Statsråd Anette Trettebergstuen [12:54:25 ] : 51 480 barn kom
til verden i Norge i fjor. Det var 26 000 gutter og 25 000 jenter.
Realiteten er at de 25 000 jentene allerede fra fødselen av vil
møte noen større og mer særegne utfordringer og barrierer enn de
26 000 guttene. Disse barna ble ikke født inn i et samfunn der alle
har samme frihet og samme mulighet til å leve det livet de selv ønsker,
uavhengig av kjønn, om du er skeiv eller har en funksjonsnedsettelse.
Det er fortsatt skjevheter og urettferdigheter i landet vårt – strukturelle
urettferdigheter som får konsekvenser. Dessverre har arbeidet med
å rette opp i dette gått for sakte for lenge.
Fortsatt ser vi
en høy grad av kjønnsdelte utdanningsvalg i samfunnet. Kvinner jobber
mer deltid enn menn, kvinner har lavere inntekt enn menn, og selv
om kvinner i flere år har vært i flertall i høyere utdanning, er kvinner
sterkt underrepresentert i toppstillingene i næringslivet. Når vi
beregner bruttoinntekt – noe som også fanger opp bl.a. deltidsarbeid,
kapitalinntekter og offentlige stønader – er vi der at for hver
hundrelapp menn tjener her i landet, tjener kvinner bare rundt 70 kr.
Penger er makt, og makt er penger. Skjevfordelingen av makt og penger
rammer kvinners muligheter til å påvirke eget liv og samfunnet.
Kvinner blir oftere
utsatt for vold i nære relasjoner, seksuell trakassering og negativ
sosial kontroll. Vi har nylig blitt forelagt alarmerende voldtektstall.
Samtidig ser vi at gutter oftere faller fra i skolen. Vi vet at
mange menn sliter psykisk, og selvmordstallene er høye.
Skeive i Norge
opplever diskriminering og hatkriminalitet. Kvinner og menn med
funksjonshindringer utsettes for diskriminering på mange områder
og møter stengsler som begrenser dem fra å delta i utdanning, i
arbeidslivet og i fritidsaktiviteter.
Kort oppsummert:
Historisk sett har vi utrettet mye og kommet langt med likestillingen
i Norge. Fagbevegelsen har gått i front og vært en nøkkel til framskritt.
Men mye gjenstår. Likestilling har aldri kommet av seg selv og vil
heller ikke gjøre det i framtiden. Vi politikere har et enormt stort
ansvar for å ta grep og gjennom konkrete tiltak endre grunnleggende
urettferdige strukturer.
Regjeringen setter
arbeidet for en mer rettferdig fordeling, herunder mer likestilling,
øverst på vår arbeidsliste. Alle skal ha like muligheter og samme
frihet til å leve livet slik de selv ønsker. Vi har store ambisjoner
og konkrete mål, og vi er allerede i gang med en forsterket og fornyet
innsats på likestillingsfeltet.
Vi skal legge
fram en strategi for likestilling mellom kvinner og menn i 2024.
Det blir den første likestillingsstrategien noen gang fra en norsk
regjering. Vi skal legge fram en melding til Stortinget om seksuell
trakassering i 2024, og vi skal legge fram en likestillingsstrategi
for maritim næring i første halvdel av 2023. I januar i år la vi fram
en ny handlingsplan for bedre liv for skeive. Vi trapper opp likestillingsarbeidet,
og vi setter fart.
Det er en stor
glede å få stå her og orientere Stortinget årlig om status og innsats
på det som i dag er ni viktige likestillingsområder.
Jeg vil begynne
med å snakke om penger og økonomi, for et likestilt samfunn forutsetter
at både kvinner og menn kan forsørge seg selv og være økonomisk
selvstendige. Vi har et mål om full sysselsetting blant både kvinner
og menn, og heltid skal være normen i arbeidslivet. Norge er et
av landene med høyest sysselsettingsgrad i Europa. En av årsakene
er at sysselsettingen blant kvinner er relativt høy. I 2022 var
i overkant av 67 pst. av kvinnene i alderen 15–74 år sysselsatt.
For menn var tilsvarende andel vel 73 pst. Heltidskultur er viktig.
Det er viktig for å sikre økonomisk frihet og sentralt for arbeidstakernes
medvirkning, trygghet og forutsigbarhet.
Det er fremdeles
for lav sysselsetting blant kvinner med minoritetsbakgrunn, selv
om sysselsettingen har økt noe de to siste årene. Innvandrerkvinner
deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen ellers, og sysselsettingsraten
er særlig lav blant kvinner fra Afrika og Asia.
I 2022 jobbet
35 pst. av sysselsatte kvinner deltid. Til sammenligning var det
17 pst. menn. At altfor mange jobber deltid, er et stort problem
i deler av arbeidslivet, og det rammer særlig kvinner. Flere må
over på heltid. Vi har virkelig satset for å øke kvinners økonomiske selvstendighet
og styrke deres posisjon i arbeidsmarkedet.
Hovedregelen i
arbeidslivet er nå ansettelse på heltid, og la meg gå litt nærmere
inn på noen av grepene vi har tatt. Om det er behov for deltidsansettelse,
skal dette dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med de tillitsvalgte.
Deltidsansattes fortrinnsrett er styrket ved at fortrinnsretten
til utvidet stilling også skal gjelde framfor ny innleie i virksomheten,
samt at deltidsansatte også skal ha fortrinnsrett til «ekstravakter
og lignende», som det heter i loven. Denne endringen i arbeidsmiljøloven trådte
i kraft i januar i år. Ikke nok med det, vi har satt av 15 mill. kr
i år til regjeringens heltidspott, en treårig satsing med søkbare
midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk
av deltid og økt bruk av heltid. Potten vil kunne gis til virksomheter
som ønsker å innføre og prøve ut alternativ organisering, med det formål
å få mindre omfang av deltid. Tildeling av midlene vil skje i samarbeid
med partene i arbeidslivet.
Å få flere innvandrerkvinner
i arbeid er et viktig mål for regjeringen. Innvandrere fra land
utenfor EØS-området er en av gruppene som prioriteres ved tildeling
av arbeidsmarkedstiltak.
Fortsatt tjener
kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn. Et viktig mål for regjeringen
er derfor å redusere ulikhet og få ned inntektsforskjeller i Norge.
I 2022 var kvinners lønn 87,6 pst. av menns lønn. Hva er grunnen til
det? SSB peker på at årsaken er at mennene hadde høyere lønnsvekst,
på 4,7 pst., mellom 2021 og 2022. For kvinnene økte lønnen med 4,4 pst.
i samme periode. I tillegg var det generelt lav lønnsvekst i kommunesektoren.
Der jobber det mange kvinner. En tilleggsfaktor kan også være lærerstreiken
i fjor, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Mange av de som
jobber innenfor utdanning, har derfor ikke fått lønnsøkning i 2022. Den
vil først bli utbetalt nå i 2023. Det positive er at ser vi bort
fra kommunal forvaltning, hadde kvinner høyere lønnsvekst enn menn
både i statsforvaltningen og i privat sektor. I sum økte likevel
lønnsgapet. Å ta tak i de lønnsforskjellene er noe av det viktigste
vi gjør.
Vi trenger og
skal få kunnskap om hvorvidt plikten til lønnskartlegging i aktivitets-
og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven
virker. Vi vil få svar på hvorvidt lønnskartlegging er gjennomført
i ulike virksomheter, om resultatene og hvilke tiltak som er satt i
gang i bedrifter for å rette det opp. Senter for likestillingsforskning,
CORE, skal også utrede mulighetene for å utvikle et system for å
få oversikt over nasjonal status. Arbeidet skal ferdigstilles ved
utgangen av 2023, og jeg ser fram til å orientere Stortinget om
resultatene i neste års likestillingspolitiske redegjørelse. Arbeidet
med å veilede om aktivitets- og redegjørelsesplikten er en hovedsatsing
i Bufdir og følges også opp av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Sammen med arbeidslivets
parter skal vi sette i gang analyser av lønnsforskjeller mellom
kvinner og menn, og også av årsakene til disse. Regjeringen har
satt ned et utvalg som skal vurdere omfanget og utviklingen av lønnsforskjeller
og lavlønn i Norge. Det skal være ferdig i løpet av 2024. Vi har
også satt ned et utvalg som skal se på utfordringer i lønnsdannelsen
og norsk økonomi. Utvalget skal vurdere om økonomien har utviklingstrekk som
bl.a. kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen. Utredningen
skal være klar innen utgangen av 2023.
I næringslivet
er det kjønnsskjevheter og likestillingsutfordringer. Til tross
for den generelle likestillingsutviklingen i Norge er andelen kvinner
i næringslivets topposisjoner på et lavt nivå, og det går for sakte
framover. Mye tyder på at vi vil måtte vente helt til 2060 før vi har
like mange kvinner som menn i de viktige operasjonelle stillingene.
Det er et viktig politisk mål å sikre at norsk næringsliv kan møte
omstillingsbehovene vi nå står overfor. Da må vi utnytte den samlede
kompetansen i samfunnet. Dette gjelder også på styrenivå. Forvaltningen
av selskapene hører under styret, og etter regjeringens syn er det
viktig at kvinners kompetanse også utnyttes i arbeid med strategi,
budsjetter og organisering av virksomheter.
Tallene taler
for seg: Av styrerepresentanter i aksjeselskaper er 20 pst. kvinner
og 80 pst. menn. For daglig ledere i aksjeselskaper er andelen 17 pst.
kvinner og 83 pst. menn. Andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper
er 20 pst. i 2023. Vi finner tilsvarende skjevheter i COREs topplederbarometer
for 2022, som viser kjønnslikestillingstall for selskapsledelsen
i de 200 største bedriftene i norsk næringsliv. Barometeret viser
at 15,5 pst. av topplederne, 13 pst. av styrelederne og 32 pst.
av styremedlemmene er kvinner.
I fjorårets redegjørelse
sa jeg at vi kommer til å jobbe for bedre kjønnsbalanse på toppen
i norsk næringsliv. Vi er i gang. I desember sendte regjeringen
på høring et forslag til tiltak for bedre kjønnsrepresentasjon i
selskaper. Både næringslivet selv og arbeidslivets parter må bidra
i arbeidet på sine områder:
Vi
foreslår at flere aksjeselskaper, samvirkeforetak og boligbyggelag
skal underlegges krav til styresammensetning. Disse kravene skal
ikke gjelde for samtlige selskaper, og det er også foreslått ulike
avgrensingskriterier.
Ledelse
har et bredere perspektiv enn styresammensetning. I høringen er
det derfor også skissert et forslag som kan legge til rette for
en sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.
De fleste høringsinstansene
støtter forslaget om å innføre økt krav til kjønnsrepresentasjon
i styrer. Flere høringsinstanser skriver at det ikke er ønskelig
med slike regler, men at det er behov for det siden utviklingen går
for sakte. Vi jobber nå med et forslag som skal legges fram for
Stortinget.
På toppen i statlig
sektor kan vi fastslå at det er god kjønnsbalanse. Mange års arbeid
for kjønnsbalanse har gitt resultater, og vi vil jobbe for å opprettholde
denne balansen. Dersom vi ser på toppledernivået i staten i 2022,
i departementer og direktorater, var det 45 pst. kvinnelige ekspedisjonssjefer
i departementene og 40 pst. kvinner som øverste leder i direktoratene.
Blant departementsrådene var det åtte kvinner og åtte menn. I statlig
sektor er flertallet av lederne kvinner, 53 pst. av lederne var
kvinner i 2022. Vi vil fortsette å følge med på utviklingen når
det gjelder kjønnsbalanse blant toppledere i staten og rapportere
på dette i statsbudsjettet.
Et viktig virkemiddel
på likestillingsfeltet er aktivitets- og redegjørelsesplikten. Den
slår fast at alle arbeidsgivere skal jobbe aktivt, målrettet og
planmessig for å fremme likestilling. Plikten er også henvist til
både i hovedtariffavtalen og i hovedavtalen i staten, og det er presisert
at arbeidet skal skje i tett samarbeid med de tillitsvalgte. Vi
har forventninger til at et slikt systematisk likestillingsarbeid
vil bidra positivt til likestilling i staten.
Staten har direkte
eierskap i 70 selskaper, og vi har tydelige forventninger til disse
selskapene når det gjelder mangfold, likestilling og inkludering.
Vi forventer at selskapene har tydelige mål og tiltak for å fremme
og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i
alle deler av organisasjonen. Ser vi på selskaper med statlig eierandel
i 2021, var kvinneandelen blant administrerende direktører 34 pst.,
i konsernledelsen 41 pst og blant styrelederne 41 pst. Vi får oppdaterte
tall for 2022 i statens eierrapport, som legges fram i juni 2023. Selskapenes
arbeid på området følges opp i eierdialogen med staten.
Noen bransjer
er mer kjønnsskjeve enn andre. I maritim næring er kvinneandelen
lav, særlig om bord på skip. I en rapport fra Høgskolen i Innlandet
framgår det at kvinneandelen i maritim næring samlet sett var 21 pst.
Kvinneandelen om bord på skip i 2021 var 11 pst. Det er for lave
tall, og det krever handling.
Nye, grønne løsninger
og økt digitalisering i maritim næring stiller nye krav til maritim
kompetanse. Tilgangen på kompetent arbeidskraft har stor effekt
på konkurranseevnen til norsk maritim næring og regnes som en av
de største barrierene mot videre vekst i næringen. Regjeringen tar
derfor sikte på å legge fram en likestillingsstrategi for maritim
næring i første halvdel av 2023.
Vi har et kjønnsdelt
arbeidsmarked, der kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet,
i ulike yrker, næringer og sektorer. Det er et mål å bedre kjønnsbalansen
i både høyere utdanning og forskning. Utfordringene er til dels
komplekse. Kvinner og menn søker ikke i like stor grad til alle
typer studier. Menn har statistisk sett dårligere karakterresultater
fra videregående skole, noe som fører til at der det er mange kvinnelige søkere,
utkonkurrerer kvinnene mannlige søkere. Profesjonsutdanningene er
blant de mest kjønnsdelte utdanningene. Dette gjelder særlig utdanningene
innenfor helse- og sosialfag, pedagogikk, lærer, teknologifag og informasjonsteknologi.
Dette peker også helsepersonellkommisjonen på. Den mener at det
er behov for en jevnere kjønnsbalanse blant de ansatte i helse-
og omsorgstjenestene, bl.a. fordi sammensetningen av de ansatte
til en viss grad bør gjenspeile befolkningen. I dag er helsefagutdanningene
sterkt kvinnedominert, og mange av helsefagutdanningene synes ikke
å være attraktive for gutter.
Opptaksutvalget,
som ble satt ned i april 2021, fikk i oppdrag å se på regelverket
for opptak til høyere utdanning. Utvalget leverte sin rapport i
desember 2022. De foreslo bl.a. å avslutte bruken av kjønnspoeng
og benytte kjønnskvoter i stedet. Vi vurderer nå utvalgets anbefalinger.
Helsepersonellkommisjonen støtter opptaksutvalgets forslag om kjønnskvoter
til underrepresenterte kjønn. Kommisjonen mener imidlertid at det
er viktig at pasientenes, brukernes og tjenestenes behov for bedre
kjønnsbalanse mellom helsepersonell tillegges tilstrekkelig vekt
når framtidig modell for opptakssystem skal fastsettes. Kommisjonens
NOU er på høring og vil følges opp i relevante arbeider framover.
Vi jobber på flere
hold for å bedre kjønnsbalansen i høyere utdanning og forskning.
Stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene skal legges fram av
regjeringen våren 2024. Her vil vi presentere tiltak som kan bedre balansen
i profesjonsutdanningene med kjønnsubalanse, og se på i hvilken
grad personer med funksjonsnedsettelser, innvandrere og norskfødte
med innvandrerbakgrunn deltar og fullfører profesjonsutdanningene.
Forskningsrådets
BALANSE-program støtter forskningsinstitusjonenes arbeid for å bedre
kjønnsbalansen i norsk forskning. Kunnskapsdepartementet jobber
bredt for å minske kjønnsforskjellene i skolen og vurderer hvordan
tematikken skal behandles i den kommende stortingsmeldingen om 5.–10.
skoletrinn.
Fra høsten 2022
er innføringen av nye læreplaner for grunnopplæringen innenfor læreplanverket
for Kunnskapsløftet 2020 fullført for alle trinn. På direktoratets
hjemmesider har Utdanningsdirektoratet utviklet en støtteressurs
som viser hvordan temaene kjønn og seksualitet er en del av Kunnskapsløftet
2020 både i grunnskolen og i videregående opplæring. Faget utdanningsvalg
bidrar til å gjøre elevene i stand til å ta gode utdannings- og
yrkesvalg. Faget skal videre bidra til at de utforsker karrieremuligheter
basert på likeverd og likestilling.
Vold i nære relasjoner
utgjør fortsatt en av de største barrierene for å nå målet om full
likestilling. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner,
men kvinner er i større grad utsatt for alvorlig og gjentakende vold.
En analyse gjennomført av Menon Economics viste at de samfunnsøkonomiske
kostnadene av vold i nære relasjoner beløp seg til 92,7 mrd. kr
i 2021.
Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress lanserte i februar 2023 en landsrepresentativ
undersøkelse av omfanget av vold og overgrep i Norge. Rapporten
er svært urovekkende og kan tyde på at det har vært en økning i
omfanget av alvorlig fysisk vold, partnervold og voldtekt siden
en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2014. Undersøkelsen
viser at kvinner er mest utsatt for alvorlig partnervold. 11 pst.
av kvinnene og 3 pst. av mennene i undersøkelsen oppga at de i løpet
av livet hadde opplevd slik vold. Én av fem kvinner oppga at de
hadde vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, sovevoldtekt
eller begge deler. Halvparten av de utsatte for voldtekt ved tvang
eller makt var under 18 år da det skjedde. Dette kan vi ikke leve
med. Ingen skal utsettes for utnytting, vold og misbruk.
Vi jobber nå med
en opptrappingsplan om vold og overgrep mot barn og vold i nære
relasjoner. Vi satte ned et utvalg som skal utrede problemstillinger
knyttet til forebygging og strafforfølging av voldtekt. Vi må vite mer
om årsakene til voldtekt og hvorfor det er så få som anmelder. Utvalget
skal også se på hvordan personer utsatt for overgrep blir ivaretatt,
både i hjelpeapparatet og gjennom en eventuell straffesak. Dette
utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av januar 2024.
Vi har også gitt
Statens sivilrettsforvaltning i oppdrag å etablere en permanent
partnerdrapskommisjon med oppstart i januar 2024. Kommisjonens undersøkelser
blir viktige for å forstå partnervold og partnerdrap bedre. Vi må
gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som lever i voldelige forhold,
ut i tide. Barne- og familiedepartementet arbeider nå med et høringsnotat
om krisesenterloven, som planlegges sendt ut på høring i løpet av 2023.
Sentrale temaer som skal høres, er bl.a. tilbudet til sårbare grupper,
som f.eks. de som ruser seg, barn på krisesenter, tilbudet til menn,
og tilbudet til den samiske befolkningen.
Seksuell trakassering
er både et alvorlig samfunnsproblem og et alvorlig likestillingsproblem.
Det er uakseptabelt at folk er utrygge og utsettes for denne type krenkelser,
enten det skjer på jobben, på skolen eller på kultur- og fritidsarenaer.
Den siste tiden har det kommet opp i dagen rystende historier både
fra idretten og fra Forsvaret. Mobbing, seksuell trakassering og
overgrep skal ikke forekomme. Om det forekommer, skal det tas tak
i og følges opp. Uakseptable handlinger skal alltid få konsekvenser.
Etter at varslingssakene
har kommet opp det siste året, har Forsvaret jobbet med forebyggende
tiltak. Forsvaret har endret varslingsprosessen for å sikre likebehandling.
Det skal nå konfereres med Generaladvokaten i alle saker som omhandler
mobbing og trakassering, og Forsvarsstaben skal kvalitetssikre tilfeller
av avvik fra anbefalingene. Forsvaret oppretter nå en sentral varslingsenhet
som skal ha tilstrekkelig ressurser og kompetanse til kontinuerlig
å registrere, kategorisere, undersøke, behandle og sluttføre alle
varslingssaker. Denne enheten skal være tyngdepunktet for varsling
i Forsvaret, og skal være etablert med virkning fra 1. august i
år. Fagplanene for utdanning og opplæring i arbeidsgiverrollen styrkes.
Forsvarsministeren
vil i tiden framover ha tett dialog med forsvarssjefen om en helhetlig
og systematisk tilnærming til tiltak som senker risikoen for uønskede hendelser
og forbedrer håndteringen av varsler i hele organisasjonen. Forsvaret
har også opprettet en generalstilling som skal lede arbeidet med
profesjons- og kulturutvikling og mot mobbing og seksuell trakassering.
Det er bra at Forsvaret forankrer et så viktig arbeid helt i toppen
av organisasjonen.
Vi i regjeringen
vil bidra til at idretten og andre frivillige organisasjoner er
så godt rustet som mulig, at de har nok kunnskap og de nødvendige
verktøyene for å kunne drive et effektivt arbeid mot seksuell trakassering.
Vi jobber for å etablere et behandlingsgrunnlag i lov som gir frivilligheten
mulighet til å behandle såkalt særlige kategorier personopplysninger
samt opplysninger om straffedommer og lovovertredelser i arbeidet mot
trakassering, overgrep og vold. Dette prioriterer vi nå høyt. Regjeringen
har også fremmet en lovproposisjon for Stortinget med forslag om
å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering
i arbeidslivet. I sammenheng med dette har regjeringen foreslått
å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også
innebærer et vern mot seksuell trakassering, å innta definisjoner
av trakassering og seksuell trakassering i loven samt å presisere
verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.
Det vil bidra til å styrke og tydeliggjøre arbeidstakeres vern mot
seksuell trakassering.
Fiskeri- og havministeren
har tatt et oppgjør med seksuell trakassering i fiskerinæringen
og følger med på hvordan fiskeriorganisasjonene ivaretar kvinner
som har blitt utsatt for trakassering, og hvilke tiltak som er satt
i verk for å bedre likestillingen i næringen. Fiskeriorganisasjonene
har forpliktet seg til å gjennomføre ulike likestillingstiltak.
Blant annet er det inngått en samarbeidsavtale mellom ulike parter
som innebærer en forpliktelse til å arbeide systematisk med å forebygge
trakassering. Regjeringen har bevilget penger til en rekke tiltak
som skal fremme likestilling, som etablering av flere nettverk for
kvinnelige fiskere, konferanser med fokus på rekruttering av kvinner
til næringen, m.m. I tillegg tildeles det årlig kvotebonus til tre
kvinner og tre menn som et rekrutteringstiltak.
Vi har også økt
tilskuddet til Balansekunst betydelig for bl.a. å styrke arbeidet
mot seksuell trakassering i kulturlivet. I tillegg jobber vi nå
med en dataspillstrategi, der regjeringen vil legge fram tiltak
for å skape en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur
og bl.a. imøtekomme dataspillkulturens utfordringer knyttet til nettopp
seksuell trakassering. Det har vi lest mye om i det siste.
Diskrimineringsnemnda
mottok 21 saker om seksuell trakassering i 2022, mens Likestillings-
og diskrimineringsombudet mottok 78 henvendelser om det samme. Disse
tallene er lave sett i forhold til antallet saker om seksuell trakassering
i arbeidslivet. SSBs levekårsundersøkelse viser at omtrent 117 000
arbeidstakere i 2019 rapporterte om at de hadde vært utsatt for
uønsket seksuell oppmerksomhet en gang i måneden eller mer.
Et effektivt håndhevingsapparat
er helt sentralt i arbeidet mot seksuell trakassering. Vi skal nå
ha en gjennomgang av håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet.
Vi må ha en gjennomgang av håndhevingsapparatets rammer og verktøy,
for å se om de i tilstrekkelig grad sikrer et godt veiledningstilbud
og et tilgjengelig lavterskeltilbud. Rettighetsveiledning, både
i ombud og nemnd, blir et sentralt tema i denne gjennomgangen. At det
ikke gis fri rettshjelp i diskrimineringssaker, blir i denne sammenheng
et viktig parameter. Nemndas praksis med hensyn til realitetsbehandling
av saker skal også gjennomgås. Vi må se på om nemnda avslutter for mange
saker uten realitetsbehandling. Vi skal i gjennomgangen også vurdere
om nemndas kompetanse er god nok på alle diskrimineringsgrunnlag.
For å forebygge
og hindre seksuell trakassering i samfunnet trenger vi en bred og
kunnskapsbasert tilnærming. Derfor jobber vi med en stortingsmelding
om dette, og den legges fram i 2024. Meldingen skal peke ut retningen
for det framtidige arbeidet mot seksuell trakassering. I meldingen
vil vi kartlegge omfanget av seksuell trakassering og foreslå forebyggende
tiltak for å få bukt med seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren
og på kultur- og fritidsarenaer. Den skal også ta for seg seksuell
trakassering som skjer på nett.
Regjeringen øker
innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Friheten
til å bestemme over eget liv er en grunnleggende menneskerettighet.
Å bekjempe negativ sosial kontroll er et hovedmål for regjeringen.
Det handler om å ivareta grunnleggende rettigheter, bekjempe vold
og overgrep og sikre frihet og likestilling for alle. Vi har særskilte
hjelpetjenester som har spisskompetanse på negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold. Vi har bl.a. 59 minoritetsrådgivere utplassert på
skoler og opplæringssentre, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap,
kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, som gir råd og veiledning
til tjenesteapparatet og utsatte, og integreringsrådgivere utplassert
ved fire utenriksstasjoner. Innsatsen har gitt resultat, og flere
får hjelp. Samtidig må vi erkjenne at negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold er vedvarende utfordringer. Det har over flere
år vært en økning i antall henvendelser til hjelpetjenestene. Økningen
tyder på at ordningene vi har, treffer et behov, og vi må fortsette
denne innsatsen.
Gjennom gjeldende
handlingsplan Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold følger vi opp 33 tiltak som skal bidra til at barn, unge og
voksne skal kunne leve et liv i frihet fra negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold. Vi vil styrke innsatsen ytterligere i den
nye opptrappingsplanen om vold og overgrep mot barn og vold i nære
relasjoner. Her er negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
noe som inngår i planen. Det foregår også et arbeid for å utrede
juridiske problemstillinger i saker om negativ sosial kontroll,
æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk
vold. Lovutvalget skal levere sin utredning innen 30. november 2023.
Kvinnehelseutvalgets
NOU, Den store forskjellen, beskriver på en tydelig måte at kvinner
og menn lever et ulikt liv og rammes ulikt av sykdom. Utvalget konkluderer
med at flere sykdommer som rammer kvinner, har lav status, og at
mange med kvinnesykdommer ikke opplever å bli hørt. NOU-en beskriver
også at det ikke finnes en forvaltningsstruktur som ivaretar hensynet
til kjønn og kjønnsforskjeller i helse. Sånn skal vi ikke ha det.
Vi skal jobbe for bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinners
helse i helsetjenesten. Kvinnehelse har for lav status, og kvinnesykdommer
oppdages for sent. Kvinner med hjertesykdom og hjerneslag kan f.eks.
ha andre symptomer enn menn og får ofte forsinket og feil behandling.
Det går ut over livskvaliteten og livet til kvinner.
Vi skal også arbeide
for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Kvinner har
høyere sykefravær enn menn. Sykefraværet, og da spesielt for kvinner,
har også økt betraktelig etter 2020. Dette skyldes delvis svangerskapsrelaterte
lidelser, men også forskjeller i yrkesvalg som gir seg utslag i
ulike stillinger, ansettelsesbetingelser, stillingsandeler og arbeidsbelastninger,
kan medvirke til dette mønsteret. Allikevel er mange av kjønnsforskjellene
her fortsatt uforklart.
Kvinnehelseutvalgets
utredning er nå på høring. NOU-en og høringen vil være viktige grunnlag
for regjeringens strategi for kvinnehelse, som vi tar sikte på å
legge fram tidlig i 2024. Strategien vil angi retning for å styrke
helsekompetansen, forebygge sykdom hos kvinner, mestre helseutfordringer
og gi god behandling innenfor fagområder med betydning for kvinners
helse.
Folkehelsemeldingen,
som ble lagt fram 31. mars, løfter et kvinnehelseperspektiv gjennom
å legge vekt på folkehelseutfordringer som særlig rammer kvinner. Dette
gjelder f.eks. psykiske plager i ungdommen, muskel- og skjelettlidelser
og også ensomhet i ungdomstiden.
Sivilombudet har
nylig rapportert om kritiske forhold ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.
Kvinner har selvsagt rett på like soningsforhold som menn. Justis-
og beredskapsdepartementet har derfor iverksatt strakstiltak som
skal bedre forholdene for kvinnelige innsatte, og de vil fortsette
dette arbeidet. Målet er helt klart likeverdige soningsforhold.
Regjeringen og
partene i arbeidslivet ble høsten 2022 enige om å forlenge IA-avtalen
med to år. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som
mål å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Innsatsen
skal rettes mot bransjer som har et særlig høyt sykefravær, herunder
sykehus, sykehjem og barnehager, hvor kvinner er overrepresentert.
Likestilling er
viktig for alle kjønn. Også menn har kjønnsbetingede utfordringer.
Det finnes ulikheter i utdanning, arbeidsliv, familiedannelse og
helse. Vi vet at det også er forskjeller mellom menn. Mannsrollen
i Norge er for mange fortsatt for trang med et for lite handlingsrom.
Det legger begrensninger på at menn kan leve et fritt og godt liv.
Dette må vi ta på alvor, og det er en utvikling vi sammen må jobbe
for å snu. Vi skal finne svar og komme med konkrete tiltak som fører
til endring. Det var derfor en milepæl i likestillingsarbeidet da regjeringen
satte ned mannsutvalget 26. august i fjor. Mannsutvalget skal gi
en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter
og menn møter gjennom livsløpet, de skal vurdere pågående politikk
og igangsatte prosesser og foreslå tiltak som vil bidra til et likestilt samfunn.
De skal ta utgangspunkt i at menn er en sammensatt gruppe, og at
likestillingsutfordringer henger sammen med faktorer som f.eks.
sosial ulikhet. Likestillingsutfordringene skal ses i lys av normer
for maskulinitet og tradisjonelle kjønnsroller der det er relevant. Mannsutvalget
skal levere sin sluttrapport i form av en NOU innen 22. mars 2024,
og jeg ser fram til å kunne orientere Stortinget om dette viktige
arbeidet i neste års redegjørelse.
Folk med funksjonsnedsettelser
utsettes for diskriminering på veldig mange områder i livet – i
utdanning, i arbeidslivet og på fritiden. Det er store kjønnsforskjeller
også blant personer med nedsatt funksjonsevne. I 2020 jobbet ca.
30 pst. av menn med nedsatt funksjonsevne i en deltidsstilling,
mens det tilsvarende tallet for kvinner var 54 pst. Kvinner med
funksjonsnedsettelser utsettes for de samme former for vold og overgrep
som kvinner generelt, men forekomsten er på noen områder høyere
og overgrepene er av grovere karakter. Statistikk fra TryggEst,
et program for vern av risikoutsatte voksne, viser at i tallene
fra 2019 til 2020 var 66 pst. av de utsatte nettopp kvinner.
Vi ser at kvinner
får tildelt flest hjelpemidler for tilpassing av hjemmet, mens menn
får flest motoriserte og elektriske hjelpemidler eller hjelpemidler
som skal bidra til økt mosjon og trening. Når det gjelder brukerstyrt personlig
assistanse, BPA, hadde menn i 2019 i gjennomsnitt 45,9 timer BPA
i uken. Kvinner hadde 34,4 timer, altså 11,5 timer mindre.
Regjeringen jobber
med flere innsatser her. Vi har satt ned et juridisk ekspertutvalg
som skal utrede hvordan FNs konvensjon om rettighetene til personer
med nedsatt funksjonsevne skal innlemmes i norsk lov. Med dette
tas et stort og viktig skritt på veien mot å gjøre CRPD-konvensjonen
til norsk lov. Stortinget har også nylig behandlet stortingsmeldingen
om menneskerettighetene til folk med utviklingshemming. Et viktig
mål er at personer med utviklingshemming skal oppleve at de har
de samme rettighetene og mulighetene som alle andre, og det skal
komme tydelig fram i lovgivningen.
Regjeringen tar
vold mot risikoutsatte voksne på alvor. Vi har styrket TryggEst
i statsbudsjettet for 2023, og ved årsskiftet hadde til sammen 37
kommuner som dekker en tredjedel av befolkningen, startet opp eller vedtatt
oppstart av TryggEst.
Skeives kamp for
å være seg selv er en av de viktigste frihetskampene i Norge. Terroren
som rammet oss 25. juni i fjor, er en grufull påminnelse om det.
Et land er ikke virkelig fritt og demokratisk hvis du ikke kan være den
du er. Norge ligger høyt på statistikken over likestilte land for
skeive. I 2022 lå vi rangert som det fjerde høyeste i Europa, og
de fleste skeive i Norge lever et godt liv. Samtidig er det fortsatt
store utfordringer som vi må løse.
Mange skeive opplever
utenforskap, fordommer og hatkriminalitet. For noen er det ekstra
vanskelig eller til og med helt utenkelig å kunne leve åpent. Vi
vet at det er mange skeive som sliter mer med psykiske helseplager enn
gjennomsnittet. Ekstra krevende er det for transpersoner og personer
med kjønnsinkongruens.
Vi vet at konverteringsterapi
forekommer i Norge, også overfor mindreårige. Det skjer i hovedsak
i trossamfunn og religiøse organisasjoner. Derfor skal vi legge fram
et forbud før sommeren.
I februar lanserte
vi en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Den
skal bidra til å øke livskvaliteten til skeive, sikre rettigheter
og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Planen har totalt 49 tiltak som hele regjeringen står bak. Vi skal
bl.a. jobbe med kontinuerlig dialog, kunnskapsinnhenting og kompetanseheving
i ulike tros- og livssynssamfunn. Helsemyndighetene skal ferdigstille
et helhetlig regionalt helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens. Vi
har nesten doblet støtten til skeives organisasjoner. Det skal også
opprettes en ny tilskuddsordning for å styrke innsatsen for skeives
psykiske helse. Det er i tillegg satt i gang en utredning av en
tredje juridisk kjønnskategori.
Statsminister
Jonas Gahr Støre sa før Nordisk råds sesjon i fjor at nordisk samarbeid
er viktigere enn noensinne. På likestillingsfronten har vi i lengre
tid merket konsekvensene av internasjonale bevegelser som utfordrer
verdier knyttet til frihet, mangfold og likestilt deltakelse. Dette
er verdier som vi sammen kjemper for i Norden. I fjor hadde Norge
ordførerskapet i Nordisk ministerråd. Da tok vi initiativ til viktige
prosjekter for å fremme et trygt og godt arbeidsliv. Vi jobber for
et likestilt arbeidsliv, med kjønnsbalanse, rettferdig lønn og frihet
fra seksuell trakassering. I november får vi f.eks. resultatene etter
en stor tverrfaglig kunnskapsinnhenting i Norden om seksuell trakassering
i arbeidslivet. Vi har også vedtatt et nordisk veikart fordi Norden
er, og fortsatt skal være, en tydelig stemme for å fremme kvinners
og LHBT+-personers rettigheter, både regionalt og internasjonalt.
Regjeringen er
dypt bekymret for menneskerettighetssituasjonen for kvinner og jenter
mange steder i verden. Kvinners rettigheter er under økende press
i svært mange land. Verden over ser vi eksempler på at kvinners
politiske og økonomiske handlingsrom innskrenkes. Vi ser forbud
mot høyere utdanning, innskrenkninger i bevegelsesfrihet, ytringsfrihet
og rett til arbeid, og vi ser henrettelser og utstrakt bruk av seksualisert
og kjønnsbasert vold. Vi ser også helt tydelig at det globale presset
mot seksuell og reproduktiv helse og rettigheter forsterkes. Krig
og klimaendringer bidrar til å forsterke kjønnsforskjellene.
Regjeringen vil
forsøke å møte disse trendene ved å styrke og spisse vårt internasjonale
arbeid for kvinners rettigheter og likestilling. Rammer og ambisjonsnivå
for arbeidet vil bli nedfelt i en ny handlingsplan for kvinners
rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.
Den er under utarbeidelse nå.
Kvinner, fred
og sikkerhet er en viktig pilar i norsk internasjonalt arbeid. Agendaen
setter søkelys på kvinners deltakelse og rettigheter i politiske
prosesser og fredsbygging, beskyttelse av kvinner i konfliktsituasjoner
samt integrering av kjønnsperspektivet i innsatser knyttet til fred
og sikkerhet. Den femte nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred
og sikkerhet vil bli lansert til høsten.
Minst 150 millioner
flere kvinner enn menn opplevde matmangel i 2021, og forskjellene
øker. Kvinner står for en stor del av matproduksjonen til husholdningene
på landsbygda i utviklingsland, spesielt i jordbruket og blant urfolk.
Derfor er styrking av kvinner som matprodusenter og aktører i hele
verdikjeden sentralt i regjeringens nye strategi «Kraftsamling mot
svolt».
I mars hadde jeg
gleden av å lede Norges delegasjon til FNs kvinnekommisjon. Temaet
i år var likestilling og teknologi. Teknologisk utvikling skaper
mange nye muligheter for oss som enkeltmennesker og samfunn. Derfor
er det så viktig at alle får de samme mulighetene til å ta teknologien
i bruk, påvirke utviklingen av teknologien, slik at den kan innrettes
mot behovene til både kvinner og menn, og sikre at alle kan være
trygge på nett og beskyttes mot digital vold. Etter krevende forhandlinger ble
kommisjonen enige om en rekke anbefalinger til medlemslandene for
å bedre likestillingen for kvinner i en digitalisert verden, bl.a.
ved at kvinner må få tilgang til teknologi og ta del i teknologisk
innovasjon.
Som årets redegjørelse
viser, er det fortsatt markante og store strukturelle skjevheter
i vårt samfunn – skjevheter som gjør at også her i Norge vil de
jentene som blir født i dag, møte større barrierer og utfordringer
enn guttene, og det bare fordi de er jenter. Er det noe historien har
vist oss, er det at likestilling ikke kommer av seg selv. Det kreves
målrettet innsats på strukturelt nivå. Det trengs konkrete tiltak,
og tempoet må opp. Vi har ikke råd til å være tålmodige når vi står
overfor urettferdighet. Regjeringen er godt i gang, og vi skal tråkke
enda hardere på gassen framover. For likestilling er en frihetskamp.
Det er en kamp for like muligheter og frihet til å være seg selv
– for alle.