Presidenten
[11:36:42 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Erlend Larsen (H) [11:37:07 ] : (ordfører for saken): Det har
vært interessant å lese luftfartsmeldingen. Den gir en god oversikt
over statusen til norsk luftfart. Meldingen forteller også litt
om norsk flyhistorie.
Luftfart er viktig
for vårt langstrakte land. Kortbanenettet er like viktig som buss
og trikk for byfolk. I år er det 55 år siden de første av våre kortbaner
ble åpnet på høytidelig vis. Kortbanenettet ble videreutviklet i
30 år. Det er bare 24 år siden den siste kortbaneflyplassen ble åpnet.
Det var Høyre-mann og samferdselsminister Håkon Kyllingmark som
regisserte utbyggingen av flyplassene, og han regnes med rette som
kortbaneflyplassenes far.
Luftfartsmeldingen
er bygd opp langs fire søyler: klima og miljø, sosial bærekraft,
geografisk bærekraft og økonomisk bærekraft. Det er naturlig at
luftfartens klimaavtrykk får stor oppmerksomhet i en melding som dette.
Den stadig mer tilspissede internasjonale konkurransen gjør det
tilsvarende mer utfordrende for ansatte. Mange flyselskaper demonstrerer
stor kreativitet i å kutte personalkostnader. Arbeidsplasser blir
flyttet til land med mer gunstige skatteordninger enn vi har, og
mange ansatte på bakken må akseptere små stillingsbrøker.
Luftfartens geografiske
betydning for et land som Norge er udiskutabel. Det lar seg ikke
gjøre å ha en distriktspolitikk som ikke inkluderer kortbanenettet.
Skal norsk luftfart lykkes med alle våre forventninger, må den være
økonomisk bærekraftig. Det er her strategien sliter aller mest.
Meldingen har ikke noen strategi for å styrke konkurranseevnen til
norske flyselskaper.
I perioden fra
regjeringen lanserte stortingsmeldingen til vi i dag vedtar den,
har to flyselskaper gått konkurs, og en flyskole har valgt å sende
sine studenter til Texas for å spare studentene for studiegjeld.
En stor andel av studiekostnadene til norske flystudenter er rene avgifter
til staten.
Luftfartsmeldingen
har også et eget kapittel om droner. Dette er en spennende del av
luftfarten som har en rask utvikling. Droner har gått fra å være
leker til å bli nyttefarkoster på veldig kort tid.
Flysikkerhet er
plattformen til alt som har med luftfart å gjøre. Alle tiltak som
innføres, må vurderes opp mot flysikkerhet. Økt kunnskap og utvikling
av prosedyrer og regler har ført til et høyt sikkerhetsnivå i luftfarten.
Man kommer aldri i mål med flysikkerhetsarbeid; det må utvikles
kontinuerlig. Samtlige ledd som er involvert i en flyoperasjon,
har ansvar for flysikkerhet. Dette må alle vi som har et ansvar,
ha med oss i alt vi gjør – så også i denne luftfartsmeldingen.
Komiteen nevner
spesielt de stadig økende forstyrrelser av satellittnavigasjon i
Nord-Norge. Jammingen er så sterk at den i perioder har strukket
seg et godt stykke vest- og sørover. Denne formen for jamming er
en fare for sikkerheten til norsk luftfart. Forstyrrelsene krever
at det fortsatt finnes reserveløsninger som ivaretar flysikkerheten.
Takk til komiteen
for godt samarbeid og smidig behandling. Omfanget av komiteens innstilling
sier litt om engasjementet. Mange av merknadene viser tydelige forskjeller
mellom partiene. Det deltok 18 aktører i den muntlige høringen.
I tillegg kommer noen aktører som kun deltok med skriftlige høringsinnspill.
Sett fra mitt
ståsted som Høyre-mann har strategien noen vesentlige mangler. Dette
demonstrerte regjeringen selv etter at stortingsmeldingen ble ferdig,
da de annonserte at flybillettene på kortbanenettet skal halveres i
pris. Vi støtter forslaget om å redusere billettprisene, men lavere
priser gir økt behov for flere flyavganger, noe som igjen gjør at
dagens Dash 8-fly vil bli brukt opp tidligere enn luftfartsmeldingen
antyder. Det er antydet at dagens kortbanefly har en levetid til
2035.
Luftfartsmeldingen
har heller ingen strategi mot ulovlig dronebruk. Regjeringen skriver
i meldingen at de vil se på «hvilket ansvar lufthavnoperatørene
kan få og skal ha, for å nøytralisere droner som flyr ulovlig».
I Norge har vi tradisjon for at politiet har monopol på maktbruk.
Vi forutsetter at en eventuell adgang for lufthavnoperatørene til
å nøytralisere droner som flyr ulovlig, ikke vil utfordre politiets
voldsmonopol. I dag er ikke engang politiets mulighet for maktbruk
mot ulovlig dronebruk avklart.
Her er regjeringen
langt på etterskudd. Regjeringen Solberg sendte et forslag til ny
lov om elektronisk kommunikasjon på høring i 2021. Det inneholdt
hjemler for politiet til å bruke frekvenser for å uskadeliggjøre
droner. Nå har det gått to år uten at politiets lovgrunnlag er avklart.
Jeg håper ikke regjeringen skal bruke veldig lang tid på å se på
hvilket ansvar lufthavnoperatørene kan få og skal ha for å nøytralisere
droner som flyr ulovlig, men finne en god strategi i tråd med våre
tradisjoner for maktbruk.
Med dette tar
jeg opp forslagene Høyre er med på.
Presidenten
[11:41:45 ]: Representanten Erlend Larsen har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:41:59 ] : Det er sånn at Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen
har en rød-grønn tråd i arbeidet sitt – «til lands, til vanns og
i lufta med». Den ene tydelige tråden i arbeidet vårt er å sikre at
alle arbeidsfolk, uansett hva man driver med, enten man jobber i
byggebransjen her ved Oslofjorden, er sjøfolk som jobber med å levere
viktige varer ute på sjøen, eller er en pilot eller kabinansatt,
skal man selvfølgelig ha ordentlige lønns- og arbeidsvilkår. Derfor
er det så gledelig å se at regjeringen er så koordinert.
I denne regjeringen
er det mange statsråder som er genuint opptatt av arbeidsliv, og
vår statsråd Nygård er en av dem, som med grundig arbeid med luftfarten
sørger for at våre gode ansatte i norsk luftfart også skal ha trygge
forhold i framtiden.
Den andre rød-grønne
tråden i vårt arbeid, er at folk skal kunne bo og jobbe og ha et
godt familieliv i hele landet vårt. Da er det slik, som saksordfører
Larsen var inne på, og som han sa veldig godt, at for mange er kortbanenettet
i luftfarten det samme som en buss. Det er veldig bra at saksordføreren
poengterer det viktige utgangspunktet for flyrutene våre rundt omkring
i Distrikts-Norge. Enda bedre hadde det blitt hvis Larsen hadde
poengtert at med denne regjeringen snakker vi ikke bare om det,
men vi sørger for at det blir billettpriser som folk kan leve med,
og dermed blir det et tilbud rundt omkring i landet som blir mer
benyttet.
Representanten
Larsen skal kanskje ikke ta ansvaret for det, men jeg husker godt
at det under valgkampen var enkelte Høyre-folk som mente at det
var populisme da det ble lansert mulighet for å redusere prisene
så mye som Støre-regjeringen nå faktisk gjennomfører i praksis. Det
er et tankekors at noen valgkamplovnader virker ambisiøse, og kanskje
er det ikke alle som tror at de kommer til å bli gjennomført, men
denne regjeringen gjennomfører dem, både når det gjelder arbeidslivsfeltet
og rutetilbudet.
Jeg vil si det
slik at Nils Arne Eggen lanserte godfotteorien, og denne regjeringen
jobber etter godfotpraksisen. Teori og praksis må henge sammen,
og det gjør det vitterlig nå. Det er selvfølgelig sånn at folk i
Nord-Norge, bl.a. representanten Adelsten Iversen, som er en sterk ambassadør
for luftfarten, er opptatt av prisene. Det er veldig bra, men vi
skal som sagt også sørge for at de som opererer disse rutene, også
har anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Det er veldig
mange konkrete ting som varsles i denne meldingen, bl.a. hvilken
rolle Luftfartstilsynet skal ha for arbeidstilsyn, etter denne regjeringens
mening. Regjeringen vil undersøke om vi kan ha en registreringsordning
for å sørge for at det blir mer oversiktlige forhold knyttet til
utenlandske aktører, noe bl.a. fagbevegelsen er veldig positiv til.
Her er det mye
å glede seg til i det videre arbeidet. Vi er ganske stolte over
at det er en regjering som klarer å kombinere hensynene – med tanke
på optimismen rundt luftfartens rolle i det framtidige Norge. Vi
skal få ned utslippene. Det er en viktig pilar i denne meldingen, og
vi ser at det jobbes godt i bransjen for å utvikle ny teknologi.
Norge er som land veldig godt tilpasset et kortbanenett, dvs. med
landingsbaner som er korte, og som egner seg godt for elektriske
fly, der det kanskje ikke er så mange passasjerer per fly, men hvor
det kan bli rimeligere etter hvert å lande og ta av langs hele kysten
og i Distrikts-Norge.
Så dette er en
gladmelding. Følg med i neste kapittel av godfotpraksisen.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:46:26 ] : Det er steder i landet
hvor det ikke går tog eller T-bane, og hvor det knapt går buss.
Avstandene blir så store at flyene blir våre tog – eller buss for
tog.
Det var under
Per Borten vi fikk igangsatt utbygging av kortbanenettet, og det
er derfor helt naturlig for oss at når den første luftfartsmeldingen
på ti år kommer på vår vakt, skal den slå fast viktigheten av kortbanenettet
for hele landet, også i framtiden.
Luftfartsmeldingen
er god. Den beskriver de komplekse problemstillingene på en måte
som vil stå seg godt på sikt. Avinor-modellen er ikke en perfekt
modell, men det er en modell som er så god som vi kan få den. Den
sikrer levedyktighet for de mindre flyplassene ved at man ser lufthavnstrukturen
som et helhetlig samferdselstilbud som finansierer seg selv, og
som sikrer politisk uavhengighet fra den til enhver tid sittende
regjerings innfall. Så er det krevende at taxfree-ordningen er en
så viktig økonomisk drivkraft at modellen blir sårbar for endringer
som skal støtte opp om handelsnæringen i landet.
Verdiskapingen
i distriktene er enorm. Et godt flytilbud er viktig for å redusere
avstandsulempene for både næringsliv og befolkning. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har sammen varslet at det neste FOT-ruteanbudet skal
halvere maksimalprisen. Dette gir bedre marginer for næringslivet,
og det skaper bolyst når man kan ta seg en helgetur eller en påskeferie
uten at det koster skjorta. Vi må også tørre å se på de strukturene
som gjør at prisene utenfor anbudsrutene blir veldig høye, at den
kommersielle delen av reisen, som hindrer en familie i Finnmark
å få oppleve Oslo mer enn kanskje én gang i oppveksten, er ille.
Det kan være skatte- og avgiftssystemet som løfter prisene, men
det handler også om hvordan de kjøpesterke bedriftene ofte kjøper
unna de billigste billettene på ruter der de er dominerende – som
Hammerfest–Tromsø.
For Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering er det viktig at meldingen også tar
for seg den sosiale bærekraften i næringen. Små marginer for flyselskapene
og hard konkurranse fra internasjonale flyselskap med en organisering
uten arbeidsgiveransvar utfordrer lønns- og arbeidsvilkårene til
flygere og kabinpersonale. Det er godt å lese i meldingen at dette
ikke er et problem i Norge i dag, men det er viktig at vi sikrer
arbeidsforhold som gjør at vi faktisk har nok piloter i landet.
Det grønne skiftet
er ikke enkelt og krever harde prioriteringer. Skal vi lykkes, må
vi være villige til å bruke den offentlige kjøpekraften til å stimulere
flyprodusentene til å ta grep. I meldingen legges det vekt på at
det viktigste grepet på kort sikt er å få opp bruken av klimavennlig
drivstoff. Det er en god ambisjon at vi i meldingen signaliserer
at det kommer et marked for denne typen flydrivstoff. Det kommer
forsknings- og utviklingsmiljøer til gode også i Norge.
Vi må også løfte
blikket og se det langsiktige bildet. Visjonene om nullutslippsfly
er svært ambisiøse. Da er det viktig at vi ikke binder oss til masten
med elektrisitet som energibærer for flyene. Utbygging av infrastruktur som
hjelper oss med å nå nullutslippsmålet, må tilpasses det som viser
seg å være den mest realistiske teknologien når den klar.
Meldingen tar
for seg potensialet, men også utfordringene som den teknologiske
utviklingen medfører. Vi ser at elektronisk forstyrring, eller blokkering
av GPS-signaler, har et høyt skadepotensial. Vi ser også at utviklingen
og utbredelsen av droneflyvning skaper behov for en regulering av
denne aktiviteten. Her kunne kanskje meldingen vært tydeligere.
Samtidig har jeg tro på at kompetansemiljøet i Avinor vil sikre
at vi får en forsvarlig tilnærming til dette.
Morten Stordalen (FrP) [11:51:28 ] : Når vi i dag behandler
denne luftfartsmeldingen, behandler vi en melding som har relativt
store mangler. Den beskriver utfordringene på mange områder ganske
godt, men jeg mener den ikke tar opp i seg løsningene på de utfordringene
luftfarten står overfor.
Det er problematisk
å innføre politiske ønsker. Man ønsker egentlig politisk å vedta
en teknologi som faktisk ennå ikke er tilgjengelig. Det er problematisk
at vi har en luftfart som ikke har kommet seg helt etter og er ferdig med
de utfordrende årene under pandemien. Vi har også et Avinor som
heller ikke har kommet seg helt etter pandemien. Det er også spesielt
at man for nye FOT-kontrakter ønsker å innføre krav om ny teknologi
som fortsatt ikke er på plass og tilgjengelig. Det er veldig spesielt.
Det kan da være fristende å hilse til representanten Nils Kristen
Sandtrøen fra Arbeiderpartiet, som mente at dette var «godfotpraksisen».
Jeg er da litt usikker på hvem i luftfarten Arbeiderpartiet har
snakket med, for jeg klarer ikke å se det samme.
Å innføre CO2 -avgift og flypassasjeravgift
er ikke løsningen for luftfarten. Det er også sterkt konkurransehemmende
for norsk luftfart, som konkurrerer i en internasjonal bransje.
Det er ganske
interessant å lese i luftfartsmeldingen. Den beskriver, som jeg
sa, ganske mye på riktig måte, men man sier én ting og gjør noe
helt annet. Jeg vil da en tur innom Avinor-modellen: Man skriver
i meldingen at dette er en videreføring, og at det er en vellykket
modell, og at en svært viktig inntektskilde er bl.a. de kommersielle
inntektene. Da er det veldig spesielt at man allerede i innværende
års budsjett har gjort noe som har fått store konsekvenser for Avinor,
og ikke minst for de ikke-statlige lufthavnene, nemlig at man halverer
taxfree-kvoten.
Jeg kan nevne
at Sandefjord lufthavn, Torp, som har hatt nok av utfordringer under
pandemien – som også Avinor har hatt – allerede nå ser at det blir
et inntektstap på opp mot 30 mill. kr. Samtidig sier regjeringen
at de skal legge til rette for disse lufthavnene også. Jeg lurer
på hvordan man skal gjøre det. Avinor har også tidligere, etter
pandemien, signalisert at det kunne være en risiko for at det kunne
gå ut over et par lufthavner og vedlikehold, og inntektssvikten
der ser ut til å bli langt høyere enn det man beskrev i budsjettet.
Sånn sett kan
det virke som om Geir Adelsten Iversen fra Senterpartiet får rett
i det han sa i sitt innlegg. Han sa det var en melding som beskrev
problemene, og som ville stå seg i mange år framover. Ja, det tror
jeg. Hvis det ikke blir noen endring, vil nok problemene vedvare. Det
er også Fremskrittspartiet sikker på. Fremskrittspartiet synes det
er mye bra i meldingen, men den tar altså ikke opp i seg løsningene.
Fremskrittspartiet
kommer til å støtte forslagene nr. 3, 5, 7, 8, 9, 10 og 11.
Til slutt vil
jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet i denne saken.
Presidenten
[10:54:58 ]: Representanten Morten Stordalen har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Mona Fagerås (SV) [11:55:17 ] : Det bør være et mål at det
første elflyet er satt i rute innen kommende anbudsperiode, og at
kortbanenettet elektrifiseres i neste anbudsperiode.
Det står i meldingen
at det trolig vil være mulig å innføre nullutslippskrav i anbudene
med oppstart fra 2028. Disse kravene er viktige for teknologiutviklingen, og
derfor bør det allerede nå signaliseres at det kommer krav om dette.
Derfor mener vi at regjeringen må sørge for å innrette kontrakten
i neste anbud med tydelige signaler om at de åpner for å fase inn
bruk av null- og lavutslippsfly, dersom det blir tilgjengelig i
løpet av kontraktsperioden.
Videre mener vi
at vi må fjerne avgrensningen på skattlegging av drivstoff levert
til internasjonal luftfart. Det er en stor utfordring at de lange
og mest forurensende flyreisene ikke er underlagt forurenser betaler-prinsippet.
Vi håper regjeringen ser dette, for det er viktig å prioritere arbeidet
med å sikre en mer rettferdig og miljøvennlig prising på internasjonal
luftfart.
Det må jobbes
for å videreutvikle flypassasjeravgiften. For eksempel bør vi vurdere
å gjøre avgiften om til en seteavgift for å gi sterkere insentiv
til å øke kapasitetsutnyttelsen. Det går altfor mange halvfulle
fly i dag. Videre er det fornuftig å vurdere differensieringen av
avgiften basert på utslipp og reiseavstand. Desto lengre en flytur
er, desto større utslipp og miljøkonsekvenser har den. En flytur
fra Oslo til Bangkok eller New York medfører elleve ganger så store
klimautslipp som flyreiser mellom de største byene våre i Sør-Norge.
Likevel er passasjeravgiften for de lange flyreisene bare 2,7 ganger
så høy som for innenlandsreiser. Det er forsvinnende lite. Derfor
mener vi i SV at vi nå må øke flypassasjeravgiften mellom Norge
og andre land for å kompensere for manglende klimavirkemidler på
dette området.
Det er viktig
å sikre langsiktig forutsigbarhet for avgiftsfritak for å stimulere
til nullutslippsfly. Investeringer planlegges lang tid i forveien,
og det er derfor viktig å annonsere avgiftsfritak for nullutslippsfly
tidlig, kanskje allerede nå. Regjeringen skriver i meldingen at
luftfarten skal bidra til målet om 55 pst. utslippskutt innen 2030, men
tiltakene i meldingen er jo ikke i nærheten av å bidra til dette,
noe som også ble poengtert i høringen. Derfor mener vi i SV at det
er behov for ytterligere virkemidler. Både Avinor og Luftfartstilsynet
har som mål å elektrifisere all innenriks luftfart innen 2040. Det
er utrolig viktig at vi når målet om fossilfri lufthavndrift i Norge. Derfor
må Avinors utbygging av infrastruktur for lading av elfly og fylling
av hydrogen støttes opp om.
I høringsinnspillet
fra ZERO står det om viktigheten av å få på plass en ordning for
bruk av biodrivstoff utover omsetningskravet, for at vi skal nå
2030-målet. Det haster med å få på plass dette. Bærekraftig drivstoff,
SAF, kommer til å være viktig for klimaløsninger i luftfarten fram
til man utvikler nye nullutslippsløsninger. SAF er i dag dyrt, og
derfor trengs det økonomiske insentiver for å bruke og produsere
bærekraftig drivstoff. Det finnes et ønske blant aktørene om å øke
bruken av biodrivstoff utover omsetningskravet. Norwegian har bl.a.
uttrykt et ønske om å inngå langsiktige avtaler med leverandører og
produsenter av bærekraftig flydrivstoff.
Til slutt mener
jeg vi må få på plass gjennomgående billetter på kortbanenettet.
I dag blir reisekostnaden spesielt høy når reisen består av flere
strekninger. Vi har sikkert alle i denne salen hørt om familien
fra Finnmark som skulle til Sandnessjøen på vinterferie – 50 000 kr. Her
har jeg lyst til å vise til en modell med beboerbevis, etter inspirasjon
fra Spania.
Jeg tar dermed
opp de forslagene SV står bak.
Presidenten
[12:00:23 ]: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Geir Jørgensen (R) [12:00:42 ] : Kortbanenettet er samferdselsstrukturen
som opphever avstandsulempene i dette lange landet på best mulig
måte. I Rødt er vi venner av kortbanenettet. Det var visjonært da
det kom, og når vi skal modernisere luftfarten, er disse strukturene
med kortbaneflyplassene det viktigste vi har. Så la oss styrke og
bevare det, og la oss få en luftfartspolitikk som er sånn at dette
kan bevares, og at vi ikke går i feil retning og lager stadig flere
storflyplasser, som vi nå ser i mitt hjemfylke Nordland, som vil
ta passasjergrunnlaget fra kortbanenettet og sentralisere det samferdselstilbudet
som i dag er fint og desentralisert.
Det er vel heller
ingen områder i samferdsel som er så urettferdig som den luftfartsstrukturen
vi har i dag. Man kan gå inn på sidene til SAS og se at på strekningen Oslo–Stavanger
kan du bare med dette ene flyselskapet få et fly hver halvtime,
og så kommer Norwegians og de andres ruter i tillegg. Dette kan
vi ikke holde på med. Vi er nødt til å ta ned de totale utslippene
fra luftfartssektoren. Blant mange ting i denne meldingen, som ikke
er så verst, er det også ting man må stusse over, for den inneholder
ingen framskriving av utslippene fra luftfarten fram mot 2030. Vi
har adressert dette tidligere fra Stortinget, men vi har ikke fått
svar på hva som blir de reelle utslippskuttene med denne politikken.
Dette må vi få klarhet i, for når det gjelder klimagassutslippene,
er luftfarten en stor versting.
Vi har lagt inn
tre løse forslag til saken i dag, som vi ber partiene om å slutte
seg til. Det er et forslag om å sette et konkret mål for utslippsreduksjon
fra luftfart ut fra hva som er nødvendig å kutte i luftfarten samlet
sett. Så ber vi regjeringen sette et mål om å flytte minst halvparten
av persontrafikken med fly over til jernbane, supplert av andre
transportformer, innen 2030. Dette er på de tyngst trafikkerte strekningene.
Vi ber samtidig regjeringen stanse Avinors mål om og arbeid for
å øke antall rene godsflygninger til og fra norske flyplasser. Når
det gjelder godstransport, har vi så mange andre muligheter enn
å hive det på flyene, med de utslippene som dette medfører.
Men dette tar
jeg opp Rødts forslag.
Presidenten
[12:03:37 ]: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp de
forslag han refererte til.
André N. Skjelstad (V) [12:03:57 ] : Representanten fra Senterpartiet
og Finnmark oppsummerte på mange måter godt denne saken. En beskriver
problemstillingene, men det er lite løsninger – der har representanten på
mange måter rett. Det synes jeg på mange måter er beskrivende og
ærlig fra representanten om denne meldingen.
Det er ikke til
å komme ifra at norsk luftfart er viktig og ikke minst viktig for
hele landet, som mange har vært innom tidligere i debatten. Kortbanenettet
er bussen i distriktene. Der det mangler andre kollektivløsninger, er
kortbanenettet bussen. Derfor har også Venstre gått inn for at vi
skal ha en gjennomgang av FOT-rutesystemet, også med å inkludere
andre flyplasser, som f.eks. Bardufoss.
Det er viktig
å styrke norske aktørers lønns- og arbeidsvilkår, men vi er også
nødt til å se på utslippene fra sektoren. Vi er også nødt til å
ta grep. Da er jeg ikke sikker på at det grepet som regjeringen
tok med en økning av arbeidsgiveravgiften, definitivt vil gagne
i den situasjonen vi står i, for det er ikke bare viktig når det
gjelder kortbanenettet, det er også viktig når det gjelder pasientreiser
rundt i hele landet. Blant annet derfor er kortbanenettet såpass
viktig.
Det er ikke til
å komme ifra å nevne det representanten Sandtrøen sa da han snakket
om den rød-grønne tråden. Det er et spørsmål om garnnøstene innimellom har
kommet litt langt utpå gulvet. Vi som har hatt katt i huset, vet
at det fort kan bli floke da. Det kan se ut som at tråden ikke nødvendigvis
hele tida fører helt til mål. Selv om representanten Sandtrøen drar
inn en annen trønder i dette og prater om godfoten, kan det godt
hende at garnnøstene har rotet seg litt til før man kommer dit.
Den røde tråden som skal beskrive meldingen, beskriver utfordringene
rimelig godt, men jeg vil ikke si at det akkurat er løsninger på
alle de beskrivelsene som Sandtrøen velger å definere som den røde
tråden.
Det jeg nok savner
litt – spesielt etter å ha fulgt med på kortbanenettet i en 25 års
tid og også brukt det ganske mye i jobbsammenheng før det – handler
om en mangel på konkurranse på kortbanenettet. En kunne tenke seg
at det ble adressert. Det har vært prøvd i noen runder å få til
konkurranse. Det handler også om pris, og der er jeg veldig enig
i det som flere representanter tar opp, at prisnivået, spesielt
nordpå, er altfor høyt. Det snakkes lite om konkurranse, når det
altså er mer eller mindre monopol på kortbanenettet. Det er klart
at det også vil gagne prisleiet hvis en får inn aktører som kan være
med og konkurrere med dem som er ledende.
Ellers er det
sagt mye i denne debatten. Jeg har ikke tenkt å gjenta det, jeg
har bare tenkt å si at vi kommer til å støtte de forslagene som
vi er en del av, og fremmer det forslaget vi er alene om.
Presidenten
[12:07:47 ]: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:08:07 ] : For et langstrakt land
som Norge, med utfordrende topografi og klima, spiller luftfarten
en svært viktig rolle. Luftfarten bidrar til å sikre at befolkningen
i hele landet har tilgang til helsetjenester, utdanning og andre
offentlige tjenester, at man får effektive arbeidsreiser og privatreiser
innenlands og utenlands, muligheter for utvikling av reiselivsnæringen
og selvfølgelig også frakt av post og tidskritiske varer. Samtidig
er luftfarten inne i en krevende periode. Utbruddet av pandemien
i 2020 rammet både internasjonal og nasjonal lufttransport hardt.
Ettervirkningene etter pandemien, krigen i Ukraina, energikrise
i Europa og økte drivstoffpriser er også forhold som aktualiserer
behovet for å se norsk luftfart mer i sammenheng. Med dette bakgrunnsteppet
har vi utarbeidet en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi,
med ambisjoner om å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig
utvikling av norsk luftfart.
Stortingsmeldingen
gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens politikk, med konkrete
mål og virkemidler. Stikkordene er bærekraft – fordelt på fire viktige områder.
Det er geografisk bærekraft, hvor vi skal ha lufthavnene, og hva
rutetilbudet skal være; økonomisk bærekraft, om hvordan flyselskap
skal kunne tjene penger, billettpriser og avgifter, og hvordan lufthavnstrukturen
skal finansieres og utvikles; klima- og miljømessig bærekraft, om
hvordan vi skal få luftfarten med på det grønne skiftet; og sist,
men ikke minst, sosial bærekraft, som handler om arbeidsrettigheter,
lønn og rettferdig konkurranse.
Når det gjelder
geografisk bærekraft, skal dagens lufthavnstruktur opprettholdes
og videreutvikles. Etter framleggelsen av meldingen har regjeringen
varslet en betydelig styrking av flyrutene som er omfattet av ordningen
med statlige kjøp. Dette inkluderer bl.a. en halvering av maksimalt
tillatte billettpriser og en styrking av kapasitet for å ta hensyn
til forventet etterspørselsvekst.
Luftfarten må
også ha rammevilkår som gjør at den er økonomisk bærekraftig, slik
at det er mulig å drive lønnsomt over tid uten statlige tilskudd.
I tillegg skal Avinor-modellen, som har tjent samfunnet vårt godt, fortsatt
være grunnlaget for en desentralisert lufthavnstruktur.
CO2 -utslippene fra innenlands
luftfart utgjør om lag 2 pst. av Norges nasjonale utslipp, men også
disse utslippene må ned. CO2 -avgift
og deltakelse i kvotesystemet EU ETS skal fortsatt være de viktigste
virkemidlene for å oppnå utslippsreduksjoner i innenlandsk luftfart.
Det norske lufthavnnettet,
med korte avstander mellom lufthavnene, danner et godt utgangspunkt
for å ta i bruk ny teknologi, og regjeringen ser på en rekke virkemidler
for hvordan man best kan legge til rette for forskning, utvikling
og testing av ny teknologi, inkludert muligheten for å inngå pilot-
og utviklingskontrakter. I de nylig utlyste FOT-anskaffelsene, med
avtaleoppstart neste år, har vi bl.a. åpnet opp for innfasing av
null- og lavutslippsfly allerede i førstkommende avtaleperiode.
Luftfarten skal
fortsatt være en sektor med gode lønns- og arbeidsvilkår. Sosial
bærekraft er noe av det aller viktigste denne regjeringen jobber
med. God konkurranse mellom flyselskapene bidrar til attraktive
tilbud for de reisende og lave priser. Det store kostnadspresset
i luftfarten kan drive fram forretningsmodeller som utfordrer arbeidstakernes
rettigheter. I meldingen varsler vi at Luftfartstilsynet vil styrke
sin kontrollvirksomhet med arbeidsforhold i det norske innenlandsmarkedet.
Regjeringen vil også bruke de nylig utlyste FOT-rutekontraktene
til å klargjøre hvordan generelle krav i lovgivningen er å forstå,
og håndheve disse i tråd med grunnlaget i kontraktene dersom det
er nødvendig.
Til slutt vil
jeg også – og ikke minst – komme innom flysikkerhet. Alt jeg har
snakket om nå, kan på ingen måte gå på bekostning av sikkerhet.
Sikkerheten i norsk luftfart er blant den aller høyeste i verden.
Flysikkerhet er et resultat av det arbeidet som gjøres hos både
luftfartsmyndighetene og luftfartsaktørene.
Regjeringen har
med denne meldingen lagt rammene og ambisjonene for framtidens luftfart,
og regjeringens videre arbeid har selvfølgelig bare så vidt begynt. Nå
starter arbeidet med å skape en sosial, geografisk, miljømessig
og økonomisk bærekraftig luftfart.
Presidenten
[12:13:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Larsen (H) [12:13:15 ] : I budsjettet for 2023 vedtok
Stortinget å be regjeringen sende på høring forslag om opptrapping
av omsetningskrav for avansert biodrivstoff i luftfart, med forslag
om et omsetningskrav på to volumprosent fra 1. juli i år. Jeg antar
at høringsfristen er ute, men har ikke sett noen resultater av høringssvarene
fra flybransjen. Bærekraftig drivstoff koster tre–fem ganger mer
enn fossilt drivstoff. Det vil ramme norsk luftfart hardt økonomisk
og kommer i tillegg til øvrige klimaavgifter de allerede må forholde
seg til. Det er overveiende sannsynlig at flyselskapene vil tanke
opp unødvendig mye drivstoff i utlandet for å spare kostnader ved
høyere særnorske innblandingskrav. Motorene forbruker mellom 2,5 pst.
og 3,5 pst. ekstra drivstoff per time av unødvendig vekt. Økte særnorske
innblandingskrav kan med andre ord ende i økte utslipp.
Hvilke høringssvar
har departementet mottatt, og hva tenker statsråden om å øke innblandingskravet
til 2 pst. fra 1. juli?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:14:15 ] : Vi er ikke ferdige med
den vurderingen i regjering, men jeg kan gjenta det jeg har sagt
i tidligere sammenhenger: Vi er gjerne ambisiøse når det gjelder
innblandingskrav, men vi er også veldig opptatt av det perspektivet
som representanten tar opp. Som representanten også er godt kjent
med, utvikles det nå et godt regelverk i EU. Det er veldig mange
argumenter som taler i retning av at vi bør være synkrone med den
utviklingen som EU har når det gjelder opptrapping av innblanding,
men dette har regjeringen ennå ikke tatt endelig stilling til.
Erlend Larsen (H) [12:14:49 ] : Det var godt å høre.
Neste spørsmål:
Halv pris på flybillettene er bra for folk i distriktene. Kortbanenettet
er like viktig for folk i distriktene som buss og trikk er for byfolk,
men en kraftig prisreduksjon vil også øke etterspørselen og antall flyavganger
betydelig. Regjeringen sier at de har forventet en økt etterspørsel
på 12 pst. flere seter. I luftfartsmeldingen har Widerøe stipulert
at de med dagens flyproduksjon kan holde Dash 8 i luften til 2035.
Med lavere billettpriser og økt produksjon vil forventet levetid
bli betydelig kortere.
Per i dag finnes
det ikke noe reelt alternativt rutefly til Dash 8. Det jeg vil belyse,
er at en velkommen reduksjon i billettprisene fort kan få en bumerangeffekt
ved at det om noen år kan gå ut over tilbudet til distriktene fordi
det ikke finnes tilgjengelige fly.
Mitt spørsmål
til statsråden er da om regjeringen har en plan b for hvordan FOT-rutene
skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:15:46 ] : Det er riktig at disse
tingene henger sammen, men nå har vi nylig sendt ut anbudsdokumenter
i markedet, og hvordan markedet svarer dem opp, er for tidlig å
si. Det er selvfølgelig en del av utfordringen å ha tilstrekkelig
med fly for å kunne dekke opp den kapasiteten, men vi har tro på
at det lar seg løse. Vi vet også at det er mulig å skaffe fly i
markedet for å kunne supplere den flyflåten som er, så vi er optimistiske
med tanke på at vi skal kunne få til det løftet som regjeringen
her legger til rette for, gjennom at vi får både økt kapasitet og
lavere priser for dem som skal bruke FOT-rutene i særlig Nord-Norge
og på Vestlandet.
Erlend Larsen (H) [12:16:32 ] : I luftfartsmeldingen skriver
regjeringen at de vil se på «hvilket ansvar lufthavnoperatørene
kan få og skal ha, for å nøytralisere droner som flyr ulovlig».
I Norge har vi tradisjon for at politiet har monopol på maktbruk.
Derfor skaper den setningen tvil om hva som er regjeringens planer
om å nøytralisere droner.
I dag er ikke
engang politiets myndighet for maktbruk mot ulovlig dronebruk avklart.
Her er regjeringen langt på etterskudd. Regjeringen Solberg sendte
et forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon på høring i 2021.
Loven inneholder hjemler for politiet til å bruke frekvenser for
å uskadeliggjøre droner. Nå har det gått to år uten at politiets
lovgrunnlag er avklart. Mitt spørsmål til statsråden er da hvilke
tanker han gjør seg om hvilket ansvar lufthavnoperatørene kan få
og skal ha, for å nøytralisere droner som flyr ulovlig.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:17:24 ] : I all hovedsak vil jeg
vise til at regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som består
av Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet,
og som skal se på hvordan staten skal bidra til forebygging av uønskede
hendelser, og hvordan vi skal bekjempe ulovlig droneflyging og kriminalitet
som er relatert til bruk av droner. Så er det nok nyanser i dette
som representanten trekker fram. Det er vel riktig at politiet oppfatter
at de har lovhjemmel for inngrep mot ulovlig droneflyging, men det
er kanskje det som handler om jamming det har vært noe usikkerhet
om. Det er riktig som representanten sier, at det er belyst i forslag
til en ny lov som har vært på høring, og det vil selvfølgelig regjeringen
komme tilbake til når man legger fram en ny ekomlov.
Mona Fagerås (SV) [12:18:30 ] : I går kunne vi lese i Dagens
Næringsliv at SAS og Norwegian gikk sammen ut og sa at de alene
ikke kunne klare å kutte klimagassutslippene med 45 pst. fram mot
2030. Jeg deler bekymringen. Det er viktig å få på plass et klimapartnerskap
i luftfarten for å sikre at vi når klimamålene våre innen 2030 om
nullutslipp i 2050, og forpliktende mål, tiltak og virkemidler må
på plass for å sikre dette. Regjeringspartiene er i innstillingen
ikke med på dette og vil etter alle solemerker i dag stemme imot.
Så sa imidlertid ministeren til NTB i morges at dette er noe som
skal vurderes. Hvor lang tid tar det å vurdere dette, og mener ministeren
at dette er et godt forslag som vil kutte utslippene som trengs?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:19:29 ] : Det er bra at jeg fikk
det spørsmålet, for da kan vi klargjøre det. Regjeringen ønsker
å prioritere klimapartnerskap med de næringene som står for de største
utslippene, og hvor potensialet for å redusere utslippene er størst.
I første omgang har vi invitert prosessindustrien, maritim næring
og bygg og anlegg, og så vil regjeringen etter hvert ta sikte på
å invitere flere næringer inn i klimapartnerskap. Der er flybransjen
aktuell, men vi vil ta endelig stilling til det når vi har høstet
noe erfaring fra arbeidet med de første partnerskapsavtalene.
Mona Fagerås (SV) [12:20:04 ] : Takk for svaret. Jeg har et
litt kortere spørsmål som går på det franske dekretet av 2006. Kommer
regjeringen til å gjøre en grundigere vurdering av hvordan intensjonene
i det franske dekretet kan komme til anvendelse også i Norge? Vurderingen
mener jeg burde avklare om de franske reglene har styrket muligheten
for likere konkurransevilkår i luftfartsselskaper, samt om en lignende
løsning kan bidra til at alle som driver sin virksomhet i det norske markedet,
kan pålegges å følge norske regler for virksomheter.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:20:47 ] : Her er vi helt enige
i intensjonene, og jeg oppfatter det slik at den franske lovregelen
som det vises til, har som formål å sikre at franske arbeidstakerrettigheter
blir respektert når utenlandske flyselskaper driver ruter i Frankrike.
På samme måte
må skatteregler, trygderegler og andre offentlige regler respekteres
for å sikre rettferdig konkurranse. Den bruken som vi kjenner til
av dekretet fra 2006 fra franske domstoler, viser at vi allerede
har tilsvarende regler i norsk rett. Vi har skatteavtaler som regulerer
skatteplikten, og vi har trygdekoordineringsregler som regulerer
det som skal betales av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til staten.
Vi har regler om utsendte arbeidstakere som innebærer at vi krever
at utenlandske flyselskaper skal gi sitt personell norske arbeidstakerrettigheter.
Vi skal selvfølgelig dykke ned i dette en gang til, men det er ikke
noe poeng i seg selv med dekretet fra 2006 hvis vi allerede har
virkemidlene. Vi er enig i intensjonen, og vi skal samme sted.
Presidenten
[12:21:51 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [12:22:05 ] : Som representant fra Østfold,
og ikke minst flyplasskommunen Moss, klarer jeg ikke å holde meg
helt unna denne debatten.
I meldingen kan
vi lese at 90 pst. av befolkningen har tilgang til en lufthavn innen
90 minutters kjøretid, og at ni lufthavner er godkjent for rutetrafikk,
men hvor det i dag ikke går flyruter. De fleste tenker nok at de
ti prosentene av befolkningen som har mer enn 90 minutters reisevei
til nærmeste flyplass, bor i store deler av Distrikts-Norge. Så
feil kan man ta. Store byer som Sarpsborg, Fredrikstad og Halden
har en reisevei som er lengre, og i denne delen av Østfold bor det
rundt 180 000 mennesker. Samtidig ligger en av landets mest moderne
og effektive terminalbygg mørklagt midt i fylket – sist brukt som
vaksinesenter under pandemien.
Fra Høyres side
merker vi oss det store ønsket om å gjenetablere sivilt flytilbud
fra Moss lufthavn Rygge, og vi ønsker også nye flyruter velkommen
dersom og når markedet måtte åpne for det.
Regjeringen har
sagt at de vil utrede framtidig kapasitet og behov ved Oslo lufthavn,
inkludert hvordan Sandefjord lufthavn og Moss lufthavn Rygge vil
påvirke behovet for rullebanekapasitet ved Oslo lufthavn. Den utredningen
er det åpenbart stilt store forventninger til, og samferdselsminister
Jon-Ivar Nygård fra Fredrikstad har et stort ansvar på sine skuldre.
Jeg tror få flyplassentusiaster i vårt felles hjemfylke har glemt
leserinnlegget Nygård hadde på trykk 11. september 2021. Der skrev han:
«Østfold Arbeiderparti mener Avinor
bør kjøpe terminalbygget på Rygge sivile lufthavn og dermed sikre
kontrollen på denne viktige infrastrukturen i Østfold.»
Og videre:
«Østfold Arbeiderparti mener Rygge
bør bli avlastningsflyplass for Gardermoen så snart som mulig.»
Da gjenstår det
å se om Nygård konkluderer med det samme nå når han er samferdselsminister.
Høyre er tydelig
på at det er viktig å legge til rette for etablering og videreutvikling
av flyplasser, også utenfor Avinors system. Stabile rammebetingelser
er en viktig forutsetning for dette, og regjeringens inngrep i taxfree-ordningen
er et eksempel på et politisk grep som skaper særlige vanskeligheter
for mindre, private lufthavner. Derfor er jeg glad for at Høyre
i dag er med og fremmer et forslag der vi ber regjeringen legge
til rette for realistiske og forutsigbare rammer for driften av
ikke-statlige lufthavner, og at regjeringen må gjøre en gjennomgang av
de økonomiske konsekvensene av endringen som ble gjort i taxfree-ordningen
i statsbudsjettet for 2023, før de kommer tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Erlend Larsen (H) [12:25:03 ] : Innblanding av bærekraftig
drivstoff er den raskeste og mest effektive metoden for å redusere
flyenes klimaavtrykk. Solberg-regjeringen innførte et særnorsk innblandingskrav
på en halv prosent – det har gitt oss mye kunnskap om ordningen.
Det er viktig at Norge følger EUs kommende krav til innblanding.
Det vil gi best effekt for klimaet vårt.
De kommende kravene
til innblanding av bærekraftig drivstoff skaper store muligheter
for Norge, norsk industri og norske arbeidsplasser. Norge har gode
forutsetninger for å få en velutviklet industri, ikke minst med tanke
på tilgangen til råstoffer og kunnskapene vi har utviklet i oljebransjen.
Skal vi få til dette, må vi ta de rette grepene nå.
Vi i Høyre foreslo
for mer enn ett år siden at regjeringen skulle etablere et grønt
luftfartsprogram. Det ble nedstemt, og norsk industri og verdiskaping
har mistet mye av initiativet vi kunne hatt. Luftfartsmeldingen
er lite ambisiøs på denne industrielle muligheten, som kan vokse
gjennom god forvaltning som luftfarten er en del av, og som de ønsker
å være en del av. Det var godt å høre at Fremskrittspartiet i debatten
informerte at de vil støtte Høyre, Venstre og SV i forslagene om
å satse på norsk industri.
Det foregår mye
spennende forskning på elfly, bl.a. på Jarlsberg ved Tønsberg. Elfly
har sine klare begrensninger, men teknologien går fort. I vårt forslag
for ett år siden lå det også forslag om å samle industri, forskningsinstitusjoner
osv. for å få til en raskere teknologiutvikling. Dette ble, som
nevnt, nedstemt i Stortinget. Luftfartsmeldingen er lite ambisiøs
også på dette området.
Vi foreslår sammen
med SV og Venstre at det etableres klimapartnerskap. Dette er noe
bransjen, universiteter og mange flere etterlyser. Flybransjen ønsker
å etablere et klimapartnerskap med myndighetene, slik at de kan
diskutere konkrete og helhetlige løsninger for det grønne skiftet.
Et klimapartnerskap vil samle alle gode krefter i Norge for å utvikle
teknologi og metoder for å redusere klimaavtrykket. Beklageligvis
ser det ut til at også dette forslaget blir nedstemt i Stortinget.
Vårt initiativ
med klimapartnerskap er betydelig mer ambisiøst enn det samferdselsministeren
orienterte om i replikkrunden nå nettopp. Vårt forslag inkluderer
hele luftfarten og alle bransjene som er knyttet til teknologiutvikling
der. Jeg tror at en satsing på grønn teknologi er svært viktig for
klimaavtrykket, og at det er viktig for utviklingen av norske arbeidsplasser
og verdiskaping. Beklageligvis er dette en vei regjeringen ikke
vil gå.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:46 ] : Jeg fikk en hilsen fra
Østfold, så da er det kanskje ønsket at man hilser tilbake.
Det representanten
Pettersen pekte på, er det regjeringen nå er i gang med knyttet
til behovet for tredje rullebane. Der er det nedsatt et utvalg,
og en del av mandatet som det utvalget har, er å se på hvorvidt
de to øvrige lufthavnene som ligger på hver sin side av Oslofjorden, altså
Torp og Rygge, kan ha en rolle i å avlaste. Det er for tidlig å
si hva som kommer ut av det, men det er det ekspertutvalget skal
levere på innen sommeren 2024, altså neste år.
Når man skriver
historie, er det også viktig å ta med seg at denne flyplassen fikk
et skudd for baugen – det var under en annen regjering – ved en
flypassasjeravgift som ble innført en sen nattetime. Det slo ikke
spesielt heldig ut. Denne regjeringen har i alle fall ingen annen
ambisjon for Rygge enn at vi ønsker flyplassen velkommen, og har
ingen hindringer som ligger i veien for det. Men akkurat slik verden
ser ut nå, vet representanten og resten av salen at det er krevende
tider i norsk luftfart. Hovedutfordringen for den flyplassen vi
snakker om, er tross alt at det ikke har vært noen som per nå har
ønsket å fly derfra.
Presidenten
[12:29:03 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel