Presidenten
[13:39:54 ]: Etter ønske frå komiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:40:26 ] (ordfører for saken):
I familie- og kulturkomiteen mener vi alle at barn og unge skal
ha like muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig
av foreldrenes økonomi, hvem man er, og hvor man bor. Komiteen er
naturlig nok bekymret for at den dyrtiden vi er inne i nå, kan medføre
at foreldre i lavinntektsfamilier ikke lenger har råd til å betale
kontingentkostnader og andre utgifter som følger med å ha barn som
deltar på idrettsaktiviteter. Derfor er komiteen glad for at forslagsstilleren
SV løfter denne problemstillingen med dette representantforslaget.
Behandlingen i komiteen har derfor vært god og preget av lite uenighet,
noe jeg vil takke komiteen for.
Forslagsstillerne
har pekt på utfordringer i levekårsutsatte områder og fremmet forslag
om en økning i driftstilskudd til idrettslagene ved å legge til
idrett som nytt programområde i områdesatsingene i 2024. De har også
fremmet forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget
med en plan for hvordan man skal klare å inkludere alle barn som
ønsker det, i idrettslagene lokalt, uten at store kostnader er til
hinder for deltakelsen.
Etter behandlingen
i komiteen er det gledelig å kunne berette at Stortinget i denne
saken vil gjøre to vedtak som kommer til å bidra til ekstra innsats
for å minske utenforskap for barn og unge i idrett og friluftsliv.
Det første er at regjeringen skal løfte idrett og friluftsliv som en
satsing i sitt arbeid med områdesatsingsprogrammet ut 2024, og ha
som mål å øke driftstilskuddet i levekårsutsatte områder. Det andre
er at regjeringen skal legge fram en plan for hvordan staten skal
bidra til å inkludere alle barn som ønsker det, i idrettslagene
og friluftsliv lokalt, slik at store kostnader ikke er til hinder
for deltakelsen for den enkelte.
Jeg vil i siste
del av dette innlegget ta av meg saksordførerhatten og greie ut
om Senterpartiets syn i saken. Senterpartiet er et parti som ikke
bare er svært opptatt av å løfte frivilligheten og idretten i lokalsamfunnene våre
over hele landet, men også veldig opptatt av utjevning. Det er nyttig
at SV har fremmet dette forslaget, slik at vi på Stortinget nå får
muligheten til å dytte ekstra på det arbeidet som regjeringen allerede
er godt i gang med for å sikre bedre inkludering av barn og unge
i idretten under denne dyrtiden. Regjeringen og idrettsministeren varslet
for en tid tilbake at de er like bekymret som Stortinget for utenforskap
i idretten, og at de derfor ville komme med ekstra midler for å
avhjelpe situasjonen. Etter gode runder sammen med Norges Idrettsforbund for
å finne en treffsikker måte å fordele disse midlene på kom regjeringen
med pengene i forrige uke. Hele 125 mill. kr får idretten tildelt
i mai for å få opp aktiviteten og sørge for inkludering. Det har
vært en fest å oppleve gleden som denne store summen har gitt alle idrettsrådene
og kommunene som trenger det mest.
Vi i Senterpartiet
er også fornøyd med at regjeringen allerede er i gang med å lage
en plan for å få til inkludering av barn og unge i idrett og friluftsliv
der kostnader ikke skal være til hinder. Å skulle vente på en stortingsbehandling
av den planen som tidligst blir ferdig nærmere vinteren, ser vi
på som veldig omstendelig, unødvendig og lite effektivt, og derfor
støtter vi ikke Høyres forslag om det.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:43:50 ] : Få ting er viktigare
for barn og unge enn å kunne vere ein del av eit fellesskap. Sånn
er det, sånn blir det, og sånn var det òg for meg. Det viktigaste
vi kan bidra med i politikken, er å sørgje for å leggje til rette
for inkluderande og gode oppvekstmiljø – alt frå barnehage, skule
og SFO til fritidstilbod. Alle treng det, og vi må gjere det vi
kan for å sikre at kvart enkelt barn og kvar enkelt ungdom ikkje opplever
utanforskap.
I tillegg må vi
sørgje for at det heller ikkje manglar vaksne når det trengst. Ingen
er født med ein garanti for å lykkast i kvardagen, uavhengig av
familiebakgrunn, og mange er påverka av at mykje er dyrare enn kva
det har vore før. I tillegg er det mange som framleis har utfordringar
etter pandemien. Med det som bakgrunn gjev det ekstra meining å
gå gjennom korleis vi sikrar inkludering av barn og unge.
For regjeringa
og Arbeidarpartiet har det frå første stund betydd mykje å kunne
bidra til betre oppvekstvilkår. Vi veit at det krev mange frivillige
og mykje frivilligheit. Det må skaffast anlegg og pengar. Vi må
sikre organisering og rekruttering. Nettopp for å støtte opp om
tilrettelegging over heile landet har vi òg spelemidlane som bonus
frå vårt felles tippeselskap. Det gav oss nesten 3,5 mrd. kr i fjor.
Dette, saman med at vi sikrar full momskompensasjon frå regjeringa
sitt første statsbudsjett, har betydd mykje rundt om i landet. No
i mai vil det bli utbetalt 125 mill. kr direkte til idrettsråda, nettopp
for å inkludere fleire barn og unge – òg nye unge, som kanskje ikkje
har fått lov til å bli med i idretten på grunn av dårleg råd.
Eg vil òg nemne
betydninga av ei styrkt BUA-ordning, med gratis utlån av idretts-
og fritidsutstyr, og at dei statlege tilskota i slike samanhengar
bidreg til å gje nye kommunale tilbod eller forsterke dei gode initiativa som
allereie er rundt om i mange kommunar. Då eg i førre veke fekk moglegheita
til å besøke og varsle aktive i Ålesund, Hustadvika, Molde og Kristiansund
om at vi no har høyrt på dei, det kjem pengar, over 125 mill. kr
til bruk rundt om i heile landet, stod stemninga verkeleg i taket
hos idrettsråda og hos dei aktive politikarane som bryr seg om idretten
og om å inkludere fleire barn og unge.
For kvart einaste
barn og kvar einaste ungdom som får ein betre kvardag, er dette
ein siger. Det er ein siger for det barnet det gjeld, for familien
og for samfunnet. Slik utviklar vi eit stadig betre og tryggare
samfunn i lag.
Tage Pettersen (H) [13:47:04 ] : Breddeidretten står midt i
en enorm utfordring, med ettervirkningene av pandemien, høye strømkostnader,
økte priser på absolutt alt som skal kjøpes inn, og utfordringer
med å rekruttere nok frivillige til sine aktiviteter. Som en av mange
tillitsvalgte i norsk idrett kan jeg være et sannhetsvitne på at
dette ikke er et forsøk på svartmaling av situasjonen.
Skal kulturen,
idretten og frivilligheten klare å rekruttere et tilstrekkelig antall
frivillige, må vi som myndigheter bidra til å gjøre det attraktivt,
gjennom forenkling, mer forutsigbare midler til grunnfinansiering
og mindre fokus på politisk korrekte prosjekter. Politikkens jobb
er på mange måter å sikre gode og forutsigbare rammevilkår, slik
at idretten kan settes i stand til å gjøre sitt for at alle barn
og unge skal kunne inkluderes i aktiviteter, selv om de kommer fra
levekårsutsatte områder eller familier.
En samlet komité
er enige om at regjeringen bør utarbeide en plan for hvordan man
skal inkludere barn og unge i idrett og friluftsliv. For Høyres
del er vi opptatt av at regjeringen også bør komme tilbake til Stortinget med
planen for en bredest mulig politisk forankring, slik at vi også
sikrer den forutsigbarheten som idretten selv ber om.
Jeg vil gi regjeringen
honnør for å sette av 125 mill. kr fra spilloverskuddet til idrettslagenes
arbeid for inkludering av barn og ungdom, og for at de ikke minst
lar det være opp til idrettsråd og idrettskretser å velge metode
for fordeling av pengene. På den annen side burde vi kanskje si
at det skulle bare mangle situasjonen tatt i betraktning, og at
summen kanskje burde vært høyere. Høyre har for vår del sagt at
Norsk Tipping burde kutte oppimot 250 mill. kr i reklame- og konsulentbruk
for nettopp å øke overskuddet til formålsmottakerne. Lotteritilsynet
er enig med oss i argumentasjonen og har selv bedt om et kutt på
60 mill. kr, mens det Norsk Tipping har kuttet, er 15 mill. kr.
En annen stor
forskjell på oss og regjeringen går på hvordan vi mobiliserer privat
kapital for å spe på alle klubbkassene rundt om i landet. Høyre
har ved gjentatte anledninger advart mot konsekvensen av å strupe skattefradrag
for gaver, vedta et regelverk som bidrar til store kutt i bingoinntektene
og motsette seg digitalisering av loddsalg, for å nevne noen eksempler.
Dette alene representerer opp mot flere hundre millioner kroner,
som kan være tapt for lag og foreninger.
Skal vi klare
å nå målet om å inkludere flere, må vi også legge til rette for
et tettere og bedre samarbeid mellom staten, kommunene og idretten.
Derfor vil et grep som flertallet av partiene i dag slutter seg
til, som å løfte idrett og friluftsliv som en satsing i arbeidet
med områdesatsingsprogrammet, være lurt. Jeg ser at også Aftenposten
på lederplass i dag gir et stort flertall av partiene på Stortinget
støtte i nettopp det.
Jeg tar opp det
forslaget som Høyre er med på.
Presidenten
[13:49:59 ]: Då har representanten Tage Pettersen teke opp
det forslaget han viste til.
Silje Hjemdal (FrP) [13:50:14 ] : Jeg vil takke SV for at de
tar opp en viktig sak som omhandler inkludering av barn og unge
i idretten. Selv om Fremskrittspartiet ikke nødvendigvis er med
på alle forslagene som fremmes her i dag, synes jeg problematikken
er viktig. Både jeg og Fremskrittspartiet har løftet dette i en
rekke sammenhenger – bl.a. har vi trukket fram dette når det gjelder
den strømstøtten som frivilligheten og idretten får i dag. Der mener
vi at Fremskrittspartiets løsninger hadde gjort det enklere for
idrettslagene, slik at man fikk beholde mer av sine egne penger
og bruke dem på aktiviteter for barn og unge framfor å subsidiere
staten eller gjøre staten enda rikere på alle inntektene de har
av de høye strømprisene.
Fremskrittspartiet
mener også at det hadde vært fornuftig å la folk beholde mer av
egne penger i en dyrtid. Man vet at mange foreldre nå sitter og
kjenner på hvor krevende det kan være å betale kontingenter og idrettsutstyr
til barn og unge i en tid da familiens økonomi er presset av ulike
grunner, som f.eks. høyere matpriser, strømpriser, diesel- og bensinpriser
og ikke minst rente. Derfor har vi ment at det er veldig viktig
at man prøver å innrette tiltak her som gjør at man ikke trenger å
øke deltakeravgiften til nettopp disse familiene.
Ellers har Fremskrittspartiet
ved en rekke anledninger påpekt at det er viktig å styrke insentivordningene for
å gi penger til frivillighet, idrett og kultur. Dessverre har alle
våre forslag blitt nedstemt i denne salen. Vi har også tatt til
orde for en lisensordning og å avvikle spillmonopolet, slik at nettopp
idretten kunne fått mer penger. Nå har også jeg og Fremskrittspartiet
et forslag som går på å redusere etterslepet på spillemidler til
idrettshaller, til behandling i kulturkomiteen. Det tror vi ville betydd
en konkret forskjell der ute hvor folk bor, og gitt flere mulighet
til å delta i aktiviteter.
Ellers vil jeg
også minne om at det er andre tiltak som er viktige når det gjelder
å tilrettelegge for barn og unge i idrett. Det gjelder bl.a. kampen
mot seksuelle overgrep, som jeg håper ministeren følger opp.
Kathy Lie (SV) [13:53:28 ] : Bakgrunnen for dette forslaget
er den fortvilelsen og smerten vi ser hos foreldre som ikke klarer
å betale regningene og må kutte i barnas fritidsaktiviteter. Det
er de barna vi ser som tusler rundt på utsiden av fotballbanen fordi
de ikke har fotballsko, og fordi familien ikke kan prioritere deltakeravgiften.
Det er barn som så inderlig vel vet at dette rommet ikke finnes,
og som derfor ikke engang spør foreldrene om de kan begynne på fotballen,
i speideren eller i korpset.
I noen av våre
største byer har stat og kommune et samarbeid, områdesatsingen,
som skal løfte livet til folk i levekårsutsatte områder. Vi foreslår
at idrett og friluftsliv løftes i disse satsingene, og at regjeringen
har som mål å øke driftstilskuddet til idrettsklubber i levekårsutsatte
områder.
Det har vært en
del snakk om skroting av fritidskortet. Ja, fritidskortet gjorde
kanskje at noen barn som ellers ville ha sluttet på grunn av foreldrenes
økonomi, kunne fortsette med fritidsaktiviteten sin, men tilbakemeldingene
vi har fått, også fra kommuner med levekårsutsatte områder, er at
det stort sett bare førte til at de barna som allerede var med,
ble der, og at det ikke inkluderte nye barn. I Drammen, f.eks.,
som har områdesatsing i samarbeid med staten, sier kommunen at det
er andre tiltak som må til for at flere barn og unge skal inkluderes
i idrett og friluftsliv. De må gjøre et rekrutteringsarbeid hvor
de aktivt oppsøker de barna som ikke deltar, nettopp fordi en del
barn og unge så inderlig vel vet hvordan det står til hjemme at
de ikke engang våger å spørre om å få begynne på en aktivitet.
Derfor foreslår
vi også at regjeringen skal legge fram en plan for hvordan staten
kan bidra til å inkludere alle barn og unge som ønsker det, i idrettslagene
og i friluftslivet lokalt, uavhengig av størrelsen på foreldrenes
lommebok
Jeg er glad for
at politikere fra de fleste partier deler den samme bekymringen
og ønsker å gjøre noe med det, selv om vi ikke alltid er enige om
hva som er de beste virkemidlene. Vi lever nå i en dyrtid, hvor
mange flere enn før strever med å få pengene til å strekke til fra
én lønning til den neste. Maten har blitt dyrere, renten har gått
opp, og prisen på strøm og drivstoff er historisk høy. I en sånn
tid har mange flere husholdninger blitt økonomisk usikre. Over 400 000
husholdninger har alvorlige økonomiske problemer eller sliter økonomisk.
Syv av ti husstander har måttet gjøre endringer for å få endene
til møtes. Mange foreldre kvier seg for å kutte i barnas aktiviteter,
men noen må gjøre det likevel. Resultatene av nedstengning under
pandemien begynner å merkes på mange barn og unge i dag, og vi har
fått enda sterkere bevissthet rundt hvor viktig det er for barna
våre å ha gode møteplasser og meningsfylt fritid.
I det siste har
det vært mange medieoppslag om klubber og foreninger som sliter
økonomisk, særlig innen idrett som er avhengig av baner og haller,
der økte kostnader har vært krevende. Disse klubbene trenger økte
driftsmidler og forutsigbarhet.
Sofie Høgestøl (V) [13:56:47 ] : Jeg vil starte med å takke
forslagsstillerne for å kaste lys over et tema jeg opplever at vi
alle er veldig opptatt av.
At alle barn og
unge får muligheten til å delta i idrett dersom de selv ønsker det,
er viktig. Men som mange har vært inne på allerede, er hindringene
i dag ganske store, i den dyrtiden vi lever i, og da er det samfunnets oppdrag
å motvirke disse kreftene. Hvem man er, hvilken familie man vokser
opp i, eller hvor mye penger foreldrene har, skal ikke være avgjørende
for om man får muligheten til å delta i idrett.
Områdesatsingene
er et viktig grep, og på de stedene der det eksisterer slike satsinger,
er det gjort en rekke viktige tiltak for å utjevne sosiale forskjeller.
Suksessfaktoren med områdesatsingene er at de eies og defineres lokalt.
Det er lokalt, der utfordringene ligger, man vet best hvilke tiltak
det er behov for. Venstre var derfor kritisk til det opprinnelige
forslaget, hvor man skulle pålegge den enkelte områdesatsingen å
ha idrett som et eget satsingsområde – ikke fordi idrett ikke hører
hjemme der, det gjør det så absolutt, men fordi det ikke er staten som
skal regulere og definere sammensetningen i satsingene.
Derfor er jeg
veldig glad for at komiteen har kommet til enighet om et forslag
vi står nesten helt samlet bak, hvor vi ber regjeringen «løfte idrett
og friluftsliv som en satsing i sitt arbeid med områdesatsingsprogrammet
ut 2024, og ha som mål å øke driftstilskuddet til idrettsklubber
i levekårsutsatte områder». Dette vil være med på å kunne løfte
idrett og friluftsliv der det er behov, gjerne på steder der det
ikke har hatt like stor oppmerksomhet.
Venstre har, som
de andre partiene, den siste tiden fått flere tilbakemeldinger fra
breddeidretten om at med et høyt kostnadsnivå i samfunnet generelt
er det svært viktig å se på om det kan gjøres noe for å bedre grunnfinansieringen
og gi bedre forutsigbarhet. Til tross for at det eksisterer flere
ordninger, oppleves de som lite treffsikre og arbeidskrevende å
forholde seg til. En kraftfull, strategisk satsing er ønsket, og
dette vil igjen være noe som kan følges opp med betingelser om universell utforming
og lave kontingenter. Det er grunnlaget for at Venstre i dag er
med på forslaget om å be regjeringen «komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med forslag til plan for hvordan man skal inkludere
barn og unge i idrett og friluftsliv».
Så til en stemmeforklaring:
Venstre vil subsidiært støtte forslag til vedtak II, dersom ikke
vårt eget forslag får flertall. Vi er glade for at det uansett vil
bli vedtak om en plan her i dag, men synes det er synd at SV har
gått bort fra sitt opprinnelige forslag om at denne planen skulle
komme innom Stortinget på egnet måte. Til tross for at SV så seg
nødt til å forhandle bort dette med regjeringspartiene, er Venstre
i dag også glad for at vi får to klare vedtak som forhåpentligvis
vil føre til bedre inkludering av barn og unge i idrett og friluftsliv.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:59:38 ] : Alle barn og
unge, uansett hvem de er, hvor de bor, eller hva foreldrene tjener,
skal ha mulighet til å delta i idretts- og fritidsaktiviteter. Ni
av ti norske barn er innom idretten i løpet av oppveksten, og det
gir et helt fantastisk utgangspunkt. Samtidig vet vi at idretten
og andre fritidsaktører rekrutterer skeivt. Det er ikke helt tilfeldig
hvor de ni bor, eller hvorfor den ene ikke er med.
I en tid hvor
økonomi er et tema for veldig mange familier, må vi ta grep for
å unngå at den skjevheten brer seg. Prisvekst og høye strømpriser
gjør det vanskelig for organisasjonene å opprettholde aktivitetsnivået
uten å måtte øke deltakeravgiftene.
Derfor har vi
satt i gang en strategisk og kraftfull satsing for å bidra til å
gjøre idrett og andre fritidsaktiviteter tilgjengelig for alle barn
og unge. Vi lager enkle og brede støtteordninger som gjør at frivilligheten
holder kostnadene nede.
Nå bruker vi 125 mill. kr
av spillemidlene for 2023 til idrett til en ekstra innsats for å
senke terskelen for deltakelse og for å holde unger i aktivitet.
Pengene skal gå direkte til klubbenes arbeid med å inkludere barn
og unge som faller utenfor på grunn av sosial ulikhet og økonomi.
Klubbene skal få handlingsrom til å bruke midlene slik de selv opplever
mest nyttig for å oppnå det målet. Vi har selvsagt hatt dialog med
NIF om fordelingsmodellen, og midlene vil bli overført til NIF i
mai.
Vi har økt bevilgningen
til målrettede ordninger, som tiltak for inkludering av barn og
unge, og den er nå på over 664 mill. kr. Vi har to år på rad sikret
full momskompensasjon, vi var raskt på plass med en egen strømstøtteordning
til frivilligheten, og vi har foreslått å styrke og forlenge den
ordningen ut 2024. Til nå er det utbetalt over 1,3 mrd. kr i strømstøtte
til frivillige organisasjoner.
Ulikhet i deltakelse
er en samfunnsutfordring som krever mange ulike grep. Det handler
om samarbeid, tilrettelegging og bedre løsninger. Regjeringen har
prioritert enkle og brede tiltak. Sammen med frivilligheten innenfor
idrett og kultur vil vi jobbe for å komme fram til varige løsninger,
og vi skal nettopp legge en stegvis plan for å få deltakelsen opp
og prisene og utstyrspresset ned.
Jeg imøteser Stortingets
vedtak og vil følge dem opp.
Presidenten
[14:02:14 ]: Det blir replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [14:02:28 ] : Jeg vil utfordre kulturministeren
der hun slapp. Som vi også har skrevet i en merknad sammen flere
andre partier, er breddeidretten tydelig på at de ønsker ordninger
som er mest mulig generelle og mest mulig forutsigbare, og at det
er færrest mulig nye prosjekter, søknadsordninger, eller det jeg
i mitt innlegg kalte politisk korrekte tiltak. Det var ikke rettet
mot denne regjeringen – det var generelt. Veldig mange statsråder
og politikere synes det er flott å etablere politisk korrekte tiltak.
Så sa statsråden
noe om at det nå jobbes med ulike tiltak – som f.eks. disse 125 mill. kr,
som jeg ga regjeringen kred for – for å gjøre det til mer forutsigbare
og langsiktige ordninger. Har statsråden noen tanker om hvordan
man kan vri deler av stønadsmidlene vi bruker til nettopp mer grunnfinansiering,
langsiktighet, og at mindre er søknadsbasert?
Statsråd Anette Trettebergstuen [14:03:30 ] : Å sørge for at
mest mulig av våre penger går direkte til lag og foreninger for
nettopp å få flere barn og unge med, er egentlig en rød tråd i alt
vi gjør, og det er jo spillemidlene – overskuddet fra Norsk Tipping
– som i veldig stor grad finansierer norsk idrett, frivillighet
og kultur. Siden vi tok over, har vi allerede gjort omdreininger innenfor
spillemiddeltildelingen med mer penger ut til kretsene og lagene
der ute og mer penger til prosjekter som handler om at lagene og
foreningene skal få armslag til å gjøre det de mener er riktig for
å få flere med.
Når vi velger
å bruke hele økningen i overskuddet fra Norsk Tipping i år på lagene
og foreningene der ute, handler også det om at dette er det aller
viktigste nå. Ingen unger skal stå igjen fordi foreldrene ikke har
råd. Det er regjeringens viktigste oppgave, og vi kommer til å fortsette
å jobbe med dette og ha det som en rød tråd.
Tage Pettersen (H) [14:04:36 ] : Takk for svaret.
Jeg tror vel,
eller oppfatter, at en samlet komité for så vidt er enige om disse
tiltakene. Vridningen ned til den nederste delen av idrettspyramiden
startet vel allerede med Linda Hofstad Helleland som kulturminister. Jeg
er glad for at regjeringen også følger opp dette videre, for det
er der ute aktiviteten skjer, og det er der ute vi har muligheten
til å sørge for gode ordninger som treffer flest mulig av de barna
og unge som i dag står utenfor. I tillegg er det selvfølgelig en
utfordring med alle de barna som ikke er innenfor idrettsbevegelsen
dag – hvordan vi skal kunne klare å fange dem opp.
I brevet fra statsråden
til komiteen skrives det om en rapport som skal leveres innen 15. april
2023. Når den foreligger, vil statsråden dele innholdet i den med
oss her på Stortinget?
Statsråd Anette Trettebergstuen [14:05:27 ] : I farten er jeg
litt usikker på hvilken rapport representanten Pettersen her viser
til. Jeg håper jeg ikke tar munnen for full når jeg sier at det
skal jeg se på og sannsynligvis gjøre. Det må være en veldig spesiell
rapport dersom jeg ikke skulle dele innholdet i den med komiteen.
Tilbake til hovedsaken:
Vi er opptatt av å gjøre det som funker, som er enkelt og som er
ubyråkratisk, og å gjøre mer av det vi vet fungerer. Det er også
derfor vi har valgt å bruke og styrke eksisterende ordninger istedenfor
å finne på nye og smykke oss med dem. Det er derfor strømstøtte
til idrett og frivillighet er så viktig.
Når det gjelder
kulturen, er vi også i gang med og har lagt fram en kulturfrivillighetsstrategi
og har i forbindelse med spillemiddeltildelingen nettopp prioritert
lavterskeltiltak som korps og amatørteater, som også er viktige
fritidsarenaer for barn og unge.
Silje Hjemdal (FrP) [14:06:45 ] : Som jeg var inne på i mitt
innlegg, er det ved inkludering av barn og unge i idretten også
viktig å sette søkelyset på forebygging. TV 2 og en rekke andre
medier har, som statsråden kjenner godt til, fokusert mye på seksuelle
overgrep i idretten. Vi har hatt noen litt tøffe, men også gode,
debatter om det tidligere. Statsråden lovet i februar fortgang i
sakene – nå er vi i mai. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva
er framgangen i dialogen og arbeidet med forslag som gjør at man
kan forebygge seksuelle overgrep i idretten på en bedre måte?
Statsråd Anette Trettebergstuen [14:07:41 ] : Takk for spørsmålet.
Det er en enormt viktig sak representanten Hjemdal tar opp, og jeg
var også innom dette viktige arbeidet i min likestillingspolitiske
redegjørelse i stad her i Stortinget.
Svaret til representanten
er at arbeidet går godt. Det er god dialog mellom regjering, departement
og idretten selv. Vi definerer hva slags type opplysninger idrett og
frivillighet nå har behov for, og vi jobber langs de juridiske sporene
som er nødvendig for å få dette til. Det er ingen som ønsker at
dette skal ta lang tid – tro meg, vi skal jobbe så raskt som overhodet
mulig. Men alle, også i idretten, ser at dette er ekstremt komplisert
juridisk og må veies opp mot personvern osv. Derfor jobber vi godt sammen
og jobber så fort vi bare kan.
Silje Hjemdal (FrP) [14:08:32 ] : Jeg takker statsråden for
svar og oppdatering. Imidlertid utfordret jeg henne på en annen
sak i samme tidsrom, og det gjaldt et program som Nok. Bergen, Kompetansesenter
mot seksuelle overgrep, Redd Barna og idretten har, som heter Trygg
på trening. For en stund siden fikk jeg en oppdatering av Trond
og hans dyktige kollegaer i Bergen om hvordan de jobber med å forebygge
seksuelle overgrep mot barn og unge i idretten. Det var en ganske
tøff runde, men jeg er veldig glad for at jeg besøkte dem igjen.
Jeg fikk en ganske klar oppfatning om at det er noen forventninger
om at også slike prosjekter kan få støtte i framtiden, så da er
spørsmålet om statsråden har en oppdatering på den fronten.
Statsråd Anette Trettebergstuen [14:09:34 ] : Som jeg sa i
svaret mitt for ikke så lenge siden da samme sak ble tatt opp i
replikkordskiftet, høres det ut som et veldig godt og veldig interessant
og viktig prosjekt. Jeg kjenner selv ikke til detaljene i prosjektet,
men jeg kan si at jeg også kunne tenke meg å besøke dette prosjektet en
eller annen gang i framtiden for å høre hvordan de jobber.
Når det gjelder
konkrete pengeløfter til konkrete prosjekter, kan ikke jeg kvittere
ut det her og nå i Stortinget. Det må komme i forbindelse med statsbudsjettene
og tippemiddeltildelingene. Men alle som gjør en innsats der ute
på grasrotnivå for å forebygge overgrep og trakassering og for å
lage inkluderende og gode møteplasser for unge, gjør en fantastisk
viktig jobb og bør premieres og heies fram. Jeg skal selv ta initiativ
til å besøke dette prosjektet.
Kathy Lie (SV) [14:10:38 ] : Nå tar vi et krafttak for idretten,
men friluftsorganisasjonene melder også om nedgang i antall deltakere
og antall frivillige til å drive aktivitetene. Man kan jo tenke
seg at det å komme seg ut i naturen er gratis og lavterskel, men
for mange er terskelen høy. Friluftsrådene, Speideren, 4H, DNT og Den
Norske Turistforening med flere er viktige organisasjoner for å
tilrettelegge for at barn og unge kan ha gøyale og lærerike aktiviteter
sammen i naturen.
Hvordan vil statsråden
jobbe for at friluftsliv løftes som en viktig arena for inkludering
og deltakelse?
Statsråd Anette Trettebergstuen [14:11:12 ] : Friluftsliv er
definitivt en viktig arena for nettopp deltakelse, engasjement og
gode, viktige opplevelser.
Noe av det representanten
Lie nevnte, er mitt ansvarsområde, noe er klima- og miljøministerens
ansvarsområde, og noe er barne- og familieministerens område. Det
som er viktig, er at hele regjeringen er opptatt av å styrke friluftslivet
og spesielt barn og unges deltakelse. Det lå også til grunn da vi
f.eks. i fjor valgte å gi penger til Stolpejakten, et viktig, ganske
artig og engasjerende lavterskel friluftslivstiltak som får kanskje
spesielt barn og unge ut på tur. Det vil vi ha mer av.
Kathy Lie (SV) [14:12:03 ] : Ikke alle barn ønsker å drive
med idrett, men det er flere andre fritidsaktiviteter som også sliter
med etterdønningene etter pandemien. For mange virker det nesten
uoppnåelig å delta i kunst- og kulturaktiviteter som kulturskole,
korps, kor og dans, for å nevne noe. Det er lovpålagt å ha kulturskole,
men deltakeravgiften er ofte høy, og mange kor og korps strever
med uegnede lokaler og dårlig akustikk. Her er det også stor slitasje
på de frivillige.
Jeg lurer på om
statsråden kunne si noe om hvilke tanker og planer hun har for å
inkludere flere barn og unge i slike aktiviteter.
Statsråd Anette Trettebergstuen [14:12:45 ] : Den røde tråden
i alt vi gjør, er å bryte ned økonomi som barriere og sikre at spesielt
barn og unge får delta i idrett, friluftsliv og kunst- og kulturopplevelser
av høy kvalitet uavhengig av hvor de bor, hvem de er og størrelsen
på foreldrenes lommebok. Det er egentlig styrende for alt vi gjør,
og alt vi prioriterer.
Derfor har vi
også nå nylig lagt fram en ny kulturfrivillighetsstrategi, den første
i sitt slag, som går inn på hva kulturfrivilligheten trenger der
ute, hvordan vi kan få flere barn og unge med, og hvordan vi kan
rekruttere flere frivillige. Der har vi også mange konkrete tiltak,
som bl.a. går på egnede lokaler, og jeg anbefaler representanten
Lie å lese den i detalj.
Presidenten
[14:13:31 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Tage Pettersen (H) [14:13:44 ] : Jeg har bare en veldig kort
stemmeforklaring: Som jeg sa i mitt innlegg, mener vi det er en
styrke om regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan
for å sikre forutsigbarheten, men vi ser at det sannsynligvis ikke
får flertall, så vi vil også subsidiært stemme for II når det kommer
til votering.
Presidenten
[14:14:07 ]: Takk for det, det er notert.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 9. mai