Presidenten
[10:01:49 ]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det ikke
bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [10:02:15 ] : (ordførar for saka): Som
saksordførar vil eg innleiingsvis takka komiteen for arbeidet med
denne lovsaka. Lovforslaget handlar om ei endring i helsepersonellova
§ 71 om at departementet i enkeltsaker skal kunna overta utøvinga
av statens partsstilling når Statens helsepersonellnemnd sine vedtak
er bringa inn for domstolane. Paragraf 71 fyrste ledd nytt fjerde
punktum vil med dagens fleirtal lyda:
«Departementet kan i enkeltsaker
overta utøvelsen av statens partsstilling.»
Det er viktig
for meg som saksordførar og på vegner av heile komiteen å vera tydeleg
på at dette er og skal det vera eit snevert høve til. Det er berre
i heilt spesielle tilfelle det vil vera aktuelt å bruka nemnde lovparagraf.
Det vil gjelda saker som reiser prinsipielle spørsmål om lovtolking
eller Noregs internasjonale forpliktingar, eller der avgjerda kan
få store praktiske eller økonomiske konsekvensar for godkjenningsordninga
eller helse- og omsorgstenesta.
Det er òg viktig
å trekkja fram viktigheita av at helsepersonellnemnda er uavhengig,
og at det ikkje skal kunna rokkast ved ved denne lovendringa, slik
det kjem fram av same lov, § 69 fyrste ledd. Det er berre domstolen
som kan overprøva nemnda sitt opphavlege vedtak og ikkje partseigaroverføringa
i sak.
Dette baserer
seg samla på tydelege innspel til komiteen i arbeidet med lovproposisjonen,
og difor har ein samla komité også vore tydeleg i merknadene i saka. Eg
legg til grunn forarbeidet og dei vurderingane som er gjorde av
Helse- og omsorgsdepartementet i vurdering og bruk av føreslått
lovendring.
Bak tilrådinga
står Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet, og eg reknar med at
dei som har eit anna eller kompletterande syn i saka, ber det fram
her frå talarstolen.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:04:41 ] (komiteens leder): Høyre
anerkjenner i denne saken Helse- og omsorgsdepartementets behov
for å avklare hvor langt helsepersonellnemndas uavhengighet rekker
med hensyn til utøvelsen av statens partsstilling når klager på vedtak
i nemnda bringes inn for domstolene. Høyre mener regjeringen grunngir
forslaget til lovendring på en fornuftig måte: at det skal være
mulig for departementet å være partsutøver i saker som fremmes.
Høyre mener også regjeringen tydelig fremhever at overtakelse av
statens partsstilling ikke betyr at departementet avgjør saken eller
endrer nemndas vedtak. Dette vil det fremdeles bare være domstolene
som kan gjøre, eventuelt helsepersonellet selv dersom det inngås
forlik.
For Høyre tillegges
det også stor vekt at departementet tilbakeviser at overtakelse
av statens partsstilling vil undergrave uavhengigheten til helsepersonellnemnda.
Høyre har likevel
respekt for at flere av høringsinnspillene uttrykker motforestillinger
mot endringen. Vi mener likevel det bør være mulig, og at det er
riktig å avklare tydelig, at departementet kan være partsutøver, særlig
i saker som fremmes for domstolene og som har stor prinsipiell betydning
– fordi det i slike saker ofte dreier seg om tolkning av norske
og EØS-rettslige regler – og der domsavgjørelse skaper forventninger
hos søkere og presedens for Helsedirektoratets vedtak.
Høyre mener det
hadde vært en fordel om det fremkom direkte i lovteksten at dette
er ment å være en snever hjemmel som bare skal brukes i prinsipielle
saker, men vi viser til hvordan dette er skildret i forarbeidene. Vi
vil understreke at det er det Høyre legger til grunn for å støtte
lovendringen.
Bård Hoksrud (FrP) [10:06:37 ] : Jeg mener det er viktig at
vi sikrer helsepersonellnemndas uavhengighet. Dette er kanskje ikke
saken som skaper de store reaksjonene med demonstrasjoner og fakkeltog,
men saken er viktig for dem den gjelder, ikke minst fra et prinsipielt
perspektiv. Helsepersonellnemnda er nemlig et uavhengig organ som
behandler klager på vedtak fra Statens helsetilsyn.
At staten, ved
departementet, skal ta over en partsstilling i nemnda, er selvfølgelig
helt galt. Det fjerner uavhengigheten som folk fortjener når de
påklager vedtak. Jeg mener det er viktig at vi politikere tar kampen for
den lille mannen mot den store staten. Folk skal ikke bli møtt med
en mur av byråkrati og jurister som motarbeider dem i møte med staten.
Ved å vedta denne saken er det nettopp det vi gjør.
Ikke nok med at
forslaget frarøver helsepersonellnemnda sin uavhengighet, det er
også svært dårlig begrunnet. Formuleringene er ulne, og det er nærmest
slik at staten kan ta over partsstilling i de saker de selv ønsker.
Begrunnelsen nevnes ikke. Derfor har det kommet flere negative og
skeptiske innspill til saken.
Loven er tydelig
på at helsepersonellnemnda skal være uavhengig. I flere av høringsinnspillene
slås det fast at endringene som foreslås, vil undergrave uavhengigheten
til nemnda. Jeg mener det er synd at regjeringen er med på å så
tvil om helsepersonellnemndas uavhengighet med dette lovforslaget.
Her er både SV og Rødt enig med undertegnede – jeg sa jeg skulle
si det så ikke alle behøver å gå opp og si det samme. Jeg håper derfor
at Stortinget tar til fornuft og sikrer helsepersonellnemndas uavhengighet
ved å stemme imot dette forslaget.
Irene Ojala (PF) [10:08:24 ] : Når Pasientfokus i dag ikke
stemmer for regjeringens forslag til endring i helsepersonelloven,
er det fordi vi mener at regjeringen i proposisjonen ikke begrunner
godt nok hvorfor denne endringen er nødvendig. Pasientfokus mener
Stortinget skal være veldig forsiktig med å vedta lovendringer som
kan få uheldige konsekvenser, og vi er ikke overbevist om at dette
er en endring som bør gjøres. Av den grunn stemmer vi altså imot
lovforslaget i dag.
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:09:01 ] : Jeg vil understreke
at departementet med dette lovforslaget ikke har til hensikt å overta
utøvelsen av statens partsstilling i mange tilfeller, men jeg ønsker
å klargjøre at departementet har muligheten.
Som nevnt i proposisjonen
er dette i praksis bare aktuelt i spesielle tilfeller, i første
rekke der resultatet vil ha generell betydning utover det konkrete
resultatet for helsepersonellet saken gjelder. Dette er særlig tilfelle
der saken reiser prinsipielle spørsmål om lovtolkning eller Norges
internasjonale forpliktelser, eller der avgjørelsen i saken kan
få store praktiske eller økonomiske konsekvenser for godkjenningsordningen
eller helse- og omsorgstjenesten. Enkeltavgjørelser kan skape presedens.
Kjernen i helsepersonellnemndas
uavhengighet er at instruksjonsmyndigheten er avskåret hva gjelder nemndas
faglige vurderinger og vedtaksmyndighet i klagesaksbehandlingen.
Departementet kan ikke instruere nemnda om innholdet i avgjørelser
eller saksbehandling i den enkelte klagesak. Departementet kan heller
ikke selv fatte vedtak i klagesaken eller omgjøre nemndas vedtak.
Dette endres ikke med lovforslaget.
Derimot bør departementet
kunne handle på vegne av staten når saken står for domstolene, særlig
i de unntakstilfellene der departementet ser behov for det som et
ledd i styring av saksområdet samlet sett. Dette omfatter bl.a.
spørsmålet om hvorvidt en dom skal ankes. Det er ikke tale om at
departementet skal omgjøre nemndas vedtak etter helsepersonelloven,
men om å kunne bringe domstolens avgjørelse inn for ny vurdering
hos en høyere rettsinstans.
Fram til 2018
ble søksmål om nemndas vedtak rettet mot staten ved departementet.
Da Helseklage overtok som sekretariat, var det hensiktsmessig med
verneting i Bergen og at søksmål rettes mot staten ved nemnda, slik
at sakene ikke behøvde å gå via departementet. Det var praktiske
hensyn som begrunnet denne endringen, ikke prinsipielle betraktninger
om nemndas uavhengighet
Jeg er glad for
at komiteens flertall støtter lovforslaget, og jeg mener at det
ikke er grunn til å være bekymret for helsepersonellnemndas uavhengighet.
Presidenten
[10:11:30 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel