Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre

• forslag nr. 2, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i brukthandellova § 1 slik at det uttrykkelig fremgår at formålet med loven er å fremje ombruk og sirkulærøkonomi, og å førebyggje omsetning av stolne eller ulovleg mottekne gjenstandar og å lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstandar.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i brukthandellova som sikrer at næringsdrivende opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge brukthandel som del av sin forretningsløsning, og som legger til rette for at næringsdrivende kan utvikle forretningsmodeller som øker gjenbruk av produkter. Endringene bør blant annet omhandle følgende forenklinger av lovverket:

• Godkjenningsperioden for å drive brukthandel utvides fra 1 år til minimum 3 år

• Kravet om at gjenstander skal oppbevares i 14 dager før de kan selges, for varer med verdi under et gitt minimumsbeløp, oppheves

• Kravene til listeføring forenkles, særlig for klær, utstyr og andre varer med lav salgsverdi, for eksempel ved å innføre unntak på varegruppenivå i lovens forskrift, eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi

• Krav om manuell listeføring, særskilte løyvekrav og andre regler som skaper høyere administrative kostnader for brukthandel enn for handel med nye produkter, oppheves.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

• forslagene nr. 1–6, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

• forslag nr. 7, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 8, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre

• forslag nr. 9, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 8, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen plassere barnehusene på nivå 2 i den organisatoriske politistrukturen i politidistriktene, slik at barnehuslederne inkluderes i politimesterens ledergruppe og får ansvar for eget budsjett.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å sikre stabil drift av Statens barnehus over hele landet.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en permanent underavdeling av Statens barnehus i Harstad som skal være et fullverdig tilbud som dekker behovet i Midtre Hålogaland, administrert av Statens barnehus i Tromsø. Det legges til grunn at finansiering til etablering og drift ivaretas i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av den gjennomgangen som skal gjøres av Gjenopptakelseskommisjonen, om å fremme de nødvendige lovendringer for avvikling av kommisjonen i sin nåværende form, og å erstatte denne med et nytt system for behandling av begjæringer om gjenåpning av straffesaker.»

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne muligheten for kommunale forbud mot tigging.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 3, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Høyre og Venstre

• forslag nr. 4, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre

• forslagene nr. 5 og 6, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal antidronetjeneste ved Politiets nasjonale beredskapssenter.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Luftfartstilsynet om å sikre krav om identitetsavklaring for utenlandske borgere ved registrering i droneoperatørregisteret.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal antidronetjeneste.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et kostnadsanslag og et forslag til fremdriftsplan for etablering av en funksjon som mottar og analyserer data om droneaktivitet knyttet til relevant infrastruktur, installasjoner og objekter for å etablere et normalbilde og deretter kunne identifisere avvik, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en lovgivning som tydeliggjør eiere av samfunnskritisk infrastruktur sitt ansvar for egensikkerhet mot lovstridig droneaktivitet.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre hjemmelsgrunnlag for å stanse lovstridig droneaktivitet ved bruk av maktmidler.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 48 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

• forslagene nr. 3–6, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 7, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 8–22, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 23, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 24–27, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 28–42, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 43, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 44–47, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

• forslag nr. 48, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 48, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge ned Nye Veier AS.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 44–47, fra Rødt.

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å kjøpe 100 pst. av aksjene i Equinor.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å kjøpe seg opp til 50,1 pst. av aksjene i Hydro.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å kjøpe seg opp til 50,1 pst. av aksjene i Yara.»

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et veikart og en prioriteringsrekkefølge for å sikre 100 pst. offentlig eierskap over Equinor, Hydro, Telenor, Yara og DNB innen 2030.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsolideringen av Nysnø, Argentum og Investinor under et grønt mandat til revidert nasjonalbudsjett for 2023, hvor Nysnø blir koordinerende enhet.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 28–42, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen børsnotere og selge seg ut av AS Vinmonopolet.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen selge seg ut av Carte Blanche AS, AS Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett AS, Filmparken AS, Nationaltheatret AS, Rogaland Teater AS, Talent Norge AS og Trøndelag Teater AS.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å delprivatisere og børsnotere NRK.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve spillmonopolet og avvikle Norsk Tipping AS.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Simula Research Laboratory AS til 34 pst.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som eier pålegge Statskog SF å starte med arronderingssalg av skogeiendommer og annen fast eiendom i Statskog SFs eie.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nedsalg av eierskapet i Baneservice AS.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avvikle eierskapet i Flytoget AS.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle eierskapet i Mesta AS.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avvikle eierskapet i Mantena AS.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge ned sin eierandel i Nofima AS til 51 pst.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge seg ut av Posten Norge AS.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Telenor ASA til 51 pst.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge seg ned i Yara International ASA til 34 pst.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å selge seg ut av Entur AS, Norske tog AS, Spordrift AS og Vygruppen AS.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 24 og 25, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre rutiner for å avstå fra støtte til eller deltakelse i aksjetilbakekjøpsprogram dersom det går på bekostning av nødvendige investeringer i norsk grønn og rettferdig omstilling.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en regelmessig strategisk gjennomgang av statlig eierskap i tillegg til eierskapsmeldinger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26 og 27, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved generalforsamling foreslå at Statkraft AS skal ha som hovedformål å sikre forsyningssikkerhet i Norge og forsyne norske husholdninger og bedrifter med rimelig, fornybar kraft.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et skyggeråd for Norfund bestående av fagbevegelse, urfolksorganisasjoner og utviklingsorganisasjoner, etter modell av OECDs kontaktpunkt.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statlige infrastruktureiere som Telenor og Statnett pålegges samme regler som offentlige innkjøpere om lærlingplasser hos leverandører, og at leverandører skal være godkjent som lærebedrift.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15, 19 og 20, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med retningslinjer som sikrer at lederlønn og styrehonorar i statseide selskaper ikke ligger på et nivå som er høyere enn statsministerens lønn.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan de statlig eide selskapene innenfor norsk jernbane kan samles, konsolideres og/eller samlokaliseres for å gi mer forutsigbar og lønnsom drift for togbrukere.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere utskillingen av Norske tog AS, Mantena AS og Entur AS fra Vygruppen (daværende NSB-gruppen).»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9, 10, 12–14, 16–18, 21 og 22, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom stemmegivning på selskapenes generalforsamlinger at ingen statlige selskap driver virksomhet i utlandet som ikke ville vært politisk akseptert i Norge, som f.eks. fracking.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag under samtlige generalforsamlinger der staten har eierskap om at det vedtektsfestes at selskapene har som mål å ikke kjøpe inn varer eller tjenester fra selskaper eller aktører tilknyttet skatteparadis.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at statlig eide selskaper ikke oppretter datterselskaper eller skallselskaper i hemmeligholdsjurisdiksjoner eller lavskatteland.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av standarden og resultat i faktiske utslippskutt som kommer av samtlige karbonkreditter brukt av statlige selskaper de siste fem årene, og legge frem evalueringen for Stortinget.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte sin eiermakt til å sikre at statens retningslinjer for lederlønn og forventninger til styrehonorarer etterleves, og stemme for å skifte ut medlemmene i styrer i statseide selskaper som ikke følger disse retningslinjene og forventningene.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses, samt at størrelsen på pensjonsordninger og sluttvederlag for ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel gjennomgås med mål om reduksjoner i samlet godtgjørelse.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norfunds, og andre statlig eide selskapers, aktsomhetsvurderinger inkluderer konsultasjon og inkludert samtykke fra lokalsamfunn, urfolk og fagbevegelse i forkant av nye investeringer.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere Norfunds virksomhet de siste ti årene opp mot Stortingets vedtatte mål for bistanden som er fattigdomsreduksjon, og levere denne evalueringen i en form av en stortingsmelding i inneværende stortingsperiode.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette konkrete mål for både direkte og indirekte utslippskutt som de statlige selskapene i transportsektoren skal bidra med frem mot 2030.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av samfunnsoppdraget til alle de statlige selskapene i transportsektoren for å sikre at samfunnsoppdraget deres er i tråd med Norges internasjonale klima- og miljøforpliktelser.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå at selskapene der staten har eierskap, forventes å publisere land-for-land-rapporter som viser selskapenes økonomiske virksomhet fordelt på alle landene hvor de har tilstedeværelse.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en kan sikre prosessuelle regler for energipolitikken som sikrer at energiutbygginger ikke er i strid med folkeretten, menneskerettighetene og urfolksrettighetene.»

Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen samle statens eierskapsforvaltning av samtlige selskaper i Nærings- og fiskeridepartementet.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at målet for selskapene med statlig eierandel i kategori 1 skal være å oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer, samt å bidra til å oppfylle Parisavtalens og naturavtalens mål.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre ved stemmegivning på selskapenes generalforsamlinger at vedtektene til samtlige statlige selskaper inneholder regler om at selskapet har som mål å oppfylle Parisavtalens og den nye naturavtalens mål.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke sin eiermakt til å sørge for at alle statlig eide selskaper følger prinsipper for fastsetting av vitenskapsbaserte mål og reduserer utslipp fra egen drift og verdikjeder i tråd med 1,5-gradersgrensen samt har troverdige planer for utslippskutt mot både 2030 og 2050.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom eierskapsdialog og stemmegivning på generalforsamlinger, sikre at Statskog SF på sine eiendommer når det nasjonale miljømålet om god økologisk tilstand i norsk skog innen 2030.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 legge frem en forpliktende plan for hvordan målet om 11 mrd. kroner i reduserte administrative kostnader for næringslivet, knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige, skal oppnås.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Norge kan sikre kontroll over strategisk viktige verdikjeder i lys av den nye geopolitiske situasjonen, og vurdere om det har implikasjoner for statlig eierskap. Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om dette, eller på annen egnet måte komme tilbake til Stortinget i løpet av 2023.»

Presidenten har grunn til å tro at alle partiene nå støtter forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 3 og 4, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 5–7, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det nye utvalget som skal se på hvordan strømprisene settes, få i mandat å se på modeller for prissettingen av kraft som endrer dagens fordeling der kundene får enorme utgifter, mens kraftselskapene får enorme inntekter.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det nye utvalget som skal se på hvordan strømprisene settes, får i mandat å se på hvordan bruken av utenlandskablene kan endres for å ivareta målet om at rimelig, fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for kunder i Norge.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det nye utvalget som skal se på hvordan strømprisene settes, får i mandat å vurdere hvordan det kan legges begrensninger på hva kraftselskapene kan sette prisen på fornybar kraft til, for eksempel gjennom en makspris på strøm. Og videre se på hvordan dette kan virke i kombinasjon med en progressiv avgift på høyt forbruk, et såkalt toprissystem.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, og legge dette frem senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan utvekslingen via mellomlandskablene kan innrettes slik at prissmitten fra omliggende kraftsystem til det norske systemet ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Statnett mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser via nye prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser i Norge (sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet i Norge og håndtere import og eksport av kraft. Overskuddskraft som Norge ikke trenger selv, kan selges via mellomlandsforbindelsene til europeiske priser i kvanta som ikke påvirker norske priser.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 38 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 2–4, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 5–13, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 14–38, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 14–18, 31–33 og 38, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for nye bygg som dokumenterer energibruk som er 50 pst. lavere enn krav i gjeldende forskrifter. Stortinget ber om at denne støtteordningen innføres så raskt som mulig og avvikles når krav til nesten nullenerginivå for nye bygg er innført.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne søknadsplikt etter plan- og bygningsloven for solenergianlegg på tak av blokkbebyggelse og næringsbygg og vurdere det samme for all annen bebyggelse hvor ikke særlige hensyn gjelder.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om nesten nullenerginivå i byggeforskriftene og melde tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan og en virkemiddelpakke for installasjon av bergvarmepumper i alle bygg som har vannbåren varme og ikke er tilknyttet fjernvarme. Stortinget ber regjeringen om at denne planen presenteres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at det totale energiforbruket i bygg ikke skal overstige 69 TWh i 2030. Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett for 2023 legge fram en plan for hvordan regjeringen skal rapportere på målet.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til offentlige leietagere om at de kun kan leie kontorlokaler med energikarakter A og B.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et ambisiøst mål for den årlige rehabiliteringstakten for offentlige bygg.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle markedsmekanismer som legger til rette for at energisystemet kan gjøre nytte av potensialet for fleksibel energibruk i bygg.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2023 legge fram en stortingsmelding for Stortinget om oppfølgingen av Energikommisjonens anbefalinger om energieffektivisering og lokal energiproduksjon.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19–30 og 34–37, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp, måle og regelmessig rapportere om resultater innen energieffektivisering og energifleksibilitet i alle sektorer, ikke bare bygg.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å etablere en klar rolledeling mot andre virkemiddelaktører. Resultater og anbefaling om justering skal inngå som grunnlag for regelmessige redegjørelser for Stortinget.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme lovforslag om krav til energikartlegging i store virksomheter (med energibruk over 5 GWh).»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille strengere krav til både energieffektivisering og varmeutnyttelse i industrien.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva som er nåværende potensialer for energieffektivisering i industrien, og hvilke konkrete barrierer som er til hinder for å utløse potensialene.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om legge fram forslag til endringer i energiloven med krav til utredning av lønnsomheten ved å utnytte overskuddsvarme i ny industrivirksomhet og datasenter for Stortinget.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å innføre krav om at nye industrietableringer som avgir overskuddsvarme over en gitt energimengde, må gjenvinne denne.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det kan knyttes strengere krav til energiutnyttelse og -gjenvinning i utslippskonsesjoner.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et nasjonalt energieffektiviseringsløft for boliger, flerbolighus og yrkesbygg med en tiltaksperiode på 7 år (til 2030).»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om raskt å innføre energistandarder for bygningskomponenter. Standardene må tilpasses ulike bygningstyper, og samordnes med energimerkeordninger og økonomiske støtte- og finansieringsordninger samt taksonomien for bærekraftig finans.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tydelige og etterprøvbare krav til energistandard i yrkesbygg, som blant annet inkluderer minimumskrav til komponenter og bygningsmessige løsninger ved trinnvis rehabilitering.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om energirevisjon av alle yrkesbygg med høyt energiforbruk eller som har energimerke E eller lavere.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å revidere Energimerkeordningen for bygg slik at den kan fungere som et sterkt og målrettet virkemiddel for energieffektivisering av bygg.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre og utvide støtteordningene til energieffektivisering som Enova hadde for næringsbygg og boligbygg. Ordningene må omfatte tilskudd til modne og velprøvde energitiltak etter nærmere definerte kriterier.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tidsavgrenset investeringsstøtte eller lån hvor deler av lånet ettergis som tilskudd ved gjennomført enkelttiltak med høy energistandard i eneboliger og flerbolighus.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å skjerpe energikravene for nybygg i byggteknisk forskrift.»

Pasientfokus har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om solcelleanlegg på offentlige bygg.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget fastsetter et mål om å ha installert solkraft tilsvarende produksjon av 10 TWh innen 2030 og ber regjeringen komme til Stortinget med en plan for å nå dette målet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023. Planen må gi et rammeverk for bakkemonterte solkraftverk og vise hvordan utbygging kan skje med få inngrep og lavt konfliktnivå.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide tilskuddsordninger for solenergianlegg gjennom Enova til landbruk og mindre bedrifter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan kommunene gjennom plan- og bygningsloven kan pålegge lokale energiløsninger som solenergi og bergvarme i reguleringsplaner.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at støtteandelen til bergvarmepumper reflekterer at dette er en svært energieffektiv teknologi og en stabil varmekilde som bidrar mest i energisystemet når behovet er størst.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skjerpe krav til energifleksibel oppvarming i byggteknisk forskrift og vurdere et krav om at energifleksible varmesystemer skal dekke minst 80 pst. av oppvarmingsbehovet for bygg over 500 m².»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om i løpet av våren 2023 å utarbeide en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen skal ha et energisystemperspektiv og vise retning. I handlingsplanen skal det klargjøres hvordan energieffektivisering, lokal energiproduksjon, lokale varmekilder og forbrukerfleksibilitet kan bidra til en god forsyningssikkerhet for strøm.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en klar definisjon av energieffektive bygg i tråd med kravene i EUs taksonomi, slik at den norske bygg- og eiendomssektoren kan få tilgang på gunstig grønn finansiering.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å endre byggteknisk forskrift slik at den gir insentiv til å anvende varmepumper og andre energieffektive løsninger til oppvarming og solenergi for egenproduksjon.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et utvidet investeringsprogram for biogass gjennom Enova og/eller Bionova, med et tallfestet mål for økt produksjon.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan med virkemidler for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass. Planen må prioritere lengre, særlig trafikkerte veistrekninger.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre takstreduksjoner tilsvarende nullutslippskjøretøy for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger, også utenfor byområder.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å endre Enovas mandat slik at det omfatter energieffektivisering for alle sektorer i løpet av våren 2023.»

Øvrige partier har nå varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

• forslagene nr. 1–6, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 7, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for tilpassing og endring av eksisterende infrastruktur på etablerte felt, spesielt Troll og Snøhvit, for å utnytte og øke produksjons- og eksportkapasiteten.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 1. kvartal 2023, utlyse 26. konsesjonsrunde.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO) og åpne flere blokker for leting og utvinning.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for snarlig igangsettelse av eksisterende drivverdige funn, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende prosjekter.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på norsk sokkel.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport fra området.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med eit forslag til ei særlov om forbod mot eksport av varer, teknologi og tenester som kan nyttast til overvaking og avlytting av opposisjonelle i Iran.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet vis med tiltak for å hindre overvåking og trusler mot borgere i Norge fra det iranske regimet.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 2–4, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utøve sin eiermakt i våpenselskapet Nammo for å legge ned Nammos eksportkontor i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater, som deltar i krigen mot Jemen.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse utstedelse av nye eksporttillatelser for A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer med Qatar som kjøper.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse utførsel av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til Qatar som dekkes av eksisterende tillatelser.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av menneskerettslige og demokratiske forhold før nye tillatelser gis for eksport av A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer til Qatar.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.