Presidenten [16:37:22 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Ingrid Fiskaa (SV) [16:37:49 ] (ordførar for saka): Fyrst
vil eg takka komiteen for godt samarbeid. Våpeneksport er eit alvorleg
tema, og at Stortinget diskuterer føringane for denne eksporten,
er rett og viktig. Denne saka handlar altså om norsk eksport av
våpen, forsvarsmateriell og fleirbruksvarer til Qatar.
Utgangspunktet er dei omfattande brota på menneskerettane
i Qatar, noko me ikkje minst såg under bygginga av stadiona til
fotball-VM i 2022. Det er avgjerande at det blir utøvd press på
styresmaktene i Qatar for å betra situasjonen der. Komiteen har
merka seg at våpeneksporten til Qatar har auka vesentleg dei siste åra,
og at Qatar var det landet Noreg eksporterte nest mest til i 2021.
Så skal eg gjera greie for SV sine synspunkt
i saka. SV ser svært alvorleg på menneskerettssituasjonen i Qatar. Me
meiner samtidig at behandlinga av regjeringa si årlege eksportkontrollmelding
gjev den beste moglegheita til å føreslå endringar i handhevinga
av eksportreglane. I komitéinnstillinga til eksportkontrollmeldinga
for 2021 var SV f.eks. med på å føreslå å setja ned eit breitt samansett
offentleg utval som skal gjera ein heilskapleg gjennomgang av det
norske eksportkontrollregimet, og å be regjeringa gje Stortinget
ein garanti for at det ikkje skal eksporterast forsvarsmateriell
og fleirbruksvarer til landa som deltek i krigføring i Jemen.
På denne bakgrunnen støttar ikkje SV forslaget
om med ein gong å stoppa all våpeneksport til Qatar her i dag. Samtidig
ser me at det er grunn til å følgja særleg godt med på denne eksporten,
ikkje minst fordi Qatar på svært kort tid har gått frå ikkje å importera
norsk forsvarsmateriell i det heile til å bli Noregs nest største
våpenkunde. Qatar deltok òg i krigen i Jemen inntil landet blei
pressa ut av koalisjonen leia av Saudi-Arabia i 2017, ein krig som
ifølgje FN har kravd rundt 377 000 menneskeliv, og Qatar involverer
seg framleis i andre konfliktar i Midtausten.
FNs våpenhandelsavtale, ATT, forpliktar Noreg
til å vurdera framtidig risiko for at norskprodusert materiell kan
bli brukt i strid med Noregs internasjonale forpliktingar. SV føreslår
difor – saman med Raudt – å be regjeringa leggja fram ei vurdering
av menneskerettslege og demokratiske forhold før det blir gjeve
nye løyve til eksport av A-materiell, B-materiell og fleirbruksvarer
til Qatar.
Med det tek eg opp SV og Raudts forslag i saka.
Presidenten [16:40:30 ]: Da har representanten
Ingrid Fiskaa tatt opp det forslaget hun refererte til.
Rigmor Aasrud (A) [16:40:48 ] : Eksport av forsvarsmateriell
innebærer et stort ansvar. Norsk eksport av våpen og annet forsvarsmateriell
skjer på grunnlag av et strengt eksportkontrollregime, og det gjelder
også til Qatar. Arbeiderpartiet forutsetter at det alltid gjøres grundige
vurderinger før eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Det er avgjørende
for legitimiteten til en svært viktig industri her i landet.
En samlet komité understreker at det har vært
utstrakte brudd på menneskerettighetene i Qatar, og vi ble alle
berørt av de sterke historiene om hvordan gjestearbeidere ble behandlet
i forbindelse med fotball-VM. De er uakseptable, og det er derfor
nødvendig at det internasjonale samfunnet fortsetter å legge press
på styresmaktene i Qatar for å bedre forholdene til arbeidsfolk
og for å respektere menneskerettighetene.
Norske myndigheter har over flere år uttrykt
bekymring for menneskerettighetssituasjonen og gjestearbeidernes
situasjon i Qatar i samtaler med qatarske motparter. Temaene har
også blitt tatt opp i FN-sammenheng, i ILO og i andre relevante
fora.
Styrking av menneskerettighetene internasjonalt
er høyt prioritert i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Ytringsfrihet
er en menneskerettighet, og frie medier er avgjørende for ytringsfrihet
og for tilgang på informasjon i et fungerende demokrati.
Qatar ble klarert som mottaker av forsvarsmateriell, inkludert
A-materiell, i 2010. Den politiske situasjonen i Qatar har vært
vurdert flere ganger siden 2010, også i forbindelse med de konkrete
eksportsøknadene. Hver eksportsøknad er grundig vurdert etter retningslinjene og
de spesifikke kriteriene, herunder om det aktuelle utstyret kan
benyttes til intern undertrykking eller brudd på menneskerettighetene.
Her i Stortinget behandler vi hvert år en melding om
norsk våpeneksport som redegjør for omfanget av eksporten av våpen,
ammunisjon og annet militært materiell. Meldingene har også gitt
en status over hvilke land det ikke lenger gis lisenser til. Etter
Riksrevisjonens rapport om eksportkontroll har UD iverksatt flere
tiltak for å styrke kontrollen, for Norge skal ha og har hatt et strengt
og forutsigbart eksportkontrollregime. Det er viktig å ha med seg
også i tiden framover.
Hårek Elvenes (H) [16:43:54 ] : Dagens eksportkontrollregelverk
er strengt og tydelig og gir norsk forsvarsindustri en helt nødvendig
forutsigbarhet. Norsk forsvarsindustri er en stadig viktigere næring
i Norge. I 2021 skapte forsvarsindustrien verdier for over 14 mrd. kr
og bidro til mer enn 14 000 arbeidsplasser i små og store bedrifter,
når man hensyntar alle ringvirkningene. Uten et forutsigbart regelverk
og en langsiktig horisont hadde ikke dette vært mulig.
Eksportkontrollregelverket bygger på stortingsvedtaket
av 1959, 1967-vedtaket og 1997-vedtaket. En streng føre-var-linje
ligger til grunn for praktiseringen av eksportkontrollregelverket
og relevante retningslinjer.
Spørsmålet om å gi lisens til eksport av norsk
forsvarsmateriell er i alle saker gjenstand for grundig løpende
vurderinger i Utenriksdepartementet. Det er til enhver tid regjeringens
ansvar å vurdere hvilke konsekvenser disse vurderingene får, og
om det gis eksportlisens i det enkelte tilfellet.
Solberg-regjeringen strammet ved flere anledninger
inn praktiseringen av eksportkontrollregelverket. Av Meld. St. 35
for 2020–2021 framgår det at Solberg-regjeringen utviste særlig
årvåkenhet og en føre-var-tilnærming knyttet til eksport av forsvarsmateriell
til land som hadde militært engasjement i Jemen. I 2017 besluttet
derfor Utenriksdepartementet å suspendere gyldige lisenser for A-materiell
til De forente arabiske emirater. Også terskelen for å avslå lisenser
for B-materiell og flerbruksvarer til militært bruk til land som
har deltatt i militære operasjoner i Jemen, har vært svært lav,
og dette er et uttrykk for en streng føre-var-linje fra norsk side
under regjeringen Solberg.
Når det gjelder Saudi Arabia, står Norge i
en annen situasjon enn mange andre land fordi søknader om eksport
av våpen og ammunisjon til landet aldri har blitt godkjent i Norge.
I 2018 besluttet dessuten Utenriksdepartementet at det heller ikke
skulle gis lisenser for eksport av B-materiell eller flerbruksvarer
for militært bruk til Saudi Arabia.
Disse innstramningene ble gjennomført særlig
med henblikk på krigen i Jemen. Det må understrekes at det ikke
har vært påvist at norske våpen har vært benyttet under krigen i
Jemen.
Bengt Fasteraune (Sp) [16:47:05 ] : Eksportkontroll er sikkerhetspolitikk
i praksis. Norge praktiserer et strengt eksportkontrollregime som
skal sikre både at eksporten av forsvarsmateriell skjer i tråd med
nasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk, og at eksporten av flerbruksvarer
ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidlene
for denne typen våpen.
Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell
baserer seg på nasjonal politikk. Kontrollen skal forvaltes i tråd
med Stortingets forutsetninger, formulert i Stortingets vedtak av
1959 og presiseringen i 1997. Omfanget av eksporten av forsvarsmateriell
framgår av de årlige stortingsmeldingene. Her framgår det bl.a.
statistikk og tallgrunnlag samt oversikt over mottakerland. Flertallet på
Stortinget er enig med regjeringen i å videreføre eksisterende linje.
Å forby eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar
vil bryte med en lang og fastlagt politisk linje om å følge sanksjonsregimer
vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller EU. Stortingsmeldingene bidrar til
åpenheten, noe som er viktig og ikke minst ønskelig. Det gjøres
grundige vurderinger rundt spørsmålene om å gi lisens til eksport
av norsk forsvarsmateriell. Eksportkontroll er en måte for Norge
å stå sammen med våre allierte og likesinnede land i effektivt å
påvirke internasjonal sikkerhet.
Når det kommer til menneskerettssituasjonen
i Qatar, har det nylig arrangerte fotball-VM fått mye oppmerksomhet,
ikke minst rundt arbeidstakerrettigheter og situasjonen for det
store antallet gjestearbeidere i landet. Det er flere forhold ved
menneskerettighetssituasjonen i Qatar som er sterkt kritikkverdige.
Qatarske myndigheter anklages for at de brukte fotball-VM til sportsvasking,
og det har blitt avdekket alvorlige saker hvor menneskerettighetene
i landet ikke har blitt respektert. Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
har vært på agendaen i norske myndigheters samtaler med Qatar i
mange år, ikke minst på grunn av fotball-VM. Det er fremdeles langt
igjen, og det forventes at Norge fortsetter å stille kritiske spørsmål
om internasjonale standarder og forpliktelser og gjør løpende vurderinger
av norsk eksport også i tiden etter siste avspark på stadionene
i Qatar.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [16:49:51 ] : Jeg forholder
meg til utenriksministerens korte og presise svar til komiteen.
Norge har et strengt eksportkontrollregime, som et flertall på Stortinget
gjentatte ganger har sluttet seg til. I eksportregelverket står
de detaljerte betingelsene som gjelder for eksport av forsvarsmateriell. Betingelsene
er sannsynligvis de strengeste i hele verden. Jeg har pleid å si
at Norge kan selge forsvarsmateriell kun til de land som kan dokumentere
at de ikke har bruk for dem. Men Rødt er ikke fornøyd med dette
og trekker i ny og ne frem enkelte land som ikke burde være på en
slik mulig eksportliste. I dag er det Qatar som gjelder. I morgen
er det et annet land – hvem vet?
Jeg ønsker å bruke resten av mitt innlegg på
å kommentere Rødts løse forslag i saken. Partiet vil ikke tillate at
bedriften Nammo har et kontor i Abu Dhabi. Jeg er litt usikker på
hva Rødt ønsker å oppnå med å nekte Nammo et slikt kontor, men uansett
brukes ikke det kontoret til å bryte det norske eksportkontrollregelverket.
Det benyttes til å legge til rette for Nammos tilstedeværelse på
den årlige forsvarsindustrimessen IDEX. Årsaken til tilstedeværelsen
der på messen er todelt. Det er å presentere forsvarsprodukter som
er utviklet sammen med andre bedrifter, f.eks. finske Patria. Videre
må Nammo være til stede for å ha samtaler med andre bedrifter og fremme
mulig salg til andre deltakende land – altså ikke til bedrifter
eller land som Abu Dhabi, men til andre land som også er på den
messen, slik at de kan vite hva som foregår, kan samarbeide med
dem og prøve å markedsføre sine produkter. Dette er altså lovlige
produkter. Det høres nesten ut som at Nammo produserer noe som er
ulovlig, og som det er noe snuskete ved. Det er lovlige produkter.
Dette er en selvsagt og behovsprøvd tilstedeværelse. Der finner
Nammo andre forsvarsbedrifter som er fremtredende, og ønsker de
å være fremtredende, må de være til stede. Hvis man ikke ønsker
å ha Nammo som bedrift, trenger de ikke å være der, men da får man foreslå
at Nammo skal legges ned, siden vi har statlig eierskap. Men Rødt
er et parti full av selvmotsigelser. Regnestykket går ikke opp.
Ikke bare går det ikke opp, det er matematisk analfabetisme. Partiet
vil hindre ledende norske teknologibedrifter å tjene penger. Det
vil legge ned den mest innbringende næringen i Norge, og dermed
fjerne teknologiutvikling og innovasjon i store deler av norsk næringsliv,
og i dag i debatten om eierskapsmeldingen fikk vi vite at partiet
ønsker å styrke det statlige eierskapet i en rekke bedrifter. Videre
ønsker partiet å gi store subsidier til næringer og bedrifter som
ikke evner å tjene penger, og ikke minst til grønne fantasieventyr.
Partiet har en utømmelig pengebinge til alle mulige offentlige tiltak
og milliarder av kroner til lønnsøkning til nær sagt alle i offentlig
sektor. Selvsagt er partiet verdensmester i strømstøtte. Til og
med når det gjelder forsvar og beredskap, er partiet i front. Partiet
vil øke ytelsene fra Nav og ta imot rekordmange flyktninger. Det
går ikke opp, og det bør Rødt etter hvert merke seg.
Marie Sneve Martinussen (R) [16:53:11 ] : Fotball-VM i Qatar
er nå over. Den regjerende Al Thani-familien investerte stort i
arrangementet. Ved siden av selve kampene fikk tildeling av mesterskapet
til Qatar to konsekvenser.
For det første var det en massiv økonomisk
og politisk gevinst for det autoritære monarkiet. Oljefondet har
tidoblet sine investeringer i Qatar siden 2019, mens norsk næringsliv
har sjudoblet eksporten dit siden 2010, da Qatar ble tildelt VM.
Også det norske våpensalget har fått et kraftig oppsving. Mens Qatar
fikk kjøpe forsvarsmateriell for 0 kr i 2018, var de i 2021 Norges nest
største kunde. Foreløpige tall fra SSB viser at de kjøpte forsvarsmateriell
for 1,3 mrd. kr i fjor.
Den andre konsekvensen er at det blir satt
søkelys på Qatars systematiske og grove brudd på menneskerettighetene.
Allerede før VM besto ca. 90 pst. av befolkningen av gjestearbeidere
uten statsborgerskap, uten rett til å fagorganisere seg, med lønnstyveri,
arbeidsulykker og dødsfall som i hovedsak ikke ledet til noen rettslige
represalier mot arbeidsgiver. Qatar er også et diktatur med få demokratiske
rettigheter. Damer diskrimineres systematisk i rettssystemet og
kan ikke ta avgjørende livsvalg som utdanning, ekteskap og helsehjelp
uten tillatelse fra en mannlig verge. Homofili straffes med fengsel
i opptil sju år. Qatar involverer seg også i væpnede konflikter
i nærområdet. De deltok i krigen i Jemen inntil de ble presset ut
av koalisjonen ledet av Saudi Arabia i 2017.
Etter det norske eksportregelverket skal eksport
av forsvarsmateriell godkjennes av Utenriksdepartementet, bl.a.
ut fra menneskerettslige og demokratiske forhold. Det betyr at våpeneksport
fra Norge ikke er et rent kommersielt spørsmål, og Rødt mener vi
må ta konsekvensen av det. Vi vil sende et signal til Qatar om at
etterlevelsen deres av menneskerettighetene mildt sagt ikke er god
nok, og at det ikke holder å kjøpe seg PR gjennom idrettsarrangementer.
Det blir for snevert, mener vi, å si at hvis et konkret våpen fra
Norge ikke brukes til å skyte på egen befolkning, er situasjonen
såre vel. Vi må se på norsk våpeneksport i et helhetsperspektiv.
Siden vi fremmet forslaget, har det kommet
fram at norske våpenprodusenter med statlig eierskap deltar på våpenmessen
i Abu Dhabi sammen med russiske våpenprodusenter. Vi foreslår at
regjeringen sørger for å legge ned Nammos eksportkontor i Abu Dhabi.
Vi mener rett og slett at norske statseide selskaper ikke kan basere
seg på å selge krigsmateriell til krigførende diktaturer.
Jeg vil ta opp Rødts forslag i saken som omhandler
å stanse utstedelse av nye eksporttillatelser samt utførsel, og
også det siste, løse forslaget.
Til anklagen om å være matematisk analfabet:
Jeg reagerer litt på at presidenten ikke slår ned på sånn språkbruk.
Man kan kanskje be Tybring-Gjedde enten ta seg et kurs i matematikk
og økonomi eller eventuelt sette seg inn i Rødts økonomiske politikk.
Presidenten [16:56:12 ]: Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:56:20 ] : Tida strekkjer i alle
fall ikkje til for å setje seg inn i Raudts økonomiske politikk,
då trur eg vi måtte ha starta frå morgonen av.
I Venstre delar vi i alle fall uroa til framleggsstillarane
for menneskerettssituasjonen i Qatar. Eg trur vi trygt kan seie
at heile Noreg, heldigvis, blei merksame på det i samband med fotball-VM
i Qatar i haust. Det handlar sjølvsagt om brot på migrantarbeidarane
sine rettar, men på langt nær berre det. Ifølgje Amnesty International
er ytringsfridomen, forsamlingsfridomen og pressefridomen sterkt
avgrensa i Qatar. Det betyr at det er vanskeleg for vanlege borgarar,
sivile samfunnsorganisasjonar og media å avsløre brot på menneskerettane
i landet utan restriksjonar eller å risikere represaliar. Eg vil
påpeike at det er stort rom for oss alle, politiske parti og regjeringa
til å engasjere seg sterkare i denne saka.
Venstre kjem ikkje til å røyste for dei konkrete
framlegga i dette representantframlegget av to grunnar. For det
første meiner vi at Stortinget si handsaming av regjeringa si årlege
eksportkontrollmelding er den beste anledninga til å føreslå og
debattere endringar i regjeringa sin politikk for eksport av våpen,
forsvarsmateriell og fleirbruksvarer.
I utanriks- og forsvarskomiteen si innstilling
til regjeringas eksportkontrollmelding var Venstre difor med på
å be regjeringa setje ned eit breitt samansett offentleg utval for
å
«gjera ein heilskapleg gjennomgang av
det norske eksportkontrollregimet, både regelverket og den forvaltningsmessige
sida, for å sikra reell og etterprøvbar etterleving av Stortingets
1959-vedtak og 1997-presisering og av internasjonale forpliktingar.»
I tillegg ville vi at utvalet skulle
«vurdera om det er behov for fleire
presiseringar, i tråd med norske folkerettslege, humanitærrettslege
og menneskerettslege forpliktingar».
Den andre grunnen til at vi ikkje røystar for
framlegget her i dag, er at vi meiner vedtak om konkrete land og lisensar
skal takast av Utanriksdepartementet. Men Stortinget bør sjølvsagt
setje eit strengt, oppdatert og føreseieleg rammeverk.
Eg vil avslutte med å understreke betydinga
og viktigheita av Stortinget sitt 1959-vedtak, 1997-presisering og
internasjonale forpliktingar. Det står Venstre sjølvsagt – og som
alltid – heilt bak.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [16:59:00 ] : Jeg deler
bekymringene som har kommet fram i løpet av denne debatten om menneskerettighetssituasjonen i
Qatar, spesielt situasjonen for migrantarbeideres rettigheter, seksuelle
minoriteter og også ytringsfriheten. Økt bevisstgjøring og reformer
i arbeidslivet har ført til visse forbedringer de siste par årene,
og det har også den internasjonale arbeidslivsorganisasjon ILO dokumentert
gjennom sine rapporter. Det er imidlertid langt igjen. Vi må derfor
fortsette med å fokusere på menneskerettighetssituasjonen i Qatar.
Jeg hadde et møte med Qatars utenriksminister i München forrige helg
og tok opp behovet for å videreføre arbeidet med å forbedre menneskerettighetene
i Qatar, særlig når det gjelder migrantarbeiderne. Dette er også
et prioritert tema som vi følger opp i FN. Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen
ILO og den internasjonale fagbevegelsen gjør et veldig viktig arbeid
for å bedre rettighetene for migrantarbeidere. Eksport av våpen,
forsvarsmateriell og flerbruksvarer skjer på grunnlag av det vi har
snakket om i denne og den forrige debatten – et strengt eksportkontrollregelverk.
Dersom Utenriksdepartementet mener at det i
en konkret sak foreligger en uakseptabel risiko for at militært
utstyr kan brukes til intern undertrykking, til å krenke menneskerettighetene
eller til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett,
vil søknaden bli avslått. Eksporten av forsvarsmateriell til Qatar
i 2021–2022 dreier seg om luftvernsystemer. Dette er utstyr som beskytter
Qatars eget territorium mot eventuelle angrep utenfra, og retten
til forsvar er nedfelt i FN-paktens artikkel 51.
Når det gjelder eksport av flerbruksvarer,
vil jeg framheve at dette er sivile varer som er utviklet til sivil bruk.
Samtidig kan slike varer også ha en militær anvendelse. Innenfor
det multilaterale eksportkontrollregimet er det framforhandlet kontrollister
om slike flerbruksvarer. Hovedhensikten med det er å hindre spredning
av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. Dersom
det vurderes å være en uakseptabel risiko for at flerbruksvarer
kan brukes i forbindelse med masseødeleggelsesvåpenprogram eller
annen uakseptabel militær bruk, vil ikke eksportlisens bli gitt.
Å forby eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Qatar vil
bryte med en lang og fastlagt politisk linje, en må følge et sanksjonsregime
som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Jeg noterer meg at flertallet
på Stortinget er enig med regjeringa i denne politikken.
Presidenten [17:01:59 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel