Presidenten [13:18:02 ]: Etter ynske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som teiknar seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Stein Erik Lauvås (A) [13:18:31 ] (ordfører for saken): I
denne saken er det fremmet opprinnelig to forslag fra Fremskrittspartiet
om modeller for å unngå prissmitte på strøm fra det europeiske markedet
samt modeller for å strupe kraftoverføring til Europa via mellomlandsforbindelsene
Norge har. Under behandlingen har det framkommet ytterligere forslag,
som jeg antar forslagsstillerne selv vil gjøre rede for.
En samlet komité, unntatt Rødt, viser til at
det er Russlands angrepskrig mot Ukraina og nedstenging av gassleveranser
til Europa som har økt energiprisene for så vel Norge som for resten
av Europa. En samlet komité, unntatt Rødt, viser også til at Norges
forsyningssikkerhet på energi må ivaretas i en tid med stor usikkerhet
i kraft- og energimarkedene.
Flertallet i komiteen peker også på at det
har blitt innført en rekke tiltak for å redusere belastningen for sluttbrukere
av kraft i Norge, bl.a. strømstøtteordningen, som jo har blitt foreslått
forbedret siden vi avga denne innstillingen, økt bostøtte, økte
overføringer til kommunene for mer sosialhjelp, økt stønad til studenter
samt økte overføringer til Enova og Husbanken for å støtte enøktiltak.
Det samme flertallet peker også på at det norske kraftsystemet
er basert på offentlig eierskap og langsiktig ressursforvaltning,
som sikrer god utnytting og bidrar til å styrke forsyningssikkerheten
innenlands.
Flertallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet, viser også til at norsk olje- og gassproduksjon
skal utvikles og ikke avvikles. Det er et flertall i komiteen, bestående
av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Venstre, som også peker
på at det er behov for en samlet plan for økt kraftutbygging og
en bedre nettkapasitet, som vil styrke industrisatsing og sikre husholdningene
leveranser av strøm.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser i tillegg
til at ren og rimelig energi skal være et konkurransefortrinn for
norsk industri og næringsliv og et gode for husholdningene også
i framtiden. Komiteens flertall viser også til statsråd Aaslands
svarbrev til komiteen, som redegjør for konsekvensene av Fremskrittspartiets
to opprinnelige forslag i saken, og viser til at regjeringen allerede
jobber med styringsmekanismer for forsyningssikkerheten, samt at
det nå jobbes med et eget utvalg som ser på prisdannelse opp mot
kraftflyten i de ulike prisområdene i Norge.
Til slutt koker dette ned til at flertallet
i komiteen foreslår at Dokument 8:62 S, som vi behandler nå, ikke vedtas.
Nikolai Astrup (H) [13:21:09 ] : Takk til saksordføreren som
på en fin måte har redegjort for hvor flertallet ligger i denne
saken.
Dette er to av mange kreative forslag som er
fremmet for Stortinget i løpet av det siste halvannet året om hvordan
vi kan organisere oss bort fra realitetene, nemlig at det er en
knapphet på energi i Europa, og at det også påvirker oss. Høyres
mål er at rimelig kraft igjen skal bli en konkurransefordel for
Norge og et gode for norske husholdninger, og da er det tre tiltak
som vil monne. Det er økt kraftproduksjon, det er mer nett, og det
er mer effektiv energibruk, altså enøktiltak.
Så langt har det dessverre skjedd for lite
på disse områdene under denne regjeringen. Vi vet f.eks. at halvparten
av havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø II er skjøvet ut i tid, og
jeg vil si ubestemt tid. Vi hører at det kanskje bare blir utlyst
en tredjedel av arealet på Utsira Nord. Det betyr at det som kunne
vært en 4 500 MW satsing på havvind, blir en 2 000 MW satsing på
havvind. Vi så i fjor høst en 100 pst. menneskeskapt politisk risiko
for landvind med forslaget om å innføre grunnrenteskatt med tilbakevirkende
kraft, og vi har et høyprisbidrag som har skapt usikkerhet rundt
investeringer i effektoppgraderinger, og vi ser at de bestillingene
Stortinget har gjort på enøksatsing, har latt vente på seg.
Det er også verdt å merke seg at de to forslagene
som fremmes av Fremskrittspartiet i dag, er nær sagt helt identiske
med to av de forslagene som regjeringen har bedt Gran-utvalget om
å utrede. Da er det interessant å merke seg den kontante avvisningen
som både statsråden i sitt brev til Stortinget og Senterpartiet
og Arbeiderpartiet står inne for i denne saken, av to forslag som de
har bedt et utvalg om å vurdere. Det er interessant å høre, og det
får vi kanskje svar på i replikkvekslingen, om statsråden står inne
for den analysen han har av disse to forslagene i det brevet som
er sendt til Stortinget, eller om han tror det er en mulighet for
at han tar feil, og at Gran-utvalget vil komme til helt andre konklusjoner. Det
får vente til vi kommer til den sagnomsuste replikkvekslingen.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:23:48 ] : Historien om Norges
energipolitikk er at den har vært brukt for å utvikle Norge. Den
har gitt grobunn for store industrietableringer, den har gitt lys
og varme til våre hjem og vært helt avgjørende for den velferden
vi har skapt i Norge, og vi skal fortsette det arbeidet. Vi skal
fortsette å utvikle Norge som energinasjon. Gjennom ny vannkraft,
vindkraft og solkraft skal vi legge til rette for satsinger som
gir mulighet for å skape nye arbeidsplasser, og som gir tilgang
til mer fornybar energi.
Energikommisjonens rapport viser at vi kommer
til å trenge mer kraft, og vi satser allerede på energieffektivisering
for å utnytte den kraften vi har, bedre. Forsyningssikkerhet er
en viktig del av norsk energipolitikk. Minstekrav til magasinfylling
er et riktig og viktig grep for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet.
Senterpartiet mener at mer nasjonal kontroll
over kraftressursene våre også er en viktig del av norsk energipolitikk.
Samtidig må ikke de kortsiktige løsningene skape større problemer
på sikt, for vi kan ikke innføre tiltak som risikerer å forverre
Norges forsyningssikkerhet, eller som kan føre til varig høyere
priser for landets husholdninger og næringsliv.
Hvilke tiltak vil være best egnet for å få
ned strømprisene? Er det egne prisområder rundt utenlandskablene,
er det mer kraft av børs, er det avgifter på eksport av kraft, eller
ville det være klokt å etablere et nasjonalt spotmarked? Hvordan
vil disse ulike tiltakene slå ut på kraftprisen? Senterpartiet mener
at dette er viktige spørsmål som må gjennomgås grundig for å være
trygg på at de tiltakene faktisk treffer.
Jeg er veldig glad for at regjeringen nå har
satt ned et strømprisutvalg som skal vurdere hvilke konkrete tiltak som
kan innføres for sterkere nasjonal kontroll, for én ting jeg har
blitt trygg på etter utallige forslag som er kommet opp i denne
salen det siste halvannet året, er at det er klokt å sikre at tiltakene
faktisk virker, før man innfører noe.
Allerede nå vet vi at det er en kamp om kraft.
Det er en kamp om nettilgang for både nye og eksisterende næringer
rundt omkring i landet, og fra Agder får jeg stadig høre om den
bekymringen fra både kommuner, næringsaktører og nettselskaper.
Vi må bygge ny kraft og mer nett for å møte den økte etterspørselen,
og vi trenger strukturendringer som sikrer den nasjonale kontrollen
over norske kraftressurser, sånn at disse igjen blir et gode for
norske husholdninger og næringsliv. Dette er Senterpartiets mål
i energipolitikken, og eneste farbare vei om vi igjen skal få tryggheten
og forutsigbarheten tilbake.
Konkurransedyktige strømpriser i Norge er ikke
et vedtak som kan fikses i denne salen, men det arbeidet som regjeringen
nå har satt i gang, i samarbeid med SV, blir spennende å følge.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:26:59 ] : Lave strømpriser har
vært et historisk gode og et konkurransefortrinn for industri og
norske husholdninger i 100 år. Stabil og regulerbar vannkraft har
bidratt til at Norge, som et av få land i Europa, har vært selvforsynt
med fornybar, rimelig kraft. Tilgangen på rimelig kraft har gitt grunnlag
for sysselsetting og høy verdiskaping over hele landet, med massevis
av næringsetablering.
All makt springer ut fra denne sal. Det er
her i Stortinget vedtak fattes, og det er her i Stortinget regjeringen får
instrukser. Derfor har vi to konkrete forslag. Vi mener at et overordnet
mål for norsk kraftpolitikk bør være å få strømprisene ned igjen
mot tidligere normalpriser. Dette virker dessverre ikke å ha samme
prioritet hos de fleste andre partier. Alt skal elektrifiseres,
kraft skal brukes ukritisk på nye næringer, mens dagens etablerte bransjer
hvor hundretusenvis av Norges befolkning jobber, får lite oppmerksomhet,
få tiltak, og regjeringen fokuserer lite på disse. Istedenfor tiltak
får man utvalg på utvalg.
Regjeringens nedsatte energikommisjon kom nylig med
rapporten om framtidens energisystem, med tittelen Mer av alt –
raskere, NOU 2023: 3. Det tas til orde for å bygge ut kraft over
hele landet raskere – helt i tråd med hva regjeringen selv sier.
Det er riktignok på tvers av det regjeringspartiene stemmer, og
det regjeringen leverer på. Som eksempel kan jeg nevne Fremskrittspartiets
tidligere forslag om mer vannkraftutbygging og mulighet for skånsom
utbygging av vernede vassdrag. Regjeringen i media var positiv,
men regjeringspartiene stemte det ned da det skulle voteres over
på Stortinget. Det samme ser man med skattepolitikken som føres.
Regjeringen sier at de ønsker mer kraftproduksjon, for deretter
å snu seg rundt og skattlegge næringen så hardt at prosjektene blir
ulønnsomme.
Nikolai Astrup sier det samme. Det siste utvalget
i rekken fra regjeringen, ekspertutvalget, skal vurdere prisfastsettelse
på strøm. Fra pressemeldingen leser vi at de skal se på «virkninger
i kraftmarkedet av aktuelle forslag som kan gi lavere og mer stabile
priser». Blant disse er forslag om opprettelse av eget prisområde
for strøm som fraktes gjennom mellomlandskablene, det er forslag
til virkemidler for å begrense eksporten når fyllingsgraden i flerårsmagasinene
avviker fra median fyllingsgrad, og det er to andre forslag som
er direkte Fremskrittsparti-forslag. Fire av seks forslag de skal
utrede, er altså Fremskrittsparti-forslag. Det er derfor veldig
spesielt at man har tatt til orde for kontant å avvise dette.
Forslaget vi kommer med i dag, er ganske romslig. Der
gir vi regjeringen mulighet til og rom for å utvikle egnede modeller
for å oppnå det jeg tror vi alle ønsker, og det er å få redusert
den prissmitten fra Europa som vi ser i dag – den prissmitten som
er ødeleggende for norsk næringsliv, norske husholdninger, frivilligheten
og idretten. Med tanke på at regjeringen tydeligvis mener dette
sporet er riktig, håper og forventer vi at partiene stemmer for
forslaget vårt og ikke utsetter tiltakene som kan monne, enda et
år, da handlingsrommet som gis, er mer enn stort nok.
Jeg tar opp våre forslag.
Presidenten [13:30:04 ]: Representanten
Marius Arion Nilsen har teke opp dei forslaga Framstegspartiet er
ein del av.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:30:21 ] : I 1990 fekk Noreg
ei av verdas mest liberale energilover, og frå då blei kraftprisen
overlaten til marknaden, med eit argument om at det skulle gje betre
samfunnsøkonomisk utnytting av resursane. I eit nordisk, føreseieleg
og godt balansert system fungerte det greitt, utan for stor ustabilitet
i prisen, men då Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i 2018,
som SV var imot, blei Noreg fullt integrert i ein mykje større europeisk
energimarknad. Vi forplikta oss samtidig til å arbeide for fri flyt
av kraft og å byggje ned flaskehalsar og fysiske hinder for handelen med
kraft i Europa.
Rapporten frå energikommisjonen slår fast at
det vil krevje eit svært stort kraftoverskot i Noreg om vi ikkje skal
bli påverka av europeiske kraftprisar. Mantraet til regjeringa og
Høgre om at vi kan produsere oss ut av priskrisa, slik at rikeleg
tilgang på rein og rimeleg kraft framleis kan vere eit konkurransefortrinn
for norsk industri og befolkning, er rett og slett ikkje realistisk
innanfor dagens marknadsmodell. Det gjeld også om vi skal oppfylle
måla i naturavtalen om vern av natur. Det er som å prøve å varme
opp huset med dropar eller fylle ein sil med vatn. Ingen er imot
å eksportere eit overskot, men vi får fyrst setje på oss maska sjølv,
og så kan vi hjelpe andre.
I dag er det i praksis gassprisane i Europa
som bestemmer kva vasskrafta skal koste. Systemet fører til ein energiprisdrivande
inflasjon, og dette rammar dei som har minst, hardast og svekkjer
konkurransekrafta til den delen av norsk næringsliv som ikkje er
i energibransjen. Direktørane i kraftbransjen leverer rekordresultat
og får millionløningar, medan samfunnet og dei med minst tapar kjøpekraft
og blør.
Straumstøtta var ei kriseløysing. No må det
på plass meir varige tiltak for å tøyme marknadskreftene som herjar
med folk. Kraftforsyning er infrastruktur, og indirekte handlar
kraftpolitikk også om arbeidsplassane og livet til folk. Det er
ei leidning inn i huset, og det er ein type elektron. Difor må vi
sjå på fordyrande og kompliserande mellomledd i omsetjinga av straum
til forbrukar og få på plass stabiliserande mekanismar.
Difor har SV forhandla fram at vi skal setje
ned eit energiprisutval, og difor er vi med på å fremje fleire forslag
i denne saka, der vi ber regjeringa greie ut eigne prispunkt og
eit marknadsdesign der ein kan få stoppa prissmitta mellom mellomlandsforbindelsane.
Det er ikkje solidaritet med Europa å selje kraft som er billig
å produsere, dyrt i kraftlandet Noreg.
Dermed tek eg opp dei forslaga som vi i SV
er ein del av.
Presidenten [13:33:21 ]: Då har representanten
Birgit Oline Kjerstad teke opp dei forslaga SV er ein del av.
Sofie Marhaug (R) [13:33:35 ] : Først til saksordførermerknaden:
Russland begynte å strupe gassen til Europa lenge før krigen brøt
ut, og prisene begynte å stige lenge før krigen brøt ut, så jeg
syntes det var en slurvete saksordførermerknad. Jeg kunne ikke stå
inne for den, og jeg har spilt inn det.
Så til sakens kjerne: Det er fristende å spørre
regjeringen – når man begynner å klage på at det kommer mange forslag
– hvorfor de tror det kommer så mange forslag. Det er jo fordi dagens
politikk ikke holder mål. Vi er misfornøyd med dagens politikk.
Selv om alliansen av Rødt, Fremskrittspartiet, SV og av og til noen
flere ikke får flertall i denne salen, tror jeg at veldig mange utenfor
salen er mye mer enig med dette lille mindretallet enn med den politikken
som regjeringen fører.
Jeg frykter at det nye strømutvalget vil fungere
mer som et treneringsutvalg. Man setter ned stadig nye utvalg som
skal komme med tiltak, som helt sikkert også skal ut på høring.
Spørsmålet er om noe av dette kommer til å tre i kraft før valget
i 2025. Jeg har mine tvil. Jeg er enig med representanten Lundteigen,
som har vært ute i media og sagt at hans eget parti og egen regjering
er nødt til å komme med grep før dette utvalget sluttfører sitt
arbeid. Jeg synes det er særlig urovekkende at regjeringen setter
ned et utvalg som skal utrede og utrede og aldri komme til døren,
når de samtidig leverer et innspill til EU og deres arbeid med markedsreformer
som går i helt motsatt retning av det utvalget skal utrede. Det er
fullstendig på kollisjonskurs med det som det nye strømutvalget
skal utrede. Det forsvarer dagens kraftliberalisme på alle mulige
måter.
Det er også noen ting som uteblir i mandatet
til strømutvalget, bl.a. det som handler om en makspris eller et
toprissystem som speiler hvor mye det koster å produsere kraft i
Norge i dag. Det er nemlig veldig billig. Man må også ha en mekanisme
som gjør at man ikke premierer overforbruk. Kraftutvalget til Fellesforbundet har
levert en rapport der de går inn for en kostnadsbasert pris og å
ta strømmen av børs. Jeg er veldig spent på hva Arbeiderpartiet
mener om kraftutvalget til Fellesforbundet. En ting er at de er
uenig med Rødt og sikkert flere andre, men hva mener de om det?
Med det vil jeg ta opp våre forslag.
Presidenten [13:36:39 ]: Då har representanten
Sofie Marhaug teke opp forslaga frå Raudt.
Ola Elvestuen (V) [13:36:53 ] : Det er bra at ingen av disse
forslagene får flertall, for det er viktig å huske på at den prisøkningen
en fikk, startet – som det også ble påpekt av representanten Marhaug
– med at Russland begynte å stramme inn sin gasstilførsel til Europa
lenge før angrepet på Ukraina. Fra angrepet på Ukraina – som da
er ett år siden i morgen – har det vært et kontinuerlig arbeid fra
Europa for å slutte å bruke russisk gass, og det gjør selvfølgelig
at prisene har gått opp. Samtidig har vi hatt nedstenging av kjernekraftverk
i Frankrike og delvis også i Tyskland, og vi har hatt en omfattende
tørke, en tørke vi også har vært omfattet av i Norge.
Svaret på dette er ikke mindre samarbeid –
det er mer samarbeid. Det er som det er blitt påpekt tidligere, at
vi må bygge ut mer kraft, vi må energiøkonomisere langt mer, og
vi må også bygge ut et nett som gjør at vi har en bedre fordeling
i Norge. Samtidig trenger vi utenlandskablene. Utenlandskablene
er det ingen grunn til å sette noen begrensninger på. De gir oss
den forsyningssikkerheten som vi trenger, og de gir oss også den
fleksibiliteten som gjør at vi ikke trenger å bygge ut like mye energi
som vi ellers ville ha måttet gjøre, hvis vi ikke hadde denne utenlandsforbindelsen.
Det er også viktig for Venstre at vi skal stå
sammen med Europa, både for å bidra til at de kan avslutte den avhengigheten
de har av russisk gass, og for å være en bidragsyter over i det
vi trenger, som er et energisystem uten fossile utslipp. Vi må altså
også bidra til den klimainnsatsen som vi trenger, i Europa. For
å få det til trenger vi mer samarbeid.
Vi har siden 1991 hatt en konkurranse på energimarkedet
i Norge som har tjent oss veldig godt. Det at vi nå er integrert
også i et europeisk energimarked, har vi også store fordeler av.
Den tredje energimarkedspakken var helt riktig å være en del av,
og det vil være helt riktig for Stortinget å vedta også den fjerde
energimarkedspakken, altså markedspakken for ren energi. Den skal
støtte opp under og gjøre det enklere med en desentralisert, fornybar
produksjon av energi, og den skal sette forbrukerne mer i sentrum
av systemet. Det er dette vi trenger å være en del av: å få både
et renere energisystem og et energisystem hvor vi ikke trenger å
overinvestere, noe som også vil bidra til at prisene holdes lave.
Fornybar energi gir lave priser, ikke bare i Norge, men også ellers
i Europa.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:40:03 ] : Jeg er nok av dem
som synes det er synd at disse forslagene ikke blir vedtatt i dag.
Kristelig Folkeparti står bak forslagene nr. 3 og 4, som handler
om å utrede. Men som flere har vært inne på, er det slik at siden
avgivelsen av dette Dokument 8-forslaget har regjeringen varslet
og energikommisjonen pekt på noen av de samme utfordringene med
at en skal se på mulighetene for å kunne unngå prissmitte.
Kristelig Folkepartis inngang er nok noe annerledes.
Jeg deler virkelighetsforståelsen med utfordringer – knappheten
på gass, knappheten på energi – og samtidig viktigheten av lave
priser i Norge, men dersom en ikke er villig til å gjøre mer for
å sikre et lavere prisnivå i Norge, frykter jeg for hva som vil
skje med norsk industri. Vi vet at det er bedrifter som stenger
ned, vi vet at det er produksjon som går ned, vi vet at det er utflagginger, vi
vet at det er investeringer som ikke kommer. Og et av de store fortrinnene
vi har hatt, nemlig billig kraft, er i ferd med å forsvinne, og
iallfall for Kristelig Folkeparti er det et ønske om fortsatt å
kunne ha det fortrinnet.
Da er jeg på det sporet at vi ønsker å se på
hvordan vi kan unngå prissmitte. Det handler ikke om å ikke eksportere
kraft, det handler ikke om å ikke samarbeide med resten av Europa,
for vi har stor produksjon av kraft, og iallfall i gode år kan vi
eksportere masse, men det handler om hvordan vi kan sikre en forsyningssikkerhet
i vannmagasinene, og ikke minst om hvordan vi kan fortsette å eksportere
mye uten at det nødvendigvis gjør at vi har europeiske priser i
Norge. Det handler om å klare å skille mellom hva som er usolidarisk,
og hva som ivaretar norske interesser, samtidig som det faktisk kan
føre til økt produksjon. Hvis vi har en høyere vannstand i vannmagasinene,
vet vi at det vil kunne gi mer produksjon. Jeg er glad for de grepene
regjeringen har gjort på mange av disse områdene. Også når det gjelder gass,
har vi bidratt til en økt produksjon som har bidratt til å kunne
gi kanskje opp mot 100 TWh ekstra til Europa.
Dette handler om å utrede ulike modeller for
å se på hvordan vi kan skjerme norske forbrukere og norske bedrifter
i større grad enn det vi klarer i dag. Det handler ikke om å avslutte
samarbeidet med Europa, for der er jeg enig med flertallet i at
det er kjempeviktig at det ivaretas.
Jeg vil også knytte en kommentar til argumentene som
går på at hvis vi ikke har en mellomlandsforbindelse – eller enda
flere, som representanten Elvestuen var inne på i stad – vil det
føre til knapphet i Norge. Mitt og Kristelig Folkepartis poeng er
at vi skal ha kablene, men vi skal ha en større kontroll på eksporten.
Det betyr at vi fortsatt kan eksportere store mengder, og vi må
kanskje også betale mer dersom det kommer et tørrår der vi har større
behov for det. Det mener jeg er helt greit, og det tror jeg ville
ivareta forbrukerne og bedriftene i mye større grad enn vi klarer
i dag.
Derfor er jeg lei meg for at forslagene ikke
blir vedtatt, men slik jeg ser det – og leser pressemeldingen –
blir mye ivaretatt gjennom utvalget som er satt ned.
Statsråd Terje Aasland [13:43:20 ] : Å innføre egne prispunkter
e.l. på utenlandskablene vil i praksis ha samme virkning som en
begrensning på selve kabelen, siden vi vil måtte begrense flyten
til de områdene for å få den ønskede priseffekten. Men som det allerede
er påpekt, er dette et spørsmål som det nye ekspertutvalget som
nå skal vurdere prisfastsettingen i kraftmarkedet, har fått i oppdrag
å se nærmere på.
Jeg vil understreke at tiltak som i praksis
begrenser kraftflyten gjennom mellomlandsforbindelsene ut fra prishensyn,
trolig vil være i strid med EØS-avtalen. Men at ekspertutvalget
likevel skal få lov til å utrede dette spørsmålet, se på dette spørsmålet,
synes jeg er flott fordi det er et sentralt diskusjonstema, både
i stortingssalen og ute i det offentlige rom, og da er det greit
å få svar på det. Jeg synes ikke det er noe skummelt med det, jeg synes
ikke det er noe rart med det. Tvert om synes jeg det er en god måte
å følge opp den offentlige debatten på, ikke minst debatten som
er i stortingssalen.
Bryter vi EØS-avtalen, er det ingen tvil om
at det skader norske arbeidsplasser, det skader norsk økonomi og ikke
minst våre muligheter til å importere kraft i perioder hvor vi trenger
det. Vi har nettopp lagt bak oss en periode med bekymring for forsyningssikkerheten
i Norge. Forbindelsene til våre naboland er helt sentrale i å opprettholde
forsyningssikkerheten. Det samstemte kraftsystemet er viktig for
Norge. Å etablere kunstige prisområder løser heller ikke den grunnleggende
utfordringen, som er mangel på energi. Jeg synes likevel det er bra
at dette sporet utredes av dette nye ekspertutvalget.
Regjeringens målsetting er å finne gode og
langsiktige løsninger som gjør at folk kan være trygge på at det
er tilstrekkelig med rimelig energi tilgjengelig. På kort sikt har
vi prioritert å få på plass gode stønadsordninger til husholdningene,
frivilligheten og landbruket. Vi gjennomfører tiltak for å øke tilgangen
på nett og kraftproduksjon innenlands og for å utløse potensialet
for energieffektivisering på forbrukssiden. Vi har gjenåpnet konsesjonsbehandlingen
for vindkraft på land. Vi har en gigantisk satsing på havvind, hvor
de første prosjektene lyses ut allerede i løpet av første kvartal,
og det er ingen nedskalering av disse. Tvert om er vi i veldig god
rute og har en veldig klar plan for hvordan vi skal oppnå 30 000
MW, bygd ut i løpet av rundt 2040. Vi styrker saksbehandlingskapasiteten
i NVE og OED gjennom økte bevilgninger i statsbudsjettet, og vi
har utarbeidet en styringsmekanisme som sikrer forsyningssikkerheten
i Norge, hvor vi også kan begrense både produksjon og eksport hvis
det er gunstig for forsyningssikkerheten vår.
Det er viktig at vi nå ikke innfører kortsiktige
løsninger som gjør situasjonen verre. Regjeringen har satt ned dette
ekspertutvalget som skal se på og vurdere ulike modeller som kan
bidra til mer stabile og forutsigbare strømpriser. Det tror jeg
alle er opptatt av, og det er viktig at det arbeidet får gått sin
gang. En slik utredning av strømmarkedet vil gi oss bedre grunnlag
for å ta gode beslutninger, herunder om påvirkningen fra det europeiske
markedet.
Presidenten [13:46:26 ]: Det vert replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [13:46:40 ] : Jeg synes statsråden sa i
sitt innlegg at det skal være bygget ut 30 GW med havvind innen
2040, mens Statnett planlegger for at det skal være bygget ut 15 GW
innen 2040. Det er jo interessant i seg selv.
Men mitt spørsmål er som varslet, og det handler om
at statsråden avviser ganske kontant de to forslagene som Fremskrittspartiet
her har fremmet, med henvisning til at det vil være brudd på EØS-avtalen.
Likevel har han opprettet et utvalg som skal se på nøyaktig de samme
forslagene. Er det slik at statsråden nå ikke lenger mener at disse
forslagene vil være et brudd på EØS-avtalen?
Statsråd Terje Aasland [13:47:28 ] : Som jeg opplyser om i
svarbrevet til komiteen, kan dette være brudd på EØS-avtalen, og
som jeg sa i mitt innlegg: Trolig vil det være et brudd på EØS-avtalen.
Likevel synes jeg det er helt legitimt at dette utvalget kan gå
opp de linjene og se om det er utenfor eller innenfor EØS-avtalens rammer,
om det har en positiv eller negativ effekt for kraftsystemet i Norge,
og om det har noen prisvirkninger i seg. Det synes jeg er en flott
oppfølging av den debatten som er både i det offentlige rom og her
i stortingssalen, og da er det relevant at dette ekspertutvalget svarer
ut også det spørsmålet.
Hovedmandatet til dette ekspertutvalget er
likevel å se på muligheter for om markedsmodeller, reguleringer eller
andre tiltak vi kan gjøre, kan sikre mer prisstabilitet og forutsigbarhet
for strømkundene i Norge.
Nikolai Astrup (H) [13:48:17 ] : Statsrådens vurdering av at
dette kan være et brudd på EØS-avtalen, er basert på faglige innspill
fra de juristene som statsråden har tilgjengelig i departementet
og i underliggende etater som NVE og Reguleringsmyndigheten for
energi. Er det slik at statsråden ikke har tillit til de juridiske
vurderingene som gjøres i eget departement og egne underliggende
etater?
Statsråd Terje Aasland [13:48:41 ] : Jeg har full tillit til
de underliggende etatene – de gjør en veldig god jobb og er faglig
sterke – men det å la et uavhengig ekspertutvalg også se på disse
spørsmålene synes jeg er veldig legitimt i den debatten vi har.
Jeg går ut fra at Astrup, i likhet med undertegnede, er helt enig
i at det er klokt å få avklart også dette gjennom et utvalgsarbeid. Skulle
det vise seg at det er et mulighetsrom å gå etter der, da synes
jeg vi skal gjøre det. Vi trenger stabilitet og forutsigbarhet i
møtet med en litt mer urolig verden med litt større usikkerhet knyttet
til kraftsystemene – med hensyn både til Norge og til hvordan utviklingen faktisk
skjer, om det blir parallellitet eller usymmetri i utviklingen.
Jeg tror altså det er en god tilnærming å hente inn mer kunnskap,
i hvert fall er undertegnede ikke redd for det.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:49:44 ] : Statsråden og tidligere
statsråd Marte Mjøs Persen sa i begynnelsen av denne strømpriskrisen
at man skulle gå i dialog med EU, og da i hovedsak Tyskland og England,
om spesielt de to siste utenlandskablene. Det skulle også være muligheter
for reforhandling. Så ble dette tonet ned til kun dialog, og sist
man spurte om dette, hadde ingenting skjedd i noen særlig grad.
Derfor lurer jeg også på om statsråden kan avklare hvor stor innsats
og jobb man har lagt ned for å avklare EØS-avtalens handlingsrom.
Man tror og frykter at det kan være brudd, men hvor konkret har
man gått til verks? Hvem har man kontaktet? Har man virkelig utforsket
dette handlingsrommet fullt og helt, eller har man bare avslått dette
forslaget og kommet med noen begrunnelser som er litt halvkvedede?
Statsråd Terje Aasland [13:50:45 ] : Vi har veldig god dialog
med energimyndighetene i landene rundt oss, både de nordiske landene
og i en europeisk kontekst, og også med UK. Jeg skal møte den engelske
energiministeren i løpet av neste uke. Jeg ser fram til møtet, vi har
mye å snakke om. Det er viktig at vi har tett og god dialog. Vi
har felles utfordringer, og det er at det er mangel på energi, det
er knapphet.
Når det gjelder oppfølgingen av handlingsrommet som
er for å få mer prisstabilitet og forutsigbarhet, har vi overlatt
det til ekspertutvalget. Jeg tror det er ganske klokt å hente inn
kunnskap og de vurderingene som dette utvalget kommer til å gjøre
i løpet av et halvt års tid. Jeg tror det vil være nyttig kunnskap.
I hvert fall er det det for meg. Jeg går ut fra at det også er det
for representanten Nilsen, som for øvrig sa at dette tiltaket Fremskrittspartiet
her foreslo, er et kraftfullt tiltak, uten å ha noen som helst dokumentasjon
på at det er et kraftfullt tiltak. Han vet ikke engang om det virker,
men han antar at det virker. Sånt kan ikke vi basere politikken
på.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:51:50 ] : Jeg takker statsråden
for svaret.
I vårt forslag har vi gitt regjeringen masse
handlingsrom, for vi anerkjenner at energipolitikk er et komplekst
felt. Det ville vært usaklig hvis vi skulle kommet med en modell
der vi hadde instruert energimyndighetene og regjeringen, men vi
har lagt føringer for hva vi mener er viktig, og det er å få normalisert
strømprisene og gi Statnett et nytt mandat til å operere på et annet
vis, et vis som er mer til gagn for Norge og norske strømkunder.
Jeg er også positiv til nedsettelse av ekspertutvalget. Som
sagt er fire av seks forslag FrP-forslag, og det er positivt.
Det ble også i begynnelsen av denne strømpriskrisen
nevnt at å fjerne moms på strøm var et eklatant brudd på EØS-avtalen,
og det har vært masse utsagn som ikke har hjemmel i virkeligheten,
for man ser at flere EU-land akkurat har gjort dette. Så jeg spør
igjen: Har man virkelig gått i dialog om de konkrete tiltakene?
Statsråd Terje Aasland [13:52:52 ] : Jeg vet ikke hvem som
har sagt at det å fjerne momsen på strøm er i strid med EØS-avtalen,
så det kan jeg ikke kommentere. Jeg har i hvert fall aldri sagt
det, men jeg mener at momsen er et dårlig virkemiddel i møte med
høye priser, for vi har høy pris på en rekke områder. Skal vi fjerne momsen
på alt som eventuelt stiger? Det blir krevende. Jeg tror den innretningen
vi har gjort, med en strømstøtte som vi nå foreslår skal virke time
for time, med en priskorreksjon på 90 pst. når prisen er over 70 øre,
er en veldig god og stabil ordning. Det er den desidert beste strømstøtteordningen
i Europa for strømkunder. Jeg synes det er et kraftfullt og godt
virkemiddel.
Når det gjelder næringslivet, er det om å gjøre
å få fastprismarkedet til å fungere. Jeg kan ikke se at noen andre
land i Europa har et bedre strømtilbud til næringslivet sitt enn
det som ligger i det fastprisavtalesystemet som er etablert av denne
regjeringen, nettopp for å imøtekomme næringslivets behov for langsiktighet
og forutsigbarhet. Men det må funke, og det må funke enda bedre
enn det gjør i dag.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:54:07 ] : Det er ikkje tvil
om at vi treng eit straumprisutval for å handtere den situasjonen
som landet og innbyggjarane våre er i. Eg googla «straumsal» og
«svindel» og fekk 3 470 treff, og innimellom dei treffa er det ikkje
berre tabloide oppslag, men oppslag som «Forbrukarrådet klager inn 29
strømselskaper», «Dette er de ti strømselskapene som får flest klager»,
osv.
Eg lurer på om utvalet kjem til å sjå skikkeleg
på dette mellomrommet med straumselskapa, og korleis marknaden der
fungerer med omsyn til å vareta innbyggjarane og oss som straumforbrukarar,
for fleire er nok som meg, at vi ikkje ynskjer å bruke masse tid
på å forhandle straum med store selskap.
Statsråd Terje Aasland [13:55:13 ] : Utvalget kommer ikke til
å få det i mandatet sitt, for det er regjeringen allerede veldig
godt i gang med. Vi har strammet inn reglene gjennom forskrifter
for strømsalgselskapene – hva de skal opplyse og ikke opplyse til
kundene. Det er viktig at kundene kan gjøre godt orienterte valg når
de skal velge en strømavtale, det er jeg helt enig med representanten
i.
Det har vært mye grums. Jeg hadde et møte med
ulike strømsalgselskaper, Forbrukertilsynet og Forbrukerombudet
for noen uker siden, og jeg ble uroet og opprørt over det møtet.
Derfor har vi gått veldig kraftfullt i gang nå. I løpet av denne
uken har vi fått bransjen til å levere en standard spotprisavtale
– som jeg forventer at alle strømsalgsselskaper kommer til å levere
på – som inneholder kun to variable elementer, månedspåslag og påslag
per kilowattime, sånn at kundene lett kan orientere seg om hvilke
selskap som leverer de beste avtalene.
Vi kommer til å gå etter dette med villedende
reklame. Det å få rabatt når du skal kjøpe en kaffetrakter (presidenten
klubber), er på en måte urimelig og villedende reklame.
Presidenten: Då var tida ute. Me må
prøva å halda oss innanfor ramma.
Sofie Marhaug (R) [13:56:32 ] : Denne regjeringen har uttalt
at de skal snu alle steiner for å løse strømpriskrisen. Likevel
er det én stein man ikke er villig til å snu, nemlig den steinen
som rokker ved markedet og selve markedsmekanismene. Denne uken
kom, som jeg sa, Fellesforbundets kraftutvalg med sin rapport, og
de tar til orde for det ene tiltaket som regjeringen ikke er villig til
å se på, heller ikke i det mandatet strømutvalget har, nemlig at
det ikke skal være et børsdrevet marked som setter prisen på strøm
i Norge.
De har mange interessante synspunkt på hvordan det
nøyaktig kan gjøres, på en rettferdig måte som ikke oppfordrer til
sløsing. Jeg er interessert i å høre hva statsråden tenker om forslaget
– ikke fra Rødt, men fra Fellesforbundet.
Statsråd Terje Aasland [13:57:34 ] : Aller først: Vi snur alle
steiner. Vi trenger å gjøre det, og vi gjør det, og det er jeg veldig
glad for. Vi trenger mer kunnskap om kraftsystemets ulike sider
– også baksider – og vi går gjennom det.
Vi utfordrer markedet hver eneste dag – også
med strømstøtteordningen. Strømstøtteordningen er en direkte priskorreksjon,
noe som kommer til å virke direkte inn i den timen prisen er satt,
og korrigere med 90 pst. når prisen er over 70 øre.
Fastprisavtaler er en inngripen i markedet.
Det er å ta deler av kraftporteføljen ut av markedet, ut av spotmarkedet,
og tilby det direkte til næringslivet i form av faste påslag og
fast månedsavgift. Vi kan ikke regulere dette, men det er viktig
at markedet fungerer.
Styringsmekanismen er også en inngripen i markedet.
Når vi kommer i en situasjon hvor det er fare for rasjonering, kan
vi både regulere produksjonen og eksporten. Jeg mener det er et
veldig klart uttrykk for det, og det utvalget som er satt ned, vil
også se på oppgangen av dette. Men det vi ikke vil bryte, og det
som er forutsetningen i bunnen, er at vi har EØS-avtalen på plass.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:58:46 ] : Når en er sist på
lista, er det mye en har lyst til å kommentere, men jeg er glad
for mye av det statsråden sier, så jeg trenger ikke å rippe opp
i at vi fremmet disse forslagene for et år siden, og at utvalget
gjerne skulle vært satt ned før. Det samme gjelder strømstøtten
til husholdninger. Den sa faktisk.no var sjette best i Europa. Det
er iallfall en liten kommentar.
Mitt spørsmål går på hva vi skal gjøre nå.
Statsråden fremmet en del endringer her for en uke siden knyttet
til både time for time-avtaler og fastprisavtaler. Det som går på
fastprisavtaler, er jeg veldig glad for at det kommer en endring
på, for mange av bedriftene har vært veldig tydelige på at hvis
det ikke er den faktiske strømmen de bruker, blir prisen mye høyere.
Men når kommer det til å gi utslag? Vi har tidligere i dag hatt
møte med noen som sier at dette ennå ikke er utslagsgivende for
bedriftene.
Det andre spørsmålet gjelder når det er time
for time. Tidligere har vi argumentert med f.eks. nettleie, at det
er viktig at det er mye dyrere på dagen enn på natta. Hva tenker
statsråden om det argumentet inn på den endringen?
Statsråd Terje Aasland [13:59:50 ] : Aller først: At vi har
den sjette beste strømstøtteordningen i Europa, er jeg uenig i.
Det er målt ut fra BNP. Hvis Ropstad kan finne et sted i Europa
hvor en betaler mindre for strømmen, vil jeg gjerne se det. Vi har
en veldig god strømstøtteordning som virker direkte.
Når det gjelder fastprisavtalene og den endringen som
regjeringen nå har foreslått, ønsker vi å få den på plass så raskt
som mulig. Det er noe arbeid som må gjøres. Det er noen avklaringer
som må foretas i forhold til det å hente ut dataene en trenger.
Vi tror det er fullt mulig å få dette ut via Elhub, som sitter på
alle målepunkter døgnkontinuerlig. Så vi mener at det er fullt mulig
å operere dette systemet.
Derfor har vi sagt at vi vil gjennomføre det,
men det vil ta noe tid. Hvor mye tid kan jeg ikke nå konkret si, men
vårt mål er at dette skal skje så raskt som mulig. Jeg er enig med
representanten Ropstad i at dette er et godt tiltak som det virkelig
haster med å få inn i fastprismarkedet.
Når det gjelder det siste, med strømstøtteordningen og
nettleien, har vi nettleie som motiverer for fordeling av forbruk
gjennom døgnet (presidenten klubber). Jeg tror det er viktig at
det opprettholdes (presidenten klubber igjen). Jeg mener også at
det er prissignaler i det systemet som nå er.
Presidenten: Då var tida ute.
Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:01:22 ] : Å gjere noko med prissmitta
er veldig viktig. Straum er noko anna enn raude ballongar og stjerneskot:
Det er infrastruktur betalt av folket, for folket. Elektrisiteten
er arvesølvet, og difor skal ikkje energisektoren vere eit spekulasjonsobjekt
for privat kapital.
Med EUs tredje energipakke, som SV var imot,
kopla vi det norske kraftsystemet endå tettare til den store europeiske
marknaden. Vi må sjølvsagt samarbeide om det, men energipolitikken
til andre land slår rett inn i energisystemet vårt. Fordi produksjon
og forbruk må vere likt til kvar tid, kan ikkje straum behandlast
som kva som helst slags vare. Det trengst størst mogleg stabilitet
og føreseielegheit, og det må reknast på storleikane og kostnadene
i både arealbruk, nettinvesteringar og balansekraft i kraftpolitikken.
Både teknologival og rekkefylgje på investeringar vil bety mykje.
Kven skal betale, og kven får fordelane?
Med 9 000 MW eksportkapasitet over mellomlandssambanda
har vi nok kapasitet til å eksportere halvparten av total norsk
produksjon. Denne kapasiteten gjer også at vi i tillegg til prissmitte
blir eksponert for kraftpolitikken til andre land. Når t.d. Tyskland
sidan 1998 har bygd ned 16 300 MW regulerbar kraft – atomkraft –
seier det seg sjølv at vindkraft på land, som Haram vindkraftverk
med sine 36 MW som leverer av og til, ikkje monnar.
Det er dette med storleikane som er noko av
det store problemet i desse debattane om pris. Europa er i ferd med
å få eit stort og kostbart effektproblem. Difor er det ikkje nok
å snakke om at vindkraft eller fornybar kraft er billigast å byggje.
Balansering har også ein kostnad, og difor må heile reknestykket
på bordet. Det hjelper ikkje dersom straumprisen er låg av og til
viss nettkostnadene fyk til himmels. Det er grenser for kva norske
familiar og norske bedrifter – og norsk natur – skal ta av systemkostnader
som er utløyste av kraftpolitikken til andre land.
Straumpris er ikkje berre elektrisitet, det
er også arealforvaltning.
Sofie Marhaug (R) [14:04:09 ] : Til tross for at statsråden
konsekvent går over sin egen taletid, svarte han ikke på spørsmålet
jeg stilte, nemlig hva han tenker om de forslagene – og særlig det
forslaget som handler om en kostnadsbasert pris på strøm i Norge
– som kommer fra Fellesforbundets kraftutvalgs nye rapport. Svaret om
at man rokker ved markedet ved å ha den strømstøtten, er jeg uenig
i. Jeg er ikke enig i at det rokker ved markedet i det hele tatt
– det er en måte å lappe på markedssystemet på, som jeg mener ikke
fungerer.
Det problemet som fortsatt er uløst, selv om
man skulle mene at man har løst de høye strømprisene for husholdningene
med dagens strømstøtte, er hva som skjer med næringslivet og alle
de næringsdrivende kundene som må betale skyhøye strømpriser. Der
vil sikkert statsråden svare at vi har fastpriser som kommer til
å fungere. Likevel: Det er en grunn til at disse forslagene kommer
fra Fellesforbundet, som organiserer dem som jobber i private bedrifter,
og som må betale for de høye strømprisene. Det er fordi fastprisregimet
ikke fungerer. De er ikke bare opptatt av å få ned strømprisene
for husholdningene, de er også opptatt av at de skal ha arbeidsplasser
i framtiden – at ikke konkurransefortrinnet for norsk industri,
men også for andre næringsdrivende i Norge, skal forsvinne.
Det er også stikk i strid med det som er Hurdalsplattformens
formulering, som virker som den ikke er verd så mye mer enn papiret
den er skrevet på.
Jeg ønsker at statsråden svarer på den utfordringen: Hva
tenker og mener statsråden om forslagene fra Fellesforbundets kraftutvalg?
Jeg antar at en statsråd fra Arbeiderpartiet er interessert i og
bryr seg om hva det største forbundet i privat sektor mener om strømpolitikken i
Norge. Hadde det vært en Høyre-regjering, hadde det vært helt ok
at de avviste det, men jeg forventer mer av en Arbeiderparti-regjering,
og jeg forventer at statsråden svarer på spørsmålet.
Terje Halleland (FrP) [14:06:59 ] : Jeg tok egentlig ordet
for å gi en forklaring på at Fremskrittspartiet nå ønsker å støtte
forslagene nr. 3 og 4 subsidiært – nå blir de forslagene utredet,
men allikevel kan det være ryddig at Fremskrittspartiet står der
– men med det samme jeg er her, har jeg lyst å kommentere litt.
Strømprisene har vært utrolig høye. Det har
skapt store utfordringer, både for forbrukere og næringsliv. Jeg synes
Kjell Ingolf Ropstad hadde en veldig god situasjonsbeskrivelse av
hva en opplever der ute. Da synes jeg det er så rart at regjeringen
ikke har større interesse av i det minste å prøve å skape et inntrykk
av at en forsøker å gjøre noe med problemstillingen og se litt på
hvilket handlingsrom vi egentlig har når vi kommer i en sånn situasjon
som vi er i.
Det gjelder også EØS-avtalen. Vi ser de forskjellige nasjonene
som er en del av EU og Europa innføre bedre betingelser enn hva
vi har i Norge. Da er det rart at de skal kunne gjøre det, mens
det er helt utenkelig at Norge skal gjøre det.
Så setter en ned et ekspertutvalg. Det har
altså faktisk statsråden allerede vraket og sagt at det kan være
interessant å høre hva de kan komme med, men at han ikke har noen
tro på løsningen uansett. Stort sett alt det en utreder er gamle
forslag, tidligere forslag fra Fremskrittspartiet. Altså: Regjeringen
dilter smått etter, og så sier statsråden så kjekt at ja, det er
jo greit å se om det kan være noe der. Ja, det kunne vært greit,
og det er akkurat det samme som Fremskrittspartiet er ute etter:
å se hvilket handlingsrom som er der. Det er klart det er en forskjell
når vi nå er snart halvannet år inn i strømpriskrisen, og jeg hadde
satt stor pris på om regjeringen hadde reagert litt før.
Alt regjeringen gjør, høres jo så fantastisk
ut. Statsråden snakket med høy stemme: Det er kraftig, det skal gi
virkninger. Men det er altså dessverre ingen som merker det. Fastprisavtalene
skal være den store redningen for næringslivet. Det er 257 bedrifter
som har knyttet seg til en fastprisavtale. Vi har 200 000 aktuelle
bedrifter. Det er under én promille. Det kan ikke være kraftige
tiltak.
Til slutt har jeg lyst til å irettesette statsråden.
Han sier at strømstøtten er Europas beste. Da må han forklare hva
som er feil med fire analyseselskap, som til nå faktisk har gitt
Norge en 9. plass.
Stein Erik Lauvås (A) [14:10:18 ] : Jeg får bare minne om at
Fremskrittspartiet, som hadde olje- og energiministeren i sju år,
gjorde langt fra nok for å bygge mer kraft og bedre nett i Norge.
Det ville vært en del av løsningen. Da hadde vi kanskje ikke stått
her vi står i dag.
Vi husker ennå Fremskrittspartiets olje- og
energiminister, som mente at strømprisen i Norge var for lav. Fremskrittspartiets
to forslag, slik de er framlagt her, kommer ikke til å løse dette.
Nå jobber regjeringen med å få fakta på bordet. Det ser jeg fram
til, det ønsker jeg velkommen, og det burde Fremskrittspartiet også
gjøre. Jeg regner med at Fremskrittspartiet også kan være glad i
å få fakta før vi går til beslutninger som kan gi store konsekvenser.
Så er det slik at Rødt sier nei til ny kraftutbygging
i det store og hele. Nei til havvind – det er nei til det meste. De
står ikke inne i merknader om at det er fornuftig å videreutvikle
olje- og gassnæringen. Diplomatisk sagt er Rødt grumsete når det
gjelder å være med på årsakssammenhengen for energipriskrisen vi
står i: Russlands angrepskrig mot Ukraina. Ja, Rødt sier det selv:
Russland strupte gasstilførselen til Europa før krigen startet,
for å skremme Europa fra å blande seg inn i det Russland hadde tenkt
til å gjøre, og nå gjør. Rødt gikk rett på limpinnen til Putin.
De har latt seg skremme fra å delta i tiltak som skal hjelpe Ukraina.
Jeg mener det er helt forkastelig.
Rødt viser det også veldig tydelig når de velger
å stå utenfor den hjelpepakken som det ble enighet om i Stortinget
for noen dager siden. Som sagt: Rødt er de eneste som står utenfor.
Så ber Rødt oss snu alle steiner. Det skal vi gjøre. Men Rødt vil
altså ikke være med og snu den tyngste steinen, bakgrunnen for energipriskrisen: Russlands
angrep på Ukraina, med struping av energi til Europa som et ledd
i krigføringen.
Veien ut av dette, enten vi – nær sagt – vil
eller ikke, er at vi må bygge mer kraft. Norge vil ha behov for
mer kraft i de neste årene. Det er det på en måte veldig liten tvil
om. Det er ikke veldig mange som er uenig i det. Vi må ha bedre
nett, og vi må videreutvikle olje- og gassnæringen. Her jobber regjeringen
hver dag for å få dette godt på plass, og jeg er sikker på at vi
skal klare å få det til på en på en ordentlig måte. Jeg er også
veldig glad for at det store flertallet står bak den linjen i norsk
energipolitikk.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:13:26 ] : Jeg tenkte jeg skulle
forklare og poengtere litt, for det kan virke som om det er noen
misforståelser ute og går om forslaget vårt.
Vi har ikke tatt til orde for at vi skal stoppe
å eksportere kraft. Vi har ei heller tatt til orde for at vi skal
isolere oss og kun drive med kraft- og energipolitikk for oss selv. Det
vi har tatt til orde for, er at vi skal ha en mer fornuftig styring
på dette, og at vi skal prøve å separere det norske prisbildet fra
det europeiske.
I vårt forslag, jeg kan referere til det, mener
vi at det skal opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser
for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte.
Og så ber vi i Stortinget regjeringen gi Statnett et mandat og ressurser
til å operere mellomlandsforbindelser via disse nye prispunktene. Formålene
er å oppnå normale strømpriser i Norge sett i historisk kontekst
– ikke normale strømpriser som vi har nå, når det er blitt den nye
normalen med et par kroner kilowattimen – ivareta høy forsyningssikkerhet
i Norge og håndtere import og eksport av kraft. Og overskuddskraft
skal fremdeles kunne selges, det er viktig å poengtere her.
Min kollega Halleland forklarte dette med strømstøtte,
og det er spesielt å se at statsråden mener at alle tenketanker
og analysebyråer tar helt feil. Uavhengig av hvordan man ser på
dette, gir Tyskland en energistøtte målt mot innbyggertall, som
er dobbelt så høy som den norske støtten gitt fra regjeringen. Det
er ubestridelig. Selv med flere kriterier å måle strømstøtten på
blir ikke den norske støtten best.
En fremskrittspartiminister ble også nevnt
her. Det er viktig å ta dette i kontekst også, da var prisene mye, mye
lavere. Det er jo en uttalelse som står seg meget dårlig i dagens
marked, men det var med priser som var noen få øre per kWh.
Så nevnte finansminister Vedum dette utvalget, som
nylig leverte sin rapport, og som ble satt ned i begynnelsen av
2022. Han ønsket at prisbildet måtte ses på og prisdannelsen også.
Fasiten fikk man da den ble levert for noen uker siden, og det er
at pris ikke er sett på. Det skal man gjøre nå. Det som er faren,
og det vi er bekymret for nå, er at regjeringen med dette nye utvalget
– vi er meget enig i de fleste forslagene vi ønsker å utrede, men
vi frykter for at dette vil ta veldig lang tid, og det vil medføre
at flere bedrifter, som Kronos Titan, flagger ut en del av sin produksjon
til land som Tyskland, som har bedre energistøtte og bedre forutsetninger.
Det er vi ikke tjent med, og det må vi forhindre. Derfor har vi
foreslått dette, og derfor burde vi fått flertall for dette i dag.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:16:29 ] : Det er ingen tvil om
at det er enighet i salen om at målet er konkurransedyktige priser.
Spørsmålet er hvordan vi skal komme dit. Nå redegjorde min kollega,
Gro-Anita Mykjåland, godt for Senterpartiets syn, og hvorfor vi
støtter strømprisutvalgets mandat. Det er viktig å utrede før vi
setter i gang tiltakene. Jeg synes også flere av disse forslagene
er interessante, men det er viktig at vi ikke setter oss i en situasjon
der vi oppnår noe utilsiktet verken på forsyningssiden eller på
pris. Derfor er det viktig å tegne tegningen før vi begynner å bygge
huset, for å bruke et sånt uttrykk. Jeg synes også representanten Ropstad
redegjorde ganske godt og edruelig for det poenget.
Det er ingen tvil om at Senterpartiet ønsker
mer nasjonal kontroll over energipolitikken. Jeg tror også de fleste
her vet at Senterpartiet primært skulle ønsket seg en annen avtaletilknytning
til EU enn det et bredt flertall i denne salen har hatt siden 1993.
Men vi ønsker altså å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, og det
er det premisset vi sitter i regjering på, og det mandatet ligger veldig
klart i utvalget. Og det bruker denne regjeringen – det bruker denne
regjeringen.
Finansministeren var nylig i Brussel for å
forhandle med og snakke med EU for å se om det var mulig å opprettholde
en differensiert arbeidsgiveravgift i Norge, og det fikk han gjennomslag
for. Det var ikke i strid med EØS. Det er det handlingsrommet vi
nå skal utforske, og det hører ikke jeg står i noen motstrid til
verken det som står i mandatet eller det statsråden sier i dag.
Det som er litt interessant, er å høre forslagsstillerne her
i dag, altså Fremskrittspartiet. Det er grunn til å stoppe litt
ved deres historie. Dette er altså partiet som ville kvitte seg
med hjemfallsretten, dette er partiet som ville selge ut Statkraft,
dette er partiet som inngikk konsesjon på de to siste utenlandsavtalene,
dette er partiet som liberaliserte energiloven og åpnet for at private
kunne bygge utenlandskabler, og som støttet byggingen av NorthConnect.
Dette er partiet som var med på å støtte ACER og stille opp med
ufravikelige krav, som representanten Astrup har sagt kun var krav
for å tilfredsstille dem som var i tvil. Dette var partiet som i
2009 lot Statnett selge kontrollen over den fysiske kraftbørsen
til Euronext. Dette er altså partiet som nå plutselig påberoper seg
å skulle være partiet for nasjonal kontroll over energiressursene.
For meg minner dette mest om De siste dagers hellige.
Statsråd Terje Aasland [14:19:22 ] : Aller først har jeg bare
lyst til å understreke at vi selvfølgelig til enhver tid skal utnytte
handlingsrommet vårt i EØS-avtalen for å styrke vår egen situasjon
i den situasjonen vi faktisk befinner oss i.
Til det representanten Nilsen tok opp nå, om
at de ikke vil stoppe eksporten, men de vil kontrollere eksporten,
bestemme når ting skal skje, så vil vel også mottakeren antagelig
gjøre det. Da vil det være stor sannsynlighet for at når vi trenger
import som mest, vi får det ikke. Det er en grunn til bekymring,
i hvert fall.
Vi utforsker det Fremskrittspartiet ber om
i forslaget i dag, i dette ekspertutvalget. Det synes jeg er klokt. Er
det mulig å gjøre noe med det? Får det noen virkninger? Har det
effekt? Vil det stabilisere pris eller vil det lage mer usikkerhet
rundt pris i fortsettelsen? Det kan dette ekspertutvalget svare
på. Det er ikke en uttømmende liste som står i det mandatet. Utvalget
har egentlig ganske bredt mandat til å komme med forslag til løsninger
for dette.
Så ble jeg spurt av representanten Marhaug
om hva jeg synes om Fellesforbundets kraftutvalgs rapport. Det er
vel kanskje ikke mitt lodd i utgangspunktet å kommentere den fra
Stortingets talerstol, men utgangspunktet der er at vi deler de
viktigste målene med Fellesforbundets kraftutvalg og det de peker
på, nemlig lavere strømpriser, en trygg kraftforsyning og rikelig
tilgang på fornybar kraft som sikrer norsk industris konkurransekraft
og norske industriarbeidsplasser også i framtiden.
Noe av løsningen utvalget peker på, sånn jeg
vurderer det, er regjeringen helt enig i: mer kraft, satsing på
et industrielt havvindeventyr, utbygging av landvind tuftet på aksept
fra vertskommunene, styrkede muligheter for at industrielle aktører
kan inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler og få utredet alternative
modeller for prisdannelse i kraftmarkedet. Det høres nesten ut som
det er tatt ut av regjeringens notater, men det er ikke det, det er
Fellesforbundets kraftutvalg.
Så er det områder jeg er mer skeptisk til,
som bl.a. handler om dette med produksjonskostnad som grunnlag for
pris. Om det vil medføre at en får investeringer i gigantisk havvindutbygging,
landvind, oppgraderinger/utvidelse av vannkraften vår, mer solenergi
osv., er jeg mer usikker på, men der vet jeg også at Rødt som parti kanskje
ikke er så opptatt av å finne gode løsninger som gjør at en får
utløst den type investeringer, som de i prinsippet er imot.
Presidenten [14:22:02 ]: Representanten
Sofie Marhaug har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Sofie Marhaug (R) [14:22:14 ] : Jeg redegjorde for hvorfor
Rødt ikke var inne i saksordførermerknaden, at det handler om at
Russland begynte å strupe gassen til Europa før krigen brøt ut.
Derfor synes jeg saksordførermerknaden var slurvete, og jeg har
spilt det inn, uten at sakens ordfører har tatt hensyn til det.
Det er ikke fordi vi benekter at det selvfølgelig har påvirket prisene
i Europa.
Så tror jeg at strategien med å peke på alle
mulige andre forklaringer enn det vi har myndighet og rådighet over
selv, som norske politikere, er ekstremt dårlig. Jeg tror det er
langt fra hva folk er interessert i. Folk er interessert i at vi
finner politiske løsninger. Jeg tror at hvis Arbeiderpartiet kjører
den strategien, kommer deres oppslutning i prosent til å bli lavere
enn strømprisene i kroner dette året.
Terje Halleland (FrP) [14:23:19 ] : Jeg må svare litt på en
del av de beskyldningene som kom.
Ole André Myhrvold var rimelig høy og mørk
her. Det er litt fristende å si at Senterpartiet begynner å bli smådesperat,
og at det er dårlige meningsmålinger som tynger. For én ting skal
jeg gi Ole André Myhrvold, og det er: Hadde vi hatt denne debatten
i dag hvis Senterpartiets politikk hadde vært førende de siste årene?
Nei, vi hadde ikke det, for jeg tror vi hadde vært så vant til høye strømpriser
at vi ikke hadde hatt noe å debattere. Senterpartiet var imot å
endre energiloven, den som har tjent oss så godt, og jeg tror ikke
at politiske priser og kommunestyrevedtak hadde tjent oss. For øvrig
fremmer Rødt et lignende forslag i dag som Senterpartiet gjerne
kan slutte seg til.
Til Stein Erik Lauvås’ bekymring for at Fremskrittspartiet
gjorde så lite i departementet. Jeg synes vi gjorde masse, vi hadde
en rekordstor utbygging av kraft i den perioden. Men jeg skal være
den første til å innrømme at det er ting i dag jeg ser vi skulle
gjort annerledes, bl.a. bygging av nett, bl.a. måten vi har konsesjonsbehandlinger
på og tidsbruken vi har. Det var ikke noe Fremskrittspartiet etablerte
da vi var i departementet, det var en etablert ordning som hadde
blitt til over veldig mange år. Selvfølgelig ser vi i dag at vi
er sårbare der, og der må vi bli bedre.
Utenlandskablene, kraftutbygging, nett – ja,
alt dette kom på en gang. Oppi alt dette skulle vi bygge masse vindmøller.
De vindmøllene ble det ikke noe av, vi fikk 10–15 TWh mindre enn
hva man hadde tenkt. Da vi stoppet vindmøllebyggingen på land, gjorde
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet det sammen.
Jeg må også kommentere Tord Liens utspill om
at kraftprisene måtte stige og måtte bli høyere. 13 øre per kWh
var prisen den gangen det utsagnet kom. Det er klart at Norge som
nasjon har tapt hvis det ikke lønner seg å etablere ny kraft. Med
slike priser får vi ikke ny kraftproduksjon, og vi får ikke ny etablering
av kraft. Det er det vi har tuftet næringslivet vårt på, og det
var det Tord Lien mente. Dermed skulle vi bygge opp et kraftsystem
som hadde høyere priser. Men jeg er selvfølgelig førstemann til
å understreke at det er forskjell på 13 øre og 13 kr.
Marianne Sivertsen Næss (A) [14:26:31 ] : Jeg har sittet og
hørt på debatten og hørt på bl.a. diskusjonen rundt strømstøttemodell
og hva som er best og dårligst. Jeg vil bare starte med å si at
det ikke er noen enkel øvelse å skulle sammenligne hvordan støtteordninger de
ulike landene har. Det kan lett bli som å sammenligne epler og pærer.
Har man eksempelvis tatt med bostøtten som denne regjeringen har
gitt, elavgiften som er redusert, eller deler av flaskehalsinntektene
som har gått til å redusere nettleien? Det er noen av de spørsmålene
som det er verdt å se på.
Uansett kan man løfte blikket og se på sluttsummen på
kassalappen og hva husholdningene rundt om i Europa betaler. Hvis
vi ser til Tyskland, som mange viser til, betaler de 5,8 kr per
kWh for elektrisitet og tre ganger så mye som norske husholdninger.
Hvis vi ser til Frankrike og den franske formen for makspris, betaler
franske husholdninger 2,6 kr per kWh. Hva med Spania? Der er fasiten
2,38 kr per kWh. De høyeste regningene har man i Italia, med svimlende
6,8 kr per kWh. Jeg vil igjen minne om at det er sluttsummen på
kassalappen som kanskje betyr mest for folk, og den er tross alt
lavest i Norge. Slik skal det selvfølgelig også være inn i framtiden,
selv om det er helt ekstraordinært nå.
Jeg har også lyst til å trekke fram at faktisk.no
ikke har sett til Sverige og Danmark, som i realiteten har ganske
lite strømstøtte å vise til.
Så til de andre forholdene som er tatt opp
her, regulering av markedet. Det tar tid. Det samme gjør også reforhandling
av avtaler, som flere tar til orde for. Det er ikke strakstiltak
vi snakker om. Vi kan også her løfte blikket litt og se til Storbritannia,
som skulle forhandle seg ut gjennom brexit. Det tok nesten ti år,
og det økonomiske tapet som følger av det, tilsvarer nesten et norsk
statsbudsjett. Det er ikke slik at alle disse endringene er gull
og grønne skoger. Men helt klart må man se på noen strukturelle
endringer. Statsråden tok til orde for det og har presentert strømprisutvalget,
som skal se på ulike modeller. Det vil være svært viktig inn i framtiden.
Det vi vet som faktisk hjelper nå, som er en
politisk løsning, og som er en universell løsning, er strømstøtteordningen
vi har. Den er god – den griper inn i markedet, den hjelper folk.
Stein Erik Lauvås (A) [14:29:15 ] : Vi deler mange av de målsettingene
som denne energirapporten setter opp, som statsråden sa, og jeg
gleder meg til å gå mer nøye inn i den.
Men når det gjelder forklaringen på hvorfor
Rødt ikke var med på en del av de formuleringene som vi har i denne
innstillingen, så er ikke den troverdig. Rødts forklaring på hvorfor
de ikke ville være med på de innledende merknadene om årsaken til
energipriskrisen, holder ikke vann, den gjør ikke det. Rødt må gjerne
gå opp så mange ganger de kan på denne talerstolen og forsøke å
gi inntrykk av noe annet, men det holder ikke.
Så er det jo hyggelig – hadde jeg nær sagt
– at Rødt er bekymret for Arbeiderpartiets oppslutning, men jeg tror
det er grunn til å være mer bekymret hvis det var slik at det var
Rødts politikk som hadde fått gjennomslag i denne salen. Da hadde
jo Ukraina i dag vært russisk. Og hva ville konsekvensen blitt da?
Hva var neste land på listen? Så jeg tror bekymringene er større
for konsekvensene hvis vi ikke står samlet. Rødt velger å stå på
utsiden, og det får vi bare registrere.
Jeg er glad for at det store flertallet fremdeles
står samlet om at svaret på dette er at vi må bygge mer kraft, vi
må bygge bedre nett. Så vet alle her inne at det ikke er noe vi
gjør over natten, men jeg er veldig glad for at retningen er satt
av det store flertallet. Vi vet svaret på hvordan vi skal sørge
for at norsk industri og norsk næringsliv fortsatt skal ha konkurransekraft
når det gjelder energi, og vi vet også svaret på at norske husholdninger
skal ha en strømpris i framtiden som de skal kunne leve godt med.
Det tar jeg med meg fra denne debatten.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [14:29:30 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel