Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2023

Dato: 23.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 160 S (2022–2023), jf. Dokument 8:63 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [16:05:56]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa om forbod mot eksport av varer og tenester som kan brukast til overvaking av opposisjonelle i Iran (Innst. 160 S (2022–2023), jf. Dokument 8:63 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [] (ordfører for saken): Denne saken gjelder et representantforslag fra SV om å innføre et forbud mot eksport av varer og tjenester som kan brukes til overvåkning av opposisjonelle i Iran. Konkret gjelder forslaget å skjerpe forskriften om sanksjoner og tiltak mot Iran ved å forby eksport og overføring av utstyr, teknologi eller programvare som kan brukes til overvåkning eller avlytting av internettkommunikasjon eller telekommunikasjon. Det fremmes to forslag i saken. Begge forslagene støttes av Venstre og Rødt.

Det er ingen i denne salen som støtter det iranske terrorregimet, og alle støtter både innholdet i forslaget og intensjonene til forslagsstilleren. Forslaget kan derfor fremstå som populistisk og i realiteten å slå inn åpne dører. Hele den siviliserte verden har innført sanksjoner mot Iran. Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran og gjeninnførte strenge sanksjoner mot det iranske mullastyret. Det internasjonale samfunnet fulgte etter, og sanksjoner ble gjeninnført. Norge sluttet seg til gjennom FN-vedtak, og også EU har innført strenge sanksjoner mot Iran. I svarbrevet fra utenriksministeren i saken sies det at Norge ikke bedriver alenegang i spørsmål knyttet til sanksjoner, men forholder seg til multilaterale og globale sanksjoner vedtatt i Sikkerhetsrådet i FN. Videre skriver ministeren at det nevnte utstyret og teknologien allerede rammes av de innførte restriksjonene for handel med Iran.

Det har vært stor oppmerksomhet rundt Irans behandling av kvinner og opposisjonelle, og flere partier har engasjert seg aktivt i denne kampen. I forrige uke var det et stort seminar i Stortinget med motstanden mot mullastyret i Iran på programmet. Nesten samtlige partier var representert, alle bortsett fra forslagsstillernes parti og støttepartiet Rødt. Det er mitt håp at SVs og Rødts motstand mot Irans diktatur er noe mer enn forslag om å gjenta allerede innførte sanksjoner, og at partiene heller er offensive i støtten for iranske kvinner og deres kamp mot å gå med hijab. Det er millioner av iranske kvinner som ønsker å kaste Khomeinis påbud fra revolusjonen i 1979 om at kvinner skal underkastes menn, og hijab er symbolet. Det er der kampen står, ikke ved å gjenta kampen mot mullaregimet her i Stortinget. Det får ingen oppmerksomhet. Dessuten er sanksjonene allerede innført. Kampen for sanksjonene er allerede vunnet. Iran er isolert på alle vis.

Åsmund Aukrust (A) []: De siste måneders utvikling i Iran har vært både imponerende og deprimerende. Det har vært veldig imponerende å se det motet som mange unge mennesker har, når de har tatt til gatene og krevd frihet, demokrati og menneskerettigheter. Desto mer deprimerende har det vært å se hvordan iranske myndigheter svarer med mer vold, flere henrettelser og tortur. Irans ungdom skal vite at en hel verden står på deres side.

Det er alltid grunn til å fordømme henrettelser og dødsstraff. Det finnes aldri akseptable grunner for det, men det er på mange måter likevel enda mer brutalt å drepe egne innbyggere fordi de ønsker frihet og demokrati. Selv om det på ingen måte er nytt med et brutalt og voldelig regime i Iran – det er mange mennesker i Norge som har kjent dette på kroppen gjennom mange år – er det blitt verre og mer synlig de siste månedene.

Derfor er det bra, viktig og riktig at Norge, Europa og andre land har utvidet sanksjonene mot Iran, og at flere personer nå er listeført. Norge har umiddelbart sluttet seg til alle sanksjonene som EU og FN har. Dette inkluderer varer, teknologi og tjenester som kan brukes til forfølgelse og undertrykking, som vel er det forslaget i dag tar opp.

La meg sitere fra forskriftens § 2 punkt 5:

«Det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, utstyr som kan brukes til intern undertrykkelse.»

Det er det forslaget egentlig tar opp. Jeg mener det viser at forslaget vi behandler i dag, i liten grad innebærer noe nytt. Vi har allerede det regelverket i dag. Regelverket er strengt, og det er vel grunn til å tro at det også vil bli aktuelt med nye sanksjoner mot Iran.

Derfor har regjeringen veldig nær kontakt med EU og med andre land. Dersom det skulle bli aktuelt med nye sanksjoner, står Norge klar til å implementere disse raskt. Norge bør også jobbe internasjonalt med å få flere land til å bli en del av sanksjonsregimet for å opprettholde presset mot det iranske regimet slik at volden opphører. Ikke minst bør vi gjøre det overfor andre muslimske land. Jeg vil takke utenriksministeren for den jobben hun og regjeringen gjør med nettopp det.

La meg til slutt bruke anledningen til å takke de mange kurdiske og persiske organisasjonene og enkeltmenneskene som har satt dette på dagsordenen i Norge, og som gjør en utrolig viktig jobb med å få saken på agendaen gjennom demonstrasjoner, politiske møter og all den kunnskapen de besitter. De skal vite at hos Arbeiderpartiet har de en åpen dør. Vi er veldig opptatt av å få den viktige informasjonen som de besitter om situasjonen i Iran.

Hårek Elvenes (H) []: Det er ikke vanskelig å slutte seg til intensjonen bak dette representantforslaget. Måten det iranske regimet har slått ned på fredelige demonstranter, er skrekkelig. Protestene har pågått i lang tid og blitt møtt med vold og undertrykkelse. Iranske myndigheter og politi benytter seg av utstrakt overvåkning for å kartlegge og forfølge regimekritikere. Avansert teknologi blir på denne måten en del av undertrykkelsen av det iranske folk.

Representantforslaget ønsker å motvirke dette gjennom et eksportforbud på visse produkter fra Norge til Iran. Grunnen til at Høyre ikke gir sin støtte til forslaget, er – enkelt og greit – at det er overflødig, gitt dagens norske lovgivning og praksis for eksportkontroll. Norge har sluttet opp om og gjennomført FNs og EUs sanksjoner mot Iran, som inkluderer varelister med utstyr som kan benyttes til intern undertrykkelse. Den såkalte Iran-forskriften inneholder restriksjoner på salg av varer, teknologi og tjenester som kan brukes til overvåkning av opposisjonelle i Iran.

Etter forskriften er det

«forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, utstyr som kan brukes til intern undertrykkelse».

Vi må forvente at regjeringen foretar fortløpende vurderinger av hvorvidt sanksjonsbestemmelsene overholdes, og om de i tilstrekkelig grad ivaretar denne intensjonen. Det er, slik vi ser det, derimot ikke grunnlag for å anta at dagens praksis ikke imøtekommer dette hensynet. For oss er det avgjørende at Norge opprettholder tett dialog med våre internasjonale samarbeidspartnere for å utøve press mot det iranske regimet om å respektere grunnleggende menneskerettigheter.

Senest denne uken innførte EU nye sanksjoner mot Iran. Spesielt gikk disse på nye personer og enheter. Jeg håper at utenriksministeren under debatten nå vil informere om hvordan Norge tenker og forholder seg til EUs nye sanksjoner.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Situasjonen i Iran er svært alvorlig og meget urovekkende. Det er en situasjon vi må ta på største alvor. Norge fordømmer Irans voldsbruk mot fredelige demonstranter og henrettelse av personer som er arrestert i forbindelse med demonstrasjonene. I samtale med Iran har Norge oppfordret iranske myndigheter til å stanse bruk av dødsstraff og til å respektere menneskerettighetene i landet. Dette er en kontinuerlig prosess fra Norges side.

Norge har sluttet seg til både FN- og EU-sanksjoner mot Iran. Dette er sanksjoner som også inneholder varelister med utstyr som kan brukes til intern undertrykking. Å stå sammen om sanksjoner har vist seg å være effektivt. Det ser vi bl.a. ved sanksjonene mot Russland, som rammer det russiske regimet og deres støttespillere med stor kraft. Dette er med på å gi de restriktive tiltakene som innføres, både tyngde og legitimitet. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre FN-vedtak fattet etter FN-paktens artikkel 41 og har tradisjonelt sett tatt del i sanksjonene som er foreslått av EU. Dette er også gjennomført mot Iran.

Samtidig fører Norge en streng eksportkontroll. I Iran-forskriften, som flere har nevnt, står det også at eksport av varer, teknologi og tjenester krever forhåndstillatelse fra UD. Dette innebærer at eksport av overvåkings- og avlyttingsutstyr til Iran krever tillatelse. Slik tillatelse vil ikke bli gitt dersom det er rimelig grunn til å fastslå at dette vil brukes til intern undertrykking. Vurderingene gjøres i tråd med Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer, og det gjøres, som jeg sa innledningsvis, fortløpende. Dersom departementet vurderer at det er rimelig grunn til å fastslå at utstyr, teknologi eller programvare kan benyttes til overvåking eller avlytting av egen befolkning, vil slik eksport ikke bli mulig.

Etter min mening er de problemstillingene SV tar opp, ivaretatt på en god måte i dagens regelverk.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Bakgrunnen for forslaga er den alvorlege situasjonen i Iran. I Iran er det livsfarleg å demonstrera og å uttrykkja seg kritisk mot regimet. Det skjer ei systematisk overvaking av opposisjonelle, og straffene er svært strenge. Så er det allereie strenge sanksjonar mot Iran. Det er forbode å eksportera ei rekkje varer til landet, og norsk eksport til landet er òg liten. Kvifor fremjar SV likevel dette forslaget om å stramma ytterlegare til?

For det fyrste: Utstyr, teknologi og programvare som kan brukast til overvaking og avlytting av internett og telekommunikasjon, er ikkje omfatta av eit totalt forbod. Det finst ei moglegheit for eksport, sal og overføring av slike varer og tenester ved å søkja til Utanriksdepartementet. Sjølv om det er grunn til å tru at departementet behandlar søknader strengt, finst det altså ei moglegheit. Eit klart forbod vil stengja denne døra.

I innstillinga hevdar fleirtalet at det allereie eksisterer eit forbod, men det er altså ikkje tilfellet. Iran-forskriftas § 2 punkt 5, om forbod mot sal, levering og overføring og eksport av utstyr som kan brukast til intern undertrykking, gjeld berre varer som er oppførte i vedlegg B i forskrifta. Dette er ei liste over våpen og våpenteknologi, ikkje overvakings- og avlyttingsutstyr.

For det andre: På dette området er Noreg ei stormakt. Noreg har ein betydeleg eksport av teletenester, og det gjev Noreg eit særleg ansvar både for eigen eksport og for å tetta hòl i det internasjonale sanksjonsregimet. Å gøyma seg bak FN eller EU sine sanksjonar er i dette tilfellet ikkje nok. Sjølvsagt har sanksjonar størst effekt når fleire støttar opp om dei. Det fritek oss likevel ikkje for eit sjølvstendig ansvar.

Det opphavlege forslaget vårt var å be regjeringa skjerpa forskrifta om sanksjonar og tiltak mot Iran ved å forby eksport og overføring av slik teknologi som det her er snakk om. Me ser, av utanriksministeren sin uttale i saka, at det i så fall må vedtakast som eit eige norsk forbod gjennom ei særlov. Me har difor justert forslaget og ber no regjeringa koma tilbake til Stortinget med forslag til ei slik særlov.

Eit klart forbod, utan atterhald og moglegheiter for unntak, vil gje eit viktig politisk signal. Det vil òg kunna gjera det vanskelegare for regimet i Iran å utøva den strenge kontrollen med innbyggjarane og familiane og kontaktane deira i andre land som dei i stor grad utøver i dag.

Med det vil eg ta opp forslaga SV er ein del av.

Presidenten []: Då har representanten Ingrid Fiskaa teke opp dei forslaga ho refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: 13. september i fjor arresterte det iranske moralpolitiet Mahsa Amini for å ha brutt loven som påbyr damer å dekke seg til. Hun døde etter tre dager i koma. Iranske myndigheter hevder at det var hjertesvikt, mens familien forteller at hun ble utsatt for vold av politiet. Døden har ført til enorme protester over hele landet, og Rødt støtter de millioner av mennesker som har demonstrert for kvinners frihet og mot det undertrykkende regimet i Iran.

De som trosser undertrykkingen, har betalt en enorm pris. Flere er henrettet etter summariske rettssaker, og enda flere er utsatt for vold og mishandling. Menneskerettighetsorganisasjoner uttalte før årsskiftet at så mange som 434 demonstranter kan være drept. Ved en inkurie ble Rødt stående utenfor den merknaden der flertallet i komiteen uttrykker bekymring for situasjonen for opposisjonelle og fordømmer det iranske regimet, men la det være klart: Det er ingen tvil om at det er en samlet komité som deler det synet.

Men Rødt mener at Norge bør gjøre enda mer. Vi mener at vi også bør forby eksport av varer, teknologi og tjenester som kan brukes til overvåking og avlytting av opposisjonelle i Iran, og har derfor støttet forslaget til SV sammen med Venstre.

En viktig grunn til at det iranske regimet har klart å slå så brutalt ned på protestene, er nettopp evnen til å overvåke og avlytte, og det er derfor det er så viktig. Regjeringens innvending mot det opprinnelige forslaget fra SV er at den gjeldende norske sanksjonsloven ikke gir hjemmel for særnorske eksportforbud som dette. Heldigvis finnes det en utvei som utenriksministeren selv skisserer, for regjeringen kan foreslå en særlov som gir hjemmel til et nasjonalt eksportforbud, og det er nettopp det Rødt foreslår sammen med SV og Venstre i denne saken, for å tette et hull i dagens regelverk.

Dessverre er ikke regimets overvåkning av opposisjonelle begrenset til iransk territorium. I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2022 framgår det at Iran bruker sine etterretningstjenester til å både kartlegge, overvåke og påvirke egne borgere bosatt i Norge, for at politiske motstandere ikke skal føle seg trygge til å ytre seg offentlig. For Rødt er det fullstendig uakseptabelt at det iranske regimet kan fortsette å true og presse flyktninger og andre i Norge til stillhet ved å misbruke sin diplomatiske status. Derfor har vi også fremmet forslag, sammen med SV og Venstre, om at regjeringen må komme med tiltak for å hindre overvåking og trusler mot borgere i Norge fra det iranske regimet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Representantframlegget handlar om to saker, to kampar som står Venstre nær: kampen for iranarane sin fridom frå religiøs undertrykking og kampen mot autoritære statar si systematiske overvaking av befolkninga si.

Iranske kvinner og menn har sidan drapet på Mahsa Amini sist haust igjen teke til gatene for å demonstrere mot det iranske regimet i stort omfang. Dei har vore modige, og dei er blitt møtte av ein grueleg brutalitet. Iranarar fortener å leve i eit fritt og demokratisk land, og her i Noreg må vi gjere det vi kan for at ikkje Noreg og norsk teknologi blir det som er med på å oppretthalde undertrykking og ufridom.

Vi meiner også at denne problemstillinga er langt større enn berre dette framlegget. Vi vil oppmode regjeringa til å gjere ein heilskapleg gjennomgang av problemet med overvakinga til autoritære statar og då spesielt Noregs involvering i verdikjeder knytte til overvaking – både eksport av norsk teknologi som andre land kan misbruke til systematisk knebling av opposisjonen og meiningsytringa til frie individ, og norsk bruk av overvakingsteknologi utvikla i autoritære regime.

Representantframlegget handlar om Iran og norsk teknologi, men det er Kina som vaker i bakgrunnen av det biletet eg beskreiv no. Det er Kina som er marknadsleiande globalt innanfor overvakingsteknologi. Vi lever i ei ny tid der verdiar blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Noreg skal og må vere på lag med dei landa som vel demokrati, med dei gruppene som kjempar for fridom, og med dei som bruker teknologi for å betre livsvilkåra til menneske, ikkje til å øydeleggje dei. Vi må ta strategiske og modige val som viser at Noreg står på sida til fridomen og demokratiet. Når verdiar blir viktigare i internasjonal politikk, må handelspolitikken følgje med. Difor støttar vi i Venstre representantframlegget om forbod mot eksport av varer og tenester som kan brukast til overvaking av opposisjonelle i Iran.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg vil begynne med å si at jeg vil gjenta min fordømmelse av Irans undertrykking og brutalitet i møte med demonstrasjonene det siste halvåret og henrettelsene som har funnet sted i kjølvannet av disse. Vi oppfordrer iranske myndigheter til å gjennomføre meningsfulle reformer. Vi må vise respekt for ytrings- og forsamlingsfriheten. Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner og listeføring rettet mot alvorlige menneskerettighetsbrudd i Iran. Det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet i FN – eller andre tiltak med bred internasjonal oppslutning – som har størst legitimitet og også størst effekt for å påvirke en stat til å endre atferd.

Det betyr ikke at ikke Norge skal jobbe for å fremme menneskerettigheter i vår dialog med iranske myndigheter, og Norge har en bred og omfattende dialog med Iran. Vi arbeider kontinuerlig med å påvirke Iran til å respektere og også implementere menneskerettighetene. Det gjøres både bilateralt med iranske myndigheter og multilateralt gjennom ulike fora i FN-systemet.

I tillegg er Utenriksdepartementet jevnlig i dialog med menneskerettighetsforkjempere som arbeider for å bedre situasjonen. Dersom Utenriksdepartementet finner rimelig grunn til å fastslå at norsk eksport av utstyr, teknologi eller tjenester skal brukes til intern undertrykking i mottakerlandet, vil en søknad bli avslått. Det eksisterer dermed ikke noe hull i regelverket, slik det blir påstått her fra Stortingets talerstol.

I dagens Iran-forskrift ligger det til grunn at man skal gjøre vurderinger opp mot faren for bruk til overvåking eller avlytting før en eventuell forhåndstillatelse kan innvilges. Formålet representanten Fiskaa ønsker å oppnå gjennom representantforslaget, er på bakgrunn av det i praksis ivaretatt gjennom det som er dagens forskriftstekst. Det er heller ikke riktig at det blir noe bedre for menneskerettighetsforkjempere i Iran dersom Stortinget nå skulle vedta dette. Dette er ivaretatt i dagens tekst. Jeg noterer meg at flertallet på Stortinget er enig i at en særnorsk skjerpelse i form av forbud ikke er nødvendig.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Denne uken innførte EU nye sanksjoner rettet mot Iran. Disse er spesielt rettet mot nye personer og enheter. Kan statsråden opplyse om hvordan Norge tenker å forholde seg til EUs nyeste sanksjoner?

Det var også en diskusjon i EU omkring klassifiseringen av revolusjonsgarden i Iran som terrorgruppe. Jeg ber ikke statsråden foreta noen slik erklæring på Norges vegne, men vil gjerne høre hvorvidt regjeringen har deltatt i diskusjoner omkring dette med våre europeiske partnere.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Svaret på det første spørsmålet er ja, svaret på det andre er at det har vi dialog med EU om.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Me får sjå om eg får like korte svar.

Eg lurer rett og slett på om utanriksministeren kan seia noko om arbeidet for eventuelt å endra dei internasjonale sanksjonane på dette punktet, i og med at utanriksministeren meiner det er internasjonale sanksjonar, eller sanksjonar med brei internasjonal støtte, som vil ha mest effekt og legitimitet, noko SV i og for seg er heilt einig i. Då kan jo det neste steget vera nettopp å skjerpa eller iallfall arbeida for at det internasjonale sanksjonsregimet på dette punktet blir presisert, så ein slepp å ha lange byråkratiske avvegingar i kvart enkelt tilfelle, men kan forhalda seg til eit enkelt forbod mot denne typen eksport.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: På dette området mener jeg at regelverket er godt. Jeg vil henvise til forskriftens «Vedlegg C. Utstyr, teknologi og programvare, jf. § 5 nr. 7», og der står det at eksport av varer, teknologi og tjenester krever forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. Det innebærer at eksport av overvåkings- og avlyttingsutstyr til Iran krever tillatelse fra UD. Slik tillatelse vil ikke bli gitt dersom det er rimelig grunn til å fastslå at dette vil brukes til intern undertrykking. Så på dette området eksisterer det ikke noe hull, og representantforslaget vil ikke innebære noen forskjell i norsk praksis.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret. Eg er då nysgjerrig på om Utanriksdepartementet mottek søknader på dette området, og om utanriksministeren eventuelt kan seia noko om omfanget av det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Nå har representanten stilt meg en god del spørsmål om norsk våpeneksport. Jeg tror representanten er rimelig godt kjent med at jeg vil bryte loven dersom jeg redegjør for det fra Stortingets talerstol. Jeg vil selvfølgelig ikke bryte loven, heller ikke denne gangen.

Hvordan vi behandler hver enkelt eksportsøknad, er taushetsbelagt. Det er det veldig gode grunner til. Hvis representanten vil ha informasjon om det, har vi helt andre organer hvor vi kan diskutere det – eller så får hun eventuelt ta til orde for en lovendring.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det er mogleg at spørsmålet ikkje blei uttalt; kanskje me snakkar litt forbi kvarandre. Eg bad ikkje om nokon konkret informasjon om konkrete søknader som blir sende til departementet, men eg er framleis nysgjerrig på om departementet i det heile mottek slike søknader, og tenkjer at det neppe kan vera teiepliktig informasjon å svara ja eller nei på det spørsmålet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er taushetsbelagt, men det vil bli redegjort for i de årlige meldingene som legges fram for Stortinget. Da vil det være oversikt over hvordan vi forholder oss til dette regelverket.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg vil starte med å takke forslagstilleren for initiativet. Om ikke annet bringer det debatten inn i denne sal.

Det er viktig at vi klart uttrykker for iranske kvinner, iranske menn, Irans unge og Irans eldre at vi støtter deres kamp for grunnleggende menneskerettigheter, demokrati, ytringsfrihet, like muligheter og likebehandling. Det er dette den pågående revolusjonen i Iran handler om.

Det er ingen tvil om at islamistene som styrer Iran, ikke skyr noen midler for å slå ned på demonstrasjonene. Iranske myndigheter har i en årrekke brukt alle tilgjengelige verktøy for å forfølge iranske dissidenter og regimekritikere i og utenfor Irans grenser. Arrestasjoner, trusler, tortur, attentater og overvåking har blitt brukt og brukes fortsatt.

Iran har siden midten av 2000-tallet utviklet en kapabel og moderne cyberhær som gjennomfører regelmessige cyberoperasjoner, inkludert de ting som påpekes av forslagsstilleren, mot utvalgte mål som anses for å være en trussel mot det iranske regimet og dets islamske revolusjon. Disse cyberoperasjonene har utviklet seg med årene og har blitt mer sofistikerte.

For å kunne gjennomføre de ovennevnte operasjonene anskaffet Irans etterretnings- og sikkerhetstjenester fram til for noen år siden sitt overvåkningsutstyr fra vestlige leverandører. I de senere år har den islamske republikken vurdert det som mer formålstjenlig å finne leverandører fra andre land, land som deler den islamske republikkens verdensanskuelse. Disse leverandørene har man, som flere har påpekt, funnet i Kina, Russland og Nord-Korea. I stor grad snakker vi om leveranser som helt ordinær kjerneinfrastruktur for telekomsektoren, men med riktig oppsett kan det samme utstyret anvendes for å overvåke utvalgte mål – og hele samfunn om man vil. Heldigvis har ikke Norge vært en storleverandør av slikt utstyr til Iran – om vi i det hele tatt har levert noe.

Det er liten tvil om at det å iverksette sanksjoner mot Iran, det iranske regimet, er viktig, men disse sanksjonene må være mer enn symbolske. På vegne av mange er jeg takknemlig for at statsråden påpeker at disse vil forfølges, og at man skal sørge for at slikt utstyr ikke leveres til Iran.

Avslutningsvis vil jeg legge til et lite hjertesukk. Selv om vi uttrykker støtte til iraneres kamp for frihet, er jeg ekstremt skuffet over at Norge som et av få vestlige demokratier valgte å delta på feiringen av den islamske republikken 9. februar i år. Et av de mest undertrykkende regimene i verden, som dreper egen befolkning for å beholde makt, valgte vi å være med på å feire. Det er svært skuffende.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel