Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 183 S (2022–2023), jf. Dokument 8:45 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:28:08]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Cato Brunvand Ellingsen og Stina Baarne Hassel om å sikre oppreisning for ulovlige nakenvisitasjoner (Innst. 183 S (2022–2023), jf. Dokument 8:45 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken): Takk for godt samarbeid i komiteen i denne saken.

Forslaget går ut på at regjeringen bes utrede rekkevidden av statens plikt til å gi erstatning for ikke-økonomisk tap for rettighetskrenkelser etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og eventuelle andre menneskerettighetsinstrumenter som Norge er bundet av, samt å fremme forslag om lovregulering av erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av krenkelser av menneskerettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og andre menneskerettighetsinstrumenter, og som Norge er bundet av.

Forslagsstillerne peker på at norske myndigheter er forpliktet til å respektere og beskytte innbyggernes menneskerettigheter, som nedfelt bl.a. i Grunnloven § 92, menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Forslagsstillerne viser til at det i rettspraksis er sprikende oppfatninger av hva som er gjeldende rett knyttet til hvorvidt det er adgang til å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetsbrudd, og at det derfor er behov for å avklare rettstilstanden samt innføre en egen lovhjemmel for erstatningsadgangen i tråd med EMK artikkel 13. Forslagsstillerne viser til at det i Sverige og Storbritannia er lovbestemmelser som gir adgang til å kreve oppreisningserstatning ved krenkelser av rettigheter etter EMK.

Etter at dette representantforslaget ble fremmet, har regjeringen besluttet at en utredning skal gjennomføres innen 1. august 2023, og at det skal vurderes om det skal fremmes et lovforslag til Stortinget. En samlet komité rår derfor Stortinget til at representantforslaget vedlegges protokollen, og representantene fra SV og Venstre anmoder regjeringen om snarlig, etter utredning, å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.

Så veldig kort over til Venstres merknader til denne saken. Etter EMK artikkel 13 har man rett til et effektivt rettsmiddel ved menneskerettighetsbrudd. Det å sikre at Norge har tilstrekkelige ordninger for å reparere krenkelser av menneskerettighetene, er imperativt, og det bør også innbefatte muligheten til å tilkjenne erstatninger for menneskerettighetskrenkelser. Venstre mener at det er gledelig at regjeringen vil gjennomføre en utredning, og vil berømme justisministeren for at hun har tatt initiativ til dette.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at etablering av en eventuell hjemmel for erstatning for menneskerettighetskrenkelser er en lovgiveroppgave.

Regjeringen har besluttet at det skal utredes hvilke krav Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK, og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP, stiller til muligheten til å kreve erstatning for konvensjonskrenkelser nasjonalt, og om det er behov for å lovregulere adgangen til å kreve erstatning ved krenkelser av EMK og SP. Arbeidet er igangsatt og skal gjennomføres innen 1. august i år.

Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter innebærer krav om effektive nasjonale rettsmidler ved krenkelser av disse konvensjonene, noe som bl.a. omfatter krav til at krenkelser blir reparert. I de aller fleste tilfeller kan menneskerettighetskrenkelser repareres på andre måter enn ved å utbetale erstatning. For eksempel er det ofte tilstrekkelig at domstolene konstaterer at det har skjedd en krenkelse, eller at et forvaltningsvedtak oppheves.

Våre konvensjonsforpliktelser kan i visse tilfeller medføre at det må finnes en mulighet til å kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetskrenkelser. I dag har vi ikke uttrykkelig hjemmel for erstatning ved menneskerettighetskrenkelser i norsk rett.

På bakgrunn av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis kan det stilles spørsmål ved om de grunnlagene for å kreve erstatning som finnes i norsk rett, fullt ut dekker de tilfellene hvor våre menneskerettslige forpliktelser krever at en mulighet til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser skal være tilgjengelig nasjonalt.

Vi ser fram til utredningen som blir gjennomført senere i år.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Bakgrunnen for at SV fremmet dette forslaget, var at nyere dommer fra norske tingretter viser at det er en sprikende oppfatning av hva som er gjeldende rett på et svært viktig punkt i menneskerettighetene, nemlig hvorvidt det er adgang til å kreve erstatning for ikke-økonomiske tap ved menneskerettighetsbrudd.

Rettstilstanden er uklar på dette punktet fordi det er ulike oppfatninger av hvorvidt EMK artikkel 13 er tilstrekkelig som hjemmel til å kreve oppreisningserstatning for menneskerettighetsbrudd. I norsk rett kreves det lovhjemmel for å kunne tilkjennes erstatning for ikke-økonomiske tap.

Et nylig eksempel på at en slik hjemmel ikke ble ansett å eksistere, er en dom fra Oslo tingrett som gjaldt en sak om rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel. Retten fant at staten hadde brutt forbudet mot nedverdigende behandling etter Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3. Dette er en av de viktigste menneskerettighetene vi har, fordi den verner om selve menneskeverdet. De skadelidte ble imidlertid ikke tilkjent erstatning, for selv om retten mente det burde eksistere en slik oppreisningshjemmel, mangler dette per i dag. De skadelidte måtte derfor nøye seg med at domstolen slo fast at menneskerettighetsbruddene hadde funnet sted.

I en dom avsagt av Midtre Hålogaland tingrett fant imidlertid retten at EMK artikkel 13 gir hjemmel i lov for å tilkjenne oppreisningserstatning til saksøkerne, idet EMK artikkel 13 er en del av en norsk folkerettslig forpliktelse som er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven §§ 2 og 3.

Situasjonen er altså at det noen ganger vil tilkjennes erstatning ved menneskerettighetsbrudd, mens det i andre tilfeller er utelukket. Slik tilfeldig sprikende praksis bør unngås for å sikre grunnleggende rettsstatlige verdier som forutberegnelighet og likebehandling av innbyggerne.

Siden SV fremmet dette forslaget om å rydde opp i lovverket, har regjeringen startet arbeidet med å utrede hvilke krav EMK og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter stiller til muligheten for å kreve erstatning for konvensjonskrenkelser nasjonalt, og eventuelt tette hull i lovverket. Det er positivt, og jeg vil berømme regjeringen for å ha startet det arbeidet og ser fram til at det blir ferdig. Jeg vil anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget raskt med et lovforslag, så snart utredningen er ferdig, slik at adgangen til å kreve oppreisningserstatning ved brudd på menneskerettighetene sikres.

Rasmus Hansson (MDG) []: Å bli kledd naken mot sin vilje av folk man ikke kjenner, er noe av det mest nedverdigende et menneske kan oppleve, og terskelen for at politiet og kriminalomsorgen bruker slike grep overfor innbyggere, må være høy. Det finnes tilfeller hvor det er nødvendig for politi og fengselsbetjenter å gå så drastisk til verks. Det kan være mistanke om stort voldspotensial fordi noen skjuler farlige gjenstander, og det kan være mistanke om skjult bevismateriale.

Dersom det oppstår noe som kan virke som rutinemessig bruk av nakenvisitasjon uten klar hjemmel eller solid grunnlag, er vi inne i et alvorlig farvann. Når dette går så langt at det blir lovbrudd fra statens side, må det ryddes opp. I tilfeller der ulovlig nakenvisitasjon eller andre overgrep har skjedd, må all tvil fjernes om at de som har blitt offer for en slik ulovlig behandling fra myndighetene, må ha muligheter for oppreisning. Det er en forutsetning for å gi rettferdighet til den enkelte, og det er en forutsetning for å sikre tillit til at staten og etatene som trenger folks tillit, fungerer.

Flere domstoler mener omfattende bruk av nakenvisitasjon i norske fengsler er brudd på menneskerettighetene. Adgangen til å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap ved slike menneskerettighetsbrudd må derfor nå sikres. Det kan ikke være slik at domstolene anerkjenner at noen har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd, men så ikke kan gi oppreisning på grunn av uklar juss. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne SVs representantforslag, og vi setter også pris på at regjeringen nå har varslet en utredning av disse spørsmålene.

Så oppstår det spørsmål om det nå er nødvendig at politiet og kriminalomsorgen pålegges å registrere og rapportere om antallet nakenvisitasjoner som gjennomføres årlig. Den statistikken vi har i dag, gir ikke slike opplysninger, og det at vi som lovgivere vet lite om terskelen for bruk, gjør det vanskeligere å vite om virkemidlene praktiseres riktig. En registrering av nakenvisitasjoner vil kunne ha skjerpende effekt, som gjør at bruken blir mer treffsikker, og det vil kunne øke sikkerheten for at folks rettigheter blir ivaretatt i møte med politiet.

Miljøpartiet De Grønne fremmer foreløpig ikke et slikt forslag om å pålegge myndighetene å føre statistikk over nakenvisitasjoner, fordi en utredning er i gang, men dersom det ikke kommer en rask og klar dokumentasjon av og forsikring om at nakenvisitasjoner nå brukes mer restriktivt, vil det kunne bli aktuelt å fremme et slikt forslag senere.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg er enig i at dette er en viktig problemstilling, og at det i en del tilfeller har blitt begått overgrep som er krenkende. Jeg mener absolutt dette forslaget var på sin plass. Når det er sagt, har regjeringen og statsråden gjennom sine svar betrygget oss alle om at dette blir tatt på alvor, og dette blir sett nærmere på. Vi vil se på den vurderingen før vi gjør noe videre. Jeg skal ikke dra ut debatten mer enn det.

Statsråd Emilie Mehl []: Som flere har vist til i debatten, har regjeringen allerede satt i gang en utredning om mulig lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser. Mandatet for oppdraget er gitt, og utredningsoppdraget ble tildelt professor Kjetil M. Larsen i desember i fjor. Utredningen skal leveres innen 1. august i år.

Blant rettighetene Norge er forpliktet til å oppfylle etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK, og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP, er retten til et effektivt rettsmiddel, som bl.a. innebærer krav til at menneskerettighetskrenkelser blir reparert. Statene har en frihet til å bestemme hvilke rettsmidler som skal være tilgjengelig i nasjonal rett, forutsatt at rettsmidlene er effektive. Det er viktig å huske at i de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig at menneskerettighetskrenkelser repareres på andre måter enn ved erstatning, f.eks. ved at domstolene konstaterer at det har skjedd en krenkelse, eller ved at forvaltningsvedtak oppheves.

Den europeiske menneskerettsdomstol har i enkelte saker uttalt at den skadelidte må ha mulighet til å framsette krav om erstatning ved konvensjonskrenkelser, og at det må være en rimelig mulighet til å vinne fram med kravet. Særlig sentralt er det ved krenkelser av kjernerettigheter som retten til liv og forbudet mot tortur.

I norsk rett har vi i dag generelle erstatningshjemler i skadeserstatningsloven, og det finnes enkelte særlige erstatningsordninger som kan være relevante ved menneskerettighetskrenkelser, slik som voldserstatning eller erstatning i anledning straffeforfølgning. Vi har imidlertid ikke noen egen hjemmel for erstatning ved menneskerettighetsbrudd nå.

Regjeringen tar oppfyllelse av menneskerettighetsforpliktelsene våre på største alvor. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er en lovgiveroppgave å utvikle et eventuelt rettsgrunnlag for å kreve erstatning for menneskerettighetsbrudd. Det er bakgrunnen for at vi har satt i gang en utredning for å se på disse spørsmålene. Det inngår i mandatet for utredningen å vurdere hvilke forpliktelser som følger av EMK og SP, og om det er behov for å lovregulere adgangen til å kreve erstatning ved konvensjonsbrudd. Jeg ser fram til å motta utredningen og mener den vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for lovendringer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se torsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel