Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 181 L (2022–2023), jf. Prop. 14 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:30:59]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern) (Innst. 181 L (2022–2023), jf. Prop. 14 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt arbeid med proposisjonen som følger opp Fougner-utvalgets utredning. I denne saken er det store flertallet i komiteen enig om de fleste endringene som foreslås. Fougner-utvalgets mandat var å vurdere tilknytningsformene i arbeidslivet og å foreslå endringer for å være i forkant av utviklingen av vårt arbeidsmarked. Det er den norske modellen som ligger til grunn for utvalgets vurderinger og anbefalinger, med en overordnet tanke om at det er arbeidskraften som er Norges viktigste ressurs, og denne skal forvaltes best mulig.

Jeg registrerer at de rød-grønne partiene skriver i sine merknader at utvalgets utredning går rett i kjernen av disse partiers politiske målsetting om en storrengjøring i arbeidslivet. Og siden det var den borgerlige regjeringen som nedsatte dette utvalget, er det jo hyggelig å konstatere at vi har bidratt til å realisere den rød-grønne regjeringens ønsker.

I denne proposisjonen foreslås det en rekke endringer, bl.a. en tydeliggjøring av hvem som kan regnes som arbeidstaker. Denne endringen er ikke ment å endre gjeldende rett, men skal gi flere momenter i tolkningsprosessen. Det foreslås også en presumpsjonsregel, som i praksis betyr at man regnes som arbeidstaker med mindre det ikke kan bevises med overveiende sannsynlighet at man er selvstendig oppdragstaker. I høringen var det særlig fra frivilligheten anført at man var bekymret for at frivillige oppdragstakere skulle regnes som arbeidstakere når de drev med frivillig arbeid, f.eks. da ved å være dirigent for et skolekorps eller fotballtrener for barn som spiller fotball. For å sikre fortsatt rekruttering til frivilligheten og for å unngå feilklassifiseringer mener Høyre at det derfor som hovedregel må anses å være overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold i disse tilfellene.

I dag har man en plikt som arbeidsgiver til å finne en annen stilling til en ansatt som mister jobben sin. Denne plikten foreslås nå utvidet til å gjelde hele konsernet, og dette er det ene forslaget Høyre ikke støtter. Det var også uenighet rundt dette i Fougner-utvalgets utredning. Utfordringen med dette forslaget er at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig selv om oppsigelsen er gyldig. Arbeidsgiver må altså ta ansvaret for at det ikke finnes annet passende arbeid i hele konsernet framfor i eget selskap. Vi er bekymret for at kravet da i mye større grad blir et pengekrav framfor et krav om å få en ny stilling. Derfor mener vi det er tilstrekkelig at arbeidsgiver pålegges en plikt til å undersøke om det er ledige jobber i konsernet, men uten den konsekvens at man blir erstatningsansvarlig dersom det ikke er noe å tilby. Å bli erstatningsansvarlig selv om man har undersøkt om det finnes annet passende arbeid i konsernet, mener vi er urimelig, og derfor fremmer vi et forslag om å innføre en undersøkelsesplikt i stedet. Siden dette forslaget ikke ser ut til å få flertall, mener vi at det minste regjeringen kan gjøre, er å følge opp med klare regler for å avgrense kretsen av virksomheter i konsernet som de nye reglene skal gjelde for.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Anna Molberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tuva Moflag (A) []: Det er hyggelig at vi kan finne litt tverrpolitisk enighet også i denne typen saker. Kanskje det også betyr at Høyre anerkjenner behovet for å rydde lite grann i arbeidslivet.

Vi har satt en ny kurs i arbeidslivspolitikken det siste halvannet året. Vi har fjernet den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, og vi gjeninnførte kollektiv søksmålsrett for et års tid siden. I de to første statsbudsjettene har vi fått doblet fagforeningsfradraget, som gjør det lettere å være organisert, ikke minst nå som folk synes det er vanskeligere å få endene til å møtes. Vi innførte pensjon fra første krone med virkning fra januar i fjor.

I høst behandlet vi proposisjonene som styrker retten til heltid, og vi har strammet inn regelverket på innleie. I dag tar vi enda et skritt videre, og det er vi stolte av. Nå presiserer vi lovens arbeidstakerbegrep, bl.a. ved å ta sentrale momenter for klassifiseringen inn i lovteksten. Disse endringene skal bidra til et klarere og mer brukervennlig lovverk. Nyvinningen i det som vi behandler i dag, er presumpsjonsregelen om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Presumpsjonsregelen skal gjøre gråsonene mindre. Ved tvil skal arbeidstakerbegrepet legges til grunn. Det betyr at det vil bli flere som vil være omfattet av arbeidstakerbegrepet – ikke fordi man endrer gjeldende rett, men fordi man reduserer gråsonene og fjerner mulighetene for tvil. Det betyr også at flere får tilgang til de sosiale rettighetene som følger med et arbeidstakerbegrep.

I Stendi-saken var omsorgsarbeidere definert som konsulenter eller oppdragstakere. Omsorgsarbeiderne gikk glipp av overtidsbetaling, sykelønn og pensjon, samtidig som arbeidsgiveravgift ikke ble betalt inn til det offentlige. De ansatte gikk til kamp og vant. Med presumpsjonsregelen ville denne veien ha vært lettere. I snitt har hver eneste av omsorgsarbeiderne i Stendi gått glipp av over 1 mill. kr. Det får de nå etterbetalt, og det er masse penger. Det er penger som arbeidsgiver har beriket seg på, på bekostning av de ansatte som står i førstelinjen og gjør jobben hver eneste dag, hver eneste helg, natt og høytid.

Organisering i konsern er et annet eksempel på hvordan arbeidsfolk har mistet trygghet og rettigheter. Ansatte i luftfarten har fått kjenne på denne utryggheten gjennom flere eksempler som vi kjenner til, i bl.a. SAS og Norwegian. Med denne innstillingen styrker vi også rettighetene til dem som er ansatt i konsern, og pliktene til dem som er arbeidsgivere i en konsernstruktur. I en omstillingsprosess blir det nå en plikt å tilby passende arbeid på tvers av konsernet. Det betyr at man ikke kan si at de rettighetene du har, bare passer inn i én liten boks i organisasjonskartet. Nei, man må faktisk se utover og se om det er større muligheter for den ansatte som opplever å stå i en omstillingsprosess. I tillegg er det sånn at du har med deg en fortrinnsrett til ny stilling også i andre selskap i konsernet. Dette gjør det tryggere, enklere og mer forutsigbart å være arbeidstaker, og vi er stolte av at vi fortsetter den retningen vi har startet på det siste halvannet året.

Eivind Drivenes (Sp) []: Fougner-utvalget var et offentlig utvalg som ble nedsatt av forrige regjering, og det var bra. De vurderte ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Så ble det ved den nye regjeringsdannelsen varslet at Fougner-utvalget skulle følges opp, og dette gjøres nå i denne proposisjonen.

Regjeringen har i proposisjonen foreslått endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet, arbeidsgiveransvar og informasjon og drøfting i konsern, de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø, arbeidsgivers drøftingsplikt om bruk av ulike tilsettingsformer samt opptjeningstid for rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse.

For Senterpartiet er det på den ene siden viktig å sikre en lovhjemmel i arbeidsmiljøregelverket som trygger arbeidstakernes rettigheter og legger til rette for et godt regulert arbeidsliv. På den andre siden er det viktig å legge til rette for at det i konkurransen mellom ulike foretak blir mest mulig like konkurransevilkår. Klare lovhjemler, godt tilsyn og god kontrollaktivitet er viktig.

Regjeringspartiene ber i innstillingen regjeringen

«snarest mulig utrede et lovforslag om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerbegrepet definert i § 1-8 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Det er en viktig presisering. Her må man unngå gråsoner.

Lovreguleringer skal også legge til rette for økt organisering på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. En klarere definisjon av arbeidstakerbegrepet, slik det er foreslått av Fougner-utvalget, er viktig, fordi det er avgjørende for om den arbeidsrettslige vernelovgivningen får anvendelse. Dette skal gi mindre uklarheter. Arbeidstakerforhold skal legges til grunn, med mindre det kan statueres selvstendighet i arbeidet som utføres.

I sammenheng med behandlingen av proposisjonen har vilkårene for frivilligheten blitt godt synliggjort av ulike høringsinstanser. For oss i Senterpartiet er det viktig å medvirke til at lovendringen ikke skal bli til hinder for å kunne tilby aktivitet i en frivillig sektor som jobber med å øke aktiviteten for oss alle sammen. Lovforslagene har ikke til formål å endre gjeldende rett med hensyn til hvem som er å anse som arbeidstaker.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne proposisjonen inneholder forslag til endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke arbeidstakernes rettigheter og vern. I proposisjonen foreslås det endringer knyttet til arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern. Det foreslås også endringer i den kollektive ordningen for vernetjeneste, arbeidsmiljø, arbeidsgivers drøftingsplikt og bruk av ulike tilknytningsformer samt opptjeningstid for rett til fast ansettelse etter midlertidig ansettelse.

I proposisjonen er det tre hovedlinjer i arbeidsmiljøloven som blir endret. Det er forskjellige ordlyder og begreper som blir utvidet. Det gjelder terskelen for å organisere verneombud og arbeidsmiljøutvalg og en samarbeidsreform på tvers av konsern, og det er en presisering med flere rettigheter som arbeidstaker i konsern.

I høringen kom det fram at de aller fleste er negative til enkelte av endringene i lovproposisjonen, som f.eks. arbeidsgiveransvaret i konsern, da det vil være vanskelig for konsernet å kunne tilby stillinger i en annen bedrift under omstilling av bedriften. Det foreslås i lovendringen at ved omlegging av konsern skal man få fortrinnsrett eller tilbys andre stillinger i samme konsern, selv om det er en selvstendig bedrift i konsernet som omstilles, og ikke hele konsernet.

Utvidet arbeidsgiveransvar i konsern har vært utredet og forkastet flere ganger tidligere, fordi det har klare fordeler for både bedriftene og de ansatte, og fordi plassering av arbeidsgiveransvaret er enkel og forutsigbar. Selv om forslaget ikke innebærer en generell utvidelse av arbeidsgiveransvaret, foreslås utvidelse av en viktig del av arbeidsgiveransvaret knyttet til stillingsvern. Forslaget bryter med et klart og tydelig arbeidsgiveransvar hos den virksomheten en person er ansatt i.

Muligheten til rask omstilling er et konkurransefortrinn Norge har, og som må bevares. Gjeldende regelverk balanseres med hensynet til effektive prosesser og arbeidstakers vern.

Fast ansettelse er et bærende prinsipp i norsk arbeidsliv. Da vi satt i regjering, ble reglene endret fra fire til tre år, og Fremskrittspartiet støtter endringene i paragrafen som gir arbeidstakere mulighet til fast jobb hvis de ønsker det etter midlertidighet i tre år. For det første tilsier midlertidig ansettelse i mer enn tre år at behovet i realiteten er fast. For det andre blir loven enklere og mer forståelig om grensen på tre år for de ulike grunnlagene blir samkjørt.

Fremskrittspartiet mener forslaget til presumpsjonsbestemmelsen går altfor langt ved at det foreslås at oppdragsgiver med klar sannsynlighetsovervekt må dokumentere at personen er oppdragstaker. Det gjøres en jobb i EU på dette området, og det foreligger et direktivforslag fra EU om plattformarbeid. Kjernen i dette forslaget er lovfesting av en presumpsjonsregel, og vi tror det vil være klokt at Norge i det minste avventer utfallet av direktivprosessen før vi innfører en egen variant av presumpsjonsregelen i arbeidsmiljøloven. Mange av disse selskapene er internasjonale og jobber på tvers av landegrensene.

Stortinget har nylig vedtatt en innstramming i arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak. I tillegg er det varslet geografisk avgrenset forbud mot innleie på byggeplasser. Dette kom i tillegg til innstramminger fra 2019 og 2020 og før disse har fått virke tilstrekkelig. Nylig la Arbeidstilsynet fram en rapport som viser at ting har blitt vesentlig bedre, og at de nye vedtakene var unødvendige og i realiteten slo inn åpne dører.

Fremskrittspartiet tror at tiden er overmoden for at regjeringen begynner å lytte mer til næringslivet og samtidig blir mer kritisk til ønskene fra LO.

Med dette regner jeg Fremskrittspartiets synspunkter avklart.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg har lyst å takke statsråden og regjeringen for å levere nok en gang i arbeidslivspolitikken. Det er veldig gledelig å se de endringene som har kommet på plass etter stortingsvalget, og det er endringer som vi vet betyr noe i arbeidsfolks liv og hverdag.

Det å styrke arbeidet for hele og faste stillinger er noe som kommer på toppen av de gledelige endringene knyttet til innstramminger i innleie, retten til heltid, kollektiv søksmålsrett og at den generelle adgangen til midlertidige ansettelser er reversert. Det viser at det er forskjell på et flertall som anerkjenner retten til å ikke være organisert, og et flertall som erkjenner nødvendigheten av å være det. Nettopp grunnlaget for organisering ligger sterkt i den saken som vi behandler i dag, for en forutsetning er jo at ansatte også regnes som ansatte, og at det ryddes opp i praksis rundt falske selvstendige. Det er et forhold som har blitt avdekket i flere bransjer, som har gjort det veldig nødvendig med en storopprydding og rengjøring i arbeidslivet – og det legges et viktig grunnlag for det i dag.

Vi kjenner historien fra budbilbransjen, som det har blitt avdekket har hatt utbredt feilpraktisering over tid, og der det har vært svært kritikkverdige forhold. Det er jo en bransje som har vokst sterkt under pandemien, og derfor er det gledelig at det nå ryddes opp, og at det legges et lovmessig grunnlag for at ansettelsesformer skal være riktige. Det er også da man kan bli organisert og ha tillitsvalgte som trør til.

Det er også gledelig å se hva slags endringer dette får i andre bransjer og på andre områder. Og jeg må si at det var utrolig sterkt å høre lederen av LO-forbundet Creo komme til komiteens høring i Stortinget og si at endelig skal også kulturarbeiderne få sin arbeidsmiljølov. Det sier noe om hvilken opprydning som skjer i dag, og hvilke endringer som griper inn i folks liv.

Jeg vil knytte noen kommentarer til noen av de forslagene som fremmes i dag fra Rødts side. Mange av dem er i utgangspunktet positive forslag som SV gjerne deler intensjonen i, men grunnen til at vi likevel ikke stemmer for dem, eller er med på dem i dag, er at vi nå behandler helt sentrale deler, men ikke alle deler av oppfølgingen av Fougner-utvalgets arbeid. Og det er flere punkter som fremmes, som departementet selv sier at det er behov for mer utredning knyttet til, og at det også er et arbeid som er i gang. Da synes vi at det er noe prematurt å skulle forskuttere det, og vi ser heller fram til en grundig behandling idet de elementene også kommer tilbake til Stortinget. Og det er jo noe jeg forutsetter skjer, og som jeg oppfatter er hensikten.

Men jeg er i hvert fall veldig glad for de delene vi i dag behandler, og de helt sentrale endringene som kommer på plass, og for at det gjøres et så grundig lovarbeid, som vi vet har mye å si for oppfølgingen av lovverket, forståelsen de tillitsvalgte skal jobbe med utgangspunkt i, og også for hvordan det bidrar til å ikke bare rydde opp i arbeidslivet, men også få et mer balansert forhold når det gjelder makt. Skal vi klare å endre maktforholdene i arbeidslivet, ja, så er organisering kjernen, og da må vi ha et lovverk som støtter opp under det, som fremmer det, og som har det som formål. Det er jeg glad for at vi er et flertall i denne salen som deler.

Jeg tar til slutt opp det forslaget SV er med på i innstillingen.

Presidenten []: Da har representanten Kirsti Bergstø tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det merkes veldig godt at vi har et historisk venstreorientert storting. Etter åtte år med blå-blått styre, som nærmest var et hvileskjær i arbeidslivspolitikken i Norge, har det på løpende bånd og i raskt tempo kommet en rekke forbedringer av reglene for arbeidslivet fra denne regjeringen, og de er blitt vedtatt i denne salen. Det handler om å styrke retten til heltid. Det handler om pensjon fra første krone. Det handler om nye og strengere regler for å slå ned på bemanningsbransjen. I dag kommer det også viktige regler som er med på storrengjøringen som er varslet i norsk arbeidsliv.

Jeg vil ta opp to av de viktigste tingene vi vedtar i dag. Det første er en klargjøring av hva en ansatt, en såkalt arbeidstaker – eller jeg ville sagt arbeidsselger – er for Norge. Det er altså noe annet enn en selvstendig næringsdrivende og en oppdragstaker. Det som er realiteten i dag, er at svært mange firmaer kamuflerer sine ansatte som selvstendig næringsdrivende, som oppdragstakere.

Vi så i den tidligere nevnte Stendi-saken hvordan folk som egentlig har helt vanlige omsorgsjobber, tvinges til å leie ut seg selv gjennom eget firma til tross for at det ikke finnes noe selvstendig eller frihetlig ved jobben de gjør. I budbilbransjen har vi sett hvordan budbilfirmaene organiserer seg på en sånn måte at de som kjører bilene for dem, driver hvert sitt lille firma og er leid inn én og én – framfor å ha de rettighetene de skal ha i kraft av å være ansatt.

Derfor er det utrolig gledelig at vi i dag får vedtatt regler som klargjør arbeidstakerperspektivet og legger bevisbyrden over på selskapene når det ikke er helt åpenbart at de som er på jobb, er ansatt.

Det andre viktige vi vedtar, er at vi styrker rettighetene ansatte har innenfor konserner. Det var nylig en svær sak med pilotene i SAS. Hvis disse lovendringene hadde kommet på plass før den saken, hadde de kunnet få hjelp. Da hadde selskapet som nedbemannet kraftig under pandemien, jukset seg bort fra de forpliktelsene de hadde overfor sine tidligere ansatte, ved å opprette noen helt nye datterselskaper som skulle fly de samme rutene med de samme flyene, men som altså var nye juridiske enheter, og som de tidligere ansatte dermed ikke hadde rettigheter i. Nå tettes disse hullene, og det gjør det enklere for oss og enklere for arbeidsfolk å hevde sine rettigheter i et arbeidsliv som er i stor endring.

Regjeringen har varslet en storrengjøring i norsk arbeidsliv. Personlig er jeg aldri så stolt og glad som når jeg har lyktes i å vaske hele huset. Da kjenner jeg på en indre ro og harmoni ved å se blankpussede flater og lukte såpevasket gulv. Men som den danske artisten Kim Larsen sier, er livet langt og lykken kort, og ganske fort blir det skittent igjen. Uansett om man tar en sånn storrengjøring, vil man hele tiden være nødt til å vaske på ny og på ny og på ny hvis man skal forsikre seg om at møkka ikke kommer tilbake.

Derfor har vi i Rødt presset på særlig på tre områder for å forbedre det vi vedtar i dag. Det første er å sikre Arbeidstilsynet såkalt påleggskompetanse. Der har et flertall samlet seg om det vi mener er et veldig godt forslag, selv om vi har vårt eget nesten helt identiske, om å sikre at Arbeidstilsynet skal kunne pålegge selskaper å ansette dem de mener bør være ansatt der.

Det andre, der vi ikke har fått gjennomslag, er å vedta en såkalt gjennomskjæringsnorm. Det ønsket Fougner-utvalget, og det gir myndighetene mulighet til å skjære igjennom – derav navnet – og ansvarliggjøre selskaper dersom de mener å finne at intensjonen bak måten man har organisert seg på, er at man ønsker å omgå reglene i arbeidsmiljøloven. Dette verktøyet er viktig, for det er med på å sikre at domstolene kan håndheve alle de andre reglene vi vedtar i dag. Det nytter ikke bare å vedta gode regler; man må også ha verktøy til å håndheve og ettergå reglene. En sånn gjennomskjæringsnorm, som Fougner-utvalget også ønsket, ville ha kunnet gi myndighetene bedre verktøy til å slå ned på det de finner av juks.

Det tredje vi har foreslått, er noe så ukontroversielt som at man skal se på disse forslagene på nytt om to år. Vi kan ikke vente i tiår på et nytt Fougner-utvalg. Arbeidslivet endrer seg hele veien. De useriøse aktørene er ekstremt innovative og kreative, og det må vi som lovgivere også være. Jeg synes det er underlig at vi ikke får støtte fra regjeringen til disse to forslagene.

Med dette vil jeg gjerne ta opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen vil styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i stadig endring. Et arbeidsliv preget av trygge, faste ansettelser gagner både arbeidstakerne og arbeidsgiverne og samfunnet som helhet. Gjennom en samlet politikk vil regjeringen derfor fremme faste ansettelser, et organisert arbeidsliv og forsterket trepartssamarbeid for å møte nye utfordringer i norsk arbeidsliv.

Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak på arbeidslivsområdet som skal bidra til nettopp dette. Men regjeringen har høye ambisjoner for norsk arbeidsliv og fremmer derfor i dag ytterligere forslag for å styrke arbeidstakernes rettigheter. Dette er viktige forslag. Arbeidsmiljøloven er en av bærebjelkene i den norske modellen, som må forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet.

Regjeringen vil stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret. Vi vet at det er en del personer som blir klassifisert som oppdragstakere, selv om de i realiteten er arbeidstakere. Mange går derfor glipp av viktige rettigheter. Regjeringen vil sørge for at de som reelt sett er arbeidstakere, blir klassifisert som dette, og at de får det vernet de har krav på. Derfor foreslår vi å tydeliggjøre lovens arbeidstakerbegrep, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir klarere.

Vi foreslår også en presumpsjonsregel, som innebærer at et arbeidstakerforhold skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold. For dem som befinner seg i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker, vil en slik regel bidra til riktig klassifisering og gjøre det enklere for arbeidstakere som utfordrer sin status, å nå fram med sine krav.

Stadig flere arbeidstakere jobber i virksomheter som er en del av et konsern. For å styrke deres rettigheter foreslår regjeringen at enkelte arbeidsgiverplikter skal gjelde alle virksomheter som inngår i et konsern.

Dette gjelder for det første plikter knyttet til arbeidstakernes stillingsvern. I dag har en ansatt i et selskap i et konsern ikke rett til ny stilling i andre selskaper i konsernet ved nedbemanning, selv om det finnes ledige jobber. Dette vil regjeringen endre. Vi foreslår at selskaper som er en del av et konsern, skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling til ansatte i andre selskaper i samme konsern.

For det andre foreslår vi regler om informasjon og drøfting i konsern for å sikre at arbeidstakerne får delta der hvor beslutningene faktisk blir tatt. Ved å utvide disse pliktene til å gjelde i hele konsernet vil vi styrke arbeidstakernes vern og rettigheter i forbindelse med omstruktureringer.

Regjeringen vil også styrke retten til fast ansettelse ved å gi alle midlertidig ansatte rett til fast stilling etter tre år, uansett hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

I tillegg foreslår vi en styrking av de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid. Vi foreslår bl.a. å senke dagens terskler for når det skal opprettes et arbeidsmiljøutvalg, fra 50 til 30 ansatte, og for når det kan avtales ikke å ha et verneombud. Både arbeidsmiljøutvalg og verneombud er viktig for å fremme HMS, medvirkning og samarbeid, særlig der det ikke er tariffavtale. Forslagene vil bidra til at flere virksomheter får arbeidsmiljøutvalg og legge til rette for dialog og samarbeid også i de mindre virksomhetene.

I deler av norsk arbeidsliv blir oppdrag og tjenester satt ut. For å øke bevisstheten blant virksomhetene om bruken av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre framfor å ha egne ansatte foreslår vi at dagens drøftingsplikt knyttet til bemanning også skal gjelde bruken av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter.

Med de foreslåtte lovendringene tar vi enda et skritt i retning av et arbeidsliv med mer trygghet for arbeidstakerne og med mer makt over egen arbeidshverdag. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall stiller seg bak regjeringens forslag.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: I høringen var det mange fra frivilligheten som uttrykte bekymring for at den nye presumpsjonsregelen, med streng bevisbyrde, ville føre til at dirigenten i det lokale skolekorpset, eller andre som driver med frivillig arbeid, havner i en arbeidstaker/arbeidsgiver-situasjon, og man var redd for at dette kunne skade rekrutteringen til frivilligheten fordi det blir for omfattende og formelt å drive med frivillig arbeid.

Kan statsråden forsikre om at frivillig arbeid som hovedregel ikke vil innebære en arbeidstakerstatus?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Frivillige organisasjoner som i dag lovlig benytter oppdragstakere, vil kunne fortsette å gjøre dette. Lovforslagene er ikke ment å endre gjeldende rett med hensyn til hvem som er å anse som arbeidstaker, og dette framgår også tydelig av lovproposisjonen. De griper verken inn i muligheten til å være selvstendig oppdragstaker eller til å benytte selvstendige oppdragstakere. Hensikten med forslagene er å bidra til en sterkere bevissthet ved klassifiseringen og ikke minst også sørge for at de som reelt sett er arbeidstakere, også klassifiseres som dette og får det vernet de har krav på.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Det er betryggende å høre at statsråden nå imøtekommer den bekymringen som kom fram i høringen.

Regjeringen foreslår også å utvide plikten til å finne annet passende arbeid til å gjelde i hele konsernet. I proposisjonen står det at dersom arbeidsgiver gjør tilstrekkelige undersøkelser uten å finne en annen passende stilling, kan man likevel bli erstatningsansvarlig. Høyre mener dette er betenkelig, at man i praksis blir økonomisk ansvarlig når det ikke er noe ansvarsgrunnlag. Arbeidsgiver blir også ansvarlig for at alle andre selskaper ikke har noe å tilby. Det fortrenger i tillegg andre ansattes muligheter til å avansere karrieremessig i sitt selskap når stillingen må gis til noen andre. Høyre har i stedet foreslått en undersøkelsesplikt, som ikke innebærer disse konsekvensene.

Har regjeringen på noe tidspunkt også vurdert en slik undersøkelsesplikt istedenfor?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg mener det er veldig viktig at vi også utvider denne plikten for arbeidsgiver, og det er bl.a. fordi mange arbeidsgivere er store konsern, og det skal da ikke være mulig å organisere seg vekk fra det arbeidsgiveransvaret som er der. Men det er altså åpnet for at arbeidsgivere kan snevre inn kretsen av virksomheter som skal være omfattet av plikten til å tilby annet passende arbeid, dersom dette er saklig begrunnet. Det kan f.eks. være saklig å avgrense plikten til å gjelde de selskapene som har samme type arbeidsoppgaver, eller ansatte innenfor samme type arbeidstakerkategorier som de overtallige arbeidstakerne. Det kan også være aktuelt med avgrensning basert på geografiske forhold, bransje eller sektor.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil bare først berømme statsråden og regjeringen for å ha fulgt opp Fougner-utvalget på en veldig god måte på mange områder, men på ett punkt er det et forslag som ikke er blitt med videre fra utvalget og inn her i salen fra regjeringens side. Det er denne berømmelige gjennomskjæringsnormen som Fougner-utvalget så på, og som de anbefalte, og som er et verktøy som er ment å sikre at myndighetene på en effektiv måte kan gripe inn mot kreative omgåelser av dette regelverket, etter modell fra det man også gjør i skattesaker.

Mitt spørsmål er: Hva er det som er årsaken til at regjeringen ikke følger Fougner-utvalget også på dette punktet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er riktig at vi i denne omgangen ikke har fulgt opp Fougner-utvalgets forslag om en gjennomskjæringsnorm. En generell omgåelsesnorm som det Fougner-utvalgets flertall foreslo, krever rett og slett mer utredning. Departementet er allerede i gang med et slikt utredningsarbeid, og vi vil avvente dette arbeidet før vi tar endelig stilling til om en slik norm bør innføres, og hvordan den eventuelt skal være.

Jeg har likevel lyst til å understreke at flere av de forslagene som er til behandling i dag, vil gjøre det mye vanskeligere å omgå regelverket. For eksempel vil forslagene om å utvide plikten til å tilby annet passende arbeid og fortrinnsrett i konsern gjøre det vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvar gjennom selskapsrettslige omstruktureringer, og forslaget til presumpsjonsregel for arbeidstakerklassifisering vil gjøre det vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvar ved å feilklassifisere arbeidstaker som oppdragstaker.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker for svaret, og jeg vil også bare uttrykke at jeg er enig i at disse reglene helt åpenbart vil ha effekt, og at de vil gjøre det vanskeligere å omgå arbeidsmiljøloven. Likevel, bare for å få klarhet i hva som er statsrådens og regjeringens intensjoner: Nå sies det at det jobbes med å utrede videre en slik gjennomskjæringsnorm, og at man ikke føler seg trygg på det ut fra de anbefalingene som kom fra Fougner-utvalget. Er det da grunn til å forvente at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et slikt forslag på et senere tidspunkt, eller er det helt åpent hva regjeringen vil foreta seg hva angår gjennomskjæringsnorm?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg må nesten bare gjenta det jeg sa. Vi er i gang med et slikt utredningsarbeid, og vi ville heller ikke ha startet det utredningsarbeidet med mindre vi så at det var behov for det. Så vil jeg gjerne komme tilbake til Stortinget når vi har gjort den utredningen, med en stillingstagen om hvorvidt en slik norm bør innføres, og hvordan den da eventuelt skal være.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det var tre innlegg som fanget min interesse. Etter at Arbeiderpartiets Moflag, Sosialistisk Venstrepartis Bergstø og Rødts Kristjánsson holdt sine innlegg i denne saken, ville jeg spurt – hvis det ikke hadde vært uparlamentarisk å spørre om det – om de egentlig har vært ute i den virkelige verden, for her oppkonstruerer man en virkelighet som ikke er korrekt. Man prøver å fremstille det som om at da Fremskrittspartiet og de borgerlige styrte, var alt skrekkelig og forferdelig, mens det nå snus opp ned på alt. Det er ikke slik.

Norsk arbeidsliv er godt. De aller fleste trives på jobb. Ni av ti arbeidstakere sier at det er et godt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og det går godt for de aller fleste. Da er det viktig at vi tar tak i de få som er useriøse, og luker ut dem, slik at de ikke får ødelegge for alle de seriøse.

Det var derfor Fremskrittspartiet i de årene vi var med og styrte innførte a-krimsenter, men det bryr ikke dagens venstreside seg om å trekke frem. Pensjon fra første krone, som representanten fra Rødt var innom, var det Fremskrittspartiet som fremmet forslag om i denne sal, og det var Fremskrittspartiets forslag som faktisk ble vedtatt – selv om jeg hører venstresiden her prøver å ta æren for det. Vi vedtok at faste ansettelser skulle være hovedregelen. Det var ikke noe som ble vedtatt under andre regjeringer, men det ble vedtatt da Fremskrittspartiet satt i regjering. Vi vedtok å styrke retten til heltid for dem som ønsker det. Vi vedtok at hvis man har vært midlertidig ansatt i tre år, har man krav på fast ansettelse. Det var noe Arbeiderpartiet og Senterpartiet i utgangspunktet var imot, men som Fremskrittspartiet sammen med sine borgerlige samarbeidspartnere fikk presset på plass. Feriepenger på dagpenger var det Fremskrittspartiet som fremmet forslag om, og fikk vedtatt, i denne sal. Å styrke varslervernet var et forslag Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, fikk på plass.

Ikke minst fikk vi på plass at vi skulle øke straffenivået for dem som bryter allmenngjøringsloven og arbeidsmiljøloven, på grunn av at vi ønsker å legge til rette for alle de seriøse arbeidsgiverne som finnes. Vi ønsker ikke å legge hindringer i veien for dem, men vi skal luke ut de useriøse. Derfor valgte vi å øke straffene for de useriøse, mens dagens sosialistiske flertall velger å straffe de seriøse.

Trine Lise Sundnes (A) []: En skal åpenbart høre mye før ørene detter av – men representanten Wiborg og jeg har tidligere hatt gode debatter om hvordan arbeidslivet er.

Det er altså lov for en stortingsrepresentant til å ha en god dag, og dette er en god dag. Dette er en god opprydning. Dette er lovendringer som kommer til å ha stor betydning for folk. Gjennom disse vedtakene endrer vi folks liv. Vi sørger for at en stor gruppe arbeidstakere faktisk får klassifisering som arbeidstakere, og at når det er tvil om klassifiseringen, er det arbeidstakerbegrepet som skal legges til grunn. Det får stor betydning for tusenvis av mennesker. Det satt mange unge mennesker her på galleriet for litt siden, og de kommer til å merke seg at denne endringen også får betydning for deres arbeidsliv.

Fortrinnsretten ved konsern, det å utvide arbeidsgiveransvaret, får en stor betydning for folks liv. Akkurat nå, når arbeidslivet er støvsugd for arbeidskraft, har dette stor betydning også for arbeidsgiversiden, for det blir bedre, en får et større ansvar som arbeidsgiver for å finne arbeid i andre deler av konsernet, noe som er en fordel for arbeidsliv og næringsliv i den tiden vi lever i akkurat nå. I en annen konjunktursituasjon vil det være arbeidstaker som vil ha denne fordelen. Uansett er dette en god opprydning, det er en god dag, og det er en lovgivning som kommer til å bety mye i folks liv.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel