Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 177 L (2022–2023), jf. Dokument 8:65 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:11:07]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug og Himanshu Gulati om å endre inndelingslova slik at det ikke blir unødig byråkratisk og dyrt å opprette Haram kommune (Innst. 177 L (2022–2023), jf. Dokument 8:65 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst takk til komiteen for godt samarbeid i saken. Jeg viser ellers til statsråd Sigbjørn Gjelsviks brev av 11. januar og skriftlige innspill som har kommet.

Stortinget vedtok delingen av Ålesund etter inndelingsloven den 14. juni i fjor. Stortingsvedtaket innebærer at Ålesund kommune blir delt i to nye enheter fra 1. januar 2024. Kommunal- og distriktsdepartementet har i tråd med tidligere praksis allerede gitt Ålesund og Haram nye kommunenummer. Tildeling av nye kommunenummer har vært den klare hovedregelen ved endringer i kommune- og fylkesstruktur de siste årene. Det er basert på klare faglige råd fra berørte faglige etater, som Kartverket, skatteetaten og Valgdirektoratet. De statlige etatene er godt i gang med forberedelsene av implementering av de nye numrene i ulike statlige register.

Jeg viser også til høringsinnspill fra kommunedirektøren i Ålesund, som skriver at kommunen har kommet langt i arbeidet med å etablere de nye kommunene. Kostnader har allerede påløpt og er planlagt – noen kan heller ikke reverseres.

Forslagsstillerne mener det ville bli billigere å endre inndelingsloven, altså at det ville bli billigere hvis en kunne beholde dagens kommunenummer. I den sammenheng er det verdt å merke seg at Solberg-regjeringen vedtok at de fire største kommunene skulle slippe å bytte kommunenummer i forbindelse med kommunereformen ved årsskiftet 2019–2020. Det finnes ingen samlet oversikt over de økonomiske konsekvensene av det, men det medførte systemutfordringer som for skatteetatens datasystemer for skatteinnkreving alene førte til merkostnader på rundt 20 mill. kr.

Flertallet i saken mener det er mest hensiktsmessig nå å følge den planen som er lagt. Det er viktig for at kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023 kan bli gjennomført som planlagt, og for at de nye kommunene kan tre i kraft fra 1. januar 2024, slik Stortinget har vedtatt. Det er heller ingenting som klart tilsier at det å endre loven vil gjøre det rimeligere.

Jeg viser ellers til brev av 10. februar, der Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter at Ålesund får 200 mill. kr som kompensasjon for arbeidet med å dele kommunen.

Flertallet i saken, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, ønsker ikke å endre inndelingsloven. Jeg antar at forslagsstillerne og mindretallet selv argumenterer for sitt syn i saken.

Mari Holm Lønseth (H) []: I fjor behandlet Stortinget en sak om å splitte opp flere fylkeskommuner og Ålesund kommune. Høyre stemte imot det, da vi mener at en oppløsning av fylker eller av Ålesund kommune vil koste fellesskapet og skattebetalerne store summer og resultere i både svakere kompetansemiljøer og dårligere tjenester. Den totale summen for hva reverseringen ville koste, ble heller ikke lagt fram i behandlingen av oppsplittingen av de ulike fylkeskommunene og Ålesund kommune. Budsjettene for det ble lagt fram først et halvt år senere, i forbindelse med statsbudsjettet. Allerede den gangen var det helt tydelig at det var en fullstendig urealistisk budsjettering fra regjeringens side. Regjeringen foreslo å legge inn et beløp på 200 mill. kr for oppdeling av Viken, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark – og Ålesund. Nå ser vi altså fasiten – at 200 mill. kr skal brukes på Ålesund alene.

Statsministeren og finansministeren har det siste året snakket om at det er behov for et stramt budsjett, og at vi er inne i tider med behov for tøffe prioriteringer. At det da brukes tid og ressurser på å lage flere fylkeskommuner, flere kommuner og mer byråkrati, mener Høyre er sløsing med skattebetalernes penger. Det vil verken gi bedre eldreomsorg eller bedre skole at man nå bruker tid og ressurser på å opprette flere nye enheter. Høyre mener at penger og menneskelige ressurser skal brukes på å utvikle gode kommuner og gode tjenester, ikke på avvikling og oppdeling. Derfor har vi stemt imot oppdelingen av Ålesund kommune.

Som jeg har nevnt, er vi ikke for å bruke hundrevis av millioner kroner på å opprette nye enheter, men Høyre mener på generelt grunnlag det er logisk at ved deling av en kommune skal den større delen av kommunen beholde sin juridiske enhet, og den mindre enheten som deles, bli en ny juridisk enhet. Derfor vil vi støtte selve lovforslaget som fremmes i dag. Jeg tar opp dette forslaget.

Presidenten []: Dermed har Mari Holm Lønseth tatt opp det forslaget hun refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: I 2021 fikk landet en regjering som tar folk på alvor. Det innebærer bl.a. at vi har en regjering som er imot tvang og imot tvangssammenslåinger. Regjeringen vil i stedet lytte til folket.

I 2017 vedtok Stortinget at Haram skulle bli en del av Ålesund. Det skjedde med tvang. Protestene var mange og høye, men Solberg-regjeringen og stortingsflertallet ville ikke høre på det. Dagens regjering, derimot, vil lytte. Etter regjeringsskiftet i 2021 ble det derfor gjennomført en folkeavstemning, og folket i Haram var ikke i tvil. Et stort flertall sa ja til at Haram skulle skilles ut av Ålesund og bli en egen selvstendig kommune igjen. Dagens regjering og stortingsflertallet lyttet til dette, og 14. juni 2022 vedtok Stortinget at Ålesund skulle deles opp.

Når det skal reetableres en kommune, medfører det naturligvis en del papirarbeid og juridiske avklaringer. Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at et slikt arbeid må gjøres så ubyråkratisk og billig som mulig, og vi har også tillit til at det blir gjort. Stortingets vedtak innebærer at Ålesund kommune blir delt i to nye enheter fra 1. januar 2024. Delingen av Ålesund kommune er dermed allerede vedtatt etter dagens lovverk, og statsråden har orientert om at statlige etater som Kartverket, skatteetaten og Valgdirektoratet er godt i gang med å forberede implementeringen av de nye kommunenumrene i de statlige registrene. Det er viktig for at kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023 skal bli gjennomført som planlagt, og at de nye fylkene og fylkeskommunene kan tre i kraft fra 1. januar 2024, slik Stortinget har vedtatt.

I representantforslaget fra Fremskrittspartiet foreslås det at Ålesund kommune skal beholde dagens kommune som juridisk enhet og opprette Haram som en ny juridisk enhet. I statsrådens vurdering av forslaget kan vi lese at departementet, i tråd med tidligere praksis og klare faglige råd fra berørte statlige etater, allerede har gitt Ålesund og Haram nye kommunenummer.

Senterpartiet har vært opptatt av å sikre trygghet og forutsigbarhet for de kommunene og fylkeskommunene som velger å dele seg opp igjen etter å ha blitt tvangssammenslått av Solberg-regjeringen. Kommuner og fylkeskommuner som deles opp, skal sørge for at det gjøres på et nøkternt og ordentlig vis, og de skal kompenseres for ressursbruken som er absolutt nødvendig for å gjennomføre delingsprosessen. Derfor er jeg glad for at regjeringen nylig har besluttet at Ålesund skal kompenseres med 200 mill. kr for kostnader ved denne oppdelingen. Ved denne tildelingen presiseres det også at det skal være rapportering og godkjenning fra revisor innen en gitt frist, for å sikre at pengebruken samsvarer med innholdet i søknaden og er i tråd med formålet for bevilgningen.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg må seia det var litt merkeleg å høyra på representantane frå regjeringspartia som utelukkande brukar taletida si på å snakka om ei tidlegare regjering og sjå i bakspegelen, i staden for å velja å sjå framover og gjera det som er fornuftig.

Eg registrerer òg at regjeringspartia utelukkande vel å lytta til ekspertar i statsforvaltninga som sit her i hovudstaden, i Oslo, og totalt overser gode innspel som kjem frå folk ute i landet. Blant anna kommunedirektøren i Ålesund peikar på den heilt openbert gode ideen om at dersom ein skal laga ein ny kommune ut frå dagens Ålesund, må den store kommunen kunne behalda sine juridiske avtalar og sitt kommunenummer. Så kan ein oppretta Haram på ein billigare måte, slik som Framstegspartiet føreslår. Dette tok kommunedirektøren opp med Kommunaldepartementet, og han fekk – eg kan vel seie det – ei kald skulder frå departementet og beskjed om at dette var heilt umogleg.

I Framstegspartiet er me skrudde slik saman at dersom nokon har ein god idé og dei ikkje representerer statsforvaltninga, lyttar me likevel, og me kjem med gode forslag som vil gjera ting billigare. Eg registrerer at statsråden og regjeringspartia berre lyttar til embetsverket sitt og ikkje til eit godt forslag frå kommunedirektøren. Det synest me er synd, for det er frykteleg mykje pengar som går til å laga nye avtalar, omregistrera bilar og laga nye arbeidsavtalar. Dette kunne ein ha spart seg for og heller brukt dei pengane på eldreomsorg, på skule, på barnehage – på ting som ein treng i velferdssamfunnet. Å bruka masse pengar på byråkrati for å laga ein ny kommune synest me er dårleg bruk av både pengar og tid.

Argumentasjonen for at ein går imot Framstegspartiets gode forslag, med at det ikkje vart gjort på denne måten då ein laga nye kommunar i den førre kommunereforma, er veldig merkeleg. Det må ikkje vera slik at ein ikkje skal gjera gode, fornuftige ting fordi ein ikkje har gjort det før. Me er skrudde slik saman at me lyttar til gode innspel, og når kommunedirektøren i Ålesund kom med eit innspel som ville spara staten for pengar, som ville frigjera pengar, synest me det er bra å føreslå det.

Med dette blir det òg laga éin ny kommune, og me går frå 356 kommunar til 357. Det viser at den store iveren som dagens regjering har etter å reversera, ikkje har slått så veldig godt an. Ein går inn for landing med éin kommune meir enn det ein hadde, og med det står den kommunereforma som Framstegspartiet var med på, seg godt. Framstegspartiet lever godt med at Haram blir ein ny kommune, men me skulle gjerne ha sett at ein kunne gjera det på ein ubyråkratisk og så billig måte som mogleg.

Grete Wold (SV) []: Dette er nok en sak, og trolig heller ikke den siste vi behandler, som viser vanskene med oppryddingen etter kommunereformen. Det ble lagt ned et betydelig arbeid og store ressurser for å gjennomføre sammenslåinger, mer eller mindre frivillig, og når det nå enten skal reverseres, omgjøres eller for så vidt også videreutvikles, medfører det på nytt store kostnader.

Det er for SV helt avgjørende at de prosesser som nå pågår rundt i landet, ikke går ut over de tjenestene som innbyggerne er i behov av og har krav på. Det er ute i kommunene og fylkeskommunene våre at de viktigste velferdstjenestene gis, og de er nå viktigere enn noen gang. Det er derfor gledelig at det nå sikres 200 mill. kr til dekning av størstedelen av de ekstrakostnadene denne prosessen medfører, og vi får håpe og tro at man klarer å komme i mål med den innvilgelsen.

Når det gjelder forslaget om en forenkling av den byråkratiske delen av oppløsningen, er det ikke vanskelig å støtte intensjonen fra forslagsstillerne om det. Unødvendig byråkrati er jo nettopp det: unødvendig. Da blir spørsmålet om dagens praksis er unødvendig, om den er hensiktsmessig, og om tidspunktet å endre den på er nå.

Det er et moment at den foreslåtte forenklingen med å slippe å bytte kommunenummer er forsøkt for fire store kommuner tidligere, uten at vi kjenner de økonomiske konsekvensene. Det vi vet, er at det medførte systemutfordringer bl.a. for skatteetaten. En foreløpig konklusjon vil altså være at dagens lovverk er hensiktsmessig og nødvendig.

Når det gjelder en endring på dette tidspunktet, er arbeidet kommet så langt i Ålesund og Haram at det viktige nå er å beholde framdriften, og at man har fått midler til å gjøre den jobben som nå ligger foran administrasjon, politikere og lokalbefolkning. SV velger derfor å støtte innstillingen i denne saken.

Tobias Drevland Lund (R) []: Den udemokratiske og tvangspregede kommunereformen som Solberg-regjeringen ivret så for, har fått ganske mange underlige utslag, og det at vi i dag behandler en sak om å gjøre det lettere for kommuner å skille lag, fremmet av en av reformens varmeste forsvarere, Fremskrittspartiet, er et av dem. La det være helt klart: Rødt vil støtte ethvert initiativ til å sette det lokale demokratiet i førersetet igjen. Vi vil gjøre det enklere å fullføre omgjøringen av tvangsvedtakene og synes det er mer enn velkomment at Fremskrittspartiet ser ut til å havne på den samme linjen. Men det blir nesten komisk når Fremskrittspartiet ber regjeringspartiene se framover og ikke fokusere så veldig mye på hva den forrige regjeringen gjorde, når det nettopp er det den forrige regjeringen gjorde, som er grunnen til at vi i det hele tatt har kommet i denne situasjonen. Hadde man lyttet til lokaldemokratiet istedenfor å overkjøre det, hadde vi heller ikke vært gjennom den upopulære kommunereformen og alle dens konsekvenser. Det hadde nok også vært veldig mye mer behagelig for Fremskrittspartiet om vi alle bare skulle fokusere på veien videre, men sannheten er at vi må rydde opp i det rotet som er skapt, og da er det rett adresse å si hva som er problemet, og grunnen til at vi står her.

Rødt støtter det vi anser som hovedintensjonen i dette forslaget, men er samtidig enig med statsråden og regjeringspartiene i at det ikke vil være hensiktsmessig å endre loven permanent som resultat av en enkelt sak. Vi foreslår derfor en slags mellomløsning, hvor Ålesund gis mulighet til å beholde kommunenummeret som en engangsløsning for denne saken, og at man videre utreder om dette faktisk er en ønskelig varig endring i inndelingsloven.

Så registrerer jeg ut fra merknadene at regjeringspartiene kanskje ikke har lest disse forslagene godt nok. De forutsetter i sin kritikk at vi har foreslått å innføre denne endringen permanent. Det har vi ikke. Videre viser regjeringspartiene til at man under Solberg-regjeringen tillot de største kommunene å beholde kommunenummeret under kommunereformen, og at dette hadde en kostnad i ukjent størrelsesorden, bl.a. hos skatteetaten og i sentralforvaltningen for øvrig. Jeg vil understreke at slik jeg oppfatter intensjonen i forslaget til Fremskrittspartiet, er den nettopp å spare utgifter lokalt, og all den tid det var en tvangssammenslåing, veier det også tyngre å skåne de involverte kommunene for større utgifter.

Det er bra at statsråden har kommunisert tydelig at Ålesund får dekket 200 mill. kr i forbindelse med delingen. Nå håper vi at vi rekker delingen innen fristen. Jeg var faktisk i Haram senest i går og møtte mange mennesker som gledet seg til å få tilbake kommunen sin. Det at Høyre – og Fremskrittspartiet også – står her og raljerer og kaller dette å utvide byråkratiet, betyr bare at de ikke har skjønt at dette egentlig handler om å utvide demokratiet. Derfor støtter også Rødt kampen for at Haram skal bli – igjen – en kommune.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Dermed har representanten Tobias Drevland Lund tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Frå 1. januar 2024 skal Ålesund kommune delast, og Haram kommune skal igjen verte eigen kommune, i tråd med den lokale folkeviljen og i tråd med vedtaket gjort i Stortinget, der vi sørgde for å rette opp i den tvangen som lokalbefolkninga vart utsette for då eit tidlegare fleirtal, beståande av Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, gjennomførte samanslåinga i si tid. Det har medført kostnader undervegs i prosessen. Det har medført at mange tilsette har måtta bruke tida si, og ikkje minst har det ført til at lokalbefolkninga har måtta kjempe ein lang kamp for å få tilbake kommunen sin, noko som no skal verte ein realitet.

Eg registrerer at det i forslaget vert argumentert med at ei endring i inndelingslova ville gjennomført delingsprosessen billegare. Det er litt uklart for meg kva det konkret botnar i – for det første eventuelt å skulle gjere eit slikt vedtak på noverande tidspunkt. I møte med Ålesund kommune har eg ikkje registrert at kommunen tek til orde for at ei slik endring i føresetnadene skal gjerast no, eller at det vil bidra til ein billegare delingsprosess. Om eit slikt vedtak hadde vore gjort på eit tidlegare tidspunkt, er det heller ikkje klarlagt på kva konkrete område det ville ha ført til ein totalt sett billegare prosess.

Det er ikkje riktig, som det vert sagt frå talarstolen, at det er eit nytt tema som vert bringa på banen at ein kommune eksempelvis kan behalde kommunenummeret sitt. Som fleire andre talarar har vist til, vart det gjort i forbindelse med nokre av dei prosessane som har skjedd tidlegare, noko som bl.a. førte til at skatteetaten vart påført utviklingskostnader i sine system på 20 mill. kr.

Kva andre kostnader som totalt sett er komne i prosessen som følgje av at nokre kommunar fekk behalde kommunenummeret sitt, har vi ikkje ei samla oversikt over, men dei klare faglege anbefalingane er at det ikkje er nokon god idé. Dagens vedtekter i inndelingslova hindrar ikkje at ein beheld kommunenummeret. Det har vorte gjort før, men med det resultatet at det kom på nokre ekstra kostnader. På same måten er det òg mogleg å behalde organisasjonsnummeret. I kva grad det er hensiktsmessig og fornuftig å gjere, er noko kommunen har moglegheit til å avgjere sjølv, i dialog med dei etatane det gjeld.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Alle pengene som lå i statsbudsjettet til oppdeling, er nå brukt opp på Ålesund alene. Nå vil tiden framover vise hvor regjeringen har tenkt å hente mer penger fra. Om vi skal tro regjeringens budskap om at det skal være et stramt budsjett, betyr det at man må nedprioritere noe annet for å skaffe mer penger til reversering. Sløsing vil det bli uansett. Mener statsråden at det å bruke store penger på mer byråkrati er viktigere enn skole og eldreomsorg?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er interessant at då Høgre saman med sine tidlegare partnarar i Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti gjennomførte ei rekkje samanslåingar av kommunar og fylke med tvang, var det ikkje noko problem at det vart ei stor rekning. Totalt sett er jo dei direkte kostnadene av samanslåinga milliardbeløp knytt til det som Høgre stod i spissen for, i mange samanhengar mot det ein ville lokalt. Mens når ein lokalt vil det motsette, å få tilbake igjen kommunen sin og rette opp den tvangssituasjonen Høgre har stilt ein i, er det plutseleg eit problem at ein bruker nokre pengar på det.

Vi meiner det er heilt riktig at ein no skal få Haram tilbake som ein eigen kommune i tråd med det som er klart uttrykt av lokalbefolkninga gjennom bl.a. folkeavstemming.

Mari Holm Lønseth (H) []: Statsråden svarer absolutt ikke på det spørsmålet jeg stiller. Jeg synes absolutt ikke det er betryggende at statsråden ikke forstår at det at man bruker hundrevis av millioner kroner og mange arbeidstimer på avvikling og revers framfor å utvikle kommuner, ikke fører noen god vei og heller ikke er noen god bruk av skattebetalernes penger.

Jeg mener ingen får noen bedre eldreomsorg eller at skolen blir noe bedre ved at vi nå bruker massevis av skattepenger på å skape nye fylker, flere kommuner og egentlig bare øker byråkratiet. Så skjønner jeg at statsråden har behov for å prøve å fortelle sin egen historie, men det er veldig fint hvis han heller prøver å svare på spørsmålet: Mener statsråden virkelig at det er bedre å bruke disse hundrevis av millioner kronene på reversering og mer byråkrati framfor på mer skole og eldreomsorg?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er grunn til å minne om Høgres historie, men ein treng ikkje gå så langt tilbake som til historia knytt til dei tidlegare samanslåingane. Ein kan òg sjå på kva Høgre føreslo i det alternative budsjettet sitt og argumenterte med då kommunalbudsjettet vart behandla før jul. Det var å ta til orde for nye kommunesamanslåingar, at ein skulle gå vidare i ein prosess som folk ikkje ønskte. Med nye kostnader i tillegg ønskjer ein òg å gå i retning av å leggje ned fylkeskommunen, noko som for det første ikkje er utgreidd og dernest vil påføre nye kostnader.

I staden bør vi lytte til den lokale folkeviljen. I budsjettet representanten viste til, har vi sett av 200 mill. kr. Vi har òg sagt at vi ved behov kjem tilbake med ytterlegare løyvingar seinare, noko som det no viser seg at det er behov for. Høgre har ikkje sett av nokon midlar i sitt alternative budsjett verken til det Stortinget har gjeve fleirtal for, eller til å finansiere eventuelle nye samanslåingar, noko ein har argumentert for.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg bur faktisk ute på øyane i gamle Haram kommune og vil understreke at sjølv om eg ikkje hadde kommuneoppdeling øvst på lista over valkampsaker i 2021, er det no svært viktig å gjennomføre vedtaka som Stortinget har fatta. No må oppdelinga av Ålesund og gamle Haram kommune bli gjennomført i tråd med dei planane som er lagde. Ei lovendring kjem for seint til denne prosessen. Staten må bidra med det som trengst for å få orden på situasjonen etter det dyre og unødvendige tvangsekteskapet som Høgre tvinga igjennom med kommunereforma si.

Lokalsamfunna i Haram, som er ein kommune med både øyar og eit fastland og ca. 10 000 innbyggjarar, gjekk inn i samanslåinga med opne sinn og vilje til å gjere det beste ut av det. Personleg er eg stolt og glad i Ålesund som min by, og eg er overtydd om at eit godt samarbeid er det fullt mogleg å få på plass framover.

Argumentet for samanslåing var betre tenester og større fagmiljø, men fasiten vart – etter mi meining – ein for stor og tungvinn kommune med framandgjering og fordyrande administrative mellomledd. Kommunen er underfinansiert, og då taper utkantane i ein storkommune med ein tung bydel. Gamle Haram var effektivt driven med lite byråkrati. Storkommunen har gjeve fordyrande administrative mellomledd i fleire sektorar og større demokratisk avstand mellom innbyggjarane og politisk leiing og administrasjon.

Haram-samfunnet er svært oppegåande: kreativt og arbeidsamt, med ein sunnmørsk innovasjonskultur som har vore med på å skape ryggrada i norsk maritim eksportindustri og mykje anna næringsliv. Retorikken som blir brukt av Høgre – frå ein forsvarsposisjon – i denne innstillinga, kjenner eg meg ikkje igjen i. Påstandane om eit betre tenestetilbod i storkommunane stemmer ikkje heilt med verkelegheita. Tvert imot verkar det som om dei tre åra som har gått etter samanslåinga, først og fremst har ført til sentralisering og innsparingar i utkantane for å frigje ressursar for satsing i bydelen av kommunen.

For eksempel kjempar no foreldre på øya eg bur på, mot nedlegging av ein barnehage som Ålesund kommune vil leggje ned. Det å leggje ned ein barnehage samtidig som det er eit stort generasjonsskifte på gang i den maritime hjørnesteinsbedrifta, er både elendig distriktspolitikk og elendig klimapolitikk.

No er det ein ting som gjeld: å følgje planen med å løyse opp tvangsekteskapet som Solberg-regjeringa pressa igjennom. Deretter er det viktig å få levert distriktsmeldinga og få på plass ein ny distriktspolitikk som tek heile landet i bruk.

Heidi Greni (Sp) []: Representanten Holm Lønseth sa i replikkordvekslingen at det ikke blir noe bedre eldreomsorg eller skole av at vi løser opp dette. Hvordan kan hun vite det? Innbyggerne har sagt det stikk motsatte. De har i en folkeavstemning sagt at dagens kommunestruktur gir dem dårligere tjenester. De ønsker å få tilbake den gamle kommunen for å få tilbake de gode tjenestene de hadde i Haram.

Haram var en velfungerende kommune med en bærekraftig økonomi. Det var slett ingen liten kommune, men en mellomstor norsk kommune med opp mot 10 000 innbyggere.

Det blir sagt at det er sløsing å dele opp kommuner og fylker, men den store sløsingen var selvsagt at tvangsreformen ble igangsatt, ikke bare i form av direkte sammenslåingskostnader, men tenk bare på alle de millionene som hver enkelt kommune har brukt på utredning og på administrative og politiske ressurser. Vi vet at i en toårsperiode ble både tjenesteutvikling og innovasjon satt på vent i kommunene fordi alle ressurser gikk med til kommunereformen.

Det som ingen snakker om, er de samfunnsmessige kostnadene ved ikke å rydde opp etter denne tvangsreformen. De ville ha vært vesentlig større. Innbyggerne, i både fylker og kommuner, har sagt fra om at hvis de skal få tilbake de gode tjenestene, lokaldemokratiet og nærhet til tjenestene, er de nødt til å få tilbake den gamle inndelingen.

For oss er det viktigste at vi har gode kommuner som yter gode tjenester til innbyggerne, og for å vite hva slags struktur som gir de beste tjenestene til innbyggerne, må vi faktisk lytte til innbyggerne – lytte til dem som har skoene på. Så dette er en investering i framtidige, gode kommunale tjenester, både i Haram kommune og ikke minst i de nye fylkene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel