Stortinget - Møte torsdag den 23. februar 2023

Dato: 23.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 192 S (2022–2023), jf. Dokument 8:57 S (2022–2023) og Dokument 8:71 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:31:32]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om en kraftfull satsing på lokal energiproduksjon og -sparing og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Kim Thoresen-Vestre om en plan for enøk (Innst. 192 S (2022–2023), jf. Dokument 8:57 S (2022–2023) og Dokument 8:71 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Dette er to representantforslag som kommer fra henholdsvis Rødt og SV. Egentlig er det snakk om mye mer enn to forslag, for jeg tror vi passerte 40 ved siste opptelling. Det blir gjerne sånn når det dreier seg om forslag hvor en ser sammenhengen mellom klimamål, økt strømforbruk og dermed behovet for mer fornybar kraft og tiltak for energieffektivisering, og hvordan dette kan realiseres uten at en bygger ned natur. Det er som sagt fremmet mange forslag i denne saken. Det er to forslag som har fått flertall, og det er en samlet komité som står bak ett av forslagene. De andre forslagene regner jeg med at de forskjellige partiene gjør rede for.

Det er ingen tvil om at det er behov for økt satsing på mer fornybar energi og virkemidler for å få det realisert. Energikommisjonens rapport omtalte et stort behov for ny kraft og et stort potensial for energieffektivisering. En sånn sak, der man gjerne åpner for å kunne breie seg litt ut, tar fort med seg problemstillinger som viser utfordringen vi står overfor når det er behov for mer energi samtidig som en ønsker at det ikke skal gå ut over naturen. Det er fremmet mange forslag rundt Enova og Enovas mandat. Det er fremmet gode forslag rundt et utvidet investeringsprogram for biogass. Det er fremmet forslag rundt solenergi, varmepumper og bergvarme, og det er mange forslag om energieffektivisering og støtteordninger i forskjellige varianter. Men som tidligere nevnt er det bare to forslag som har fått flertall.

Til slutt vil jeg bare ta med meg at i mine år som medlem av energi- og miljøkomiteen har mange av disse forslagene vært fremmet tidligere. Det er jo forslag som har både vært fremmet og fått flertall tidligere. Da er det merkelig at vi får dem tilbake igjen, at ordninger ikke kommer på plass, og at vedtak i denne sal ikke blir gjennomført. På noen områder kan det være enkeltpersoner eller partier som ikke ønsker at forslagene blir gjennomført, at forslagene direkte blir trenert, men her er det altså forslag som alle i salen heier på. Likevel står vi her uten at de blir iverksatt. Det bør både nåværende og tidligere regjering ta inn over seg.

Med det ønsker jeg en god debatt og fremmer de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Terje Helleland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hadia Tajik (A) []: Olje- og energiministeren har vore veldig tydeleg på at dei langsiktige svara på kraftkrisa er tre ting: Det er meir kraft, det er meir nett, og det er meir energieffektivisering. Dei to sakene som me behandlar no, handlar både om betydninga av at me på ein meir systematisk måte bidreg til at den krafta me har, ikkje vert sløst med, og om meir lokal og mindre konfliktfylt energiproduksjon enn det me ofte har sett når det har vore snakk om produksjonen i mykje større skala.

Me er nøydde til å stikka fingeren i jorda og erkjenna at forholdet mellom kraftproduksjon og kraftforbruk ikkje er tilstrekkeleg balansert. Når Statnett anslår at me går mot kraftunderskot i sør frå 2027 og signaliserer ein fare for det same i Nord-Noreg, er det ikkje ein situasjon som har oppstått i år eller i fjor. Mangelen på balanse er noko som har utvikla seg over tid, når ambisjonar og planar ikkje har vore tilstrekkeleg synkroniserte. Det må òg den førre, Høgre-leia regjeringa, som styrte i åtte år, ta inn over seg og ta ansvar for. Det vil ikkje vera lett å skapa denne balansen no på kort sikt, men noko av det ein treng, er tydelege retningsval, og så treng ein ikkje minst tempo. Energieffektivisering vil vera ein viktig del av den løysinga, og behovet for større planmessigheit er ganske stort.

Regjeringa har sjølv teke nokre viktige initiativ. Det handlar bl.a. om krav til energikartlegging i store føretak, om fjerning av barrierar mot lokal energiproduksjon, om utviding av plusskundeordninga – for å gje nokre eksempel. Det har òg vore viktig å innføra krav om kost-nytte-analysar for bruk av overskotsvarme når bl.a. nye kraftverk, industrianlegg og datasenter vert etablerte. Eg registrerer òg at statsråden er oppteken av å bruka moglegheitene som ligg i effektiv utnytting av solenergi, ved å fjerna unødvendige regulatoriske og administrative barrierar.

Regjeringa er òg i gang med å endra Enovas mandat slik at det omfattar energieffektivisering for alle sektorar. Det gjeld òg lokal energiproduksjon hos hushald. Eg merkar meg at det er eit fleirtal i komiteen som deler dette engasjementet til regjeringa, men som har sett opp ein heilt urealistisk frist for det. Dei skriv i realiteten at dette må vera på plass innan seks dagar. Særleg overraskande er det at Høgre, Framstegspartiet og Venstre, som ganske nyleg sat i regjering, opptrer så useriøst som dette. Det er heller ikkje heldig at SV, som forhandlar om budsjett med den sitjande regjeringa, opptrer så uføreseieleg at dei ikkje løftar viktige saker inn i budsjettforhandlingane, men heller tek dei i rykk og napp i behandlinga av eit representantforslag.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre har det siste året, kanskje i likhet med det forrige taler sa, understreket viktigheten av mer kraft, mer nett og mer enøk, men vi har i tillegg understreket behovet for at det skjer raskere enn i dag. Da er det avgjørende at vi får flere treffsikre ordninger for enøktiltak og også mer lokal kraftproduksjon.

Jeg vil bare minne komiteen og Stortinget på at det i september var et flertall på Stortinget som vedtok tolv anmodningsvedtak for å utløse mer solenergi og for å gi Enova et tilleggsmandat om å bidra til energieffektivisering, også med mer moden teknologi. Det handlet nettopp om at hvis vi klarer å bruke den energien man allerede har, mer effektivt, vil det frigjøre strøm og kraft som trengs for å elektrifisere andre deler av samfunnet. Det har tatt veldig lang tid, og flere av disse forslagene er fremdeles ikke fulgt opp. Endelig kom det en endring av mandatet for Enova, men det er fortsatt usikkert hvilke typer ordninger og nye ordninger Enova skal utvikle, bortsett fra å styrke dem som allerede er der. Stortinget har vedtatt at man skal energieffektivisere 10 TWh i bygg, men regjeringens plan står ikke i forhold til dette målet. Nå har regjeringen sagt at det kommer en handlingsplan for energieffektivisering. Det mener jeg er veldig bra, det er en oppfølging av energikommisjonen, men det er veldig viktig at det ikke blir en pause i arbeidet med å utvikle nye ordninger, som Enova allerede for nesten to år siden varslet at de jobber med.

Jeg vil si at vi i dag har et regelverk som er veldig godt tilpasset sentralisert kraftproduksjon. Det er utdatert, og det opplever bl.a. solenergibransjen på kroppen. I dag kunne vi lese i Europower om en av landets største solcelleentreprenører som satte kaffen i halsen da han så en smilende olje- og energiminister stå på en bro over E18 og snakke om potensialet for 6 000 små vindturbiner. Det var ikke fordi han er imot potensialet for å ha 6 000 vindturbiner, men fordi han lever i en virkelighet der det fremdeles ikke er mulig, i hvert fall ikke uten å måtte betale elavgift og nettleie, å dele overskuddsproduksjon fra et solcelleanlegg på ett næringsbygg med bygget ved siden av. Et slikt utdatert regelverk er det som hindrer smart energiutbygging, og det hindrer nabolagsløsninger på desentralisert kraftproduksjon.

I går kom regjeringen endelig med en delingsordning for overskuddsproduksjon for borettslag og næringsbygg som har samme gårds- og bruksnummer, men ikke for dem som har ulike gårds- og bruksnummer, og det er heller uklart når denne ordningen skal tre i kraft. Det er egentlig mitt poeng, at hvis vi skal lykkes med å ha den skalaen vi trenger av ny kraftproduksjon, må vi se på mulighetene og ikke bare fokusere på utfordringene som ligger i å bruke ny teknologi og nye løsninger, også for kraftutbyggingen i landet vårt.

Jeg tar opp forslaget Høyre er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er bred enighet om at tempoet på energieffektiviseringen må opp. Det har Senterpartiet vært opptatt av både i opposisjon og i posisjon gjennom flere tiår. Det var faktisk Senterpartiets olje- og energiminister Marit Arnstad som i energimeldingen i 2000 tok initiativ til etableringen av Enova, nettopp med det formål å øke energieffektiviseringen i bedrifter og husholdninger.

Prognosene som viser at vi går mot et kraftunderskudd fra 2026, og ikke minst behovet for ny kraft i framtiden, tydeliggjør viktigheten av energieffektivisering og nødvendigheten av å styrke virkemiddelapparatet rettet mot tiltak som raskt kan få ned strømforbruket. Dette er lavthengende frukter. Regjeringen presiserte derfor senest for en uke siden at Enovas mandat skulle endres for å sørge for et økt tempo i energieffektiviseringstiltak også ved bruk av moden teknologi – for øvrig i tråd med energikommisjonens anbefalinger og Enovas opprinnelige idé.

Når det gjelder nærenergi, presenterte regjeringen denne uken ønske om å heve den foreslåtte fritaksgrensen for nettleie under plusskundeordningen for anlegg fra 500 kV til 1 000 kV, en dobling fra Stortingets tidligere anmodningsvedtak. Det viser at det er en regjering som er godt framme i skoa, og som leder an i arbeidet for mer lokal energiproduksjon.

Jeg vil bemerke til tilrådingen fra komiteen i dag at Stortinget faktisk vil sette to ulike tidsfrister for to tilnærmet likelydende vedtak. I forslaget til vedtak I viser man til Vedtak 21 for 2022–2023 av 18. oktober i fjor, gjort i behandlingen av innstilling 25 S for 2022–2023. Der ber man om en oppfølging av vedtaket innen revidert nasjonalbudsjett – de fleste i denne salen er kjent med at revidert nasjonalbudsjett pleier å komme i mai – mens i vedtaksforslag II i denne saken, som også foreslår et tilleggsmandat for Enova, må det – jamfør flertallet i komiteen – være «på plass innen mars 2023».

Da jeg tittet på kalenderen i stad, så jeg at vi er på den 23. februar. Det betyr at neste onsdag er vi i mars. Det betyr igjen at regjeringen har knappe tre virkedager på seg til å utarbeide et nytt mandat for Enova. Jeg vil be samtlige opposisjonspartier som stiller seg bak dette vedtaket, om å klargjøre om det skal stå innen utgangen av mars 2023, eller om opposisjonen faktisk mener at regjeringen skal ha fulgt opp vedtaket innen onsdag neste uke. Jeg konstaterer at en sånn presisering burde være unødvendig i en velformulert tilråding fra komiteen, og at det ikke bør vedtas to motstridende vedtak.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Førre talar kan iallfall tolke ut av forslaga som ligg her, at det er stor utolmodigheit, og at ein må få gjort noko i løpet av dette vårsemesteret. Det er viktig å kome i gang med kraftige enøksatsingar og energieffektivisering i alle delar av samfunnet fordi vi treng meir kraft, og fordi vi skal oppfylle naturavtalen og klimaavtalen. Desse tre tinga må leggje rammene for det vi skal gjere. Eg registrerer ofte at når olje- og energiministeren snakkar, snakkar han berre om meir kraft, meir nett og meir enøk, men han snakkar lite om kva meir kraftproduksjon betyr i form av forbruk av areal. Det som er det store problemet når det gjeld ny fornybar energiproduksjon, er at det tek veldig mykje meir areal.

Vi har Fosen-dommen, som ligg som ein verkebyll over landet – med eit pågåande menneskerettsbrot – på grunn av ei stor vindkraftutbygging, og det blir utkjempa store kampar i mange delar av landet for å bevare natur.

Det er veldig mange moglegheiter innanfor energieffektivisering. Vi kan effektivisere vasskrafta, byggje pumpekraftverk, isolere og skifte vindaugo i bygg og i industri, byggje solceller på tak, setje inn varmepumper, byggje jordvarmeanlegg og produsere biogass av avfall – moglegheitene er mange.

SV har teke dette inn i forhandlingane – det som har føregått i forhandlingane, er inne i forhandlingsrommet – men det har ikkje vore lett å få med seg regjeringspartia på ei energieffektiviseringssatsing som går på moden teknologi.

Vi vedtok ei inflasjonsdrivande oljeskattepakke som vil gje sju feite år i olje- og gassbransjen, men er vi villige til å vedta ei energieffektiviseringspakke som kjem alminnelege folk og verksemder til gode? Det er viktig med rekkefølgja vi gjer ting i, når det gjeld energi, for alt vil krevje kapital, og alt vil krevje arbeidskraft. Satsar vi først på energieffektiviseringa, vil vi redusere behovet for straumstøtte, og vi vil kunne ta betre vare på natur.

SV forventar og ønskjer at ein kjem fort i gang med meir energieffektivisering, for det er svært viktig.

Eg tek opp forslaga SV har saman med Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp forslagene hun refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Norge trenger mer fornybar energi i framtiden hvis vi skal kutte utslipp, særlig utslipp fra industri og transport. Vi vet også at all energiproduksjon innebærer naturinngrep. Selv om fornybar energi har lavere økologisk fotavtrykk enn fossil energi, er inngrepene ofte betydelige. Vi står i både en naturkrise og en klimakrise, og derfor bør det være et prinsipp at vi løser kraftbehovet gjennom færrest mulig inngrep. Da trenger vi en storstilt satsing på lokal energiproduksjon, energisparing og energieffektivisering.

I representantforslaget foreslår vi en rekke tiltak og virkemidler for å utløse dette, bl.a. krav om solcelleanlegg på offentlige bygg, krav i forskriftene om fleksibel oppvarming – altså ikke bare strøm – og strengere tekniske krav til bygg, i tillegg til virkemidler for bergvarme og biogass. Skal vi utløse en storstilt satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon, trengs det både penger, strengere krav og bedre virkemidler.

Etter at Rødt leverte dette representantforslaget, har også energikommisjonens rapport kommet – det er helt riktig – og de er tydelige på at det finnes et stort og uforløst potensial i bl.a. energieffektivisering, lokal energiproduksjon og fjernvarme. Det er ikke like prestisjefylt som havvindmøller, men det er faktisk mer realistisk og mye bedre for naturen.

Norge har lenge vært bakpå når det gjelder energieffektivisering. Talende nok er det akkurat det området vi ikke har innført direktiver fra EU på. Rødt har lenge prioritert energieffektiviseringstiltak i våre alternative budsjetter, også før strømpriskrisen slo inn. Jeg registrerer at flere partier har fått en fornyet interesse for det, og det er bra.

I januar i fjor stemte alle partier utenom Rødt og Miljøpartiet De Grønne ned et forslag vi hadde om å endre Enovas mandat. I høst – i november i fjor – var det et samlet storting som ville gjøre noe med det, men ingenting skjedde. Man kan godt gjøre narr av tidsfristene opposisjonen opererer med nå, men man kan kanskje se seg selv i speilet også, for man har tidligere ikke levert på enstemmige stortingsvedtak. Det er ganske forstemmende i et spørsmål som er så viktig, og som vi tilsynelatende er enige om, nemlig energieffektivisering.

Med dette er våre forslag anbefalt.

Ola Elvestuen (V) []: Dette er en sak med veldig mange forslag, og det er to som kommer til å bli vedtatt, som flere har påpekt. Det første er at man ber om en tilleggsavtale med Enova om å øke og bedre støtten til energieffektivisering, inkludert med moden teknologi. Det er, som påpekt, også tidligere blitt vedtatt, men blir presisert i forslaget til vedtak i dag. Inkluderer man regjeringspartienes stemmer, regner jeg nå med at dette faktisk blir gjort.

Forslag til vedtak II er litt utvidet. Det påpeker nemlig dette med lokal energiproduksjon. Det er også en viktig forsterkning av vedtaket, som regjeringen ikke er med på, men som det er et flertall for. Det er langt viktigere enn akkurat den tidsfristen. Man kan gjerne få tid på seg til ut mars. Jeg går ut fra at dette er forslag som det uansett har vært jobbet med en stund. Det er ganske lenge siden vi vedtok det første, som var til komitébehandlingen i september, og det har blitt etterspurt av Venstre i hvert fall siden august.

Ellers har vi behov for en handlingsplan for energieffektivisering. Det er flere forslag her som burde vært vedtatt. Vi har riktignok dette for solenergi. Vi har et potensial på 8–10 TWh innen 2030 når det gjelder solenergi i Norge. Som det påpekes i innstillingen, er det allerede vedtatt at mindre anlegg kan unntas søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at også dette kommer på plass nå.

Det er forslag om bedre støtte til bergvarme. Det er forslag om biogass, bl.a. at det settes et eget mål for produksjonen. I denne høna eller egget-diskusjonen om biogass er det produksjonen som er problemet – etterspørselen er der. Vi må også få på plass et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass. Ikke minst burde det også ha vært flertall for å få en takstreduksjon for kjøretøy som går på biogass, i alle bomringer, ikke bare i bomringene rundt byene, som det nå er mulighet for.

Helt til slutt vil jeg understreke en merknad: Nå pågår det veldig tunge prosesser i EU, både med Klar for 55, RePowerEU og arbeidet med forsterkninger av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Jeg håper regjeringen jobber med at når dette vedtas i EU – altså når det innføres i 27 andre land – må det vedtas umiddelbart også i Norge, slik at vi ikke får langdryge prosesser før det kommer hit. Det er ikke beroligende at Senterpartiet allerede er ute og sier at de ikke vil innføre det som allerede er vedtatt: fjerde energimarkedspakke. Den trenger vi å få vedtatt her på Stortinget.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil slutte meg til det forrige taler sa om viktigheten av å gjennomføre de tiltakene. Om en ikke nødvendigvis uttalt støtter fjerde energimarkedspakke, kan en i alle fall gjennomføre mange av de gode tiltakene som ligger i den, så raskt som mulig. Det er jeg sikker på at regjeringa har tenkt å gjøre.

Jeg tok egentlig ordet for å si – og jeg vil si det før jeg glemmer det – at Kristelig Folkeparti ønsker å støtte også forslag nr. 1 i denne saken.

Jeg må innrømme at når det gjelder enøk, har det fått en fornyet dimensjon. Jeg skal være ærlig på at når det gjelder de debattene vi har her, har vi vært veldig opptatt av å få ned klimagassutslippene, og da har enøk kanskje kommet litt i andre rekke. Gjennom Enova har det vært viktig for oss å utvikle ny teknologi. Moden teknologi har ikke nødvendigvis vært det vi har prioritert når det gjelder å gi støtte.

Vi er nå i en helt annen situasjon. Der vi før diskuterte hvordan vi skulle få brukt all overskuddskraften, hva vi skulle bygge, eller hvordan vi skulle eksportere, handler debatten i dag selvsagt om prisnivå og at vi begynner å få for lite, ikke minst også på et europeisk nivå.

Det er ekstremt viktig å lykkes godt med enøk. Derfor er jeg enig med det representanten Elvestuen sa: Det viktigste er innholdet i tiltaket. Jeg er vant til at når det står «innen mars 2023», er vel det innen utgangen av mars. Jeg har vært med på andre vedtak der regjeringa veldig tydelig har tolket at «innen 2022» betyr innen utgangen av 2022. Poenget er, som flere har vært inne på, at det har vært fattet vedtak i løpet av det siste året, og at mange partier har justert sin politikk på dette området. Jeg klar over at regjeringa trenger å bruke noe tid på å justere og ikke minst komme med en tilleggsavtale, men jeg ser i nyhetene at Arbeiderpartiet i dag sier at opposisjonen slår inn åpne dører, samtidig som en sier at det er en urealistisk kort frist. Hva som er riktig, vet jeg ikke, men jeg er i alle fall glad for at en samler seg om det, og at det er enighet om at en må få fortgang på enøk.

Statsråd Terje Aasland []: At det er stor begeistring for enøktiltak i et stort fellesskap som Stortinget, er veldig gledelig og veldig bra. Det er utrolig viktig. I møte med et økende kraftbehov er effektiv bruk av energi en viktig forutsetning for å begrense naturinngrep, arealkonflikter og kostnader. Det ligger også veldig mye spennende i koblingen mellom gode enøktiltak, lokal energiproduksjon og nye former for lagring av energi, som f.eks. bruk av batterier osv. Så det er en viktig del for å tilpasse seg en framtid som er spennende, og hvor det er mange muligheter på strømfeltet.

Bygg står i dag for om lag 40 pst. av energibruken i Norge og utgjør derfor en viktig del av det norske energisystemet. I budsjettet for 2023 la regjeringen fram en plan for 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen inneholdt eksisterende og nye virkemidler, deriblant informasjonskampanjen som NVE ruller ut i disse dager. Jeg tror også at informasjon er svært viktig i møte med forbrukerne.

Energieffektivisering er i mange tilfeller allerede svært lønnsomt. Likevel er det mange tiltak som ikke gjennomføres. Regjeringen vil derfor utarbeide en helhetlig handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Arbeidet vil vurdere både regulatoriske og økonomiske virkemidler og informasjonsvirkemidler. I tillegg vil vi se på hvordan staten og det offentlige kan gå foran og redusere sin energibruk ytterligere. Der er det også mye å hente.

Regjeringen satser også på lokal energiproduksjon. Før jul hadde vi et forslag på høring som ville legge bedre til rette for egenproduksjon av strøm i borettslag og på næringseiendommer. Nå fastsetter vi nødvendige forskriftsendringer og dobler grensen for anlegg som kan delta i ordningen, sammenliknet med det forslaget som var på høring, fra 500 kWh til 1 000 kWh per eiendom. Det er ganske stort. Hvis en ser hvor stort areal et 1 000 kW solenergianlegg krever, snakker vi om 4 000 m2. Så det begynner da å bli ganske store anlegg. Dette vil selvfølgelig styrke insentivene for lokal energiproduksjon sammenliknet med forslaget som var på høring, og vil tilrettelegge for større utnyttelse av tilgjengelig areal.

Effektiv bruk av energi er en avgjørende forutsetning for omstillingen til et lavutslippssamfunn, og Enova er et viktig klima- og energivirkemiddel. Vi vil både utvide og forsterke de mulighetene som finnes i tilknytning til Enova.

Enova har fått en tilleggsavtale med en bred og enhetlig enøksatsing i alle sektorer. Enova skal støtte energieffektiviseringen på moden og velkjent teknologi etter definerte kriterier. I tillegg skal det fokuseres på kunnskap og kompetanseheving, slik at barrierer for energieffektivisering reduseres og lønnsomme tiltak utløses.

Det er viktig at vi gjør dette, og det er viktig at Stortinget samlet sett er på ballen når det gjelder å få gode energieffektiviseringstiltak rundt omkring i samfunnet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg tror kanskje at regjeringen vil spare seg selv for korte tidsfrister dersom man er litt mer offensiv på å følge opp det som er enstemmige vedtak fra Stortinget, bl.a. de vedtakene som kom i september i fjor, der et av forslagene var nettopp det statsråden refererte til, nemlig at det skal være mulig å kunne dele strøm i næringsbygg og i borettslag hvis de har samme gårds- og bruksnummer, og at man skulle heve grensen på 500 kW, eller eventuelt fjerne grensen, som også var en del av vedtaket. Jeg glad for at statsråden og regjeringen sa i går at dette kommer, men spørsmålet er igjen: Når kommer det? For det er det som har blitt utsatt fra 1. januar, og som fremdeles ikke klart. Mange av aktørene trodde i går at nå var alt på det rene, men fremdeles er spørsmålet når dette kommer.

Statsråd Terje Aasland []: Vi vil komme tilbake igjen til ikrafttredelsestidspunktet for solenergiordningen og delingsordningen. Både nettselskapene og forskriftsarbeidet som må gjøres i tilknytning til det, trenger noe tid, og nettselskapene må tilpasse seg det. Vi skal gjøre dette så raskt som mulig. Det er viktig å få det på plass, og det er viktig å få på plass den lokale energiproduksjonen av sol. Når vi tenker tanken om å gå ut over 1 000 kW, tror jeg vi også begynner å utfordre legitimiteten i nettleiesystemet vårt, som det er viktig at vi klarer å opprettholde samtidig som vi utvikler lokal energiproduksjon. Jeg mener at vi skal bruke alle former for lokal energiproduksjon, også slik det ble nevnt fra talerstolen tidligere i debatten, dette med mikrovind og andre former for energiproduksjon som kan bety at vi får mer kraft inn i systemet og får lokale løsninger som er godt tilpasset situasjonen som er der geografisk.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg forstår at solbransjen blir litt forvirret, for tilbake i august, tror jeg, var det et oppslag med finansministeren og olje- og energiministeren hvor man sa at dette kom på plass. Så gikk det seks måneder, og så hadde man enda et oppslag om at dette kommer på plass, men fortsatt ikke noen frist for når den skal tre i kraft. Men la det ligge.

Jeg tror vi kan være enige om at vi har et regelverk som er ganske utdatert for å kunne få mer lokalprodusert kraft, og særlig for potensialet innenfor solenergi er det en veldig stor barriere. Jeg tror at utfordringen her er at vi må skalere denne satsingen så kraftig opp fram mot 2030 at vi ikke har tid til å vente på et perfekt regelverk hvor alle mulige problemstillinger er utredet 100 pst., før man i hvert fall starter arbeidet med å kunne få mer lokalprodusert kraft. Spørsmålet til regjeringen er: Hvordan vil man nå sikre at også andre barrierer i regelverket blir endret på, og når kan man forvente at det kommer forslag om å fjerne noen av de regulatoriske hindringene for mer solenergi?

Statsråd Terje Aasland []: Vi jobber nitid med å fjerne regulatoriske barrierer for å få på plass mer lokal energiproduksjon. Det er veldig viktig å lykkes med det arbeidet. Hvis det er konkrete barrierer representanten tenker på, nevn dem gjerne for meg, så skal vi se på om vi kan gjøre det raskere. Vi går altså igjennom alle mulige tiltak, for å få både god energiøkonomisering, god energibruk og lokal energiproduksjon.

Når det gjelder det som har vært gjort med sol, så sendte vi på høring et forslag om 500 kW som delingsgrunnlag for borettslag og næringsbygg. Vi mente det var riktig. Fra høringen har det kommet inn veldig mange høringsinnspill. Vi har brukt tid på det og konkludert med at vi kan øke det til 1 000 kW. Vi mener det er en fornuftig grense. Så tror jeg at hvis vi skal gå videre, må vi finne en fornuftig løsning på hvordan vi skal opprettholde legitimiteten i nettleien, for jeg går ut fra at Høyre ikke vil fjerne den for all form for lokal energiproduksjon, da den kanskje mister limet sitt, og det vil være svært uheldig.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Hovudgrunnen til at enøksatsinga er så viktig, er at energiproduksjon krev areal. Fornybar kraft som vindkraft krev enorme areal om det skal monne, og den tydelege beskjeden frå energikommisjonen er at om vi skal greie å gjere noko med prisen, må vi iallfall produsere veldig mykje meir. I dag er det 500 dagar sidan høgsterettsdommen om Fosen, og det er eit pågåande menneskerettsbrot som ikkje berre kan løysast med eit forvaltningsvedtak, etter mi meining. Inn i dette illustrerer denne saka at norsk natur ikkje står ledig og klar for ny kraftutbygging, verken til havs eller på land, og dei store, inngrepsfrie områda er gjerne villreinområde eller reinbeiteland, eller det er sjøfugl og anna som er avhengig av dei. Meiner statsråden at energieffektiviseringstiltaka er viktige tiltak for å unngå at ein må gå inn i nye menneskerettsbrot i kampen om areal for å løyse energikrisa?

Statsråd Terje Aasland []: Enøktiltak er kjempeviktig, uansett hvordan en tenker seg framtidens utvikling, hvor kraftbehovet vil øke, men det er uansett viktig å bruke høyforedlede elektroner basert på naturressurser på en best mulig måte. Det er viktig for den enkeltes økonomi, det er viktig for stabiliteten og forutsigbarheten, men det er også viktig for bruken av ressurser å unngå unødig bruk av areal til større kraftproduksjon.

Når det gjelder det behovet vi har i framtiden, peker eksempelvis Statnett på 80 TWh fram til 2050. Det betyr at vi også må bygge ut mer fornybar energi, og det er ikke så veldig mange andre muligheter til å bidra til det annet enn oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg, vindkraft på land, havvind og god energibruk i bygg og industri, gjerne kombinert med lokal energiproduksjon.

Ola Elvestuen (V) []: I energisektoren foregår det en voldsom regelutvikling og politikkutvikling i EU. Det forhandles nå både om Klar for 55 og REPower EU, det er forsterkninger i fornybardirektivet, og det er forsterkninger i energieffektiviseringsdirektivet. Vi har vel fortsatt ikke vedtatt det fra 2012 – jeg forhandlet i hvert fall om prosessen for det på Jeløya. I 2018 kom det et nytt, det første har i hvert fall vært på høring.

Min bekymring er at vi bruker veldig lang tid på disse prosessene i Norge, og at vi blir hengende etter, så mitt spørsmål blir: I hvor stor grad deltar statsråden i utformingen av disse reglene – for her må vi være i forkant? Og kan vi være trygge på at når disse direktivene først er vedtatt i EU, vedtas de også i Norge – og uten unødig opphold som gjør at vi må vente til 2029, 2030 eller lenger på at de kommer?

Statsråd Terje Aasland []: Vi gjør nå et stort arbeid for å gjennomgå alt det regelverket som er kommet fra EU, og se på hvordan dette skal innpasses og eventuelt innlemmes med tanke på EØS-regelverket, og om det er EØS-relevant. Det er et stort arbeid, og jeg vil understreke at vi også arvet et stort etterslep fra den forrige regjeringen da vi overtok – det var ikke på skinner da heller, for å si det mildt – men vi skal gjøre dette på en ordentlig og ryddig måte. Vi skal se på hva som er EØS-relevant, hva som ligger i det for Norges del. Mange av de tiltakene som EU foreslår, er veldig positive og veldig nyttige med tanke på både energieffektivisering, raskere utbygging osv. Likevel må vi også passe dette inn i det norske systemet på en god måte, og vi holder nå på med å gjennomgå alt regelverk som er kommet fra EU, nettopp for å forberede sluttbehandlingen av det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg hadde håpet å forlenge debatten litt.

Vi skal gjennom en tøff omstilling. Skal vi klare den omstillingen, tror jeg det er veldig viktig at vi bruker alle tilgjengelige teknologier. Biogass er en teknologi vi ikke klarer å utnytte. Den har opp gjennom årene blitt veldig stemoderlig behandlet. Denne sal har hatt flertall for å satse på biogass mange ganger, men ikke klart å få gjennomført det.

Det er blitt trenert, og det har vært vanskelig å få det effektuert når man først har fått et flertallsforslag i denne sal. Denne gangen er forslagene nr. 2–4 fremmet. Det går på å utvide et investeringsprogram for biogass gjennom Enova, det går på å ha virkemidler for etablering av et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner, og det går på å likebehandle biogasskjøretøy med andre nullutslippskjøretøy.

Biogassbransjen sier at de skal klare å levere 10 TWh innen 2030. Da har jeg lyst til å spørre Høyre: Mener de virkelig at vi har råd til å la dette være? Denne gangen er det Høyre som er bremseklossen. Det er Høyre som hindrer at vi får et flertall for disse punktene i dag. Det er håpløst å være en aktør – uavhengig av om du produserer biogass eller om du forbruker biogass, uavhengig av om du kjøper deg gassbil eller ikke – hvis du ikke kan ha en forutsigbarhet om at vedtak gjort på Stortinget blir fulgt opp. Jeg håper at Høyre ser at det må være en alvorlig feil når de ikke støtter forslagene nr. 2–4. Det er mindre enn ett år siden de støttet dem sist. Jeg har gjort dem oppmerksomme på det flere ganger og ser ikke at det kommer noen endring.

Jeg vil også bare ta med at Fremskrittspartiet kan gå inn for forslag nr. 1. Når Kristelig Folkeparti har gjort det, tror jeg vi vil få flertall for det.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Med tre dagers frist for regjeringen til å levere på enøk har jeg lyst til å løfte opp en annen dimensjon i denne debatten.

For noen uker siden besøkte representanten Myhrvold og jeg Tvedestrand videregående skole i Agder fylkeskommune. Denne videregående skolen produserte i fjor mer energi enn hva den brukte. Energibrønner, brukte bilbatterier og solcellepark på taket gjør at skolen fikk 138 000 kr etter netto salg av strøm i fjor. Agder fylkeskommune satt seg et mål da de startet planleggingen av denne skolen: at den skulle produsere mer energi enn hva den hadde behov for selv. Dette bygget sto ferdig i 2020, og i dag er det en av Norges mest miljøvennlige videregående skoler. Representanter som ikke har vært og besøkt Tvedestrand videregående skole, anbefaler jeg å reise en tur.

Hva er mitt poeng med dette? Jo, mitt poeng er at det er viktig med energieffektivisering, og Stortingets vedtak er viktige, men jeg vil fra denne salen peke på fylkeskommunenes og kommunenes mulighet til nettopp å sette i gang. Det er mange ulike muligheter allerede i dag, og jeg tror at det blir en viktig jobb for de lokale politikerne ute. Jeg håper lokalpolitikere over det ganske land, i forbindelse med valgkampen inn mot høsten, faktisk fokuserer på dette.

Så kan vi gjerne stå her i denne salen og peke på at ting går for sent, at ting kanskje ikke er raskt nok på plass, og at regjeringen skal nå få tre dager til å utrette nye ting. Poenget er at de som har muligheten til å sette i gang, virkelig starter å jobbe med dette. Mange har gjort det allerede. Tvedestrand videregående skole er et eksempel på det. Agder fylkeskommune er et eksempel på det. La oss, ved å løfte opp de gode historiene, vise at det er fullt mulig å starte denne jobben, og at mange har gjort det allerede.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre fikk et direkte spørsmål fra representanten fra Fremskrittspartiet, og da svarer vi selvfølgelig på det, men jeg vil bare si at å bli utfordret på biogass av Fremskrittspartiet, når det er et av de temaene jeg opplever vi er veldig enige om å satse mer på, blir noe merkelig. Det var Solberg-regjeringen som styrket satsingen på både produksjon av biogass og investeringsstøtte til biogassanlegg og biogasskjøretøy, som har gjort at man har fått den utviklingen som har vært de siste årene.

Det er et veldig stort potensial videre. Vi i Høyre har vært tydelige på at det bør være et mål for hvor mye biogass som skal produseres i Norge, og at Enova bør fortsette og også styrke satsingen på mer biogass, men i dag støtter vi ikke disse forslagene, for det er veldig uklart hva et investeringsprogram skal være, hvor mye det vil koste, og hvor mye mer av bevilgningene til Enova som skal gå til det, kontra andre satsinger.

Det er usikkerheten i det som gjør at vi i dag ikke går inn på det forslaget, men la det ikke være noen tvil: Høyre har vært veldig tydelig på vår støtte til mer biogassproduksjon i Norge. Det er viktig for å få mer kraft, men det er også viktig for sirkulærøkonomien at vi bruker de restråstoffene i industrien, i landbruket og av matavfall til faktisk å produsere den energien vi trenger mer av framover mot 2030. La det ikke være noen tvil: Det er et satsingsområde.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Biogass er utruleg viktig å ha med seg inn i desse reknestykka for å greie å fylle opp med energi som vi treng framover. Det er mange gode historier om det. Eg var tidlegare tillitsvald i Tine, og der hadde ein Kukraft-prosjektet i Østfold, og ein kjøpte lastebilar og fekk dei over på biogass. Det var genialt, og så stoppa det opp fordi det var for lite dragkraft i lag med myndigheitene for å utvide dette. Men vi har også Tingvoll Økopark og Norsøk på Tingvoll, som har ein biogassreaktor, der dei arbeider tett i lag med landbruket og oppdrettsnæringa for å få til dette med biogass-satsing i mindre anlegg. Det er så mange sånne initiativ rundt om i landet som treng den draghjelpa som desse forslaga kan vere med og gje. For vi må få til dette i lag, der forskingsmiljø, private næringsdrivande og myndigheitene jobbar i lag for å løyse denne energifloka som vi kavar med. Biogass er noko av det som er raskt å få på plass, det er f.eks. enkelt å få brukt i tunge køyretøy, og det er tilgjengelege ressursar som kan brukast til det, viss ein får organisert det på ein betre måte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må kommentere forslag nr. 1, som Fremskrittspartiet nå sier at de går inn for, og som også Kristelig Folkeparti da vel også går inn for, men som Venstre ikke står inne i. Det forslaget handler om å ha energieffektivisering, fra Enovas side, innenfor alle områder. Dette er også en utfordring, men grunnen til at vi ikke har vært der, er at vi ikke må glemme at Enovas hovedoppgave fortsatt er å kutte klimagassutslipp. Det er å kutte klimagassutslipp, enten det er i industrien eller andre steder, som er hovedoppgaven. Nå henger det ofte sammen med at man har energieffektivisering samtidig som man kutter klimagassutslipp, selv om man ofte også kan trenge mer energi da fordi man må skifte ut for å kutte utslipp.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at Venstre kommer til å stemme for forslag nr. 1. Men da er det viktig – nå gjelder det riktignok klima- og miljøministeren – at man fortsatt har med seg hovedoppgaven til Enova, som er å kutte klimagassutslipp, samtidig som man også har en oppmerksomhet om energieffektivisering, og at disse to henger nøye sammen. Situasjonen er også annerledes, gjennom at energiøkonomisering har en større betydning nå enn det det lenge har hatt, hvor vi har hatt et overskudd også i Norge.

Venstre kommer da til å stemme for forslag nr. 1.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel