Presidenten [15:20:49 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Sivertsen Næss (A) [15:21:26 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en ryddig
og konstruktiv behandling av representantforslaget om en storstilt
satsing på norsk olje og gass for eksport til Europa. Representantforslaget inneholder
i alt syv forslag, og statsråden har gitt utfyllende kommentarer
til hvert av forslagene.
Jeg er glad for at komiteens flertall framhever
den viktige rollen Norge har som en stor olje- og gassprodusent,
og at flertallet er tydelig på at vi også i framtiden skal være
en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa.
Som representant for Arbeiderpartiet vil jeg
vise til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen er tydelig på at vi skal
utvikle våre energiressurser og legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå
på norsk sokkel. Det er viktigere enn noen gang at vi fører en forutsigbar
og helhetlig politikk som bidrar til å forsyne Europa med energi,
til å trygge norske arbeidsplasser og til å sikre landets inntekter.
I Hurdalsplattformen står det også at leting
i denne stortingsperioden hovedsakelig skal skje gjennom forutsigbar
tilgang på letearealer gjennom tildeling i allerede forhåndsdefinerte
områder, det som kalles TFO.
TFO-konsesjonsrundene skjer årlig og innenfor
et forhåndsdefinert område, som jeg sa, og er bærebjelker i norsk
letepolitikk. I januar sendte regjeringen ut forslag til utlysning
på offentlig høring, for TFO 2023. Her foreslås TFO-området utvidet
med 92 blokker – 14 blokker vest i Norskehavet og 78 blokker vest
i Barentshavet. Forslaget om utvidelse av TFO-området er nettopp
det som skal til for å sikre et stabilt tempo i tildeling av nye områder
for petroleumsvirksomheten. Dette, i tillegg til stabile og langsiktige
rammevilkår, der Norge utmerker seg i internasjonal sammenheng,
er avgjørende for å opprettholde aktiviteten på sokkelen. Så er
det selvfølgelig opp til oljeselskapene hvor de ønsker å lete, men gjennom
å utvide TFO legger regjeringen til rette for nettopp det.
Vi skal samtidig føre en politikk som sørger
for at vi når klimamålene våre. Utslippene fra sokkelen er på vei ned.
Det må fortsette. Vi er nødt til å jobbe parallelt med å få ned
etterspørselen etter fossil og samtidig få opp produksjonen av fornybar
kraft. Å gå fra fossilt til fornybart er en av de største snuoperasjonene
verden har stått overfor. Denne omstillingen må skje i et tempo
og på en sånn måte at vi ivaretar folk, næringsliv, samfunnsliv
og industri på den veien vi skal gå. Derfor er et langsiktig og
stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel, som regjeringen legger opp
til, et viktig bidrag for at vi skal lykkes med nettopp det.
Ove Trellevik (H) [15:24:48 ] : Høgre har ambisjonar for norsk
sokkel og petroleumsindustrien vår. Norsk sokkel er i dag verdsleiande
på fleire område, f.eks. innan helse, miljø og sikkerheit, og mange
ser til Noreg for å læra. Gjennom god samhandling mellom næring,
forsking, forvalting og politikk har petroleumssektoren vorte utvikla,
og i dag ser me fleire og fleire land som også avviklar fakling
som ikkje er sikkerheitsrelatert. Dei har lært av Noreg.
Bortfall av russisk gass i Europa har ført
til større etterspurnad etter norsk røyrgass og LNG. Den auka fokuseringa
på energisikkerheit i Europa har i stor grad endra nokre av dei
eksisterande planane for produksjon på norsk sokkel. Fleire gasseksportlisensar
for dei største gassfelta, som Troll og Oseberg, er tildelte, og
auka gassutvinning på sokkelen står høgt på agendaen i tida me er
i.
Det er grunn til å gje ros til aktørane på
norsk sokkel som har klart å auka den norske gasseksporten. Saman med
strengare klimakrav er norsk sokkel godt posisjonert til å levera
betydelege mengder gass og olje produsert med minimale utslepp av
klimagassar. Men me må leita meir.
Det meste av det som Framstegspartiet føreslår
i representantforslaget me behandlar i dag, er, slik eg oppfattar
det, anten gjeldande politikk eller politikk som i større eller
mindre grad tidlegare er føreslått, bl.a. av Høgre. Høgre meiner
såleis at intensjonen i forslaga som me har til behandling i dag,
på ein måte er godt dekt, anten heilt eller delvis i saker me tidlegare
har behandla.
Høgre støttar dei fleste av forslaga, men la
meg knyta nokre kommentarar til nokre av dei. Når det gjeld forslag
nr. 4, nemner ein Linnorm-feltet spesielt. Her er det verdt å merka
seg at lisenspartnarane i Linnorm-prosjektet har ulike syn, og at
det ikkje nødvendigvis er myndigheitene som er flaskehalsen her.
Men Høgre støttar at me snarast mogleg kjem i gang med kjente og drivverdige
funn, og me håpar at lisenspartnarane i Linnorm-prosjektet også
finn ut av det.
Victoria-funnet, som Mobil fann for godt over
20 år sidan, er kanskje det største feltet som i dag ikkje er vunne
ut, men som er oppdaga, og me har det. Det er ikkje eit drivverdig
funn på grunn av at det er teknisk vanskeleg tilgjengeleg – men
det var for 20 år sidan. Me burde kanskje ha utvikla teknologi og
følgt med også på slike funn, som ikkje var drivverdige då me oppdaga
dei.
Høgre støttar forslaga nr. 1–5 og forslag nr. 7,
som eg hermed tek opp. Når det gjeld forslag nr. 6, er me litt usikre
på kva som eigentleg ligg i dette forslaget. Me støttar jo at ein
skal ha betre evakueringsmoglegheit for gass frå Barentshavet, og
det har me tidlegare òg føreslått i Stortinget, men me er litt usikre
på kva som ligg i dette, difor støttar me det ikkje.
Presidenten: Da har representanten
Ove Trellevik tatt opp de forslagene han refererte til.
Terje Halleland (FrP) [15:28:07 ] : Aldri tidligere har Norge
og norsk sokkel spilt en viktigere rolle som olje- og gassnasjon.
Krigen i Ukraina og bortfall av naturgass fra Russland har vist
at energi kan brukes effektivt til krigføring. Derfor er det svært
viktig at Norge opprettholder sin posisjon som olje- og gassnasjon
og øker satsingen på eksport av spesielt gass til Europa i disse
tider.
Fremskrittspartiet har fremmet mange gode forslag i
denne saken, som jeg er glad for at Høyre støtter. Norge har også
et ansvar for å ivareta sin rolle som en viktig leverandør av spesielt
naturgass, og derfor foreslår Fremskrittspartiet prosjekter som
er direkte knyttet til økt tilgang og volum av gass på både kort
og lengre sikt. Og da vil jeg si at jeg i forbindelse med skattepakken
er veldig skuffet over selskapene, som ikke klarte å komme opp med
flere prosjekter knyttet til gassproduksjon.
Derfor har Fremskrittspartiet nevnt spesielt
Linnorm. Det er Norges største gassfunn som ikke er vedtatt utbygd.
At ikke lisensinnehaverne klarte å bli enige, er skuffende, men
her er det også mulig at statsråden kunne vært litt frampå og fortalt
hva han selv ville forventet. Det er ikke vanlig at en gjør det,
men så er det heller ikke vanlige tider vi går igjennom. Vi er i
en ekstraordinær situasjon, og da trenger vi av og til litt ekstraordinære
tiltak.
Det er mulig å tilrettelegge for økt letevirksomhet
i nærheten av eksisterende infrastruktur og å øke produksjonen i
eksisterende felt, noe som også er blitt gjort – som på kort sikt
øker kapasitet og produksjon på norsk sokkel. Avklaring rundt eksportløsning
i Barentshavet kan øke attraktiviteten for ny aktivitet i Barentshavet,
og en slik avklaring i 26. konsesjonsrunde ville hatt stor betydning.
Mange sier at 26. konsesjonsrunde ikke betyr
så mye, og at det sikkert ikke har noen betydning for utviklingen
på norsk sokkel. Det kan godt være. For Nordsjøen og Norskehavet
er nok ikke 26. runde så betydningsfull, men for Barentshavet er
det akkurat en 26. runde vi trenger. Vi ser også på merknadene i
saken fra regjeringen at de nummererte rundene ikke betyr noe, og
at det nå er TFO-rundene som er viktig. Ja, opp gjennom de siste
årene har det vist seg å være rett, men tidene har altså endret
seg. Det er noe jeg beklager sterkt, og det blir svært synlig når
TFO-rundene heller ikke har prosjekter i Barentshavet, Wisting blir
utsatt og en eksportløsning for gass ikke kommer på plass.
Jeg tar til slutt opp de forslagene Fremskrittspartiet er
med på i saken.
Presidenten [15:31:10 ]: Da har representanten
Terje Halleland tatt opp de forslagene han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:31:25 ] : FNs ekspertpanel har
slått fast at den største utfordringa for tida er global oppvarming
på grunn av utslepp av klimagassar og tap av biologisk mangfald
og natur. Krigen i Ukraina har gjort det nødvendig å produsere og
eksportere meir gass til Europa, men det forandrar ikkje på det
store bildet – at vi må starte utfasinga av fossile energikjelder
i verda.
Klimakrisa er underliggjande for både hungersnød og
politiske konfliktar. Den globale oppvarminga har ført til ekstremvêr
med tørke og flaum, feilslåtte avlingar og menneske som er drivne
på flukt. Med andre ord har den storstilte satsinga på olje og gass
ei bakside og ein kostnad. Ingen føreslår at vi skal stanse all
olje- og gassproduksjon over natta, men det er på høg tid å starte
utfasinga og omstillinga vekk frå ein fossilavhengig økonomi no.
Skattepakkane som Stortinget vedtok under pandemien,
har gjeve ei rekordstor satsing på norsk olje- og gassindustri.
Oljeanalytikarar snakkar om at vi står framfor sju feite år i norsk
olje- og gassbransje, med rekordmange prosjekt som det er teke investeringsavgjerd på.
På bakgrunn av dette meiner eg at det rett
og slett er uansvarleg av Framstegspartiet å fremje ei storstilt
satsing på norsk olje og gass i tillegg til det som allereie er
i gang. Det er uansvarleg for det første fordi det vil auke klimagassutsleppa.
For det andre er det fare for eit endå sterkare press i økonomien
med ein situasjon med låg arbeidsløyse og høg inflasjon og allereie
stor etterspørsel etter arbeidskraft. Ein støvsyg marknaden for
arbeidskraft som kunne vore brukt i den grøne omstillinga. For det
tredje er det usolidarisk i eit generasjonsperspektiv å svi av endå
meir fossil energi og overlate til dei som kjem etter oss, å rydde
opp. Endå meir olje- og gassindustri vil støvsuge marknaden for
kompetanse og arbeidskraft som vi treng i andre sektorar.
Vi forvaltar nokre av dei rikaste biologiske
ressursane i dei norske havområda. Etter kvart som olje- og gassaktiviteten
breier seg stadig utover i areal, vil presset på særleg sårbare
og verdifulle område auke – område med korallrev og blautdyr, viktige
gytefelt og oppvekstområde for fisk. Eg er ikkje sikker på at vi
fylgjer godt nok med på kva som skjer med dei som fylgje av denne
oljesatsinga.
SV kjempar for å stanse 26. konsesjonsrunde
og fekk teke ut nokre TFO-blokker i iskanten i budsjettforhandlingane.
Vi støttar ingen av forslaga frå Framstegspartiet i denne saka,
og vi er glade for at forslaget om ei storstilt satsing på olje
og gass for eksport ikkje får fleirtal i dag.
Ola Elvestuen (V) [15:34:50 ] : Venstre mener at disse forslagene
er omtrent så feil som det går an å bli. Når jeg hører på innledningene,
ikke bare fra dem som stemmer for noen av forslagene fra Fremskrittspartiet og
Høyre, men også fra regjeringspartiene, får man inntrykk av at man
på en måte er på feil klode. Man tar overhodet ikke inn over seg
hvilke problemer verden står overfor, med global oppvarming og naturødeleggelsene
som det innebærer. Man tar ikke noe hensyn til de utredningene som
er gjort. Det internasjonale energibyrået sier at vi allerede har
funnet dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp. Det er
akkurat det samme som UNEPs The Emissions Gap Report 2022 viser:
Det er funnet dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp.
Hvorfor skal det da letes etter mer?
Vi kan gå nærmere inn på DNVs utredning fra
nå i høst, Energy Transition Outlook 2022. Den ser på – som vi har
forpliktet oss til i Parisavtalen – at vi skal strekke oss mot 1,5 grad
global oppvarming, ikke utover det. DNVs analyse viser at det ikke
er rom for leting eller utbygging av nye olje- og gassfelt i OECD-land
fra 2024, altså neste år, og vi fortsetter akkurat som før.
Forslaget er 26. konsesjonsrunde, som er en
utvidelse av det geografiske området. Alle her vet at det ikke er den
diskusjonen som er den viktigste, selv om det – som SV har gått
inn i – er fint å stoppe den runden. Viktigst er TFO-rundene og
utvidelse av dem som det også bes om – både at arealene skal utvides
og at det skal letes etter mer.
Hvis vi ser på Rystad-utredningen – en merkelig utredning
– som ble lagt fram forrige uke: Selv der står det at økt oljeproduksjon
i Norge øker forbruket internasjonalt med 10 pst. Samtidig står
det at økningen av produksjon fra Norge reduserer og forsinker omstillingen
med elbiler, og videre overgangen til nullutslippskjøretøy i verden.
Altså: Vi forsinker det vi trenger å gjøre mer av.
Vi trenger en raskere omstilling. Hele dette
forslaget og hele regjeringens politikk går ut på at vi skal forsinke omstillingen
som vi trenger for at verden skal ha mulighet til å nå 1,5-gradersmålet,
et mål vi er nødt til å klare. Dette får ikke flertall, det er bra,
men politikken må grunnleggende endres.
Rasmus Hansson (MDG) [15:38:09 ] : Når Norge henter opp karbon
fra havbunnen, havner det karbonet i atmosfæren, og det øker den
globale oppvarmingen. Det er et fysisk faktum som ingen markedsanalyser og
ingen finurlige Rystad-rapporter kan endre, og det er derfor IPCC
sier at det ikke er rom for mer olje- og gassleting.
At Fremskrittspartiet foreslår mer og olje-
og gassutvinning, forbauser selvfølgelig ingen. At Høyre er med på
de fleste forslagene, burde forbause mer, gitt den kraften Høyre
legger i å polere klimafasaden sin, men det er politikken som Høyre
alltid har ført. At regjeringspartiene stemmer mot, er også vanlig.
De stemmer for tiden mot alt fra opposisjonen, og så sier de at
det er å sparke inn åpne dører. Det er da også riktig, for dette
er bare en variant av den politikken som regjeringen har ført hele
tiden.
Forslaget til Fremskrittspartiet og Høyre er
begrunnet med krig og energimangel i Europa. Det er enda en begrunnelse
i rekken av stadig nye begrunnelser for en uforandret oljepolitikk,
men det er en begrunnelse som Miljøpartiet De Grønne tar alvorlig.
Miljøpartiet De Grønne vil avvikle norsk olje- og gassvirksomhet
planmessig fram mot 2035 – og ikke over natten, som mange terper
på i sitt strev for å sabotere saklig klimadebatt. Det er fordi
2035 er året hvor 1,5 graders-karbonbudsjettet er godt og vel overskredet
med dagens utslippsutvikling.
Ja, nå trenger EU norsk gass på grunn av krigen,
og Miljøpartiet De Grønne mener at vi må levere gass fra felt som
allerede er i produksjon, men EUs energipolitiske svar på krigen
er jo det motsatte av Fremskrittspartiets, Høyres og regjeringens
politikk. EU har satt opp et kjempetempo i å avvikle avhengigheten
av olje og gass, og det er den samme politikken som Miljøpartiet
De Grønne fører.
Jeg vet ikke om det er noen i salen som egentlig
tror på fortellingen om at det er akkurat Norge som bør levere den
siste oljen, mens resten av verden blir fossilfri. Alle som har
vært utaskjærs, vet at alle land med olje- og gassressurser forteller
akkurat den samme historien om seg selv – og hvorfor skulle de ikke
det når Norge gjør det? Summen av disse fortellingene blir en veldig
varm klode.
Miljøpartiet De Grønne stemmer imot Fremskrittspartiets
forslag, fordi det er et forslag om å øke Norges bidrag til den
globale oppvarmingen, direkte gjennom mer produksjon og indirekte
gjennom å forlenge den fossile økonomien. Det Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår i dag, er en varmere framtid.
Statsråd Terje Aasland [15:41:14 ] : Det er ingen tvil om at
det at regjeringen utvikler de fantastiske mulighetene vi har på
norsk sokkel, også innenfor olje- og gassområdet, er særdeles verdifullt.
Norge skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje
og gass. Jeg tror også at olje- og gassindustrien vil være et viktig brohode
over på nye områder.
Ja, EU gjør store endringer; de bygger ut mye
fornybar energi, men de har også foretatt enorme investeringer for
å få mer gass inn i det europeiske markedet. At Europa trenger gass
også i en lengre tidshorisont enn det f.eks. Miljøpartiet De Grønne
ser for seg, er det ingen tvil om. Vi bør sørge for å være en partner
og en sterk energiallianse inn mot EU også i fortsettelsen.
Bortfallet av russiske leveranser har ført
til at norsk gass har fått økt betydning og er kritisk for Europas
energisikkerhet. Det gjør oss også i stand til å utvikle nye samarbeidsrelasjoner,
nye samarbeidsformer, og legge til rette både for at vi kutter klimagassutslipp
på norsk sokkel, og for at disse karbonene kan gå til utslippsfri energibruk,
f.eks. gjennom intensjonsavtalen og avtalen med Tyskland om å produsere
hydrogen fra naturgassen.
Gassprodusentene på kontinentalsokkelen har
lagt ned en enorm innsats i fjoråret for å levere så mye gass som
mulig. Dette er noe regjeringen har støttet og lagt til rette for.
I 2022 økte norsk gasseksport med om lag 8 pst. fra 2021, og vi
forventer at gasseksporten vil forbli høy og på det nivået også
dette året. 122 milliarder standardkubikkmeter gass tilsvarer 1 355 TWh,
så det er en betydelig energimengde Norge bidrar med til det europeiske markedet.
Vi ønsker å utvikle norsk olje- og gassindustri.
Vi må kontinuerlig gjennomføre tiltak for å opprettholde produksjonen
over tid, og det er viktig. Dagens petroleumspolitikk og regulering
av sektoren legger godt til rette for at selskapene vil legge fram
nye utbyggingsplaner også i framtiden, og vi gjennomfører tiltak
for økt utvinning. Økt produksjon og eksportkapasitet på norsk sokkel
kommer først og fremst fra nye feltutbygginger eller ytterligere
tiltak for økt utvinning på felt i drift. Vår gasseksport gjennom
rørledninger er ikke begrenset av transportinfrastrukturen.
Når det gjelder hva en skal legge til rette
for av ny aktivitet: I dag omfatter TFO-området størstedelen av
åpne, tilgjengelige letearealer på norsk sokkel. Jeg mener det er
hovedveien videre for å legge til rette for nye områder, nye letinger
og investeringer. TFO-rundene er omfattende. I TFO 2023, som nå
er på offentlig høring, foreslår vi en tildeling på 92 blokker,
78 av dem i Barentshavet. Jeg mener dette er spennende framtidsmuligheter
for energinasjonen Norge.
Presidenten [15:44:21 ]: Det blir replikkordskifte.
Terje Halleland (FrP) [15:44:37 ] : Takk til statsråden for
et egentlig godt innlegg. Jeg er veldig glad for at vi har en regjering
som vil utvikle, ikke avvikle, petroleumsnæringen, og jeg vil også
si meg enig i at høringsrunden på TFO, tildeling i forhåndsdefinerte
områder, er veldig bra. La oss håpe at det varer.
Mitt spørsmål gjelder 26. konsesjonsrunde.
Mener virkelig statsråden at det har null betydning for utviklingen
av Barentshavet om vi får en 26. konsesjonsrunde eller ikke?
Statsråd Terje Aasland [15:45:14 ] : Den har ikke null betydning,
men den har svært liten betydning. Det som har betydning, er at
vi legger opp til en stor aktivitet i TFO 2023, ikke minst i Barentshavet.
Ove Trellevik (H) [15:45:45 ] : For Høgre er det viktig at
me leitar meir, at me leitar etter meir gass – me ønskjer å vri
leitepolitikken til å leita etter meir gass. Me veit at Europa treng
store mengder hydrogen, og me veit at ein intensjonsavtale er signert
mellom Noreg og Tyskland om hydrogenrør, og det må fyllast med hydrogen
eller naturgass for å produsera hydrogen.
Spørsmålet mitt til statsråden gjeld: Når ein
no har 78 blokker i Barentshavet som ein ønskjer å lysa ut, må det
forhåpentlegvis vera med sikte på at det er sannsynleg å finna gass.
Har statsråden nokre planar om korleis gassen skal evakuerast ut
frå Barentshavet?
Statsråd Terje Aasland [15:46:28 ] : Takk for spørsmålet. Det
er viktig at Gassco gjør ferdig sin studie om evakuering av gass
fra Barentshavet. Jeg forventer at de gjør det nå. Det er nye signaler
knyttet til det prosjektet som har vært når det gjelder å produsere
ammoniakk i Finnmark. Det er viktig nå at vi finner en troverdig
løsning på evakueringsforholdet knyttet til gass fra Barentshavet
også. Jeg forventer at Gassco kan levere en sånn rapport, sånn at
beslutninger kan tas i riktig tid.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [15:47:27 ] : Når eg høyrer på statsrådens
utlegging og iver etter å utvikle norsk olje- og gassproduksjon,
kan eg ikkje la vere å spørje meg sjølv: Korleis går det an å ha
ei slik offensiv haldning når det gjeld Barentshavet og nordområda
våre med olje og gass og samtidig ha inngått ei naturavtale, ei
klimaavtale? Korleis får du desse reknestykka til å gå opp? Eg er berre
så forundra over at det går an.
Presidenten [15:48:00 ]: Jeg vil minne
representanten Kjerstad om at dialogen skal gå via presidenten og ikke
i direkte du-form til statsråden.
Statsråd Terje Aasland [15:48:04 ] : Er det noe Norge kan være
stolt av, er det hvordan vi har forvaltet havområdene våre historisk
sett, men også olje- og gassindustrien. Det blir stadig strengere
krav, stadig strengere forpliktelser, og det blir det med alt vi
skal utvikle i tilknytning til havet og havområdene våre, og vi
må sørge for at vi gjør dette på en god måte. Jeg mener at olje-
og gassindustrien vår bidrar til det. Den bidrar også til at vi kan
skape nye muligheter. Det er en fantastisk industri, det er fantastisk
teknologi og fantastisk kompetanse som kommer ut av det, og det
gir oss også muligheter på helt andre områder, som handler om både
klima og andre typer løsninger helt inn i medisinens verden. Så olje-
og gassindustrien har stor betydning for Norge, og den ønsker denne
regjeringen å vektlegge som en viktig bidragsyter også til fortsatt
positiv utvikling i Norge.
Ola Elvestuen (V) [15:49:23 ] : Statsråden viser i sin tale
til at han vil ha økt utvinning av olje og gass. Han vil over tid
opprettholde produksjonen av olje og gass. Jeg viste tidligere til
en DNV-rapport fra i høst som viser at for å kunne nå 1,5-gradersmålet
må vi stramme inn klimapolitikken. Man sier at Europa og USA må
være klimanøytrale innen 2043. OECD kan ikke utvinne og utvide sin
produksjon fra 2024.
Da blir mitt spørsmål: Hvordan ser statsråden
for seg at økt norsk produksjon i det hele tatt skal kunne være
lønnsom i en verden som når 1,5-gradersmålet – eller er sannheten
at statsråden planlegger for en verden som ikke når 1,5-gradersmålet?
Statsråd Terje Aasland [15:50:17 ] : Jeg er veldig opptatt
av at vi klarer å nå de klimamålene som er satt, og klimaforpliktelsene.
Det betyr veldig mye for vår framtid og ikke minst for kommende
generasjoners framtid.
Jeg skal ta et lite eksempel på hvordan jeg
tror noe av utviklingen på norsk sokkel kan gå. Vi tegnet nå en
intensjonsavtale, en avtale med Tyskland, om å utvikle mulighetene
for hydrogen fra norsk sokkel. Equinor og RWE har tegnet en intensjonsavtale
om det samme. Det å ta opp naturgassen, ta ut CO2 , fange
den, lagre den trygt på norsk sokkel og sørge for at vi eksporterer
hydrogen – altså en utslippsfri energibærer, f.eks. som innsatsfaktor
i et tysk gasskraftverk klart for hydrogenmottak – er et veldig
godt tiltak, som ligger innenfor de forpliktelsene vi har når det
gjelder klima. Sånn kan vi utvikle sektoren hvis en har en regjering
som ønsker å bidra til utvikling av norsk olje- og gassindustri,
for forutsetningen for den typen investeringer er at det finnes
mer gass i tiden framover.
Presidenten [15:51:20 ]: Da er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Marius Arion Nilsen (FrP) [15:51:43 ] : Det vi nå diskuterer,
er Fremskrittspartiets forslag om en storstilt satsing på norsk
olje og gass, da det er det eneste riktige å gjøre, spesielt sett
i lys av dagens ekstraordinære situasjon, med energimangel, med
europeiske land som har store utfordringer, og i tillegg med den
anskaffelsen av LNG som tidligere har gått til fattige land, som
har forskjøvet problemet videre ut i verden. Forslaget vårt vil
gi mer demokratisk produksjon av olje og gass, det vil gi mer produksjon
av renere olje og gass fra Norge. Vi utnytter gassen, vi fakler
den ikke, vi har ca. en tyvendedel av karbonfotavtrykket som gjennomsnittlig
olje- og gassproduksjon har. I tillegg vil forslaget vårt gi reduserte
klimagassutslipp, redusert miljøbelastning og redusert forurensning.
Hvis man er opptatt av klima, bør man heie
fram norsk olje og gass og ønske at Norge er de siste som stenger
ned. Dette er med tanke på sikkerhetskulturen vi har, med tanke
på den rene og gode produksjonen, og med tanke på at verden kommer
til å trenge energi i lang, lang tid framover. Selv med den storstilte
satsingen som har vært på fornybar energi de siste tiårene, har
verdens energiforbruk økt med 60 pst. de siste 30 år, mens andelen
fornybar energi er gått fra 14 til 12 pst. Det er dermed ikke bare
enkelt å fase ut norsk olje og gass, som enkelte mener. Det er tydeligvis
viktigere med symbolpolitikk enn reell faktisk klimapolitikk for
en del av partiene her.
Miljøpartiet De Grønne har snakket om at man
skal fase ut norsk olje og gass gradvis innen 2035. LNG-avtalene
har 15 års løpetid. Da snakker vi 2037, så bare der har EU planer
om å holde på lenger enn det Miljøpartiet De Grønne ønsker. Man
ønsker altså at bandittstater i stor grad skal levere olje og gass.
Av de 15 største leverandørene er det 12 diktatorstyrte stater og
3 demokratier.
FN er dessverre ikke fasiten. De tok grundig
feil da de ønsket å stoppe olje- og gassinvesteringer de siste årene.
Der har man bråsnudd og sagt at man trenger økte gassinvesteringer
i en periode framover nå. Det bare å henvise til IEA uten å ta hele
bildet blir feil.
Baltic Pipe, rørledningen til Polen, kutter
CO2 -utslippene med ca. 90 millioner tonn. Det er mer
enn Norges totale utslipp. Det betyr at norsk olje og gass er et
klimatiltak, og det er det vi har tatt til orde for. Dette er det man
kaller reelt velfungerende klimatiltak kontra de symbolpolitiske
tiltakene en del andre ønsker. Derfor er det synd SV har fått vetorett
på utvikling av oljepolitikken – herav vårt forslag, der vi gir
regjeringen mulighet til å satse på en storstilt utvikling av norsk
olje og gass, som vi håper den aksepterer.
Ove Trellevik (H) [15:54:52 ] : Representanten Ola Elvestuen
lurte på kvifor me skulle leita meir. Det er nettopp fordi me treng
meir, og EU treng mykje meir gass for å nå klimamåla innan fristane
dei sjølve har sett. Det er heilt opplagt at bruken må endrast –
fossil energi kan ikkje brukast slik han vert brukt i dag. Så er ønsket
å bruka norsk gass, som lågkarbongass, til kraftproduksjon med karbonfangst
og -lagring. Dette er eit stort satsingsområde i Europa, og difor
bør me òg støtta opp under denne politikken. Det er éin god grunn.
Det finst òg ein annan veldig god grunn, og
det er at norsk sokkel er veldig klimavenleg i sitt fotavtrykk og
i sin produksjon. Gjennomsnittleg utslepp av CO2 per
fat oljeekvivalentar på norsk sokkel er ca. 6–7 kilo per fat. Rett
over grensa, i Storbritannia, er snittet 17 kilo, og det er cirka
snittet i verda. Snittet i Noreg er 6–7 kilo. Så for kvart einaste
fat oljeekvivalentar produsert på norsk sokkel kan me hevda at me
sparar verda for 10 kilo CO2 per fat oljeekvivalentar.
Det er eit gigantisk klimatiltak å satsa på norsk sokkel – på norsk
røyrgass, norsk gass brukt som lavutsleppsgass med karbonfangst
og -lagring – i Europa – for å produsera straum.
Terje Halleland (FrP) [15:56:59 ] : Nå har vi fått høre et
par innlegg fra andre partier, og verken MDG eller SV har jeg blitt
veldig overrasket over, men jeg blir litt forundret over Venstre
– jeg tillater meg det – som altså har markert seg som et parti
som har forstått alvoret med Russlands invasjon av Ukraina og ønsker
knallharde tilbakemeldinger på den russiske aggresjonen. Det blir
støttet helhjertet av Fremskrittspartiet. At man da samtidig ikke
klarer å forstå hvilken betydning Norge har som energinasjon, som
olje- og gassleverandør til Europa, er helt ubegripelig.
De skriver i sine merknader at Putins krig
har ført til økt fart på omstillingen i Europa, bort fra fossilt,
og at Norge skal stoppe all leting etter nye forekomster av olje og
gass. Er det det inntrykket vi sitter med – at Europa er på vei
bort fra fossilt? Vi inngikk en kontrakt på 15 år med Qatar for
levering av LNG, og det er en betydelig dyrere gass enn rørgassen
fra Norge. Så de første 20–30 årene tror jeg at Norge skal levere
mye god energi til Europa.
Så er det det snakket som man hele tiden kommer tilbake
til, at den ene og den andre sier at man har funnet dobbelt så mye
som man trenger framover. Ja, det er helt sikkert rett, men de har
altså funnet det på feil plass. Det er problemet vårt, for er det
virkelig sånn at vi vil overlate energipolitikken videre til Russland,
Venezuela, Saudi-Arabia – disse bandittstatene? Er det de som skal styre
energipolitikken? Har vi ikke lært at energipolitikk kan være en
aktiv del i krigføring? Venstre støtter storsatsingen som vi har
gjort på karbonfangst og -lagring. De ønsker hydrogen. Hvis vi skal
få til det, er norsk sokkel absolutt en del av løsningen og ikke
en del av problemet.
Ola Elvestuen (V) [15:59:44 ] : Igjen: Det er ingen her i denne
salen som er imot økt gasseksport til Europa i den situasjonen Europa
er i nå, og at Europa må slutte med russisk gass. Det finnes ingen
konflikt om det. Det er vi for, MDG for og SV for. Men vi må samtidig
drive fram den omstillingen vi trenger for å nå de klimamålene som
vi også skal nå.
Vil Europa trenge like mye gass i årene framover? Det
kommer de ikke til å gjøre. Nå kjenner ikke jeg de lange prognosene,
men allerede i vurderingene for neste år, i hvert fall når det gjelder
elektrisitetsproduksjonen, forventes det en reduksjon på 20 pst.
Så skal jeg ta på alvor det statsråden sier om at gass kan brukes
til blått hydrogen. Da må politikken styres dit, for nå brukes dette først
og fremst som et argument for at vi skal fortsette akkurat som før.
Da må gassen styres mot blått hydrogen, karbonfangst og -lagring,
at det er dit vi skal, at vi ikke bare skal fortsette med det andre.
Da må jeg også forvente at vi i politikken må skille mellom gass
som skal gå inn mot den grønne produksjonen – og vi må ha tidsfrister
på det – og olje, som det ikke finnes noen grunn til å hente opp
mer av.
De rene oljefeltene må man i hvert fall da
si nei til, fordi de er med, uansett hvordan man gjør det, på å
øke forbruket i verden. Det forsinker overgangen til nullutslippskjøretøy
– det skriver også Rystad i sin rapport fra forrige uke – i en situasjon
hvor man trenger raskere omstilling. Vi må ha en mye raskere omstilling.
Da må også politikken føres dit, og da forventer jeg at statsråden også
gjør nettopp det. Da er det kun det som går på karbonfangst og -lagring,
som det definitivt var en kamp å få igjennom også i regjering, og
det må styres inn mot blått hydrogen. Og man må ikke bruke dette
som en unnskyldning for at Norge skal fortsette akkurat som før,
med den samme letevirksomheten, med de samme produksjonsvolumene
som før, og til og med også si at det er klimavennlig. Hvordan oppfattes
det ute i verden, når det sies fra Stortinget at å satse på norsk
olje og gass er det mest klimavennlige vi kan gjøre? Det faller
på sin egen urimelighet. Vi må ha en mye raskere omstilling også
i Norge og forholde oss til den endringen vi må igjennom, og som
resten av verden må igjennom.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Marius Arion Nilsen (FrP) [16:02:58 ] : Forrige taler her på
talerstolen, representanten Elvestuen, etterlyste en prognose for
hvordan utviklingen vil være på olje og gass framover. Da kan vi
referere til IPCC og 1,5-gradersmålet, som sier at man i 2050 har
ca. 22 millioner fat olje per dag i forbruk og ca. 55 pst. av dagens
gassforbruk. Norge produserer ca. 2–3 millioner fat. Vi har vært
oppe i historiske tall, som har gått litt ned. Nå har vi økt produksjonen
det siste året, spesielt av gass, litt på bekostning av framtidig
olje. Enn så lenge, med dagens produksjon og forbruk, med ca. 90–100
millioner fat, er vi fremdeles en liten aktør i det store bildet, men
en stor aktør for et lite land.
Selv hvis vi opprettholder dagens produksjon
i framtiden, krever det leting, det krever investeringer, for oljeproduksjon
og gassproduksjon er stadig fallende om vi ikke gjør nye investeringer,
finner nye brønner og opprettholder aktiviteten. Selv i IPCCs 1,5-gradersprognose
vil vi kun levere ca. 10 pst. av oljen som behøves i 2050, så selvfølgelig
skal Norge fortsette å lete etter og produsere olje og gass, som
det demokratiske samfunnet vi er. Det er den sikreste energileveransen.
Vi kan ikke overlate det til land som Qatar, som ble nevnt her i sted,
Russland og andre. Det er meget viktig, og det er derfor vi har
fremmet dette forslaget.
Det er godt å høre at Høyre støtter oss, og
det er godt å høre at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – selv om
det virker som de ikke går inn for dette forslaget – er enige i retningen
og premisset. Jeg gjentar oppfordringen: Hvis man ønsker å få vedtatt
enda mer offensiv og god olje- og gasspolitikk, er det mulig å stemme
for her, så kan man ta kontrollen fra SV.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [16:05:19 ] : Eg skal berre kome
med ein veldig kort sluttmerknad frå mi side, og han er rett og
slett slik: Den oljen og gassen som blir teken opp, den blir brukt,
og det blir utslepp av det. Slik er det. Difor tenkjer eg at vi
må begynne å forhalde oss til den verkelegheita som er teikna opp,
med klimaendringar og naturtap, og begynne å ta meir omsyn til det
og bremse denne aktiviteten og få ein meir berekraftig økonomi.
Presidenten [16:05:53 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel