Voteringer

Meld feil

Votering

Presidenten [15:01:40]: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–9 samt sak nr. 16 på dagens kart.

Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 40.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2021 (Innst. 169 S (2022–2023), jf. Meld. St. 17 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 17 (2021–2022) – Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug og Himanshu Gulati om å endre inndelingslova slik at det ikke blir unødig byråkratisk og dyrt å opprette Haram kommune (Innst. 177 L (2022–2023), jf. Dokument 8:65 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør tilføyes en bokstav c i § 3 i inndelingslova som åpner for at den ene delen i en kommune- eller fylkesdeling beholder status som juridisk enhet, mens den andre delen blir en ny enhet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 89 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Ålesund kommune gis mulighet til å beholde eksisterende kommunenummer i den pågående delingen fra Haram.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring i inndelingslova

I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser gjøres følgende endring:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Deling inneber

a. at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller

b. at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke, eller

c. at ein kommune blir delt slik at den største delen beheld status som juridisk eining, medan den minste delen blir ei ny eining.

II

Loven trer i kraft straks.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 63 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:65 L (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug og Himanshu Gulati om å endre inndelingslova slik at det ikke blir unødig byråkratisk og dyrt å opprette Haram kommune – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 35 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Votering i sak nr. 4, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Mudassar Kapur, Aleksander Stokkebø og Anne Kristine Linnestad om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området (Innst. 168 S (2022–2023), jf. Dokument 8:277 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre
forslag nr. 5, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere regelverket for godkjenning av høyere utdanning fra tredjeland med mål om bedre integrering og økt bemanning.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en fast-track-ordning for høykompetent utenlandsk arbeidskraft fra utenfor EØS-området med inspirasjon fra dansk modell.»

Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer som sikrer at ordningen med tidlig arbeidsstart tilgjengeliggjøres og forbedres, herunder også se på muligheten for å ta servicesentre for utenlandske arbeidstakere mer i bruk for raskere saksbehandling.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.16)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:277 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Mudassar Kapur, Aleksander Stokkebø og Anne Kristine Linnestad om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å ta i bruk ny teknologi for raskere saksbehandling i utlendingsforvaltningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig følge opp anbefalinger om forenklinger i saksbehandling for personer som søker fornyelse av arbeidstillatelser, og komme tilbake til Stortinget ved behov.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1 og 2 fra Høyre og Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 59 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.54)

Votering i sak nr. 5, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om mer frihet til å jobbe der du vil (Innst. 188 S (2022–2023), jf. Dokument 8:34 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Anna Molberg på vegne av Høyre
forslag nr. 3, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 4–8, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslagene nr. 4–8 fra Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke barrierer som finnes i arbeidsmiljøloven for å legge til rette for et stedsfleksibelt arbeidsliv, herunder gjennomgå dagens arbeidsmiljølov med mål om å gjøre det mulig for arbeidstakere å arbeide i fellesarealer, samle instrukser om arbeid utenfor arbeidsplassen og finne nye muligheter for fleksibilitet ut fra personalets individuelle behov og livssituasjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for fjernarbeid utenfor Norge.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre en stedsnøytral yrkesskadelovgivning.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette statlige prosjekter som skal identifisere hvilke hindringer som finnes for plassnøytralitet i offentlig sektor, både når det gjelder administrative prosedyrer og kompetanse.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for at bydeler, byer og tettsteder har gode tilbud for fjernarbeidere i sine lokalmiljø.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 93 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke barrierer som finnes i dagens lovverk for å legge til rette for et fleksibelt arbeidsliv og stedsnøytrale arbeidsplasser.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser og utvikle løsninger der ansatte i staten kan jobbe i lokale kontorfellesskap med andre statlig ansatte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre dekningsområdet for yrkesskadeerstatning og sikre et tydelig regelverk for en stedsnøytral yrkesskadeforsikring.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 70 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og om utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.40)

Votering i sak nr. 6, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler (Innst. 174 S (2022–2023), jf. Dokument 8:43 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt syv forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 5–7, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 5 og 7, fra Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å øke de veiledende satsene for sosialhjelp med 12 000 kroner i løpet av 2023.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et fribeløp i sosialstønaden som sikrer at ytelsene til sosialhjelpsmottakere ikke blir avkortet dersom de gjør småjobber eller mottar moderate gaver og bidrag fra andre.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide regler som sikrer at ingen ekstraordinære sosiale bidrag vedtatt av Stortinget blir trukket fra den kommunale sosialstønaden, som for eksempel engangsutbetalinger ved høytider, samt ekstraordinær bo- og strømstøtte. Stortinget ber også regjeringen utarbeide regler som sikrer at ekstraordinære sosiale bidrag vedtatt av Stortinget til samboer ikke blir trukket fra den kommunale sosialstønaden.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 89 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av hvordan den nye veilederen for sosialhjelp brukes av de lokale Nav-kontorene, for å sikre at målene i veilederen følges opp.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen for sosialstøtte for å klargjøre at utgifter til internett og telefon og moderate utgifter til transport med mer skal inngå i sosialstønaden.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den forenklede veilederen for mottak av sosialstønad, som ble brukt under covid-19-pandemien, frem til 1. juli 2023.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med av revidert nasjonalbudsjett for 2023 se på behovet for en forenklet veileder for mottak av sosialstønad, og om den skal forlenges eller avsluttes.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:43 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om at Nav ved behandling av søknader om sosialhjelp ikke stiller vilkår om salg av nødvendige eiendeler som bolig og bil eller krav om å bruke av oppsparte midler – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 78 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.59)

Votering i sak nr. 7, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern) (Innst. 181 L (2022–2023), jf. Prop. 14 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Anna Molberg på vegne av Høyre
forslag nr. 2, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 3–8, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 3–8, fra Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste adgangen til gjennomskjæring av disposisjoner som innebærer en omgåelse av arbeidsmiljøloven, i tråd med Fougner-utvalgets anbefaling.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå endringene i arbeidsmiljøloven og undersøke om de fungerer effektivt og etter hensikten, to år etter at de trer i kraft.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse i saker som gjelder feilklassifisering av arbeidstakere.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lovverket som skal sikre at feilklassifisering av arbeidstakere faktisk etterleves, og vurdere om tvister om tilknytningsform skal kunne bringes inn for Tvisteløsningsnemnda, eller om fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som benytter såkalt selvstendige, skal kunne reise søksmål i eget navn for å avgjøre om arbeidstaker skulle vært fast og direkte ansatt, slik kollektiv søksmålsrett fungerer ved tvister om ulovlig innleie.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeidsmiljøloven § 10-5 om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Målet med gjennomgangen er å styrke det organiserte arbeidslivet og hindre at gjennomsnittsberegning undergraver normalarbeidsdagen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen heve adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden for virksomheter som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 95 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nærmere utredning av hvordan en bestemmelse som lovfester ordninger for drøftinger og informasjon i konsern, kan påvirke avtalefestede rettigheter.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endring:

Ny § 15-1 a skal lyde:

§ 15-1 a. Undersøkelser før beslutning om oppsigelse for arbeidsgiver som tilhører et konsern

Tilhører arbeidsgiver et konsern i henhold til § 8-4 fjerde ledd, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig undersøke om det finnes annet passende arbeid i andre selskaper i konsernet.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern)

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 1-8 skal lyde:

§ 1-8 Arbeidstaker og arbeidsgiver

(1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt enarbeidstaker som nevnt iførste ledd. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

§ 2-2 første ledd skal lyde:

(1) Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver:

a. sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,
b. samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,
c. sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

§ 6-1 første ledd skal lyde:

(1) Ved hver virksomhet som går inn under loven, skal det velges verneombud. Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med flere enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.

§ 6-2 første ledd skal lyde:

(1) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Første og andre punktum gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere og for selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

(1) I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert. Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 30 arbeidstakere.

Ny § 8-4 skal lyde:

§ 8-4 Informasjon og drøfting i konsern

(1) I konsern med virksomheter som til sammen jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal morforetaket etablere rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom foretakene i konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Samarbeidsformen skal etableres i samråd med et flertall av arbeidstakerne i konsernet, eller en eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av arbeidstakerne i konsernet. Det kan etableres et samarbeidsorgan eller en annen tilsvarende samarbeidsform.

(2) Hvis planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere virksomheter i konsernet, skal det så tidlig som mulig informeres og drøftes med samarbeidsorganet etter første ledd.

(3) Første ledd andre og tredje punktum og andre ledd kan fravikes i tariffavtale.

(4) Med konsern menes etter denne paragrafen et morforetak og ett eller flere datterforetak. Et foretak er et morforetak dersom det på grunn av avtale eller gjennom eierskap har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Et foretak skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis det

a. eier så mange aksjer eller andeler i et annet foretak at de representerer flertallet av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen eller tilsvarende organ, eller
b. har rett til å velge eller avsette mer enn halvparten av medlemmene i det andre foretakets styre.

Et foretak som et morforetak har slik bestemmende innflytelse over, anses som et datterforetak. Ved beregning av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som morforetaket og morforetakets datterforetak innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morforetakets eller et datterforetaks regning. Kommuner, fylkeskommuner, stiftelser og foreninger kan være morforetak etter denne paragrafen.

§ 13-2 andre ledd skal lyde:

(2) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for arbeidsgivers valg og behandling av selvstendige oppdragstakere og innleide arbeidstakere.

§ 14-1 a oppheves.

§ 14-2 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Tilhører arbeidsgiver et konsern, jf. § 8-4 fjerde ledd, har arbeidstaker i tillegg fortrinnsrett til ny ansettelse i andre virksomheter i konsernet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Fortrinnsretten etter andre punktum bortfaller hvis arbeidstaker ikke aksepterer et tilbud om annet passende arbeid etter § 15-7 tredje ledd.

§ 14-2 femte ledd skal lyde:

(5) Fortrinnsretten faller bort dersom arbeidstaker ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i en passende stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt. Arbeidstaker som ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i passende stilling etter første ledd andre punktum, har likevel fortrinnsrett etter første ledd første punktum.

§ 14-3 femte ledd skal lyde:

(5) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14-2 første ledd andre punktum og andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.

§ 14-9 andre ledd andre punktum oppheves.

§ 14-9 sjuende ledd skal lyde:

(7) Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn tre år etter andre ledd bokstav a, b, tidligere feller noen av disse i kombinasjon, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.

§ 14-12 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjuende ledd blir tredje til sjette ledd.

§ 14-13 femte ledd skal lyde:

(5) § 14-12 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Ny § 14-14 a skal lyde:

§ 14-14 a Drøfting om ansettelse mv.

Arbeidsgiver skal minst én gang i året, eller når en av partene krever det, drøfte med de tillitsvalgte bruken av deltid, midlertidig ansettelse, innleie, selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen. I drøftingen skal blant annet grunnlaget, omfanget og konsekvensene for arbeidsmiljøet inngå. Ved innleie fra bemanningsforetak skal også praktiseringen av kravet om likebehandling drøftes, jf. § 14-12 a.

§ 15-4 andre ledd fjerde og nytt femte punktum skal lyde:

Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2.Tilhører arbeidsgiver et konsern, skal oppsigelsen også opplyse om hvilke foretak som inngår i konsernet på oppsigelsestidspunktet.

§ 15-7 tredje ledd skal lyde:

(3) Tilhører arbeidsgiver et konsern, jf. § 8-4 fjerde ledd, er ikke oppsigelsen saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker i andre virksomheter i konsernet.

§ 15-7 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 17-3 nytt sjuende ledd skal lyde:

(7) I tvist om fortrinnsrett etter § 14-2 første ledd andre punktum rettes krav om forhandlinger mot foretaket som har stillingen arbeidstaker mener seg fortrinnsberettiget til. Det som er bestemt om arbeidsgiver i paragrafen her, gjelder tilsvarende for slikt foretak.

§ 18-6 første ledd skal lyde:

(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2, § 2 A-6, kapittel 3 til kapittel 11, samt § 14-1 b andre ledd,§§ 14-5 til 14-8, § 14-12 første, andre, femte og sjette ledd, § 14-12 a første ledd, § 14-12 b første ledd, § 14-14 a,§ 14-15 andre og sjette ledd og §§ 15-2, 15-15, 18-5 og 18-8. Dette gjelder likevel ikke § 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.

I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie skal § 2 første ledd lyde:

(1) (Arbeidstaker)

Enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen (arbeidstaker), har rett til ferie etter denne lov.

III

I lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister skal § 1 bokstav a lyde:

a. arbeidstaker: enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen, og som ikke går inn under lov om offentlige tjenestetvister.

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det voteres over A I § 15-7 tredje ledd.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.42)

Presidenten: Det voteres over A, resten av I samt øvrige romertall.

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.03)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 78 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.22)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et lovforslag om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerbegrepet definert i § 1-8 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.46)

Votering i sak nr. 8, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Himanshu Gulati om å avvikle samordningsfellen (Innst. 175 L (2022–2023), jf. Dokument 8:53 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 3, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som fjerner samordningsfellen i offentlig tjenestepensjon, også med tilbakevirkende kraft, ved at det skal ikke brukes forholdstall og delingstall i beregning av samordningsfradrag lavere enn 1 og 13,42.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti.

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av regelverket som fører til samordningsfellen, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som skal hindre at tjenestepensjon til offentlig ansatte født 1944–1962 blir lavere ved at de fortsetter i arbeid etter fylte 67 år, i behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om pensjon.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige pensjonskasser informerer sine medlemmer bedre om konsekvensene for tjenestepensjonen av å stå lenge i jobb.»

Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 67 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.

«Vedtak til lov

om endringer i samordningsloven (opphevelse av den såkalte samordningsfellen)

I

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt. Det skal likevel ikke benyttes et lavere forholdstall enn 1 000 ved beregning av samordningsfradragene.

§ 24 a. nr. 3 skal lyde:

3. Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et delingstall lavere enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.

II

Loven trer i kraft straks.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:53 L (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Morten Wold og Himanshu Gulati om å avvikle samordningsfellen – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.53)

Votering i sak nr. 9, debattert 21. februar 2023

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson og Hege Bae Nyholt om å harmonisere permitteringsregler mellom havbruk og annen industri (Innst. 180 S (2022–2023), jf. Dokument 8:52 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 3, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i folketrygdloven og gjøre endringer i dagpengeforskriften for å fjerne unntaket fra ordinære permitteringsregler, som lov om lønnsplikt under permittering, for fiskeforedling av laks, ørret og regnbueørret.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke perioden med rett til permittering i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 74 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen reversere gjeldende permitteringsregler for fiskeri- og havbruksnæringen, så antallet permitteringsuker blir 52 uker i løpet av en 18 måneders periode istedenfor 26 uker i samme periode.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:52 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson og Hege Bae Nyholt om å harmonisere permitteringsregler mellom havbruk og annen industri – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.34)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Voteringer