Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 168 S (2022–2023), jf. Dokument 8:277 S (2021-2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:41:39]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Mudassar Kapur, Aleksander Stokkebø og Anne Kristine Linnestad om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området (Innst. 168 S (2022–2023), jf. Dokument 8:277 S (2021-2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Grete Wold (SV) [] (ordfører for saken): Først takk til forslagsstillerne, som setter et viktig område på dagsordenen, og takk til komiteen og komiteråd for samarbeid og god bistand underveis.

Saken vi behandler i dag, handler om saksbehandlingstiden for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området. Forslagsstillernes tiltak handler om å ta i bruk ny teknologi, forenklinger i saksbehandlingen, forbedringer av ordningen med tidlig arbeidsstart og en «fast track»-ordning for høykompetent arbeidskraft for å redusere saksbehandlingstiden, som er for lang i dag. Argumentene for forslagene redegjør nok forslagsstillerne best for selv, så jeg nøyer meg med å si at det er lett å støtte intensjonen som ligger til grunn for forslagene.

SV deler bekymringen for bemanningssituasjonen i Norge. Det er grunn til bekymring i både offentlig og privat sektor og på mange felt, men det er flere innganger til å forbedre den situasjonen vi ser i dag. SV mener ikke ressurser og fokus skal være på arbeidskraft og høykompetent personell som ofte trengs i andre land. SV mener derfor vi heller må se til den arbeidskraften vi allerede har i landet.

FN har gjentatte ganger kritisert Norge for diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet. En studie viser at Sverige er betydelig bedre enn Norge på å benytte seg av den høykompetente arbeidskraften vi har blant flyktningene i landet. Noe av årsaken til dette ligger i et betydelig strengere akkrediteringssystem for høyere utdanning enn i vårt naboland. SV mener derfor vi bør se dit for å forbedre vårt system. Det handler ikke kun om vårt behov for arbeidskraft, det handler også om en god mulighet for bedre integrering. På bakgrunn av det fremmer vi forslag om å revidere regelverket for godkjenning av høyere utdanning fra tredjeland, med mål om bedre integrering og økt bemanning.

I all forvaltning er det spørsmål om begrensede ressurser og prioriteringen av disse. I mange, om enn ikke de fleste, områder i utlendingsforvaltningen er det knappe ressurser. Det er for lang saksbehandlingstid på flere felt, noe som medfører vansker for veldig mange: unge og eldre som søker opphold og beskyttelse, familier som søker om familiegjenforening, og nye borgere som ønsker norsk statsborgerskap. Om det skal være vilje til å styrke ressursene og øke midlene til utlendingsmyndighetene, vil SV sin prioritering være på andre felt enn forslagsstillernes.

Med det tar jeg opp det forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: En av de største utfordringene for næringslivet nå er mangel på arbeidskraft. I fjor anslo Nav at det manglet arbeidskraft tilsvarende 70 000 mennesker. Det gjelder særlig sykepleiere, snekkere, kokker og folk med IT-kompetanse.

Det viktigste vi gjør for å løse den utfordringen, er først og fremst å få mange av dem som står utenfor arbeidslivet i Norge, inn i arbeidslivet. Det er flere hundre tusen mennesker i Norge i dag som står utenfor både arbeid og utdanning. Det er et stort potensial for å klare å matche dem bedre med den kompetansen som næringslivet etterspør. Det vil være en langsiktig løsning på problemet, men på kort sikt må vi erkjenne at noe av utfordringen for næringslivet løses med arbeidsinnvandring. Det gjelder f.eks. særlig hvis man har behov for spesialistkompetanse, som det er mangel på i Norge, eller når det er behov for faglærte, som vi heller ikke har nok av i landet eller i EØS-området for øvrig.

Store deler av næringslivet opplever nå at saksbehandlingstiden er altfor lang. Unødvendig lang saksbehandlingstid setter en brems for verdiskaping rundt omkring i landet vårt. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Høyre fremmer i dag fire helt konkrete forslag som kunne ha gjort at noe av saksbehandlingstiden kunne ha gått noe fortere for næringslivet. Nye digitale løsninger gjør at vi kan behandle søknader mer effektivt, og vi kan fortsatt ha god kontroll.

Vi foreslår å gjøre det enklere for personer som tidligere har fått opphold i Norge på arbeidsgrunnlag, å få det på nytt. Dagens ordning for tidlig arbeidsstart, som er en begrenset ordning for å kunne begynne å jobbe før søknaden er endelig behandlet, med en rekke vilkår og etter godkjenning av politiet, bør også tilgjengeliggjøres og gjøres mer kjent.

Til slutt foreslår vi en «fast track»-ordning for høykompetent arbeidskraft etter inspirasjon fra Danmark. Her vil forhåndsgodkjente virksomheter få mulighet til en «fast track»-ordning for spesialistkompetanse. Næringslivet er i en helt annen situasjon nå enn det var på det tidspunktet da dette spørsmålet ble utredet i Norge forrige gang. Derfor mener vi i Høyre at det er nødvendig at vi får innført det nå.

La meg avslutningsvis også få understreke viktigheten av at utlendingsforvaltningen driver god kontroll med hvem som kommer til landet. Folk skal ikke få opphold i Norge på uriktig grunnlag, og hvis man avdekker f.eks. at det brukes falske vitnemål, er det også viktig at UDI avdekker det. Våre forslag endrer ikke på det faktum at de har muligheten til å drive god kontroll.

Med det vil jeg ta opp forslagene Høyre har alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp de forslagene hun viste til.

Haakon Skramstad (Sp) []: Regjeringspartiene ønsker å legge til rette for lovlige og nødvendige bevegelser over landegrensene. Dette gjelder også for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Høykompetent arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS er essensielt for at Norge skal sikre seg nok hjernekraft og talenter til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Behovet for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS handler mer om mangel på spesialkompetanse enn generell mangel på arbeidsfolk. Det er når bedrifter ikke får tak i nok arbeidskraft i Norge eller innenfor EØS, at behovet for rekruttering fra tredjeland oppstår.

Lang saksbehandlingstid er en betydelig ulempe for næringslivet. UDI har et generelt krav om at alle søknader for faglært arbeidskraft skal være behandlet innen 30 dager. Dette kravet er med på å skape forutsigbarhet for næringslivet og gjør at vi kan nyttiggjøre oss talent som vi ellers ikke får tak i i det lokale arbeidsmarkedet. Selv om restansene som oppsto etter brexit, korona og krigen i Ukraina nå er tatt ned, opplever bedrifter at saksbehandlingstiden kan være opptil flere måneder. Senterpartiet og Arbeiderpartiet deler derfor forslagsstillernes intensjon om at saksbehandlingstiden for arbeidsinnvandrere skal være kortest mulig, og vi er enig i at saksbehandlingstiden i en del saker akkurat nå er for lang.

Forslagsstillerne viser til en dansk modell der høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere som har fått tilbud om arbeid hos forhåndsgodkjente virksomheter, kan få oppholdstillatelse innen 30 dager. Etter vurdering av forslaget framkommer det at en slik forhåndsgodkjenningsordning ble vurdert av regjeringen Solberg, men ble forkastet fordi den ble ansett som for ressurskrevende. Norge har i alt i dag en faglærtkvote på 5 000, som kan innvilges etter en forenklet prosedyre.

UDI jobber kontinuerlig med økt bruk av digitale løsninger. De digitale løsningene skal understøtte raskere og mer effektiv saksbehandling. Det er viktig at det tverretatlige arbeidet fortsetter, og at effektiviseringstiltak for å sikre kortere saksbehandlingstid blir iverksatt. Det må videre også være et viktig fokusområde for utlendingsforvaltningen at en kan plukke lavthengende frukter for mer effektiv og riktig digitalisering.

Erlend Wiborg (FrP) []: Norge har heldigvis lav arbeidsledighet nå, men det skaper også utfordringer for flere bedrifter, og også for deler av offentlig sektor, som ikke klarer å rekruttere den arbeidskraften man faktisk har behov for, på grunn av at arbeidsledigheten er så lav. Men hvis man bare ser på arbeidsledighetsstatistikken, forteller ikke den hele sannheten, for Norge er et land der veldig mange mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og veldig mange får forskjellige helserelaterte ytelser og trygder. Det er derfor Fremskrittspartiet har jobbet lenge for å gjøre døren inn i arbeidslivet bredere og høyere, sånn at arbeidslivet i større grad skal kunne romme folk som ikke er 100 pst. friske, eller helt A4. For vi mennesker er alle forskjellige: Vi har forskjellige behov og forskjellige utfordringer i livet, og da må vi sørge for å ha et arbeidsliv som skal kunne romme flest mulig.

Dessverre har vi nå en regjering som velger å gå i motsatt retning, som velger å gjøre døren inn i arbeidslivet smalere, noe som gjør at enda flere mennesker vil stå enda lenger unna arbeidslivet. Man har en regjering som ønsker å gjøre det sånn at mennesker i mindre grad skal få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Det er en annen debatt, men det er en viktig premiss for de utfordringene vi står overfor i dag, med den lave arbeidsledigheten, og vi vil også ha det fremover.

Så kan ikke arbeidsinnvandring løse hele problemet, men arbeidsinnvandring kan være med og løse noe av utfordringen. Det er derfor Fremskrittspartiet synes de fleste forslagene i denne saken fra Høyre er gode, og derfor kommer vi til å støtte forslagene nr. 1 og 2, som vi står inne i, men Fremskrittspartiet støtter også forslag nr. 4 i innstillingen. Det handler rett og slett om å sørge for å bygge ned byråkratiet og legge bedre til rette. Men jeg vil advare mot forslag nr. 3, om at søkere skal kunne begynne å arbeide før søknaden er endelig behandlet. Selv om forslaget er litt justert fra det opprinnelige, vil dette være et forslag som fort kan misbrukes, og det ønsker ikke Fremskrittspartiet å være med på.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt er enig i bekymringen til forslagsstillerne knyttet til arbeidskraftsbehovet innenfor enkelte bransjer og sektorer i Norge, og en av løsningene på dette er selvsagt å få flere inn i arbeid. Det er altfor mange unge, særlig under 30 år, som av ulike grunner står både utenfor arbeid og utenfor utdanning. Samtidig vet vi at vi mangler tusenvis av fagarbeidere. Vi må derfor sikre at flere fullfører videregående utdanning, og at vi i større grad satser på yrkesfaglig utdanning, gjør skolegangen mer praktisk rettet og tilpasset den enkelte, og at vi styrker fagskolene og gir gode alternative løp og arbeidstrening til dem som ikke klarer å fullføre videregående utdanning på normert tid.

Mange av dem som i dag står utenfor arbeid, vil gjerne inn i arbeidslivet. For eksempel å gi flere av dem som står utenfor, muligheten til å kombinere arbeid med trygdeytelser, uten at disse avkortes, mener Rødt er en måte å sikre at flere kommer ut i arbeidslivet, og at dette vil kunne hindre og bidra til å bekjempe fattigdommen som øker i Norge. Vi må også sørge for å benytte oss bedre av den store arbeidskraftreserven som ligger i det å sørge for at flere som jobber ufrivillig deltid, får muligheten til å jobbe heltid. Dette gjelder særlig innenfor helsesektoren, som vi vet har bemannings- og rekrutteringsproblemer.

Selv om intensjonene til høyresiden her i dag kan være vel så gode, kan altså resultatet, fra et utviklingspolitisk perspektiv, føre til hjerneflukt fra land som i aller høyeste grad trenger denne arbeidskraften som de har utdannet selv. I tillegg vet vi at det er et problem at enkelte grupper som allerede befinner seg i Norge, og som av ulike grunner har lyst til å jobbe, ikke får mulighet til det. I disse dager er bl.a. et av forslagene fra Rødt og flere andre partier i denne salen til behandling, om å la ureturnerbare papirløse asylsøkere få muligheten til å jobbe. Og NRK kunne 4. februar fortelle om en kvinne som er gitt navnet Anna, som har utdannet seg som sykepleier, og har lyst til å jobbe som sykepleier, men som ikke får muligheten til det. Det er dårlig integreringspolitikk og en tapt sjanse til å benytte seg av arbeidskraft som vi trenger.

Som Rødt og SV også skriver i merknadene sine, har FN gjentatte ganger kritisert Norge for diskriminering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Som studien NORDIC-INTRO 2, utført av Oslomet, viste, er Sverige langt bedre på å benytte seg av den høykompetente arbeidskraften blant flyktninger enn Norge, noe som bl.a. skyldes at Norge har et strengere akkrediteringssystem for høyere utdanning enn Sverige. Derfor foreslår også vi at Norge bør se til Sverige og deres system for godkjenning av flyktningers høyere utdanning, og vi mener at det både kan føre til bedre integrering og dekke en del av bemanningsproblemene i Norge.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil takke forslagsstillarane for forslaget og initiativet som ligg på bordet her i dag. Det er no eitt år og ein månad sidan Venstre la fram eit framlegg om omtrent nøyaktig same tema for Stortinget. Det framlegget vi la fram i januar 2022, handla om å gjere det lettare for gründerar, investorar og arbeidstakarar frå land utanfor EØS-området å etablere seg i Noreg. Den gongen opplevde vi at våre framlegg, bl.a. om å forenkle og rydde opp i det enorme byråkratiet som er for desse menneska i dag, fekk støtte frå Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne, men ikkje på noko punkt frå Høgre. Ingen skal seie at ikkje verda går framover, når Høgre no eit år etterpå kjem med eit framlegg som tek initiativ på dei same områda ein stemte imot for eitt år sidan, så honnør til Høgre for det. Venstre vil sjølvsagt røyste for dei framlegga som ligg inne her som mindretalsframlegg frå både Høgre og Framstegspartiet.

Det er ikkje nokon tvil om at dette er eit reelt problem. Eg vil heller ikkje setje opp noka motsetning mellom at vi skal få fleire i Noreg som i dag står utanfor arbeidslivet, inn i jobb, og at vi samtidig treng å ha ein noko opnare politikk for at folk også frå andre delar av verda, frå utanfor EØS-området, kan få høve til å arbeide i Noreg dersom ein ønskjer det, for det treng vi. Vi treng eit opnare land, og vi treng på ein god del område spesialkompetanse og arbeidskraft frå andre land for å lukkast med å fornye og løfte samfunnet vårt i åra framover – og for å gje dei menneska ei betre framtid, og at dei også på den måten kan hjelpe sine heimland vidare gjennom den inntekta og erfaringa ein får frå arbeid i eit land som Noreg.

Både høyringane av vårt forslag for eitt år sidan og høyringane til dette forslaget no syner at tilbakemeldingane frå næringslivet og andre det vedkjem, er unisone: Det går for seint, det er for byråkratisk, det går for treigt å hjelpe folk som kjem hit frå utanfor EØS-området, inn i arbeidslivet i dag. Eg opplever nok at regjeringspartia og SV i for stor grad forsvarar systemet i staden for å vere utolmodige på vegner av enkeltmenneska. Venstre er utolmodige på vegner av enkeltmenneska. Difor stemmer vi for framlegga nr. 1–4, frå høvesvis Høgre og Høgre og Framstegspartiet, og vi stemmer også for framlegg nr. 5, frå SV og Raudt, som går på å forenkle og oppdatere regelverk for godkjenning av høgare utdanning frå tredjeland.

Statsråd Emilie Mehl []: I denne saken opplever jeg at vi har et felles mål om å legge til rette for lovlig og ønsket arbeidsinnvandring og redusere saksbehandlingstiden. Det er fordi lang saksbehandlingstid kan være en ulempe for næringslivet eller for samfunnet for øvrig. Likevel er jeg glad for at flertallet i komiteen ikke støtter representantforslaget, fordi det er lite hensiktsmessig å etablere nye og ressurskrevende ordninger nå som kun vil gjelde et begrenset antall arbeidsinnvandrere. Kapasiteten i utlendingsforvaltningen er presset. Derfor er det viktig at ressursene heller bør brukes til å korte ned ventetiden for alle saker.

Når det gjelder forslaget om å ta i bruk ny teknologi, er det noe det jobbes aktivt med. Utlendingsdirektoratet bruker bl.a. allerede roboter i saksbehandlingen i enkelte porteføljer og jobber for å ta i bruk denne teknologien i større omfang. Det er imidlertid et stort behov for grunnleggende modernisering og utskiftning av flere av UDIs IKT-systemer. Dette krever mye ressurser, og det må derfor prioriteres mellom tiltak. UDI er i gang med å utrede dette i samarbeid med øvrige aktører i utlendingsforvaltningen.

Videre er utlendingsforvaltningen også presset fordi nye og uforutsette oppgaver har krevd ressurser. Vi har vært gjennom en pandemi og flere andre saker, og i fjor satte f.eks. automatiseringsteamet i UDI andre oppgaver til side for å utvikle en automatisert løsning for midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Det var en helt nødvendig prioritering som jeg mener er riktig.

Når det gjelder de andre punktene i forslaget, viser jeg til at departementet nå har mottatt innspill fra UDI og Politidirektoratet knyttet til tiltak for bedre saksflyt og forenklinger i regelverket. I tillegg leverte UDI 1. desember 2022 sitt svar på oppdraget gitt i tildelingsbrevet for 2022 om å identifisere og foreslå mulige forenklinger i gjeldende regelverk med den hensikten å effektivisere saksbehandlingen og få et mer digitaliseringsvennlig regelverk. Begge disse innspillene er nå til behandling i departementet, og både jeg og arbeids- og inkluderingsministeren er opptatt av å finne gode løsninger på dette feltet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Høyre fremmer bl.a. et forslag om å innføre en såkalt fast track-ordning etter inspirasjon fra Danmark. Der kan forhåndsgodkjente virksomheter få en raskere saksbehandling for høykompetent arbeidskraft. Og det er helt riktig, som det også er nevnt her tidligere, at det er noe som Solberg-regjeringen utredet rundt 2015. Da sto norsk økonomi i en helt annen situasjon enn den gjør nå, bl.a. med et oljeprisfall som gjorde at det var relativt høy arbeidsledighet i Norge. Nå er det motsatt. Det er ekstremt lav arbeidsledighet i Norge. Det er også stor etterspørsel etter arbeidskraft, og noe av det bør også dekkes med arbeidsinnvandring i tillegg til å få flere inn. Hvorfor vil ikke statsråden gå inn på det, når det er helt tydelig at tidene har endret seg og behovet i arbeidslivet nå er et helt annet?

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg påpeke at lovverket på området arbeidsinnvandring er arbeids- og inkluderingsministerens ansvar.

Representantforslaget tar opp, og som replikken handler om, en «fast track»-ordning basert på en dansk modell. Som jeg var inne på i mitt innlegg, mener jeg det er viktig at vi nå bruker ressursene riktig fordi utlendingsforvaltningen er presset på ressurser. Det er mange oppgaver som skal løses.

Da denne modellen ble vurdert under Solberg-regjeringen, ble den ansett som for ressurskrevende å administrere. Og slik jeg forstår den danske løsningen, er det en ressurskrevende ordning som jeg mener at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med nå. I 2016 ble det i stedet innført en forenklet ordning for tidlig arbeidsstart, slik at det skulle bli lettere å administrere for politiet. Heller ikke disse endringene ser ut til å ha virket etter hensikten, for ordningene er for ressurskrevende og lite brukt. Så her må vi jobbe videre på andre måter.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg mener at når tidene endrer seg, er det også behov for å se på ting med nye øyne, og da kunne man ha fått inspirasjon fra nettopp Danmark, når man ser at det nå går bort så mye ressurser fra næringslivet fordi man bruker mye tid på unødvendig byråkrati.

Når statsråden sier at vi heller må lete etter andre tiltak, blir jeg litt i stuss over hvilke tiltak det da er. Jeg registrerer at man bl.a. sier at man nå har fått innspill fra både UDI og Politidirektoratet, POD, og hvor det er stor vilje til å finne gode løsninger både fra statsråden og arbeids- og inkluderingsministeren, som det henvises til. Men hva er de gode løsningene, og når vil de presenteres for Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa, er disse innspillene til vurdering i departementet. Det er en kjensgjerning at vi har for lang saksbehandlingstid på enkelte områder og store restanser i hele utlendingsforvaltningen på grunn av årsaker som egentlig har ligget helt utenfor både Stortingets og regjeringens kontroll. Vi har hatt en pandemi, det har vært ekstraordinært arbeid med Exit Afghanistan, og nå har vi historiens største flyktningstrøm i Europa etter annen verdenskrig, som har lagt et enormt press på både mottak, bosetting og integrering av flyktninger. Derfor er det viktig at vi nå prioriterer ressursene for å få ned saksbehandlingstiden generelt for alle grupper, og derfor mener jeg altså at det er lite hensiktsmessig å gå videre nå med en dansk modell, som tidligere er vurdert som for ressurskrevende, fordi det kan innebære en enda større belastning på systemet i stedet for å hjelpe bedriftene, som egentlig er hensikten.

Grete Wold (SV) []: Det er, som statsråden sier, rekordmange mennesker som nå er på flukt. Det er i tillegg til kjente kriger og farlige situasjoner også en situasjon i Ukraina, og vi må nå også rette blikket mot Tyrkia og Syria, som har rekordmange flyktninger og som dessverre står i en naturkatastrofe vi sjelden ser. Det er nettopp da viktig at vi også ser på mulighetene og ressursene i disse menneskene som nå er på flukt. Det er i hvert fall min opplevelse at de, når de kommer til Norge, har veldig stor vilje til å bidra. Dette feltet faller nok litt under en annen statsråds ansvar, men hvordan jobber regjeringen med så tidlig som mulig å kunne gi disse menneskene som er på flukt, en mulighet til å kunne komme ut i arbeidslivet? Vi trenger som nevnt ny arbeidskraft.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er veldig mange mennesker på flukt i forskjellige deler av verden og av ulike årsaker. Den største gruppen som kom til Norge i fjor, og etter all sannsynlighet som kommer også i år, er ukrainere. På det området har det vært viktig for regjeringen å sørge for at de får en rask og god integrering og kommer tidlig ut i arbeidslivet. Derfor lagde vi bl.a. en ordning for midlertidig oppholdstillatelse som innebærer at man får rett til å arbeide. Det er gjort mange tiltak for at det skal gå raskt og smidig.

Vi har generelle regelverk som andre grupper må forholde seg til. Hovedregelen når vi snakker om flyktninger, er at alle skal søke om asyl og få en individuell saksbehandling med mindre man er kvoteflyktning, og det gjelder også her.

Grete Wold (SV) []: I denne saken er saksbehandlingstiden et stort tema. Det er heller ingen tvil om at utlendingsmyndighetene våre har mye å gjøre, og at det er et press på de ressursene som er. Vi får tilbakemeldinger fra mange områder om at mennesker opplever at både det å få kontakt med utlendingsmyndighetene og det å få svar på søknadene tar uforholdsmessig lang tid. Hva er statsrådens vurdering av de ressursene utlendingsmyndighetene har, og hvilket behov har man for økte ressurser?

Statsråd Emilie Mehl []: Min vurdering er at utlendingsmyndighetene gjør veldig mye godt ut av de ressursene de har til rådighet. Som jeg pekte på i mitt innlegg, er det stadig behov for bl.a. IKT-modernisering og å gjøre framskritt der, og som man tar innimellom annen jobb og jobber med kontinuerlig. Det er behov for å ta i bruk ny teknologi, og det er utlendingsforvaltningen godt i gang med.

Vi vet det har vært lang saksbehandlingstid for flere sakstyper. Nå får vi om ikke veldig lenge en årsrapport for 2022 fra UDI. Den kommer til å gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan vi skal møte utfordringene i tiden framover. Jeg vil også understreke at utlendingsforvaltningen er blitt tilført store budsjettmessige ressurser også for å håndtere Ukraina-krisen, men det er klart at når man har stått midt i flere kriser på rekke og rad som berører innvandringsfeltet, er det krevende.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er med uro me registrerer den manglande viljen til regjeringspartia og statsråden til å vurdera dei gode løysingane som forslagsstillarane peikar på. Det handlar ikkje berre om moglegheita til den enkelte arbeidstakaren frå land utanfor EU til å få jobb her i landet, men det handlar om norske arbeidsplassar og vår tryggleik.

Kvifor seier eg det? Jo, eg skal prøva å vera konkret og gje eit døme frå bilbransjen. Der er det stor mangel på dyktige mekanikarar. Den norske marknaden er støvsuga, og berre kannibalisme innan bransjen er mogleg, og også innan EU er ein slik type kvalifisert arbeidskraft nærast umogleg å finna. Då står det att å leita utanfor grensene til EU, og med dei lange leielinjene som er, tek det fire–seks månader, kanskje opp til åtte, før ein får ein ny arbeidstakar på plass. Eller nei, vedkomande kom aldri på plass fordi andre land nytta høvet til å tilsetja ein ny medarbeidar. Kvifor skulle han setja seg ned og venta på å få reisa til Noreg når andre så tydeleg viser at det er trong for han, og det er oppretta ekspresslinje for å få det på plass.

Kva betyr dette for den aktuelle bilverkstaden? Jo, lærlingen dei har, må truleg slutta fordi dei manglar kapasitet til å følgja han opp. Dette er ein ungdom som kunne ha vorte ein kvalifisert arbeidstakar om eit par år. Bilverkstaden har ein samfunnskritisk funksjon ved reparasjon av sugebilar for kloakk, vegdrift, utrykkingskøyretøy, brøytebilar i tillegg til personbilar som dei må få utført. 14 dagars ventetid for køyretøy som skal utføra samfunnsoppdrag, har også ein samfunnskostnad. Den attverande arbeidskrafta dekkjer ikkje opp behovet for å oppretthalda drifta i verkstaden, og det er ein reell fare for avvikling av drifta, grunna for lita bemanning og inntening.

Reparasjonsoppdrag må visast til Sverige eller Danmark, og overtidsbruken er ikkje haldbar for dei som er att. Periodisk køyretøykontroll vert nedprioritert. På fleire spørsmål til statsråden viser ein til at ein har tillit til systemet, og at ei betring er like om hjørnet. Det er det ikkje. Nå vert det varsla om at ventetida har auka frå fire til seks månader for å få inn kvalifisert personell i Vestland. Målsetjinga om 30 dagar verkar som ein utopi.

Dette set norske arbeidsplassar og tryggleiken til innbyggjarane våre i fare. Sjølv om statsråden meiner at det vert jobba med problematikken, viser realiteten at resultata lèt venta på seg. Det betyr at det må betre politisk styring til for å få til gode løysingar. Om ein ikkje gjer det, vert det ei oppskrift på nedlegging av norske arbeidsplassar og avvikling av lærlingordninga i yrke som me sårt treng i framtida. Dette er realiteten der ute.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel