Stortinget - Møte tirsdag den 21. februar 2023

Dato: 21.02.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 169 S (2022–2023), jf. Meld. St. 17 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:04:00]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2021 (Innst. 169 S (2022–2023), jf. Meld. St. 17 (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

Alt vi bruker og omgir oss med, blir digitalt. Da er det betryggende at Datatilsynets hovedmål er godt personvern for alle. Det gjøres først og fremst ved kontroll av regelverk og ved å gi veiledning.

I Grunnloven står det:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.»

Og videre:

«Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

2021 ble mer preget av pandemien enn forventet. Dette ga bl.a. økning i koronarelaterte klager, som overvåking av ansatte på hjemmekontor. I rapporten beskrives også dataangrepene på Østre Toten, Stortinget og Amedia og sårbarheten disse viste.

I møte med Datatilsynet før jul fikk komiteen bekreftet tilsynets viktige internasjonale rolle. I forlengelsen av EUs personvernforordning er det kommet regelverk for de store teknologiselskapene og for å sikre forbrukerne bedre personvern. Norge har jobbet aktivt i forkant av arbeidet, ikke minst for å beskytte barn. Datatilsynets særdeles aktive og til tider koordinerende rolle i Det europeiske personvernrådet er positiv og viktig. Regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens, med gratis veiledning til utvalgte prosjekter, er nå blitt permanent.

Digitalisering skaper arbeidsplasser og velferd og bidrar på sitt beste til en bedre hverdag for folk, men hvem skal eie personopplysningene dette ofte forutsetter? Hvordan sikrer vi oss best mulig mot dataangrep? Hvilke begrensninger må eller bør vi ha? Det er viktig at Datatilsynet stadig øker kunnskapen i befolkningen, i en hverdag der nyfødte barn allerede er digitale. Amming og sovetider registreres i apper, mens oldemor får daglige bilder av oldebarnets utvikling på én-knappsskjermen Komp.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet jobber for å ivareta unge på nett, beskytte innbyggerne mot digital overvåking og stille strengere krav til private selskapers deling av data. Regjeringen vil at alle skal ha lik tilgang på bredbånd.

I utredningen Ditt personvern – vårt felles ansvar, NOU 2022: 11, etterlyser personvernkommisjonen en nasjonal personvernpolitikk. Med bakgrunn i Hurdalsplattformen har regjeringen startet med å lage en nasjonal strategi for personvern. Dette er viktig for at vi alle får et forsvarlig digitalt demokrati.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Samfunnet vert stadig meir digitalisert. Det kan bidra til effektivisering og betre tenester, men som årsrapportane til Datatilsynet og Personvernnemnda minner oss om, aukar òg digitaliseringa presset mot personvernet.

I fjor haust leverte personvernkommisjonen utgreiinga si og kom med over 140 forslag til tiltak. Noko av det kommisjonen trekkjer fram, er ein gjennomgåande tendens til at digitaliseringa har gått ut over personvernet. Eit godt personvern krev at ein klarer å handtere det samla trykket som er i dag. Personvern handlar ikkje berre om retten den enkelte har til privatliv. Det handlar òg om kva slags samfunn vi ønskjer å leve i.

Utgreiinga frå personvernkommisjonen har nettopp vore på høyring. Interessa har vore stor, og eg vil no gå gjennom innspela og vurdere korleis ein skal følgje opp forslaga. Eg vil sjå oppfølginga i samanheng med utarbeidinga av ein nasjonal strategi for personvern. Arbeidet med strategien er forankra i Hurdalsplattforma. Ein slik strategi samsvarar godt med forslaga frå personvernkommisjonen om ein nasjonal personvernpolitikk.

Barn og unge nyt eit særleg vern etter personvernregelverket. Til liks med tidlegare år har Datatilsynet i meldingsåret hatt eit spesielt fokus på personvernet til barn og unge. Det synest eg er bra. Dei unge brukar mykje tid på digitale flater. Det er viktig at personvernet deira vert vareteke på ein god måte. Regjeringa har teke eit klart standpunkt om at åtferdsbasert marknadsføring overfor barn bør vere forboden i digitale tenester. Òg personvernkommisjonen har særskilt løfta fram personvernet til barn og unge. Kommisjonen har føreslått fleire tiltak både i og utanfor skulen. Desse vil eg i samarbeid med kunnskapsministeren og barne- og familieministeren vurdere i tida framover.

Personopplysningar er viktige i forretningsmodellen til dei internasjonale teknologiselskapa. Dei største utfordringane for personvernet er difor grenseoverskridande. Vi må difor løyse utfordringane i samarbeid med andre land. Det er heilt nødvendig for effektiv handheving og tolking av personvernregelverket. Eg meiner difor det er bra at Datatilsynet deltek aktivt i det europeiske personvernsamarbeidet og på andre internasjonale arenaer. På den måten kan Datatilsynet fremje eit norsk syn på personvern.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel