Presidenten
[13:51:05 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Runar Sjåstad (A) [13:51:33 ] (ordfører for saken): Som saksordfører
vil jeg først takke forslagsstillerne for å ha tatt opp denne saken,
som handler om å harmonisere permitteringsregler mellom havbruk
og annen industri, samt takke medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen
for et godt samarbeid.
Komiteen ba i
brev av 2. desember 2022 om statsrådens vurdering av forslaget.
Svaret fikk vi i brev av 2. januar 2023. Som ledd i komiteens behandling
av representantforslaget ble det 4. januar 2023 avholdt høring i
saken, hvor Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Sjømat
Norge deltok.
Jeg viser videre
til arbeids- og inkluderingsministerens svarbrev av 2. januar til
komiteen, hvor det bekreftes at det vil bli foretatt en gjennomgang
av særreglene for bruk av permitteringer i fiskeindustrien. I høringen
framkom det både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden et ønske
om at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal gå gjennom
permitteringsreglene i fiskeindustrien.
Statsråden uttalte
31. januar til Dagens Næringsliv at hun ønsket å nedsette et partssammensatt
utvalg for å gjennomgå problemstillingen. Det er positivt og i tråd med
ønskene fra partene som deltok på høringen om representantforslaget.
Flertallet mener derfor statsrådens beslutning om å nedsette et
partssammensatt utvalg for en gjennomgang gjør at det ikke er nødvendig eller
hensiktsmessig å vedta representantforslaget.
Jeg vil komme
tilbake til partiets syn senere.
Aleksander Stokkebø (H) [13:53:32 ] : Det er mye usikkerhet
langs kysten nå, i stor grad forårsaket av regjeringens uforutsigbare
innføring av grunnrenteskatt for havbruk. Man har altså innført
en skatt som har begynt å løpe, uten å avklare hvordan den faktisk
blir. Kombinert med andre skatteskjerpelser er det ikke rart at
det er så mye usikkerhet nettopp langs den verdiskapende kysten.
Dette er derfor ikke rett tidspunkt for å gjennomføre flere store
endringer på toppen av all den uforutsigbarheten som allerede er
skapt.
Det er interessant
å være vitne til Arbeiderpartiets snuoperasjon i denne saken, for
da regjeringen Solberg for noen år siden vurderte justeringer i
permitteringsreglene for fiskeindustrien, manglet det ikke på kritikk. Den
gangen kalte representanter fra Arbeiderpartiet det for et angrep
på fiskeindustrien og arbeidsfolks rettigheter. Med den logikken
går regjeringen nå velvillig inn for å angripe folks jobber. Jeg
vet ikke om jeg ville gått så langt og brukt de ordene, men det
er iallfall ingen tvil om at den samlede belastningen og først og
fremst uforutsigbarheten regjeringen nå påfører næringen, begynner
å bli stor, og det burde en begynne å tenke gjennom.
Når verden er
urolig, må politikkens oppgave være å bidra til ro, stabilitet og
forutsigbarhet. Der er det bare å konstatere at vi med dagens regjering
dessverre har en lang vei å gå.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:55:27 ] : Senterpartiet støtter
ikke forslaget. Samtidig er jeg veldig glad for at det har blitt
enighet mellom partene – og også regjeringa – om et partssammensatt
utvalg som skal gjennomgå dette temaet.
I dag betaler
ikke arbeidsgiverne full lønn de første 16 dagene ved permittering.
Det er statens kostnad. Årsaken er de særegne forholdene som er
i fiskeforedlingsindustrien – det er en væravhengig næring som en
er nødt til å ta hensyn til. Det er de som ønsker å ha forskjell
i permitteringsregler for oppdrettsnæringen kontra de ordinære fiskeriene.
Det skal nå drøftes, og det er etter Senterpartiets vurdering helt
nødvendig, for dette er en ganske kompleks sak.
Når det er sagt,
vil jeg slå et slag for lønnsomheten innenfor fiskeforedlingen.
Fisken representerer enorme naturressurser, og ikke minst i Finnmark
er det nå større tilgang på fisk under et bærekraftig forvaltningsregime, som
vi har. Dette gir altså store muligheter, Men det som er den store
utfordringen, er at lønnsomheten i fiskeforedlingen på land i kystsamfunnene
er for dårlig. – Jeg lar det søkke. Samtidig som vi har en lav lønnsomhet
og en enorm ressurs, har vi en befolkningsutvikling langs kysten
som er skremmende alvorlig. Vi er nå nødt til fra regjeringas side
å legge til rette for bedre lønnsomhet i fiskeforedling på land
for dermed å skape attraktive arbeidsplasser for unge familier.
Hvis en ikke greier å skape flere attraktive arbeidsplasser for
unge familier langs kysten, vil vi ikke nå våre mål om å bruke hele
Norge.
Vi har hørt diskusjonen
om grunnrentebeskatning på oppdrettsfisk, og det er kretser i Norge
som også ønsker å ha grunnrentebeskatning på villfisk. Det er ikke Senterpartiets
standpunkt. Den grunnrenta som ligger i fiskerinæringa, skal overrisle
kysten og gi muligheter for aktivitet. Da må vi legge til rette
for at mer av fisken blir foredlet i disse kystsamfunnene. Denne
helheten er det viktig at utvalget ser på – at en ser på både eiernes
interesser, fiskernes interesser og ikke minst de ansatte i fiskeindustriens
interesser. Det må totalt sett innebære en forbedring for dem som
arbeider i fiskeforedlingsindustrien.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:58:32 ] : Denne saken vi behandler
her i dag, er et resultat av regjeringens forslag om innføring av
grunnrente i havbruksnæringen. Ikke veldig lang tid etter at forslaget
kom på bordet, uteble langtidskontraktene for oppdrettsnæringen, med
den konsekvens at flere ble permittert.
Svaret fra venstresiden
overfor havbruksnæringen er å skulle ramme en næring som allerede
er utsatt i form av produksjonssykluser i næringen. Utgangspunktet
for at man har denne ordningen, er at fisken trives bedre i varmt
vann og blir slaktet utpå høsten, og at januar og februar tradisjonelt
sett er måneder hvor folk blir permittert, rett og slett fordi det
er for lite råstofftilgang. Det er det som er faktum i denne saken.
Næringskomiteen
la i 2020 fram et forslag, som ble vedtatt, som gikk ut på såkalt
rullerende gjennomsnittlig MTB, maksimalt tillatt biomasse, for
denne næringen, for å prøve å motvirke noe av dette. Det er iverksatt tiltak
innenfor dette, men samtidig er det ikke evaluert hvordan de endringene
slo ut, eller om det er blitt noen endringer. Det næringen selv
sier, er at det er lite endring med hensyn til syklusen for produksjonen.
Fremskrittspartiet
går lenger enn bare å gå imot det forslaget som foreligger. Vi foreslår
at vi faktisk er nødt til å reversere de endringene som er gjort
innenfor fiskerinæringen, fordi det er en næring som er utsatt for
vær og vind – som enkelte har sagt – men det er også en næring som
er utsatt for at fisken selv bestemmer når den kommer til kysten.
Kommer påsken tidlig, er skreien i Lofoten, og kommer påsken sent,
er skreien i Lofoten – det er en syklus som følges år for år, men
noen ganger uteblir den. Da vil det være hensiktsmessig at man har
et regelverk som gjør at man kan ta gode grep.
Derfor foreslår
vi at man endrer regelverket tilbake til det det var. Det er en
oppfordring fra pelagisk sektor, som bl.a. merker det hardt i sin
virksomhet. Og vi tror det er meget fornuftig.
Fremskrittspartiet
kommer til å støtte forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, og jeg tar opp vårt eget forslag i saken.
Presidenten
[14:01:23 ]: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Kirsti Bergstø (SV) [14:01:40 ] (komiteens leder): Det kan
være gode grunner til å se på om permitteringsregelverket mellom
havbruk og annen industri skal harmoniseres. Det vi fra SVs side
mener om det, er at man er nødt til å lytte godt til NNN – Norsk
Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund – og også til næringen.
Derfor synes vi det er klokt at det skal settes ned et partssammensatt
utvalg, og at det skal være med i vurderingen til det utvalget.
Men er det én
ting vi mener ikke er nødvendig blir vurdert av utvalget, er det
det å reversere kuttet i dagpengene til folk i fiskeindustrien eller
permitteringsreglene der. Dette er endringer som har en historikk
med at det kom fra de blå. Da ble det kritisert hardt av ikke bare
SV, men også av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. De to regjeringspartiene
har siden snudd og argumenterer for at det må være slik i dag, mens
Fremskrittspartiet har snudd på motsatt side og ønsker å reversere
det sammen med oss.
Det er det jo
gode grunner til, og det handler om forhold som man ikke alltid
kan rå over, som vær og vind og tilgang til råstoff. Likevel synes
jeg det viktigste her er at vi er nødt til å sørge for at dette
er jobber der de som har det arbeidet, har hele og faste stillinger,
og at kompetansen bevares og forsvares, for jeg frykter både at
det blir mer løsarbeid og at kompetanse forsvinner hvis ikke folk
kan ha trygghet for at de har inntekt når arbeidet uteblir fordi
råstoffet ikke er der. Det er fortvilelse blant folk som blir stående
uten inntekt, nettopp fordi regelverket er sånn. Så gjelder ikke
det veldig mange, og derfor er ikke dette heller en veldig dyr ordning
å reversere, men det er særs viktig hvis vi skal verdsette den kompetansen
og ta inn over oss den uforutsigbarheten som kan være i denne delen
av fiskeindustrien.
Vi ser at den
samme argumentasjonen brukes nå som da høyreregjeringen la det fram:
at man låser inn kompetanse. Det mener jeg ikke er reelt. Jeg mener
det er et større problem at arbeidsfolk låses ute av fellesskapet
og blir stående uten inntekt og i en fortvilet situasjon. Derfor
håper jeg at også regjeringspartiene ser at det er ingen skam å
snu. Folk må ha trygghet.
Jeg tar til slutt
opp forslaget i saken som SV er med på.
Presidenten
[14:04:47 ]: Da har representanten Kirsti Bergstø tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Geir Jørgensen (R) [14:05:01 ] : Gode og rause permitteringsordninger
– det skal vi ha, og det har alltid vært Rødts politikk og kommer
til å være det også i framtiden. Det som ikke er greit når permitteringsordningene
i det alt vesentlige i vårt samfunn er et spleiselag mellom bedriftene
og staten, er at det er én næring som på grunn av unntak i reglene
har fått lov til å snike seg unna dette spleiselaget.
Det er ikke vanskelig
å være enig verken med Høyre eller Fremskrittspartiet i at det er
mye som er usikkert langs kysten. Men én ting er helt sikkert på
kysten, og det er at de som har eierskap i oppdrettsnæringen, i
havbruksnæringen, blir rikere og rikere. Det er sikkert som banken.
Det som også er sikkert, er at arbeidstakerne i lakseslakteriene
hvert eneste år får julekort fra sine bedriftseiere med permitteringsvarsel.
Vi har sett NRK-reportasjen fra et lakseslakteri på Vestlandet der
ansatte i 18 år på rad har fått permitteringsvarsel. Det er en fast regel,
og den særregelen som havbruksnæringen nyter godt av, er beregnet
på en helt annen industri, som ser helt annerledes ut, nemlig den
konvensjonelle hvitfiskindustrien. Der er det værforhold, der er
det fiskerireguleringer, og der er det innsig av fisk og en mengde
ting som kan forsvare at de ikke på samme måte skal bidra inn med
en 16-dagers arbeidsgiverperiode, som øvrig industri har.
Da synes vi det
er viktig at vi får harmonisert dette regelverket i takt med den
praksisen som faktisk er langs kysten. Vi registrerer også at regjeringen
kommer oss forslagsstillere delvis i møte ved å nedsette et partssammensatt
utvalg for å se på dette, og vi forventer nå at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
går inn i arbeidet med å gjennomgå dette regelverket med en helt
klar ambisjon om å få til endringer. Det er altså ikke fellesskapet
og skattebetalerne som skal ta regningen når de aller rikeste blant
oss finner det for godt å sette sine arbeidsfolk på porten – og
spesielt ikke når det er planlagt.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag.
Presidenten
[14:07:46 ]: Da her representanten Geir Jørgensen tatt opp
det forslaget han refererte til.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:08:02 ] : I motsetning til alle
andre næringer har fiskeindustrien særregler for bruk av permitteringer.
Blant annet kan bedrifter i denne næringen permittere sine ansatte
uten å betale egenandel i form av lønnsplikt i første del av permitteringsperioden.
Ansatte kan permitteres og vil motta dagpenger hvis de oppfyller
kriteriene for det fra dag én. Samtidig har de permitterte ingen
ventetid før dagpengene utbetales. I det generelle regelverket har arbeidsgiverne
til sammenligning en lønnspliktperiode på 15 dager, og de permitterte
har en ventetid på tre dager før dagpengeutbetalingene starter.
Særreglene i fiskeindustrien
har eksistert i flere tiår, og grunnen til særreglene er at tilgangen
på råstoff, dvs. fisk til denne industrien, påvirkes av sesongvariasjoner og
nivået på de årlig fastsatte totalkvotene. Dette gjør råstofftilgangen
ustabil og kan skape situasjoner der industrien har for stor produksjonskapasitet
i forhold til mengden råstoff.
Over tid har fiskeindustrien
imidlertid blitt endret. Det er derfor ikke sikkert at det som var
et godt tilpasset regelverk tidligere, er like godt tilpasset dagens
situasjon. To endringer er særlig framtredende og relevante for
denne diskusjonen.
For det første
har det i takt med oppbyggingen av akvakulturnæringen vokst fram
flere bedrifter som baserer virksomheten på oppdrettsfisk som råstoff,
og til forskjell fra villfanget fisk er tilgangen på oppdrettsfisk mer
stabil og forutsigbar.
For det andre
har det vært en konsentrasjon i retning av færre og større aktører
med eierintegrasjon mellom oppdrett og bearbeiding. Få og store
aktører kontrollerer nå flere ledd i næringskjeden, fra oppdrett
og foredling til salg, men fortsatt er det mindre bedrifter som
er avhengige av å kjøpe råvarene sine i et marked.
Begge disse endringene
trekker i retning av at deler av industrien har fått større forutsigbarhet
i tilgangen på råstoff. Samtidig må vi ikke glemme at det fortsatt
er mange fiskeindustribedrifter som står overfor usikker råstofftilgang
på grunn av forhold utenfor deres kontroll. Disse bedriftene trenger
ordninger som gjør det mulig å tilpasse arbeidsstokken til en varierende
produksjon.
De strukturelle
endringene som har skjedd i fiskeindustrien over tid, mener jeg
trekker i retning av at vi bør gjennomgå regelverket og vurdere
om det er godt tilpasset dagens situasjon. Jeg har derfor satt ned
en arbeidsgruppe som skal vurdere særreglene i fiskeindustrien. Partene
i arbeidslivet deltar i arbeidet, som ledes fra mitt departement.
Arbeidsgruppen skal bl.a. kartlegge faktorer som fører til behov
for å permittere, og vurdere i hvilken grad det er mulig og hensiktsmessig
å gruppere fiskeindustrien i to deler, avhengig av om råstoffet
er oppdrettsfisk eller villfanget fisk. Arbeidsgruppen skal etter planen
levere sin rapport til meg 1. juni, og jeg vil komme tilbake til
Stortinget på egnet måte etter det.
Runar Sjåstad (A) [14:11:24 ] : Representanten Stokkebø bruker
også denne sjansen til å angripe grunnrentebeskatningen man har
fått innført for oppdrettsnæringen. I tillegg er han opptatt av
en snuoperasjon foretatt av Arbeiderpartiet. Nå er det slik at vi
prøver å ta inn over oss virkeligheten. Vi ser at det fortsatt er
behov for særordninger ved bruk av permitteringer i fiskeindustrien,
men vi ser samtidig at det er god grunn til å ha en grundig gjennomgang.
Da er det fint at man har satt ned et partssammensatt utvalg.
Vi ser noen utviklingstrekk
i denne næringen. Vi ser stor økning i antall sysselsatte, vi ser
økt omfang av oppdrett, vi ser færre og større bedrifter, og vi
ser fortsatt mye bruk av permitteringer i næringen. Så er det også slik
at av permitteringene i denne næringen kommer ca. 70 pst. på den
siden som bearbeider villfanget fisk, og ca. 30 pst. på oppdrettssiden.
Representanten
fra Høyre sier også at Arbeiderpartiet har gått gjennom en snuoperasjon.
Da de foreslo det samme i regjering, sa vi at det var angrep på
industrien og faglige rettigheter. Vel, det er kanskje slik at endringer ikke
er endringer – det dreier seg også om hvordan man gjør det, og hvordan
man involverer partene. Når Høyre ønsker å gjøre endringer uten
å ha et partssammensatt utvalg, og uten å ha det gode beslutningsgrunnlaget
for eventuelle endringer som svarene fra utvalget kan gi oss, er
det ikke den samme typen endringer vi snakker om.
Videre vises det
til den eksplosjonsartede utviklingen i permitteringer i denne industrien.
Vel, det vet vi ikke ennå – det tror jeg ikke Nav heller vet ennå
– men det vi vet, er at det var en eksplosjonsartet økning i permitteringsvarsler.
Så ser vi at mye av dette er helt naturlige svingninger i denne
bransjen, og at veldig mange av de varslene kom i en tid hvor det
var litt hett på diskusjonsfronten rundt grunnrentebeskatning, og
veldig mange av dem er allerede trukket tilbake.
Jeg er veldig
spent på å få de endelige tallene fra Nav om hvordan dette slo ut
på permitteringene.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [14:14:02 ] : Det er helt klart
at over tid vil det kanskje være nødvendig å vurdere på nytt tiltak
som man traff for flere år siden.
Som jeg prøvde
å si i mitt innlegg, er det nok fortsatt slik at denne næringen
er styrt av en syklus. Den er styrt av et hardkjør om høsten, med
doble skift og ekstra innleid personell, og en mye roligere periode
om vinteren. Det er en realitet. Slik har det vært i mange år, og
det kommer også til å være slik i lang tid framover, med mindre
næringen selv blir satt i stand til å kunne styre den syklusen med
maksimalt tillatt biomasse på en bedre måte.
All den tid man
skal ha disse diskusjonene i regjeringen og med partene, er det
også viktig at man snakker med fiskeri- og havministeren, som har
ansvaret for denne næringens ve og vel. Det som iallfall er helt
sikkert, er at hvis man skulle gått inn for det forslaget som lå
til grunn, ville det, som representanten fra Rødt sa, være sikkert
som banken at det ville være færre faste ansatte, mindre produksjon
i Norge og mindre verdiskaping i distriktene.
Presidenten
[14:15:19 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel