Per-Willy Amundsen (FrP) [13:11:46] (komiteens leder og ordfører for sakene): Som saksordfører vil jeg bare vise til innstillingen og legge til grunn at flertallet, ved regjeringspartiene og SV, vil argumentere for sine og dermed flertallets prioriteringer i dagens behandling.

Jeg vil gjerne si litt om Fremskrittspartiets alternativ. I statsbudsjettet for 2022 fremstår det svært tydelig at Fremskrittspartiet er det partiet som tydeligst blant alle løfter justissektoren. Det gjør vi ved å styrke domstolene med 42 mill. kr, styrke kriminalomsorgen med 35 mill. kr, og ikke minst ved å styrke politiet i vårt alternative budsjett for 2022. Det handler om økt tilstedeværelse og flere patruljer der ute blant folk flest for å skape trygghet i nærområdene og over hele landet. Det styrker vi med 350 mill. kr. Vi gjør også det som regjeringspartiene ikke gjør: kutter i Politidirektoratet. Det gjør vi kraftig: Vi vrir om fra politibyråkrati til polititrygghet der ute.

Og vi – og dette er viktig for meg å understreke – prioriterer tydelig en sak som ofte går i glemmeboken når man ikke står midt i situasjonene. Det handler om Politiets nasjonale beredskapssenter. Det handler om de politiressursene som må være til stede den dagen det verste skjer – terrorhandlinger, men også andre hendelser på norsk jord som krever innsats fra de nasjonale beredskapsressursene.

Jeg er ikke trygg på at man i tilstrekkelig grad prioriterer Politiets nasjonale beredskapssenter. Det var en kamp for forrige regjering, da Fremskrittspartiet var en del av den regjeringen, å få gjennomført og bygd Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Det var en viktig sak som ble levert på tid, pris og kost, som gjør at vi nå står langt bedre rustet til å håndtere hendelser på norsk jord. Men det fordrer også at man bevilger pengene til drift fortløpende for å sørge for at vi har oppetid 24/7, 365 dager i året, når det gjelder politiets evne til å yte disse ressursene. Da må det være døgnkontinuerlig.

Jeg føler meg ikke trygg på at man i den justislinjen man har i dag, via statsråd og Justis- og beredskapsdepartement til Politidirektoratet til politimesteren i Oslo og så helt ned til Politiets nasjonale beredskapssenter, styrer pengebruken. Jeg er redd for at man velger ikke å prioritere disse ressursene. Det er i så fall svært uheldig. Derfor foreslår Fremskrittspartiet 70 mill. kr ekstra for å kunne forsikre seg om at vi har disse beredskapsressursene tilgjengelig 24/7.

Vi styrker også politiet når det gjelder å sette inn de tiltakene som er nødvendig for å håndtere ungdoms- og gjengkriminalitet. Det er ingen tvil om at verken politimesteren i Oslo, Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet i tilstrekkelig grad har prioritert ressursbruk på dette området. Dette handler om et stadig tilstedeværende politi som skaper trygghet i gatene, som er til stede der folk beveger seg, og der folk kjenner på utrygghet. Det er slik man skaper en trygg by i Oslo, hovedstaden vår, ved å ha flere politifolk der ute. Det er ikke tilstrekkelig prioritert. Fremskrittspartiet foreslår det, men vi ønsker også å prioritere andre områder, utenfor Oslo. Vi ser at dette utvikler seg også andre steder rundt oss.

Det som er trist, er at når regjeringen legger frem en slags gjengkrimpakke, velger man å trekke frem, som ett av poengene, en kvitteringsordning for politikontroll. Det er en direkte gavepakke til gjengene i hovedstaden.

Vi prioriterer også noe som de øvrige partiene ikke gjør, å finansiere Human Rights Service. Vi foreslår å gi dem 3 mill. kr i statsstøtte.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:16:58]: Altfor lenge har det vært slik at offer for kriminalitet har stått i uverdige køer for å få sine saker til behandling, mens de kriminelle har fått strafferabatt. Opphopinger i straffesakskjeden og flaskehalser enten i domstol, påtalemyndighet, politi eller ved inntak til fengsling har alt ført til dette. Når nå regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett, ser vi at trenden er i ferd med å snu. For første gang på flere år er det endelig en balanse mellom innsatsene i justisbudsjettet. Straffesakskjeden ses igjen i sammenheng. Dette er veien å gå for å unngå flaskehalser og uheldige opphopinger, som til syvende og sist går ut over vanlige folk.

Regjeringen styrker påtalemyndigheten og staker dermed ut veien for å løse den pågående krisen. Vi har i de siste årene sett flere eksempler der overgrepssaker med kjent gjerningsperson henlegges med begrunnelsen lav kapasitet. Dette er ikke vår rettsstat verdig. Derfor er jeg glad for at regjeringen tar tak i denne alvorlige problematikken og legger til rette for å øke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheten.

Nå legger regjeringen opp til et styrket nærpoliti, som vil være i tråd med intensjonene Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde for nærpolitireformen. Vi styrker politiet med 200 mill. kr mer enn Solberg-regjeringens budsjett. Med dette vil vi styrke grunnbemanningen, styrke dialogen med kommunene og legge til rette for et tilstedeværende, synlig og tilgjengelig politi.

I det videre er det for meg en glede å kunne konstatere at kriminalomsorgen i år – for første gang på mange år – ikke står igjen med kutt etter at statsbudsjettet er lagt fram. Regjeringen styrker kriminalomsorgen med 50 mill. kr for neste år, som i 2023 blir 100. Dette skal gå til å styrke den helt nødvendige grunnbemanningen i førstelinja. Dette er selve suksesskriteriet når vi vil gjenreise norsk kriminalomsorg. Jeg håper at folk – ute i fengslene og i friomsorgen – nå ser at det endelig er lys i enden av tunnelen. Det vil ta tid, men gjenreisingen har begynt.

Hele og faste stillinger og en økt grunnbemanning er noe av det viktigste vi kan ta tak i i justissektoren, etter årevis med ABE-kutt. Nok kompetente folk på jobb er suksesskriteriet for at vi skal ha en kriminalomsorg, et politi og domstoler som ikke bryter med menneskerettighetene. I fengsel skal ikke innsatte utsettes for ulovlig isolasjon. Innholdet og de viktige rehabiliterende prosessene må nå igjen bli satt i sentrum. På den måten vil f.eks. kriminalomsorgen kunne levere på sitt samfunnsoppdrag – vel vitende om at de aller fleste domfelte en dag skal tilbake og bli noens nabo.

Så noen ord om rettshjelpstiltakene: Det er stor forskjell på å ha rett og å få rett, og denne uretten er vi i gang med å ta tak i. Rettshjelpssatsen økes i dette budsjettet, den frie rettshjelpen styrkes, og barns særskilte vern styrkes.

Folk som går på jobb hver dag for din og min sikkerhet, slik de gjør i justissektoren, må gis tid og tillit til å gjøre jobben. Politiet må ha tid til å forkare hvorfor du ble stoppet på gata. Fengselsbetjenten må rapportere på det som betyr noe, ikke rapportere kun for rapportens skyld, og så må vi telle det som teller.

Vi har tillit til våre gode folk i førstelinja og håper at med dette budsjettet bidrar vi til å gi dem mer tid til å gjøre jobben på vegne av oss alle.

Sveinung Stensland (H) [13:21:42]: Regjeringen Solberg gjennomførte en av de største reformene av norsk politi noensinne. Politireformen er stort sett svært vellykket og har løftet norsk politiberedskap til et historisk godt nivå, og reformen har gitt landet et kvalitativt bedre politi, som dessuten er økt med flere tusen årsverk. Kvaliteten i etterforskningen er hevet, beredskapen mot terror og andre typer alvorlige hendelser er kraftig forbedret, og det er innført nasjonale responstider. Politiet er inndelt i større politidistrikter for å kunne tilby en mer lik tjeneste og for å bygge større fagmiljøer.

I de siste årene har politiets etterforskingsmiljøer fått et kraftig teknologisk løft, slik at politiet kan utføre langt flere oppgaver og mer politiarbeid enn før fra patruljebilen, ute blant folk og på åstedet. Politiet er tilført nye biler og nytt utstyr for effektivt å kunne gjøre dette. Derfor er det litt leit at det en er mest konkret på i Hurdalsplattformen, er å etablere 20 nye polititjenestesteder.

For Høyre er det viktigste at politiet skal være der kriminaliteten skjer, styrket omsorg for ofrene samt å forebygge radikalisering og ekstremisme. Regjeringen signaliserer at de ønsker et politi for gårsdagens kriminalitetsbilde, ikke fremtidens utfordringer. Hovedsatsingen er å vri ressursene i politiet over til å opprettholde flere lensmannskontorer framfor at politiet skal rustes til å håndtere et moderne kriminalitetsbilde. Dette er en reversering av gjeldende politikk som ikke engang politiet ønsker.

Politiets evne til å avdekke og etterforske overgrep mot barn på nett er kraftig forbedret. Det skyldes bl.a. etablering av større og bedre rustede fagmiljøer både i politidistriktene og gjennom etablering av Nasjonalt Cyberkrimsenter, NC3, ved Kripos. Det er satset kraftig på å ruste politiet digitalt for å møte dette.

Dessverre er det slik at seksuallovbrudd er et av saksfeltene som øker mest hos politiet, i særlig grad overgrepssaker mot barn. Overgrepsnettverk strekker seg ofte på tvers av landegrenser, noe som gjør sakene krevende å avdekke og krevende å etterforske. Nettopp derfor er denne satsingen på cyberkrim så viktig.

Antall ofre for anmeldte seksuallovbrudd under 20 år økte med 60 pst. fra 2010 til 2019. Derfor fremmet regjeringen Solberg en handlingsplan mot vold i nære relasjoner samt en handlingsplan mot voldtekt. Begge disse planene inneholder svært viktige tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og vi forventer at den nye regjeringen følger opp det gode arbeidet som har blitt gjort de siste årene.

Jeg vil gi vår nye justisminister ros – ros for at hun står på for sitt fagfelt, og ros for at hun alltid svarer på de spørsmålene vi stiller. Men vi er ikke alltid fornøyd med svarene vi får. Justisfeltet er tilført flere midler etter at statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, men jeg finner det nødvendig å minne om at målet ikke alltid er å bruke mest mulig penger, det er å bruke pengene best mulig. Jeg er ikke sikker på at det alltid er tilfellet når det gjelder både politireform og domstolsreform og reversering av enkelte av de tiltakene.

Jeg konstaterer at regjeringen jobber aktivt nettopp for å reversere domstolsreformen, som flere av kollegaene sier at de skal gjøre, og justisministeren har garantert skal gjennomføres. Ja, de sier sågar at domstolene er til for folket. Ja, hvem ellers er domstolene til for? Det er jo på grunn av folket og folkestyret, demokratiet, at vi har domstoler, så det er en rar tilnærming. Domstolsreformen ble jo gjennomført for å styrke domstolene og øke rettssikkerheten, spesielt for våre barn. Vi plikter som folkevalgte å sørge for at vi har best mulig domstoler i hele landet, og nettopp det var målet med domstolsreformen. Derfor mener vi at den må stå.

Men oppi dette vil jeg signalisere at vi skal jobbe konstruktivt, vi skal peke på våre løsninger, vi skal utfordre der vi skal, og vi skal støtte regjeringen der vi er enige. Jeg ser fram til et videre samarbeid inn i et nytt år, som vel har fått en mer dyster start enn vi skulle ønske oss.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [13:26:15]: Staten skal sørge for enkeltmenneskets, samfunnets og landets sikkerhet og innbyggernes trygghet. Det handler for Senterpartiet om hvordan vi organiserer hverdagen i samfunnet, hvordan vi trygger land og folk. Derfor er jeg glad for at vi har en Arbeiderparti–Senterparti-regjering og en politisk plattform der man nettopp er opptatt av å sikre trygghet, god rettstrygghet og tilgjengelige tjenester for innbyggere i hele landet.

God beredskap er alltid lokalt forankret. Ressurser som skal håndtere kriminalitet, kriser, alvorlige hendelser og drive forebygging, må faktisk finnes i hele landet. Usikkerhet om dette skaper usikkerhet og utrygghet for den enkelte, for lokalsamfunn, ja i verste fall for hele landet. Derfor er det nå godt at etter en regjering som førte en politikk som innebar mer politi på kontor, lengre avstand mellom folk og politi mange plasser, der sentralisering av folk og penger syntes å være det eneste svaret, har vi nå en ny kurs. Ett viktig steg for Senterpartiet og den nye regjeringen er et offensivt politibudsjett for hele landet med en styrking på 200 mill. kr i statsbudsjettet for 2022.

Jeg skal bruke et konkret eksempel fra min egen hjemkommune, gjengitt i VG i april i år, som understreker nettopp viktigheten av å styrke politiets nærvær i hele landet. I VG-saken beskriver brannvesenet i Salangen en hverdag der direkte brannrelaterte utrykninger har gått ned de senere årene, mens antallet totale utrykninger har økt. Svaret er dessverre at politiet ikke er der. Da kalles brannvesenet ut, er først på stedet og opplever å være stedfortreder for politiet. Brannvesenet selv anslår at det som regel tar en til to timer før politiet kommer – i dette eksemplet. Uten forkleinelse for særdeles dyktige og dedikerte politifolk: Slik skal det ikke være. Det handler om sentralisering av ressurser gjennom de siste årene, det handler om organisering, og det handler om hvordan vi faktisk velger å bygge lokalt forankret beredskap. Alt dette resulterer selvfølgelig også i økte kostnader for kommunene, i form av mer overtid, som dokumenterer realiteten.

Noe av fasiten etter den forrige regjeringen er at man la ned godt over 100 lensmannskontor i en iver etter å sentralisere politiet – og 42 domstoler i den samme sentraliseringsiveren. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har pekt ut en tydelig retning for landets politi der alle innbyggere har krav på lik beredskap og skal kunne føle seg trygge i hverdagen. Det skal bli flere politifolk på gatene og mer synlig politi nærmere folk, uavhengig av hvor man bor. Derfor er det godt at vi gjennom budsjettforliket står sammen om satsingen på politi og påtalemyndighet, som legger til rette for økt tilstedeværelse og styrker innholdet i politiet i årene som kommer.

Justissektoren har blitt stemoderlig behandlet under den forrige regjeringen. Til tross for det har de tidligere regjeringspartiene forsøkt å skape et inntrykk av at alt er i skjønneste orden. Men etter forrige regjerings åtte år er dessverre ikke situasjonen slik. Etter Høyre og Fremskrittspartiet i regjering er bl.a. mindre lokal tilstedeværende med svekkelse av forebyggende arbeid og dårligere politiberedskap en realitet flere plasser. Innbyggerne i de minste kommunene føler mindre trygghet. Stortingsvedtaket fra 2018 om at alle gjenværende tjenestesteder skulle styrkes, ble ikke fulgt opp av den forrige regjeringen. Tillitsvalgte, ansatte og kommuner i hele landet meldte faktisk om at polititjenestetilbudet var blitt dårligere under forrige regjering. Utfordringen er krystallklar: Det trengs en styrking av politi, påtalemyndighet og hele straffesakskjeden.

Ikke minst: Når det mange steder i landet blir slik at en av hovedutfordringene etter forrige regjering var at statlige beredskapstjenester ble fjernet fra lokalsamfunn og det kommunale brannvesenet sto igjen som også nærpoliti, da trengs det en ny retning. For å illustrere det med en Twitter-melding fra Troms politidistrikt så sent som 26. september i år:

«Melding om brann i en bil på Kistefossbrua, fv 851. De to i bilen har kommet seg ut. Brannvesenet er på vei. Vegen er sperret av folk på stedet. Nærmeste politipatrulje er for langt unna til å kunne bidra med noe fornuftig, så vi kommer ikke.»

Dette var gjengitt i Troms Folkeblad.

Skal vi nå de målene regjeringen har satt seg, er det viktig at vi fortsetter den satsingen som nå ligger i statsbudsjettet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:31:21]: Et samfunn med små økonomiske forskjeller og store muligheter er et godt samfunn å bo i. Da må vi sørge for at på alle samfunnsområder har folk de samme mulighetene, uavhengig av bakgrunn. En bauta i det juridiske miljøet, Jan Fridthjof Bernt, uttalte for få år siden at påtale- og rettsapparatet er de samfunnsarenaene hvor ulikheten er størst i landet vårt. Det er et utsagn som ble så altfor godt illustrert gjennom Nav-skandalen – og et utsagn som dessverre er like sant i dag, og som altfor mange føler på kroppen hver eneste dag. Vi skaper et trygt samfunn ved å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i justissektoren og jobber for at det skal være like muligheter i rettssystemet for personer som opplever urettferdighet, eller blir offer for kriminalitet. Rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av folks økonomiske ressurser.

I SVs alternative statsbudsjett viser vi hvordan vi kan få til et kraftig løft av fri rettshjelps-ordningen som ville sørget for at nærmere 25 pst. av befolkningen ville kommet innenfor ordningen. I tillegg øker vi salærsatsen til bistands- og forsvarsadvokater betraktelig, og ikke minst gir vi de spesielle rettshjelptiltakene et stort løft. Vi i SV viser i vårt budsjett hvordan vi kan styrke domstolene og kriminalomsorgen, som har blitt svekket av år med ABE-kutt under de blå.

Det er et stort problem at forbrytelser som i hovedsak rammer kvinner og barn, ikke prioriteres høyt nok i dag. Altfor få voldtekts- og overgrepssaker blir oppklart av politiet, og vi trenger et taktskifte i etterforskningen av sånne saker gjennom øremerkede midler til politiet i hele landet. Det viktigste vi kan gjøre, er å hindre at overgrep skjer i utgangspunktet. Derfor er det viktig med økt satsing på forebygging gjennom en styrket seksualundervisning, gjennom et oppdatert lovverk der vi får på plass en samtykkelov, øremerkede ressurser i politiet og en styrking av krisesentrene. I vårt alternative statsbudsjett viser vi hvordan dette kan gjøres.

Alt i alt må jeg si at vårt alternative statsbudsjett er rimelig solide saker. Selv om vi ikke får flertall for SVs budsjett, får vi flertall for en ny retning i justispolitikken etter åtte blå år. For første gang siden 2009 økes inntektsgrensen for fri rettshjelp, og den økes betydelig. Med 100 mill. kr tar vi igjen det etterslepet som har skjedd hvert eneste år siden 2009. I tillegg utvider vi ordningen til barn som berøres i utvisningssaker. Det har vært viktig for SV å peke på at denne ordningen skal utvides til stadig nye felt. Derfor er det viktig at vi også får på plass en ny lov, en ny rettshjelpslov, og den skal komme til Stortinget i løpet av våren 2023. Istedenfor å kutte bevilgningene til de spesielle rettshjelptiltakene, som høyresiden gjorde på vei ut av regjeringskontorene, øker vi potten med 10 mill. kr.

I tillegg får vi på plass et prøveprosjekt med en kvitteringsordning for personer som blir stoppet på gaten. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet allerede er skeptisk til denne ordningen, men dette er en ordning som er viktig for å styrke tilliten til politiet og hindre at etnisk profilering skjer i Norge. Til og med Erna Solberg, den tidligere statsministeren fra Høyre, var enig i at dette er noe som skjer i Norge, og noe vi må jobbe imot. En kvitteringsordning er et viktig skritt på den veien.

Vi starter med å øke reisegodtgjørelsen til bistands- og forsvarsadvokater, en ordning de blå bygde ned, som vi nå bygger opp igjen.

SV kommer til å stå på videre for å gjøre enda mer for å styrke rettssikkerheten i Norge, men det vi gjør her i dag, er en rimelig bra start.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:36:04]: Jeg vil begynne med å takke for et godt arbeid med budsjettet i komiteen denne høsten. Budsjettet som ble lagt fram av Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre i høst, svarte på mange av utfordringene vi ser i justissektoren. Budsjettet leverte på politireformen, domstolsreformen og arbeidet mot vold i nære relasjoner og startet en tiltrengt endring av rettshjelpsordningen – for å nevne noe.

For Venstre har det vært viktig å fremme tiltak som sikrer likhet for loven og tilgang til rettstjenester for alle, og som styrker de institusjonene rettsstaten er avhengig av. Jeg er glad for at mange av tiltakene vi har satset på de siste årene, er videreført av den nye regjeringen og SV, samtidig som jeg registrerer kutt og prioriteringer som vi i Venstre er uenig i.

Våren 2021 gjennomførte regjeringen Venstre var en del av, domstolsreformen. Bakgrunnen for reformen var utfordringer med bl.a. manglende effektivitet og saksbehandlingstid, særlig i straffesakskjeden. Strukturen ble ansett som så utfordrende at Riksrevisjonen konstaterte at det hadde konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet.

Med domstolsreformen tok man Riksrevisjonens bekymringer på alvor, og det har fungert. I tillegg til mer effektiv saksbehandlingstid og høyere rettssikkerhet sikrer domstolsreformen nærhet til domstolene og kompetansearbeidsplasser i distriktene. Ikke minst muliggjøres økt spesialisering blant dommerne på ulike fagfelt. Det er jo riktig at dommere skal være generalister, men økt grad av spesialisering vil føre til økt kompetanse i rettskretsene, med høyere kvalitet til det rettssøkende publikum. Det er særlig viktig i barnesakene.

Etter mitt syn styrker også reformen det at vi får beholde flere av rettsstedene på mindre steder, og de er mer robuste for framtiden, så dette er også god distriktspolitikk. Det er ikke, som det ble sagt i sted, noen rettssteder som er blitt lagt ned.

Støre-regjeringen har sendt svært uheldige, og ikke minst uklare, signaler om domstolsreformen. I regjeringserklæringen står det at domstolsreformen skal reverseres, men det framgår ikke hva som faktisk innebærer at domsleder og kommunene i rettskretsen eller de ansatte gjennom sine tillitsvalgte må være enige om å opprettholde dagens struktur. Det ligger heller ikke inne penger til en eventuell reversering i budsjettforslaget, noe som gjør forvirringen helt komplett.

En reversering av reformen er estimert til å koste 75 mill. kr samt årlige utgifter på 37 mill. kr. Det som det derimot ligger inne penger til i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SVs budsjettforslag, er flere embetsdommere. Ved en eventuell reversering av strukturreformen i enkelte domstoler vil man med dette tilskuddet sitte igjen med en overkapasitet man ikke får utnyttet. Det er åpenbart svært uheldig, og det spenner bein under ett av formålene med reformen, nemlig bedre ressursutnyttelse. De ansatte i domstolene fortjener større forutsigbarhet for arbeidsplassene sine og ikke en regjering som trosser faglige råd og anbefalinger.

Det sies at et liberalt demokratis styrke kan måles i hvordan vi behandler dem som har gjort samfunnet skade. Et liberalt svar balanserer straff og behandling samtidig som det gir hjelp til ofrene. For Venstre er det viktig å være en motvekt til enkeltes tankegang om at løsningen på alt er strengere straffer og økt bruk av tvangsmidler. Dette er en løsning vi ofte tyr til for å signalisere en motstand mot urett vi ser. Det er det enkleste svaret, men sjelden det riktige. Å inkludere alle i fellesskapet fra starten av er den riktige løsningen på denne utfordringen.

Venstre vil ha en kunnskapsbasert straffepolitikk med mål om rehabilitering, med mål om å få mennesker som har utøvd kriminelle handlinger, tilbake til samfunnet. Jeg håper flere er enig med meg når jeg sier at vi ikke kan straffe for hevn, men at vi må straffe for å trygge samfunnet og hjelpe menneskene som en dag skal bli noens nabo. Det er også det uttalte målet med straff i Norge å rehabilitere og forberede straffedømte til et liv utenfor fengselet. Det er klokt både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den enkelte, som fortjener et fritt liv med muligheter etter gjennomført straff.

Derfor er det utrolig viktig at innsatte har gode helsetilbud under soning, og at de har tilgang til utdanning, aktivitet og arbeid i fengslene. Da er sjansen større for å lette overgangen til et liv utenfor fengselet.

Det er bra at justisfeltet prioriteres, men det er også viktig at midlene brukes riktig. Det håper jeg den nye regjeringen har med seg i arbeidet videre med politireformen, domstolsreformen og kriminalomsorgen. Innsatsen må alltid ligge i å sikre at alle mennesker, uavhengig av utgangspunkt, har likhet for loven og mulighet til å leve et rikt og godt liv med frihet og muligheter.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:41:14]: Ja.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:41:27]: I dag kunne jeg tatt opp mange forskjellige temaer i et bredt spekter med mange viktige saker, men jeg ønsker å løfte vold og overgrep, for det er noe av det mest alvorlige som særlig barn og unge kan oppleve, men som selvsagt er vondt for alle. Derfor har vi som samfunn et ekstra stort ansvar for å forebygge. Vi har et ansvar for å forebygge all kriminalitet, men overgrep rettet mot spesielt barn og unge tenker jeg er noe av det aller viktigste vi som politikere må jobbe med. Og ettersom kriminalitetsbildet endrer seg stadig vekk, må vi som politikere og myndighet jobbe med en måte som er tilpasset dagens utfordringsbilde, for å kunne redusere overgrep, for å redusere de vonde hendelsene som dessverre skjer i økende grad.

Vi ser en økning, og vi ser en økning i antall anmeldte seksuallovbrudd mot barn, særlig på digitale flater – knyttet til internett, knyttet til spill, knyttet til ulike sosiale medier. Og de endringene som skjer, må møtes med ny kunnskap og nye metoder for å forebygge og for å avdekke at hendelsene skjer. Slik sett er det bra at det er et økt antall anmeldelser, for frykten er at veldig mye av det kan være tall som før ikke ble oppdaget.

Politiet kan heller ikke løse oppgavene alene, men politiets arbeid er helt avgjørende for at vi skal lykkes. Siden mange av overgrepene skjer i tilknytning til digitale plattformer, mener vi at vi må styrke arbeidet knyttet til kriminalitet i det digitale rommet. Derfor foreslo vi da vi var i regjering, å øke bevilgningene til politiets nettpatrulje og til digitalt politiarbeid. Vi fremmet tidligere i høst en egen strategi for digital trygghet for å beskytte barn og unge.

Et av tiltakene i den strategien var at man skulle jobbe videre med nettopp å få bedre kunnskap om hva som faktisk er viktig, og vi foreslo en stortingsmelding om temaet. Det håper jeg justisministeren og barne- og familieministeren følger opp videre, for det er et felt som trenger fullt fokus.

I tillegg la vi også fram en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Den strategien inneholder ca. 30 tiltak med ulike forslag til hvordan vi kan sikre at barn kan ha en trygg digital oppvekst. Vi må erkjenne at bruk av teknologi og internett, når den har utvidet seg så enormt, gjør det enklere å komme i kontakt med barn, enklere å dele f.eks. overgrepsmateriale og lettere å utnytte barn og unge. Det må vi gjøre noe mer med.

Man ville aldri sluppet et barn alene ned til sentrum eller ned for å bade. Man ville fulgt det. Veldig mange får i dag med en mobiltelefon eller en iPad tilgang til internett, som egentlig gir tilgang til alt uten at vi følger dem godt nok opp. Dermed er det ikke bare politiets jobb. Det er så mye annet som må være på plass. Både må vi som foreldre gjøre en mye bedre oppgave og få hjelp til å gjøre den på en god måte, og skole og andre instanser må være til stede, men politiet har en viktig, viktig jobb å gjøre.

I plattformen til Støre-regjeringa er det ett punkt jeg er glad for står der. Det er at man ønsker å komme med en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep. Vi krevde én da Kristelig Folkeparti var i opposisjon. Den kom i 2016, og vi fikk lov til å være med på å følge den opp gjennom budsjettsamarbeid og i regjering. Det er et enormt viktig arbeid, men – som sagt – når man ser at økningen knyttet til vold og overgrep bare fortsetter, mener jeg det er viktig at den nye regjeringa prioriterer det høyt.

Andre tiltak på dette feltet er f.eks. omvendt voldsalarm, som vi dessverre har sett at bruken av har vært altfor dårlig. Bruken har blitt tredoblet de siste årene, men det er fremdeles altfor få som blir idømt omvendt voldsalarm. Det å pålegge overgriperen byrden med å bære voldsalarmen mener jeg er helt riktig, og det gjør det også lettere for dem som har vært utsatt for overgrep, å kunne leve et friere liv.

Jeg ønsker å løfte Statens barnehus, som også er et viktig tiltak i opptrappingsplanen og i arbeidet mot vold og overgrep, særlig mot barn. Det er for barn under 16 år, der man kan gjennomføre avhør, ha rettsmedisinske undersøkelser og gi både rådgivning og noe behandling. Jeg så det kom en rapport med over 30 ulike tiltak, som man anbefalte for å styrke rettssikkerheten – og som vel Politidirektoratet fikk. Jeg mener den må følges opp, for det er veldig mye bra. Det har skjedd en enorm utvikling på feltet, men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår, og da er det viktig at regjeringa følger det opp for å sikre at barn får en trygg og god oppvekst, og for at det legges et godt grunnlag for deres oppvekst.

Statsråd Emilie Mehl [13:46:47]: Regjeringen ønsker å legge til rette for et samfunn som kan baseres på trygghet i hverdagen og god rettssikkerhet for innbyggere i hele landet. Vi vil prioritere forebygging mot alvorlige hendelser og legge til rette for at ressurser fra politiet og nødetatene er tilgjengelige når, dessverre, alvorlige ting først skjer.

Den nye regjeringen ønsker å snu utviklingen vi har sett under den tidligere høyreregjeringen. Vi ønsker å motvirke sentralisering, sikre at flere av ressursene og de økonomiske midlene kommer befolkningen til gode i lokalsamfunn over hele landet, i stedet for at vi bruker for mye penger på byråkrati og sentraliserte fellestjenester.

Mange av de grepene vi ønsker å gjøre, kommer til å ta tid. Vi skal evaluere nærpolitireformen. Vi skal gå gjennom Politidirektoratet. Vi skal ta tilbake domstolstrukturen. Vi skal bedre innholdet i soningen og følge opp innsatte i fengsler bedre. Vi skal ha en opptrappingsplan mot vold og overgrep, spesielt mot barn og unge, og vold i nære relasjoner. Alle disse tingene kommer vi til å jobbe med over lengre tid. Men i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022 og i budsjettavtalen med SV i Stortinget følger vi opp ambisjonene i Hurdalsplattformen med en gang.

Vi har lagt inn en solid styrking på hele justissektoren. Vi styrker politiet. Vi styrker domstolene. Vi styrker kriminalomsorgen. Vi styrker beredskapen i Sivilforsvaret. Vi har skredsikring på Svalbard. Det har vært viktig for denne regjeringen å se hele justissektoren fra begynnelsen.

Regjeringen foreslår å styrke politiets budsjett med 200 mill. kr mer enn høyreregjeringen. Det er fordi vi mener det er viktig at vi får midler som kan gjøre det mulig å øke bemanningen med flere politifolk som er til stede lokalt, i lokalsamfunn, i bydelene i Oslo f.eks., men også i områder og distrikter i landet hvor bemanningen har gått ned. Disse pengene skal i hovedsak gå til det.

Regjeringen har også en ambisjon om å opprette 20 nye polititjenestesteder i den neste fireårsperioden på grunn av signalene som kommer fra mange steder i landet, om at politiet er for langt unna etter reformen, og det skjer for ofte at brann- og redningsvesenet må ta belastningen for det, som det har vært vist til tidligere i debatten. Vi skal derfor sette i gang en dialog om opprettelse av tjenestesteder i kommuner og politidistrikt hvor det er et lokalt ønske om det, eller hvor det geografiske bildet eller kriminalitetsutfordringer tilsier at tilstedeværelsen bør styrkes, i løpet av 2022.

Så vil jeg også vise til at i budsjettavtalen med SV foreslår vi, i tillegg til styrkingen av politiet, en styrking på 5 mill. kr til Statens barnehus, noe som også er viktig for å sikre god oppfølging av barn og unge som kan være i veldig vanskelige situasjoner i forbindelse med straffesaker, og oppfølging i hele landet.

Den samlede saksbehandlingstiden i politiets straffesaksbehandling er for høy, og den samlede oppklaringsprosenten er for lav. Derfor foreslår regjeringen nå i tilleggsproposisjonen og i budsjettavtalen med SV 26 mill. kr til å styrke kapasiteten og kvaliteten i påtalearbeidet i politiet. Det er en viktig styrking for å kunne redusere restansene, altså køene, i straffesakskjeden. Målet er at flere saker skal oppklares raskere, og det handler om å styrke innsatsen mot vold og overgrep og sikre at saker kan etterforskes i stedet for at de blir liggende i kø, noe som f.eks. kan føre til strafferabatt, som vil stride mot den allmenne rettsoppfatning på grunn av at sakene har blitt liggende for lenge. Det ønsker vi å jobbe for å motvirke.

Det er viktig med en god balanse i straffesakskjeden. Det har denne regjeringen vært opptatt av fra begynnelsen. Når politiet og påtalearbeidet styrkes, må også domstolene styrkes. Regjeringen ønsker å øke antallet embetsdommere, særlig i de minste domstolene. Det gjør vi fordi det vil være et viktig bidrag til å redusere sårbarheten i de minste domstolene. Vi ønsker å følge opp utfordringene Domstolkommisjonen har pekt på, med å gå bort fra enedommerembeter. Norge har hatt utstrakt bruk av dommerfullmektiger. Dette tiltaket vil bidra til at man kan få embetsdommere i stedet for dommerfullmektiger en del steder hvor det har vært for mange dommerfullmektiger opp mot hvor mange dommere man har.

For å redusere tidsbruken og køene i domstolene må vi også gjennomføre et digitaliseringsløft. Det er viktig for regjeringen at alle rettsstedene og domstolene får være med på det løftet. Derfor foreslår vi også å bevilge 30 mill. kr til å fortsette digitaliseringsarbeidet til domstolene, og 25 mill. kr av disse skal gå til å videreutvikle automatisering og digitalisering av den elektroniske informasjonsutvekslingen mellom aktørene i straffesakskjeden.

Innenfor kriminalomsorgen er det et mål å tilbakeføre flere domfelte etter soning til et liv uten kriminalitet. Hvis vi skal klare det, noe alle i samfunnet er tjent med, må vi ha et riktig innhold og oppfølging i straffegjennomføringen, og de som jobber i fengslene, må ha tid til å gjøre den jobben. Regjeringen foreslår derfor 50 mill. kr til økt bemanning i kriminalomsorgen. Formålet med det er ikke bare å ha flere folk på jobb – for det sin skyld alene. Det handler om at vi ønsker å forebygge isolasjon. Vi ønsker å fylle soningen med innhold, og vi ønsker at tilbakeføringsarbeidet skal være enklere både for dem som jobber i fengsel, for de innsatte det gjelder, og for storsamfunnet. Det er spesielt viktig for unge domfelte. Så skal vi legge til rette for mer likeverdige forhold mellom kvinner og menn i straffegjennomføringen, tettere oppfølging av domfelte med rusproblemer og mer tilrettelagt oppfølging av forvaringsdømte.

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV er det også en solid satsing på fri rettshjelp. Gjennom de bevilgningene vi nå får i budsjettavtalen, vil man få en oppjustering av satsene for fri rettshjelp på 30 pst., og man vil favne en betydelig større andel av befolkningen gjennom den ordningen. Det mener jeg er positivt. Det er bra og viktig at flere som er i en krevende situasjon, får fri rettshjelp.

Så er det viktig for regjeringen at vi ikke er ferdig der. Vi skal gå gjennom rettshjelpsordningen og komme tilbake til hvordan vi kan endre den for å sikre en bedre ordning som hjelper flere av de sårbare menneskene i samfunnet.

På beredskapsområdet har det vært viktig for regjeringen å styrke Sivilforsvaret, som er en sivil statlig beredskapsstyrke for uønskede hendelser i fredstid. De finnes også i hele Norge og er en viktig del av lokal beredskap mange steder. Vi ønsker å legge til rette for bedre vedlikehold av materiell og mer ressurser til øving og opplæring av mannskapet i Sivilforsvaret. Vi vet at Sivilforsvaret har en utrolig viktig rolle når det gjelder. De har hjulpet oss i covid-pandemien. De har hjulpet oss i hendelser med skogbrann og mange andre ting rundt i Norge, og derfor foreslår vi å starte med å ta igjen utstyrsetterslepet etter forrige regjering ved å bevilge 10 mill. kr til det samt å øke øvingsaktiviteten.

I Gul bok ble det foreslått å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge, som gjelder etablering av redningshelikopterbase i Tromsø. Denne regjeringen stiller seg bak det tiltaket.

Til slutt vil jeg si at det er viktig for denne regjeringen å ha nasjonal kontroll, nasjonal sikkerhet høyt på dagsordenen. Trusselaktører bruker stadig mer økonomiske virkemidler for å sikre seg kontroll og innflytelse i Norge. Derfor foreslår regjeringen å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 17,5 mill. kr for å forebygge at utenlandske aktører kan gjennomføre oppkjøp som truer nasjonale sikkerhetsinteresser.

Odd Harald Hovland (A) [14:08:23]: Justissektoren er ein del av grunnmuren i eit demokrati. Det handlar om rettssikkerheit, tryggleik, effektiv kamp mot kriminalitet og god rehabilitering. Verksemdene i sektoren er ansvarlege for grunnleggjande funksjonar i samfunnet. Befolkninga skal kunne ha høg tillit til at desse oppgåvene vert tekne hand om på ein god måte. Dette budsjettet legg eit godt grunnlag for at vi styrkjer den tilliten. Budsjettet er ei gjennomgåande styrking av heile justisfeltet.

Politiet er ein sentral aktør i sektoren, og politireforma har endra norsk politi. Det er nødvendig at politiet, saman med offentleg sektor elles, endrar seg i tråd med samfunnsutviklinga. Arbeidarpartiet måtte likevel på eit tidspunkt trekkje si støtte til reforma, bl.a. med bakgrunn i at høgreregjeringa ikkje gjennomførte reforma i tråd med det vi meinte var intensjonen, og at reforma var underfinansiert.

I politidistrikta har det vorte bygd opp sterke funksjonelle driftseiningar og fagmiljø. Dette er gjort for å handtere alvorleg kriminalitet og kriminalitet som tek nye formar, ofte nettbasert. Denne styrkinga av dei funksjonelle driftseiningane har vore sterkare enn oppbygginga av dei geografiske driftseiningane. Dette er beskrive i Politimeldingen – et politi for framtiden, publisert i 2020. Eg vil gå så langt som å påstå at styrkinga har skjedd på kostnad av dei geografiske driftseiningane. Dette har ført til ei sentralisering av ressursar.

Det er dei geografiske driftseiningane som sørgjer for vakt og beredskap. Det er dei geografiske driftseiningane som sørgjer for at innbyggjarane ser politiet, og det er dei geografiske driftseiningane som etterforskar mesteparten av den kriminaliteten som rammar folk. Den førre regjeringa la i sitt forslag til budsjett inn at dei 400 mellombelse såkalla koronastillingane, vert permanente, og at desse i hovudsak skal gå til å styrkje dei geografiske driftseiningane. Det er ei erkjenning av at reforma har vore underfinansiert, og at rundt omkring i politidistrikta har det vore ei klar skeivfordeling av ressursar.

Innbyggjarundersøkinga for 2019 viser at innbyggjarar som ikkje oppfattar at politiet er regelmessig synleg i deira lokalområde eller at politiet er regelmessig i kontakt med lokalområda, kjenner seg mindre trygge enn fleirtalet. Når det gjeld responstid, innfridde samla sett ikkje politiet krava til responstid i 2019.

Det viktigaste er å sørgje for at kriminalitet og uønskte hendingar ikkje skjer. Det lokale politiet i heile landet må styrkjast, både for å sikre betre førebygging og for å få raskare respons ved alvorlege hendingar.

Ein desentralisert politistruktur sikrar beredskap og nødvendig lokalkunnskap hos politiet. Ein god beredskap krev klare ansvarslinjer og lokal forankring. Den viktigaste beredskapsressursen er det lokale politiet, i samarbeid med kommunane, helsetenesta og brann- og redningsvesenet.

Så er det sånn, som nemnt tidlegare, at nye former for kriminalitet gjerne er nettbaserte. Det er derfor viktig at arbeidet med digital sikkerheit vert styrkt. Det betyr bl.a. at politiet må vere til stades i kvardagen til folk, også i den digitale kvardagen.

I dette budsjettet legg regjeringa vekt på auka lokalt nærvær og samarbeid, også i det digitale rommet. Regjeringa foreslår i sin tilleggsproposisjon ei satsing på politiet som legg til rette for ein styrkt kamp mot kriminalitet, betre førebygging og betre etterforsking. Tiltak som styrkt grunnbemanning og dialog med kommunane om lokale tiltak og tilsetting av sivil kompetanse kan leggje til rette for meir nærvær og eit synleg og tilgjengeleg politi.

Regjeringa styrkjer innsatsen mot organisert digital kriminalitet og annan alvorleg kriminalitet, bl.a. gjengkriminalitet, vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep.

I 2022 skal ein setje i gang ein dialog om oppretting av tenestestader i kommunar og politidistrikt der det er eit lokalt ønske om det eller der geografiske faktorar eller kriminalitetsbildet tilseier at dei bør verte styrkte. Med dette vil politiet vere betre rusta til å innfri dei forventningane innbyggjarane har til etaten.

Ingunn Foss (H) [14:13:41]: Åtte år med borgerlig regjering har ført til at vi har en justissektor som er bedre i stand til å håndtere dagens og framtidas utfordringer enn noen gang. En kraftig styrking av budsjettene har ført til flere ansatte, nytt og bedre utstyr i både politiet og domstolene.

Vi overtok et politi som ikke var i stand til å håndtere 22. juli-terroren, og både Gjørv-kommisjonen og politistudien konkluderte med at både organisering, samhandling og ledelse måtte bli bedre. Alle anbefalinger fra Gjørv-kommisjonen ble fulgt opp i vår regjeringstid, og målet om 2 politifolk per 1 000 innbyggere ble nådd.

Når det gjelder domstolene, konkluderte Riksrevisjonen med at rettsikkerheten for borgerne var truet, spesielt fordi fagmiljøene var for små og ressursene ikke ble utnyttet godt nok. Med andre ord var det veldig gode grunner for både politireformen og domstolsreformen.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil reversere både politi- og domstolsreform. Domstolene skal tilbake til gammel struktur, og flere små lensmannskontor skal åpnes igjen. Det er bekymringsfullt og sterkt beklagelig. Når verden endrer seg, må også strukturene og arbeidsmåtene endre seg. Løsningen er ikke å stå med ryggen til framtida og motsette seg alle endringer.

Hvis reversering innen politi og domstol blir virkelighet, vil det gå ut over den viktige jobben disse skal gjøre, koste mye penger og skape uro og usikkerhet for de ansatte – tid og penger som heller burde vært brukt til å tenke framover og styrke tjenestene, slik både politiet og domstolene selv tar til orde for.

Det er vanskelig å tolke regjeringens reverseringsiver på annen måte enn at regjeringen Solbergs reformer skal reverseres, koste hva det koste vil, og selv om dette går ut over både tryggheten og rettssikkerheten til folk.

Domstolsreformen er kanskje historiens minst sentraliserende reform. Ingen rettssteder er lagt ned, og ingen ansatte har mistet jobben sin. Tilbakemeldingene viser at reformen virker etter hensikten. Sakene behandles raskere og fagmiljøene er blitt større. Rettsikkerheten for folk er styrket.

Svært tunge og viktige faginstanser har utrykt sin støtte til domstolsreformen. Høyesterett, Juristforbundet, Advokatforeningen, sorenskrivere, Domstolsadministrasjonen, Dommerforeningen, Hovedarbeidsutvalget i Norges domstoler, en rekke statsadvokater, alle landets førstelagmenn, samt sjefen for Økokrim har advart mot en reversering.

Videre har Barneombudet og Stine Sofies Stiftelse advart om at en reversering vil kunne svekke barns rettsikkerhet. Barnesakene er ofte svært komplekse, og krav til kunnskap om særlovgivningen er helt nødvendig, noe som var vanskelig å få til i de små domstolene. Dagens organisering fører til at kunnskap og kompetanse kan deles blant dommerne, noe som betyr at sakene kan behandles bedre og raskere og barn slipper å stå unødig lenge i krevende konflikter.

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen Støre velger å overse klare og tydelige faglige råd fra det store flertallet av justissektorens viktigste fagmiljøer, og at regjeringen aktivt fremmer en politikk som vil svekke folks rettsikkerhet. Som flere av instansene var inne på i budsjetthøringen, er det behov for både teknisk utstyr og bygninger, og pengene burde mye heller brukes her enn på å reversere en reform som både var nødvendig og – ikke minst – som virker etter hensikten. Nå er det på tide at regjeringen, som har sagt de skal lytte til folk, lytter til dem som ber regjeringen tenke seg godt om før de reverserer reformer som både virker og var nødvendige.

Kamzy Gunaratnam (A) [14:17:53]: Da jeg begynte på videregående skole i Oslo vest og sa jeg var fra Groruddalen, var det første spørsmålet jeg ble møtt med: Hva? Bærer du pistol der du kommer fra?

Spørsmålet var sjokkerende. Likevel endte jeg opp med å le, for det var så fjernt fra virkeligheten. Men det er jo politikk som skaper holdninger, og igjen holdninger som skaper politikk. Se f.eks. til Oslo: Vi innførte sommerjobber, og da meldte politiet at dette var de roligste somrene de hadde opplevd i nyere tid. Vi hadde en omfattende barnehageutbygging, og da halverte vi kontantstøttebruken. Satser man på yrkesfag, er det flere som velger yrkesfag.

Basert på hva vi satser på, får det gitte konsekvenser. I Oslo har 97 pst. av ungdommen aldri hatt noe med politiet å gjøre. Det er også en konsekvens av politikk.

Vår ambisjon må være at politikken helst ikke fører deg til vårt bord: justisfeltet. Ambisjonen bør være at det er barnehage, fellesskole og barnevern, en arbeidsplass eller Nav som fanger deg opp. Men ulike vendinger i livet fører til at vi mennesker likevel må forholde oss til justisfeltet. Da må våre instanser ha nok penger til både å forebygge og reagere. Begge deler må til.

Ungdomskriminalitet har dominert mediebildet en del. Politiske ledere som kun roper etter politi, tar bare en reaktiv rolle og ikke noe ansvar i en forebyggende rolle. Begge deler må til. Derfor er det viktig at vi nå går inn med 200 mill. kr ekstra til politidistriktene, hvorav 40 mill. kr er øremerket til Oslo. Dette styrker det forebyggende arbeidet. Gutta på Holmlia så vel som jentene på Frogner skal ha de samme folkene, vise ansikt og bygge tillit.

Politiet må få ressurser til kompetansearbeid over tid, bl.a. med gjengkriminalitet, og ikke iverksette tiltak på jojo-vis de gangene temaet dominerer i media.

Med dette budsjettet setter vi også i gang de første exit-programmene. Jeg ser fram til disse pilotene, som bl.a. vil føre til at Forandringshuset kan sette i gang piloter som jeg ønsker dem masse lykke til med.

Og helt til slutt: kriminalomsorgen. Vi styrker kriminalomsorgen med 50 mill. kr. Kriminalomsorgen er omsorg og ikke oppbevaring. Mennesker skal kunne komme ut med flere og bedre verktøy enn det de kommer inn med. Da må vi ha nok ansatte til å følge det opp. Særlig unge innsatte er avhengig av et skikkelig rehabiliteringsarbeid og ikke minst muligheten til å få besøk av familie og venner. Mange gir uttrykk for at nettopp dette er en viktig del av tilbakeføringen.

Politikken må være tøff mot kriminalitet, men enda tøffere mot årsakene til kriminalitet.

Else Marie Rødby (Sp) [14:21:11]: Denne regjeringen legger til rette for målrettet styrking av domstolene. Tilgang til rettstjenester handler om grunnleggende rettssikkerhet. Og det er klart at det betyr noe, slik Senterpartiet og Arbeiderpartiet ser det, at vi har domstoler spredt over hele landet, og at disse har rammer som sikrer selvstendighet, høy fagkompetanse og stedlig ledelse. Vi har et mål om at alle skal kunne kreve sin rett uansett hvor man bor, eller hvem man er, og da må domstolene være der folk er.

Det er dette som står på spill etter at den forrige regjeringen valgte å svekke domstolene ved å fjerne stedlig ledelse og gjøre dem til avdelingskontor, som ikke er det samme som en tingrett. Fullverdige domstoler i lokalsamfunnene er viktig for tillit og tilgjengelighet til rettssystemet. Regjeringen bruker nettopp derfor midler på å ansette flere dommere ved de minste domstolene og rettsstedene. Det vil, som statsråden var inne på, redusere sårbarheten til de enkelte domstolene og bety en styrking av tilbudet i deler av landet som tidligere har blitt nedprioritert. Erfaring har vist at når man legger ned tingretter, medfører det at stedlige fagmiljø forvitrer, og det har følger for rettssikkerheten til privatpersoner, næringsliv og offentlig sektor lokalt. Det øker selvfølgelig også faren for at andre tilknyttede kompetansearbeidsplasser også sentraliseres.

Regjeringen styrker også det viktige digitaliseringsarbeidet i domstolene. Der enkelte partier de siste årene både gjennom ord og handling har prøvd å gjøre det til en sannhet at et digitalisert samfunn må bety et mer sentralisert samfunn, har vi et motsatt syn. De stadig nye digitale verktøyene som vi har tilgang på, legger til rette for at vi kan styrke fagmiljøene på tvers av geografi, samtidig som domstolene er nær folk i en fornuftig og desentralisert struktur. Sånn kan jordskiftedommere som jobber f.eks. med beiterett, enten det er i Tana eller på Tynset, enkelt diskutere fag seg imellom, mens domstolene i Bærum eller Egersund f.eks. kan samarbeide om de utfordringene som ligger til større tettsteder og byer.

Det er flere i denne sal som nå bruker tid på å prøve å undergrave det arbeidet regjeringen har begynt med knyttet til gjenoppretting av domstoler over hele landet. Som statsråden allerede har sagt: Det klare utgangspunktet er at man gjeninnfører den gamle strukturen med mindre det er enighet mellom lokale aktører om noe annet.

Domstolene har sin plass i lokale fagmiljø og er en del av lokale samfunn over hele landet. Det kan ikke løses som en fjernstyrt tjeneste helt uavhengig av geografi. Derfor er det godt med et domstolsbudsjett som gjør arbeidet med desentralisering mulig, og som tar domstolene inn i framtiden med en tydelig digital satsing.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:24:20]: Politikk handler om prioriteringer, og det har vært tydelig hva høyresiden har valgt å prioritere de siste åtte årene. Hvert eneste år har de klart å finne penger til nye skattekutt til dem som har mest, og det har ikke manglet på kreativitet for å finansiere denne skattefesten med smålige kutt – hvert eneste år. Men penger til å ruste opp kriminalomsorgen har de ikke funnet – nei, der har de valgt å kutte. Penger til å styrke rettssikkerheten for dem som har minst, har de heller ikke funnet. Der har de også kuttet. Køene i domstolene vokste til et dramatisk høyt nivå, og advokatprisene gikk til himmels. I sitt siste statsbudsjett kuttet de også støtten til de frivillige organisasjonene som jobber med rettshjelp til rusavhengige, flyktninger, gjeldsslaver – folk som har ingenting. Men penger til nye skattekutt til dem på toppen, det fant Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hvert eneste år de hadde makten.

Politikk handler om prioriteringer. Sammen med regjeringen tar SV justispolitikken i en ny retning. Det vil til neste år bli ansatt flere embetsdommere der det i dag er få, noe som styrker domstolstilbudet i deler av landet som tidligere er blitt nedprioritert. Satsingen på digitalisering i domstolene økes, reisegodtgjørelsen til advokater og sakkyndige økes, bemanningen i fengselet økes, noe som styrker rehabiliteringen og ikke minst tar på alvor den kritikken Norge har fått for sin overdrevne bruk av isolasjon. Støtten til Statens barnehus økes, noe som vil gi barn som opplever forferdelige hendelser, bedre oppfølging. Politiet styrkes, påtalemyndigheten er styrket, exit-programmene styrkes, og fri rettshjelp får et etterlengtet løft. Og dette er bare på justisfeltet.

Sånn er det nå på felt etter felt fordi velgerne har sagt tydelig ifra. Nå vil de ha mer, ikke mindre fellesskap. For vi omfordeler mer fra dem som har mye, til alle oss andre. For vi prioriterer ikke skattekutt til dem på toppen, men viser at det faktisk er mulig å bygge ut velferdsstaten. Økt skatt til de rikeste gir mer penger til å løse samfunnets utfordringer.

Vi i SV er glade for at vi har fått et nytt flertall i Norge, at vi nå tar samfunnet i en ny retning, men dette er bare starten. Vi kommer til å brette opp ermene og jobbe hver eneste dag for en politikk for de mange, og ikke de få på toppen.

Tor André Johnsen (FrP) [14:27:15]: Fremskrittspartiet er tydelige på at vi trenger en betydelig styrking av norsk politi. Vi trenger økte bevilgninger til kriminalomsorgen og ikke minst mer penger til domstolene, både for å ta unna flere saker og også for å innføre lyd og bilde i alle rettssaler.

Det er et alvorlig tankekors at de fleste kommunestyrer rundt omkring i landet, selv knøttsmå kommuner som knapt har innbyggere – litt fleipete kan vi vel si at man kunne fått hele kommunen inn i kommunestyresalen – har lyd- og bildeoverføring fra kommunestyremøtene, men i rettssalene har vi det ikke.

Hvorfor er dette viktig? Jo, et sterkere fokus og styrkede ressurser på disse områdene er avgjørende viktig både for å trygge hverdagen for folk flest og for å trygge rettssikkerheten. Spesielt i Oslo, og vi ser dessverre tendenser også i andre storbyer, har vi fått større og større problemer med ungdomsgjenger, kyniske, brutale og voldelige gjenger. I Oslo har vi dessverre blitt vant til å høre om vold, voldtekter, ran, bilbranner, gjentatte skyteepisoder, drap og rett og slett regelrette henrettelser.

Det er ingen tilfeldighet at vi i Norge har hatt og fortsatt har en debatt om svenske tilstander og om Oslo ikke lenger er en trygg by. Slik kan og skal vi ikke ha det. I trafikken har vi en nullvisjon. Det vil si at ingen, absolutt ingen, skal bli drept eller hardt skadet i trafikkulykker. I trafikken snakker vi om ulykker. Som det ligger i ordet, er det ulykker – det er ikke kyniske og planlagte ran, drap eller voldshandlinger, men ulykker som kan skje, f.eks. på grunn av glatte kjøreforhold når man får sleng på bilen og kommer over i motsatt kjørebane og kan havne i en front-mot-front-situasjon.

Men kriminaliteten vi ser – spesielt i Oslo, både ungdoms- og gjengkriminaliteten – har vi ikke på grunn av ulykker. Det er kyniske kriminelle som helt bevisst planlegger å rane, skade eller drepe andre mennesker, og slik kan vi ikke ha det. Vi må også ha en nullvisjon når det gjelder brutal og voldelig kriminalitet, for en slik utvikling vi har i Oslo, må ikke aksepteres, og den må stoppes.

Da må politiet få de virkemidlene de trenger. De må få mer penger, mer ressurser. Vi styrker bl.a. arbeidet med å bekjempe ungdoms- og gjengkriminaliteten med 75 mill. kr. Politiet må også få bevæpne seg, slik at de kan beskytte både samfunnet og også seg selv, og så må vi få en slutt på den unyanserte og ensidige kritikken av politiet, noe som spesielt kommer fra venstresiden. Kritikken forsterker seg dessverre jo lenger ut på venstresiden man kommer. Jeg ser f.eks. at SV påpeker at mange opplever at de blir stoppet av politiet på grunn av hudfargen sin. SV mener tydeligvis at det er et problem at innvandrerungdom blir stoppet og kontrollert av politiet. Men kjære SV – det er en logikk i hvorfor dette skjer, hvorfor politiet stopper innvandrerungdommer og ikke gamle damer, og det kommer jeg tilbake til i mitt neste innlegg.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:30:31]: Politiet er samfunnets førstelinje i håndheving av rettsstaten og demokratiet. Venstre har i og utenfor regjering bidratt til at politiets driftsbudsjett har økt med over 4,2 mrd. kr, og for første gang har man oppnådd målet om to polititjenestepersoner per tusen innbyggere. Norge har dermed fått den sterkeste politibemanningen i moderne tid, og antall årsverk i politiet har økt med over 3 600.

Politirollen er en annen i dag enn den var for noen år siden, og utviklingen i saker som overgrep på nett, miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet har gitt politiet nye utfordringer. Det krever mer spesialisering, fagsamarbeid og målrettet innsats på spesifikke områder.

Regjeringen og SV ønsker å starte arbeidet med å opprette 20 nye polititjenestesteder i 2022 og øke bevilgningen med 200 mill. kr. Venstre mener at dette er feil pengebruk. Man kan godt åpne en politistasjon noen timer noen dager i uken, men det er ikke sikkert det er da kriminaliteten skjer. Hvis man er utsatt for et lovbrudd, spiller det ikke noen rolle at man har en politistasjon i bygda. Det man trenger da, er en politiperson som kan bistå en eller forhindre ytterligere lovbrudd. Hvis man er fornærmet i en straffesak under etterforskning, vil man at det skal være nok etterforskere med kompetanse på plass til å kunne foreta en effektiv og grundig etterforskning. Om etterforskningen skjer fra en politistasjon i nabolaget, er mye mindre viktig.

Politiets Fellesforbund har uttrykt at de ønsker at budsjettøkningen brukes på flere politistillinger framfor på nye politikontorer. Det er den nye regjeringen uenig i. De vil prioritere å opprette 20 politikontorer framfor å sikre nødvendig bemanning og kompetanse. Det er synd, for det foreligger ikke politifaglige analyser eller anbefalinger om opprettelse av 20 polititjenestesteder, ei eller om at det vil føre til styrket beredskap. Ved å bruke midler på å opprette nye tjenestesteder risikerer man å skape en falsk trygghet framfor å bruke ressursene der de faktisk monner – på politipersonell.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:32:50]: Statsråden pekte i sitt innlegg på hvor viktig det er å styrke Sivilforsvaret. Det er jeg for så vidt veldig enig med statsråden i. Det som derimot ikke er så lett å se, er hvordan den nye regjeringen gjør det i noe særlig omfang av betydning.

Fremskrittspartiet har lenge foreslått å styrke Sivilforsvaret, og vi mener i vårt alternative statsbudsjett det er behov for å gjøre det med nærmere 180 mill. kr. Det handler om utrangert utstyr, ubrukelig utstyr tilbake fra 1950-tallet, men også om å sikre trening og sørge for at man har det personellet og den beredskapen som er nødvendig.

Da statsråden fikk spørsmål fra undertegnede om hun kan garantere for at Politiets nasjonale beredskapssenter er til stede 24/7 året rundt, tror jeg hun brukte begrepet «så vidt jeg er kjent med», eller noe sånt. Da vil jeg anbefale statsråden å gjøre seg kjent med det, for Stortinget må kunne være trygg på at Politiets nasjonale beredskapssenter er døgnkontinuerlig operativt. Det har vært en forutsetning hele veien, og når man har gjort de betydelige investeringene som man faktisk har foretatt på Taraldrud, er det også naturlig at man har driftsmidler nok til å kunne oppfylle det som var målsettingen med Politiets nasjonale beredskapssenter.

Så er det litt underlig å høre argumentasjonen for å innføre kontrollkvitteringer, som politiet nå ser ut til å bli tvunget til i hovedstaden. Det mener Fremskrittspartiet faktisk er en gavepakke til gjengene, for det vil gjøre det vanskelig for politiet å utøve utstrakt kontroll med de enkeltpersonene som helt riktig er overrepresentert i miljøet. Det er lett for at rasismekortet blir trukket når enkeltpersoner blir kontrollert flere ganger. Dette gjør politiet dårligere i stand til å utøve sitt oppdrag, og det er svært beklagelig at man velger å gjennomføre SVs radikale politikk på dette området. Det er en misforståelse at det eksisterer en slags systematisk rasisme i norsk politi, noe som er tilbakevist opp og i mente. Det vil bare gjøre situasjonen vanskeligere for alle politikvinner og -menn der ute å utøve sitt oppdrag på vegne av samfunnet.

Maria Aasen-Svensrud (A) [14:36:00]: I denne debatten er det helt tydelig at det absolutt er noen klare skillelinjer mellom høyresiden og venstresiden også når det gjelder justisfeltet. Dette får meg til å tenke på alle de debattene jeg var i i forrige periode, på Dagsnytt 18, Nyhetskanalen og her i salen, med representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet. Temaet var ikke overraskende nok – og ofte – kriminalitet. Sangen fra Høyre og Fremskrittspartiet var stort sett at nå må vi bli tøffere, vi må stramme til, vi må skru til, f.eks. når det gjelder gjeng- og ungdomskriminalitet.

Resultatet ble f.eks. at barn ble plassert i høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk. Og hjelper det? Betjentene sier at nei, de klarer ikke å skjerme barna fra de voksne. Vi står i en situasjon hvor barn blir mer kriminelle i fengsel. Og ute på gata har det heller ikke blitt bedre. Men jeg registrerer at høyresiden fremdeles synger denne sangen.

Jeg mener vi må ha en ærlig tilnærming til virkeligheten. Vi må ta inn over oss at vi som samfunn har satt oss i en situasjon der barn ned i 13-årsalderen er blitt alvorlig kriminelle. Det er et fellesskapsansvar, og vårt fellesskap har ikke vært sterkt nok. Da nytter det ikke hele tiden å gå inn med den skarpe enden. Vi må være der for det barnet når han eller hun er 4 år og trenger et tilbud i barnehagen, når det trenger et fritidstilbud som 10-åring, når det faller utenfor som 12-åring og på vei ut av skolen og inn i kriminalitet og rus som 16-åring.

Her går det skiller mellom høyresiden og venstresiden. Høyre ser ut til kun å være opptatt av å fange og ta, å være hard i klypa og «tough on crime». Da må vi gjøre som representanten Gunaratnam sa i sted: Vi må være «tough on crime», men tøffere mot årsakene til kriminalitet. Det er å være smart på kriminalitet. Vi må se sporene i et menneskes liv, det som fører fra barn til kanskje voksen mann i fengsel. Så skal politiet være til stede – forebyggende og i aktiv håndtering. Politiet må samarbeide med kommunene, være til stede og forebygge kriminalitet – ikke kun agere når kriminalitet har skjedd.

Derfor mener jeg regjeringens forståelse av politireformen er viktig. Det er et nært tilstedeværende politi der folk bor, vi trenger.

Else Marie Rødby (Sp) [14:39:03]: Kriminalomsorgen har et stort samfunnsansvar. De skal balansere hensynet mellom en straffegjennomføring som virker allmennpreventiv, og som samtidig skal sette domfelte i stand til å møte samfunnet ved endt soning. De skal hjelpe dem som skal gå fra straffedømt til å bli den gode naboen vår, og det har de de siste årene gjort innenfor svært knappe ressurser. Det er derfor et så viktig grep at regjeringen nå øker bevilgningen på dette området betydelig.

Det store antallet frivillige aktører knyttet til kriminalomsorgen gjør inntrykk på meg som ny justispolitiker – fra dem som gir gratis rettshjelp, til dem som ikke har råd selv, de som lager innhold og aktivitet i soningshverdagen, og ikke minst de som står på utsiden og venter på dem som skal tilbake til livet. De hjelper dem av oss som har falt utenfor, til å få en fot innenfor.

I Norge vokser mange tusen barn opp med at far, mor eller søsken sitter i fengsel. Det er det mye skam knyttet til. Derfor kan det være vanskelig både å håndtere det og snakke om det. Litt tilfeldig ble jeg kjent med at det finnes et eget tilbud gjennom Kirkens Bymisjon som hjelper barn og unge til å holde kontakten med sitt familiemedlem som sitter i fengsel, som hjelper til med å bygge bro mellom soning og det livet og de menneskene man skal tilbake til. For et utrolig viktig arbeid – når vi vet hvor krevende den overgangen er for mange. Dette representerer noe av bredden i det som ligger under kriminalomsorgens område.

Kriminalitet forårsakes av utenforskap, og kriminalitet skaper utenforskap. Selv om det er mye godt å si om det arbeidet som gjøres hver dag i kriminalomsorgen, må målet være at de skal ha ansvar for færrest mulig mennesker. Når et viktig politisk mål er å bekjempe kriminalitet, er selvfølgelig årsakene til at kriminalitet skjer, og forebygging, en viktig del av det.

Politiets hovedstrategi er forebygging, men å forebygge kriminalitet er ikke bare politiets ansvar, det går på tvers av sektorer. Det arbeidet som gjøres av f.eks. Kirkens Bymisjon i fengselstjeneste, er viktig forebygging. Styrking av kriminalomsorgen, godt tilbud og aktivitet under soning, slik denne regjeringen har forpliktet seg til, er også forebygging av ny kriminalitet.

Samlet sett gir regjeringens budsjettforslag ny retning, en retning for at folk uavhengig av geografiske eller sosiale skiller har tilgang til rettshjelp. Vi får et synlig og tilgjengelig politi i hele Norge, slik at de av oss som trenger det, får den hjelpen som er nødvendig, og de forholdene som gjør at veien fra utenfor til innenfor blir litt lettere.

Odd Harald Hovland (A) [14:41:59]: Som eg sa i det første innlegget mitt, er det viktigaste å sørgje for at kriminalitet ikkje skjer. God førebygging handlar om å bruke mange verktøy samtidig. Å vere til stades og å ha lokalkunnskap er viktig. Samtidig krev det utstrekt samarbeid med andre etatar, både statlege og kommunale. Det å samordne dei tverretatlege ressursane er avgjerande for å oppnå god førebygging og effekt over lang tid. Det inneber med andre ord at politiet må ha kapasitet til å vere til stades lokalt, og at ein er til stades digitalt.

Så klarer me likevel aldri å førebyggje alt. Kriminalitet førekjem, straffbare forhold skjer. Det er òg eit førebyggjande element at straffbare forhold vert følgde opp og faktisk vert etterforska, at forhold vert oppklarte, og at gjerningspersonar vert stilte til ansvar. Og det er viktig at offer for kriminalitet vert følgde opp, og at sakene deira får ei god og forsvarleg behandling. Dette gjeld særleg den alvorlege kriminaliteten, spesielt vald i nære relasjonar og seksuallovbrot, og det gjeld gjennom heile straffesakskjeda, ikkje berre i etterforskingsfasen.

Me er avhengige av god og grundig etterforsking, gode og forsvarlege påtaleavgjerder og deretter domstolsbehandling innan rimeleg tid. Så må me konstatere at det er utfordringar knytte til dette. Riksadvokatembetet og statsadvokatembeta gjennomførte i 2020 den andre nasjonale kvalitetsundersøkinga av politiets etterforsking og påtalebehandling av prioriterte valdtektssaker. Resultata viste ei betring sidan 2016, men likevel er det utfordringar, også på dei høgst prioriterte sakene. Bl.a. er oppklaringsprosenten for vald og seksuallovbrot for låg, og behandlingstida er òg for lang.

For mange av dei fornærma i denne typen saker betyr lang behandlingstid at livet vert sett på vent. Det er særdeles uheldig dersom fornærma opplever ei sånn tilleggsbelasting. Det er heller på ingen måte positivt at ein gjerningsperson må vente lenge på domfelling.

Ei effektiv straffesakskjede utan unødig liggjetid er utan tvil til gagn for både offer og gjerningsperson. Difor er det avgjerande viktig at me så langt som mogleg fjernar såkalla flaskehalsar i straffesakskjeda. Per i dag er det kapasitetsutfordringar i påtalemyndigheita i politiet. Samla sett er saksbehandlingstida i politiets straffesaksbehandling for lang, og den samla oppklaringsprosenten er ikkje tilfredsstillande. Regjeringa føreslår difor i tilleggsproposisjonen å auke løyvingsforslaget med 26,3 mill. kr til påtalemyndigheita i politiet, samanlikna med Gul bok. Det vil auke kapasiteten og kvaliteten i påtalemyndigheita i politiet. Saman med auken på 200 mill. kr til politiet vil dette bidra til eit viktig løft. Dette er eit viktig bidrag i å prioritere den alvorlege kriminaliteten, bl.a. vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep.

Ingunn Foss (H) [14:45:06]: I representanten Rødbys innlegg kunne det høres ut som om vi ikke hadde fullverdige domstoler i hele landet lenger. Den nye domstolstrukturen har ført til at vi har domstoler i hele landet – vi har fullverdige domstoler i hele landet. Og nei, stedlige fagmiljøer har ikke forvitret. Tvert imot: De er blitt sterkere. Nå kan f.eks. Lista tingrett i Farsund trekke på kompetansen fra både Kristiansand og Arendal. Dette betyr at den lille tingretten kan behandle krevende saker som krever spesialisering, f.eks. i barnesaker, noe som var utfordrende i den gamle strukturen. Og folk som skal i retten, trenger ikke reise noe lenger enn de trengte før.

Så, som jeg sa i et tidligere innlegg: Dette er kanskje historiens minst sentraliserende reform. Og igjen, det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke ser ut til å ville lytte til dem som vet hvor skoen trykker i denne sektoren.

Tobias Drevland Lund (R) [14:46:32]: Alle er avhengig av trygghet i hverdagen, og den tryggheten må ikke begrenses av hvor tjukk lommebok man har. Derfor er kampen for å forbedre ordningen med fri rettshjelp en viktig del av kampen mot Forskjells-Norge.

I land som vi ellers liker å sammenligne oss med, som Danmark og Sverige, er dekningsgraden for fri rettshjelp henholdsvis 49 pst. og 43 pst. I dag har Norge en dekningsgrad på rundt 9 pst. Med dagens ordning er grensen så lav at uføretrygdede tjener for mye til å være kvalifisert til fri rettshjelp.

Hva betyr tilgangen til fri rettshjelp i praksis i folks liv? Det er et spørsmål om man kan få den juridiske hjelpen man trenger, når man trenger den som mest, og at man ikke må punge ut store penger på advokater. Derfor er Rødt veldig glad for at det i budsjettforliket legges opp til et løft for fri rettshjelp, og at man øker dekningsgraden. Det er nødvendig, selv om vi fortsatt har en lang vei å gå.

I vårt alternative statsbudsjett foreslår Rødt også økte bevilgninger til tiltak som Jussbuss, Gatejuristen og JURK, som alle er med på å styrke rettssikkerheten til vanlige folk. Kampen for å styrke rettsstaten og sørge for at hvor mye penger man har, ikke skal være avgjørende, fortsetter.

Vi må gi politiet og domstolene våre nok tid til å etterforske flere forbrytelser. Hverdagskriminalitet henlegges altfor ofte, og ofre for familievold, overgrep og voldtekt opplever at saker henlegges, eller at gjerningspersoner får redusert straff på grunn av lang saksbehandlingstid. Samtidig øremerkes store summer til uttransportering av utlendinger uten oppholdstillatelse. Det mener Rødt er en feil prioritering.

Rødt forventer at den nye regjeringen framover vrir innsatsen for politiet i justisbudsjettet over til de ansatte i politiet, og ikke minst til de menneskene de skal hjelpe. Rødt vil avskaffe måltall for uttransporteringer og legge ned Politiets utlendingsenhet. Vi vil overføre ansatte og fagmiljøer med spisskompetanse, med tilhørende bevilgninger, tilbake til politidistriktene, og vi vil opprette nye etterforskningsstillinger for seksualforbrytelser og vold i nære relasjoner. Slik foreslår Rødt en kraftig styrking av politidistriktene våre, samtidig som politiet får tillit til selv å vurdere hvordan uttransportering skal vurderes opp mot andre oppgaver.

Rødt vil styrke kriminalomsorgen betydelig. Gjennom reversering av de planlagte høvelkuttene som følge av ABE-reformen – som også den nye regjeringen igangsetter i 2022 – og oppbemanning av førstelinjen motvirker vi skadelig isolasjon av innsatte og vold og trusler mot de ansatte. Samtidig foreslår vi å styrke domstolene, bl.a. gjennom et forsøk med opptak og filming i retten, og vi foreslår å styrke kontoret for voldsoffererstatning.

Norge taper også milliarder årlig som følge av skatteunndragelser og arbeidslivskriminalitet. Hver dag slipper hvitsnippforbrytere unna fordi Økokrim ikke har tilstrekkelige ressurser til etterforskning. Rødt vil styrke Økokrim og styrke a-krimsentrenes kamp mot arbeidslivskriminalitet.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [14:49:45]: Gjennom mine tidligere 14 år som ordfører i Salangen gjorde jeg meg mange erfaringer med tanke på viktigheten av lokal beredskap og ikke minst tilstedeværelse av lokalt politi med kunnskap og kjennskap til lokalsamfunnet. Det er utrolig viktig å huske på det når vi tenker på hva lokal tilstedeværelse faktisk er, hva det er snakk om.

Det er en realitet at den forrige regjeringen ikke fulgte opp Stortingets vedtak fra 2018 om at alle gjenværende tjenestesteder skulle styrkes. Jeg har to eksempler fra Troms politidistrikt, som jeg selv kommer fra: Skjervøy og Ibestad. Så når representanter for opposisjonen snakker om frykten for tomme kontorer, vet man hva man snakker om.

Regjeringspartiene, derimot, er opptatt av at vi skal ha en minimumsbemanning når vi skal gjennomføre opprettelsen av 20 tjenestesteder. Det er nok for meg å sitere siste del av Twitter-meldingen fra Troms politidistrikt fra september, som jeg siterte tidligere i dag også, nemlig at «Nærmeste politipatrulje er for langt unna til å kunne bidra med noe fornuftig, så vi kommer ikke.» Det var gjengitt i Troms Folkeblad og er et glitrende eksempel på behovet for lokal tilstedeværelse og regjeringens satsing på politi i dette statsbudsjettet.

Det er noen som er bekymret for at man skal reversere domstolsreformen. Vel, da er det nok å huske et års tid tilbake. Da var det ikke noe flertall i denne salen for en domstolsreform. Men i desember 2020 valgte Fremskrittspartiet å sørge for at den forrige regjeringen i løpet av et halvt år kunne gjennomføre en domstolsreform. Så når representanter fra noen partier er bekymret for ro, for det har vært nok omstilling, er det noe med forhistorien som det kanskje kan være verdt å reflektere en smule over.

Til slutt: Når det gjelder domstoler med spesialkompetanse og man peker på eksempelvis barnevernssaker og barnefordelingssaker, er jo det den vanligste typen saker en domstol har. Det er den typen saker de har i størst omfang. Kompetansen på de områdene er faktisk ganske god. I tillegg unngår man å ha en lengre reisevei enn høyst nødvendig, som også er en belastning når det gjelder den typen saker.

Det kan til slutt være verdt å nevne at jeg i hvert fall er sikker på at regjeringen, på basis av Hurdalsplattformen og med et godt flertall i dette storting, er opptatt av å sikre et politi, en beredskap og domstoler som er til det beste for innbyggerne i hele landet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:52:42]: Det er svært interessant å registrere at dette er en debatt i justiskomiteen som handler om snøen som falt i fjor. Det viser at vi har et flertall på Stortinget – regjeringspartiene og SV – som ikke har noen visjoner om hvordan man skal videreutvikle justissektoren i Norge, og som ikke har noen visjoner om hva politiet skal være i fremtiden, og hva domstolene skal jobbe med fremover. Det eneste jeg hører, handler om å reversere, stoppe og kritisere snøen som falt i fjor – endog reversere ting som er tatt imot med åpne armer, og som folk der ute er fornøyde med.

Jeg viser til forrige innlegg, som handlet om domstolsreformen, som Fremskrittspartiet helt riktig sørget for flertall for i Stortinget. Men det var en reform som var svært annerledes enn den reformen som ble lagt frem av forrige regjering. Vi fikk på plass sikringer for å ivareta en god distriktsprofil som sørget for at vi har rettssteder over hele landet, og at man ikke får redusert bemanning i distriktene. Den var endog så tydelig at Stortinget skal involveres dersom det gjøres store endringer og endringer i strukturen. Det sørget Fremskrittspartiet for, og vi er stolte av at vi fikk på plass den domstolsreformen. Det var Fremskrittspartiets arbeid ene og alene som sørget for at vi fikk på plass en god løsning, som folk er fornøyde med der ute. Det er kun i Senterpartiet at den oppfattes som et problem.

Det er veldig rart, men jeg skjønner kanskje hvorfor: Da Senterpartiet skulle forhandle med Arbeiderpartiet, måtte de selvfølgelig reversere et eller annet – også på justisfeltet – og de fikk selvfølgelig ikke lov å reversere politireformen, for det ville ikke vært særlig godt og fornuftig. Men hvorfor ikke ta den siste reformen, som man ikke helt hadde sett konsekvensene av på det tidspunktet? Det er altså domstolsreformen – som ingen har bedt om å reversere – Senterpartiet nå får gjennomslag for å reversere.

Jeg skulle ønske at det nye flertallet i Stortinget hadde noen større ideer, noen større tanker, en høyere himmel for hvordan justissektoren skal utvikles i tiden som kommer, og at det ikke bare handlet om snøen som falt i fjor, og om reformer som man skal reversere – og som har vist seg å fungere ypperlig. La oss heller snakke om å justere politikken sånn at ting blir enda bedre, for det er ingen som sitter på fasiten alene. Også forrige regjering gjorde feil – det skal jeg være klar på: Det ble ikke prioritert nok politi i distriktene, men å svartmale situasjonen når man selv sitter med ansvaret, det begynner nesten å bli litt vittig.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:55:54]: Noen av de store postene som ligger under justisbudsjettet, er politiet og domstolene: to institusjoner som har en lang tradisjon i Norge som viktige voktere av demokratiet vårt. I Norge har vi i lang tid vært enige om at demokrati, rett og trygghet ikke bare hører til folk som bor i byene. Nei, hele landet skal ta del i disse godene.

Det er i den tradisjonen at de siste åtte årene med Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ved roret står i sterk kontrast. Da var tonen plutselig en helt annen: ikke tjenester til alle uansett hvor man bor – nei, nå skulle domstoler og politi sentraliseres så fort som mulig. Heldigvis rakk de ikke å gjøre noe med domstolene før de hastet gjennom en dårlig planlagt reform nå i vår – med vissheten om at valgnederlaget ventet til høsten. For folk flest var uenig i kursen de hadde pekt ut, og tidligere i høst sendte de ut et tydelig signal om at sentralisering ikke er veien å gå, ved å velge seg et nytt politisk flertall.

Nå er det svært gledelig å se de tydelige signalene som kommer fra den nye justisministeren, både i media og i dette budsjettet. Domstolstrukturen skal tilbake til det den var før Høyres feilslåtte reform. Det hilser vi i Telemark varmt velkommen. De juridiske miljøene på Notodden og Kviteseid er viktige for hele fylket – for folk i hele fylket – og vi trenger dem som selvstendige og sterke domstoler også i framtiden. Til foregående taler vil jeg bare si at det har vært et voldsomt engasjement i kommunene og blant befolkningen for å få domstolene tilbake sånn de var.

Når det gjelder politiet, fikk den forrige regjeringen dessverre litt bedre tid enn de fikk med domstolene. Ikke bare la de ned en rekke tjenestesteder, de tappet også mange av de gjenværende tjenestestedene i Telemark for folk: Bamble, Drangedal, Skien, Kviteseid, Notodden, Rjukan og Seljord tappet de med drøyt 75 ansatte gjennom reformen. Totalen for Telemark er en vanvittig sentralisering til Vestfold og Tønsberg, og det er mange færre politifolk på jobb i Telemark enn før.

At antallet politifolk har gått ned, går ut over folk i Telemark. Responstiden på steder med under 2 000 innbyggere i Sør-Øst politidistrikt har gått opp med fem minutter siden 2016 – og det er bare de stedene som er rapportert. Det vitner om den forrige regjeringens kyniske nedprioritering av dem som bor ytterst.

Nå har det heldigvis snudd: Senterpartiet og Arbeiderpartiet er klare på at det skal opprettes nye tjenestesteder og sikres en minimumsbemanning på alle tjenestesteder. Ikke minst ligger alt til rette for at vi med budsjettsatsingen til den nye regjeringen igjen skal få et mer tilstedeværende politi i hele Norge.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har prioritert 200 mill. kr mer til politi i 2022 enn det Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti gjorde. Det vil bety mye for både tryggheten og rettssikkerheten til telemarkingene og alle andre i hele Norge.

Kamzy Gunaratnam (A) [14:59:03]: Det ble slengt med leppa om Oslo, og da føler jeg for å svare på det. Jeg har i min korte tid som justispolitiker fått reist litt rundt i Oslo med temaet hvordan forebygger vi ungdomskriminalitet. Det er egentlig ingen som roper politi på første punkt, og det er ingen som sier at fordi man er fra Oslo, har man større sannsynlighet for å bli kriminell, eller at det er større sannsynlighet for å bli kriminell fordi man har innvandrerbakgrunn. Men det folk ber om, er flere lærere, flere miljøarbeidere, flere helsesykepleiere – omfattende elevtjenester som kan forebygge at flere faller ifra.

Vi pleier å si at velgerne får de politikerne de fortjener, men på mange måter får vi også befolkningen vi fortjener. Det vi investerer i, og de vi investerer i, det gir også konsekvenser.

I bydelen Stovner har de aktive team der ute, for å forebygge blant ungdom. I bydelen Grorud har de utviklet noe som heter nærmiljøskoler, som bruker hele nærmiljøet som ressurs for å forebygge kriminalitet blant ungdom. I bydelen Bjerke har de utviklet et eget opplegg for å nå ut til de ungdommene de er bekymret for. På Bjørnholt videregående skole i bydelen Søndre Nordstrand har de utviklet den mest omfattende elevtjenesten jeg noensinne har vært borti. I Oslo er det tusenvis, om ikke titusenvis, av mennesker som gjør en stor innsats for å forebygge ungdomskriminalitet og at ungdom faller utenfor, og da bør vår jobb som stortingspolitikere være hvordan vi kan gi dem de beste verktøyene for å fortsette det flotte arbeidet – ikke å slenge med leppa om en hel by. Ingen hadde tålt det hvis jeg hadde gjort det om en annen kommune eller en annen by, representert i denne sal.

Tor André Johnsen (FrP) [15:01:19]: Jeg forventer store løft for både justissektoren og domstolene framover, mye større enn det vi har sett foreløpig i budsjettet fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet for 2022. Vi kan begynne med digitaliseringsløftet, som vi har hørt fra Senterpartiet og statsråden at allerede er i gang, tydeligvis. Da forventer vi at det kommer tilstrekkelig med penger til også å kunne sørge for lyd og bilde, slik at vi får det i alle rettssaler. Det er viktig.

Jeg stusser litt over det justisministeren sa om at man skal øke antallet dommere. Isolert sett er det veldig positivt, men det var en bisetning: «særlig i de minste domstolene». Da sier jeg tja, for det stusser jeg over. Det forutsetter at man har behov for alle de dommerne i distriktene og på de veldig små stedene. Jeg hadde gleden av å møte sorenskriveren i Hamar, ved Østre Innlandet tingrett, som har rettssteder på Hamar, Elverum og Tynset, for et par uker siden. Og på Tynset har de faktisk begynt å ha flere saker – ikke fordi det er flere saker på Tynset, men fordi de får utnyttet kapasiteten i systemet bedre nå, ved at man kan flytte saker fra Hamar til Tynset. Det er mange saker på Hamar og få saker på Tynset. Hvis man skal ha flere dommere, er nok behovet for det på Hamar, ikke på bygda, hvor det ikke er så mange saker, kanskje er det ikke saker eller kø i det hele tatt. Så synergien med å kunne samarbeide bedre, slik det er nå, er veldig viktig. Så jeg synes det er litt rart at statsråden og Senterpartiet og Arbeiderpartiet nesten av prinsipp skal ha flere dommere i distriktene hvis det ikke er saker der. Det bør i så fall være opp til sorenskriveren i hver enkelt tingrettskrets å kunne prioritere sakene innenfor det som er mest fornuftig for å utnytte kapasiteten. Det hadde vært litt spennende å høre hva Senterpartiet egentlig tenker rundt det.

Jeg håper virkelig at Arbeiderpartiet, som jeg alltid har sett på som et ansvarlig og ryddig statsparti, kan sette Senterpartiet litt på skolebenken her og få fakta inn i Senterpartiet når det gjelder domstolstrukturen, for det gjentas her, gang på gang, at det er sentralisering når det gjelder domstolene, og at en raserer domstolene. Fra representanten Rødby ble det sagt at man skulle ha styrking av domstolene, spesielt i distriktene, for de har tidligere blitt nedprioritert. Jeg lurer på hvilken virkelighet Senterpartiet befinner seg i – tidligere blitt nedprioritert? Det er feil. Domstoladministrasjonen orienterte justiskomiteen for bare noen uker siden og sa at de nå flyttet flere saker til Kongsvinger fra resten av Romerike-regionen for å utnytte kapasiteten bedre. Å få flere saker er ikke å nedprioritere – det er å prioritere opp. Det er faktafeil fra Senterpartiet, så jeg håper de tar litt til vettet etter hvert i denne saken.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:04:35]: Ja, det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser ganske ulikt på tingenes tilstand. Målet er at beredskap og sikkerhet skal være grunnleggende for at vi skal føle oss trygge.

Under den Høyre-ledede regjeringen opplevde vi et ensporet fokus på skrytelister med kvantitet framfor kvalitet. Tellekantene var viktigere enn det folk i samfunnet og fagfolk i politiet sa om virkeligheten utenfor kontorveggene. Den forrige justisministeren nektet for at det ble nedskjæringer i politiet, selv om de lokalt tillitsvalgte kunne fortelle lokalavisen at det var nettopp nedskjæringer budsjettene deres førte til. De fleste nye ansettelsene var jo i Politidirektoratet.

Domstolene opplevde også økonomiske kutt, og i kriminalomsorgen var det kutt i soningsplasser. Høyres politireform ga en propp i straffesakskjeden, og flere politidistrikt hadde kapasitetsproblemer. For mange saker med kjent gjerningsperson ble henlagt. Regjeringen Solberg leverte på to ting: sentralisering og nedbygging.

Den nye justisministeren fra Senterpartiet har et helt annet fokus. Fra dag én har hun vært opptatt av å møte og lytte til dem som står i tjeneste for vår beredskap hver dag. Alt i 2022 skal justissektoren få merke at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er på plass. Det blir 200 mill. kr mer til politiet enn Høyre foreslo. Hele 20 nye tjenestesteder kan komme på plass allerede neste år. Domstolene får 50 mill. kr mer enn Høyre foreslo. Dette kan bidra til ansettelse av flere dommere og investering i digitalisering også ved mindre domstoler, og en mulig gjenoppretting av viktige lokale domstoler. Og til forrige taler: Det er nettopp dette at også de mindre domstolene får de samme mulighetene som er noe av forskjellen fra forrige regjering. Den forrige regjeringen nedprioriterte de mindre fordi de hadde en politikk for at de mindre skulle bli lagt ned uansett.

Samtidig har vi nå en totalberedskapskommisjon som skal se på beredskap samlet. Det trengs når vi ser hvor fort en pandemi kan spre seg og samfunn kan bli stengt ned.

Nærhet, trygghet og tillit er det den nye regjeringen jobber for hver eneste dag. Det gjør at vi kan føle oss tryggere på at Norge er på rett kurs, med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i spissen.

Anette Kristine Davidsen (A) [15:07:31]: Noe av det aller beste med Norge er den høye tilliten vi har til hverandre, og det sterke fellesskapet som binder oss sammen. Men en økende ulikhet, sentralisering og privatisering av tjenester har over de siste årene ført til både en følelse av avmakt og økende frustrasjon i distriktene. Det tærer på både tilliten, tryggheten og samholdet.

En reversering av domstolsreformen av 2021 er i den sammenhengen svært viktig. Den mellomløsningen som har vært nå, der antall tingretter og jordskifteretter ble redusert, men videreført som rettssted, er ikke et godt nok virkemiddel for varig å sikre den nødvendige balansen mellom å ivareta rettssikkerheten og det å opprettholde levende og livskraftige lokalsamfunn. Da reformen først ble gjennomført, høstet den av helt åpenbare grunner mye kritikk, av hensyn til både innbyggernes sikkerhet, rasering av offentlige tjenestetilbud i distriktene, rekruttering av advokater og tilstedeværelse, for å nevne noen poeng. I tillegg tapper den distriktene for juridisk kompetanse. Domstolsreformen har alltid vært, og er fremdeles, en dårlig idé – til tross for at enkelte argumenterer med at vi er nødt til å gi den ro.

Tilhengerne av domstolsreformen argumenterer med at ingen tingretter faktisk er lagt ned, men at stedlig ledelse er flyttet eller delt mellom flere rettssteder. Det er feil. Et rettssted er ikke en tingrett. Endringen medfører derimot en reell fare for at de rettsstedene som ikke er hovedrettssted i den enkelte rettskretsen, nedprioriteres og vil dermed på sikt enten oppfattes som annenrangs eller stå i fare for å nedlegges. For å sentralisere slik reformen la opp til, vil også påvirke hvordan man prioriterer ressurser over tid.

At det nå åpnes for å reversere denne reformen og gå tilbake til den desentraliserte organiseringen av rettsapparatet, har flere fordeler. Det gir befolkningen nærhet til rettssystemet, det gir kompetansearbeidsplasser i distriktene og aktivitet i lokalsamfunnene.

Domstolpolitikken har nå som utgangspunkt at vi skal ha sterke, selvstendige domstoler over hele landet som klarer å ivareta innbyggernes rettssikkerhet på best mulig måte – både nå og i framtiden. Der er Hurdalsplattformen tydelig. Nå er vi nødt til å gjennomføre det tidlig, slik at vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi kan styrke domstolene på andre måter senere.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [15:10:21]: Jeg er veldig glad for Hurdalsplattformens mål om å reversere domstolsreformen som ble gjennomført av den forrige regjeringen. Og jeg er veldig glad for at justisministeren setter i gang prosessen med å gi de gamle rettskretsene muligheten til å bli selvstendige igjen.

Når en hører representanter som kjemper for denne reformen, får en inntrykk av at alt var så sårbart og smått tidligere. Det er ikke korrekt, og jeg har lyst til å ta ett eksempel. Tidligere Aust-Agder tingrett betjente et innbyggertall på nærmere 100 000 innbyggere før reformen gjorde dette til en avdeling av Agder tingrett. 100 000 innbyggere – det kan da umulig være en liten og sårbar tingrett som ikke kan stå på egne bein som en selvstendig enhet. Selvsagt kan den det.

Effektivisering ble også brukt som et argument for denne reformen. Vel, Aust-Agder tingrett var en veldig effektiv domstol, som overholdt alle lovpålagte frister.

I denne debatten er det ofte snakk om de tillitsvalgte for de ansatte eller andre interessegrupper som ønsker en sentralisering. Da glemmer en at domstolene er en avgjørende del av å gjøre rettighetene vi har som innbyggere i et demokrati tilgjengelig for alle. Domstolene skal sørge for at alle enkelt kan kreve sin rett eller få avklart en sak de lurer på. For at domstolen skal kunne utøve denne viktige samfunnsfunksjonen, må den finnes der folk bor. Desto lenger unna domstolen er, desto mer utfordrende er det for en part som i en sak skal være vitne eller av andre grunner må møte fysisk i domstolen. For samfunnet kan dette fort bli dyrere fordi tapt arbeidsinntekt og dyre reiseutgifter vil nulle ut eventuelle innsparinger man oppnår ved en sentralisering.

Regjeringen har gitt kommunene og andre viktige instanser muligheten til å si sitt når det gjelder domstolsreformen. Det er jeg glad for, og så skal vi lytte.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [15:12:50]: Hvis det skulle være noen som tilfeldigvis var i den villfarelsen at man tidligere verken hadde eller kunne ha effektiv bruk av dommerressurser, var det jo hjemmel for å bruke dommere i andre domstoler også før reformen. Så det er ikke noe nytt etter reformen. At man ikke valgte å bruke det aktivt, er ikke et argument i seg selv for en strukturreform.

Og når det etterlyses mer himmel på dette politiske området, vil jeg bare vise til Hurdalsplattformen. Dette er ikke en debatt om snøen som falt i fjor. For å sitere Prøysen: «Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står» (…) «Og da kæin du rette oppatt æille feil i fra i går.»

Statsråd Emilie Mehl [15:13:53]: Det var bare et par kommentarer til representanten Johnsen, som var så veldig imot å bruke penger på dommere i distriktene. Det er grunn til å forklare hvorfor det er viktig, siden Johnsen ikke har samme syn på det.

Vi har hatt noen domstoler nå fram til i dag, eller det som den forrige regjeringen sentraliserte over til å bli avdelingskontor under et annet rettssted, eller rettssteder, uten stedlig ledelse, hvor det har vært veldig få dommerstillinger. Det har vært noen med bare én fast dommer, og så har det vært flere dommerfullmektiger i tillegg. Da mener den nye regjeringen at det er et viktig tiltak for å redusere sårbarheten ved disse rettsstedene at man kan ansette flere dommere, og det vil bety at man også kan ha færre dommerfullmektiger. Det er en viktig styrking av rettstilbudet og tilgjengeligheten for domstolene ute i distriktene, og det vil også imøtekomme noen av bekymringene som Domstolkommisjonen hadde i sin gjennomgang.

For det er jo viktig at vi jobber med hvordan vi skal utvikle domstolene. Det er bare at forskjellen på denne regjeringen og forrige regjering er at vi mener sentralisering ikke er svaret på alle utfordringer. Vi mener at kvalitetsheving, kompetanseutvikling og saksdeling fint kan foregå innenfor de rammene som er, med en annen struktur enn den sentraliserte strukturen, og det er derfor vi ønsker å gå tilbake til den tidligere strukturen som utgangspunkt.

Johnsen pekte også på noe annet som er viktig i den sammenheng, og det er slik, som han sa, at nå er det opp til sorenskriveren i hver enkelt rettskrets å fordele ressursene mellom rettsstedene. Det er jo nettopp det jeg mener er bekymringsfullt, over lengre tid. Da får man – oftest – den sorenskriveren som sitter ved det største og mest sentrale rettsstedet, som skal bestemme over de andre, og man risikerer en tapping av ressurser, f.eks. fra domstolen på Kongsvinger, som da styres fra Lillestrøm, i stedet for at man kunne hatt en selvstendig sorenskriver på Kongsvinger.

Så vil jeg avslutte med noen kommentarer knyttet til barnesaker. Det er framført mange forskjellige påstander i denne saken, og en av dem er, som flere har vært inne på, at det høres ut som kvaliteten i domstolene, spesielt i de minste, var dårlig eller ikke holdt mål tidligere. Da må jeg bare understreke at det stilles de samme kravene til dommere, når det gjelder både hvem som kan bli dommer, og hvilke kompetansekrav Domstoladministrasjonen stiller, uansett om en person jobber ved en stor tingrett eller en liten. Og når det gjelder f.eks. Riksrevisjonens gjennomgang av saksbehandlingstid, er det noen av de største domstolene som har hatt størst utfordringer med saksbehandlingstid. Så dette har variert uavhengig av størrelse.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:17:10]: Dersom vi har fått bekreftet noe gjennom debatten i dag – og det har vi til fulle – er det at Senterpartiets store prosjekt hva gjelder justisfeltet, handler om å stoppe en reform som er vellykket.

Men det som bekymrer meg langt mer, er engasjementet fra særlig SV på dette området, og det at SV har fått gjennomslag for å innføre i hovedstaden en såkalt kvitteringsordning for personer som får politikontroll. Det er i strid med det som politifaglig er tilrådelig.

Vi i komiteen var på besøk hos politidirektøren for ikke så mange ukene siden, og jeg oppfattet at hun bekreftet at dette er utfordrende. Selv om jeg oppfattet at det politisk sett vil bli fulgt opp av Politidirektoratet – naturlig nok – var politidirektøren kritisk i sin omtale av det å innføre en kvitteringsordning. Det handler om avgrensing, og det handler ikke minst om hvordan dette i realiteten skal utføres. Det er heller ikke slik – dersom det vi er blitt forelagt, er riktig – at noen andre land i verden har en tilsvarende kvitteringsordning, hvor man får det på stedet.

Når det da politifaglig advares så tydelig mot å innføre en ordning, og hvis hele – jeg holdt på å si – motivasjonen bidrar til å skape et inntrykk av at norsk politi er systematisk rasistisk, da har man i hvert fall alle gode grunner til å forhindre at man gjennomfører denne kvitteringsordningen fra SV.

Det man kunne vurdere, som også politidirektøren har vært inne på, og som høres fornuftig ut – kanskje – er å innføre «bodycam», slik man har i en del land, som kan bidra til å opplyse saker, også når det kommer påstander om politivold på helt uriktig grunnlag.

Det er trist at SV har fått dette gjennomslaget hos regjeringspartiene, at man innfører en kvitteringsordning som vil være, som jeg har sagt, en gavepakke til gjengene og gjengkriminaliteten i Oslo. Det er klart at for politiet vil det være svært problematisk. Den tredje, fjerde eller femte gangen man skal stoppe den samme personen, kommer beskyldningene om rasisme. Da vil man også oppleve i offentligheten at de beskyldningene kommer, og politiet står nok en gang tilbake som taperen som får beskyldninger mot seg som på ingen måte kan dokumenteres eller underbygges.

Så det er svært beklagelig at vi har en regjering som vil gjøre det vanskeligere for politiet å utøve sitt oppdrag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:20:32]: I debatten i dag har ungdomskriminalitet og levekårsutsatte områder vært et tema. Jeg vil snakke om et sånt levekårsutsatt område som vil berøres sterkt av beslutninger som etter hvert også vil ligge på justiskomiteens bord.

I flere år har det vært planer om og prosess for å flytte Oslo fengsel, og snart kommer også Statsbygg med sin nye anbefaling. Det måtte nemlig gås nye runder etter at planene om å etablere fengselet på Bredtvet i Groruddalen møtte stort lokalt engasjement og motstand.

I mange boligområder i Groruddalen er grøntarealer et veldig knapt gode. Bredtvetskogen er i dag eneste sammenhengende grøntområde mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei – to av de store motorveiene som skjærer gjennom dalen. Skogen er også det eneste menneskevennlige bindeleddet mellom Kalbakken og Veitvet. I dag er skogen mye brukt av lokalbefolkningen, meg selv inkludert, og av barnehagene som holder hus der. De mulighetene en har til å oppleve den lokale hundremeterskogen med det rike naturlivet tett innpå befolkningen i Groruddalen, vil en ikke få dersom Oslo fengsel flyttes hit. Da bygges vesentlige deler av skogen ned. Derfor er motstanden stor, og derfor ble planene lagt på is og en så etter alternativer.

De alternativene som så langt er skissert i media, er alternativer som SV mener framstår som gode. Og selv om vi nå ser at representanter også fra Oslo Arbeiderparti viker fra tidligere uttalelser og vedtak i denne saken, kommer ikke vi i SV til å gi oss. Bredtvetskogen skal bevares, og så står vi i SV klare – som vi har foreslått før – til å danne flertall for å forbedre soningsforholdene for de kvinnelige innsatte i Bredtvet fengsel. Det kan ikke være avhengig av at man bygger et stort fengsel for menn i det området.

Maria Aasen-Svensrud (A) [15:23:07]: Jeg ønsker å takke for debatten. Jeg kan godt forstå at representanten Amundsen fortviler over at sittende regjering endrer kursen på tiltakene og politikken til den forrige regjeringen, det skulle jo bare mangle – da han var en av mange justisministere.

At vi endrer kurs, at kanskje Høyre likevel ikke klarte å klemme ut så mye av tannpastatuben at vi skulle få den tilbake, er jeg stolt av. Jeg er stolt av at offentlig sektor igjen skal styrkes, at vi skal ut av meningsløs målstyring, og at ansatte skal ha tid og tillit til å gjøre jobben.

Så raskt til representanten Kaski: Nå får vi se hva Statsbygg legger fram. Kan kravene om å passe på skogen møte behovet for et nytt fengsel for kvinner og menn i Oslo, må da det være veldig interessant.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [15:24:02]: Jeg vil ta tak i noen av de påstandene som har kommet fra tilhengerne av reversering av domstolsreformen.

Det blir ikke noe lengre reisevei, sakene behandles fortsatt som hovedregel ved det nærmeste rettsstedet, f.eks. der den kriminelle handlingen har blitt begått. Det er dommerne som flytter på seg. Dette er ikke en sentraliseringsreform – tvert imot. Barnesaker krever spesiell kompetanse, det understrekes av Barneombudet med flere. Særdomstolsutvalget i 2017 anbefalte at barnesaker skulle samles i utvalgte domstoler, nettopp fordi den spesialiseringen er så viktig. Mindre tingretter står derfor for 30–40 pst. av alle barnesakene. Jeg mener at denne reformen har reddet flere av de mindre stedene, fordi såpass mange saker ville falt bort dersom man hadde opprettholdt det sånn som det har vært.

Jeg har selv arbeidet som advokat, og jeg har sett hvor vanskelig det er for folk å måtte vente på at saken deres skal komme opp, om det er som part i en sivil sak, fornærmede eller tiltalte i en straffesak. Domstolsreformen er god på alle områder.

Tor André Johnsen (FrP) [15:25:24]: Jeg hører justisministeren snakke om igjen å få flere dommere i distriktene. Det kan være positivt, men da må man ha saker. Jeg forstår det fortsatt ikke. Jeg synes det er litt rart at Senterpartiet og Arbeiderpartiet heller ikke forstår at det kanskje er klokt å videreføre et system som fungerer, og at sorenskriveren selv kan få utnyttet kapasiteten best mulig mellom de forskjellige rettsstedene.

Så hører jeg ministeren si at vi risikerer tapping av ressurser, og viser bl.a. til Kongsvinger. Faktum er jo at dette er synsing og tom valgkampskremselspropaganda fra Senterpartiet som ikke har rot i virkeligheten. Det er litt frustrerende når en har en regjering og en debatt her i Stortinget som ikke i det hele tatt er faktabasert. Faktum er at vi har flyttet flere saker til Kongsvinger, og har også flyttet saker til Tynset – som nettopp er distrikt. Så man styrker faktisk de mindre rettsstedene med den endringen som er gjort. Det er ikke snakk om sentralisering, det er det motsatte av sentralisering.

Kamzy Gunaratnam (A) [15:26:38]: Jeg hører det er veldig mye kritisk tankegang rettet mot kvitteringsordningene. Jeg tenkte jeg bare skulle be salen tenke litt på at vi har en svekket tillit fra ungdom mange steder, og det burde bety noe for oss som sitter her. Det er ofte unge gutter med minoritetsbakgrunn, usikre i sin kropp og hudfarge. Det burde bety noe for oss at de ikke opplever en tillit til politiet. Dette er en pilotordning – det er en pilotordning, og vi har mulighet til å forme den sammen med våre fagpersoner og forsøke den ut, så vi kan komme en vei med tilliten blant ungdom.

Så kan vi ikke prøve ut dette?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:27:36]: Dette er ikke min komité eller et budsjett jeg har ansvar for, men jeg klarer ikke å la Venstre og Fremskrittspartiet stå uimotsagt til slutt her. Hvordan dette blir praktisert, varierer åpenbart veldig fra domstol til domstol, og man kan ikke stå her og generalisere og si at dette er vellykket. I min rettskrets, det som da heter Vestre Innlandet, har vi erfart at saker kan bli flyttet fra nærmeste rettssted fordi dommerne ikke vil reise. Vi har også erfart at digitale løsninger har gjort at rettssaken må flyttes fordi det ikke eksisterer løsninger på det lokale og nærmeste rettssted. Det jeg syns er skremmende, er hvordan stemmer som er imot reformen, nærmest blir tiet i hjel på grunn av det overveldende flertallet av dommere ved større rettssteder som sier at dette er utelukkende bra. Dette er ikke utelukkende bra. Det er åpenbart at det handler om hva slags perspektiv man har.

I utvalget som presenterte endringene, var ikke de små domstolene representert. Og hva med jordskifteretten? Det er veldig mange spørsmål her jeg mener er blitt håndtert med venstrehåndsarbeid av forrige regjering. Vi får også meldinger direkte om at det får konsekvenser ved enesaker, og der politiet må bruke mye tid og ressurser på å kjøre folk som skal til domstolen, som skal vitne, eller på annen måte bidra. Det hadde vært mye mer kostnadseffektivt faktisk å bruke de lokale rettsstedene, sånn at politiet kunne brukt tiden sin på politiarbeid, ikke i bil i transport til de mer sentrale domstolene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:29:26]: Jeg ville egentlig bare takke komiteen for en god og engasjerende debatt. Det lover bra for den nye justiskomiteen hva gjelder fortsatt debatt når vi kommer på nyåret.

Dette er siste saken vi behandler før jul, så det er kanskje grunn til i hvert fall å ønske komiteen en riktig god jul, og så regner jeg med at vi tar med oss dette engasjementet videre i debatter til neste år.