Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 433 S (2021–2022), jf. Dokument 8:236 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [11:17:08]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven (Innst. 433 S (2021–2022), jf. Dokument 8:236 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): I dette Dokument 8-forslaget me har til behandling, kom Miljøpartiet Dei Grøne med to forslag. Det eine er at Stortinget skulle vedta at godkjende planar for utbygging og drift av petroleumsførekomstar gjevne etter 22. desember 2020 skulle trekkjast tilbake. Det andre forslaget er at det skulle innførast eit moratorium på behandling av alle nye søknader om plan for utbygging og drift av petroleumsførekomstar.

Under komitébehandlinga er det i tillegg kome ytterlegare tre forslag. Ingen av forslaga får fleirtal, og eg reknar med at forslagsstillarane sjølve gjer greie for forslaga sine.

Av merknadene til Miljøpartiet Dei Grøne kan det sjå ut til at det er bakgrunnen for forslaga som ein ønskjer å fokusera på, ikkje sjølve forslaga. Til det er å merka seg at kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandla både årsmeldinga og sjølve brevet frå NIM til departementet. Likevel er det heva over kvar tvil at staten vann det såkalla klimasøksmålet i alle tre rettsinstansar. Staten er altså ikkje dømd for nokon ting, ikkje eingong saksbehandlingsfeil er staten dømd for. Men departementet har etter domsavseiinga i Høgsterett i plenum 22. desember 2020 føreteke ei vurdering av om domen tilsa ei mindre justering i saksbehandlinga av søknader om godkjenning av planar for utbygging og drift. Saksbehandlinga vart som følgje av dette justert frå og med hausten 2021, då desse vurderingane vart sluttførte.

Det er såleis ingen grunn for stortingsfleirtalet til å støtta nokon av forslaga som vert fremja her i dag, og at eit fleirtal ikkje vil støtta forslaga, er venta. Staten sitt syn i rettsprosessen var at vedtaka var gyldige, og staten vann altså fram på alle punkt i alle tre rettsinstansar. Høgsterettsdomen har altså ikkje endra rettstilstanden, og domstolen seier at politiske spørsmål først og fremst ligg til dei politiske organa våre å avgjera.

Olje- og energidepartementet har etter 22. desember 2020 godkjent plan for utbygging og drift av Breidablikk, Kristin Sør og Kobra East & Gekko. Desse prosjekta er godkjende etter gjeldande lover, reglar og prosedyrar. Så er det verdt å merka seg at Høgsterett samrøystes kom til at vedtaket verken var i strid med Grunnlova § 112 eller den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK, og altså at det ikkje var saksbehandlingsfeil.

Utslepp frå olje og gass utgjer 40 pst. av dei globale utsleppa. Norsk produksjon dekkjer 2–3 pst. av verdsforbruket, og forventa framtidig produksjon under to månader av det. Dette avgrensar dei norske utsleppa svært mykje.

Marianne Sivertsen Næss (A) []: Å løse klimakrisen er vår generasjons viktigste oppgave. Som folkevalgte har vi et ansvar for å finne de beste løsningene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Den beste løsningen er ikke å avvikle norsk petroleumsvirksomhet. Norge produserer noe som verden desperat trenger, nemlig energi. For å se hvor viktig energi er, trenger vi ikke se lenger enn til dagens situasjon. Verden i dag bruker mer energi enn den produserer. Det gir skyhøye energipriser. Over hele verden ser vi hvor skjør tilliten mellom folk og det politiske systemet kan være. I noen land er det store opptøyer, og regjeringer har mistet tillit på grunn av de høye prisene.

Mangel på energi kan gi sult og humanitære kriser. Det vi nå ser et omriss av, er en verden som ikke produserer energien den trenger. Vi trenger energi til absolutt alt i livet vårt – til å lage mat og lade telefonen, til transport, til å drive skoler og sykehus og ikke minst til å varme husene gjennom vinteren – til absolutt alt, både smått og stort i hele samfunnet over hele verden. En verden uten energi er en verden i kaos. Det vil ikke hjelpe oss med å løse klimakrisen, det vil bety gigantiske steg bakover.

Å slutte å produsere energi vil gjøre det vanskeligere å løse klimakrisen, ikke lettere. Vi må derfor bygge om våre samfunn, og det viktigste norske bidraget vil være slike ting som å videreutvikle markedet for elbiler og annet med nullutslipp, utvikle teknologi for CO2-rensing og lagring eller produsere ulike former for hydrogen. Det er dette vi skal bidra med, ikke slutte å produsere energi, spesielt ikke i dag, når kull er verdens nest største energikilde. I klimasøksmålet slo Høyesterett fast at utvinningstillatelser i Barentshavet ikke var i strid med Grunnloven. Høyesterett understreket at løsningen på klimakrisen er en politisk vurdering, ikke en rettslig vurdering.

Klima var den viktigste saken for norske velgere ved forrige valg. De stemte ned det forslaget som vi behandler i dag. Jeg vil advare mot å forsøke å bruke Grunnloven til å presse gjennom ett partis løsninger. Vi løser ikke klimakrisen gjennom å kortslutte demokratiet. Det er derimot en oppskrift på dårlige løsninger som ødelegger mer enn de gjør godt, og som gjør det vanskeligere å løse klimakrisen. For oss i Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at demokratiet også i framtiden skal ha ansvar for klimapolitikken og ikke minst de vanskelige politiske avgjørelsene og prioriteringene. Jeg har likevel stor respekt for det arbeidet NIM gjør, og deres vurderinger.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det kunne være fristende å si seg totalt enig med foregående taler, men jeg skal si litt mer.

I denne saken framstår det som om SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne forsøker å rettsliggjøre olje- og gasspolitikken. Det mener jeg er en stor feil, om vi skal føre en samlende, demokratisk klimapolitikk som tar både geografiske og sosiale hensyn. I disse dager kan vi kanskje legge til også geopolitiske hensyn i den rekken.

Kontrollkomiteen sa i sin merknad om årsmeldingen for NIM følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at som rådgivende organ står NIM fritt til å gi uttrykk for sine synspunkter, men flertallet mener at NIM i denne saken har lagt til grunn en forståelse med tilhørende anbefaling som savner demokratisk oppslutning og er uten dekning i norsk rettstradisjon. Flertallet vil derfor understreke at de er uenige med NIMs begrunnelse og konklusjon. En konklusjon som heller ikke er i tråd med Høyesteretts avgjørelse.»

Jeg slutter fullstendig opp om denne forståelsen.

I regjeringens tilleggsmelding til energimeldingen omtales også utredningsplikten knyttet til klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp ved behandlingen av alle nye utbyggingsplaner, såkalte PUD-er. Statens syn i rettsprosessen var at vedtaket var gyldig, og staten vant fram på alle punkter i alle tre rettsinstanser. Høyesterettsdommen har ikke endret rettstilstanden, og domstolen sier at politiske spørsmål først og fremst ligger til våre politiske organer å avgjøre. Det er prinsipielt viktig. Høyesterett kom enstemmig til at vedtaket verken var i strid med Grunnloven § 112 eller med den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Jeg kan derfor ikke se at dommen fra Høyesterett gir grunnlag for å gjøre ytterligere endringer i behandling av søknader og godkjenning av planer for utbygging og drift enn det som allerede er gjennomført og varslet i regjeringens tilleggsmelding. Jeg kan heller ikke se at det er grunnlag for å omgjøre tidligere søknader, ikke sluttbehandle søknader som ligger til behandling, eller la være å ta nye søknader til behandling.

Derfor er jeg tilfreds med at forslaget som ligger på bordet, avvises av et bredt flertall i dag. Dette er ikke måten vi skal drive politikk på. Det vil ha store konsekvenser både for klimaet, for folkestyret, for norske arbeidsplasser, for norsk økonomi og også for den geopolitiske situasjonen, slik situasjonen er nå, med behov for mer energi også i framtiden.

Terje Halleland (FrP) []: Vi opplever stadig saker som utfordrer aktiviteten på norsk sokkel. Denne saken er således intet unntak i et forsøk på omkamp om tidligere tapte saker.

Heldigvis har samtlige av disse sakene der en har forsøkt å utfordre petroleumspolitikken, tapt i denne sal. Jeg håper virkelig at forslagsstillerne ikke er av den mening at vi skal flytte behandlingen av sakene ut av denne sal og inn i domstolene.

Jeg har lyst til å ta med det som skjer rundt oss i verden rent geopolitisk. Det er flere som har vært inne på det, hva slags betydning det har. Jeg hadde håpet og trodd at det hadde endret litt både på forslaget og ikke minst på retorikken. Når vi snakker om menneskerettigheter, har jeg lyst til å spørre om vi tror folket i Ukraina er bekymret for brudd på menneskerettighetene med måten vi gjennomfører norsk petroleumspolitikk på.

Vi får stadig høre at det er funnet nok olje, og at vi ikke kan lete etter mer. Det kan vi si oss enig i. Problemet er bare at den oljen som er funnet, er funnet på feil plass. Det er viktigere enn noen gang at Norge produserer olje og gass. Det eneste som vil skje hvis vi slutter, er at det kommer bandittstater og overtar.

Det har vært avsagt en høyesterettsdom der staten vant på alle punkter, men allikevel har departementet gått inn og sett at ut fra den dommen justerer en saksbehandlingen sin. En utreder klimapåvirkningen både av produksjon og forbrenning. Jeg tror at ut fra måten forvaltningen i Norge har skjedd på, er ikke dette noe nytt. Nå er det bare blitt litt mer formelt. Dette gjøres i dag. Det har blitt gjort og kommer nå til å bli gjort enda mer enn tidligere. Det er viktig å få med helheten. Det er viktig å ha med klimaet i den politikken vi driver med i dag. Det skal ligge inne i saksbehandlingen.

Nå utvider vi det ytterligere. Vi i Norge skal overholde våre internasjonale klimaforpliktelser, og det er ingenting i denne saken som bryter med det.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det har de siste årene vært stor debatt om norsk olje- og gassutvinningstempo. Vi har de siste årene også fått et klart budskap fra FNs generalsekretær, fra flere anerkjente klimaforskere og til og med fra Det internasjonale energibyrået. Og budskapet har vært entydig: Skal vi klare å nå Paris-avtalens mål om maks 1,5 grads oppvarming, er det ikke rom for nye olje- og gassprosjekter.

Høyesterett avsa dom 20. desember 2020. Her slås det bl.a. fast at staten har rett og plikt til å avslå søknader om utbygging av nye olje- og gassfelt dersom hensyn til klimaet eller miljøet tilsier det.

Det har den senere tiden vært en diskusjon om rådene fra Norges institusjon for menneskerettigheter. De har vært tydelige på at utredningene som skal gjøres i forbindelse med nye olje- og gassutbygginger, og som Høyesterett slo fast at måtte gjøres, nemlig en klimamessig vurdering av disse i lys av 1,5-gradersmålet, også må sendes ut på høring.

For flere av utbyggingene som er vedtatt etter at dommen falt, er det ikke gjort tilstrekkelige undersøkelser av klimakonsekvensene. For Breidablikk-utbyggingen, som ble godkjent et halvt år etter at dommen falt, ble det ikke gjort noen vurdering av de klimamessige konsekvensene. Det er svært kritikkverdig at den daværende regjeringen ikke fulgte opp høyesterettsdommen. For vanlige folk gjelder en dom i rettsapparatet fra den dagen dommen faller, så også for regjeringen.

Så forsvarer regjeringen seg med at man vil kunne få en åpen diskusjon om de klimamessige konsekvensene gjennom de PUD-ene som legges fram for Stortinget. Men det er kun et fåtall av dem som legges fram for Stortinget. De fleste vedtas av regjeringen, og en unngår således den offentlige debatten.

Presidenten: Skal representanten Haltbrekken ta opp forslag?

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg skal ta opp de forslagene SV har sammen med Rødt, Venstre og MDG.

Presidenten: Då har representanten Haltbrekken teke opp dei forslaga han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Selv om Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om klima i 30 år, har vi ikke utredet klimaeffekten av norsk olje- og gassproduksjon eller hvilken risiko denne klimaeffekten har. For seks år siden ble staten saksøkt av norske miljøvernorganisasjoner på grunnlag av Stortingets egen grunnlovsparagraf, § 112. I løpet av flere rettsrunder resulterte søksmålet i avklaring av noen viktige prinsipper for hvordan Grunnlovens miljøbestemmelse skal tolkes. Dette må også politikken forholde seg til. Det er tross alt politikere som har vedtatt Grunnloven, og det er et stort flertall i denne salen som har valgt å vedta grunnlovsparagraf 112 og sånn sett – for å bruke retorikken til noen andre i denne salen – valgt å rettsliggjøre miljøpolitikken.

Selv om vi har ulike syn på både oljepolitikk og grunnlaget for søksmålet, burde vi kunne enes om én konklusjon fra Høyesterett, som er en konsekvens av den politikken Stortinget har vedtatt, nemlig at staten faktisk er pålagt å vurdere klimaeffekter ved utbygging av nye olje- og gassfelt. Dette skal nå gjøres i planer for utvikling og drift, PUD. Vi i Rødt mener det er et skritt i riktig retning, selv om vi syns regjeringen ikke gjør nok for å finne gode svar på hvordan vi skal ta høyde for de globale utslippene norsk olje- og gassproduksjon innebærer i disse utredningene. Vi vet at utvinning av norsk olje og gass medfører betydelige utslipp ikke bare gjennom produksjon, men også gjennom forbruk, ikke minst utenfor landets grenser.

Vi mener føringene dommen har om utredninger av klimaeffekt må anses å gjelde fra dommen er avsagt. Feltene Breidablikk, Kristin Sør, Kobra East og Gekko fikk sine utbyggingsplaner godkjent sommeren 2021 av den forrige regjeringen, mange måneder etter dommen i Høyesterett. Olje- og energidepartementet ble ferdig med å vurdere oppfølgingen av høyesterettsdommen høsten 2021. Først da ble endringene i saksbehandlingen innført. Det innebærer altså at dette skjer flere måneder etter at Høyesterett avsa sin dom, og flere tillatelser til utbygging av oljefelt ble gitt og vil fungere i flere tiår framover, helt uten at vurderingen av klimaeffekt er tatt til følge.

Om Norge skal ha en seriøs og kraftfull klimapolitikk, kan vi ikke bare gi blaffen i lover og regler vi selv har satt, og som nå også har blitt slått fast i Høyesterett. Såpass må vi kunne forvente fra politisk hold.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har vært inne på, er det ingen tvil om at det er stor uenighet mellom de ulike partiene om hvilken politikk vi skal føre innenfor olje og gassektoren i årene framover. Venstre mener vi nå bør stoppe ny letevirksomhet. Dette er prosjekter som vil komme opp først om 10–15 år, og situasjonen vil være helt annerledes.

Men det er ikke det denne saken handler om. Denne saken handler om oppfølgingen av høyesterettsdommen av 22. desember, om hvordan saksbehandlingen har vært justert, og når den ble justert fra regjeringens side, for den ble justert høsten 2021. Så det dette egentlig handler om, er kun prosjektene som er godkjent etter domsavsigelsen og før justeringen fra regjeringen. Da gjelder det Breidablikk, Kristin Sør, Kobra East og Gekko.

Venstre mener, sammen med de andre forslagsstillerne, at disse tillatelsene og PUD-ene må trekkes tilbake fordi høyesterettsdommen krever at det skal gjøres en konsekvensutredning også ut fra om disse prosjektene gjennomføres innenfor 1,5-gradersmålet, som Norge har forpliktet seg til, også gjennom Parisavtalen. Det er der uenigheten er.

Jeg er ikke sikker på om dette avgjøres her heller, for dette er jo først og fremst en juridisk avveining. Det er en høyesterettsdom som skal følges opp. Det vil være en juridisk avveining av om det er gjort på riktig måte eller ikke. Det vi gjør med denne saken, er å påpeke det i Stortinget og gjennom en stortingsdebatt.

Så er det nok ulikt syn også på hva høyesterettsdommen og det nye kravet om konsekvensutredning ut fra 1,5-gradersmålet kommer til å innebære. Det som er avgjørende med den dommen, er at det snur bevisbyrden. Det vil si at for å kunne si ja til en PUD i framtiden, vil regjeringen måtte vise til utredninger som viser at det kan gjennomføres innenfor 1,5-gradersmålet. Hvis ikke vil de være forpliktet til å si nei, og det er det som er den fundamentale endringen i høyesterettsdommen. Det igjen vil være en juridisk vurdering av om regjeringen i tilstrekkelig grad ivaretar det hensynet. Og så vil den politiske uenigheten i Stortinget kunne være der i tillegg.

Jeg synes det er synd at vi i denne saken ikke er enige om at vi skal følge høyesterettsdommen. Det må også gjøres på de tillatelsene som er gitt for de tre prosjektene jeg nevnte, sånn at prosessen bringes innenfor lovens rammer.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil først takke for mange gode høringsinnspill i denne saken, bl.a. fra Barneombudet. Da Stortingets rådgivende organ i menneskerettighetsspørsmål, NIM, kom med sin rapport om norsk oljeforvaltning for noen uker siden, var det en «game changer». NIM tar utgangspunkt i høyesterettsdommen i klimasøksmålet og har vurdert hvordan staten bør følge opp, sett i lys også av andre regelverk som forplikter Norge. Høyesterettsdommen ga flere viktige avklaringer.

For det første slo Høyesterett fast at Grunnloven § 112 kan gi staten plikt til å nekte planer for utbygging og drift, såkalte PUD-er, av hensyn til klimaet. Miljøparagrafen er altså ikke til pynt, men en konkret rettighet.

For det andre slo Høyesterett fast at staten er pålagt å konsekvensutrede klimaeffekten når en godkjenner PUD-er, og at utslipp fra forbrenning av olje og gass i utlandet må inkluderes. Det siste har både Arbeiderparti- og Høyre-styrte regjeringer avvist blankt er relevant i en årrekke, og derfor var det en veldig viktig juridisk avklaring.

NIM konkluderer slik:

«For å sikre at de rettslige kravene etter Grl. § 112 og EUs prosjektdirektiv gjennomføres, er NIMs syn at PUD-godkjenninger som er gitt uten forutgående konsekvensutredning av forbrenningsutslipp må trekkes tilbake og behandles på nytt.»

De anbefaler videre at staten ber om utredning av forbrenningsutslipp ved hvert enkelt prosjekt opp mot det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet, og at dette sendes på høring før man tar en beslutning. I påvente av de avklaringene anbefaler Norsk institusjon for menneskerettigheter at nye PUD-godkjenninger stilles i bero.

Det vi behandler her i dag, er forslag som direkte følger opp NIMs anbefalinger og høyesterettsdommen. Det er flertallet som stemmer ned forslagene i denne saken som gjør dette til en primærpolitikkdebatt, fordi de ønsker å slippe å stikke fingeren i jorden og se på hva høyesterettsdommen faktisk innebærer for norsk oljeforvaltning. Det er ikke Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Rødt og SV som gjør dette til en kjernedebatt om oljepolitikken.

Jeg synes det er påfallende hvor lite interessert flertallet har vært i å diskutere realitetene i hva høyesterettsdommen betyr for norsk oljeforvaltning. Etter statsrådens svar til Stortinget og flere mediesaker er det fortsatt i det blå hvordan regjeringen vil vurdere klimaeffektene av ny oljeutvinning, om det f.eks. skal gjøres opp mot karbonbudsjettet for å oppnå 1,5-gradersmålet. Det holder ikke å lage en skjematisk sjablongvurdering, som statsråden kalte det i VG. Utredningsplikten ligger til hvert enkelt felt. Men mest oppsiktsvekkende er det at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre i dag stemmer imot at utredning av forbrenningsutslipp skal ligge til grunn før en offentlig høring. Det burde jo vært en selvfølge.

I et liberalt demokrati er det noen grunnleggende rettigheter som vi folkevalgte ikke kan se bort ifra, og jeg tror flertallets avstemning i denne saken ikke kommer til å stå seg over tid.

Statsråd Terje Aasland []: At det er uenighet om olje- og gasspolitikken – og for så vidt litt om klimapolitikken – i Stortinget, er vel kjent, og det er et politisk ansvar og en politisk debatt som er viktig å ta. Oppfølgingen av dette representantforslaget handler om egentlig mer grunnleggende ting, om hvordan en skal forstå, og hva en er pålagt å gjøre, innenfor vesentlige politikkområder som energi-, miljø- og klimasektoren.

Høyesterettsdommen fra desember 2020 ga staten medhold i at vedtaket om tildelinger i 23. konsesjonsrunde var gyldig. Dommen fra Høyesterett i plenum har ikke endret rettstilstanden, det er det viktig å slå fast. Grunnloven § 112 gjelder miljøet i Norge.

Når det gjelder forbrenningsutslipp av olje og gass i utlandet, viser Høyesterett at norsk klimapolitikk bygger på ansvarsfordelingen mellom stater som følger av internasjonale avtaler: at hver stat er ansvarlig for den forbrenningen som skjer på eget territorium. Samtidig kom de til at også aktivitet i utlandet som norske myndigheter har direkte innvirkning på eller kan iverksette tiltak mot og som gjør skade i Norge, må kunne trekkes inn ved bruken av paragrafen. Forbrenning av norskprodusert olje og gass i utlandet er et slikt eksempel. Høyesterett peker også på at forbrenningsutslipp i utlandet er et generelt utslag av norsk petroleumsvirksomhet og -politikk.

Høyesterett kom videre til at det klare utgangspunktet er at det er opp til de folkevalgte organene, altså Stortinget, hvilke tiltak som settes i verk for å oppfylle grunnlovsparagrafen. Når Stortinget har behandlet en sak, er terskelen for at den skal kunne settes til side av domstolene med bakgrunn i paragrafen, svært høy. Den er å anse som en sikkerhetsventil.

At det oppstår klimagassutslipp ved forbrenning av olje og gass som utvinnes på norsk sokkel, er velkjent, og har ligget til grunn for Stortingets utforming og regjeringens gjennomføring av norsk petroleums- og klimapolitikk. Stortinget har ved flere anledninger avvist forslag som helt eller delvis handler om å utfase norsk petroleumsvirksomhet.

Det er i den konteksten også rammene av dette forslaget blir vurdert. Etter å ha vurdert dommen fra Høyesterett justerte departementet sin saksbehandling av utbyggingsplaner for høsten 2021. Fra da av er det også gjort eksplisitte beregninger og vurderinger av forbrenningsutslipp som en del av departementets behandling av utbyggingsplaner. Omfanget av vurderingene tilpasses utbyggingsplanene. Disse vurderingene vil bli synliggjort ved kommende godkjenning av planer for utbygging og drift.

Jeg er opptatt av åpenhet rundt dette, og jeg kommer da også til å kunngjøre de beregningene som er foretatt, knyttet til PUD-er som ikke skal gå til Stortinget, slik at det er kjent før en fatter beslutning om konsesjon. Det er viktig at en gjør dette på en åpen og troverdig måte i fortsettelsen.

Det forslagsstillerne egentlig foreslår, er å omgjøre alle godkjenningsvedtak i PUD gitt etter at høyesterettsdommen falt. Jeg kan ikke se at det er grunnlag verken i dommen eller direkte i Grunnloven for dette.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Høyesterett slo fast at staten kan ha rett og plikt til å ikke godkjenne søknader om plan for utbygging og drift av nye olje- og gassfelt av hensyn til klima og miljø, når det tilsier det. Spørsmålet mitt er: Kan statsråden si noe om hvilke kriterier det er som skal til for at han vil stanse en utbygging av nye olje- og gassfelt?

Statsråd Terje Aasland []: Myndighetene, regjeringen og Stortinget har hatt rett og også mulighet til å si nei til utbyggingsplaner tidligere. Det er ikke endret ved denne behandlingen, så den retten og plikten ligger der.

Vi kommer til å vurdere utslipp i hvert enkelt tilfelle knyttet til forbrenningsutslipp og kunngjøre det, og så vil vi vurdere hver enkelt konsesjonssøknad når den tid kommer. For oss er det viktig at vi følger opp de klimaforpliktelsene vi har satt, og som handler om at vi skal kutte klimagassutslippene på norsk sokkel med 50 pst. innen 2030 og netto null for olje- og gassindustrien innen 2050. Dette er forpliktelser vi har i tilknytning til Parisavtalen, og vi kommer selvfølgelig til å følge opp det. Så kommer vi sikkert til å ha en vedvarende diskusjon om hvordan dette påvirker de totale utslippene globalt, men utgangspunktet der er at vi bør gjøre det med de beregningene som da foreligger.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg opplever ikke at jeg helt fikk svar på spørsmålet om hvilke kriterier som kunne ligge til grunn for statsrådens eventuelle nei. Men la nå det ligge.

Det må nå dokumenteres at nye olje- og gassfelt er i tråd med Parisavtalens mål om 1,5 grader. Da er spørsmålet: Hvordan skal regjeringen dokumentere dette når Det internasjonale energibyrået i sin rapport fra mai 2021 sier at det ikke er behov for investeringer i nye fossil energi-prosjekter når man skal nå Parisavtalens mål om maksimalt 1,5 graders oppvarming?

Statsråd Terje Aasland []: Som sagt: Regjeringen har til hensikt å beregne forbrenningsutslipp av de prosjektene som kommer til behandling, og kommer til å offentliggjøre disse.

Når det gjelder de totale virkningene, altså nettoeffekten av disse, er det vanskeligere å beregne, men vi kommer selvfølgelig til å beregne dette på de større utbyggingene, og vi kommer også til å se dette i en større sammenheng. Nå kommer vi til å få en rekke PUD-er til behandling, og vi kommer til å legge fram en bredere analyse av dette spørsmålet da. For meg er det viktig at vi forholder oss til de forpliktelsene vi har påtatt oss internasjonalt, og det er at vi skal kutte våre utslipp med 55 pst. innen 2030, som er målet regjeringen har satt seg, og at vi også følger opp dette gjennom den politikken vi fører for olje- og gassaktiviteten vår.

Lars Haltbrekken (SV) []: Takk for svaret.

I de vurderingene regjeringen nå skal gjøre av de klimamessige virkningene av nye olje- og gassprosjekter, vil man der også se på faren for at disse olje- og gassutbyggingene fortrenger satsing på fornybar og ren energi i andre land? Og hørte jeg riktig, at statsråden sa i sitt innlegg at disse vurderingene skal sendes ut på en offentlig høring før beslutningen tas?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg sa at jeg også vil kunngjøre beregninger for PUD-er som ikke skal til behandling i Stortinget, så representanten kan få sett dette før vi fatter endelig beslutning om de PUD-godkjennelsene som ikke skal til Stortinget. Når det gjelder det som skal til Stortinget, kommer vi til å redegjøre der for de utredninger vi skal gå igjennom, ut fra det som er pålagt her.

Når det gjelder situasjonen vi totalt sett er inne i nå i energimarkedene, ikke minst i Europa, er det helt opplagt at jeg tror løsrivelsen fra russisk gass i europeisk sammenheng kommer til å trigge og øke investeringene i fornybar energi. Men jeg tror fremdeles at det over lang tid vil være behov for at det er en stabilitet i bunnen, som i utgangspunktet kan være naturgass fra norsk sokkel og også muligheten for å konvertere til blått hydrogen, som kan være en viktig energibærer i den store energiomstillingen Europa skal gjennom.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal ikke ta uenigheten om olje- og gasspolitikken, men heller ta tak i det vi er enige om. For vi er jo enige om at høyesterettsdommen gjør at man må ha en konsekvensutredning som skal se på PUD-ene og utslippene fra forbruket av olje og gass ut fra 1,5-gradersmålet, og det er gjort endringer også fra regjeringens side. Men mitt spørsmål blir da: Hvilke argumenter har statsråden for at denne endringen ikke skal gjelde fra høyesterettsdommen 22. desember 2020? Hvordan kan han begrunne at det ikke gjelder fra dommen ble fullbyrdet, og at man har en utsettelse med hensyn til når dette innføres fra regjeringens side?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er opptatt av å følge opp det som Høyesterett har sagt. Derfor har jeg vært veldig tydelig på at selv når det gjelder planer for utvikling og drift som ikke forelegges Stortinget, ønsker jeg å offentliggjøre utredningene knyttet til forbrenningsutslipp i forkant av departementets avgjørelse om den enkelte konsesjonssøknaden. Jeg tror det er en god tilnærming til det. Det er ikke nødvendig, skal vi si, å gjøre det mer mystisk enn det det faktisk er, så denne åpenheten er jeg opptatt av at vi faktisk legger til grunn.

Når det gjelder tidligere, f.eks. Breidablikk – det var før regjeringen Støre tiltrådte – har jeg fått forståelsen av at denne ble godkjent før departementet hadde klargjort hvordan de skulle følge opp høyesterettsdommen.

Une Bastholm (MDG) []: Først et kort spørsmål, i håp om å få lov til flere. Sånn som jeg hører statsråden nå, oppklarer han slik: Utredningen knyttet til forbrenningsutslipp for et felt som er til vurdering for godkjenning, skal ikke offentliggjøres før en høring, men den skal offentliggjøres etter en høring, men før beslutningen tas. Stemmer det?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er opptatt av at vi klarer å få åpenhet om det. Derfor har jeg sagt at før vi vedtar endelig godkjennelse av PUD-er på mindre enn 15 mrd. kr, offentliggjør vi dette – gjør det offentlig tilgjengelig. Når det gjelder PUD-er som skal godkjennes av Stortinget, kommer vi til å redegjøre i PUD-behandlingen og i saken til Stortinget for hvordan forbrenningsutslippene framstår.

Une Bastholm (MDG) []: Det var midlertidig klargjørende.

Jeg har merket meg at statsråden i sin vurdering av forslaget til komiteen selv har gjort et poeng av at departementet ikke har bedt Norges institusjon for menneskerettigheter om å utrede dette spørsmålet. Aftenposten publiserte på fredag et møtereferat fra møtet mellom Olje- og energidepartementet og NIM 27. oktober 2021, hvor det av NIMs referat framgår at OED etterspurte mer informasjon fra NIM. Kan statsråden avklare om det er riktig forstått at OED ikke på noe tidspunkt, eller i noe møte, har bedt NIM om å framlegge sine synspunkter til departementet om hvordan høyesterettsdommen fra desember 2020 bør følges opp?

Statsråd Terje Aasland []: Departementet har ikke bedt om en utredning fra NIM om oppfølgingen av høyesterettsdommen, og dialogen i etterkant også har vist at NIM ønsker å ta dette ut. Det var ikke et omforent referat fra møtet. Det var referatet eller notatene fra NIM som er redegjort for, sånn som jeg har forstått det.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Hadia Tajik (A) []: Dette er ei sak som ikkje først og fremst handlar om kva som best fremjar kutt i klimautslepp, men ei sak om kva som ligg til domstolen å bestemma, og kva som ligg til politikarane. Det er sjølvsagt fullt mogleg å meina at utbyggingsløyve på norsk sokkel må trekkjast tilbake, men det er ikkje først og fremst eit juridisk spørsmål, det er politikk.

Eg vil minna om at då Høgsterett vinteren 2020 avsa dom i søksmålet som det no er referert til fleire gonger, vann staten fram med sitt syn om at vedtaket var gyldig, på alle punkt i alle tre rettsinstansane. Når det gjeld det vesentlegaste, klimakonsekvensar ved forbrenning, har departementet justert saksbehandlinga knytt til godkjenning av PUD-ar frå og med hausten 2021. Det betyr at departementet når dei har behandla relevante planar for utbygging og drift som er sende inn etter domsavseiinga i Høgsterett, har gjort denne typen vurderingar som ein del av si saksbehandling.

Så er det sånn at Noregs institusjon for menneskerettar, NIM, har fått ei særskild rolle i dette representantforslaget. Dette er ein institusjon som er oppretta for å fremja og beskytta menneskerettane, og han skal gje offentlegheita og Stortinget råd om dette. Det betyr at det er eit viktig kompetansemiljø, men det må likevel understrekast at dei ikkje har fått delegert myndigheit til å avgjere akkurat kor grensene skal gå, eller akkurat korleis rammeverk skal tolkast. NIM kan gje vurderingar og innspel, men vedtaksmyndet ligg i denne salen. På same måten er det jo ikkje FNs høgkommissær for flyktningar som avgjer kor mange flyktningar Noreg skal ta imot, eller frå kor. Det er heller ikkje ulike ombod som avgjer kva slags regelverk me skal ha. Dei kan gje råd, dei kan gje vurderingar og anbefalingar, men avgjerdene må inngå i heilskapsvurderingar, og dei folkevalde må ha styringa og ansvaret.

Den Arbeidarparti-leidde regjeringa har ønskt å vidareføra ein stabil og langsiktig politikk for olje-, gass- og leverandørindustrien, og det er difor heller ikkje aktuelt for oss å innføra eit moratorium på behandling av nye søknader om godkjenning av plan for utbygging og drift, sånn som representantane foreslår.

Michael Tetzschner (H) []: Det kan være at problemstillingen er så omfattende at jeg må tegne meg til en ny treminutter. Det er mye å gripe fatt i her.

La meg begynne med selve representantforslaget, som vi bruker Stortingets tid på. I en tid hvor man ytrer bekymring for at det fremstilles uriktige påstander om viktige samfunnsemner, slipper vi altså frem på dagsordenen et representantforslag som rett og slett impliserer en uriktig fremstilling av norsk politikk, nemlig ved at forslagsstillerne sier man skal trekke tilbake utbyggingstillatelser som ble gitt i strid med Grunnloven.

La oss slå fast, siden det har vært stor interesse for Høyesteretts dom: Det foreligger ikke noe standpunkt eller noen dom fra Høyesterett om at utbyggingstillatelser gitt før eller etter 22. desember 2020 er i strid med Grunnloven. Slik kan man ikke bruke den relativt nylig gjennomarbeidede § 112.

Det som derimot forundrer meg, er at en sidebemerkning som ikke var avgjørende for Høyesteretts drøftelse av selve den saken klimaaktivistene brukte Høyesteretts tid på, en sidebemerkning om hva som kanskje hadde vært en enda bedre måte å drive saksbehandlingen på, her fremstilles som om Høyesterett har fattet et lovvedtak, med referanse til denne datoen.

Høyesterett har sagt det som er nødvendig for å avgjøre det rettslige spørsmålet, nemlig at statens, dvs. Stortingets, syn på oljepolitikken er det som er førende. Ellers, hvis man først er interessert i å nærlese Høyesteretts dom, er den jo en eneste lang argumentasjon for at de kompliserte og sammensatte avveiningene som Stortinget må gjøre på et så stort samfunnsfelt som klima og oljeutvinning, er opp til de politiske myndighetene å avgjøre. Høyesterett bruker altså det meste av sitt skrift på å legge ansvaret tilbake der det hører hjemme, nemlig i denne sal.

Vi kan også dvele ved selve forslaget. Det er vel helst slik at et forslag burde kunne vedtas. Enten man er enig eller uenig i det, burde det i hvert fall være et minimumskvalitetskrav at det kunne vært vedtatt uten selv å bli et ulovlig vedtak. Det forslagsstillerne ber Stortinget om å gjøre, er å nulle ut et lovlig fattet forvaltningsvedtak gjennom et benkeforslag i Stortinget, som ikke er utredet (presidenten klubber), og som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene (presidenten klubber) vi ellers stiller i forvaltningen.

Jeg tegner meg for et nytt innlegg.

Presidenten: Her held me oss òg til tida.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Det vi nå opplever, er at flere partier bruker NIMs tolkning av høyesterettsdommen som en brekkstang for omkamp på dette feltet, hvor man forsøker å skyve Grunnloven foran seg for å amerikanisere og rettsliggjøre politikken. Dette bør avgjøres politisk, som en alltid har gjort før.

Når man snakker om klima, refererer man alltid til IPCC, IEA og andre organisasjoner. IEA gikk nylig ut og advarte mot konsekvensen av et ensidig fokus på å redusere tilgangen på olje og gass, da de la fram sitt netto null-scenario. IEA anbefaler ikke å strupe tilbudet, som NIM nå legger opp til. Det ville være svært skadelig i en situasjon hvor Europa nå har stort behov for å erstatte kull, olje og gass fra Russland.

Netto null-scenarioet for 2050 har også olje og gass i energibalansen, i energimiksen. Hvem er bedre til å levere denne energien enn Norge? Vi har ti ganger lavere karbonfotavtrykk enn LNG fra USA. Vi har en tyvendedel av CO2-utslippene per produserte olje- og gassenhet fordi vi nyttiggjør gassen, vi fakler den ikke. Vi sender den til Europa, og vi leverer 7 TWh med energi per dag til Europa.

I tillegg: Når man nå skal bygge ut all fornybar energi, trenger man gass, man trenger regulerbar kraft, og da er gass en av de beste kildene, sammen med vannkraft.

Forsøket på amerikanisering og rettsliggjøring som vi har sett nå – der man har et organ, NIM, som framstår som aktivister og agitatorer og forsøker å drive fram politikk med bombastiske uttalelser – er meget urovekkende. Det er bra at flere tar til orde for å stoppe dette. All makt er i denne sal, og det skal den være – det er Stortingets plass i den norske statsforvaltningen. Det er det norske storting som skal fatte vedtak innen petroleumspolitikken, ikke råd utenfor.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Etter å ha hørt debatten her i dag – og spesielt Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet – føler jeg meg sikker på at deres innlegg ikke vil tåle historiens dom.

Jeg reagerer mest på argumentene knyttet til krigen i Ukraina. Å skyve krigen i Ukraina foran seg for å rettferdiggjøre å dele ut nye utvinningstillatelser for olje og gass i dag gir ingen mening. Disse feltene vil ikke være utbygd før om 10 eller 15 år, og da håper jeg at krigen i Ukraina er over for lenge siden. Europa jobber allerede på spreng for å ha gjort seg mest mulig uavhengig av olje og gass innen da, og ikke bare den russiske.

For meg ser det ut som partiene som i dag stemmer imot og nå ser seg nødt til å argumentere med utestemme, har gått tomme for argumenter. Dette er ikke noe nytt for oss. I valgkampen og etterpå har vi sett flere, både statsråder og andre politikere, argumentere med at de ikke er enig i at vi skal slutte å lete etter mer olje, fordi de «ikke vil legge ned oljen over natten» – underforstått: i motsetning til noen andre. Problemet er at dette er en stråmann. Det er ingen partier som mener dette, men det er en effektiv måte å avlede oppmerksomheten fra egen oljepolitikk på.

Hele denne saken bærer preg av at de store partiene er på defensiven i oljepolitikken. Måten stortingsflertallet har forsøkt å diskreditere Norges institusjon for menneskerettigheter på, i stedet for faktisk å forholde seg til innspill og råd som kommer derfra, viser det. Jeg tenker det derfor egentlig er grunnlag for en viss optimisme når flertallet tyr til det Dagbladet på lederplass omtaler som «misvisende, grov og bøllete kritikk», i stedet for argumenter.

Både statsråden og en rekke andre talere gjentar at ingenting er endret gjennom høyesterettsdommen, og at staten vant på alle fronter. Men dette stemmer jo ikke. Staten tapte på flere punkter i høyesterettsdommen, og Høyesterett gjorde flere nye avklaringer som har betydning for norsk oljepolitikk. Staten sa f.eks. at miljøparagrafen ikke var en rettighet, og bare var til pynt. Det tapte staten på. Staten hevdet at forbrenningsutslipp i utlandet ikke var relevante. Det tapte staten på. Og nå, etter høyesterettsdommen, er staten beordret til å snu på dette punktet. Nå skal det også vurderes.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er ikke helt lett å bli klok på statsrådens svar knyttet til de klimavurderingene som skal gjøres. Statsråden sier at de skal offentliggjøres, men de skal ikke ut på en alminnelig høring. Jeg oppfatter det som at de skal offentliggjøres før vedtak fattes, og det gjelder også for de PUD-ene som har en lavere investeringsramme enn 15 mrd. kr.

Jeg vil be statsråden om å klargjøre den konkrete framgangsmåten som regjeringen har tenkt å bruke for disse klimavurderingene, og eksakt når dette skal offentliggjøres i den prosessen vi har knyttet til behandlingen av PUD-søknader.

Jeg vil også be statsråden om å fortelle oss hvorfor regjeringen er så redd for en alminnelig, offentlig høring, hvor organisasjoner og andre fra samfunnslivet får mulighet til å komme med sitt syn på de klimavurderingene som skal gjøres. Jeg håper statsråden benytter muligheten nå, i løpet av debatten, til å klargjøre dette for Stortinget.

Michael Tetzschner (H) []: Hvis man skal få noen veiledning med tanke på hva Høyesterett har uttalt i domsavsigelsen, så fulgte Høyesterett opp avgjørelsen i to underinstanser og fant enstemmig at klimaaktivistenes søksmål mot staten, dvs. Stortingets oljepolitikk, ikke førte frem. Så var det et mindretall som mente at det var noe å si ved saksbehandlingen. Men hvis man hører representanten Bergs fremstilling av høyesterettsdommen, vil man bli veldig skuffet hvis man satte seg ned og leste nettopp denne høyesterettsdommen.

Dette poenget kan i forlengelsen også brukes til å kommentere Haltbrekkens innlegg. Det skjer en massiv overtolking av de sidebemerkningene som Høyesterett har begitt seg inn på, som ikke har noe å gjøre med selve avgjørelsen av stridsspørsmålet for Høyesterett. Det er slik at domstolene våre tar stilling til de konkrete påstandene som fremsettes av rettslig natur og gir dem medhold eller ikke medhold. Norsk oljepolitikk kan altså fortsette – med alle de uenigheter som kan gjenspeiles i denne sal. Så forsøket på å umyndiggjøre Stortinget for sin egen oljepolitikk ved hjelp av en mistolkning av Høyesteretts domsavsigelse bør egentlig opphøre, også av hensyn til respekten for politikken.

Hvis vi da går inn på det Høyesterett sa når det gjaldt saksbehandlingen, var det ikke slik som enkelte fikk frem her, at det ikke var gjort tilstrekkelige, nødvendige eller relevante klimavurderinger før åpningen av oljevirksomhet, men det var det nærmere tidspunktet, ut fra det systemet vi har med plan, utvikling, utbygging og drift, og det var tidspunktet for å vurdere virkningene både for det norske miljøet og for det internasjonale miljøet. Det er en så detaljert problemstilling at det er klart at Høyesteretts syn på dette nok kan være et tilbud om hvordan man arbeider videre med dette i forvaltningen, men det er ikke bindende, fordi det ligger langt utenfor det spørsmålet som Høyesterett skulle ta stilling til.

Det bringer meg over på synspunktet til Norges institusjon for menneskerettigheter, som gjennom særdeles selektiv sitatbruk fra dommen har kommet i skade for å gjengi denne ganske feil. Da kan man lure på, hvis man virkelig skal overvåke og fremme menneskerettighetene, om det ikke hadde vært bedre om man tok utgangspunkt i det som faktisk var gjeldende rett – ikke en rett som de hadde ønsket den skulle være hvis de hadde engasjert seg politisk.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må si jeg reagerer på representanten Tetzschners beskrivelse av forslagene som er lagt fram og begrunnelsen bak forslagene. Det er ingen av oss som bestrider at høyesterettsdommen viser at tidligere tillatelser er gjort innenfor lovens rammer. Det ligger i høyesterettsdommen.

Det vi har gjort, er å ta utgangspunkt i de vurderinger som Norges institusjon for menneskeretterettigheter, NIM, har gjort om hvordan høyesterettsbehandlingen må følges opp. Jeg reagerer også på den måten man forsøker å undergrave NIM på, ved å tillegge dem en politisk holdning, og ikke bare forholde seg til NIM som vi gjør med Høyesterett, og at dette er en ren vurdering av de juridiske konsekvensene av høyesterettsbehandlingen og høyesterettsdommen 22. desember i 2020. Da blir ikke sakens kjerne hvordan politikken skal være eller hva partienes standpunkt skal være i årene framover i olje- og gasspolitikken. Det det handler om, er om vi trenger en ny konsekvensutredning på de tillatelsene som er gitt etter 22. desember 2020 og før endringen i departementet og justert saksbehandling fra høsten 2021.

Så er det nok en uenighet. Jeg tror at denne presiseringen av at man må ha en konsekvensutredning som også skal se på utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, kommer til å være viktig og få stor betydning i årene framover, også fordi den tillegger regjeringen og departementet å vise at en tillatelse ikke bryter med 1,5-gradersmålet. Det er sånn at all makt er i denne sal, men Stortinget skal også følge sin egne tidligere vedtak, og Stortinget skal definitivt følge sine egne grunnlovsvedtak.

Sofie Marhaug (R) []: Det er Stortinget som har vedtatt Grunnlovens miljøbestemmelse, § 112. Samtidig er det helt riktig at miljøvernorganisasjonene ikke vant fram med alle kravene sine. Men vi fikk altså, på tross av uenigheter i oljepolitikken, noen avklaringer som er en konsekvens av den politikken som vi – Stortinget – har vedtatt. Det burde ikke være en konflikt mellom Norges institusjon for menneskerettigheter og Stortinget. Det mener jeg egentlig er et blindspor. Dette er dypest sett en konflikt mellom Stortinget og Stortinget, for det er en enorm avstand mellom klimapolitikken og oljepolitikken.

Flere representanter sier at de er bekymret for amerikanisering og rettsliggjøring av norsk politikk, og man snakker om all makt i denne sal. Jeg ville også vært bekymret for det hvis jeg mente at det var det det sto om. Men jeg mener at her står det om noen politiske målsettinger i klimapolitikken, som et bredt flertall på Stortinget har vært enige om, og oljepolitikken, som ikke nødvendigvis tar konsekvensene av disse målsettingene – og da har man en konflikt med seg selv. Og med respekt å melde: Det er ikke denne salen, men det er regjeringen som gir utbyggingstillatelser – i alle fall under en viss størrelse – som vi nå diskuterer og debatterer i stortingssalen. En diskusjon om disse utbyggingstillatelsene er i overensstemmelse med vedtatte lover og ikke minst svært ambisiøse målsettinger i klimapolitikken, er først og fremst demokratiserende – det er å få makten inn i denne sal. Så kan vi godt være uenige om det, men jeg synes det er en merkelig form for argumentasjon å si at dette er å flytte makt ut av denne sal, for det forstår jeg faktisk ikke at denne diskusjonen bidrar til.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det blir nevnt at vi må se denne debatten i et historisk perspektiv, og at dette ikke står seg i et historisk lys. Jeg vil jo si at det historiske her er nettopp at vi som nasjonalforsamling forstår vår rolle og tar den rollen. Det er det historiske perspektiv ved behandlingen av denne saken. Vi har også Grunnloven § 1, som sier at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig rike. Det er veldig ulike oppfatninger om hvordan vi opprettholder det. Noen mener at vi skal melde oss ut av NATO, andre mener at vi skal øke forsvarsbevilgningene, og hvilket nivå skal vi legge oss på? Dette er politiske spørsmål, og vi står til ansvar overfor velgerne i å svare på de spørsmålene.

Det at en institusjon som har gjort en tolkning, skal være førende for Stortingets politikk, bryter med prinsippet om at det er vi som folkevalgte som skal behandle disse veldig vanskelige, krevende spørsmålene – som vi gjør med en klimaplan, hvor også olje- og gasspolitikken ligger inne i politikkutformingen. Vi behandler jo alle disse spørsmålene, og summen av det er både energi- og klimapolitikken. Sånn bør det også være. Jeg vil si at denne institusjonen har kommet med en tolkning som overhodet ikke kan sies å være ubestridt juridisk og faktuelt. Jeg blant flere her vil jo si at Høyesterett legger ansvaret til denne salen. Men vi må altså sammen ta de beslutningene.

Jeg synes også det er merkelig å høre de representantene som har fremmet dette forslaget, framstille det som at den tolkningen som er lagt fram fra NIM, er et diktat fra Stortinget. Vi må faktisk ta et større ansvar, og skal vi se det i et historisk perspektiv, er det nettopp med Christian Magnus Falsen i bakgrunnen vi bør tenke over denne saken.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Det var disse stadige oppfordringene fra enkelte representanter om at man skal respektere NIM. Ja, men da må de faktisk gjøre seg fortjent til det ved at de argumenterer med relevante argumenter. Det har de ikke gjort i denne saken. Det de grunnleggende sett har gjort, er å tre inn som partshjelper i en sak mot staten – les Stortinget.

Stortingets institusjon for menneskerettigheter låner av Stortingets autoritet for å undergrave den politikken som utmyntes i denne sal. Dette har Høyesterett tatt avstand fra, men det forhindrer dem likevel ikke i å dure videre som om de vant rettssaken. De fôrer altså da et par representanter her med en inspirasjon som gjør at man videre utlegger andre sider og andre uttalelser ved den høyesterettsdommen, som ikke gjelder og ikke binder, og som det er redegjort for. For øvrig vil jeg si til Venstres representant: Det er ganske interessant at han tar avstand fra åtte måneder med venstredeltakelse, som da tydeligvis har avstedkommet en ulovlig, grunnlovsstridig ...

Presidenten: Det var inntil eitt minutt.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Flere representanter har i dag tatt til orde for at vi må unngå rettsliggjøring av politikken. Men dette er nettopp det motsatte av rettsliggjøring. Stortingsflertallets tilnærming, som er å stikke hodet i sanden, åpner for en drøss av søksmål i årene framover.

NIMs råd i denne saken handler nettopp om å sørge for at oljepolitikken er i tråd med loven, sånn at man ikke ender opp med å dytte avgjørelser til domstolene, slik tilfellet har vært det siste året med ruspolitikken og urfolks rettigheter i Fosen-dommen. For øvrig må jeg bare bemerke at det er ganske påfallende at representanter fra Høyre synes at det er fint at Høyesterett griper inn og gjennomfører store deler av en rusreform som stortingsflertallet stemte imot, men at man altså advarer mot rettsliggjøring av oljeområdet. Det kan man kalle mye, men særlig prinsipielt er det vel ikke.

Til slutt har jeg lyst til å si: Det er ikke et politisk spørsmål om forbrenning av olje og gass skaper klimakrise og truer framtiden. Det er et vitenskapelig spørsmål. Uansett hva man mener om det politisk, er det et faktum at karbonbudsjettet for å nå 1,5-gradersmålet er sprengt allerede med eksisterende fossil energiproduksjon.

Une Bastholm (MDG) []: Det er mye som er litt merkelig med denne debatten og den historieskrivingen som det forsøkes på. Jeg er ikke sjokkert over at ikke flertallet i salen automatisk sier seg enig i alle vurderingene NIM har gjort, juridiske eller hva annet de skriver. Det er klart at NIMs konklusjoner rammer oljepolitikken som flertallet har gått til valg på, altfor hardt til det.

Det jeg derimot synes er veldig merkelig, er i hvor liten grad Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet tar inn over seg det som skjer nå, og det som faktisk ligger i vurderingene til Norges institusjon for menneskerettigheter. Om representanten Tetzschner hadde vært i møtet da komiteen inviterte NIM til å legge fram sitt brev hvor de tar til orde for en mye grundigere innføring i det hele tatt av konsekvensutredningen som ser på forbrenningsutslipp, før man godkjenner nye PUD-er, hadde det vært vanskelig å fastholde at de driver med en politisk agenda eller en form aktivisme.

Jeg tror det er veldig merkelig å jobbe i NIM om dagen og oppleve at så snart NIM gjør vurderinger om menneskerettighetsspørsmål for Stortinget som går litt i klinsj med det flertallet helst ønsker seg, så blir man så til de grader angrepet. Partiet Høyre har til og med angrepet dem i Stortingets kontrollkomité helt uavhengig av saken som lå på bordet til kontrollkomiteen. Det var årsmeldingen for 2021som lå på bordet til kontrollkomiteen – mens Høyre altså bruker sin makt fra Stortinget til å angripe det rådgivende organet for menneskerettighetsspørsmål for Stortinget på spørsmål som handler om våren 2022, altså et brev som kom i år. Det gir jo et veldig rart utgangspunkt for en debatt i Stortinget om den saken når den egentlig ikke ligger til behandling. Det er politisk aktivisme – å angripe politisk en institusjon som er her for å minne Stortinget om menneskerettigheter som vi har forpliktet oss til å følge opp, og en grunnlov som vi har vært med på å vedta. Det håper jeg vi ikke kommer til å se i framtiden, for jeg er glad for at NIM tør å bruke sin stemme også der hvor den går på akkord med flertallets beslutninger. Jeg håper de gjør det i oljepolitikken framover og håper de gjør det også i alle andre saker som de uttaler seg om jevnlig, som først og fremst er helt andre spørsmål enn klima- og oljespørsmål.

Så vil jeg til slutt si at det å ikke forholde seg til de rettslige skrankene som politikken skal forholde seg til, og som Stortinget har som ramme, tror jeg er en veldig lite konstruktiv vei, og jeg tror vi kommer til å se mange rettslige krav og søksmål framover.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er klokt å forholde seg til hva Høyesterett faktisk har sagt, og hvilken oppfølging NIM har uttalt seg om.

For det første: Høyesterettsdommen fra desember 2020 understreker at vedtaket om tildeling i 23. konsesjonsrunde var gyldig. Dommen fra Høyesterett har ikke endret rettstilstanden, og Grunnloven § 112 gjelder miljøet i Norge. Så har dette med redegjørelsen av forbrenningsutslipp kommet fra NIM. Det følger regjeringen opp.

Det er viktig å slå fast at Høyesterett kom til at det klare utgangspunktet er at det er opp til folkevalgte organer hvilke tiltak som settes i verk for å oppfylle grunnlovsparagrafen. Det er uomtvistelig slått fast i denne sammenhengen, sånn jeg leser det.

Så til dette med utslipp og hvordan en beregner det: Som jeg sa, kommer vi til å beregne bruttoutslippene på alle prosjekter. Det er viktig, for opplysning, og det er en forholdsvis grei prosess å gjøre det.

Når det gjelder større utbygginger, vil vi også beregne netto forbrenningsutslipp. Det er mer krevende, for da kommer spørsmålet om hva som eventuelt fortrenges av norsk gass. Hvilken betydning har det i den situasjonen Europa står i nå – når en skal løsrive seg fra russisk gass, og med den store energiomstillingen Europa skal gjøre – at de faktisk får stabil, forutsigbar tilførsel av gass fra Norge i denne sammenhengen? Det er noe mer komplisert å beregne nettokonsekvensene knyttet til forbrenningsutslippene, men i større utbygginger blir det gjort.

Når det gjelder kunngjøringen, har jeg sagt at vi i forkant av beslutningen om den enkelte PUD vil kunngjøre konsekvensene av forbrenningsutslippene som følge av den, og mener det er en god tilnærming å ha åpenhet om disse spørsmålene også i forkant av at en fatter en endelig beslutning om PUD-en.

Når det gjelder større prosjekter som skal til Stortinget, er dette opplyst om i de dokumentene som går til Stortinget. Det er da åpent også for offentligheten i den videre diskusjonen knyttet til den enkelte godkjenning.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Denne saka, som vi er med på å fremje, handlar ikkje om å ta omkamp om verken klimapolitikken eller oljepolitikken. Vi skal diskutere energipolitikken om to dagar, det er då han skal vedtakast.

Slik eg oppfattar det rådet som NIM har gjeve Stortinget, er det at dei har peika på ein mangel i saksbehandlinga på nokre av sakene etter høgsterettsdomen, for det som kom ut av høgsterettsdomen, som også er påpeikt her, er at det skal gjerast utrekningar av forbrenningsutslepp også i andre land i forbindelse med godkjenning av PUD-ane. Det har ikkje vore gjort i nokon saker. Då er det vi stortingsrepresentantar fremjar denne saka og seier ifrå til regjeringa – som vi er sette til å kontrollere om følgjer lovene, i denne saka forvaltningslova – om ei tilstrekkeleg god utgreiing før ein fattar vedtak. Eg tenkjer det er kjempeviktig i demokratiet vårt at desse tinga ligg på bordet før vedtak blir gjort. Det er ganske tydeleg at det ikkje har vore gjort i akkurat desse konkrete godkjenningssakene, som vi meiner bør sjåast på på nytt og gjerast ei ny vurdering av.

Altså: NIM har berre gjeve oss eit råd utifrå det som ligg på bordet etter høgsterettsdomen. Det er vi stortingsrepresentantar som fremjar denne saka. Det er ikkje snakk om å gå inn og endre på kven som har forvaltingsansvaret, det har regjeringa. Så det er i grunnen berre å etterlyse at ein følgjer krava i forvaltningslova og følgjer opp høgsterettsdomen i desse konkrete sakene, og at ein samtidig etterlyser ei rettleiing som er meir tydeleg på korleis ein skal vurdere denne type utslepp i framtida. Det er ikkje tvil om at klimaspørsmålet og naturspørsmålet er nokre av våre største saker. Difor er denne saka så viktig at ho er fremja her i salen i dag.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg kan nok være enig med statsråden i at når det gjelder framtidige prosjekter etter Russlands angrep på Ukraina, kan det være nye vurderinger av særlig gassprosjekter ut fra om det er nødvendig for omstillingen i Europa, i hvert fall på kort sikt. Men jeg tror det er veldig annerledes på de mer oljedominerte prosjektene. Olje er det definitivt funnet mer enn nok av i verden, og det skal være vanskelig å påvise at det er behov for mer av det, samtidig som vi skal holde oss innenfor 1,5-gradersmålet.

Ellers har jeg lyst til å avslutte denne diskusjonen med å si at jeg synes debatten viser betydningen av Norges institusjon for menneskerettigheter, og at Stortinget definitivt trenger en slik institusjon, både for å gjøre juridiske vurderinger av hvordan vi skal følge opp tidligere vedtak fra Stortinget, og for andre juridiske betraktninger. Jeg har stor respekt for NIM (presidenten klubber), og denne saken (presidenten klubber igjen) viser at vi trenger dem også til stortingsbehandlingen.

Presidenten: Me må òg ha respekt for tida her på Stortinget.

Representanten Une Bastholm har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Une Bastholm (MDG) []: Statsråden har understreket noen ganger at det ikke er noen endret rettstilstand etter Høyesteretts dom. Min kommentar til det er at selvfølgelig er det ikke det, for det var jo ikke det som ble rettslig prøvd. Det var klimaforpliktelsen og forpliktelsen til å følge miljøparagrafen i utlysningsprosesser som ble rettslig prøvd. Men så sier Høyesterett i dommen at plikten til å nekte en PUD kan ligge der, for det er i siste skranke, altså når man deler ut nye tillatelser til faktisk å igangsette en utbygging, at miljøparagrafen kan være relevant.

Jeg vil minne om at det NIM har sett på, ikke bare er Høyesteretts dom og Grunnloven, men også EUs prosjektdirektiv. De sier at det kan komme ganske mange krav også fra andre kanter, så jeg imøteser de vurderingene vi kommer til å gjøre, også om nettoutslipp.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret han nettopp ga.

Men jeg lurer på en ting til, og det tok jeg vel opp i sted også: Hvorfor er regjeringen så redd for en offentlig høring, en alminnelig offentlig høring hvor organisasjoner og samfunnslivet ellers kan få sendt inn sine betraktninger rundt regjeringens vurdering av klimakonsekvensene? Er det fordi regjeringen er redd for at deres vurderinger ikke holder vann?

Ove Trellevik (H) []: Det er fleire her som nesten insinuerer at Stortinget nærmast er utilstrekkeleg i si handtering av miljøpolitikk. Éin ting er å vurdera klimagassutsleppa. Petroleumslovgjevinga stiller allereie i dag krav om konsekvensutgreiing. Det er ikkje i seg sjølv grunnlag for å innfortolka dette som eit formkrav etter § 112 i Grunnloven. Det seier altså høgsterettsdomen. På same måte kan heller ikkje 1,5-gradarsmålet innlemast i fortolkinga av Grunnloven § 112, slik NIM har gjort. Det at ein i Høgre får så mykje kritikk fordi ein ser desse poenga og nyansane, forundrar meg veldig.

Det er ikkje tvil om at Europa har eit enormt behov for energi, og me må bidra. Dei skal ha over 6 000 TWh, som dei i dag brukar og får ut av olje og gass, for å erstatta olje og gass. 6 300 TWh er enormt mykje. Dei ønskjer mest mogleg gass frå Noreg, og dei ønskjer òg å omdanna han til blått hydrogen. Både Tyskland og Nederland skal sjølv gå i gang med å leita etter meir gassførekomstar.

Eg ser fram til statsråden sine netto forbrenningsutsleppsvurderingar, for det kjem til å visa seg meir enn ein gong at norsk olje- og gassproduksjon og olje- og gasspolitikk bidreg til å redusera klimagassutsleppa. 2021 var året då verda brukte mest kol av alle år, og i Europa opna dei nye kolkraftverk for å erstatta atomkraftverk.

Presidenten: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Statsråden gjentar at Høyesterett sa at vedtaket om 23. konsesjonsrunde var gyldig. Ja, Høyesterett sa det, men Høyesterett begrunnet dette med at klimavurderingene ikke skulle skje i forbindelse med tildeling av utvinningstillatelsene, altså konsesjonsrundene, men at de måtte gjøres i forbindelse med tildeling av utbyggings- og driftstillatelser. Og i motsetning til hva norske oljemyndigheter har hevdet i flere tiår, har Høyesterett sagt at utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass også er relevant. Derfor er det alvorlig at det fortsatt er helt i det blå hvilke kriterier regjeringen vil legge til grunn når de skal gjøre disse vurderingene som Høyesterett nå krever. Det åpner låvedøra for søksmål framover, og jeg frykter at vi vil ende i en situasjon som den man har havnet i etter Fosen-saken, hvor man har investert milliarder av kroner i et prosjekt som Norges høyeste domstol i ettertid slår fast at er gjort på ulovlig og ugyldig grunnlag.

Til slutt vil jeg si at jeg ikke insinuerer at Stortinget er utilstrekkelig i håndteringen av miljøpolitikk – vi sier det faktisk rett ut.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg har bare en liten avsluttende kommentar herfra. Det har vært en interessant debatt å følge. Det er godt å se at det er et bredt flertall for oljepolitikken som føres, og ikke minst også at det er Stortinget som skal vedta politikken, petroleumspolitikk og primært det meste annet.

En av grunnene til den energikrisen vi nå opplever, er at det har vært fokusert for lite på leting, utbygging og utvinning av olje- og gass i Europa. Det har vært fokusert veldig på fornybar energi, som er en del av løsningen, men ikke hele løsningen, og man har da kommet i den situasjonen man er i nå. Nå skal i tillegg russisk gass fases ut, og det vil være et ekstremt behov for norsk olje og gass.

Som jeg nevnte her tidligere, er norsk olje og gass blant de reneste i verden, og norsk sokkel er blant de tryggeste å produsere på, med ordnede forhold politisk og sikkerhetsmessig. Å bruke både denne NIM-uttalelsen og tolkningen av høyesterettsdommen samt å ønske å stoppe utbyggingstillatelse, trekke tilbake, stoppe leting og alt – det er å gå imot klimakutt. Det vil øke utslippene. Norsk sektor og norsk olje og gass er en del av løsningen, ikke problemet. Som både IPCC, IEA og flere andre aktører sier, er det behov for olje og gass til 2050 med netto null-scenarioet, og der bør Norge levere. Der har vi en god rolle å spille, der er vi en del av løsningen.

Det er veldig godt å se at det er et stort og bredt flertall for å fortsette en god oljepolitikk framover også.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Sakene nr. 18 og 19 vil verta behandla under eitt.

Forrige kapittel
Neste kapittel