Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 406 S (2021–2022), jf. Dokument 3:14 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:30:55]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelser av: Sak 1: Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger – én journal Sak 2: Anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse (Innst. 406 S (2021–2022), jf. Dokument 3:14 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Even Eriksen (A) [] (ordfører for saken): Det har vært en lang, men god og lærerik ferd for kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne saken. Basert på en omfattende rapport fra Riksrevisjonen, flere tilleggsspørsmål til nåværende statsråd, en grundig og informativ høring tidligere i vår og et godt samarbeid i komiteen er vi klare for å behandle Dokument 3:14. Takk til Riksrevisjonen for arbeidet med rapporten.

Selv om det er noe uenighet i komiteen knyttet til deler av Riksrevisjonens kritikk, er det en enstemmig komité som stiller seg bak anbefalingene. Det er bra. Så regner jeg med at partiene som har avvikende syn på kritikken, redegjør for det selv.

Riksrevisjonens undersøkelse omfatter perioden 2013 til 2020, der målet med undersøkelsen har vært å undersøke

  1. hvordan Helse- og omsorgsdepartementet ivaretar sitt ansvar for å nå målene i Én innbygger – én journal

  2. hvordan Direktoratet for e-helse kjøper og styrer konsulenttjenester i tråd med gjeldende regelverk

I tillegg til Riksrevisjonens rapport viser jeg også til den gjennomførte høringen i saken 28. mars. Dette var et ønske fra en samlet komité for å opplyse saken bedre og la flere aktører komme til orde. Takk til alle dem som deltok i høringen.

Det er Meld. St. 9 for 2012–2013, Én innbygger – én journal, som danner grunnlaget for de overordnede målene for IT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgskomiteen uttalte under behandlingen av meldingen at målet må være at helseopplysninger følger pasienten der behandling og annen helsehjelp gis, uavhengig av hvor i systemet det foregår.

Heldigvis er det slutt på tiden da pasientjournalen ble kjørt med drosje etter ambulansen hvis man hadde vært ute i en ulykke, men vi har fortsatt en vei å gå for å kunne si at målsettingen i stortingsmeldingen er en realitet. For å nå de målene ble det lagt til grunn at dagens journalsystemer skulle videreutvikles og forbedres. I tillegg var det en rekke tiltak som måtte gjennomføres, slik som bedre samhandlingsløsninger, standarder, kodeverk og terminologi.

Det er departementet som har et overordnet ansvar for å styre og koordinere utviklingen på IT-feltet i sektoren, mens Direktoratet for e-helse har hovedansvaret for oppfølgingen av området. Gjennom åtte år har departementet og direktoratet arbeidet med å få realisert målbildet i Én innbygger – én journal. Riksrevisjonen har nå gitt oss en løypemelding. Løypemeldingen inneholder blant annet følgende funn:

  • Utredningen av Én innbygger – én journal har, til tross for stort omfang og over åtte års varighet, hatt betydelige svakheter.

  • Helse- og omsorgsdepartementet har ikke ivaretatt sitt ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering på en god måte, og dette har forsinket arbeidet.

  • Direktoratet for e-helse har brutt anskaffelsesregelverket og har ikke god nok styring og kontroll med anskaffelsene.

Kritikken fra Riksrevisjonen gis i hovedsak i form av «sterkt kritikkverdig». Riksrevisjonen mener likevel det er alvorlig at legemiddellisten er forsinket, noe som kan få store konsekvenser for pasientsikkerheten, og at det er kritikkverdig at mange aktører i sektoren opplever at de ikke har hatt god nok medinnflytelse på nasjonale prioriteringer.

Anbefalingene fra Riksrevisjonen handler i stor grad om mer involvering, løsninger i tråd med sektorens behov og bedre kontroll på anskaffelsene.

Til slutt: Teknologien kommer til å være i rask utvikling framover. Selv om den teknologiske lærdommen fra prosjektet og utredningsarbeidet de siste åtte årene ikke nødvendigvis er overførbar, er de metodiske erfaringene viktige å ta med seg videre. Det gjelder særlig når vi befinner oss i en «restart», som nåværende statsråd framhevet under komiteens høring.

Jeg ønsker KS lykke til med viktige avveininger som må gjøres før man går videre med det som kan bli investeringer i nye journalløsninger for kommunesektoren, og jeg ønsker statsråden lykke til med det videre arbeidet for å nå målbildet i Én innbygger – én journal.

Svein Harberg (H) []: Først vil jeg si en stor takk til saksordføreren, som har gjort et stort og omfattende arbeid i denne saken. Takk også for saksordførerens grundige gjennomgang i sitt innlegg. Det er betydelig enighet i komiteen, og jeg trenger ikke gjenta de samme tingene saksordføreren nettopp har gått gjennom, men det er et par kritikkpunkter jeg ønsker å knytte noen kommentarer til fra Høyre.

Innledningsvis vil jeg understreke at vi mener Riksrevisjonen har levert en viktig rapport og påpekt en rekke viktige og riktige kritikkpunkter. Tidligere statsråd Bent Høie har i sine svar både til Riksrevisjonen og på komitéhøringen tilkjennegjort uenighet i noen av punktene, og jeg vil komme tilbake til dem litt senere i innlegget.

Jeg vil påpeke at Riksrevisjonen utfører en vanskelig øvelse når de underveis i en stor og omfattende endringsprosess vil konkludere på effekt og resultater. Det er helt naturlig at effekter og gevinster av utredningsarbeidet først materialiseres og kommer til syne når prosjektet er gjennomført. Dette må ligge til grunn ved prosjektevaluering generelt, og det gjelder også i denne saken. Underveisrapporter som kan gi nyttige innspill til fullføring av prosjekter, er bra, men å konkludere på effekter og gevinster må tas i en større helhet.

Så bare til en litt underlig uttalelse fra Riksrevisjonen, dersom dette brukes som grunnlag for kritikkpunkter:

«Riksrevisjonen mener at direktoratets prioriteringer ikke har samsvart med sektorens forventninger».

Det var ikke spesielt overraskende. Jeg vil tro det er raskere å lage en liste over de gangene direktorat og departements prioriteringer samsvarer med sektorers forventninger, enn de gangene de ikke gjør det.

Så en kommentar til punktet der tidligere statsråd Bent Høie er uenig i Riksrevisjonens konklusjon om manglende ivaretakelse av departementets ansvar for oppfølging, kvalitetssikring og rapportering av arbeidet med Én innbygger – én journal. I høringen kunne han slå fast at arbeidet med Akson har vært kvalitetssikret i tråd med statens prosjektmodell for store statlige investeringsprosjekter, og at arbeidet har vært gjenstand for flere faser med tilhørende beslutningspunkter. Departementets rapportering har gjenspeilet fasene i utredningene. Både risiko og samfunnsøkonomiske beregninger ble kommunisert til Stortinget i Prop. 1 S for 2020–2021 etter at KS2 var gjennomført.

Videre til punktet om at Direktoratet for e-helse gjorde en aktiv nedprioritering av samhandlingsløsningen i forprosjektet for Akson. Tidligere statsråd Høie var tydelig på at samhandlingsfunksjonalitet har vært høyt prioritert gjennom hele arbeidet. Han viste til at det i arbeidet er lagt til grunn en stegvis tilnærming for å realisere målene for samhandling i helse- og omsorgssektoren, og at en stegvis tilnærming er valgt for å redusere risiko og kompleksitet.

For begge disse punktene vil jeg også peke på at statsråden kunne vise til at konseptvalget ble vurdert i to omganger av en ekstern kvalitetssikrer, som opprettholdt anbefalingen om konseptet som ble valgt. Konseptvalget ble gjort ut fra en totalvurdering av både måloppnåelse, lønnsomhet for samfunnet og arkitektur.

I store, komplekse saker med mange aktører og flere veier til målet er kommunikasjon både viktig og vanskelig. Tidligere statsråd Høie kunne imidlertid understreke at det har vært en bred forankring og medvirkning fra sektoren i arbeidet med prosjektet. En sektorsammensatt styringsgruppe for arbeidet stilte seg bak det anbefalte konseptet i 2018, og den eksterne kvalitetssikreren har slått fast at det har vært en bred involvering.

Når det gjelder Direktoratet for e-helses anskaffelser og konsulentbruk, kan jeg bare vise til saksordførerens innlegg. Høyre stiller seg selvfølgelig bak det som kritiseres.

Høyre stiller seg i likhet med resten av komiteen også bak Riksrevisjonens anbefalinger for å nå målsettingene i Én innbygger – én journal. Etter en slik rapport er det også viktig å minne om at komiteen i en enstemmig merknad ber Riksrevisjonen følge arbeidet med å nå målene i prosjektet.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka Riksrevisjonen og ikkje minst saksordføraren for eit grundig og godt arbeid. Det har vore arbeidskrevjande å koma gjennom dette, med høyringar og spørsmål.

Staten er ikkje i stor nok grad i stand til å realisera dei samfunnsmessige gevinstane gjennom planmessig og koordinert innføring av IKT. Mangel på avgjerder, fråvere av evna til å setja i verk felles og obligatoriske løysingar og mangelfull forståing for dei organisasjonsmessige føresetnadene for innføring av ny teknologi er medverkande årsaker til at ein ikkje utnyttar dei moglegheitene ny teknologi gjev, i tilfredsstillande grad.

Dette skreiv kontroll- og konstitusjonskomiteen i innstillinga frå 2014 til den andre rapporten frå Riksrevisjonen om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren. Saksordførar var Michael Tetzschner frå Høgre.

Eit år før den innstillinga vart handsama i Stortinget, starta utgreiinga av «éin innbyggjar – éin journal». Ni år seinare og 1,2 mrd. kr fattigare har me framleis ikkje nokon klar plan for når helse- og omsorgssektoren vil kunna arbeida i saumlause journalløysingar på tvers av primær- og spesialhelsetenesta.

Høgre står no ikkje lenger bak vurderinga i innstillinga frå 2014. Me handsamar i dag den tredje rapporten frå Riksrevisjonen om at samhandlinga mellom journalsystemet i helse- og omsorgssektoren ikkje er på plass. Det har vore krevjande å finna fram til kva som har skjedd frå Stortinget handsama meldinga Éin innbyggjar – éin journal i 2013 og fram til i dag.

Vi kan summera opp med at det i liten grad er dokumentert resultat og samfunnseffektar av utgreiingsarbeidet og konsulentbruken. Kvifor det har gått så gale, kjem kan hende aldri heilt fram. Eg vil trekkja fram to viktige poeng.

Det fyrste poenget er at statsråden oppretta Direktoratet for e-helse for å nå måla om éin innbyggjar – éin journal. Kan hende er ikkje eit nytt direktorat rett medisin når det ein treng, er gode arbeidsprosessar i ei desentralisert helseorganisering.

Det andre poenget er at direktoratleiinga ikkje såg at oppgåva som embetsutøvar måtte skiljast frå innleigde tenester då dei nytta same konsulent som prosjektleiar i åtte år. Det måtte koma offentleg kritikk før direktoratet såg det problematiske i dobbeltrolla til konsulenten. Ein konsulent som er leigd inn for å levera tenester, har ikkje i oppgåve å driva effektiv og statleg økonomistyring. I tillegg til honorara som PwC fekk for prosjektleiinga, var konsulentselskapet mellomledd for to legar som utførte oppdrag for Direktoratet for e-helse. Desse legane fakturerte i perioden 2017–2022 eit beløp på om lag 16,6 mill. kr.

Ein samla komité legg til grunn at forvaltninga på alle nivå lærer av denne rapporten. Omstarten av arbeidet må raskt syna korleis kvardagen med saumlause journalløysingar på tvers av primær- og spesialhelsetenesta skal verta meir enn ein draum.

Eg gjentek forventninga frå Michael Tetzschner i innstillinga frå 2014: Tidkrevjande interne prosessar og ordrike rapportar må verta erstatta med effektive avgjerder og målretta innføring av løysingar, som tek utgangspunkt i organisasjonsmessige føresetnader ved innføring av IKT.

Sara Bell (SV) []: Jeg vil begynne med å takke Riksrevisjonen for godt og grundig arbeid. Så vil jeg takke representanten Even Eriksen for et svært godt saksordførerarbeid i denne saken.

SV har ingen særmerknader i komiteens innstilling, men jeg har lyst til å ha et litt annet og overordnet blikk på problemstillingene som Riksrevisjonen framstiller.

Solberg-regjeringene styrte på et ideologisk grunnlag med en – etter mitt syn – nærmest metafysisk tro på at offentlig tjenesteproduksjon ikke skiller seg vesentlig ut fra privat tjenesteproduksjon. Etter SVs syn er det en grov undervurdering av og en fundamentalt manglende forståelse for arbeidet og ikke minst organiseringen av det arbeidet som gjøres i begge sektorer.

Det er et utviklingstrekk at det markedsliberale synet på arbeid og organiseringen av arbeidet også lever i beste velgående i ulike deler av både kommunal og statlig forvaltning. Troen på at ulike former for arbeid nærmest bare er noe noen gjør, uten at det er så viktig hvem som gjør det, eller hvordan arbeidet organiseres, er en markedsliberal ideologisk feilslutning som ligger til grunn for tiår med outsourcing og konkurranseutsetting.

Jeg tror en del av problemene Riksrevisjonen har avdekket og beskrevet, er en del av et større problembilde. Hvis en ikke forstår kompleksiteten i arbeidet som utføres i offentlig sektor, selv ikke i et fag- og myndighetsorgan som Direktoratet for e-helse, kan en heller ikke forstå konsekvensene som oppstår når en gjør seg avhengig av innleide konsulenter, og man greier ikke å forutse hvilke former for ansvarspulverisering som følger når arbeid og ansvar fragmenteres.

Ti år som fagforeningsleder har lært meg at for å få til kvalitativt gode endringer i offentlig sektor kreves det nødvendigvis kunnskap om og respekt for den kompetansen som allerede finnes i offentlig sektor – det er en forutsetning. Og ja, det gjelder også innenfor IKT. Det krever en forståelse og respekt for arbeidsmetodene i sektoren, som for å være kvalitativt gode også må innebære at det utøves et sterkt og levende partssamarbeid, reell medvirkning, vedtak og ikke minst en stor dose demokratisk kondis.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Riksrevisjonens undersøkelser omhandler i all hovedsak forrige regjerings ansvar.

Jeg er opptatt av at vi skal bruke de samlede ressursene på e-helseområdet mest mulig effektivt. Det har tatt for lang tid å hente ut gevinstene av de store investeringene som er gjort.

Hurdalsplattformen viser at regjeringen vil dreie politikken på dette området. Vi skal legge til rette for en mer stegvis utvikling som i større grad bygger på eksisterende nasjonale e-helseløsninger. Dette er viktig for å styrke gjennomføring, redusere risiko og realisere gevinster underveis.

Vi vil også legge sterkere vekt på normering, standardisering og felles språk. Så skal vi styrke arbeidet med digital samhandling og modernisering av journalløsninger. Målet er enkel og sikker tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter og tjenestenivåer.

Pasientens legemiddelliste og videre utvikling og innføring av kjernejournal er høyt prioriterte tiltak. Pasientens legemiddelliste prøves nå ut i Bergen. Det er også en stor økning i antall kommuner som tar i bruk kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste.

Nå har også Stortinget bedt meg om å ha en tett oppfølging av arbeidet med Felles kommunal journal. Det signalet tar jeg på alvor. Jeg vil sammen med KS og kommunene direkte se på hvordan vi bør innrette arbeidet framover. Jeg kommer tilbake til Stortinget med oppdatering av status og framdrift i statsbudsjettet for neste år, altså 2023.

Vi har fått på plass en ny finansieringsmodell for forvaltning og drift av helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Stortinget vedtok nødvendige endringer i pasientjournalloven i desember 2021, og forskriftsendringen ble iverksatt fra 1. januar 2022.

Fra samme tidspunkt har vi endret ansvarsdelingen mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett, der Norsk helsenett har fått et tydeligere ansvar som leverandør av digitale løsninger til sektoren. Direktoratet skal styrke sin rolle som nasjonal myndighet. Dette er viktig i arbeidet med normering og standardisering.

Når det gjelder konsulentbruk, er jeg særlig opptatt av at vi i større grad må bygge digital kompetanse i offentlig sektor og redusere bruk av eksterne konsulenter i det nasjonale arbeidet. Jeg mener at offentlige virksomheter må ha digital kjernekompetanse blant egne ansatte for å kunne vurdere behov og velge gode løsninger. Helsesektoren er nødt til å være i stand til selv å ta ansvar for å utvikle ny teknologi, uavhengig av innleide konsulenter og enkeltleverandører. Det betyr at vi må legge større vekt på å bygge opp kompetanse hos fast ansatte. Jeg vil følge opp Direktoratet for e-helses strategi for å bygge kompetanse internt og for å overføre kompetanse i tilfeller der det må brukes konsulenter.

Det gjelder også direktoratets etterlevelse av anskaffelsesregelverket ved kjøp av konsulenttjenester. Direktoratet har satt i verk tiltak for å forbedre praksisen og prioriterer arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Jeg vil sørge for at det står høyt på dagsordenen i styringen av direktoratet framover.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Vasvik (A) []: Riksrevisjonens undersøkelse viser store svakheter når det gjelder utredning, overordnet styring, planlegging og oppfølging. I tillegg har tiltak og prosjekter som er forutsetninger for å nå målene i Én innbygger – én journal, ikke hatt stor nok framdrift. Det er selvfølgelig bekymringsfullt og en situasjon vi ikke kan leve med, og alvorligheten blir ekstra tydelig av den klare kritikken som kommer fra Riksrevisjonen.

Jeg er derfor glad for at regjeringen har tatt grep, og at det nå blir en mer stegvis utvikling, som i større grad bygger på eksisterende nasjonale e-helseløsninger. Vi må også bygge opp den digitale kompetansen i det offentlige, slik at vi ikke bruker konsulenter på oppgaver som en del av kjernevirksomheten til helsetjenestene våre.

Jeg må bare påpeke det samme som statsråden: Det er viktig at innføring av kjernejournal og pasientens legemiddelliste gis høyeste prioritet i den utviklingen som kommer nå.

Som medlem av helse- og omsorgskomiteen må jeg få si at det er veldig bra at digitale løsninger og internett har kommet for å bli, også innenfor denne tjenesten. Det øker pasientsikkerheten, og det sikrer bedre tjenester. Det er også viktig at det i større grad må inn en erkjennelse av at IKT-investeringer ikke er en engangsinvestering, men en avgjørende del av den daglige virksomheten, med de økonomiske prioriteringer og oppfølginger som det krever, også i Kommune-Norge.

Jeg er glad for at regjeringen vil sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte, basert på tett involvering av ansatte, brukere, foretak og kommuner, og at de digitale løsningene skal understøtte en helhetlig samhandling mellom helsepersonell i hele landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se fredag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel