Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 416 S (2021–2022), jf. Dokument 8:180 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [12:26:47]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om gjennomgang og avvikling av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten (Innst. 416 S (2021–2022), jf. Dokument 8:180 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hvert partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Takk til komiteen for arbeidet med Dokument 8:180 for 2021–2022, som omhandlar gjennomgang og avvikling av innsatsstyrt finansiering, fremja av representantane Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen på vegner av Raudt.

I forslaget til Stortinget ynskjer representantane ein gjennomgang av denne finansieringsordninga, med mål om full avvikling. Samstundes ber ein om full endring innan føde- og barselomsorg, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling for komande statsbudsjett i 2023.

Komiteen har gjennom si handsaming av saka peika på at ISF, eller innsatsstyrt finansiering, vart innført i 1997 innan somatisk spesialisthelseteneste. Seinare har det vorte utvida til fleire område av helsetenesta og i omfang, både i 2014 og i 2017.

Eit fleirtal i komiteen er tydeleg på at dette er ei oppgjersordning mellom Helse- og omsorgsdepartementet og dei respektive regionale helseføretaka, men fleirtalet i komiteen registrerer at finansieringsmodellen vert vidareført ned på helseføretaks-, sjukehus- og avdelingsnivå. Eit fleirtal i komiteen – alle parti unnateke SV, Raudt og Pasientfokus – tilrår å ikkje vedta forslaga. Som saksordførar legg eg til grunn at partia gjer greie for sine standpunkt i saka.

Regjeringa er tydeleg på ei kursendring i høve til finansieringsopplegget som me kjenner det, med dei endringane som eg òg gjorde greie for i innlegget mitt litt tidlegare. Sidan innføringa i 1997 har utvidinga av ISF bidrege til auka skilnader i helsetenesta. For Senterpartiet er denne kursendringa heilt avgjerande for å oppretthalda gode og velfungerande helsetenester i heile landet. Difor er regjeringa sitt grep allereie for inneverande budsjettår, med auke i grunnfinansiering, eit veldig viktig og riktig steg. Denne dreiinga på finansiering må forsterkast ytterlegare framover

Vidare syner statsråden i svarbrevet sitt til Stortinget til prosessar med endringar i høve finansieringsordninga som i dag ligg til bl.a. fødselsomsorga, akutt- og beredskapstenesta og psykisk helsevern. Dette er avgjerande for å sikra heilskapen i helsetenestene.

Regjeringa leverer på ei rekkje faktorar innan finansieringsopplegget for helseføretaka, og Senterpartiet kjem til å følgja opp og intensivera arbeidet framover. Noreg skal ha ein desentralisert sjukehusstruktur som sikrar beredskap og gjev alle innbyggjarar forsvarleg, trygg og omsorgsfull behandling på sjukehus.

Truls Vasvik (A) []: Det blir ofte pratet mest om økonomi når vi prater om helse, men vi må aldri glemme at det aller viktigste med helsetjenesten vår er at pasientene får en så god behandling og tjeneste som overhodet mulig. Så kan jeg jo si, som økonom, at det er unektelig viktig at økonomi er et av de aller viktigste kriteriene, men bare for å slå det helt fast: Formålet med finansieringsordningen er å sikre en best mulig tjeneste for oss alle sammen.

Som saksordføreren sa, er dagens ordning en blandingsmodell, der det er én del innsatsstyrt finansiering og én del rammefinansiering. Flertallet i komiteen mener at det er en riktig innretning, fordi en miks balanserer styrker og svakheter i enkeltmodellene og således sikrer nåværende modell best mulig – det såkalte sørge-for-ansvaret.

Så er spørsmålet hvordan miksen, eller balansen, skal være, og her er Hurdalsplattformen tydelig. Det står under punktet om styringen av sykehusene at det skal jobbes med «redusert markedstenkning og mindre bruk av innsatsstyrt finansiering». Her skal statsråden og hennes folk utrede endringer i systemet som sikrer det.

Det må sies at et dokument strengt tatt ikke er mer verdt enn de pengene som bevilges, og det er gledelig å se at nåværende regjering allerede har økt grunnfinansieringen med flere milliarder kroner. Det gir et tydelig signal om hva som er viktig for denne regjeringen.

Det er også sagt at det er tre områder som det skal ses spesielt på. Det er fødselsomsorgen, akutt- og beredskapstjenester og psykisk helsevern. Her må nemlig finansieringen understøtte et mer helhetlig løp, for vi skal nok være så ærlige og si at alle områder ikke er like egnet for innsatsstyrt finansiering.

Som jeg begynte med: Målet med vår felles helsetjeneste er ikke økonomiske resultater, men best mulig kvalitet for pasientene våre. Vi må sørge for å ha et system som ikke gjør at sykehusene prioriterer behandling eller pasienter ut fra hvem som lønner seg, istedenfor medisinske vurderinger. Derfor er vektingen i denne blandingsmodellen helt avgjørende for å få det helsevesenet vi ønsker.

Vi ser fram til resultatene av regjeringens arbeid med finansieringsmodeller for spesialisthelsetjenesten, bl.a. gjennom det nedsatte sykehusutvalget og Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Jeg kan si det samme som representanten Myrvold avsluttet med: Vi lover å følge med med stor interesse.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Høyre mener at det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene. ISF-refusjonen utbetales til de regionale helseforetakene. De har lokal kunnskap om pasientsammensetningen og har også da mulighet til å tilpasse finansieringen til de lokale behovene.

Da Høyre satt i regjering, økte vi ISF-andelen fra 40 til 50 pst., og vi fjernet aktivitetstaket for sykehusene, altså for hvor mange pasientbehandlinger sykehusene kunne gjennomføre. Det gjorde at sykehus med økonomi og kapasitet kunne øke aktiviteten utover det budsjetterte nivået. Det er en avgjørende faktor for å korte ned ventetider for pasientene.

Er det noe som er viktig, er det at den offentlige helsetjenesten vår klarer å levere rask diagnostisering og rask behandling. Da får vi tillit til at helsetjenesten er der når vi trenger det som aller mest. Å gå vekk fra innsatsstyrt finansiering som en del av finansieringen i spesialisthelsetjenesten mener vi vil svekke målet om å redusere ventetiden, både underveis i behandlingsforløpet og for behandlinger og utredninger.

Jeg vil også vise til at det er oppnådd svært gode resultater for pasientbehandling de siste årene. Selv om man ser en økning i ventetidene nå – det skyldes selvfølgelig i stor grad pandemien, som har vært krevende de siste årene – behandles det betydelig flere pasienter i spesialisthelsetjenesten nå enn da vår regjering overtok i 2013.

Det er ikke sånn at den innsatsstyrte finansieringen og hvordan den er innrettet, er hogd i stein. Den er endret de senere årene for å understøtte en ønsket utvikling i helsetjenesten, spesielt innenfor fødselsområdet, som også er en del av drøftingene i denne saken. Vi i Høyre har merket oss at Helsedirektoratet skal følge opp anbefalingene fra den rapporten som ser på utviklingsarbeidet når det gjelder ISF, og vurdere justeringer i dagens DRG-system.

For Høyre er innsatsstyrt finansiering et av flere viktige elementer for å sikre rask behandling til pasienter i norsk helsetjeneste. Vi er bekymret for en regjering som vil gå vekk fra dette – og da antakeligvis bidra til økte ventetider for pasientene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det viktigste for Fremskrittspartiet er faktisk pasientene og at pasientene raskest mulig skal få behandling og raskest mulig komme ut av sykehuskøen. Det er jo interessant, for da Fremskrittspartiet var en del av regjeringen, sørget vi for at vi fikk innsatsstyrt finansiering, at vi fikk økt beløpet for innsatsstyrt finansiering – det var Fremskrittspartiet som var veldig opptatt av at det måtte økes – og vi sørget faktisk for å få redusert sykehuskøene. Pandemien gjorde selvfølgelig at sykehuskøene økte noe, men nå har de bare fortsatt å øke med den regjeringen som sitter nå.

Jeg husker faktisk fra mine første år i politikken at de sykehusavdelingene som hadde få pasienter, var de som gikk best, fordi de ikke hadde pasienter å operere eller til behandling. Det er veldig dumt. Hele hensikten med innsatsstyrt finansiering er at man skal ha en motivasjon for å operere pasienter og få folk ut av en sykehuskø, for å sørge for at folk blir friske og kan komme tilbake til normallivet sitt – uten å ha vondt og uten å være utenfor arbeidslivet. Det er det det handler om.

Derfor foreslår Fremskrittspartiet at vi skal øke innsatsstyrt finansiering, sånn at enda flere skal få behandling enda raskere. Det handler faktisk om at jobben vår – det burde i hvert fall være jobben vår – er å sørge for at færrest mulig mennesker er syke, og at flest mulig mennesker raskest mulig kan bli friske. Det er det som er så rart med denne debatten, for det er altså noen som tror at hvis man slutter å ha et insitament til å levere bedre og gode tjenester, så begynner man plutselig å operere eller behandle flere pasienter. Verden fungerer veldig sjelden sånn.

Jeg tror faktisk det er bra at det finnes en motivasjon der. Man kan helt sikkert diskutere ting innenfor innsatsstyrt finansiering og hva man får betalt for, fordi det skjer en ny utvikling i hvordan man behandler ting. Det er selvfølgelig også noen sykehus som har vært kreative. Når det plutselig har kommet nye metoder for å behandle folk og kostnadene har gått ned, så velger man å prioritere det. Det betyr ikke at innsatsstyrt finansiering er en dårlig måte å finansiere helsevesenet på. Det er faktisk en veldig god måte å finansiere på fordi det gir en motivasjon til å bli bedre. Så er jeg enig i at det å kjøre sykebil og sånn kanskje ikke er like enkelt å ha som innsatsstyrt finansiering, men Fremskrittspartiet er opptatt av det å behandle pasienter og få folk raskest mulig ut av køen, og at de blir friske. Derfor ønsker vi også å styrke innsatsstyrt finansiering.

Jeg synes det er trist at vi har andre partier her som er så imot dette at de skal avvikle det, og tror at det er det som kommer til å løse sykehuskøene – som den rød-grønne regjeringen og alle folk nå opplever at øker, og folk skal stå lenger i kø. Jeg har ikke tro på det, Fremskrittspartiet har ikke tro på det, og derfor foreslår vi innsatsstyrt finansiering og fremmer det forslaget vi er med på.

Presidenten: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Det er ikke lenge siden foregående taler sammenlignet helsetjenestene med Joker og Rema 1000. Jeg kan si at det er sant – i dag styrer vi jo sykehusene våre som om de var butikker, der overskudd og bunnlinje blir viktigere enn forsvarlig behandling. Det er på tide at vi går tilbake til det som er statens oppgave og vår oppgave. Det er god forvaltning, og for dagens praksis er ikke det med innsatsstyrt finansiering. Innsatsstyrt finansiering er en modell som har ført til utilbørlig høyt press på de ansatte i sykehusene. Vi ber dem velge løsninger som lønner seg i dette systemet, i dette poengsystemet, når de burde ta avgjørelser på faglig grunnlag.

Våre fagfolk i spesialisthelsetjenesten har innordnet seg denne ordningen. De gjør så godt de kan for å få best mulig behandling, selv om vi politikere ikke har gjort rammene for behandling gode nok. Selv om systemet ikke var ment som et prioriteringsverktøy, er det slik det fungerer. Forskning viser at i praksis øker antallet utførte behandlinger i diagnosegrupper som justeres opp, mens de synker i behandlingene som blir priset ned. Systemet medfører også store mengder administrativt arbeid, som er uheldig, da vi står overfor en helsepersonellkrise der det er avgjørende å sikre at mest mulig av klinikernes tid går til behandling og pleie.

Det er særlig noen fagmiljøer som er spesielt rammet av rigide poengsystemer. I psykiatrien ser vi at systemet gir svingdørspasienter og lite effektive behandlinger. I føde- og barselomsorg ser vi at avdelinger med lite skader taper på dette. Det er ikke god forvaltning av sykehusene og ikke godt for pasientene. Derfor mener vi i SV at det haster, særlig med psykiatri og føde- og barselomsorg.

Denne uken besøkte jeg Stavanger universitetssykehus. Mens statsråden besøkte det nye sykehuset, hadde jeg et møte med de plasstillitsvalgte i Legeforeningen, Fagforbundet og NSF. De fortalte om en hverdag der man har forsøkt å effektivisere driften mest mulig de siste årene. Nå var de bekymret for framtiden for sykehuset hvis de må effektivisere enda mer. Dette må vi lytte til. Også ved andre sykehus ser vi at store investeringsprosjekter går direkte ut over drift. SV har, sammen med bl.a. Senterpartiet, løftet denne problemstillingen i årevis. Nå er vi enda mer bekymret med tanke på byggekostnadene. Vi fremmer derfor to løse forslag til denne saken, hvor vi ber statsråden komme tilbake til Stortinget med en beskrivelse av situasjonen og forslag til løsning på de mange byggesprekkene vi vil risikere å se i framtiden.

Med det tar jeg opp de forslagene SV har alene og sammen med andre.

Presidenten: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Innsatsstyrt finansiering, ISF, ble innført som en del av markedstenkningen rundt finansieringen av sykehusene. Tanken er at ved å late som om sykehusene er en butikk, eller kanskje en fabrikk, skal alle bli mer effektive og produsere mer helse. Lekepengene i denne butikken kalles DRG-poeng, og halvparten av driften til sykehusene kommer fra hvor mange DRG-poeng de klarer å produsere.

ISF legger føringer for tjenestene, for selv om systemet ikke var ment som et prioriteringsverktøy, er det sånn det fungerer, fordi innsatsstyrt finansiering utløses av det som er lett å telle. I praksis øker antall utførte behandlinger i diagnosegrupper som justeres opp, mens tallet synker for de behandlingene som blir priset ned. Det som kan telles, og som er høyt priset i systemet, prioriteres, for det er der inntektene ligger.

Andre nødvendige deler av helsevesenets aktiviteter og ansvarsområder blir ikke prioritert. Dette gjelder f.eks. pleie- og omsorgsoppgaver og aktiviteter på felter der behov og ressursbruk ikke alltid er gitt av diagnosen pasienten har. Nå har presset på tidligutskrivelse og nedbygging av sengeplasser til fordel for poliklinisk behandling gått så langt at det går ut over pasientsikkerheten. Antall reinnleggelser etter 30 dager har økt, og antall korridorpasienter har også økt.

Vi i Rødt har dratt fram spesielt to områder der vi mener innsatsstyrt finansiering har vært helt ødeleggende, og som nå står i det som blir betegnet som en krise: psykisk helse og føde- og barselomsorgen. På disse to områdene mener vi at innsatsstyrt finansiering må avvikles allerede fra neste statsbudsjett. Det er ikke tilfeldig at det er de to feltene som er blitt spesielt hardt rammet av markedstenkningen; dette er områder der omsorgsarbeid, relasjoner og ikke minst tilstedeværelse er viktigere enn antall medisinske inngrep eller diagnoser. Disse tingene har ikke noen plass i bedriftsøkonomenes regneark. Dermed framstår disse tjenestene som ulønnsomme, og det knipes inn på bemanning og sengeplasser.

Det blir her snakket om at innsatsstyrt finansiering skal være bra for pasientsikkerheten, men det er jo det motsatte som er tilfellet: Psykologene og jordmødrene flykter jo fra sykehusene, så her er det noe som ikke fungerer.

Bedriftsøkonomiske modeller har ingenting i sykehusorganiseringen å gjøre. Vi må slutte å leke butikk. Faglige vurderinger og behov i befolkningen må være det som setter premissene for hvordan vi prioriterer i sykehusene, og det er det på tide at regjeringen nå gjør, raskt.

André N. Skjelstad (V) []: Fra en som er innom komiteen noen ganger: Det ble jo litt temperatur etter hvert, og det var interessant. Jeg synes imidlertid det er useriøst å avvikle ISF gjennom et Dokument 8-forslag. Det betyr ikke at ikke Venstre var skeptisk da dette ble innført, for det var vi, men vi mener rammefinansiering og ISF kan gi en god balanse, med hensyn til både krav, effektivitet og kvalitet. Jeg blir likevel litt forundret når jeg hører på debatten, spesielt på de to siste innleggene. Jeg vil tro at ingen i denne sal er imot en god forvaltning, men når en begynner å prate om at forvaltningen betyr mer enn pasienten, blir jeg litt forundret, for det som nettopp har vært intensjonen for alle, er at pasienten skal være i fokus. Systemene kan ikke bedre på det, men uansett synes jeg at man må se det hele over tid.

ISF er i stadig endring og skal understøtte ønsket utvikling på helsefeltet. Vi mener at ISF bør justeres og alltid ha et helhetlig pasientforløp som mål, og det må begrunnes i det faglige. Vi er glad for at regjeringen fokuserer på akkurat dette, for hvor grensene skal gå, er usikkert. ISF kan føre til virkningseffekter; det kan gjøre at lønnsomme sykdommer blir prioritert. Det må man unngå.

Jeg mener det er behov for justeringer i finansieringsmodellene for føde- og barselomsorg, men vi vil avvente gjennomgangen fordi det blir for useriøst å fjerne det gjennom et Dokument 8-forslag, som Rødt foreslår.

Vi var med på å innføre ISF i 2017 for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er god grunn til å se på dette på nytt. Vi var veldig skeptiske til Høyres telle- og prisbehov innenfor psykisk helse og rus. Dette er komplekse livssituasjoner, og det lar seg ikke telle.

Venstre har historisk ønsket god rammefinansiering til sykehusene, stedlig ledelse, mer tillit til fagfolkene og mindre rapportering. Innsatsstyrt finansiering egner seg ikke innenfor psykisk helsevern, og en må ha en tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er komplekse årsaksforhold, og jeg mener det gjør at vi må se på dette i en bredere sammenheng, ikke fjerne det gjennom et Dokument 8-forslag.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er enig med forslagsstillerne i at det kan være behov for å gå gjennom den innsatsstyrte finansieringen, for det er pasientens behov som skal avgjøre prioriteringen, ikke hva man får igjen i DRG-poeng når man f.eks. har gjort et inngrep. Men for Kristelig Folkeparti er ikke formålet å avvikle, for Kristelig Folkeparti er det faktisk å bedre og eventuelt også redusere andelen av det som skal styre hva som er innsatsstyrt finansiering.

I tillegg ser vi at det er noen områder innenfor helsevesenet der det er krevende å ha en innsatsstyrt finansiering. Jeg vil særlig nevne føde- og barselomsorgen, som er noe av det jeg ønsker å trekke fram. Der fungerer ikke dagens system med ISF. Grunnen til det er at der man har god kompetanse, der man er heldig og har veldig normale fødsler, der man slipper å ha spesielle tiltak fordi det går greit, der får man mindre inntekter enn der man må gjøre mer alvorlige inngrep. Det betyr at det er mulighet for å se på de ordningene som ligger innenfor føde og barsel, for å sikre at kvinnene får den beste behandlingen, og at det ikke er styrt av DRG-poeng.

Det samme tenker jeg innenfor psykisk helse. Det er lurt å se på om det er andre alternativer, som øremerket rammestyring eller forløp, for det mener jeg kan være med og gi bedre resultater framover. En endring vil kreve tid, derfor mener jeg at øremerket rammestyrt finansiering kan være en måte å starte på for noen områder.

Så ønsker jeg å si at Kristelig Folkeparti ikke ønsker å støtte det løse forslaget, forslag nr. 8, fra SV, men vi ønsker å støtte forslag nr. 9. Enten vi har innsatsstyrt finansiering eller vi har rammer, har vi ikke en ubegrenset tank å ta pengene fra. Ei heller har statsråden det. Det gjør at det uansett vil være rammer eller innsatsstyrt finansiering som gir prioriteringer i sykehus. Det som er krevende, er når staten vil bygge nytt. Det kan gå ut over behandlingen fordi en må redusere behandlingene for å få en bedre bunnlinje – for å sikre at en har penger til å bygge nye sykehus og nye avdelinger. Det mener vi må skilles.

Jeg tar til slutt opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Da har representanten Olaug Vervik Bollestad tatt opp de forslagene hun refererte til.

Irene Ojala (PF) []: Før i verden reiste vi til sykehus for å bli friske. I dag reiser vi til helseforetak som har satt prislapper på oss pasienter – som lønnsomme eller ulønnsomme. Pasientfokus støtter med dette forslagene nr. 8 og 9, fra SV, og jeg vil her gi en kort begrunnelse for det.

Vi trenger en oversikt over hvilke konsekvenser de ulike sykehusinvesteringene har for driften av sykehusene, og hva de har å si for pasientene. I media i Finnmark har det stått at Finnmarkssykehuset hadde et driftsunderskudd på 89 mill. kr de fire første månedene i år, og foretaket gikk 22 mill. kr i underskudd bare i april. Det gir et stort behov for innsparing på de tjenestene som pasientene får, samtidig som det skal foretas milliardinvesteringer ved Finnmarkssykehuset. Da styret i Helse Nord tok investeringsbeslutningen i 2019, kom det fram at økonomien i Finnmarkssykehuset heller ikke da ga grunnlag for milliardinvesteringene.

Vi er inne i en alvorlig situasjon for sykehusene flere steder i Norge. Derfor støtter jeg SVs forslag om å sette dette på dagsordenen ved behandling av statsbudsjettet for 2023.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Finansieringsordningene i helsetjenesten skal gjøre tjenesten i stand til å utføre sitt lovpålagte ansvar og understøtte den ønskede tjenesteutviklingen. Den samlede statlige finansieringen av spesialisthelsetjenesten utgjør en blandingsmodell, som i hovedsak består av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og innsatsstyrt finansiering.

Finansieringsordninger har ulike egenskaper. Blandingsmodeller er derfor hensiktsmessige for å balansere styrker og svakheter ved enkeltordningene. Vi skal fortsatt finansiere tjenestene gjennom både rammefinansiering og innsatsstyrt finansiering, men balansen må være riktig.

Samtidig må vi utvikle og forbedre finansieringsordningene. Innsatsstyrt finansiering er endret de senere årene for å understøtte en ønsket utvikling i tjenesten. Et sentralt utviklingstrekk som har ligget til grunn for endringene, har vært mer helhetlige og pasientorienterte tjenesteforløp og understøttelse av teambaserte og andre nye måter å yte tjenester på. Det er også gjort en jobb med å harmonisere den innsatsstyrte finansieringen av polikliniske tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, slik at integrerte tjenestetilbud understøttes best mulig. Helsedirektoratet samarbeider med de regionale helseforetakene om løpende utvikling av innsatsstyrt finansiering, og om involvering av helseforetak og relevante fagmiljøer.

Utvikling av finansieringen i helse- og omsorgstjenesten er tydelig omtalt i Hurdalsplattformen. Vi er opptatt av at finansieringen skal legge til rette for sammenhengende pasientforløp og økt pasientsamarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi skal også særskilt se på finansieringen av fødselsområdet, psykisk helse og akuttmedisin.

Til slutt vil jeg påpeke at regjeringen har som mål å øke grunnfinansieringen til sykehusene. Eventuelle forslag om endringer i de økonomiske rammebetingelsene til sykehusene vil vi på vanlig måte forelegge Stortinget som del av prosessene med statsbudsjettet.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg ble ganske beroliget, i hvert fall av første del av statsrådens innlegg, hvor hun sa hvor viktig det er med en blandingsfinansiering, eller en blandingsmodell, for sykehustjenestene våre. Hun sier også at innsatsstyrt finansiering er økt for å understøtte best mulige helsetjenester, derigjennom sammenhengende forløp. Dette er vi helt enige om. Dette er det vår regjering gjennomførte. Det er veldig stor forskjell på hele tiden å ønske å utvikle ISF-modellen og det faktisk å kutte den ned. Når en representant for regjeringspartneren til Arbeiderpartiet i innlegget sitt sier at man skal se på tydelige kursendringer, er spørsmålet: Hvor tydelige kursendringer tenker statsråden å legge frem for Stortinget i forbindelse med finansiering av sykehusene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi kommer særskilt til å se på fødselsområdet, og vi kommer til å se på psykisk helse og på akuttmedisin. Det kunnskapen og forskningen sier, er at det er lurt å ha en blandingsmodell som kan utligne styrker og svakheter ved hver enkelt finansieringsmodell. Det tror jeg er lurt. Balansen mellom den aktivitetsbaserte finansieringen og grunnfinansieringen har variert litt mellom ulike regjeringer. Det som er viktig, er at vi sikrer de funksjonene i sykehusene som er beredskapsfunksjoner, som må være der om aktiviteten er høy eller lav, som gjør at vi sikrer kompetanse og nok fagfolk, selv om de kanskje har andre oppgaver enn de mer spesialiserte funksjonene i det daglige. Det er en av de tingene vi ønsker å se nærmere på.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er interessant, for det å endre innretningen i ISF-ordningen mener Høyre også er viktig å kunne være åpen for, både når det gjelder fødsel og på andre områder, og det opplever vi også at man på mange måter er i gang med. Men mener statsråden at innsatsstyrt finansiering er et viktig insitament for å sikre rask pasientbehandling, effektive sykehus og korte ventetider for pasientene?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at en blandingsmodell er best. Jeg har et konkret eksempel, og det er ortopedisk avdeling på St. Olav. Der har jeg vært på besøk. Fordi man kan ha fleksibilitet mellom de ulike finansieringssystemene, har man en avdeling som behandler skrøpelige eldre, som har hoftebrudd eller andre ortopediske tilstander som trenger behandling, og så har man utviklet en «fast track» for det å kunne skifte hofte hos yngre innbyggere som trenger det mer av slitasjeårsaker. Den fleksibiliteten man får gjennom to typer finansieringsordninger, hvor man også kan utligne svakhetene ved den ene, mener jeg er lurt. Det er balansen som er viktig for meg og denne regjeringen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er i dette Dokument 8-forslaget fremmet en rekke forslag som vil være vidtrekkende endringer av sykehusfinansieringen i Norge. Det er det heldigvis ikke flertall for i salen i dag. Vil statsråden la dette være en stor del av det arbeidet som skjer, altså for å se på det representanten Myrvold kalte tydelige kursendringer? Vil det være noe sykehusutvalget vil se på i tiden fremover, og vil vi se en vurdering av om ISF-andelen skal reduseres mye i årene fremover? Det viktigste for meg å få svar på er i hvert fall om sykehusutvalget vil komme tilbake med en grundig vurdering av dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Eventuelle forslag om endringer i de økonomiske rammebetingelsene vil vi på vanlig måte forelegge Stortinget gjennom de ordinære budsjettprosessene. Så pågår det arbeid med en forløpsfinansiering for enkelte tjenester. Representanten Trøen nevnte også Helsedirektoratets rapport fra 2020, om endringer i fødepopulasjon, konsekvenser for bemanning og finansieringssystemer, hvor vi prøver å få en mer forløpsbasert finansiering som ivaretar tjenestens behov og handlingsrom for fagfolkenes faglige skjønn. Det går flere løp. Sykehusutvalget vil også komme med innspill, og både helsepersonellkommisjonens og sykehusutvalgets innspill til regjeringen vil vi ta videre i ulike framlegg til Stortinget, og også i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Seher Aydar (R) []: Så klart det bør være forskjell mellom hvordan en Høyre-regjering og en Arbeiderparti-ledet regjering tenker sykehus med hensyn til markedstenkning. Statsråden nevnte blandingsmodell som en god løsning og videre at balansen må være riktig. Hun nevnte også pasientbaserte tjenester og sammenhengende forløp. Da lurer jeg på om statsråden mener at innsatsstyrt finansiering, spesielt i psykisk helse eller i føde- og barselomsorgen, bidrar til pasientbaserte tjenester og at alle får et godt, sammenhengende forløp, eller om hun mener rammene for disse tjenestene også må endres på, for å sørge for at flere får hjelp, og at de som faktisk jobber der, kan velge å bli fordi de tenker at det er mulig å gjøre jobben sin på en god måte.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Da innsatsstyrt finansiering ble innført for psykisk helsevern i 2017, var vi kritisk til det, så det er en av de tingene vi ser på. Det som er viktig å hensynta når man gjør endringer i finansieringsordningen, er hvordan tjenesten har mulighet til å jobbe. Et eksempel i overgangen for psykisk helsevern er at barne- og ungdomspsykiatrien – det mener i hvert fall jeg – bør ha mulighet til å jobbe ambulerende integrert i tjenester som ligger utenfor klinikken. Gjennom en aktivitetsbasert finansiering hvor man teller aktivitet i klinikken, kan det være en uheldig dreining. Vi ønsker at psykisk helsevern for barn og unge skal være arenafleksibelt, og da må vi se på om finansieringsordningen støtter opp under det.

Seher Aydar (R) []: Jeg synes det er positive signaler fra regjeringen, spesielt når det gjelder barn og ungdom. Vi ser at selv om behandlingene har økt, har også ventetiden økt. Psykologene melder selv at de synes de bruker altfor mye tid på administrasjon og på å kode, og at behandlingen ikke alltid passer til det som er forventet av ordningen med disse poengene. Da lurer jeg på: Kan vi forvente at det kommer en endring raskt på akkurat dette området, og kan vi også forvente at det sprer seg utover til resten av psykisk helse-området?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg oppfatter at representanten spør om flere ting. Det er klart at det samlede omfanget av tellekanter og rapportering for fagfolkene ønsker vi virkelig se på. Hensikten er at fagfolkene skal kunne bruke sin kompetanse i møte med pasienten, at de særlig innenfor psykisk helsevern skal kunne jobbe såkalt arenafleksibelt, så det ser vi samlet på. Det handler både om innføringen av pakkeforløpene i psykisk helsevern og om den innsatsstyrte finansieringen.

Jeg vil gjenta at vi fortsatt ønsker en blandingsmodell. Åpenbare funksjoner i sykehuset bør grunnfinansieres, basisfinansieres, fordi aktiviteten varierer, men tjenestene må være like gode både når det er mye å gjøre, og når det er mindre å gjøre. Nå er det jevnt over ganske mye å gjøre i sykehusene, så vi må se hvordan finansieringsordningene best understøtter tjenestens sørge-for-ansvar og den utviklingen vi ønsker.

Bård Hoksrud (FrP) []: To av partiene i denne salen ønsker at man ikke skal ha noe som helst innsatsstyrt finansiering, i hvert fall to partier.

Da vil jeg spørre statsråden om hun tror at sykehuskøene kommer til å gå opp eller ned hvis man innfører et system hvor man ikke lenger har et insitament for faktisk å behandle pasienter.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Da vil jeg gjenta det jeg svarte tidligere. Jeg mener en blandingsmodell best ivaretar den ønskede utviklingen for tjenesten, hvor man har en motivasjon for å kunne drive effektivt innen de behandlingene der det er naturlig, men hvor man også har en grunnfinansiering for de funksjonene som er nødt til å være der uansett. Alle lokalsykehus har noen grunnleggende funksjoner, akuttfunksjoner, infeksjonsposten er et annet eksempel, føde og barsel osv. Jeg mener en blandingsmodell er best, og i det ligger det selvsagt at vi ikke ønsker å avvikle innsatsstyrt finansiering.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er ikke overrasket over at statsråden svarer det, men det var ikke det som var spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt var: Med en modell uten innsatsstyrt finansiering – mener statsråden at antallet som kommer til å stå i sykehuskø, da kommer til å gå opp eller ned?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er sannsynlig at man vil kunne drive mindre effektivt hvis man bare har en basisfinansiering. Det er også bakgrunnen for at jeg ønsker begge deler.

Presidenten: Replikkordskiftet er ferdig.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Senterpartiet har i mange år vært en tydelig stemme når det gjelder innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten. Det har vi vært fordi vi lytter til de mange historiene vi hører. La meg ta et lokalt eksempel: Kvinneklinikken og fødeavdelingen i Kristiansand har en bygningsmasse som ikke er verdig norsk fødselsomsorg. Sykehusstyret i Helse Sør-Øst må prioritere hvilke investeringer som skal gjøres, og ofte ser vi at driften må kuttes for å dekke opp investeringer. Helseforetaket anser det som umulig å prioritere kvinneklinikken og fødeavdelingen nå. Derfor er jeg glad for at vi har en ny regjering som tar ansvar. Vi har et mål om å minske markedstenkningen i styringen av sykehusene våre. I regjeringserklæringen står det at det skal brukes mindre innsatsstyrt finansiering i sykehusene.

Regjeringen har allerede satt ned sykehusutvalget, som skal ta en grundig gjennomgang av bl.a. tiltak som skal redusere markedstenkningen i helseforetakene. Dette er viktig. Jeg er glad regjeringen allerede har varslet at finansieringsmodellen for føde- og barseltilbudet skal gås gjennom i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. I tillegg har regjeringen gjennom Hurdalsplattformen vært tydelig på at grunnfinansieringen av sykehusene er helt nødvendig. Dette er fordi vi ser at for mye helsepersonell ikke orker å stå i jobben sin på grunn av høy arbeidsbelastning, og det tar vi på alvor.

Denne regjeringen har i løpet av kort tid satt i gang tiltak og har tydelige planer, slik at vi kan legge til rette for gode helsetjenester for våre innbyggere – for det er det det tross alt handler om.

Seher Aydar (R) []: Jeg må bare utdype hvorfor det haster litt ekstra mye med å avvikle innsatsstyrt finansiering i føde- og barselomsorgen og innenfor psykisk helse. Innsatsstyrt finansiering belønner som kjent komplikasjoner, blødninger, rifter og medisinske intervensjoner. En frisk kvinne som føder et friskt barn, er lite lønnsomt. Med innsatsstyrt finansiering er ikke kvalitet, omsorg og forebygging av komplikasjoner noe som lønner seg for fødeavdelingene våre. Ammeveiledning er et eksempel på nødvendig helsehjelp som ikke utløser noe innsatsstyrt finansiering.

Jordmødre har lenge varslet om at tjenestene drives helt på grensen til faglig forsvarlighet. De kan ikke være til stede gjennom hele fødselen på flere sykehus. Det er et enormt problem. Vi har i år og de siste årene sett et opprør fra fødende kvinner som ikke finner seg i kuttene i føde- og barselomsorgen, som er drevet av bl.a. innsatsstyrt finansiering. Jordmødre flykter fra sykehusene våre, og det er på tide å endre rammene for hvordan føde- og barselomsorgen drives.

Når det gjelder psykisk helse, er det spesielt viktig med hensyn til hvordan en jobber på disse avdelingene. Blindtarmbetennelse eller beinbrudd vil som regel behandles ganske likt uansett hvem som ligger på behandlingsbenken. Sånn er det ikke i psykisk helse. Der kan det være nødvendig å bruke en del tid med pasienten nettopp for å finne rett behandling. Et system som teller aktivitet og setter en mal for hvordan hver diagnose skal møtes, er ikke bare hensiktsløst, men strider mot de faglige prinsippene spesielt på dette området.

En undersøkelse Psykologforeningen gjorde blant psykologer i spesialisthelsetjenesten i fjor, viste at én av fire psykologer synes at de ofte ikke får møtt pasientene nok til å gjennomføre god utredning, og at de ofte må avslutte behandling før pasienten er ferdig behandlet. Det er ganske alvorlig. Med innsatsstyrt finansiering følger også mye administrasjon, og psykologene forteller at de bruker altfor mye tid på koordinering av diagnoser og administrativ oppfølging av systemet. Den tiden burde de få bruke på pasientene først og fremst.

Når det gjelder ventetidene, vet vi at køene har blitt lengre. Noe av det skyldes pandemien og konsekvensene av det, noe av det skyldes også at vi ikke har nok psykologer på sykehusene – ikke i hele Norge, men på sykehusene, for de rømmer fra sykehusene fordi rammene for å kunne gjøre jobben sin ikke er gode nok. Det må vi også endre. På begge disse områdene er markedstenkningen deler av årsaken til bemanningskrisen. Skal vi løse den, må vi igjen la fagligheten og pasientenes behov sette rammene for det.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg tenkte eg skulle få lov til å summera opp, men den anledninga fekk eg ikkje. Uansett er det gledeleg frå mi side å registrera den breie og gode tilslutninga frå denne salen, som nettopp støtter regjeringa i arbeidet på noverande tidspunkt og dei faktiske grepa som allereie er sette i verk.

Utan å skapa eit dårleg bilde, men det bildet eg fekk då representanten Hoksrud talte, var eit bilde av fabrikkliknande sjukehus med store samleband, der det er om å gjera å koma raskt inn og raskt ut. Han uttrykker samtidig at ISF er ein drivar for å skapa auka lønsemd, men vel å bruka ein del andre ord og formuleringar.

Det er akkurat denne marknadstenkinga regjeringa, Arbeidarpartiet og Senterpartiet tek til orde for å gjera noko med. Då trengst det gode vurderingar. Då trengst det ein god balanse i korleis ein optimaliserer nettopp finansieringsordninga for dei regionale helseføretaka. Innretninga på dette arbeidet og ikkje minst dei grepa Stortinget har gjort når det gjeld løyvinga, er akkurat grunnlaget for den kursendringa som eg opplever nokon var bekymra for i forbindelse med mitt tidlegare innlegg.

Eg er som sagt veldig glad for den breie og gode tilslutninga frå denne salen til å jobba aktivt med desse faktiske utfordringane for å sikra ei helseteneste som er til for heile landet, nær folk der dei bur, og sikra ansvarlege tenester og ansvarlege arbeidsvilkår for våre tilsette.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg glemte i mitt første innlegg å takke saksordføreren for jobben som saksordfører, så det bruker jeg da fire sekunder på å gjøre i mitt nåværende innlegg.

Så vil jeg gå til noe av det som har vært diskusjonen i saken. Da jeg drev valgkamp i 2013, husker jeg så godt helseminister Støre, som gikk til valg på at innen 2017 skulle vi ha en million flere pasientbehandlinger i Norge. Høyre og Fremskrittspartiet i regjering realiserte det målet i 2015. Hvorfor gjorde vi det? Jo, det var fordi vi økte den innsatsstyrte finansieringen. Det var fordi vi fjernet aktivitetstaket til sykehusene. Det var fordi vi sikret en sterk grunnfinansiering. Vi så også hvor viktig det var å sikre et mangfold i tjenestene, og at de private og ideelle aktørene kunne bidra med viktig kapasitet og kompetanse. Resultatet taler for seg selv. Er det å snakke om økonomi? Er det bunnlinje? Det er pasienter. Det er pasienter som får raskere behandling, blir friskere og kommer seg videre i livet. Det er det det handler om.

Derfor blir jeg bekymret når SV fremstiller det som om høy aktivitet i sykehusene og det å ha sunn sykehusøkonomi betyr mindre forsvarlig helsehjelp. Det er helt utrolig! Alle de fagfolkene som jobber i helsetjenesten vår, er der for å utøve verdens beste helsetjeneste. Vi er kåret til å ha verdens beste helsetjeneste. Det er forskjell på å foreslå endringer i ISF-ordningen slik at den understøtter ønsket faglig utvikling – det gjør den også – slik at man sikrer sammenhengende pasientforløp, at man sikrer at vi ivaretar bruk av ny teknologi, og, som Seher Aydar fra Rødt var inne på, at man tar høyde for endring i fødselspopulasjonen f.eks. og behov for å se på endringer. Det er viktig. Men å gå rett til å si at det er markedstenkning at man har innsatsstyrt finansiering og en blandingsmodell – ja, det er jeg i hvert fall veldig glad for at Stortinget i dag ikke slutter seg til.

Det som er spørsmålet, er hvor mye mindre innsatsstyrt finansiering den nye regjeringen har tenkt å komme med – jeg synes signalene er litt ulike fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Til taleren som også er saksordfører: Det er ingen av oss som ønsker innsatsstyrt finansiering, som sammenligner det med en fabrikk. Ja, det er veldig fint hvis pasientene kommer raskt inn, og noen ganger er det fint at de kommer raskt ut også, men da skal de ha verdens beste helsehjelp i mellomtiden.

Bård Hoksrud (FrP) []: Som jeg sa, og startet mitt forrige innlegg med: For Fremskrittspartiet er faktisk pasientene det aller viktigste, at vi skal operere og behandle flest mulig pasienter raskest mulig.

Så må jeg bare si at jeg stusser litt over hva folk oppfatter at innsatsstyrt finansiering er. Det er helt opp til hva man legger inn i kriteriene. Noen var opptatt av Kristiansand sykehus, f.eks. Da går det an å gjøre noe med innsatsstyrt finansiering. Det handler ikke om at det skal være en fabrikk, men det handler om at folk skal bli behandlet så raskt som mulig, og jeg trodde det var noe alle i denne salen var enige om. Da vi kom i regjering i 2013, økte vi den innsatsstyrte finansieringen, og dermed gikk antallet som ble behandlet opp, og køene gikk ned. Forrige gang de rød-grønne styrte, gikk køene opp, fordi de reduserte innsatsstyrt finansiering. Det viser at det funker.

Jeg er glad for at statsråden svarte, selv om hun var litt utydelig. Hun burde vært enda litt mer tydelig. Det å si at man ikke skal ha forventninger om hva man skal levere – ja, det sørger for at folk står i kø. Det er bare å se hvordan det var i Russland under kommunismen, folk sto i kø og ventet for å få mat, for å få alt mulig. Det er ikke et system Fremskrittspartiet ønsker, for vi ønsker at folk skal bli behandlet så raskt som overhodet mulig. Det er det viktigste, og det er synd at det finnes partier i denne salen som er mer opptatt av systemene enn av menneskene, som i hvert fall Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal behandle og gi god behandling. Derfor ser vi at økt innsatsstyrt finansiering gir bedre og raskere hjelp til folk, og sørger for at folk blir behandlet. Så kan man gjøre om på innsatsstyrt finansiering, sånn at man når man oppnår det målet man har, får en lavere pris for hver operasjon man gjennomfører – det er jo grusomt dumt. Det kan vi gjerne diskutere, men det er innsatsstyrt finansiering som er positivt for å få operert flere pasienter. Det er fantastisk bra, og om noen synes at det er liten fabrikk, og at det går litt fort igjennom, får nå det være.

Jeg er mye mer opptatt av dem som går gjennom den eventuelle fabrikken til Senterpartiet. Hvis man er fornøyd med de tjenestene man får, synes det er fantastisk bra at man blir raskere frisk og kan komme seg ut i jobb igjen, er det jo knallbra – å slippe å ha vondt og være syk. Men Senterpartiet og noen andre synes at det er greit, og at man ikke kan ha det på den måten, og da er det bedre at de står i kø enn at de blir behandlet. For Fremskrittspartiet er det aller beste at de faktisk blir behandlet.

Man må ikke skylde på innsatsstyrt finansiering fordi man ikke er villig til å bruke mer penger. Fremskrittspartiet vil bruke mye mer penger på helsevesenet, fordi det er viktig. Det var litt i overkant raust av saksordføreren da han sa at denne regjeringen allerede har bevilget mange milliarder. Det er vel ikke akkurat så mange milliarder ennå, så får vi se hva som kommer. Fremskrittspartiet kommer i hvert fall til å bevilge mer penger. Vi vil ha mer positivitet og mer innsatsstyrt finansiering for å behandle folk raskere, med skikkelig kvalitet.

Marian Hussein (SV) []: Det er noen ganger artig at representanter fra Fremskrittspartiet ser kommunisme når vi snakker om sosialdemokratiske modeller, som vi også har i Norge. Vi har i Norge alltid finansiert helsevesenet vårt med grunnfinansiering, helt til man startet med dette innsatsstyrte tullet. Dette er et system som bygger på en iboende mistillit mot offentlig ansatte, der man tror at folk går på jobb for å sitte og ikke gjøre fagarbeidet sitt, men bare sitte der og ikke være effektive. Vi som er helsepersonell – meg bl.a. – ble ikke helsepersonell fordi vi tror at vi kommer til å tjene så veldig mye, eller at samfunnet kommer til å sette god nok pris på oss. Vi ble helsepersonell fordi vi ønsker å bistå folk, vi ønsker å hjelpe, og vi ønsker å være til hjelp. Denne mistilliten håper jeg at vi adresserer også fra denne talerstolen.

I åtte år har høyresiden finansiert skattekutt til de rikeste ved å innføre ABE-kutt i offentlig sektor, kutt i velferd. Sykehusene våre står fortsatt igjen med disse ABE-kuttene som ble innført, og grunnfinansieringen er også en del av det som ble utfordret. Vi trenger et helsevesen som behandler folk skikkelig, hvor de ikke blir svingdørspasienter, men hvor fagfolk får muligheten til å gjøre de nødvendige prioriteringene – uten at vi skal bruke innsatsstyrt finansiering for å måle dem, men for å kunne gi god tillit.

Jeg tror offentlig ansatte trenger penger og tillit fra oss politikere og gode rammer å arbeide innenfor – ikke positivitet og andre ord eller klapping, men skikkelig lønn og gode arbeidsvilkår, sånn at de kan gjøre det de er utdannet til, og for at Norge fortsatt skal ha det beste helsevesenet. Hvis ikke helsepersonellet vårt blir i jobbene sine, men flykter fra dem fordi det er for vanskelig, risikerer vi faktisk at vi mister det beste helsevesenet for framtiden.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Seher Aydar (R) []: For det første: Å si at vi som ønsker å endre rammene for hvordan sykehusene våre fungerer, ikke tenker på pasientene, det blir ønsketenkning. Vi ønsker å endre rammene fordi vi mener at det trengs for bedre pasientsikkerhet, og for at de som jobber der, skal kunne gi bedre behandling. Det er det første.

For det andre er det mange som får god behandling på sykehusene våre i dag. Det er viktig og bra, og det er takket være et godt utbygd offentlig helsevesen med ansatte som strekker seg langt hver dag for å gi gode tilbud – men det betyr jo ikke at vi ikke trenger å gjøre rammene enda bedre for dem, slik at enda flere kan få god behandling.

Det er også sant at antall reinnleggelser har økt. Det betyr litt for fort ut, før folk er blitt friske nok, og det er et problem.

Helt til slutt skulle jeg ønske at Fremskrittspartiet var like mye for å bevilge mer penger til sykehusene da de hadde finansministeren, som de er når de er i opposisjon, og at alle partier er med på faktisk å reversere disse ABE-kuttene.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er morsomt – «dette innsatsstyrte tullet» var SV sitt svar på hva innsatsstyrt finansiering er for noe. Det er med respekt å melde total skivebom. Innsatsstyrt finansiering handler faktisk om å behandle flere pasienter, og det er det som er viktig for Fremskrittspartiet. Jeg skjønner at noen er veldig opptatt av systemene og ønsker seg tilbake til sånn det er i en del andre land, som definitivt ikke gir god pasientbehandling. Da bare registrerer jeg at det er stor forskjell på dem som virkelig vil at flest mulig pasienter skal bli behandlet raskest mulig, og de som ikke vil det. Jeg bare viser til statsrådens svar om at med det regimet som SV og Rødt ønsker, betyr det altså at det blir færre pasienter som blir behandlet. Det synes jeg er synd for de 240 000 som står i sykehuskø nå. Det kommer til å øke hvis de hadde fått gjennomslag, men heldigvis får de ikke det i dag, og det er bra.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel