Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2022

Dato: 30.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 333 S (2021–2022), jf. Dokument 8:174 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [18:38:05]

Innstilling frå næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Gisle Meininger Saudland, Hans Andreas Limi, Tor André Johnsen og Marius Arion Nilsen om en tiltakspakke for transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen (Innst. 333 S (2021–2022), jf. Dokument 8:174 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Alfred Jens Bjørlo (V) [] (ordfører for saka): Transportnæringa og byggje- og anleggsnæringa er store og viktige næringar i Noreg. Det er næringar med eit mangfald av små og store bedrifter som skaper arbeidsplassar og verdiar over heile landet – i by og bygd.

Tidene vi er inne i i norsk og internasjonal økonomi, er krevjande for mange bransjar, og det må vere rett å seie at dei er spesielt krevjande for mange bedrifter i desse bransjane. Transportsektoren er særleg utsett for den sterke kostnadsauken vi opplever på drivstoff, ikkje minst i tilfelle der dei sit fast i langvarige kontraktar med offentlege kundar der det ikkje er tatt høgd for dei spesielle tidene vi no opplever. Byggje- og anleggsnæringa opplever stor usikkerheit om framdrift og gjennomføring av store og små nye prosjekt – ei usikkerheit som er synleggjort til fulle gjennom framlegget frå regjeringa til revidert nasjonalbudsjett.

Fleirtalet i komiteen her i dag – medrekna regjeringspartia – deler synet til regjeringa om at det ikkje er rett å etablere ei eiga tiltakspakke for transportnæringa og byggje- og anleggsnæringa no, men at det er nødvendig å følgje situasjonen tett, og at det kan bli behov for nye tiltak. Eg legg til grunn at fleirtalet, og sikkert også statsråden, vil utdjupe sitt syn i debatten.

Frå Venstres side er vi ein del av mindretalet som ønskjer ein tiltakspakke for transportnæringa, og som ber regjeringa sørgje for at det blir lagt inn fleksibilitet med omsyn til drivstoffkostnader i offentlege innkjøp av transporttenester – både i nye og gjeldande avtaler. Venstre støttar dette ut frå ei totalvurdering av situasjonen desse bransjane no står i. Allereie før kostnadskrisa inntrefte, har Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa auka skattebyrden for privat norsk eigarskap gjennom innskjerping av formuesskatten og varsla innstramming av reglane for å leige inn arbeidskraft – på ein måte som rammar særleg byggje- og anleggsnæringa. Det gjer at mange bedrifter i desse bransjane no står i ein endå meir krevjande situasjon enn nødvendig, og at vi no må handle før det er for seint.

Eg vil også peike på at transportnæringa og byggje- og anleggsnæringa er svært viktige næringar i den raske klima- og berekraftomstillinga og overgangen til sirkulærøkonomi som samfunnet no skal gå gjennom. Det er difor viktig at staten, i ei krevjande tid med eskalerande kostnadsnivå og fare for avlysing eller utsetjing av store kontraktar, samarbeider tett med desse bransjane om å finne gode løysingar som sikrar arbeidsplassar og verdiar, samtidig som vi ikkje misser tempo og framdrift i det grøne skiftet og klimaomstillinga av bransjane og samfunnet. For Venstre er det difor ein klar føresetnad at ei eventuell tiltakspakke retta mot desse næringane må ha ei tydeleg grøn innretning. Transportnæringa og byggje- og anleggsnæringa er på mange måtar spydspissane i framtidas grøne næringsliv.

Eg vil med det ta opp mindretalsforslaga nr. 1 og 2 på vegner av forslagsstillarane.

Presidenten: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Drivstoffprisane går til himmels. Dei har auka med meir enn 50 pst. sidan før nyttår og fram til i dag.

Likevel høyrer vi frå finansministeren – og no næringsministeren, ser vi å lese – at ein følgjer nøye med, ein følgjer tett på, og ein skal sjå på utviklinga framover, følgje veldig nøye med. Kva er det ein skal følgje med på? Kva er det ein skal følgje tett? Skal ein stå framføre drivstoffpumpene og sjå på ljostavla at prisen no er 24 kr, 26 kr? Kva er det ein skal følgje tett? At prisen bikkar over 30 kr per liter, 35 kr per liter? Kva er det ein skal følgje med på?

Problemstillinga er at transportbransjen og byggje- og anleggsbransjen er i kneståande. Det er eit ordtak som heiter at det hjelper ikkje å snyte seg dersom nasen er vekk. Det kan ein på mange måtar seie at ein ser at regjeringa er på full fart til å gjere, for dersom ein ventar og ser og følgjer nøye med osv., vert det for seint å setje i gang tiltak for ei næring på 100 000–150 000 tilsette, i mange bransjar, tilknytte både transportbransjen og byggje- og anleggsbransjen.

Situasjonen er kjempekrevjande. Den næringa som vi no snakkar om, får ikkje oppdrag, spesielt når regjeringa går ut og seier at dei skal skalere ned bygging av vegar, dei skal stoppe utvikling på viktige område, som desse næringane er heilt avhengige av for å få nok oppdrag. Dei skal utsetje det. Problemet er også at kostnadsdrivinga ikkje berre er på drivstoff, men også på veldig mange andre sektorar. Det forverrar situasjonen for transportnæringa og byggje- og anleggsbransjen. Dette er problemet når regjeringa skal følgje nøye med, sjå på, følgje tett med på og ikkje har ei løysing for korleis dette kan takast fatt i.

Problemstillinga for byggje- og anleggsbransjen og transportbransjen har dei synleggjort sjølve. MEF, Maskinentreprenørenes Forbund, har vore veldig tydeleg på at dei fryktar massive permitteringar og oppseiingar. Regjeringa seier: Nei, det er ein veldig god situasjon her og no i næringslivet, så det er ikkje nødvendig å gjere noko med det. Men, som sagt, ein må handle no før det vert gale. Dersom ein ventar for lenge, er det akkurat slik som eg sa i stad: Det er ikkje hjelp i å setje inn tiltaka når problema har vorte så store at næringane verkeleg må seie opp personar, og folk vert permitterte.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi er inne i en vanskelig tid for mange – med betydelige prisstigninger i mange markeder og på mange innsatsfaktorer, deriblant drivstoff, bensin og diesel. Det er selvfølgelig krevende for deler av norsk næringsliv.

Samtidig er hovedbildet at norsk økonomi går godt. Det er stor aktivitet og lite ledig kapasitet i store deler av næringslivet. Mange bedrifter mangler arbeidskraft. Vi har den høyeste sysselsettingen på ti år, og det går veldig bra mange steder. I denne situasjonen må vi unngå at den økonomiske politikken fører til en overoppheting av økonomien. Derfor må en regjering som går ut fra trygg økonomisk styring, legge stor vekt på en forsvarlig statlig pengebruk som sikrer den langsiktige verdiskapingen og konkurransekraften til næringslivet vårt.

Det er helt riktig at regjeringen følger situasjonen tett, men det betyr ikke at regjeringen sitter og toer sine hender. Regjeringen er beredt til å handle dersom det skulle være behov for det. Det tror jeg vi viste under pandemien i vinter, der vi i løpet av dager fikk på plass over 20 økonomiske ordninger til en verdi av over 20 mrd. kr, noe som bidro til at norsk næringsliv kom ut av omikronbølgen med en høyere sysselsetting enn det vi hadde før pandemien. Denne regjeringen kan motkonjunkturpolitikk når det er behov for det.

Vi har god og nær kontakt med partene i arbeidslivet og bredden av nærings- og bransjeorganisasjonene. Vi har hatt egne møter med bl.a. Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Lastebileier-Forbund og Byggenæringens Landsforening, og vi har en god dialog med partene i arbeidslivet.

Når det gjelder fleksibilitet i offentlige innkjøp – som representantforslaget også handler om – vil jeg vise til at anskaffelsesregelverket inneholder gode muligheter for offentlige oppdragsgivere til å gjennomføre anskaffelser som legger til rette for en slik type fleksibilitet. Det er det viktig at vi minner næringslivet på. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, har kommet med en veileder om anskaffelser i krise, som nærmere utdyper hvilket handlingsrom man har her.

Det er viktig at innkjøperne selv tar ansvar, innhenter informasjon om det relevante markedet og bruker balanserte kontrakter. Jeg understreker at det er en god regel i anskaffelsesregelverket som sier: «Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel bruke disse.»

Jeg vil også nevne at anskaffelsesregelverket åpner for at innkjøpere kan ta inn endringsklausuler i framtidige kontrakter, og at regelverket om offentlige anskaffelser også gir muligheten for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrakter, uten at det må gjennomføres en helt ny konkurranse. DFØs veileder inneholder nærmere informasjon om det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er selvfølgelig riktig som statsråden sier, at det går bra mange steder, men for mange, særlig små aktører innenfor de næringene vi debatterer i dag, er det svært tøffe tider. Regjeringen sier igjen at man følger situasjonen tett. Det har også statsråden sagt i svarbrevet til komiteen knyttet til denne saken, men der står det også at regjeringen utelukker ikke at det kan bli behov for nye tiltak for å avbøte situasjonen. Det sa statsråden også i dag, på tross av at han kategorisk avviste det i spørretimen forrige uke. Men det er interessant å vite hva som skal til for at regjeringen skal komme med nye tiltak for å avbøte situasjonen. For når man skriver dette, antar jeg at man har gjort seg noen tanker om hvilke bokser som må hukes av før man går inn i den diskusjonen. Hva er det som må til for at det kommer nye avbøtende tiltak?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er selvfølgelig en helhetlig vurdering. Hvis det er slik at vi ser et konkursras i norsk næringsliv, er regjeringen beredt til å handle. Men da må jeg også minne om at i årets første måneder har vi 30 pst. færre konkurser enn i samme periode i 2019, altså før pandemien traff oss. Hvis vi ser økende arbeidsledighet og fallende sysselsetting – da er regjeringen beredt til å handle. Men vi har den laveste arbeidsledigheten på 15 år og den høyeste sysselsettingen på 10 år. Hvis det er slik at vi ser massive avbestillinger og en kraftig nedgang i bygge- og anleggsnæringen – ja, da er regjeringen beredt til å handle. Men de aktørene jeg snakker med, har fortsatt ordrebøkene fulle. De skriker etter arbeidskraft, og i et sånt bilde, med fare for økende renter som går ut over norsk næringsliv og norske husholdninger, er det viktigste Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen kan gjøre, å ha en trygg økonomisk styring, herunder en trygg pengebruk.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det må være godt å støtte seg på gamle tall når man møter i Stortinget, og det er helt sikkert riktig at i første kvartal var det færre konkurser enn i 2019, men nye tall så langt i andre kvartal viser at det er vesentlig flere konkurser enn i 2019. Så de mest oppdaterte tallene viser at det er flere konkurser, ikke færre.

Jeg har tenkt å spørre om dette med allerede inngåtte kontrakter mellom private og offentlige oppdragsgivere. Statsråden sier at her kan man inngå dialog, men jeg tror nok mange fra næringslivet opplever at det offentlige har få insentiver for å gjøre det. Det er godt mulig at DFØ har en veileder om krisetider osv., men jeg tror nok det ville ha betydd mer hvis det kom direkte fra statsråden eller fra departementet. Så kan statsråden tenke seg – f.eks. i et rundskriv, en pressemelding eller hva som helst – å gjøre det klart for offentlige aktører at dette er en mulighet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det tenker statsråden å gjøre. Vi sender nå ut et brev til alle norske offentlige innkjøpere der vi oppfordrer dem til å gå foran og bruke standardkontrakter, balanserte kontrakter og indeksregulering, for å fremme både velfungerende konkurranse og et velfungerende marked i dagens situasjon. Det er spesielt viktig for de små og mellomstore bedriftene, som vi har et felles engasjement for. Jeg håper selvfølgelig at offentlige innkjøpere er seg sitt ansvar bevisst. Jeg tror vi kan si at også offentlige innkjøpere har insentiver i at det er god konkurranse i markedet, og at de små og mellomstore aktørene har levelige forhold. Det gir bedre mangfold, flere som kan tilby oppdrag, og flere som kan konkurrere på offentlige anbud. Så jeg tror at mange er seg sitt ansvar bevisst.

Jeg vil anbefale representanten å se på veilederen fra DFØ, den er bra. Maskinentreprenørenes Forbund har også laget en veileder på sin nettside som er god. Så her bør det være mulig å få til ting. Regjeringen fortsetter å følge dette og er villig til å handle dersom det er behov for det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Spørsmålet mitt går regelrett på den retorikken som regjeringa og også ministeren no bruker, om at det er fare for oppheiting av økonomien, at renta kan stige, og at ein må ha ein ansvarleg pengebruk. Då lurer eg verkeleg på kva ein ansvarleg pengebruk er, når ein nyleg har brukt 11 mrd. kr på landbruksoppgjeret. Ein har også hatt ein konkurranse i å stå og fronte nye havvindprosjekt, elektrifisering av sokkelen, osv., til mange titals milliardar kroner og vel så det. Kvar er logikken i retorikken om at pengebruk på éin plass er heilt ok og pengebruk ein annan plass ikkje er ok? Det er openbert slik at transportnæringa og bygg og anlegg skaper enorme verdiar for landet, noko som også er pengar inn. Er ikkje statsråden redd for å bruke ein slik retorikk når det faktisk kan føre til at staten mister inntekter, og at det vert ein dramatisk situasjon for enormt mange tilsette?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er helt riktig som representanten sier, at det er helheten og totaliteten i statsbudsjettet og pengebruken som avgjør presset i norsk økonomi, og politikk handler om å prioritere.

Jeg er stolt av å sitte i en regjering som har levert tidenes beste jordbruksoppgjør. Jeg er opptatt av at vi skal ha trygg matproduksjon i Norge. Jeg er opptatt av at vi skal holde landet vårt i hevd, og at bønder i Norge har en inntekt å leve av. Vi overtok et gigantisk etterslep fra forrige regjering som vi nå er i gang med å utjevne. Det er jeg glad for og stolt over. Jeg er også stolt over de andre prioriteringene vi gjør. At vi setter i gang en storstilt og historisk satsing på havvind, vil bidra til at kraftprisene i Norge over tid vil reduseres, rett og slett fordi vi øker kraftproduksjonen. Også her overtar vi store oppgaver etter forrige regjering.

Men gitt situasjonen slik den er akkurat nå, der det fortsatt er høy aktivitet i de næringene vi snakker om, mener ikke regjeringen at det er riktig prioritering å gå inn med motkonjunkturtiltak. Dersom den situasjonen endrer seg, kan jeg garantere representanten at vi er beredt til å handle på svært kort tid.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Så vidt eg hugsar, har Arbeidarpartiet også vore med på å fikse kablar til utlandet, som er hovudårsaka til prisfastsetjinga på straum, noko som har gjort at prisen har gått til himmels. At det skal verte så mykje betre med regjeringas satsing på havvind no, det står igjen å sjå.

Men når det er sagt: Ein snakkar heile tida om at ein skal sjå tett på situasjonen, men kva er nivået for drivstoff, kor høgt skal drivstoffprisen kome? Er det 30, 35 eller 40 kr for literen? Kva er nivået prisen skal nå før ein har sett nok og tett nok på situasjonen, og før regjeringa har tenkt å handle? For problemet med næringa no er at dei er i kneståande. Det er rett at no er det alvor. Det er det som er tilbakemeldinga vi også får. Kva er nivået som må til før regjeringa handlar når det gjeld drivstoff?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, jeg er også bekymret for den situasjonen som mange næringsaktører opplever. Regjeringen tar absolutt ikke lett på dette. At det går godt i norsk økonomi, er en fattig trøst for de bedriftene som sliter. Sånn var det også under koronapandemien, og da var regjeringen tydelig på at vi handler når det er behov for det.

Representanten snakker om drivstoffpriser opp i 40 kr. I dag kostet anleggsdiesel rett under 20 kr og vanlig diesel rundt 23–24 kr, så vi er jo ikke i nærheten av de nivåene. Men at den har vært høyere, og at den har vært betydelig lavere, er det ingen tvil om. Som jeg sa til en annen representant: Vi vil vurdere dette ut fra mange kriterier. Hvis vi ser at det er bedrifter som sliter mye, hvis vi ser dette i konkurstallene, hvis vi ser stigende arbeidsledighet eller at prosjekter som er planlagt gjennomført, ikke gjennomføres, vil det være indikatorer som kan tilsi at en skal gjøre ekstraordinære tiltak for avgifter eller for annet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Grunnen til at eg tok ordet, er at når eg les merknadane frå dei andre partia, ser eg ei rørande einigheit om kor utruleg viktig transport-, byggje- og anleggsbransjen er. Alle bedyrar at det er ei så viktig næring at vi verkeleg må engasjere oss, men så er partia totalt fråverande på talarstolen. Det synest underteikna er veldig rart.

Eg hadde trudd at dei ulike partia kunne stå på talarstolen – slik statsråden gjorde då han forklarte haldninga til regjeringa – og forklart transport-, byggje- og anleggsbransjen kva dei eigentleg har tenkt å gjere med situasjonen som er. Ingen tek ordet. Det håpar eg at transport-, byggje- og anleggsbransjen i heile Noreg bit seg merke i. Om det berre er tomme ord og ein ikkje er interessert i å gjere noko for byggje- og anleggsbransjen og for transportnæringa, bør i alle fall dette næringslivet merkje seg det, for det er ei enormt viktig næring.

Ein snakkar om pandemien. Kven var det som heldt landet i gang under pandemien? Jo, transportnæringa var ei av dei næringane som verkeleg heldt landet i gang under pandemien. Det same gjeld byggje- og anleggsbransjen. Det var ei næring som stod på og likevel hadde vekst, sjølv om det var vanskelege tider.

Systemet er sånn at det ikkje hjelper å følgje med på situasjonen, det hjelper ikkje å vere tett på, og det hjelper ikkje å vere stille i denne salen om ein ønskjer å utrette noko. Då kjem eg litt i stuss når vi kjem med eit framlegg der vi ber om å få ei tiltakspakke for transport-, byggje- og anleggsbransjen i den ekstremt spesielle situasjonen som er. Det er 20 kr for anleggsdiesel. Det er ikkje mange åra sidan det var 6–7 kr eller 8–9 kr. Då skjønar alle at det ikkje berre er å flytte det over til kunden. Vi høyrer bl.a. at det er område der næringslivet ikkje tør å gje anbod fordi det er så usikkert. Dei tør ikkje å ta risikoen på grunn av den kostnadsauken som skjer i alle andre sektorar, men også på grunn av drivstoffprisane som er gått til himmels.

Det er ein kjempealvorleg situasjon. Det var difor eg sa at det er for seint å snyte seg når nasen er vekk, som er eit gamalt uttrykk. Det er realitetane. Det er for seint å handle når det lek frå taket, vatnet renn inn og ingen bryr seg med det – ein skiftar heller møblane i stova. Det hjelper ikkje når huset er rotna vekk under, kor fine møblane er inni huset. Ein må handle, og ein må handle no.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Representanten Sve fekk det til å høyrast ut som om det berre er Framstegspartiet som engasjerer seg i denne saka, sikkert i eit ferdigskrive manus. Eg vil minne om at Framstegspartiet for det første ikkje står aleine om desse framlegga. Venstre er med på begge dei framlegga ein her legg fram. Høgre er også med på eitt. Kvifor partiet ikkje tek ordet i debatten, får dei svare på sjølve.

Men eg skal gje representanten Sve rett i at dette er næringar som er i ein situasjon der dei føler at dei er i ein dobbel og kanskje trippel skvis i den situasjonen norsk økonomi og samfunn står i no. For det første eksploderer kostnadene. Det er stor usikkerheit om marknaden. For det andre er det også heilt rett, som statsråden seier, at næringar samtidig har stor mangel på arbeidskraft for å gjere dei jobbane som er. For det tredje er det næringar som no er inne i ei tid der det er forventa svære omleggingar i bransjane i grøn retning. Byggje- og anleggsnæringa og transportnæringa er nokre av dei bransjane som no raskast må omstillast kraftig i grøn retning, og som sjølve er innstilte på å gjere det viss vi skal nå våre klimamål. Men det er klart at det er ekstremt vanskeleg å gjere i ei tid med så mykje usikkerheit, stigande kostnader og på toppen av alt mangel på arbeidskraft. Så eit tettare samarbeid mellom det politiske miljøet og desse bransjane må til.

Vi fekk eitt signal frå statsråden i dag, som eg er glad for, om at han vil sende ut det eg oppfattar som ein beskjed til alle offentlege innkjøparar om å gå i dialog og vise fleksibilitet. Det er kjempebra. Det er kanskje litt merkeleg då at ikkje regjeringspartia er med på merknaden om dette som Framstegspartiet, Venstre og Høgre har, men det får no vere. Signalet i dag er uansett veldig bra og veldig viktig.

Så er vi nøydde til å ta tak i det som handlar om tilgang til arbeidskraft i desse bransjane. Det er kritisk. Det handlar om å få lage løp for å få fleire ungdomar til å søkje til desse bransjane, og det handlar om omskolering. Det handlar òg om å hjelpe dei til å få den nødvendige fleksibiliteten som desse bransjane har. Det må vi samarbeide med bransjane om. Vi veit dei er urolege for innstrammingar som no kjem, og vi veit det blir stadig tøffare konkurranse om utanlandsk arbeidskraft. Så vi som politikarar er nøydde til å ta desse bransjane på alvor vidare framover og sjå den krevjande situasjonen dei er i. Der vil eg gje representanten Sve rett, og difor er Venstre med forslagsstillarane på desse signala. Og som sagt: Eg håpar det blir eit breitt politisk engasjement framover.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Det politiske spektrumet har mange ulike avskygninger. En del av det politiske spektrumet er den liberalistiske høyresiden og den konservative ideologien om at en skal ha lave kostnader og lave skatter. Det begynner å bli lenge siden vi hadde antydninger til sånne partier representert her i Stortinget.

Fremskrittspartiet er grunnlagt som et parti for en liten stat og for lave skatter. Det er en ideologi jeg er uenig i, men det er en ideologi jeg respekterer. Venstre er et parti som er grunnlagt som et liberalistisk parti, men med den samme grunnleggende ideologien. I dag har både Venstre og spesielt Fremskrittspartiet blitt partier som her i salen går inn for en hemningsløs bruk av offentlige midler til alle mulige gode formål. Vi hadde et godt eksempel tidligere i dag, der Fremskrittspartiet skulle bruke 600 mrd. kr ekstra på motorveier – og eksemplene ruller inn.

Gjennomsnittsfamilien i Norge i dag har 3,5 mill. kr i usikret gjeld. Hvis gjennomsnittsfamilien får 1 pst. høyere rente, må den kanskje betale 25 000 kr mer i renteutgifter etter fradrag hvert år. Hvis man skulle tatt Fremskrittspartiets og delvis Venstres politikk på alvor, hadde man ikke bare tømt oljefondet på rekordtid. Man hadde også kjørt rentekostnadene i været for nesten alle norske husholdninger.

Tomrommet i norsk politikk etter en fiskal, ansvarlig og liberalistisk høyreside begynner å bli stort.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Jeg tenker som så at både transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen er næringer som består av aktører som gjør en stor og viktig jobb i samfunnet vårt. Det er, som flere av talerne har vært inne på, snakk om mange arbeidsplasser, og de er spredt rundt omkring i hele landet.

Jeg vil understreke at fra både Senterpartiets og for så vidt Arbeiderpartiets side ser vi, på lik linje med forslagsstillerne, at de store kostnadsøkningene på drivstoff og andre innsatsfaktorer er et problem for de næringene som både dette representantforslaget gjelder, og også andre – noe statsråden for øvrig har vært inne på.

Spørsmålet, og det vi egentlig debatterer i dag, er om det skal gjennomføres ytterligere nye tiltakspakker og nye grep. Da må man i så fall se på flere faktorer enn kostnadsøkning alene. Blant annet har vi et overordnet mål om å unngå at den økonomiske politikken vi fører, leder til overoppheting av økonomien vår, for det igjen kan føre til en galopperende rentevekst, som de aller fleste vil lide under, også transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen selv. Det er derfor for så vidt viktig å legge merke til i innstillingen at det er Venstre og Fremskrittspartiet som står bak forslaget om en sånn tiltakspakke. Samtidig har jeg veldig sympati med det forslaget som dreier seg om å legge til rette for fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader i både eksisterende avtaler og framtidige avtaler.

En samlet komité viser for øvrig til anskaffelsesregelverket, og at det finnes gode muligheter for fleksibilitet innenfor dette, noe også næringsministeren har vært inne på både i svar til komiteen og nå i dagens innlegg. Jeg vil derfor understreke at den muligheten bør benyttes.

Det finnes ulike måter for å regulere kontraktsforholdene som er inngått mellom offentlige tilbydere og de ulike aktørene innenfor anlegg og transport. Det kan være noen som har konsumprisindeks, og noen har allerede klausuler om drivstoffpris inne, men det vil alltid være rom for – gitt den ekstraordinære situasjonen vi står i, særlig for mindre lokale og regionale aktører – at de ulike offentlige myndighetene vurderer på eget grunnlag om det kan være adgang innenfor deres kontrakter til å styrke og sikre overlevelsesevnen til bygge- og anleggsnæringen lokalt og regionalt. Jeg oppfatter også at næringsministeren har tatt initiativ til at man skal oppfordre de offentlige aktørene til å gjøre det.

Presidenten: Representanten Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: No fekk både Senterpartiet og Arbeidarpartiet høve til å seie litt om sitt syn på byggje- og anleggsnæringa og deira betyding, og eg registrerer at Senterpartiet nytta den sjansen. Arbeidarpartirepresentanten Kjølmoen sa ikkje eitt ord om byggje- og anleggsnæringa. Det einaste han hadde noko å seie om, var Framstegspartiet og Venstre. Og på toppen av alt: Alt representanten Kjølmoen sa om Venstre og til dels Framstegspartiet – det skal dei få kommentere sjølve – var feil. Venstre er ikkje eit liberalistisk parti og har aldri vore det. Det er eit liberalt og grønt parti. Det som ligg i å vere eit liberalt parti, er å sjå betydinga av at stat og privat næringsliv jobbar i lag, å sjå betydinga av det som veks opp nedanfrå i det private næringslivet, og å stå opp ikkje minst for dei små og mellomstore bedriftene.

Det er fjernt frå den sosialdemokratiske eller kanskje, i Kjølmoens språk, sosialistiske tankegangen som Arbeidarpartiet står for. Men for oss er småbedriftene viktige.

Eg kjenner meg heller ikkje i det heile igjen i påstanden om at vi står for ei hemningslaus utrulling av offentlege utgifter. Eg presiserer at når vi snakkar om ein tiltakspakke, snakkar vi om målretta tiltak for å hjelpe til med ei grøn omstilling i desse bedriftene i ei krevjande tid. Det trur eg faktisk det bør vere mogeleg å finne rom for å kunne samle seg om.

Presidenten: Presidenten beklager at saksordføreren ikke fikk lengre taletid. Som saksordfører har man ubegrenset antall 3-minuttere – bare til orientering. Så det beklager presidenten.

Representanten Frank Edvard Sve har også hatt ordet to ganger tidligere og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg la merke til eit innlegg frå representanten Kjølmoen litt tidlegare i dag, der han sa at sjølvskryt kom frå hjartet. Det slo meg då eg høyrde på representanten frå Arbeidarpartiet, for han sa ikkje eit einaste ord om nokon andre enn som sagt Framstegspartiet og Venstre. Det er jo flott at Arbeidarpartiet er oppteke av vår politikk, men akkurat i denne saka burde dei kanskje vore opptekne av transportnæringa og byggje- og anleggsbransjen.

Så til dette med pengebruk: Ja, ein kan også kutte utgifter som gjer at staten får mindre inntekter i ein tiltakspakke, og eg håpar inderleg at statsråden ser at det kan vere grep som gjer at ein kan kutte utgifter for næringane, som ville vore bra for næringslivet. Staten vil få litt mindre inntekter, men staten vassar i pengar, så dei er ikkje nødvendige.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er ikke meningen å forlenge debatten, men etter representanten Kjølmoens innlegg var det ikke mulig å sitte stille lenger. Det er nesten så man ikke tror det man hører fra Stortingets talerstol. Per Vidar Kjølmoen er så langt den eneste stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet som har tatt ordet i saken, og han bruker hele sin tilmålte taletid til en slags kvasistatsvitenskapelig analyse av partier i denne salen. Det er en analyse som neppe ville fått «bestått» i høyere utdanning, og det tror jeg han også vet selv.

Da representanten Sve etterlyste representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet på denne talerstol, var det fordi ingen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde tegnet seg. Når da Kjølmoen gjør det og samtidig ikke sier ett eneste ord om verken transportnæringen eller bygge- og anleggsnæringen, hvor veldig mange aktører, særlig mange små aktører rundt omkring i distriktene, sliter i disse dager, er ikke det noe annet enn en hån mot de næringene og de arbeidsplassene de representerer.

Når Kjølmoen er bekymret for rentehopp og at man bruker for mye penger på å dekke ekstraordinære kostnader for næringslivet, er det interessant å vite: Hvorfor gjelder ikke samme retorikk for f.eks. landbruket, hvor man har sagt at man skal dekke ekstraordinære kostnader både i 2022 og i 2023? Da er det plutselig ikke farlig med renter lenger, men renten opererer akkurat likedan om det gjelder jordbruk, bygge- og anleggsnæringen eller transportnæringen. Det er en rekke kapitler og poster på statsbudsjettet man kan velge å kutte i hvis man er bekymret for økte renter. I Norge bruker vi 15 000–16 000 mrd. kr hvert år – nesten det dobbelte av hva Sverige og Finland gjør per innbygger. Det er fullt mulig å finne penger hvis man ønsker det. Problemet i denne salen er at regjeringspartiene viser ingen vilje til å gjøre det.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Jeg beklager at debatten ble noe forlenget.

Representanten Bjørnstad har muligens rett i at den samfunnsvitenskapelige analysen basert på mitt forrige innlegg ikke hadde fått ståkarakter. Men det hadde sannelig ikke den økonomiske politikken til Fremskrittspartiet heller.

Man etterlyser Arbeiderpartis syn på bygge- og anleggsnæringen, og da kan jeg si at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at bygge- og anleggsnæringen, som andre næringer i Norge, skal ha gode rammevilkår. Noe av det som kanskje er aller viktigst for nettopp bygge- og anleggsnæringen, er å ha kontroll på renten, at renten ikke begynner å fly, for da vet vi hva som skjer: Byggeprosjektene stopper opp, markedet forsvinner, og de som rammes aller hardest, er bygge- og anleggsbransjen, enten de har gjeld eller ikke. Det er grunnen til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står for en ansvarlig økonomisk politikk og ikke går inn for å strø milliarder fra talerstolen her nærmest i enhver sak.

Så har representanten Bjørnstad rett i det at en krone er en krone. Det spiller ingen rolle for renten hvordan den brukes. Problemet med Fremskrittspartiets politikk er nivået, eller rett og slett at det ikke er et nivå for hvor mye penger som skal brukes. Det er også riktig at det er fullt mulig å kutte. Men det er min refleksjon at høyresiden i stadig mindre grad evner å kutte når de sitter i regjering, og kanskje til og med ikke lenger ønsker å kutte. Jeg registrerer at da Fremskrittspartiet satt i regjering selv, økte avgiftene med 6 mrd. kr, byråkratiet bare vokste, og de statlige utgiftene økte og økte. – Derfor min etterlysning etter den fiskale, ansvarlige og liberalistiske høyresiden, som dessverre ikke ser ut til å være representert i denne sal lenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se tirsdag 31. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel