Stortinget - Møte mandag den 30. mai 2022

Dato: 30.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 337 S (2021–2022), jf. Dokument 8:157 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [15:32:19]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Tor André Johnsen om en nasjonal motorveiplan (Innst. 337 S (2021–2022), jf. Dokument 8:157 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Det er mulig vi må be statsråd Espen Barth Eide om å sitte litt til på vegne av regjeringen, i og med at det ikke er andre statsråder i salen. Presidenten vet at gjeldende statsråd er til stede på huset. Om vi gjør det slik, kan vi starte debatten. – Da gjør vi det slik.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen for godt samarbeid. Vi har til behandling et forslag fra Fremskrittspartiet om å utarbeide en nasjonal motorveiplan. I komiteen valgte vi å ha en skriftlig høring om representantforslaget, men det har ikke kommet inn noen høringssvar.

Senest i 2018 utarbeidet Statens vegvesen et forslag til motorveiplan som grunnlag for Nasjonal transportplan 2018–2029. Regjeringen Solberg tok ikke stilling til om og eventuelt hvordan denne planen skulle realiseres. Hensikten med å lage en nasjonal transportplan var, da det ble startet opp, forutsigbarhet på tvers av transportetatene og det å se de ulike behovene i en sammenheng. Men da vi behandlet denne sist, ble altså Nasjonal transportplan kun lagt ved protokollen. Det er derfor nå en mindre forpliktende plan enn det en egentlig kunne ha ønsket seg og sett for seg.

Det pågår nå en viktig debatt om hvordan samfunnet vårt vil utvikle seg og hva slags samferdselsbehov vi skal dekke: Hvordan påvirker natur-, matjord- og klimakrisene våre samfunnsøkonomiske beregninger ved bygging av infrastruktur?

I tillegg ser vi at krigen i Ukraina gjør det usikkert for våre entreprenører med økte priser og mangel på arbeidskraft, for å nevne noe. På grunn av dette har også Nye Veier midlertidig stanset flere ferdig planlagte prosjekter.

Har pandemien påvirket våre reisevaner? Vil strøm- og bensinkrisen gjøre det? Hvorfor har vi ikke lyktes med å få ned planleggingstiden eller fått til godsoverføring fra vei til sjø og bane, slik Stortinget har vedtatt? Det som er helt sikkert, er at vi er nødt til å ta bedre vare på den infrastrukturen vi allerede har. 5 600 broer, tunellsikkerhet, rassikring, fylkesveier og gul midtstripe kan ikke lenger nedprioriteres om en er opptatt av trafikksikkerhet og framkommelighet. Så selv om en skal bygge firefelts motorvei for å bygge landet sammen, mener vi at Nasjonal transportplan er en bedre og mer helhetlig plan enn en motorveiplan. Vi foreslår derfor at forslaget ikke vedtas.

Presidenten: Da er også ansvarlig statsråd på plass.

Liv Kari Eskeland (H) []: Til liks med Framstegspartiet er Høgre oppteken av å knyta landet vårt saman. Gode, funksjonelle vegkorridorar, der varer og tenester kjem trygt fram, er ein føresetnad. Difor har Solberg-regjeringa gjennom NTP-prosessen lagt opp til ein stor auke i vegbudsjetta, og medan me sat i regjering, opna me om lag 280 km ny riksveg. På dei aller fleste riksvegstrekningane føregår det i dag anten utbetringar eller nybyggingsprosjekt sette i gang av den Høgre-leidde regjeringa. Dette er viktig for landet, for trafikktryggleiken, for næringslivet og for at folk skal kunna leva og bu i heile det langstrakte landet vårt. For me treng eit hovudvegnett med høgare hastighet og betre standard, det er udiskutabelt. Men ein motorvegplan må takast i ei NTP-behandling og ikkje gjennom eit representantframlegg.

Forslaget trekkjer òg fram eit anna element, nemleg statleg fullfinansiering av riksvegprosjekta. Med stigande inflasjon og renter og ei regjering som seier nei takk til inntekter som konkurranseutsetjing av jernbane ville gjeve, vil ein auka oljepengebruk – som er alternativet til bompengar – leggja eit ytterlegare press på økonomien. Allereie når det gjeld det budsjettet som regjeringa no har lagt fram, er Høgre uroleg for ytterelegare eskalering i inflasjon og rentekostnader. Bompengar gjer difor at me får gjennomført fleire prosjekt raskare enn me elles ville klart – men det må haldast på eit nøkternt nivå for å unngå at enkelte får uforholdsmessig store belastningar. For Høgre er det viktig å gjennomføra dei prosjekta som ligg i NTP, noko som inneber at me ikkje kan endra dei føresetnadene og rammevilkåra som er sette for prosjekta. Alle typar endringar, òg endringar i fartsgrenser, vil gje nye utgreiingar og føra med seg omkampar og nye prosessar, som vil forseinka det tempoet me meiner vegbygging i dette landet må ha.

Me vil syta for at generasjonane som kjem etter oss, får dei beste føresetnadene for trygge og gode vegar og arbeidsplassar og for å oppretthalda livskraftige bygder og byar, og då må god infrastruktur liggja i botn. Diverre synest det som at regjeringspartia er i drift bort frå NTP og gylne valløfte som dei gav til sine veljarar, noko som slår beina under den føreseielegheita me alle treng for å byggja dette landet. Dette er det som uroar Høgre mest i denne saka.

Morten Stordalen (FrP) []: For Fremskrittspartiet har det alltid vært viktig å strekke seg litt lenger for å bygge gode, trygge, effektive veier i Norge. Det at regjeringspartiene signaliserer at man ikke ønsker å bygge ut firefelts motorvei, har vi forstått og tar til etterretning, men er det noe folk og næringsliv etterspør i hele Norge, er det å få trygge, gode samferdselsårer fra nord til sør og øst til vest.

Det er interessant at det var Arbeiderpartiet som egentlig begynte på norsk motorveiplan, i 1960, og at det er denne vi nå prøver å følge opp, som vi også gjorde i regjering. Det er ikke motstridende å fremme et sånt forslag, om å se for seg en motorveiplan, på tross av at man har en NTP. Det er altså slik at i NTP er det seksårsperioden som er forpliktende, den første perioden, og ikke resten. Det har også statsråden sagt.

For Fremskrittspartiet er det viktig å bygge ut firefelts veinett. Det er en særnorsk regel at man nå driver med to- og trefeltsveier, som også dagens regjering har signalisert at de vil bygge mer av. Det er altså veldig særnorsk og lite effektivt og lite framtidsrettet. Derfor er jeg glad for at vi fikk til i regjering – i den borgerlige regjeringen – å endre på kriteriene for firefeltsveier og for smal firefelts vei, som faktisk er de tryggeste veiene vi kan ha.

Det handler ikke bare om fart og personbilparken, det handler også om hva slags krav man setter til stigningsforhold. Det får også ned utslipp fra tungtrafikken – de som har de viktigste oppgavene, de som har veien som sitt kontor. Er det noe vi kan lese om daglig, særlig gjennom vinterhalvåret, er det trailere med verdifull transport som havner utfor veien, og sjåfører som er livredde for at de skal møte andre i feil kjørebane.

Fremskrittspartiet er klare på at vi må prioritere samferdsel. Er det noe ethvert land gjør etter en krise – om det er krig eller annen elendighet – er det å bygge infrastruktur. Det skylder vi våre kommende generasjoner. Men når vi ser at dagens regjeringspartier skal reversere nesten alt som er, og ikke nyttiggjøre seg de innsparte midlene man kunne fått, til å bygge mer samferdsel, mer infrastruktur – da ser vi jo at man ikke har råd til det. For Fremskrittspartiet er det slik – og det gjelder både da vi satt i regjering og fortsatt – at vi vil nyttiggjøre oss alle de verktøyene vi har: Konkurranse, som har fått ned kostnadene, vil gi større handlingsrom. Ny teknologi vil også gjøre det lettere å kunne realisere flere prosjekter. Og for dem som er redde for utslipp: Det er altså de som kjører oppå, som er problemet, ikke veien.

Erling Sande (Sp) 15:43:03 (leiar i komiteen): I store delar av dette landet er vegen livsnerven i samfunnet. Vegen bringar folk til skule og arbeid, og vegen syter for at næringslivet vårt får varer inn og ut frå verksemdene, som er spreidde over heile dette flotte landet vårt. Så lat det vere klart: Eit godt og tenleg vegnett er difor heilt avgjerande for å sikre busetjing, sysselsetjing og verdiskaping i heile Noreg.

Vegen er ikkje målet i seg sjølv, men ein veldig viktig reiskap for å oppnå andre politiske mål. Vi må difor ha ein samferdsledebatt som handlar om måla for transportpolitikken, og om korleis vi oppnår desse på ein god måte. Det å sikre god, effektiv og trygg framkomst er grunnleggjande.

Forslaget om ein nasjonal motorvegplan er ikkje nytt. Nokre stader er motorvegar nødvendig og riktig for å løyse transportbehovet. Vi i Senterpartiet meiner likevel det blir feil å køyre fram ein slik plan på sida av den nasjonale transportplanen. Vi treng meir heilskapstenking på tvers av transportløysingar – ikkje fleire planar. Vi treng ei endå tydelegare samordning av dei ulike regionane sine behov innan transport og kommunikasjon, både internt i og inn og ut av dei ulike landsdelane. Nokre stader vil motorveg vere svaret på behovet, andre stader er det turvande med satsing på annan infrastruktur og andre transportformer.

Tanken om å låse seg til ein vegstorleik gjennom etablering av nye vegnormalar, slik Framstegspartiet og Høgre gjorde i førre periode, har vi i Senterpartiet stilt spørsmål ved. Å gje vegbyggjar ei større verktøykasse der vegnormalane kan romme ulik vegbreidde og fartsgrense ut frå dei lokale forholda, vil vere ein meir hensiktsmessig måte å utvikle vegnettet vårt på. Det vil kunne gjere at vi får meir ut av pengane, og vi kan bruke ressursar på andre viktige samferdslebehov. Transport- og kommunikasjonskomiteen har til no gjennomført to fylkesreiser der det m.a. har vore fokusert mykje på behovet innanfor hamn og farlei, vedlikehald og utbetring på det eksisterande vegnettet og vedlikehaldsbehovet på fylkesvegar, m.a.

Særleg blir det viktig å nå lengst mogleg med pengane i tider der det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Dei økonomiske rammene er i liten grad tema i dei mange framlegga Framstegspartiet kjem med i samferdslepolitikken. Det verkar heller ikkje som om Framstegspartiet held seg heilt til dei same rammene som dei andre partia i denne salen held seg til når det gjeld offentleg pengebruk.

Eg vil avslutningsvis difor utfordre Framstegspartiet på følgjande i denne debatten: Kor mykje tenkjer Framstegspartiet at dei tre framlegga dei fremjar i Stortinget i dag, vil koste, og vil partiet auke oljepengebruken tilsvarande? Eller har ein andre stader å hente midlane frå? Og i tilfelle: Kvar?

Mona Fagerås (SV) []: Av alle utfordringer vi har i samferdselssektoren, mener Fremskrittspartiet at vi nå skal prioritere mer motorvei, at det er her hovedutfordringen i norsk transportsektor ligger. Forstå det, den som kan – for lista er lang over ting sektoren trenger før vi skal begynne med en sånn plan. Det er kartlagt at vi har et etterslep for fylkesveiene på 70 mrd. kr. Ras- og skredsikringsbehovet er i samme størrelsesorden.

Vi skal nå rett etterpå behandle to saker om jernbane. Her er etterslepet enda større, og jeg minner om, før vi begynner med de sakene, at det er et felles politisk mål at vi skal få mer gods over på bane. Det er bra for miljøet, det er bra for trafikksikkerheten, og det er ikke minst et godt miljømerke for norske varer. Men ingen her er villig til å prioritere det.

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bil til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Vi skal også elektrifisere luftfarten og få ned klimagassutslippene. I denne situasjonen viser Fremskrittspartiet at de overhodet ikke tar utfordringene i sektoren på alvor, ei heller klimakrisen. Men det er jo ikke noe nytt.

Det må bli slutt på å prioritere høye fartsgrenser framfor bevaring av matjord. Det må bli slutt på naturinngrep og byggeprosjekter som er så store at norske entreprenører ikke lenger kan hevde seg i konkurransen.

Vi i SV kommer aldri til å gi oss på at det er nødvendig å vri de store summene fra klimafiendtlige motorveier til jernbane og andre kollektivløsninger samt til gang- og sykkelveier.

God infrastruktur er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv. Men Solberg-regjeringens planer om storslåtte satsinger på gigantiske motorveiprosjekter har ført til en nedprioritering av jernbanen og viktige bruksveier i distriktene, og det er blitt lite penger til rassikring, sykkelveier og kollektivtransport. Denne politikken må snus. For oss i SV handler det om trygge hverdagsveier, ikke gigantprosjekter som er så dyre å kjøre på at vanlige folk ikke har råd til å bruke de nye veiene.

Ola Elvestuen (V) []: Fra Venstres side er vi egentlig godt fornøyd med den satsingen på samferdsel som har vært fra 2013 og fram til valget nå sist. Det har vært en stor satsing. Det vi har vært mest fornøyd med, er den satsingen på jernbane som har vært gjennomført systematisk gjennom de årene, men det er også bygget mye vei.

Vi kommer likevel ikke til å støtte en egen motorveiplan. Vi mener at disse veistrekkene må ses i sammenheng med de andre transportformene, det må gjøres innenfor Nasjonal transportplan, og det må også veies opp mot andre verdier innenfor natur- og kulturlandskap. Dette er avveininger som hele tiden må gjøres.

Vi vil heller ikke støtte forslaget om at vi ikke lenger skal ta bompenger for bygging av vei. Da tror jeg resultatet bare ville blitt mye mindre vei. Dette er en finansieringsform som har fungert, og den vil også fungere i årene framover, akkurat som bompenger har fungert for å bygge opp det kollektivtilbudet vi har i de store byene i Norge, som er blitt betydelig forbedret de siste årene.

Vi vil heller ikke være med på forslag nr. 3, om at vi skal lage en standard for hastighet. Jeg tror det vil gjøre at det blir unødvendig dyrt, og at det vil være ødeleggende for de andre verdiene som vi også skal ivareta, ikke minst natur- og kulturlandskap. Så fra Venstres side vil vi støtte innstillingen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: På oppdrag fra Samferdselsdepartementet ble det utarbeidet et forslag til motorveiplan som grunnlag for Nasjonal transportplan 2018–2029. Den planen var av Statens vegvesen kostnadsberegnet til 1 110 mrd. 2016-kroner, og det var beregnet at en slik eventuell utbygging vil gi samfunnsøkonomisk netto nytte på minus 680 mrd. kr.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble det understreket at regjeringen og Samferdselsdepartementet, da ledet av Fremskrittspartiet, ikke hadde tatt stilling til om og eventuelt hvordan planen skulle realiseres. Planen er heller ikke omtalt i Nasjonal transportplan 2022–2033.

I tråd med Nasjonal transportplan 2022–2033 vurderer Statens vegvesen standarden på veinettet ut fra gjeldende veinormaler. Statens vegvesen jobber kontinuerlig med vurderinger av framtidige behov og standarder på riksveinettet. Det gjelder også Nye Veier AS på deres deler av riksveinettet. Departementets virksomheter jobber altså med å utvikle veinettet vårt videre.

Det er ikke realistisk i dagens situasjon å ha som ambisjon å bygge motorveier for 1 100 mrd. kr med netto negativ nytte på 680 mrd. kr, i tillegg til prosjektene som allerede ligger i Nasjonal transportplan. Det er derfor ikke noe behov for å utarbeide en slik plan nå.

Samferdselsdepartementet viser også til vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2022 om vurdering av veiporteføljen i Nasjonal transportplan og veinormalene, herunder om det skal innføres en høyere terskel for trafikkmengde for å bygge firefelts motorveier. Departementet er godt i gang med dette arbeidet og har bedt Statens vegvesen og Nye Veier om faglig grunnlag for å vurdere dette vedtaket. Jeg vil komme nærmere tilbake til saken i statsbudsjettet for 2023.

Når det gjelder finansiering av veibygging, legger regjeringen foreløpig ikke opp til vesentlige endringer fra de prinsippene for bompengefinansiering som den forrige regjeringen har lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2022–2033.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Då eg tidlegare høyrde på representanten frå Senterpartiet, høyrdest det ut som at ein skal bruke pengane på gul midtstripe, byggje noko småtteri, nokre kjerrevegar her og der. Ein skal ikkje bruke pengar på å byggje veg der det faktisk bur folk, og ein skal heller ikkje bruke pengar på å byggje veg der ein står i kø i vegsystemet, som E16, E18, E39, E6 osv. – der det verkeleg er kø på kø. Folk står altså og tapar masse med pengar – ikkje berre folk, men også næringslivet. Så spørsmålet mitt til samferdselsministeren er rett og slett: Har ministeren tenkt å la Senterpartiet få bruke pengane berre på krøtterstiar og kanskje gul midtstripe, eller skal ein byggje motorvegar der det verkeleg er behov for det også i framtida?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå skal man ikke undervurdere betydningen av gul midtstripe, men jeg har ikke hørt representanten fra Senterpartiet si det som representanten her sier.

Det som har vært varslet fra vår side, er at vi skal ha en gjennomgang av veiporteføljen. Det har vært varslet i RNB nå at vi skal se på de store samferdselsprosjektene, dvs. kostnadene knyttet til dem, prioriteringene knyttet til dem, om det er mulig å nedskalere noen prosjekter. Så det kommer vi selvfølgelig tilbake til. Men det er ingen tvil om at vi har Hurdalsplattformen som rettesnor for vår samferdselspolitikk, men det kan heller ikke forstås som at det ikke skal bygges veier i framtiden.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er sånn at når eg snakkar med transportnæringa og andre som har stor bruk for gode vegar, lovpriser dei den førre regjeringa som bygde 280 km med firefelts motorveg. Når dei kjem til Mjøsbrua, kan dei liksom trille til Oslo i den farta vogntog lovleg kan køyre, og trafikken flyt heilt perfekt utan risiko for møtande bilar. Er samferdselsministeren einig i at det er samfunnsøkonomisk lønsamt, og lønsamt også for næringslivet, med gode vegar kontra det å stå i kø og ha vegar som er i dårleg stand, slik at det på ein måte hindrar næringslivet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Selvfølgelig skal vi ha gode veier, og selvfølgelig skal vi ha framkommelighet og trafikksikkerhet på de veiene som vi bygger ut. Men det som representanten må ta med seg i den debatten som nå pågår, er at det også er tydeliggjort for oss at vi i Norge har et lavt innslagspunkt, f.eks. for å bygge firefelts veier. Hvis vi nå er i en situasjon hvor vi skal prioritere hardere, vi skal ta hensyn til natur, klima og miljø, synes jeg det er rart at ikke representanten også er enig i at det er naturlig å gå igjennom det, slik vi nå gjør.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det kan sikkert vere fornuftig, men då har eg berre eit siste spørsmål: Korleis er det då mogeleg at regjeringa tviheld på å prioritere E39 med kryssing av Romsdalsfjorden, firefelts undersjøisk tunell nesten ned på 400 meter til 2 300 bilar, dersom regjeringa skal gå gjennom og sjå på trafikkgrunnlag, kost-nytte, osv.? I tillegg presterer ein å leggje E39 gjennom ein by – som må vere nesten verdsrekord i motsetnad til det resten av Europa gjer. Korleis er det mogeleg viss ein skal bruke den metodikken som regjeringa seier dei skal bruke, å fortsatt stå fast på ein firefelts veg til 25, 30 eller 40 mrd. kr – ikkje veit eg, men det vert i alle fall ikkje den summen som er lagd til grunn med dei galopperande prisane vi ser i bygge- og anleggsbransjen og i transportnæringa.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Aldri en debatt med representanten Sve uten at vi er innom Møreaksen. Så det er jo hyggelig at vi har en liten rendezvous der.

Som jeg sa, skal vi gå igjennom veiprosjektene våre og se om vi gjør riktige prioriteringer med hensyn til dimensjonering. Men det er ikke spesifikt knyttet til enkeltprosjekter, så det får vi komme tilbake til.

Tor André Johnsen (FrP) []: På de tegningene IKEA la fram til behandling da de skulle etablere seg i Innlandet, var allerede firefeltsveien ferdig bygd. En firefelts E6 var klar. Det var tydelig at IKEA var opptatt av å få bedre infrastruktur, og at det er viktig for valg av etablering i Ringsaker kommune.

Næringsmiljøet på Raufoss, en av Norges største industriklynger, har samme ønsker som IKEA hadde. De ønsker firefelts rv. 4 inn til Oslo og ut til verden. De har enormt stort kostnadsfokus. De produserer bl.a. sånne gasstanker som vi bruker når vi griller, på noen få sekunder. De har effektivisert og kuttet kostnader der det er mulig å gjøre, men det som mangler, er en bedre infrastruktur, for de konkurrerer med konkurrenter i Asia med kort reiseavstand til markedene sine.

Hva vil ministeren gjøre for å sørge for at f.eks. næringslivet på Raufoss får en bedre vei, og da mener jeg en firefelts motorvei, sånn at de får en forutsigbar reisetid inn til Oslo og ut til verden til kundene sine der ute som trenger norske varer og tjenester?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ikke hørt noen si, kanskje med noen få unntak, at det ikke skal bygges firefelts veier i framtiden. Det vi har en debatt om, og som vi vil ha en gjennomgang av, er når det er riktig å gjøre det, og hvor det er riktig å gjøre det, og om vi i Norge har et for lavt innslagspunkt for å bygge firefelts vei. Mye tyder på det. Så det er den gjennomgangen vi skal gjøre, og vi skal da se om det kan gi oss både billigere og mer kostnadseffektive løsninger, og hvordan vi kan spare natur og sørge for at vi når klimamålene våre. Så det er det arbeidet som vi selvfølgelig er godt i gang med. Så betyr ikke det at vi ikke skal bygge bedre infrastruktur. Det er mange prosjekter som ligger i Nasjonal transportplan, og som vi selvfølgelig vil jobbe med i årene som kommer.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er beroligende å høre. Jeg tolker i hvert fall statsråden til at han vil lytte mer til næringslivet i Norge framover enn til Senterpartiet, og det synes jeg er beroligende. Det er godt å høre, betryggende, i hvert fall for arbeidsplassene i Norge og for distriktsarbeidsplassene.

Men så lurer jeg litt på det innslagspunktet for fire felt. Da lurer jeg på om statsråden har satt seg inn i hva slags standard det er snakk om, for jeg vet at SV har prøvd å påvirke regjeringen til å tro at innslagsfeltet for fire felt i Norge er veldig unaturlig høyt. Det er det, så vidt jeg forstår, ikke. En smal firefelts vei, hvis vi snakker om det, kan du fint bygge fra 6 000 til 12 000, og det vet jeg at forrige regjering, og statsrådens forgjenger som statsråd, Hareide, også arbeidet med.

Har statsråden sett på hva slags veibredde det er snakk om hvis du skal heve til 15 000? For hvis vi kjører på en 25-meter veibredde, er det kanskje greit å ha 15 000 ÅDT. Men 10 000 ÅDT og lavere ÅDT-er må være for lavere veibredder.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er uenig med representanten i at det ikke er riktig, det han refererte til, for det er et lavt innslagspunkt som er poenget, at vi har et for lavt innslagspunkt i Norge sammenliknet med andre land.

Det som er poenget nå, er at vi har gitt et faglig oppdrag til Statens vegvesen hvor vi har bedt dem vurdere hvordan vi kan innrette veinormalene for framtiden. Da tenker jeg at det er klokt både av undertegnede og sikkert også av flere å vente til vi får de faglige tilrådingene tilbake, og så kan vi ta debatten da.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg vil starte med å presisere at slik eg høyrde Erling Sande, høyrde eg ikkje snakk om at vi ikkje skal byggje motorvegar. Vi skal byggje motorvegar, vi skal byggje vegar, og vi skal byggje vegar der det er rett, og byggje dei på rett måte.

Det er interessant å følgje debatten som går her no, både frå SV og frå Framstegspartiet, som ein kanskje kan kalle ytterpunkt. Vi skal ikkje slutte å byggje motorvegar, men vi har NTP, og det høyrer godt heime der, at vi planlegg, at vi dimensjonerer, og at vi set dette i system der, når ein har ein god reiskap for det.

Så må eg seie, når vi høyrer representantane her no, òg frå SV, som snakkar om betre bane: Ja, det er ikkje berre miljøvenleg å byggje tosporsbane. Store prosjekt innanfor bane har òg ein miljørekneskap – og alle vegar. Vi må sjå på absolutt alt når det skal snakkast om miljøgevinstar. Det har vorte snakka lite om f.eks. sjø, å flytte gods, om hamner som treng å verte rehabiliterte.

Men kva kostar dette gildet som Framstegspartiet føreslår? Og det er no éin ting, men det andre som slår meg, er at i morgon skal vi ha ei sak her i salen om alternativ til ferjefri E39, der eg registrerer at Framstegspartiet har gått inn med ein merknad angåande Møreaksen, som representanten Sve er veldig oppteken av, og der seier Framstegspartiet at vi skal ta omsyn til myr, jord og miljø. Då lurer eg på: Når det gjeld forslaget som ligg her i dag til motorvegplan og 110- og 130-soner, skal ein ikkje ta omsyn til myr og miljø andre stader i landet? Vestlandet, E39, er ikkje teke med i denne motorvegplanen, så vidt eg kan sjå. Skal vi ikkje byggje likt? Betyr miljøet på Vestlandet meir enn elles i landet? Eg lurer på kva slags heilskapstenking dette er frå Framstegspartiet. Eg stoppar der og håper eg får svar.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Me står framfor ei grøn omstilling i Noreg. Dei bedriftene som står med begge beina i dette arbeidet, nemleg leverandørindustrien, seier at det viktigaste for at dei skal lykkast, er betre infrastruktur. Då eg utfordra leiinga i Aker Solutions på Stord om kva som var den viktigaste saken vi som politikarar arbeider med, var svaret kontant: Bygg Hordfast så raskt som mogleg.

God konkurransekraft er det viktigaste om me skal utvikle næringslivet vårt. Då må me politikarar leggje best mogleg til rette for at dei skal lykkast. Når me snakkar om konkurransekraft, gjeld det ikkje berre mellom regionar, men i ein internasjonal konkurranse.

Ei anna utfordring næringslivet står overfor, er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Skal me lykkast, må me få ein større fungerande bu- og arbeidsmarknad. Ein god infrastruktur er avgjerande for at me skal lykkast.

Ein god motorvegplan må prioritere viktige motorvegprosjekt – nord, sør, aust, vest – for å betre konkurransekrafta i heile Noreg. Difor må regjeringa og Stortinget fortsetje det gode arbeidet Framstegspartiet fekk starta i regjering. Det held ikkje stadig å snakke om nedskalering av store vegprosjekt.

Før valet lova Vedum ikkje berre gull og grøne skogar, han lova også ei storsatsing på veg i distrikta. Då kan ikkje Senterpartiet gå i fella og samarbeide med det bilfiendtlege SV om å nedprioritere veg, som næringsliv og vanlege folk over heile landet har nytte av. Næringslivet er avhengig av vedtak gjorde i denne salen. Ikkje gjer moglegheitene og utviklinga vanskelegare for dei ved å kutte i vegprosjekt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kva pengar er det Senterpartiet snakkar om? Dette er partiet som skal bruke mellom 50 og 70 mrd. kr til å elektrifisere sokkelen. Det er partiet som skal byggje havvind og miljøtiltak til milliardar av kroner. Kva pengar er det ein snakkar om når ein skal byggje veg? Då er absolutt alt plutseleg på ein måte eit problem. Når vart ein motorvegplan det same som at ein skal bruke langt, langt meir enn det som er planlagt innan vegbygging? Det er ei anna side av heile saka.

Grunnlaget for å ha ein motorvegplan er at Noreg per dags dato har ca. 575 km motorveg. Sverige har 1 600, og går ein til Sveits, Austerrike, Finland og alle andre land, har dei ein langt, langt større andel motorveg enn Noreg, og det er snakk om eit snitt på 110 og 120 km/t i fartsgrense.

Utgangspunktet er at vi er eit land som er avhengig av transport. Vi skal frakte varene gjennom heile det lange landet vårt til marknaden. Det er daud fisk og alle andre varer. Vi har eit land som er heilt fullstendig avhengig av transport. Då er det vi snakkar om, å ha ein plan for motorvegane og hovudfartsårene.

Det er sikkert ting som ein kunne ha gjort annleis opp gjennom tida, heilt sikkert også då vi var i regjering, eller då dei førre raud-grøne var i regjering osv. Ein kunne bl.a. gjort noko med min eksportveg i mitt fylke, E136, som burde ha vore bygd for lenge sidan, berre for å ta eit døme.

Når eg ser på E16, E18, E39, E134, E6 – dei viktige vegane inn mot dei store områda våre, og vegaksane som går gjennom landet og ut av landet – er det openbert dei vegstrekningane vi faktisk er nøydde til å byggje. Vi kan ikkje ha ein situasjon der næringslivet vårt står i kø. Kø kostar enormt med pengar. Det er daud kapital, unnskyld uttrykket. At folk vert ståande i kø og ikkje får gjort noko som helst, taper AS Noreg på, det taper bedriftene på, og det gjer at vi ikkje er effektive på nokon som helst måte.

Det er grunnlaget for å ha ein plan. Ein må altså tilbake til Trygve Bratteli, som sist hadde ein motorvegplan. Den planen vart ikkje gjennomført. Etterpå har det vore så som så. Vi forsøkjer igjen med ein motorvegplan. Vi kjem til å gjere det igjen seinare. Det er viktig at vi får ein heilskapleg plan for ein viktig veg ut av Noreg for næringslivet vårt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var en litt undrende stemning i komitérommet da vi hadde høring om statsbudsjettet, og NAF sammen med NHO og LO var krystallklare i budskapet: Nå er det vanlige veiers tur. Grunnen til at dette triangelet og flere til har vært så tydelige på hvilken retning det er smart å gå i når det gjelder pengebruken, er jo at de ser hva som er viktig for både bilister og næringsliv i vårt ganske land. Her forleden, da NHO arrangerte årskonferanse, hadde også min lokale næringsforening en tilsvarende kveld hjemme på Tynset. Da kjørte jeg rv. 3 hjem att gjennom Østerdalen. Det er kanskje det representanten Frank Sve kaller for en krøttersti, men det er slettes ikke noen krøttersti lenger. Det er blitt en veldig god vei, hvor Statens vegvesen gjennom utbedringsprosjekter har sørget for at både trafikksikkerheten, framkommeligheten og vedlikeholdet er lettere å ta seg av fordi man har gjort fornuftige investeringer over tid. Det er ingen firefelts motorvei, men det er en riksvei hvor man kan kjøre i 90 km/t eller 80 km/t, som næringen har blitt stadig mer fornøyd med.

På dette næringstreffet var Inge Espeland, som leder en av de største transportbedriftene i Innlandet, til stede, og han gikk sterkt i rette med Fremskrittspartiet for nettopp denne virkelighetsbeskrivelsen som representanten Frank Sve og andre her kommer med. Han sa følgende: Det er svært, svært sjelden – og mange steder i Norge ikke i det hele tatt noen gang – at våre sjåfører opplever å stå i kø. Det vi trenger, er trafikksikkerhet, trygge veier og et godt opprustet, vedlikeholdt veinett som er trygt og godt nok. Og han sa: For oss er det uinteressant å skulle ha firefelts motorveier og 110 km/t som fartsgrense. Det er jo ikke rart, det er ingen trailere som kjører i 110 km/t, så for næringslivet er det faktisk bare et fordyrende element som de må betale for, sammen med skattebetalerne og dem som betaler bompenger. Derfor vil vi selvfølgelig sørge for at pengene brukes på en mer fornuftig måte. Noen steder vil vi bygge firefelts motorveier, men da må det være en saklig god grunn for det, og vi må vite at pengene kommer til sin rett.

Representanten Tor André Johnsen var inne på Raufoss og rv. 4. Det er et godt eksempel. Det representanten Johnsen bør stille seg spørsmål om, er hvorfor denne typen veier ikke har blitt prioritert gjennom åtte år. Jo, det er fordi det i Fremskrittspartiets modell er akkurat like mye verdt at en hytteturist kjører en person med sin Tesla til hytta, som at en fullastet trailer kjører med gasstanker fra industrien på Raufoss til eksportmarkedene i Europa. Det har vi i Hurdalsplattformen sagt at vi skal gjøre noe med – nå skal næringstransport vektlegges, for sunn fornuft og arbeidsplasser.

Terje Halleland (FrP) []: Før 2013 hadde vi nesten 70 år med klattevis og delt utbygging av veinettet vårt. Det har ført til at vi har bygget opp et enormt behov for ny vei og for å bygge ned etterslepet. Er det den tilstanden ny regjering nå ønsker å gå tilbake til – et veinett som bygger opp et etterslep, år etter år? Fra 2013 satset Solberg-regjeringen på vei. Man satset på vei som ga god distriktspolitikk og god trafikksikkerhet, til glede for helt vanlige folk og ikke minst for næringslivet. Næringslivet trenger gode veier.

Vi snakker mye omstilling i denne salen, at vi skal få en ny hverdag og at den oljesmurte økonomien kommer til å bli noe vi har bak oss. Skal vi bygge opp et næringsliv og bli kompetente og konkurransedyktige, trenger næringslivet vårt et kostnadseffektivt veinett.

Etter nesten åtte år med satsing på vei og veibygging skriver altså statsråden i innspillet til dette forslaget at det er mangel på moderasjon. Jeg må nesten be statsråden gå ut og se på hvordan enkelte av stamveinettene våre ser ut. De er livsfarlige, og det er dårlig framkommelighet. Mangel på moderasjon? Her er det kun mangel på ambisjoner.

Å bygge et stamveinett, bygge ut et motorveinett og bygge landet sammen er noe vi absolutt har behov for. På Vestlandet har det stor betydning å få et ferjefritt alternativ mellom Stavanger og Bergen. Hva betyr ikke det for Vestlandet? For hele regionen, for hele landet vil det ha stor betydning. E134 øst–vest er den viktigste traseen vi har. Den er ikke brukandes i dag. Dette er ikke prosjekter som trenger moderasjon, men vilje til gjennomføring. Det er prosjekter som vi ikke har råd til å la være å bygge. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som jeg virkelig håper regjeringen klarer å skape forutsigbarhet for at skal bli bygd i denne perioden.

Tor André Johnsen (FrP) []: Etter den andre verdenskrig måtte Europa bygges opp igjen. Noe av det første landene i Vest-Europa gjorde, var å sørge for en bedre infrastruktur og bygge ut et nettverk av motorveier. På 1950-tallet sørget president Eisenhower for utbyggingen av Interstate-motorveisystemet i USA, og så fort Muren falt i det gamle Øst-Europa, satte de i gang med en tilsvarende satsing på utbygging av et nettverk av firefelts motorveier mellom de største byene.

I Norge hadde vi tilsvarende planer. Det var den gang Arbeiderpartiet var et proaktivt, offensivt, framtidsrettet og næringslivsvennlig parti, den gangen Arbeiderpartiet skulle bygge landet og forsto viktigheten av bedre infrastruktur. Så på begynnelsen av 1960-tallet, før jeg var født, hadde Arbeiderpartiet planer om å bygge landet – slik resten av Vest-Europa gjorde og slik USA gjorde. De skulle bygge ut et nettverk av hele 800 km med firefelts motorvei her på det sentrale Østlandet. Og det som er imponerende, er at det skulle Arbeiderpartiet faktisk klare på 20 år. Det minner meg litt om den planen og de ambisjonene som Fremskrittspartiet og Høyre hadde da de kom i regjering.

Men dessverre, alle vet jo hva som skjedde: Arbeiderpartiet tapte valget. Bygdepartiet Senterpartiet tok over styringen. Av en eller annen merkelig grunn tror jeg de fikk med seg Høyre, og da ble det bråstopp i satsingen på nye motorveier. Planen har ligget i en skuff siden 1960-tallet, og da vi kom i regjering, fant vi egentlig den fram igjen.

Det ble bygd bare 73 km. Det er under 10 pst. av det som var planen til Arbeiderpartiet. Det er helt utrolig at det er mulig, at det ble bygd bare 73 km firefelts motorvei fram til 1990 – til og med ti år etter at planen skulle vært ferdig. Men vi fant fram igjen den planen. Vi etablerte Nye Veier. Nye Veier fikk ansvaret for 530 km firefelts motorveier. Det økte vi fort til 750, og nå er det, tror jeg, 1 250 km med motorvei som Nye Veier egentlig skulle utbedre.

Men dessverre er det bråstopp nå igjen. Det er bråstopp for andre gang. Senterpartiet har en finger med i spillet hver gang, tydeligvis. De er vel ikke så glad i å bygge veier. Men av en eller annen merkelig grunn er Høyre byttet ut med Arbeiderpartiet.

Det som er synd, og som vi frykter, er at den bråstoppen vil vare lenge. Men jeg må vel kunne si at det kanskje er bedre om dagens regjering ikke gjør noen ting, om de ikke bygger en eneste meter vei, enn at de gjennomfører det jeg forstår liksom er den våte drømmen til Senterpartiet, SV og miljøvernaktivistene ute på venstresiden – at det skal tas så mange hensyn at vi må bygge en så smal og så dårlig vei at næringslivet rett og slett ikke har bruk for veien. Da er det bedre at de lar det ligge, så kan vi satse på veibygging når vi kommer tilbake i regjering ved neste korsvei – forhåpentligvis sammen med Høyre.

Erling Sande (Sp) []: Den politiske historieforteljinga var nesten verd eit innlegg i seg sjølv, men det får vi får vi kome tilbake til. Ho var i beste fall kreativ.

I Senterpartiet har vi utfordra den førre regjeringa sine vegnormalar. Det er det vi har gjort, og eg skjønar at det er lettare for Framstegspartiet i denne sal å karikere det og seie at no skal ein berre byggje krøtterstiar, ein skal ikkje ha meir motorveg o.l. Men det er altså ikkje det vi har sagt. Så lurer eg på: Kvifor er det då slik at Framstegspartiet ikkje kommenterer innhaldet i forslaget, men kjem med slike påstandar i staden? Det kan jo vere fordi det kanskje er litt vanskeleg når ein skal skubbe næringslivet framfor seg, å argumentere med at kvar ein motorveg må ha ei fartsgrense på 110 km/t.

Eg har lyst til å utfordre tilbake og spørje: Dersom ein gjennom å byggje ein motorveg med 90 eller 100 km/t kan oppnå å spare pengar, spare matjord og spare miljø, kvifor er det slik at Framstegspartiet er så låst til den 110 km/t-standarden? Det treng eg å få forklart, og det ønskjer eg gjerne.

Så er det også spennande, for slik er det i alle prosjekt, med unntak av eitt – Møreaksen. Der betyr både fart, sparte pengar, matjord og natur ganske mykje, tydelegvis. Eg synest det er konstruktivt av representanten Sve, og eg håpar den argumentasjonen kan overførast òg inn i denne viktige generelle debatten.

Og eitt punkt til om dei økonomiske konsekvensane: Når vi i dag i denne sal er inviterte til å ta stilling til tre forslag som medfører bl.a. avskaffing av bompengar og bygging av ein firefelts veg – slik dette må tolkast – gjennom heile landet frå nord til sør med vekselvis 110 og 130 km/t, kan det ikkje vere for mykje forlangt å få i alle fall eit anslag på kva desse prosjekta kostar. Nokre pengar må det jo openbert bli, så her skulle eg gjerne i alle fall få eit slags intervall på kva kostnader vi snakkar om. Det hadde vore greitt å vite før votering.

Geir Inge Lien (Sp) []: Først har eg lyst til berre å kome litt inn på representanten Sves innlegg her. Vårt eige heimfylke, Møre og Romsdal, skal på ein måte stemoderleg behandlast i forhold til resten av landet, ifølgje det representanten her seier. E136 som næringslivet og alle ønskjer, er eksportåra ut av fylket. Det er ikkje tvil om at det er eit kjempeviktig prosjekt, og at det må realiserast. Men kva har Framstegspartiet vore med på å gjere? Jo, dei har løfta det inn i Nye Vegar, og då må ein vel tru at det skjer noko kjapt. Ramma er den same. Det har ikkje vorte gjort nokon endringar.

Eg vil berre seie, når eg høyrer på Framstegspartiet her i dag, om desse vegprosjekta rundt om: Eg ser behovet til næringslivet. Senterpartiet ser det behovet, og vi skal framleis byggje vegar, motorvegar og firefelts vegar. Ver ikkje redd for det. Eg har berre lyst til å seie at meir enn 100 toppleiarar for bedrifter med ei årleg omsetjing på over 100 mrd. norske kroner har stilt seg bak oppropet Ja til tidenes samferdselsløft for Møre og Romsdal. Det har vore fleire representantar frå Framstegspartiet oppe her i dag og sagt kor viktig det er. Næringslivet i Møre og Romsdal vil ha dette prosjektet. Det betyr så mykje. Ja, det betyr å ikkje stå i ferjekø. Fleire hjørnesteinsbedrifter i Møre og Romsdal seier det same som resten av Vestlandet. Det er heilt klart at næringstransporten må vi vektleggje i langt større grad enn det vart gjort under førre regjering. Det er mange laks. Det er ikkje nokon som har det så travelt som ein laks som skal på marknaden, og vi må leggje til rette og byggje for vekst og utvikling i heile landet. Det skal vi gjere.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette kan fort verte ein Møre og Romsdal-debatt, men det skal det sjølvsagt ikkje verte.

Ein motorvegplan er kanskje den rake motsetninga av det vi ser av signal frå dagens regjering. Dagens regjering signaliserer at ein skal byggje mindre motorveg, mindre veg. Dei har vist det også no i revidert nasjonalbudsjett, der dei har kutta i vegvedlikehald og asfalt og signalisert stopp og utsetjing av store vegprosjekt. Det er den rake motsetninga av det den førre regjeringa gjorde. Vi bygde landet, vi satsa på samferdsel, som faktisk er ei generasjonsbygging, som er heilt nødvendig i heile Noreg for å kunne ha eit næringsliv og kunne få varene ut i marknaden. Det var det den førre regjeringa gjorde, med god hjelp frå Framstegspartiet.

Så er det realitetane, då. Ein snakkar om kva denne motorvegplanen kostar. Ja, då kan ein gå inn og sjå på dei store motorvegane, der Vegvesenet no la fram ein plan for dei første – det var vel 20 – prosjekta og ein kostnad på det. Vi veit at kostnadssystemet aukar, og det kan verte dyrare. Men når vi ønskjer å byggje ut dei store, viktige prosjekta som eg nemnde, E6, E18, E39, E134, E136 osv. – dei store samferdselsløfta som er i Noreg – treng ein ikkje vere veldig talentfull for å finne ut kva dette kostar. Det står faktisk i Vegvesenet sine planar, og det står kva som ligg til grunn for det. Men det er jo det motsette som skjer no: Ein skal ikkje skal ha ein plan, ein skal nedskalere bygginga, og ein skal stoppe ut – nei, ikkje stoppe ut, det vert jo litt vanskeleg – men iallfall stoppe vegbygginga og bygginga av store samferdselsprosjekt. Det er den rake motsetninga av å faktisk ha ein plan.

Alle veit kven Egon Olsen i Olsenbanden var. Olsenbanden hadde alltid ein plan, og det å ha ein plan er ikkje så dumt når ein ønskjer å byggje landet. Det er iallfall forferdelig dumt å ikkje ha den planen, for då veit ein altså ikkje kva ein skal byggje. Det er jo det ein ser no med dagens regjering, at ein faktisk ikkje veit kva ein skal byggje, og det er ganske spesielt.

Eg må berre innrømme til slutt at eg må så vidt innom Møre og Romsdal: Kven skal sende varene sine frå Molde til Ålesund, eller frå Ålesund til Molde? Dei skal sende varene sine ut av Møre og Romsdal og få varer inn. Heldigvis er det sånn at innbyggjarane er einige med underteikna og eit fleirtal i Møre og Romsdal som ikkje vil ha Møreaksen, men som vil ha E136, eller Romsdalsaksen, eller framleis ferje over Romsdalsfjorden.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg vil rette en takk til Erling Sande for et godt innlegg med gode vurderinger. Jeg synes det er klokt å begynne å fokusere litt på kostnader og fartsgrenser og den magiske fartsgrensen 110 km/t, men til representanten Sande vil jeg svare at det blir litt som å si tenk på et tall, for det er jo veinormaler det er snakk om, og det er veinormalene som bestemmer hvilke fartsgrenser man kan ha. Det er viktig å være klar over at Norge, i forhold til våre naboland, har veldig strenge kriterier når det gjelder veinormaler og fartsgrenser, og når det gjelder stopp- og siktlinjer og de teoretiske kravene som byråkratene har utarbeidet. Det var også litt av mitt poeng i replikkordskiftet med ministeren i stad, at han må se på helheten – ikke bare på fartsgrensen isolert sett, men på hva slags veistandard man legger opp til når det gjelder stopp- og siktlinjer og veibredde. Jeg tror også Senterpartiet ser at det er en fordel med en smalere firefelts vei. Vi ønsker f.eks. 19 meter som mal for firefelts vei med 110 km/t. Man må ikke nødvendigvis bygge 23 meter eller 25 meter. Rv. 325, som opprinnelig var planlagt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet før vi kom i regjering, er bare 20 meter og har 110 km/t.

Jeg må si til Geir Inge Lien at jeg syntes det var veldig beroligende, i hvert fall slik jeg oppfattet innlegget, at Senterpartiet også ser behovet for firefelts motorvei. Det synes jeg var veldig godt å høre – takk! For jeg vet jo at maten skal fram. Bøndene har masse god mat, norsk kvalitetsmat, som skal ut til det norske markedet. Også bøndene har absolutt behov for bedre veier, og Senterpartiet ser viktigheten av firefelts vei – det er veldig bra.

Så vil jeg tilbake til de vanlige veiene til Sandtrøen. Jeg synes det er et interessant begrep som blir brukt av min kollega fra Hedmark. Jeg ville heller sagt ingen veier, for å følge opp det jeg sa i stad. Det er det jeg regner med kommer til å skje – at det ikke kommer til å bli satset noe særlig i kommende periode, og det kan kanskje være like greit.

Når det gjelder rv. 3, er det ingen som har snakket om firefelts motorvei der. Jeg er egentlig veldig takknemlig for innlegget til Sandtrøen, for han skryter av Fremskrittspartiet og forrige regjering og den jobben vi gjorde med rv. 3. Faktum er at i de årene vi satt i regjering, har det aldri blitt satset så mye på rv. 3 og aldri blitt brukt så mye penger som da. Det viser at det faktisk er mulig å få en meget bra standard – akkurat som Sandtrøen sier – med 90 km/t og 80 km/t på den typen vei, med den lave ÅDT-en.

Når det gjelder næringslivet på Raufoss, som jeg vet representanten Sandtrøen egentlig har en stor forkjærlighet for, tror jeg innerst inne at Sandtrøen forstår at de ikke er fornøyd om de får bare en to- og trefelts vei. Det hadde vært interessant å høre Sandtrøen reflektere rundt det. Jeg vil minne Sandtrøen på at årsaken til at rv. 4 nå er blitt løftet fram, er Fremskrittspartiet og ikke forrige regjering, for den var ikke engang med i NTP-en i 2013.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg hørte at etterslep var nevnt her. Etterslepet har aldri vært så stort som det er nå på fylkesveier rundt omkring i Norge, som jo utgjør en veldig viktig del av veinettet for nettopp næringslivet. Mange av bedriftene våre som driver industri, er lokalisert rundt omkring i distriktene, og er avhengige av fylkesveier for å komme seg inn til stamveinettet. Men det har vært behandlet veldig lemfeldig de siste årene. Det er en type oppgradering som vi bevisst kommer til å gjøre nå, for å sørge for at det er et bedre nett av veier for nettopp næringsliv rundt omkring i landet vårt. Ikke alle de veiene har så stor årsdøgntrafikk, men det gir veldig stor verdiskaping for samfunnet.

Komiteen har vært på reise i Finnmark og sett noen av disse veiene. Da var de fleste i komiteen, så vidt jeg oppfattet det, enig i at dette var en viktig prioritet framover, så det er kanskje en prioritet vi bør ta med oss når vi kommer tilbake til Oslo og diskuterer i stortingssalen nå.

Så er det et annet litt sånn diffust argument fra Fremskrittspartiet. De sier at vi ikke skal ha to- og trefeltsvei fordi det visstnok er spesielt for Norge. Ja, det er mange ting som er spesielt for Norge, som vi allikevel synes er bra. Vi har dugnad, vi har en særskilt god påskeferie, og jeg vet sågar at i mitt fylke, der også Tor André Johnsen er fra, går noen til og med på Snøhetta på 17. mai. Det er en veldig spesiell måte å feire nasjonaldagen på, som jeg ikke kommer på noen andre steder i verden som gjør, men vi ber ikke folk kutte ut den typen tradisjoner av den grunn. Det er fordi Norge er et fjell-land. To- og trefeltsvei egner seg også godt nettopp på mange steder hvor det er helninger, for da kan man bygge ut tofelts i motbakke, hvor trafikken vil ha litt ulik hastighet avhengig av om man kjører tungtrafikk eller, som representanten Eskeland, kjører privatbil, som er lettere, og så kan man ha ett felt i nedoverbakke. Det er en klok og fornuftig løsning, hvor vi får mer ut av pengene.

Så sa representanten Johnsen at ingen har snakket om motorvei gjennom Østerdalen. Men jeg vet om en som har gjort det tidligere, og det er nettopp representanten Johnsen. Ham har jeg sett i Østlendingen med den typen tanker. Jeg mener at da er det bedre at vi bruker pengene utover, sånn at vi får bygd flere kilometer med vei som kommer hele næringslivet til gode, enn at vi svir av så mye vei i bredden hvor det ikke er trafikkgrunnlag for det.

Til slutt: Vi vet alle at vi nå skal ruste opp beredskapen, vi skal satse på forsvaret for å sørge for trygghet for befolkningen, bl.a. som en respons på krigen i Ukraina. Alle her i salen er enig i det. Det krever også prioriteringer over statsbudsjettet, for å sørge for beredskap og annen næringslivssatsing, prioritering både i penger og i menneskelige ressurser. Det er også viktig å ha med seg i denne debatten.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si så veldig mye, men jeg ble litt betenkt. Hva er det vi holder på med her? Vi har akkurat hatt en liten runde i Finnmark og sett litt på ulike veistandarder der. I Finnmark er det veldig ofte sånn at den fisken som utgjør ganske mange milliarder, går i krabbegir for å komme til E6. Og når vi nå diskuterer at vi skal ha en verdiskaping, for dermed å få veier med hastighet opp mot 110 km/t litt lenger sør: Jeg er litt usikker på om man mener at den 110 km-veien skal gå helt til Kirkenes, eller om den skal stoppe en plass. Uansett: Det må jo bli vanvittig dyrt.

Vi ønsker å se på om det er mulig kanskje å få utnyttet disse midlene vi bruker, litt bedre, se på om man kan vente litt og få gjort noe med etterslepet på disse fylkesveiene. Det er enormt viktig å få det på plass. Bare i Troms og Finnmark tror jeg det nærmer seg 10 mrd. kr. Det er ikke så mye penger. Jeg har vært og sett litt på hvordan man bruker penger her sør, og jeg blir litt matt når jeg tenker at det kunne løst mange av de problemene vi har lenger nord.

Det var snakk om at vi hadde 70 mrd. kr i manko på fylkesveier, og at man må ta hensyn til natur og miljø. Man skal også se på dette med disse jordene rundt omkring. Det er klart at det er viktig. Så er det noen som sier at vi må bygge Hordfast, at Aker har sine krav, osv. Aker har krav over hele landet, sånn jeg kan se det, men er det viktigere å tilfredsstille Akers krav her sør enn det er lenger nord?

Jeg kjenner at det begynner å bli litt sånn nord–sør. Hva er det egentlig som skjer? Hvorfor blir ikke fordelingen gjort litt annerledes? Hvorfor ser man ikke på hva som er produktiviteten og verdien av disse veiene vi lager, og hva det gjør for samfunnene rundt?

Havner og farleder helt til slutt: Det er helt klart at vi har et enormt behov for å få havner og farleder som gjør at båtene kommer inn med fisk, men også for å få inn fartøy som kan ta denne fisken ut til markedet.

Kirsti Leirtrø (A) []: Som saksordfører hadde jeg tenkt å oppsummere debatten, men så skjer ikke, det er flere som har tegnet seg.

Jeg synes det har vært en litt underlig debatt. Nasjonal transportplan er vår plan for transportområdet. Det er også en motorveiplan. Det var egentlig synd at Fremskrittspartiet i forrige runde hoppet av, sånn at det er lagt ved protokollen. Det er ingen vedtatte tiltak. Arbeiderpartiet, og også Senterpartiet og SV, var i hvert fall så pass ansvarlige at de bidro til at det ble flertall for mest mulig.

Det er fordi vi trenger forutsigbarhet for transportetatene våre, for innbyggerne og for næringslivet. Det tar i dag tolv år – og det har Riksrevisjonen klaget på at det fortsatt gjør – å planlegge en vei før den blir bygd, så jeg vil bare minne Fremskrittspartiet på at enhver snorklipping foretatt av Fremskrittspartiet er på en vei planlagt av forrige regjering. Sånn må det være så lenge det har tatt tolv år. Så når Halleland snakker om klattvis, var det en dobling også da.

Det som er utfordringen, er at en går rundt og lover ting og ikke klarer å holde det. Da vi jobbet med Nasjonal transportplan, var vi i komiteen i hver enkelt region. Og tilbakemeldingen var tydelig: Vi trenger mer prioritering av fylkesveier, for det er der næringslivet vårt starter. De fleste bedriftene våre ligger ved en fylkesvei. Vi trenger trygge veier så vi kommer oss på skole. Vi trenger rassikring, og vi trenger vedlikehold av bruer og tuneller. Så for Arbeiderpartiet har det vært viktig å lytte til regionenes prioriteringer. De har også sagt, og det sier også næringslivet: Få ned planleggingstiden. Jobb sammen med entreprenørene. Skap innovasjon, kompetanse, sikkerhet og beredskap. – Det blir viktig for oss.

Så hørte vi at Egon Olsen er Fremskrittspartiets store forbilde. Det er han ikke for Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er mulig at det er tolv år i snitt for bygging og planlegging med den gamle modellen med Statens vegvesen og slik Arbeiderpartiet styrte før, men med Nye Veier og Fremskrittspartiet i regjering er det i hvert fall bevist at det er mulig å bygge veier vesentlig raskere.

Det var egentlig en fantastisk kommentar fra Iversen fra Senterpartiet, om hvor langt opp nord 110-grensen skal strekkes. Fra oss i Fremskrittspartiet må jeg nok skuffe representanten hvis han hadde ønsket det helt til Finnmark eller til Troms, det blir nok ikke så langt. Men i hvert fall vi i Fremskrittspartiet ser for oss Steinkjer – 110 km/t til Steinkjer, da er vi fornøyd. Det er en ambisjon vi har, det er det vi har planlagt for og jobbet for lenge, og det er faktisk realistisk og mulig.

Når det gjelder fylkesveier, må jeg si til representanten Sandtrøen at det er ikke så rart det går dårlig der: Det er Arbeiderparti- og Senterparti-styrte fylker. Da vi satt i regjering, firedoblet vi bevilgningene til fylkesveiene og gjeninnførte ordningen med rentekompensasjon. Så skyld i hvert fall ikke på Fremskrittspartiet da vi satt i regjering.

Liv Kari Eskeland (H) []: Ja, representanten Sandtrøen vil òg ha Eskeland over på dårlegare vegar enn det me ser føre oss. Han ønskjer at underteikna skal køyra på to- og trefeltsveg. Eg kan berre seia at grunnen til at me er så skeptiske til det, er at trafikksikkerheita på to- og trefeltsvegar er mykje dårlegare enn på ein firefeltsveg. Det er grunnen til at me er svært skeptiske til to- og trefeltsvegar – heller smal firefeltsveg viss ein skal ha meg over på ein lågare standard enn god motorveg.

Det er heilt rett, det som vert sagt her: Me prioriterte fylkesvegane mykje i førre periode. Eg håpar, når det no likevel tek litt tid å byggja desse vegane, at statsråd Nygård får lov til å få gleda av å klippa ein del snorer som vår regjering har sett i gang prosjekt for.

Morten Stordalen (FrP) []: Spørsmålet som dukker opp her i salen fra spesielt Senterpartiet, er: Hvor mye koster det? Jeg tror statsråden faktisk redegjorde litt for kostnadene som tidligere var bestilt, i 2016-tall, mener jeg han sa.

For å illustrere litt kan vi gå tilbake til 2013, forsommeren 2013, da en NTP skulle behandles. Da fremmet Fremskrittspartiet et forslag om at man skulle øke, nesten doble, NTP-en, med 455 mrd. kr ekstra. Det ble kalt urealistisk, en utopi, men det var godt og vel den summen som faktisk ble faktum i 2017. I Fremskrittspartiets regjeringstid ble budsjettene til samferdsel doblet. Det var ikke urealistisk, man fant nye måter å drive og få ned planleggings- og byggetid på. Nye Veier sto for det.

Det blir også påstått at etterslepet på fylkesveinettet øker. Det er helt riktig, og det er stort sett styrt av de samme partiene som sitter i regjering, pluss SV. Det er vel kun ett fylke som er borgerlig styrt. Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke fylkeskommuner som prioriterer fylkesvei høyt eller lavt. Fremskrittspartiet er klar over at i en del fylkeskommuner vil man slite uansett, grunnet arven etter Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, med veireformen, hvor man ga fra seg så mye vei som var i så dårlig forfatning at man aldri ville kunne klare å ta det alene. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å ta tilbake noen av de viktigste veiene og i tillegg sørge for et spleiselag mellom staten og fylkeskommunen, uten bruk av bompenger, til de viktigste næringsveiene.

Når det blir stilt spørsmål om hva det koster, er det merkelig at man i salen ikke spør: Hva koster det å la være? Alle partiene jeg har hørt her i Stortinget i de årene jeg har vært her, snakker om nullvisjonen. Spør alle som har vært utsatt for trafikkulykker og har mistet noen eller har blitt hardt skadd: Hva koster det å la være? Det er det vi må spørre oss.

Vi er valgt inn i denne salen for å sørge for å ivareta innbyggernes interesser i hele landet, ikke bare deler av landet eller noen steder eller godt nok. Flere av oss har kjørt på kryss og tvers i hele Norge og sett disse veiene man snakker om som greie eller gode nok. Nei, de er ikke det. Det ser vi hver eneste uke. De er ikke gode nok. Derfor vil Fremskrittspartiet prioritere mer til samferdsel, nettopp fordi vi er opptatt av folk rundt i hele landet, og at folk og bedrifter må komme seg trygt og godt fram.

Presidenten: Representanten Nils Kristen Sandtrøen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Fylkeskommunene har i grunnen tre oppgaver, hvis vi skal beskrive det litt enkelt. Det er videregående skoler, det er tannhelse, og det er fylkesveier. Selv om Fremskrittspartiet og Høyre satte av noen symbolske midler til fylkesveier, hjelper ikke det når man tar mye penger med den andre hånden, for da blir den samlede økonomiske potten og kaken i sum for liten. Innbyggerne har derfor de siste årene egentlig hatt noen valgmuligheter: De må velge mellom enten hull i veiene, hull i tennene eller nedlagte skoler.

Sånn kan vi ikke fortsette. Derfor vil vi styrke fylkeskommunens samlede økonomiske muligheter, sånn at vi får både opprettholdt et spredt videregåendetilbud, satset på yrkesfag og bedret tannhelsetilbudet samtidig som vi får ryddet opp i hullene i veiene der industrien vår er. Sånn bygger vi en velferdsstat og muligheter for å ha arbeidsplasser i hele Norge.

Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Fylkeskommunane lever i sus og dus. Då vi tok over for dei raud-grøne i 2013, fekk vi 54 mill. kr til vedlikehald av fylkesvegane i Møre og Romsdal. Året etter fekk vi 122 mill. kr. Det var desse lommeruska representanten Sandtrøen viste til. I tillegg til det går fylkeskommunane med enorme overskot. I Møre og Romsdal har dei ein milliard, men dei klagar på staten, i Nordland mykje meir, og andre fylke er sikkert like gale – masse pengar! Kvifor fekk dei pengane? Var det ikkje for å bruke dei på vidaregåande skule, på samferdsel, på tannhelse? Dersom det er sånn at det er hòl i tennene fordi fylkeskommunane ikkje brukar pengane, er det på tide at dei som har hòl i tennene, forlanger at fylkeskommunane brukar pengane på hòl i tennene, vidaregåande skular og samferdsel.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Sakene nr. 12 og 13 behandles under ett.

Votering, se tirsdag 31. mai