Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [18:38:55 ] (ordfører for saka): Transportnæringa
og byggje- og anleggsnæringa er store og viktige næringar i Noreg.
Det er næringar med eit mangfald av små og store bedrifter som skaper
arbeidsplassar og verdiar over heile landet – i by og bygd.
Tidene vi er
inne i i norsk og internasjonal økonomi, er krevjande for mange
bransjar, og det må vere rett å seie at dei er spesielt krevjande
for mange bedrifter i desse bransjane. Transportsektoren er særleg
utsett for den sterke kostnadsauken vi opplever på drivstoff, ikkje minst
i tilfelle der dei sit fast i langvarige kontraktar med offentlege
kundar der det ikkje er tatt høgd for dei spesielle tidene vi no
opplever. Byggje- og anleggsnæringa opplever stor usikkerheit om
framdrift og gjennomføring av store og små nye prosjekt – ei usikkerheit
som er synleggjort til fulle gjennom framlegget frå regjeringa til revidert
nasjonalbudsjett.
Fleirtalet i
komiteen her i dag – medrekna regjeringspartia – deler synet til
regjeringa om at det ikkje er rett å etablere ei eiga tiltakspakke
for transportnæringa og byggje- og anleggsnæringa no, men at det
er nødvendig å følgje situasjonen tett, og at det kan bli behov
for nye tiltak. Eg legg til grunn at fleirtalet, og sikkert også statsråden,
vil utdjupe sitt syn i debatten.
Frå Venstres
side er vi ein del av mindretalet som ønskjer ein tiltakspakke for
transportnæringa, og som ber regjeringa sørgje for at det blir lagt
inn fleksibilitet med omsyn til drivstoffkostnader i offentlege
innkjøp av transporttenester – både i nye og gjeldande avtaler.
Venstre støttar dette ut frå ei totalvurdering av situasjonen desse
bransjane no står i. Allereie før kostnadskrisa inntrefte, har Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa
auka skattebyrden for privat norsk eigarskap gjennom innskjerping
av formuesskatten og varsla innstramming av reglane for å leige
inn arbeidskraft – på ein måte som rammar særleg byggje- og anleggsnæringa.
Det gjer at mange bedrifter i desse bransjane no står i ein endå
meir krevjande situasjon enn nødvendig, og at vi no må handle før
det er for seint.
Eg vil også peike
på at transportnæringa og byggje- og anleggsnæringa er svært viktige
næringar i den raske klima- og berekraftomstillinga og overgangen
til sirkulærøkonomi som samfunnet no skal gå gjennom. Det er difor
viktig at staten, i ei krevjande tid med eskalerande kostnadsnivå
og fare for avlysing eller utsetjing av store kontraktar, samarbeider
tett med desse bransjane om å finne gode løysingar som sikrar arbeidsplassar
og verdiar, samtidig som vi ikkje misser tempo og framdrift i det grøne
skiftet og klimaomstillinga av bransjane og samfunnet. For Venstre
er det difor ein klar føresetnad at ei eventuell tiltakspakke retta
mot desse næringane må ha ei tydeleg grøn innretning. Transportnæringa
og byggje- og anleggsnæringa er på mange måtar spydspissane i framtidas
grøne næringsliv.
Eg vil med det
ta opp mindretalsforslaga nr. 1 og 2 på vegner av forslagsstillarane.
Presidenten: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.
Frank Edvard Sve (FrP) [18:42:08 ] : Drivstoffprisane går til
himmels. Dei har auka med meir enn 50 pst. sidan før nyttår og fram
til i dag.
Likevel høyrer
vi frå finansministeren – og no næringsministeren, ser vi å lese
– at ein følgjer nøye med, ein følgjer tett på, og ein skal sjå
på utviklinga framover, følgje veldig nøye med. Kva er det ein skal
følgje med på? Kva er det ein skal følgje tett? Skal ein stå framføre
drivstoffpumpene og sjå på ljostavla at prisen no er 24 kr, 26 kr?
Kva er det ein skal følgje tett? At prisen bikkar over 30 kr per
liter, 35 kr per liter? Kva er det ein skal følgje med på?
Problemstillinga
er at transportbransjen og byggje- og anleggsbransjen er i kneståande.
Det er eit ordtak som heiter at det hjelper ikkje å snyte seg dersom
nasen er vekk. Det kan ein på mange måtar seie at ein ser at regjeringa
er på full fart til å gjere, for dersom ein ventar og ser og følgjer
nøye med osv., vert det for seint å setje i gang tiltak for ei næring
på 100 000–150 000 tilsette, i mange bransjar, tilknytte både transportbransjen
og byggje- og anleggsbransjen.
Situasjonen er
kjempekrevjande. Den næringa som vi no snakkar om, får ikkje oppdrag,
spesielt når regjeringa går ut og seier at dei skal skalere ned
bygging av vegar, dei skal stoppe utvikling på viktige område, som desse
næringane er heilt avhengige av for å få nok oppdrag. Dei skal utsetje
det. Problemet er også at kostnadsdrivinga ikkje berre er på drivstoff,
men også på veldig mange andre sektorar. Det forverrar situasjonen
for transportnæringa og byggje- og anleggsbransjen. Dette er problemet
når regjeringa skal følgje nøye med, sjå på, følgje tett med på
og ikkje har ei løysing for korleis dette kan takast fatt i.
Problemstillinga
for byggje- og anleggsbransjen og transportbransjen har dei synleggjort
sjølve. MEF, Maskinentreprenørenes Forbund, har vore veldig tydeleg
på at dei fryktar massive permitteringar og oppseiingar. Regjeringa
seier: Nei, det er ein veldig god situasjon her og no i næringslivet,
så det er ikkje nødvendig å gjere noko med det. Men, som sagt, ein
må handle no før det vert gale. Dersom ein ventar for lenge, er
det akkurat slik som eg sa i stad: Det er ikkje hjelp i å setje
inn tiltaka når problema har vorte så store at næringane verkeleg
må seie opp personar, og folk vert permitterte.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:45:20 ] : Vi er inne i en
vanskelig tid for mange – med betydelige prisstigninger i mange
markeder og på mange innsatsfaktorer, deriblant drivstoff, bensin
og diesel. Det er selvfølgelig krevende for deler av norsk næringsliv.
Samtidig er hovedbildet
at norsk økonomi går godt. Det er stor aktivitet og lite ledig kapasitet
i store deler av næringslivet. Mange bedrifter mangler arbeidskraft.
Vi har den høyeste sysselsettingen på ti år, og det går veldig bra
mange steder. I denne situasjonen må vi unngå at den økonomiske
politikken fører til en overoppheting av økonomien. Derfor må en
regjering som går ut fra trygg økonomisk styring, legge stor vekt
på en forsvarlig statlig pengebruk som sikrer den langsiktige verdiskapingen
og konkurransekraften til næringslivet vårt.
Det er helt riktig
at regjeringen følger situasjonen tett, men det betyr ikke at regjeringen
sitter og toer sine hender. Regjeringen er beredt til å handle dersom
det skulle være behov for det. Det tror jeg vi viste under pandemien
i vinter, der vi i løpet av dager fikk på plass over 20 økonomiske
ordninger til en verdi av over 20 mrd. kr, noe som bidro til at
norsk næringsliv kom ut av omikronbølgen med en høyere sysselsetting
enn det vi hadde før pandemien. Denne regjeringen kan motkonjunkturpolitikk
når det er behov for det.
Vi har god og
nær kontakt med partene i arbeidslivet og bredden av nærings- og
bransjeorganisasjonene. Vi har hatt egne møter med bl.a. Maskinentreprenørenes
Forbund, Norges Lastebileier-Forbund og Byggenæringens Landsforening,
og vi har en god dialog med partene i arbeidslivet.
Når det gjelder
fleksibilitet i offentlige innkjøp – som representantforslaget også
handler om – vil jeg vise til at anskaffelsesregelverket inneholder
gode muligheter for offentlige oppdragsgivere til å gjennomføre
anskaffelser som legger til rette for en slik type fleksibilitet. Det
er det viktig at vi minner næringslivet på. Direktoratet for forvaltning
og økonomistyring, DFØ, har kommet med en veileder om anskaffelser
i krise, som nærmere utdyper hvilket handlingsrom man har her.
Det er viktig
at innkjøperne selv tar ansvar, innhenter informasjon om det relevante
markedet og bruker balanserte kontrakter. Jeg understreker at det
er en god regel i anskaffelsesregelverket som sier: «Der det finnes fremforhandlede
og balanserte kontraktsstandarder, skal oppdragsgiveren som hovedregel
bruke disse.»
Jeg vil også
nevne at anskaffelsesregelverket åpner for at innkjøpere kan ta
inn endringsklausuler i framtidige kontrakter, og at regelverket
om offentlige anskaffelser også gir muligheten for å gjøre endringer
i allerede inngåtte kontrakter, uten at det må gjennomføres en helt
ny konkurranse. DFØs veileder inneholder nærmere informasjon om
det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sivert Bjørnstad (FrP) [18:48:33 ] : Det er selvfølgelig riktig
som statsråden sier, at det går bra mange steder, men for mange,
særlig små aktører innenfor de næringene vi debatterer i dag, er
det svært tøffe tider. Regjeringen sier igjen at man følger situasjonen
tett. Det har også statsråden sagt i svarbrevet til komiteen knyttet
til denne saken, men der står det også at regjeringen utelukker
ikke at det kan bli behov for nye tiltak for å avbøte situasjonen.
Det sa statsråden også i dag, på tross av at han kategorisk avviste
det i spørretimen forrige uke. Men det er interessant å vite hva
som skal til for at regjeringen skal komme med nye tiltak for å
avbøte situasjonen. For når man skriver dette, antar jeg at man har
gjort seg noen tanker om hvilke bokser som må hukes av før man går
inn i den diskusjonen. Hva er det som må til for at det kommer nye
avbøtende tiltak?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:49:36 ] : Det er selvfølgelig
en helhetlig vurdering. Hvis det er slik at vi ser et konkursras
i norsk næringsliv, er regjeringen beredt til å handle. Men da må
jeg også minne om at i årets første måneder har vi 30 pst. færre
konkurser enn i samme periode i 2019, altså før pandemien traff
oss. Hvis vi ser økende arbeidsledighet og fallende sysselsetting
– da er regjeringen beredt til å handle. Men vi har den laveste
arbeidsledigheten på 15 år og den høyeste sysselsettingen på 10 år.
Hvis det er slik at vi ser massive avbestillinger og en kraftig
nedgang i bygge- og anleggsnæringen – ja, da er regjeringen beredt
til å handle. Men de aktørene jeg snakker med, har fortsatt ordrebøkene
fulle. De skriker etter arbeidskraft, og i et sånt bilde, med fare
for økende renter som går ut over norsk næringsliv og norske husholdninger,
er det viktigste Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen kan gjøre,
å ha en trygg økonomisk styring, herunder en trygg pengebruk.
Sivert Bjørnstad (FrP) [18:50:41 ] : Det må være godt å støtte
seg på gamle tall når man møter i Stortinget, og det er helt sikkert
riktig at i første kvartal var det færre konkurser enn i 2019, men
nye tall så langt i andre kvartal viser at det er vesentlig flere
konkurser enn i 2019. Så de mest oppdaterte tallene viser at det
er flere konkurser, ikke færre.
Jeg har tenkt
å spørre om dette med allerede inngåtte kontrakter mellom private
og offentlige oppdragsgivere. Statsråden sier at her kan man inngå
dialog, men jeg tror nok mange fra næringslivet opplever at det
offentlige har få insentiver for å gjøre det. Det er godt mulig
at DFØ har en veileder om krisetider osv., men jeg tror nok det
ville ha betydd mer hvis det kom direkte fra statsråden eller fra
departementet. Så kan statsråden tenke seg – f.eks. i et rundskriv,
en pressemelding eller hva som helst – å gjøre det klart for offentlige
aktører at dette er en mulighet?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:51:47 ] : Takk for spørsmålet.
Det tenker statsråden å gjøre. Vi sender nå ut et brev til alle
norske offentlige innkjøpere der vi oppfordrer dem til å gå foran
og bruke standardkontrakter, balanserte kontrakter og indeksregulering,
for å fremme både velfungerende konkurranse og et velfungerende
marked i dagens situasjon. Det er spesielt viktig for de små og
mellomstore bedriftene, som vi har et felles engasjement for. Jeg
håper selvfølgelig at offentlige innkjøpere er seg sitt ansvar bevisst.
Jeg tror vi kan si at også offentlige innkjøpere har insentiver
i at det er god konkurranse i markedet, og at de små og mellomstore
aktørene har levelige forhold. Det gir bedre mangfold, flere som
kan tilby oppdrag, og flere som kan konkurrere på offentlige anbud.
Så jeg tror at mange er seg sitt ansvar bevisst.
Jeg vil anbefale
representanten å se på veilederen fra DFØ, den er bra. Maskinentreprenørenes
Forbund har også laget en veileder på sin nettside som er god. Så
her bør det være mulig å få til ting. Regjeringen fortsetter å følge
dette og er villig til å handle dersom det er behov for det.
Frank Edvard Sve (FrP) [18:53:01 ] : Spørsmålet mitt går regelrett
på den retorikken som regjeringa og også ministeren no bruker, om
at det er fare for oppheiting av økonomien, at renta kan stige,
og at ein må ha ein ansvarleg pengebruk. Då lurer eg verkeleg på
kva ein ansvarleg pengebruk er, når ein nyleg har brukt 11 mrd. kr
på landbruksoppgjeret. Ein har også hatt ein konkurranse i å stå
og fronte nye havvindprosjekt, elektrifisering av sokkelen, osv.,
til mange titals milliardar kroner og vel så det. Kvar er logikken
i retorikken om at pengebruk på éin plass er heilt ok og pengebruk
ein annan plass ikkje er ok? Det er openbert slik at transportnæringa
og bygg og anlegg skaper enorme verdiar for landet, noko som også
er pengar inn. Er ikkje statsråden redd for å bruke ein slik retorikk
når det faktisk kan føre til at staten mister inntekter, og at det
vert ein dramatisk situasjon for enormt mange tilsette?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:54:02 ] : Det er helt riktig
som representanten sier, at det er helheten og totaliteten i statsbudsjettet
og pengebruken som avgjør presset i norsk økonomi, og politikk handler
om å prioritere.
Jeg er stolt
av å sitte i en regjering som har levert tidenes beste jordbruksoppgjør.
Jeg er opptatt av at vi skal ha trygg matproduksjon i Norge. Jeg
er opptatt av at vi skal holde landet vårt i hevd, og at bønder
i Norge har en inntekt å leve av. Vi overtok et gigantisk etterslep
fra forrige regjering som vi nå er i gang med å utjevne. Det er jeg
glad for og stolt over. Jeg er også stolt over de andre prioriteringene
vi gjør. At vi setter i gang en storstilt og historisk satsing på
havvind, vil bidra til at kraftprisene i Norge over tid vil reduseres,
rett og slett fordi vi øker kraftproduksjonen. Også her overtar
vi store oppgaver etter forrige regjering.
Men gitt situasjonen
slik den er akkurat nå, der det fortsatt er høy aktivitet i de næringene
vi snakker om, mener ikke regjeringen at det er riktig prioritering
å gå inn med motkonjunkturtiltak. Dersom den situasjonen endrer
seg, kan jeg garantere representanten at vi er beredt til å handle
på svært kort tid.
Frank Edvard Sve (FrP) [18:55:07 ] : Så vidt eg hugsar, har
Arbeidarpartiet også vore med på å fikse kablar til utlandet, som
er hovudårsaka til prisfastsetjinga på straum, noko som har gjort
at prisen har gått til himmels. At det skal verte så mykje betre
med regjeringas satsing på havvind no, det står igjen å sjå.
Men når det er
sagt: Ein snakkar heile tida om at ein skal sjå tett på situasjonen,
men kva er nivået for drivstoff, kor høgt skal drivstoffprisen kome?
Er det 30, 35 eller 40 kr for literen? Kva er nivået prisen skal
nå før ein har sett nok og tett nok på situasjonen, og før regjeringa har
tenkt å handle? For problemet med næringa no er at dei er i kneståande.
Det er rett at no er det alvor. Det er det som er tilbakemeldinga
vi også får. Kva er nivået som må til før regjeringa handlar når
det gjeld drivstoff?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:56:01 ] : Ja, jeg er også
bekymret for den situasjonen som mange næringsaktører opplever.
Regjeringen tar absolutt ikke lett på dette. At det går godt i norsk
økonomi, er en fattig trøst for de bedriftene som sliter. Sånn var
det også under koronapandemien, og da var regjeringen tydelig på at
vi handler når det er behov for det.
Representanten
snakker om drivstoffpriser opp i 40 kr. I dag kostet anleggsdiesel
rett under 20 kr og vanlig diesel rundt 23–24 kr, så vi er jo ikke
i nærheten av de nivåene. Men at den har vært høyere, og at den
har vært betydelig lavere, er det ingen tvil om. Som jeg sa til
en annen representant: Vi vil vurdere dette ut fra mange kriterier.
Hvis vi ser at det er bedrifter som sliter mye, hvis vi ser dette
i konkurstallene, hvis vi ser stigende arbeidsledighet eller at
prosjekter som er planlagt gjennomført, ikke gjennomføres, vil det
være indikatorer som kan tilsi at en skal gjøre ekstraordinære tiltak
for avgifter eller for annet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.
Frank Edvard Sve (FrP) [18:57:22 ] : Grunnen til at eg tok
ordet, er at når eg les merknadane frå dei andre partia, ser eg
ei rørande einigheit om kor utruleg viktig transport-, byggje- og
anleggsbransjen er. Alle bedyrar at det er ei så viktig næring at
vi verkeleg må engasjere oss, men så er partia totalt fråverande
på talarstolen. Det synest underteikna er veldig rart.
Eg hadde trudd
at dei ulike partia kunne stå på talarstolen – slik statsråden gjorde
då han forklarte haldninga til regjeringa – og forklart transport-,
byggje- og anleggsbransjen kva dei eigentleg har tenkt å gjere med
situasjonen som er. Ingen tek ordet. Det håpar eg at transport-,
byggje- og anleggsbransjen i heile Noreg bit seg merke i. Om det
berre er tomme ord og ein ikkje er interessert i å gjere noko for
byggje- og anleggsbransjen og for transportnæringa, bør i alle fall
dette næringslivet merkje seg det, for det er ei enormt viktig næring.
Ein snakkar om
pandemien. Kven var det som heldt landet i gang under pandemien?
Jo, transportnæringa var ei av dei næringane som verkeleg heldt
landet i gang under pandemien. Det same gjeld byggje- og anleggsbransjen.
Det var ei næring som stod på og likevel hadde vekst, sjølv om det
var vanskelege tider.
Systemet er sånn
at det ikkje hjelper å følgje med på situasjonen, det hjelper ikkje
å vere tett på, og det hjelper ikkje å vere stille i denne salen
om ein ønskjer å utrette noko. Då kjem eg litt i stuss når vi kjem
med eit framlegg der vi ber om å få ei tiltakspakke for transport-,
byggje- og anleggsbransjen i den ekstremt spesielle situasjonen
som er. Det er 20 kr for anleggsdiesel. Det er ikkje mange åra sidan
det var 6–7 kr eller 8–9 kr. Då skjønar alle at det ikkje berre
er å flytte det over til kunden. Vi høyrer bl.a. at det er område
der næringslivet ikkje tør å gje anbod fordi det er så usikkert.
Dei tør ikkje å ta risikoen på grunn av den kostnadsauken som skjer
i alle andre sektorar, men også på grunn av drivstoffprisane som er
gått til himmels.
Det er ein kjempealvorleg
situasjon. Det var difor eg sa at det er for seint å snyte seg når
nasen er vekk, som er eit gamalt uttrykk. Det er realitetane. Det
er for seint å handle når det lek frå taket, vatnet renn inn og
ingen bryr seg med det – ein skiftar heller møblane i stova. Det hjelper
ikkje når huset er rotna vekk under, kor fine møblane er inni huset.
Ein må handle, og ein må handle no.
Alfred Jens Bjørlo (V) [19:00:30 ] : Representanten Sve fekk
det til å høyrast ut som om det berre er Framstegspartiet som engasjerer
seg i denne saka, sikkert i eit ferdigskrive manus. Eg vil minne
om at Framstegspartiet for det første ikkje står aleine om desse
framlegga. Venstre er med på begge dei framlegga ein her legg fram.
Høgre er også med på eitt. Kvifor partiet ikkje tek ordet i debatten,
får dei svare på sjølve.
Men eg skal gje
representanten Sve rett i at dette er næringar som er i ein situasjon
der dei føler at dei er i ein dobbel og kanskje trippel skvis i
den situasjonen norsk økonomi og samfunn står i no. For det første
eksploderer kostnadene. Det er stor usikkerheit om marknaden. For
det andre er det også heilt rett, som statsråden seier, at næringar
samtidig har stor mangel på arbeidskraft for å gjere dei jobbane
som er. For det tredje er det næringar som no er inne i ei tid der
det er forventa svære omleggingar i bransjane i grøn retning. Byggje-
og anleggsnæringa og transportnæringa er nokre av dei bransjane som
no raskast må omstillast kraftig i grøn retning, og som sjølve er
innstilte på å gjere det viss vi skal nå våre klimamål. Men det
er klart at det er ekstremt vanskeleg å gjere i ei tid med så mykje
usikkerheit, stigande kostnader og på toppen av alt mangel på arbeidskraft.
Så eit tettare samarbeid mellom det politiske miljøet og desse bransjane
må til.
Vi fekk eitt
signal frå statsråden i dag, som eg er glad for, om at han vil sende
ut det eg oppfattar som ein beskjed til alle offentlege innkjøparar
om å gå i dialog og vise fleksibilitet. Det er kjempebra. Det er
kanskje litt merkeleg då at ikkje regjeringspartia er med på merknaden
om dette som Framstegspartiet, Venstre og Høgre har, men det får
no vere. Signalet i dag er uansett veldig bra og veldig viktig.
Så er vi nøydde
til å ta tak i det som handlar om tilgang til arbeidskraft i desse
bransjane. Det er kritisk. Det handlar om å få lage løp for å få
fleire ungdomar til å søkje til desse bransjane, og det handlar
om omskolering. Det handlar òg om å hjelpe dei til å få den nødvendige
fleksibiliteten som desse bransjane har. Det må vi samarbeide med
bransjane om. Vi veit dei er urolege for innstrammingar som no kjem,
og vi veit det blir stadig tøffare konkurranse om utanlandsk arbeidskraft.
Så vi som politikarar er nøydde til å ta desse bransjane på alvor
vidare framover og sjå den krevjande situasjonen dei er i. Der vil
eg gje representanten Sve rett, og difor er Venstre med forslagsstillarane
på desse signala. Og som sagt: Eg håpar det blir eit breitt politisk
engasjement framover.
Per Vidar Kjølmoen (A) [19:03:38 ] : Det politiske spektrumet
har mange ulike avskygninger. En del av det politiske spektrumet
er den liberalistiske høyresiden og den konservative ideologien
om at en skal ha lave kostnader og lave skatter. Det begynner å
bli lenge siden vi hadde antydninger til sånne partier representert
her i Stortinget.
Fremskrittspartiet
er grunnlagt som et parti for en liten stat og for lave skatter.
Det er en ideologi jeg er uenig i, men det er en ideologi jeg respekterer.
Venstre er et parti som er grunnlagt som et liberalistisk parti,
men med den samme grunnleggende ideologien. I dag har både Venstre
og spesielt Fremskrittspartiet blitt partier som her i salen går
inn for en hemningsløs bruk av offentlige midler til alle mulige
gode formål. Vi hadde et godt eksempel tidligere i dag, der Fremskrittspartiet skulle
bruke 600 mrd. kr ekstra på motorveier – og eksemplene ruller inn.
Gjennomsnittsfamilien
i Norge i dag har 3,5 mill. kr i usikret gjeld. Hvis gjennomsnittsfamilien
får 1 pst. høyere rente, må den kanskje betale 25 000 kr mer i renteutgifter
etter fradrag hvert år. Hvis man skulle tatt Fremskrittspartiets
og delvis Venstres politikk på alvor, hadde man ikke bare tømt oljefondet
på rekordtid. Man hadde også kjørt rentekostnadene i været for nesten
alle norske husholdninger.
Tomrommet i norsk
politikk etter en fiskal, ansvarlig og liberalistisk høyreside begynner
å bli stort.
Willfred Nordlund (Sp) [19:05:59 ] (komiteens leder): Jeg
tenker som så at både transportnæringen og bygge- og anleggsnæringen
er næringer som består av aktører som gjør en stor og viktig jobb
i samfunnet vårt. Det er, som flere av talerne har vært inne på,
snakk om mange arbeidsplasser, og de er spredt rundt omkring i hele
landet.
Jeg vil understreke
at fra både Senterpartiets og for så vidt Arbeiderpartiets side
ser vi, på lik linje med forslagsstillerne, at de store kostnadsøkningene
på drivstoff og andre innsatsfaktorer er et problem for de næringene
som både dette representantforslaget gjelder, og også andre – noe
statsråden for øvrig har vært inne på.
Spørsmålet, og
det vi egentlig debatterer i dag, er om det skal gjennomføres ytterligere
nye tiltakspakker og nye grep. Da må man i så fall se på flere faktorer
enn kostnadsøkning alene. Blant annet har vi et overordnet mål om
å unngå at den økonomiske politikken vi fører, leder til overoppheting
av økonomien vår, for det igjen kan føre til en galopperende rentevekst,
som de aller fleste vil lide under, også transportnæringen og bygge- og
anleggsnæringen selv. Det er derfor for så vidt viktig å legge merke
til i innstillingen at det er Venstre og Fremskrittspartiet som
står bak forslaget om en sånn tiltakspakke. Samtidig har jeg veldig
sympati med det forslaget som dreier seg om å legge til rette for
fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader i både eksisterende
avtaler og framtidige avtaler.
En samlet komité
viser for øvrig til anskaffelsesregelverket, og at det finnes gode
muligheter for fleksibilitet innenfor dette, noe også næringsministeren
har vært inne på både i svar til komiteen og nå i dagens innlegg. Jeg
vil derfor understreke at den muligheten bør benyttes.
Det finnes ulike
måter for å regulere kontraktsforholdene som er inngått mellom offentlige
tilbydere og de ulike aktørene innenfor anlegg og transport. Det
kan være noen som har konsumprisindeks, og noen har allerede klausuler
om drivstoffpris inne, men det vil alltid være rom for – gitt den
ekstraordinære situasjonen vi står i, særlig for mindre lokale og
regionale aktører – at de ulike offentlige myndighetene vurderer
på eget grunnlag om det kan være adgang innenfor deres kontrakter
til å styrke og sikre overlevelsesevnen til bygge- og anleggsnæringen
lokalt og regionalt. Jeg oppfatter også at næringsministeren har
tatt initiativ til at man skal oppfordre de offentlige aktørene
til å gjøre det.
Presidenten: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere i debatten
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [19:08:48 ] : No fekk både Senterpartiet
og Arbeidarpartiet høve til å seie litt om sitt syn på byggje- og
anleggsnæringa og deira betyding, og eg registrerer at Senterpartiet
nytta den sjansen. Arbeidarpartirepresentanten Kjølmoen sa ikkje
eitt ord om byggje- og anleggsnæringa. Det einaste han hadde noko å
seie om, var Framstegspartiet og Venstre. Og på toppen av alt: Alt
representanten Kjølmoen sa om Venstre og til dels Framstegspartiet
– det skal dei få kommentere sjølve – var feil. Venstre er ikkje
eit liberalistisk parti og har aldri vore det. Det er eit liberalt
og grønt parti. Det som ligg i å vere eit liberalt parti, er å sjå
betydinga av at stat og privat næringsliv jobbar i lag, å sjå betydinga
av det som veks opp nedanfrå i det private næringslivet, og å stå
opp ikkje minst for dei små og mellomstore bedriftene.
Det er fjernt
frå den sosialdemokratiske eller kanskje, i Kjølmoens språk, sosialistiske
tankegangen som Arbeidarpartiet står for. Men for oss er småbedriftene viktige.
Eg kjenner meg
heller ikkje i det heile igjen i påstanden om at vi står for ei
hemningslaus utrulling av offentlege utgifter. Eg presiserer at
når vi snakkar om ein tiltakspakke, snakkar vi om målretta tiltak
for å hjelpe til med ei grøn omstilling i desse bedriftene i ei
krevjande tid. Det trur eg faktisk det bør vere mogeleg å finne
rom for å kunne samle seg om.
Presidenten: Presidenten
beklager at saksordføreren ikke fikk lengre taletid. Som saksordfører
har man ubegrenset antall 3-minuttere – bare til orientering. Så det
beklager presidenten.
Representanten
Frank Edvard Sve har også hatt ordet to ganger tidligere og får
anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) [19:10:20 ] : Eg la merke til eit innlegg
frå representanten Kjølmoen litt tidlegare i dag, der han sa at
sjølvskryt kom frå hjartet. Det slo meg då eg høyrde på representanten
frå Arbeidarpartiet, for han sa ikkje eit einaste ord om nokon andre
enn som sagt Framstegspartiet og Venstre. Det er jo flott at Arbeidarpartiet
er oppteke av vår politikk, men akkurat i denne saka burde dei kanskje
vore opptekne av transportnæringa og byggje- og anleggsbransjen.
Så til dette
med pengebruk: Ja, ein kan også kutte utgifter som gjer at staten
får mindre inntekter i ein tiltakspakke, og eg håpar inderleg at
statsråden ser at det kan vere grep som gjer at ein kan kutte utgifter
for næringane, som ville vore bra for næringslivet. Staten vil få litt
mindre inntekter, men staten vassar i pengar, så dei er ikkje nødvendige.
Sivert Bjørnstad (FrP) [19:11:37 ] : Det er ikke meningen å
forlenge debatten, men etter representanten Kjølmoens innlegg var
det ikke mulig å sitte stille lenger. Det er nesten så man ikke
tror det man hører fra Stortingets talerstol. Per Vidar Kjølmoen
er så langt den eneste stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet
som har tatt ordet i saken, og han bruker hele sin tilmålte taletid
til en slags kvasistatsvitenskapelig analyse av partier i denne
salen. Det er en analyse som neppe ville fått «bestått» i høyere
utdanning, og det tror jeg han også vet selv.
Da representanten
Sve etterlyste representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
på denne talerstol, var det fordi ingen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
hadde tegnet seg. Når da Kjølmoen gjør det og samtidig ikke sier
ett eneste ord om verken transportnæringen eller bygge- og anleggsnæringen,
hvor veldig mange aktører, særlig mange små aktører rundt omkring
i distriktene, sliter i disse dager, er ikke det noe annet enn en
hån mot de næringene og de arbeidsplassene de representerer.
Når Kjølmoen
er bekymret for rentehopp og at man bruker for mye penger på å dekke
ekstraordinære kostnader for næringslivet, er det interessant å
vite: Hvorfor gjelder ikke samme retorikk for f.eks. landbruket,
hvor man har sagt at man skal dekke ekstraordinære kostnader både
i 2022 og i 2023? Da er det plutselig ikke farlig med renter lenger,
men renten opererer akkurat likedan om det gjelder jordbruk, bygge-
og anleggsnæringen eller transportnæringen. Det er en rekke kapitler
og poster på statsbudsjettet man kan velge å kutte i hvis man er bekymret
for økte renter. I Norge bruker vi 15 000–16 000 mrd. kr hvert år
– nesten det dobbelte av hva Sverige og Finland gjør per innbygger.
Det er fullt mulig å finne penger hvis man ønsker det. Problemet
i denne salen er at regjeringspartiene viser ingen vilje til å gjøre det.
Per Vidar Kjølmoen (A) [19:14:42 ]: Jeg beklager at debatten
ble noe forlenget.
Representanten
Bjørnstad har muligens rett i at den samfunnsvitenskapelige analysen
basert på mitt forrige innlegg ikke hadde fått ståkarakter. Men
det hadde sannelig ikke den økonomiske politikken til Fremskrittspartiet
heller.
Man etterlyser
Arbeiderpartis syn på bygge- og anleggsnæringen, og da kan jeg si
at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av at bygge- og anleggsnæringen,
som andre næringer i Norge, skal ha gode rammevilkår. Noe av det som
kanskje er aller viktigst for nettopp bygge- og anleggsnæringen,
er å ha kontroll på renten, at renten ikke begynner å fly, for da
vet vi hva som skjer: Byggeprosjektene stopper opp, markedet forsvinner,
og de som rammes aller hardest, er bygge- og anleggsbransjen, enten de
har gjeld eller ikke. Det er grunnen til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
står for en ansvarlig økonomisk politikk og ikke går inn for å strø
milliarder fra talerstolen her nærmest i enhver sak.
Så har representanten
Bjørnstad rett i det at en krone er en krone. Det spiller ingen
rolle for renten hvordan den brukes. Problemet med Fremskrittspartiets
politikk er nivået, eller rett og slett at det ikke er et nivå for
hvor mye penger som skal brukes. Det er også riktig at det er fullt
mulig å kutte. Men det er min refleksjon at høyresiden i stadig
mindre grad evner å kutte når de sitter i regjering, og kanskje
til og med ikke lenger ønsker å kutte. Jeg registrerer at da Fremskrittspartiet
satt i regjering selv, økte avgiftene med 6 mrd. kr, byråkratiet
bare vokste, og de statlige utgiftene økte og økte. – Derfor min
etterlysning etter den fiskale, ansvarlige og liberalistiske høyresiden,
som dessverre ikke ser ut til å være representert i denne sal lenger.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se tirsdag 31. mai