Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Nils T. Bjørke (Sp) [16:09:30 ] (ordførar for saka): Eg vil
starta med å takka komiteen for godt samarbeid i saka.
Offentleg sektor
kjøper varer og tenester for nesten 600 mrd. kr i året. Difor er
måten det offentlege nyttar innkjøpsmakta si på, viktig. Riksrevisjonen
har i denne undersøkinga funne at anskaffingspraksisen til offentlege
oppdragsgjevarar ikkje er god nok. Han bidreg ikkje i stor nok grad
til å minimera miljøbelastinga og fremja klimavenlege løysingar.
Mange offentlege oppdragsgjevarar manglar ei heilskapleg tilnærming
til å ta vare på klima- og miljøomsyn i anskaffingar. Riksrevisjonen ser
det som kritikkverdig at styresmaktene gjennom den samla verkemiddelbruken
ikkje har sikra at anskaffingspraksisen hjå offentlege oppdragsgjevarar
i stor nok grad bidreg til å minimera miljøbelastinga og fremja
klimavenlege løysingar.
Då næringskomiteen
sist handsama lov om offentlege anskaffingar, understreka komiteen
at for å lukkast med effektiv ressursbruk måtte arbeidet med offentlege anskaffingar
fyrst og fremst verta underlagde god styring, planlegging og oppfølging.
Komiteen la vekt på at arbeidet måtte verta organisert på føremålstenleg
vis. Eg er uroa over mangelen på heilskapleg tilnærming til anskaffingar
i forvaltinga. Det gjeld både miljø og andre omsyn som skal takast
ved offentlege anskaffingar.
Riksrevisjonen
tilrår at Nærings- og fiskeridepartementet syter for at Direktoratet
for forvaltning og økonomistyring, DFØ, sikrar brei forankring av
det grøne kompetanseløftet for Innkjøps-Noreg, og at det vert utvikla
eit datagrunnlag som gjev tilstrekkeleg statistikk og styringsinformasjon
om omfanget av, kostnadene ved og effekten av grøne offentlege anskaffingar.
Riksrevisjonen
tilrår òg at DFØ gjer rettleiingsmateriellet meir brukarvenleg og
kjent for innkjøparar i det offentlege, og at Nærings- og fiskeridepartementet
og Klima- og miljødepartementet, i samråd med DFØ, vurderer å etablera
sentralt fastsette standardiserte minimumskrav på dei prioriterte
områda frå handlingsplanen for å sikra at offentlege oppdragsgjevarar
nyttar marknadsmakta si på ein einskapleg måte.
Komiteen er samd
i tilrådinga frå Riksrevisjonen. Fleirtalet viser òg til at trongen
for sentralt fastsette standardiserte minimumskrav må vurderast
i ljos av at lov om offentlege anskaffingar skapar fleire omsyn.
Anskaffingspraksisen skal ta omsyn til både miljø og menneskerettar
og i tillegg ta andre samfunnsomsyn for å bidra til viktige mål
som berekraft, gode løns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlingar, innovasjon
og lokale ringverknader. Riksrevisjonen har kan hende ikkje lagt
heilskapen og desse omsyna godt nok til grunn for vurderinga si
i rapporten.
Næringsministeren
og klima- og miljøministeren har peikt på at standardiserte minimumskrav
vil kunne eigna seg for innkjøpskategoriar der marknadene er modne,
der det er behov for at offentlege oppdragsgjevarar dreg i same
retning for å oppnå klima- og miljømål. Fleirtalet i komiteen peiker
på at oppdragsgjevarane har valt å organisera seg ulikt, med varierande
føresetnader for å gjennomføra anbodsprosessar.
Utviklinga i
regelverket for offentlege anskaffingar har gått mot fleire og meir
detaljerte krav til både oppdragsgjevar og tilbydar. Kompetansen
varierer, både når det gjeld bruk og handheving av regelverket,
og kva konsekvensar dette får for andre omsyn i regelverket. Difor vil
fleirtalet framheva at tiltak frå departementet for å fylgja opp
tilrådinga frå Riksrevisjonen tek omsyn til òg desse ulike føresetnadene.
Oppfølginga må gje rom for lokale tilpassingar til miljøomsyn og
til heilskaplege vurderingar av kva som er den mest klimavenlege
løysinga ved det einskilde innkjøpet.
På dette punktet
har mindretalet eit anna syn. Eg reknar med at dei gjer greie for
det sjølve.
Kari Henriksen (A) [16:13:33 ] : Pengene rår. Det er et kjent
uttrykk som jeg tror de fleste kjenner til, og at penger gir makt
og mulighet til å forandre, er noe vi alle vet. Derfor betyr det
utrolig mye hvordan det offentlige bruker fellesskapets midler til
offentlige innkjøp. Offentlig sektor er en enormt stor innkjøper
av varer og tjenester. Det kjøpes inn for omkring 600 mrd. kr årlig, og
det er en helt enorm sum. Når vi stiller krav til bruken av disse
midlene, bruker vi statens pengemakt til å forandre samfunnet.
Grønne offentlige
anskaffelser er derfor åpenbart et viktig virkemiddel i klimapolitikken.
Arbeiderpartiet stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk,
men vi ønsker å understreke to forhold.
For det første
mener vi at standardisering forenkler og effektiviserer anskaffelser
for innkjøpere og leverandører, noe som gjør at det kan bli enklere
og billigere å stille miljøkrav. Men standardisering skal selvsagt
ikke stå i veien for at det settes i verk lokale tiltak.
For det andre
er det viktig å understreke at dagens lovverk gir mulighet til å
stille miljøkrav, bl.a. om miljøledelse. Det er viktig at disse
mulighetene også blir kjent blant innkjøperne.
Det er ikke mange
år til 2030, som er en milepæl på veien mot lavutslippssamfunnet
vi skal være i i 2050. Vi har en lang vei å gå, og vi må være villig
til å endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser sånn
at de støtter viktige mål som bærekraft. Vi må vekte klima- og miljøhensyn
tyngre. Regjeringa sier at den vil vekte klima- og miljøhensyn med
minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.
Det er bra.
Det er viktig
at vi bruker den muligheten vi har til å nå klimamålene ved hjelp
av grønne offentlige anskaffelser. For pengene rår, men det er vi
i denne salen som rår over den offentlige pengebingen.
Svein Harberg (H) [16:16:12 ] : Takk til saksordføreren, som
jeg opplever har gjort en veldig grundig jobb her, ikke minst også
ved å se på de forskjellige tingene som påvirker offentlige innkjøp.
Det er mange hensyn som skal tas, og det kan være krevende.
Uansett slår
Riksrevisjonen fast at det kan gjøres mer, og jeg legger spesielt
merke til deres råd om å få forankret dette grønne kompetanseløftet
i hele organisasjonen, altså i alle ledd og på alle steder. Det
er krevende, men det er kanskje den tydeligste utfordringen en kan gripe
fatt i for å passe på at det er slik.
Så har jeg lyst
til å si at dette er ferskvare – det er kanskje feil å kalle det
det, men det er ikke så langt ifra, for verden endrer seg veldig
hele tiden når det gjelder gode løsninger. Jeg husker at jeg som
ordfører var med og kjempet gjennom en ny kunstgressbane hjemme
i Grimstad, og et av de store argumentene var at nå var det et flott
tiltak med at vi kunne resirkulere gummi som gummigranulat i kunstgressbanene.
Det er i dag ikke noe annet enn et stort problem.
Verden endrer
seg, og den endrer seg fort. Ikke minst når det gjelder de teknologiske
bidragene til nye, grønne løsninger, skjer det fort, og vi vet vel
egentlig at det har skjedd mye fra Riksrevisjonen skrev denne rapporten
og fram til i dag. Det er en annen oppmerksomhet i departementene,
og det er totalt sett en annen oppmerksomhet i det offentlige, som
vil bygge kompetanse, som vil ta de gode valgene, og som vil balansere
det opp mot de andre kravene som skal ligge bak når en gjør offentlige
innkjøp.
Det viktige for
departementet og statsråden er jo at en legger til rette, og eventuelt
fjerner hindringer, som vi av og til opplever at vi møter med gamle
tellekanter og gamle råd som var godt ment.
Det er ikke så
mye mer å si, for saksordføreren har gått nøye gjennom det. Men
jeg har lyst til å understreke at selv om jeg påpeker at mye har
skjedd siden den gangen, er Riksrevisjonens rapport en nødvendig
og god påminning om at vi aldri må slippe taket i å tenke framover
når det gjelder omstillingen og innkjøp som underbygger det grønne
skiftet som vi er i.
Grunde Almeland (V) [16:19:13 ] : Som mine medrepresentanter
også påpeker, er dette et område der det trengs å gjøres mye dersom
vi skal klare å komme i mål og nå de ganske ambisiøse målene vi
har satt for oss selv i denne salen. Det er også verdt å bruke både denne
anledningen og egentlig enhver anledning til å minne oss om at den
tiden vi har på å løse klimautfordringene, er forsvinnende liten.
Når det gjelder
nettopp offentlige anskaffelser, er det også riktig, som mine medrepresentanter
har påpekt, at det stilles en rekke krav. Det er en rekke instruksjoner
fra både denne salen og departementene om hvordan man skal utnytte
det systemet, nettopp fordi det ligger så mye makt i det innkjøpssystemet
som offentlige anskaffelser er.
Det denne salen
også har sagt, er at for å nå klimamålene våre er dette området
noe av det viktigste vi kan gjøre noe med. Derfor mener jeg også
det er ekstra viktig at vi klarer å utnytte offentlige anskaffelser
nettopp for å bidra til å nå målene. Når vi stiller så mange krav
i så mange deler av samfunnet vårt som så mange av oss kjenner på
kroppen, er det veldig tydelig at da må det offentlige gå foran.
Jeg håper også denne rapporten kan være en liten vekker for oss
alle til å si at her er det langt mer som må settes i verk.
Jeg vil også
påpeke at det bør være relevant å kunne ha krav om miljøsertifisering
for leverandører, til å ha en del minstestandarder, nettopp fordi
det vil være med på å gjøre det enklere å ta riktige, gode og grønne
valg og også sørge for at vi får opp tempoet. Det som er tydelig, er
at de målene vi har satt oss, ikke har blitt fulgt opp.
Jeg vil også
bare markere kort at en ting jeg synes er litt oppsiktsvekkende
og litt overraskende, er at på områder der vi vet at teknologien
er kommet veldig langt, der det er fullgode alternativer som faktisk
tilfredsstiller miljøkravene, er det i dag ikke utnyttet fullt ut.
Et typisk eksempel på det er motorkjøretøy. Det er ingen grunn i dag
til at man ikke i veldig mange sammenhenger kan kjøpe en elbil kontra
andre typer kjøretøy. Her er det et stort handlingsrom også innenfor
dagens regelverk som ikke er tilstrekkelig utnyttet. Jeg ønsker
da også å utfordre statsråden allerede i salen i dag til å si noe
om hvordan han faktisk tenker at dette kan tas videre, for det trengs.
Statsråd Jan Christian Vestre [16:22:25 ] : Riksrevisjonens
undersøkelse har vist at offentlige oppdragsgiveres anskaffelsespraksis
ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og
fremme klimavennlige løsninger.
Mitt syn er at
rapporten fra Riksrevisjonen er usedvanlig god og gjør et godt kunnskapsgrunnlag
enda bedre, og det er viktig for vårt videre arbeid med å styrke
klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Jeg vil gjerne
takke Riksrevisjonen for det og for konstruktive innspill.
Denne regjeringen
har store ambisjoner knyttet til klima- og miljøpolitikken, og det
gjelder selvfølgelig også på området offentlige anskaffelser. I
vår regjeringsplattform har vi sagt at vi skal endre regelverket
for offentlige anskaffelser slik at det i større grad støtter opp under
viktige mål som bærekraft, og vi har også sagt at klima- og miljøhensyn
skal vektes med 30 pst. og høyere der det er relevant. Jeg håper
at vi kan få dette ut på høring om ikke så altfor lenge.
Hurdalsplattformens
målsettinger om klima- og miljø sett i sammenheng med anbefalingene
fra Riksrevisjonen danner nå et solid grunnlag for vårt videre arbeid
for å øke andelen grønne anskaffelser.
Et viktig budskap
fra meg her i dag er at jeg tar rapporten fra Riksrevisjonen på
største alvor. Jeg vil sørge for at anbefalingene fra rapporten
følges opp i departementets og departementenes videre arbeid. Så
vil jeg gjerne få kommentere tre ting særskilt.
For det første:
Oppfølgingsarbeidet med anbefalingene fra Riksrevisjonen er allerede
i godt driv. DFØ jobber med et grønt kompetanseløft for Innkjøps-Norge, som
er knyttet til punktet om bedre veiledning for grønne anskaffelser.
Videre jobber departementene med bedre koordinering, og vi er nå
i sluttfasen på et prosjekt som skal bidra til bedre statistikk
og styringsinformasjon om grønne anskaffelser.
For det andre:
Riksrevisjonens undersøkelser er i hovedsak basert på analyser av
anskaffelsesdokumenter fra 2018 og 2019, og jeg vil løfte fram at
tall fra DFØ viser at det har skjedd en positiv utvikling i etterkant
av Riksrevisjonens undersøkelse. Det betyr ikke på noen som helst
måte at vi er i mål, men det er også hyggelig å glede seg over at
det skjer framgang. Så er vi alle opptatt av at framgangen skal
gå enda raskere, og av å være enda mer ambisiøs.
Ett eksempel
jeg gjerne vil trekke fram, er at DFØ har utarbeidet et verktøy
som måler hvilke kjøretøy som faktisk blir anskaffet av kommuner
og statlige virksomheter. De tallene publiseres på DFØs nettside
og viser en positiv utvikling, og at stadig flere offentlige oppdragsgivere
har høye ambisjonskrav når det gjelder å anskaffe klimavennlige
kjøretøy til sin virksomhet. Dette viser at innsatsen så langt har
gitt noe effekt, og det gir motivasjon til å gjøre enda mer i tiden
framover for å nå målet om enda flere grønne anskaffelser.
For det tredje
vil jeg vise til Riksrevisjonens anbefaling om å vurdere å utarbeide
sentralt fastsatte, standardiserte minimumskrav på enkelte områder.
Jeg har også merket meg at det er et engasjement for dette i innstillingen
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Som nevnt i brev til komiteen
av 17. desember 2021 fra klima- og miljøministeren og meg, er dette
først og fremst aktuelt i markeder som er modne, og der det er behov for
at offentlige oppdragsgivere drar i samme retning for å oppnå klima-
og miljømål. Et tilleggspoeng her er å følge med på det arbeidet
som gjøres på europeisk nivå. Vi ser allerede at EU-kommisjonen
i flere nye regelverk foreslår bestemmelser som er knyttet til klima-
og miljøkrav i offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonens
undersøkelse kaster lys over flere forhold som vil være sentrale
i regjeringens videre arbeid mot økt andel grønne offentlige anskaffelser
og strengere miljøkrav i offentlige innkjøp. Vi har i regjeringsplattformen
stadfestet at vi ønsker strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser.
Vi vil endre både regelverk og praksis slik at de fremmer bærekraft
i bred forstand. Sammen med klima- og miljøministeren jobber jeg
nå med å finne ut hvordan vi skal gjøre dette i praksis, hvordan
vi skal styrke klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser,
både i regelverk og i praksis.
Oppfølgingsarbeidet
er allerede i gang. Vi ser en positiv utvikling mot at stadig flere
oppdragsgivere stiller miljørelaterte krav i sine anskaffelser.
Men vi skal videre.
La meg også benytte
anledningen til å tydeliggjøre overfor Stortinget at dette arbeidet
har svært høy prioritet. Det betyr at vi skal fortsette det aktive
arbeidet med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen, samtidig som
vi jobber med å følge opp regjeringsplattformens ambisjoner knyttet
til dette.
Samlet sett skal
arbeidet med grønne offentlige anskaffelser bidra til regjeringens
og landets mål om en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med
målene i Parisavtalen og i tråd med at vi vil kutte norske utslipp med
55 pst. innen 2030. Da er offentlige anskaffelser ett av flere særdeles
viktige virkemidler som denne regjeringen har til hensikt å utnytte
til det fulle.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Svein Harberg (H) [16:27:35 ] : Jeg har gjennom et par spørsmål
lyst til å gi statsråden anledning til å utfylle litt. Jeg var relativt
frimodig i mitt innlegg og sa at det går bedre rundt i det offentlige
i dag. Jeg lurer litt på, når statsråden jobber med dette nå: Hvor
er hemskoen for virkelig å få det ut i apparatet? Er det kunnskap,
er det vanskelig å få folk med kompetanse, eller er det ressurser?
Hvor ligger begrensningen?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:28:12 ] : Takk for spørsmålet.
Dette er sammensatt, som også Riksrevisjonen peker på, og det handler
både om kompetanse i offentlige innkjøp og om at enkelte – tror
jeg – kanskje har en viss risikoaversjon, og at det kan være litt
skummelt med nye krav. Der må vi bidra til å ta terskelen ned. Jeg
mener også at regelverket ikke er godt nok, og derfor har vi til
hensikt å endre regelverket og stramme det til.
Svein Harberg (H) [16:28:37 ] : Jeg så at statsråden fikk veldig
lite svartid nå, president, og jeg tror han derfor stoppet veldig
fort.
Presidenten: Det
var nok noe feil med klokken.
Svein Harberg (H) [16:28:47 ] : Det var nok noe feil med klokken,
ja.
Han kan i hvert
fall få et tilleggsspørsmål. Også privat opplever jeg nå at når
folk skal levere noe til meg, er de opptatt av å si at de er best
på klima, de er best på grønne løsninger. Det er også noe som har
endret seg de siste årene. Er det noe som også slår inn i offentlige
innkjøp nå, slik at vi nærmest er i ferd med å få et skjæringspunkt
der kanskje leverandøren springer foran bestilleren?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:29:23 ] : Ja, det er et inntrykk
jeg deler med representanten Harberg. Når jeg reiser rundt og møter
bedrifter og næringsliv, hører jeg ofte at de gjerne vil bli stilt
strengere krav til, fordi bedriftene har både klimavennlige og innovative
løsninger som ikke alltid når igjennom i offentlige anskaffelser.
Så er det helt
riktig som representanten selv sa i sitt innlegg, at offentlige
anskaffelser skal ivareta flere hensyn. Klima, bærekraft og miljø
er åpenbart viktig, men det er også hensynet til en velfungerende
konkurranse, så her må vi ivareta helheten. Men jeg er åpen for
at vi skal vurdere alle tiltak som kan bidra til å få fart på de grønne
anskaffelsene. Det åpenbare er det vi har sagt i plattformen om
å endre dette kan-kravet til et skal-krav, men jeg mener vi også
skal vurdere å gå lenger. Det kan f.eks. være å stille krav ved
enkeltanskaffelser om at det skal være såkalte LCA-analyser, altså
klimagassutslippsrapportering, det kan være miljøsertifiseringer,
og det kan være andre ting. Her må vi vurdere alle de tiltakene som
er relevante, og så tar jeg sikte på et bredt samarbeid med Stortinget,
for jeg opplever at vi deler dette engasjementet på tvers av partiene.
Svein Harberg (H) [16:30:28 ] : Det kan vi bekrefte: Der ønsker
vi det beste, tror jeg, i alle leire.
Jeg tillater
meg ett spørsmål til, som er koblet litt opp mot det første, som
ble litt kort. Jeg er litt spent på kompetansen når en nå skal ansette
folk til å håndtere det vi snakker om her. Finnes den kompetansen?
Er det utdanninger som tar vare på og bygger opp den kompetansen?
Er det god tilgang på gode folk?
Statsråd Jan Christian Vestre [16:30:58 ] : Ja, generelt tror
jeg vi har gode og flinke folk som jobber med anskaffelser på alle
nivåer i offentlig forvaltning. Dette handler vel først og fremst
om kunnskap og innsikt i hva regelverket faktisk innebærer, og hvilket
handlingsrom som er der. Der tror jeg det arbeidet som direktoratet
gjør med veiledere og å ta ned terskelen i større grad, eksemplifisere
hva miljøkrav kan innebære, og hvordan en kan bruke dette regelverket,
vil være et av de viktigste tiltakene vi har. Så det er jeg positiv
til, og der ser vi også en positiv utviklingstrend.
Men så er spørsmålet:
Har innkjøperne tilstrekkelig handlingsrom til virkelig å gjøre
noe som er bra for klima og miljø? Det er derfor jeg også mener
at vi må vurdere regelverket, rett og slett fordi jeg tror at regelverket ikke
er godt nok i dag – eller, la meg få si det tydeligere: Regelverket
er ikke godt nok i dag. Da må vi også gi innkjøperne et regelverk
å jobbe med som gjør at vi kan stille klima- og miljøkrav som er
mer ambisiøse enn det vi gjør i dag. Da kan vi få til en grønnere
vridning.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 10. mai