Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Lars Haltbrekken på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 2, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 3–5, fra Lars Haltbrekken på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 6 –10, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke hurtigbåtsatsingen under Klimasats for å styrke fylkeskommunens arbeid med å fremme null- og lavutslipps hurtigbåter, inkludert hydrogen- eller ammoniakkdrevne båter.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–9, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for utvikling av tilknyttede landtransportløsninger basert på hydrogen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen innen 2025, der formålet er å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensial.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og -teknologier.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle samarbeidet med de andre nordiske landene om en fullskala infrastrukturplan for hydrogen i Norden rettet mot maritim sektor og landtransport. I planen skal det stilles krav om utslippsfri skipsfart mellom de nordiske landene.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at det er innenfor Enovas mandat å støtte prosjekter som er aktuelle for IPCEI Hydrogen-ordningen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for ytterligere styrking av Forskningsrådets forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innenfor hydrogen og ammoniakk.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for å sikre Norges deltagelse og muligheter i EU-prosesser om hydrogenutviklingen i Europa.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra med statlige virkemidler for å etablere en norsk hydrogennæring, fremfor å opprette et nytt statlig hydrogenselskap.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter med hydrogen eller ammoniakk som energibærer, deriblant differansekontrakter.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 3, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende alle utvidelser av oljeletingsareal, inkludert TFO, til stortingsbehandling.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 23 forslag. Det er

• forslagene nr. 1–10, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 11–14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 15, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 16, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Venstre

• forslagene nr. 17–22, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 23, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 23, fra Venstre. Forslaget ble under debatten endret og lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tilføre Statnett midler som sikrer en lavere økning av nettleien i fremtiden enn det som er planlagt.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–22, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede planen for redusert energibruk og økt strømproduksjon i bygg legge til grunn et nasjonalt mål om å spare 13 TWh i norske bygg innen 2030 og halvere energiforbruket i bygg innen 2050.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide og styrke støtten til energisparing og energiproduksjon og dekke inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak i private eneboliger, småhus, borettslag og sameier. Støtten skal utbetales forskuddsvis når det er mulig, og det skal tilbys gunstige låneordninger til de som trenger det, for resten av investeringen.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen flytte støtteordningene for klima- og energitiltak hos husholdninger fra Enova til Husbanken og etablere en ordning med gratis, oppsøkende energirådgivning til husholdninger i eneboliger, småhus, borettslag og sameier. Ordningen bør etableres som et samarbeid mellom Husbanken og kommunene.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 legge fram en tiltaksplan for hvordan minst halvparten av alle takflater på boligblokker kan dekkes med solcelleanlegg, med mål om minst 1 TWh årlig strømproduksjon innen 2030.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest og innen revidert nasjonalbudsjett for 2022 komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for å produsere solstrøm med samlet installert effekt på 5 GW på norske bygg innen 2030. Blant annet må støtten til solceller på eksisterende bygg utvides, og det må gis støtte til solceller på nybygg og bygningsintegrerte solceller.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å hente ut potensialet for energieffektivisering fra yrkesbygg på 9 TWh innen 2030 og sørge for at planen detaljeres med årlige mål og tiltak. Planen skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå en treårig tilleggsavtale med Enova, der det blir gitt særskilte bevilgninger som sikrer gode støtteordninger for energisparing og lokal produksjon av elektrisitet for både privatkunder og bedrifter.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget tiltak som gjør at det er mulig å oppnå minst 13 TWh energieffektivisering i 2030, i sammenheng med eller etter at planen for 10 TWh er lagt frem.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere varmepumper i en utvidet og styrket støtte til energisparing, i tråd med øvrige kriterier beskrevet i Dokument 8:130 S (2021–2022).»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide støtteordningene for klima- og energitiltak hos husholdninger til å omfatte flere typer energitiltak, inkludert kjente energitiltak med moden teknologi.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette målrettede ordninger med øremerkede tilskudd til energisparing i private utleieboliger.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om energiklasse A i alle nye offentlige leiekontrakter.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at energikravene til nybygg skjerpes til nesten nullenerginivå, slik det er definert i EUs bygningsenergidirektiv, i neste byggteknisk forskrift.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3–6 og 8–10, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i plan- og bygningsloven som muliggjør krav om kraftproduksjon fra solenergi eller grønne tak på nærings-, bolig- og offentlige bygg.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk energikartlegging av offentlige bygg for å sørge for at lønnsomme energieffektiviseringsprosjekter gjennomføres i alle statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg der det er mulig, i løpet av de neste tre årene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man gjennom plan- og bygningsloven og på andre måter kan gi sterkere insentiver til utbygging av vannbåren energi fra sjøen for å dekke behovet for oppvarming og kjøling av bygg i flere norske byer og tettsteder.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp innsatsen for energitiltak i kommunale boliger og innføre en øremerket støtte- og insentivordning for kommunene fram til 2030.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet etablere en tiltakspakke for kompetanseheving når det gjelder energisparing i byggenæringen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i ny byggteknisk forskrift stilles tydeligere energikrav ved rehabilitering for å utløse det store energisparepotensialet i eksisterende bygningsmasse.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i planen for redusert energibruk og økt strømproduksjon i bygg som er varslet i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, fremme en konkret plan for energieffektivisering, samt energioppgradering og rehabilitering av offentlige yrkesbygg, og fremme forslag om å bevilge midler for gjennomføring av denne planen.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om energirevisjon av alle yrkesbygg med høyt energiforbruk, eller som har energimerke E eller lavere, kombinert med kompetanseheving hos driftspersonell.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge penger til fylkene og kommunene slik at de settes i stand til å midlertidig ansette eller engasjere energirådgivere for privatpersoner og bedrifter, som kan hjelpe folk med å planlegge og få gjennomført lønnsomme investeringer for å redusere energiforbruket.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Sara Bell satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om avgradering av dokument overlevert Stortinget 24. mars 2021 i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger

§ 1

Sammendraget av EOS-utvalgets graderte sluttrapport, overlevert Stortinget 24. mars 2021 i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 7:2 (2020–2021) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om graderte opplysninger, avgraderes.

§ 2

Loven trer i kraft straks.

§ 3

Loven oppheves én måned etter ikrafttredelse.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Sakene 1 og 2 er andre gangs behandling av lovsak og omfatter lovvedtakene 62 og 63.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Presidenten: Under debatten har Frank Edvard Sve satt fram i alt tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa stoppe planlegginga av bypakke Ålesund og sørge for at planane om innkrevjing av bompengar vert skrinlagde, i tråd med folkets vilje i byen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for statleg fullfinansiering av Lerstadvegen og setje i gang dette prosjektet snarast råd.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at Statens vegvesen set fortgang i planarbeidet for ny E39 Vegsund–Breivika snarast råd, der spesielt Veibustkrysset må planleggjast, statleg fullfinansierast og gjennomførast som eige prosjekt snarast råd.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Charlotte Spurkeland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 3–7 fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang nødvendig planarbeid seinast innan 2022–2023 og sørge for igangsetjing i perioden 2022–2027 av prosjektet E16 Fagernes sør–Hande.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang nødvendig planarbeid seinast innan 2022–2023 og sørge for igangsetjing i perioden 2022–2027 av prosjektet rv. 13 Vikafjellet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang nødvendig planarbeid seinast innan 2022–2023 og sørge for igangsetjing i perioden 2022–2027 av prosjektet E39 Vågsbotn–Klauvaneset.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang nødvendig planarbeid seinast innan 2022–2023 og sørge for igangsetjing i perioden 2022–2027 av prosjektet E14 Stjørdal–Storlien.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang nødvendig planarbeid seinast innan 2022–2023 og sørge for igangsetjing i perioden 2022–2027 av prosjektet E134 Bakka–Solheim.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang nødvendig planarbeid seinast innan 2022–2023 og sørge for igangsetjing i perioden 2022–2027 av ny rv. 15 Strynefjellet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at ein arm til Geiranger som heilårsveg blir planlagd inn i prosjektet ny rv. 15 Strynefjellet, og at Møre og Romsdal fylkeskommune blir inkludert i dette arbeidet.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

• forslagene nr. 1–5, fra Charlotte Spurkeland på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 6, fra Mona Fagerås på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 7, fra Charlotte Spurkeland på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle samarbeidet med de andre nordiske landene om en fullskala infrastrukturplan for hydrogen i Norden rettet mot distribusjon av hydrogen til togmateriell som går mellom de nordiske landene. I planen skal det legges opp til utslippsfri skinnegående gods- og persontransport mellom de nordiske landene.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsterke klimavektingen i innkjøpsprosesser som omfatter skinnegående materiell.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 4 og 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i sitt igangsatte arbeid med konseptvalgutredning for jernbane, få frem et oppdatert kunnskapsgrunnlag for hydrogen som energibærer for tog. Her bør man skille mellom godstog, persontog og korte og lengre strekninger og se det opp mot etablering av hydrogenknutepunkt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan legges til rette for at næringslivet kan gjøre verdikjeder for hydrogen for skinnegående materiell til en del av et eksportmarked.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverket for å ivareta nye energibærere som eksempelvis hydrogen og ammoniakk også blir gjennomgått og oppdatert for skinnegående materiell.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke strekninger som best kan egne seg for å sette inn tog med hydrogen som energibærer. Dette bør vurderes ut fra hele verdikjeden, både produksjon, distribusjon og forbruk.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å innføre differansekontrakter for hydrogen som også er rettet mot realisering og innfasing på skinnegående materiell, hvor det ikke er mulig eller økonomisk forsvarlig med andre nullutslippsenergibærere.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Under debatten har Emma Watne satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer som sørger for at Nav benytter den ordinære forsinkelsesrenten i tilfeller der brukerne har fått for lite utbetalt på grunn av en feil hos Nav og derfor har krav på en etterbetaling.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende