Presidenten: Første
taler er interpellanten, Sveinung Rotevatn.
Presidenten takker
representanten for at man får øvd på nynorsken også. Det er bra.
Sveinung Rotevatn (V) [13:28:22 ] : Det var godt å høyre presidenten
bruke heile det norske språket. Det bør han absolutt gjere oftare.
Det er mogleg
at denne interpellasjonen vil vise seg å stadfeste det openberre.
Eg håpar eigentleg at han gjer det, men eg interpellerer likevel.
Det er fordi eg ikkje føler meg heilt sikker – og sikker på kva?
Jo, sikker på at om og når smittetala for covid-19 begynner å stige
igjen til hausten, og det er det vel grunn til å tru at dei vil
gjere, er det uaktuelt igjen å setje i verk inngripande smitteverntiltak.
Grunnen til den
usikkerheita er at vi stod i ein ganske liknande situasjon i fjor.
Befolkninga var dobbelvaksinert, utsette grupper fekk oppfriskingsdosar,
og smittetala steig. Det begynte å kome uromeldingar om intensivkapasitet,
sjukefråvær, og stemmer både i byråkrati, i media og her på Stortinget
kravde omfattande smitteverntiltak. Til regjeringa si forteneste
gjorde ein det i liten grad. Dei tiltaka ein innførte, gjaldt koronapass,
og det gjaldt innstrammingar i testregimet. Så gjekk det nokre veker,
omikronvarianten kom, og ting vart snudde på hovudet.
Det er sjølvsagt
slik at ingen kan garantere at ikkje virus igjen muterer til langt
farlegare og meir smittsame variantar, men mitt poeng i dag er å
få stadfesta frå statsråden at så lenge dei virusvariantane som
er i omløp, er nokolunde slik vi kjenner dei i dag, og vaksinen
beskyttar mot dei, vil det ikkje vere aktuelt igjen å innføre smitteverntiltak
utover vaksinering.
Kvifor er det
viktig? Jo, det er viktig fordi folk er bekymra. Ikkje minst er
mange i næringslivet det. Eg har fått mange bekymringsmeldingar
frå særleg serveringsbransjen, som såg kva som skjedde i fjor, som
veit kven som står først i køen når det er snakk om nye nedstengingar
og nye permitteringar, og dei ønskjer sikkerheit rundt drifta si.
Så er det slik
at når vi handterer kjende virus og kjend smitte i samfunnet med
vaksinar, og vi veit effekten av dei, har vi ikkje hatt for vane
i Noreg å bruke andre smitteverntiltak. Det er ein vane som bør
fortsetje.
Vi veit at sjølv
om folk er vaksinerte, vil smitten likevel kunne spreie seg igjen,
fordi vaksinen har mista kraft, viruset vil mutere kontinuerleg,
og sjukdomar spreier seg raskare når det er kaldare i vêret og folk
er meir inne. Så at det nær sagt uansett vil kome ei smittebølgje
til hausten, treng ein neppe å vere spåmann for å slå fast. Spørsmålet
er i grunnen berre: Kor stor vert ho?
Det vi lærte i
vinter, var at så lenge alle er vaksinerte og sårbare grupper har
fått oppfriskingsdosane sine, er det faktisk mogleg å byggje flokkimmunitet
utan at helsevesenet kollapsar, eller at sjukefråværet eksploderer,
eller at liv og helse vert sette på spel i uforsvarleg grad. Eg
håpar at regjeringa og statsråden tek med seg den lærdomen inn i
hausten og vinteren, og at dersom ein har sett at det er behov for
å gjere endringar på systemnivå for å hindre nye nedstengingar,
er det arbeidet for lengst i gang.
I den samanhengen
er det sjølvsagt særleg viktig å sjå på intensivkapasiteten, for
hovudgrunngjevinga for å stengje ned i vinter var nettopp den, sjølv
om grunngjevinga etter kvart endra seg. Om den frykta eigentleg nokon
gong var rettkomen, kan ein nok diskutere, men all den tid ein visste
lite om omikronvarianten, får ein vel uansett ta det på kontoen
for føre-var-tankegang. Men grunnspørsmålet er viktig, nemleg: Har
vi ein god nok intensivkapasitet til å handtere også store smittebølgjer?
For det må vere målet. Vi kan ikkje ha ein permanent intensivkapasitet
som toler enorme utbrot av virus vi ikkje har vaksine eller beskyttelse
mot. Det er det ingen som forventar, men vi kan forvente at sjukehusa
våre er i stand til å handtere utbrot av kjende sjukdomar som vi
har gode vaksinar mot.
Då vert spørsmålet:
Er vi der i dag? Er helse- og omsorgsministeren trygg på at sjukehusa
våre vil tole ei smittebølgje av kjende covid-19-variantar denne
hausten? Svaret bør vere ja, det må vere ja, for vi kan ikkje dimensjonere
fridomen i samfunnet etter helsevesenet sin kapasitet. Det er helsevesenet
som må dimensjonerast for å leggje til rette for at alle innbyggjarane
kan leve eit fritt liv. Så eg håpar at helse- og omsorgsministeren vil
svare ja på det spørsmålet. Det er ingenting som er betre enn det.
I alle tilfelle er eg spent på å høyre svara ho straks vil kome
med.
Statsråd Ingvild Kjerkol (A) [13:33:37 ] : Regjeringens mål
for håndtering av pandemien framover er å ivareta liv og helse –
samtidig som samfunnet holdes åpent, og økonomien kan fungere så
normalt som mulig. Det var også bakgrunnen for min redegjørelse
her i Stortinget tidligere, en redegjørelse som nå er til behandling
i helse- og omsorgskomiteen, da de valgte å få den oversendt dit.
Vi har lagt fram
en strategi og beredskapsplan for håndtering av covid-19. Der sier
vi at håndteringen av pandemien skal bygge på disse prinsippene:
Samfunnet
og økonomien skal holdes mest mulig normalt.
Befolkningsimmuniteten
skal opprettholdes.
Sykdomsbyrden
skal holdes lav.
Sårbare
grupper skal beskyttes.
Barn
og unge skal prioriteres.
Samfunnet
skal være forberedt på en forverret situasjon.
Håndteringen
skal være kunnskapsbasert.
Håndteringen
skal være målrettet og samordnet.
Grunnlaget
for håndteringen skal være åpent.
Norge
skal bidra i det globale arbeidet.
Vi mener at pandemien
sannsynligvis kan håndteres uten å sette inn inngripende smitteverntiltak.
Det er fordi mange er vaksinert og har gjennomgått infeksjon, og
at vi derfor har høy grad av immunitet i befolkningen. Men det er
fortsatt usikkerhet rundt smitteutviklingen, og vi må alltid være
beredt på at situasjonen kan forverre seg. Sykdommens alvorlighet
og virusets evne til å spre seg kan endre seg og påvirke immuniteten
i befolkningen. Derfor er god overvåking og beredskap viktige forutsetninger
for å kunne reagere raskt og unngå situasjoner der vi igjen må sette
inn inngripende tiltak med store samfunnskonsekvenser.
Krisehåndtering
skal følge det ordinære systemet for ansvars- og oppgavedeling i
kommuner og forvaltningen. Lokale og nasjonale myndigheter må ha
gode beredskapsplaner og være forberedt på raskt å ta disse i bruk
ved behov. Dette gjelder også vaksinasjon hvis det igjen skulle
bli nødvendig å vaksinere hele eller store deler av befolkningen
på kort varsel. Vi vurderer fortløpende behovet for oppfriskningsdoser,
og det skal være tilbud i kommunene om vaksinering til dem som ønsker
å starte eller fullføre sin vaksinasjon.
Koronakommisjonen
har nettopp levert sin andre rapport. Kommisjonen konkluderer med
at landets befolkning og myndighetene samlet sett har håndtert pandemien
godt. Og så er vi fortsatt blant landene i Europa som har hatt lavest
dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
Likevel mener kommisjonen at det er flere læringspunkter, og det er
jeg helt enig i. Viktige punkter var at myndighetene ikke var tilstrekkelig
forberedt, intensivkapasiteten var for dårlig, og kommuneoverlegefunksjonen
var ikke godt nok rustet til de store oppgavene de fikk.
Innvandrerbefolkningen
var overrepresentert blant de smittede og dem som ble alvorlig syke,
og de var også underrepresentert blant de vaksinerte. Det tok lang
tid å nå fram med målrettede tiltak for denne delen av befolkningen.
Det er også et viktig læringspunkt at barn og unge ikke ble skjermet
i tilstrekkelig grad, i tråd med det som var målet.
Nå skal vi sette
oss nøye inn i rapporten – både for å lære og for å bli enda bedre
på beredskap. Regjeringen har allerede startet arbeidet ved at vi
bedrer intensivkapasiteten og styrker arbeidet med å knytte Norge
opp mot EUs helseberedskapssamarbeid.
Som kjent – pandemien
er ikke over i Norge før den er over globalt. Ingen ønsker nye nedstengninger.
Regjeringen og helsemyndighetene fortsetter å følge utviklingen
internasjonalt og nasjonalt. Signaler om utvikling i negativ retning
skal vi fange opp tidlig, slik at vi kan respondere raskt og riktig
på en eventuelt endret situasjon.
Sveinung Rotevatn (V) [13:38:21 ] : Eg takkar for svaret. Det
er mykje kjent stoff frå utgreiinga. Sjølvsagt er det slik at ingen
ønskjer eller jobbar for nye nedstengingar, men det er likevel ein
del kvalifiserande atterhald i dei måla som vert framførte, som
eg bit meg merke i.
Det at samfunnet
skal fungere mest mogleg normalt, og at vi sannsynlegvis klarer
å handtere dette utan inngripande smitteverntiltak, synest eg ikkje
er tilstrekkeleg når det gjeld spørsmålet mitt, som er: Er helse-
og omsorgsministeren og regjeringa trygge på at vi no vil klare
å handtere nye smitteutbrot av kjende virusvariantar til hausten
utan nye smitteverntiltak?
Det er eit ja/nei-spørsmål
som eg håper det er mogleg å svare ja på. Det kjem, vil eg anta,
særleg av kor trygg ein kjenner seg på at intensivkapasiteten no
er god nok, og at ein har planar for å skalere han opp som kan setjast i
verk raskt.
Som statsråden
minte om, er det riktig at koronakommisjonen har peika på at nettopp
intensivkapasiteten ikkje har vore god nok, det trur eg det er einigheit om
i denne sal, og at han bør verte betre. Då er spørsmålet kvar i
løpet ein er no. Det kan og bør ikkje handle om berre ressursar
og pengar, sjølv om det sjølvsagt alltid hjelper. Vi er altså det
landet i OECD som har flest sjukepleiarar per innbyggjar. Vi har
nesten flest legar. Vi bruker klart mest pengar på helsevesenet
av alle. Då må ein også sjå på organisering.
I eit tidlegare
svar til meg i Stortinget har helse- og omsorgsministeren indikert
at ho er einig i at vi f.eks. bør kunne bruke andre yrkesgrupper
i støttefunksjonar, slik ein gjer på intensivavdelingane i Sverige,
for å kunne forbetre kapasiteten. Kva har vorte gjort der? Kva føreligg
av planar når det gjeld arbeidstidsordningar og turnusar? Det å
leggje om til avvikande turnusar i periodar vil ifølgje Oslo universitetssjukehus
aleine kunne doble intensivkapasiteten, utan at nokon må jobbe éin time
meir i sum. Finst det planar for det som kan setjast i verk raskt?
Mitt poeng er
ikkje å kome med gjettingar rundt nye og farlegare virusvariantar.
Alle, også eg, er einige om at det sjølvsagt er ein annan situasjon
om det kjem nye og farlegare virusvariantar. Spørsmålet er: Med
dei virusvariantane vi kjenner i dag, og variantar av tilsvarande
type, er ein då trygg på at vi no klarer å handtere dette?
Eg meiner at det
ikkje vil vere godt nok om ein kjem til Stortinget i november eller
desember og seier at vi dessverre framleis ikkje har god nok intensivkapasitet, sjølv
om folk er vaksinerte, sjølv om vi kjenner virusvariantane, og difor
må vi igjen innføre smitteverntiltak. Det er det spørsmålet eg skulle
ønskje at helse- og omsorgsministeren kunne svare eit tydelegare
ja på, og det får ho straks sjansen til.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:41:35 ] : Denne regjeringen vil
bedre intensivkapasiteten. Det står i Hurdalsplattformen, og det
har vi allerede startet arbeidet med – det er vi innstilt på å lykkes
med etter hvert.
Jeg synes det
er viktig å dvele litt ved koronakommisjonens påpekninger om intensivkapasitet.
De peker på at det har vært en faglig uenighet, og at det er noe
av bakgrunnen for at den regionale utredningen som alle fire helseregionene
har gjort sammen, ikke har hatt den framdriften vi skulle ønsket
oss med å få avklart hva en intensivplass egentlig innebærer, hva
som egentlig er definisjonen.
I går gikk helseregionene
gledelig nok ut med den avklaringen. Det mener jeg er viktig for
det videre arbeidet. Så er koronakommisjonen også veldig nøye med
å si at en økt intensivkapasitet alene ikke ville forhindret behovet
for smitteverntiltak. Så å sette likhetstegn mellom det at man hadde
inngripende tiltak, og intensivkapasiteten er nok litt unøyaktig.
Vi har behov for
økt intensivkapasitet i hverdagen, men ikke minst i krise. Det er
et arbeid som krever at vi utdanner flere fagfolk, at vi finner
bedre måter å organisere tjenesten på, og at vi også har en bedre
oppgavedeling mellom de ulike personellgruppene som utgjør intensivkapasiteten.
Det er flere læringspunkter
i koronakommisjonens andre rapport. De er også veldig tydelige i
sine anbefalinger. Blant annet anbefaler de Norge eksplisitt å knytte seg
til EUs helseberedskap. Det er en beslutning regjeringen allerede
har tatt, og der søker vi nå forståelse hos våre europeiske kolleger
for å kunne tiltre det samarbeidet fullt og helt.
Så har vi startet
en opptrapping av intensivkapasiteten, det har jeg allerede sagt
litt om. Og så er det gjennom økt overvåkning vi mener vi kan fange
opp eventuelle endringer. Vi må heller ikke glemme at denne pandemien
kom overraskende på i mars 2020. Den kom litt tidligere i andre
deler av verden – i Kina og lenger unna – men i Norge kom den overraskende
på. Koronakommisjonen slår fast at vi ikke var godt nok forberedt,
og derfor er det økt beredskap vi først og fremst må sikre for å
følge med på endringer framover.
Sveinung Rotevatn (V) [13:44:50 ] : Eg skal ikkje takke for
ein omfattande og livleg debatt, men eg skal i alle fall takke for
dei svara som har kome. Dette er ei viktig sak, for eg meiner vi
ikkje kan hamne der igjen at vi står i ei smittebølgje med kjende
virusvariantar og må begynne å innføre inngripande smitteverntiltak
mot eit virus vi har vaksinar mot, og som folk er vaksinerte mot.
Det må vere det klare målet.
Så peikar helse-
og omsorgsministeren på veldig relevante læringspunkt som koronakommisjonen
har peika på, bl.a. dette med definisjonar av kva ein intensivplass
er, og ueinigheiter mellom dei ulike helseføretaka og helseregionane.
Det er bra at det no er rydda opp i det, men det svarar eigentleg
ikkje på spørsmålet om kapasiteten. Det seier berre at ein er einig
om nokre definisjonar.
Eg er sjølvsagt
einig i konklusjonen frå koronakommisjonen om at betre intensivkapasitet
aleine sjølvsagt ikkje kunne hindra behovet for smitteverntiltak
då folk ikkje var vaksinerte. Det seier seg nær sagt sjølv. Men
no er vi ikkje i den situasjonen, for no er folk vaksinerte med
første, andre, tredje og etter kvart fjerde dose. Og det er ingen
andre sjukdomar i samfunnet vårt som vi brukar omfattande smitteverntiltak
mot når vi har vaksinar mot dei.
Då er vi tilbake
til hovudspørsmålet mitt, som diverre enno ikkje har vorte tydeleg
svart på av helse- og omsorgsministeren, som eg håpar ho vil svare
på i det siste innlegget sitt, og det er: Er ho trygg på at vi no
har det som skal til for å handtere ei smittebølgje til hausten med
kjende virusvariantar utan behov for andre smitteverntiltak? Eg
håpar at svaret på det er ja. Men viss svaret er nei, er det viktig
at Stortinget veit det, for då må Stortinget i si fulle breidde
raskt diskutere korleis vi kan hindre at det vert nye nedstengingar,
eller i alle fall smittetiltak, utover vaksinering.
Når det gjeld
intensivkapasitet, er det bra at det vert utdanna meir personell.
Det vart det satsa på under den førre regjeringa, og det vert det
satsa på under denne regjeringa. Men det tek tid å utdanne personell,
det er ikkje eit akuttiltak. Det finst likevel tiltak ein kan setje
i verk som verkar raskare. Eg nemnde dette med arbeidstidsordningar
og turnusar i innlegget mitt. Det svarte ikkje statsråden direkte
på, men ho sikta litt meir vagt til organisering. Det ville vore
interessant å høyre ei utdjuping om kva organisatoriske grep som
no vert tekne for å sørgje for at ein har god nok kapasitet. Igjen
vil eg berre gjenta at viss svaret er ja, at ein er trygg på at
dette skal vi handtere, alt anna likt, er det bra. Men viss svaret
er nei, er det også viktig at det vert sagt tydeleg til Stortinget,
for då må Stortinget ta ein langt grundigare diskusjon enn det vi
no har teke.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:48:02 ] : Jeg skal heller ikke
takke for en lang og grundig debatt, men for en interessant meningsutveksling
mellom interpellanten og meg selv.
Jeg er usikker
på hva det er jeg egentlig skal svare på, for vi har viruset blant
oss i dag. Det er også identifisert nye virusvarianter i Norge etter
omikron. Vi har høy vaksinegrad, men folk blir syke.
Vi har ikke inngripende
smitteverntiltak. Det vi har, er økt overvåkning og økt beredskap.
Det tenker jeg er en god plan. Kommunene har fått beskjed om at
de må ha kapasitet til å kunne teste 1 pst. av sin befolkning hvis situasjonen
skulle endre seg. Folkehelseinstituttet har blitt styrket med tanke
på å overvåke bedre.
Vi har lært veldig
mye gjennom to år med pandemi. Noe av det viktigste vi har lært,
er konsekvensen av inngripende smitteverntiltak. Det har rammet
mange, og det tar tid å gjenoppta sosial aktivitet. Det merker mange
ulike bransjer. Det ser vi også klare tegn på at har hatt påvirkning
på folkehelsen. Vi ser en bekymringsfull økning i antall henvisninger
til barne- og ungdomspsykiatrien, og vi er bekymret for om dette
er en situasjon vi nok en gang skal friste skjebnen med. Det tenker
jeg er den kunnskapen vi også møter eventuelle endringer og nye
virusvarianter med – en tung erfaring av konsekvensen av inngripende
smitteverntiltak.
For meg å stå
og si ja eller nei blir en litt forenkling av debatten, men jeg
skjønner at det kan være ønskelig å ha et sitat å henge helseministeren
på hvis situasjonen skulle endre seg. Vi kommer til å overvåke dette,
og det vil sitte enda lenger inne å innføre smitteverntiltak ved en
ny runde, basert på de erfaringene vi har av hvilke konsekvenser
det gir.
I dag hadde jeg
gleden av å fyre startskuddet med en sånn startpistol på Bislett.
Det er Verdens aktivitetsdag i dag. 100 000 skoleunger springer
TINEstafetten. Det er en fantastisk massemønstring av opplevelser,
fysisk aktivitet og det å være sammen, og det trenger vi, for vi
ser konsekvensene av smitteverntiltakene gjennom to år med pandemi.
Vi er bedre forberedt,
vi har bedre overvåkning, og vi har også en forankring i de ulike
sektorene hvis vi må ty til smitteverntiltak igjen, som vi håper
vi unngår.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten
er avsluttet.
Dermed er dagens
kart ferdig debattert, og i samsvar med den annonserte dagsordenen
blir det votering klokken 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 13.51.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.00.
President: Svein Harberg