Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [16:55:45 ] (ordfører for saken): Stortingets
ombud for kontroll med forvaltningen, Sivilombudet, som det nå heter,
skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre
urett mot den enkelte eller feil fra forvaltningens side. Sivilombudet
skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
For å utføre denne viktige rollen er det avgjørende at Sivilombudet
i størst mulig grad har innsyn i myndighetenes dokumenter som danner
grunnlag for forvaltningens avgjørelse.
Det såkalte Harberg-utvalget,
som utredet Stortingets kontrollfunksjon, jf. Dokument 21 for 2020–2021, fant
det ikke nødvendig å avklare hva som var gjeldende rett, men foreslo
at Sivilombudet skulle få tilgang til regjeringsnotater dersom dette
var relevant og nødvendig for å ivareta ombudets mandat og oppgaver
etter loven. Utvalget la til grunn at det er kontrolløren og ikke den
kontrollerte som må definere hva den trenger innsyn i. Det er i
realiteten et sitat fra tidligere riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem
i forbindelse med Riksrevisjonens rett til innsyn i regjeringens
dokumenter. Det er et prinsipp som jeg personlig er helt enig i.
Stortinget behandlet
imidlertid en lov om Sivilombudet, og komiteen viser i sin innstilling
til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av Dokument 21,
jf. Innst. 409 L for 2020–2021, vedtok unntak fra Sivilombudets
innsynsrett i «regjeringsnotater og dokumenter direkte knyttet til
disse». Det er her stortingsgruppen til Rødt har fremmet et representantforslag
for å endre det vedtaket som stortingsflertallet da fattet, et representantforslag
om at man skal gi innsynsrett til Sivilombudet også for regjeringsdokumenter og
dokumenter i tilknytning til disse.
Nå har komiteen
delt seg omtrent på midten, men flertallet står på å støtte forslaget
fra Rødt og understreker at regjeringsnotater og dokumenter direkte
knyttet til disse, som protokoll fra regjeringskonferanser, utkast til
regjeringsnotater osv., skal kunne overføres til Sivilombudet når
de ber om det.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser imidlertid til at
regjeringsnotater aldri tidligere har vært fremlagt, verken for
Sivilombudet eller Riksrevisjonen, som ledd i deres kontrollvirksomhet.
En slik endring vil således være av meget stor prinsipiell og kanskje
også konstitusjonell betydning.
Imidlertid er
det slik at også flertallet som vil gi denne rettigheten, understreker
veldig sterkt at terskelen for at Sivilombudet skal kunne be om
innsyn, er veldig, veldig høy. Slik jeg ser det, må det være slik
at når Sivilombudet eventuelt vil forlange innsyn i regjeringsnotater
og dokumenter i forbindelse med regjeringsnotater, må det være en
egen skriftlig begrunnelse, og det må fattes en form for vedtak
hos Sivilombudet for å be om dette – altså en skikkelig høy terskel.
Jeg forutsetter også at Sivilombudet, hvis dette skjer, omtaler
dette grundig i sin årsberetning til Stortinget, slik at også Stortinget
kan vurdere i hvilken grad det var nødvendig for Sivilombudet å
be om slikt innsyn.
Fremskrittspartiet
tilhører altså mindretallet i denne saken, selv om undertegnede
egentlig er enig med flertallet, noe de aller fleste er klar over.
Det hender selvsagt at vi politikere, vi representanter, også legger
frem saker for våre stortingsgrupper, og i denne saken kom jeg i
mindretall, men respekterer og stemmer i samsvar med flertallets
vurderinger.
Lubna Boby Jaffery (A) [17:01:04 ] : Jeg håper at denne saken
en gang for alle nå blir avsluttet.
Som stortingsrepresentant
og som medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen er en av de
viktigste pilarene i arbeidet vi gjør, at det er kontrolløren og
ikke den kontrollerte som må definere hva man trenger for å gjennomføre
kontrollen. I denne saken gikk det forrige stortingsflertallet,
spesielt nok anført av den forrige regjeringen, inn for å innskrenke
Sivilombudets rett til innsyn.
Sivilombudet
skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre
urett mot den enkelte eller feil fra forvaltningens side. Sivilombudet
skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
For å utføre denne viktige kontrollen er det avgjørende at Sivilombudet
har innsyn i dokumenter som danner grunnlag for forvaltningens avgjørelse.
Det klare utgangspunktet er derfor at Sivilombudet har krav på alle
opplysninger som er nødvendige for å gjøre jobben ombudet er satt
til å gjøre.
Så har en konstellasjon
her i salen fått for seg at man må passe på at Sivilombudet ikke
får innsyn i r-notater, som om det er noe som skjer ofte. Det har,
så vidt jeg vet, aldri skjedd. Men det som har skjedd med lovendringen,
er at Sivilombudet flere ganger har fått beskjed om at de ikke kan
få se dokumenter fordi disse er direkte tilknyttet et r-notat.
Jeg er glad for
at den konstellasjonen som mener at man skal innskrenke Sivilombudets
innsynsrett, har gått fra å være et flertall til å bli et mindretall.
Det betyr at vi i denne salen nå har et flertall som stiller seg
bak Harberg-utvalgets syn, og som mener at Sivilombudet må ha tilgang
til alle opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne utøve
sine oppgaver etter loven, slik at de skal kunne hindre urett.
Jeg er nok ikke
den representanten som er størst tilhenger av å påpeke at andre
har skiftet mening, men her gjør jeg et unntak. I denne saken kunne
partiet Venstre hatt godt av å se tilbake på debatten som var her
i salen for bare ett år siden. Da som nå gikk de inn for å innskrenke
retten til innsyn. Jeg synes det er oppsiktsvekkende fra et parti
med Venstres tradisjoner. Jeg vil gjerne gjenta det representanten
Grimstad sa under behandlingen i fjor:
«Det begynner å bli en lang dag,
men jeg er i og for seg fornøyd med at saken voteres over først
tirsdag neste uke. Da er jeg etter utbyttingslisten i Venstre ikke
i salen.»
Det blir spennende
å se hvem som har utbytting denne gangen.
Representanten
Terje Breivik sa det slik:
«Eg skal vera dønn ærleg på at
innsynsrett eller ikkje for Sivilombodet i regjeringsnotat ikkje
har vore ei enkel sak for Venstre å konkludera i.»
Men Terje Breivik
lurte på om Senterpartiet og Arbeiderpartiet var blitt blindet av
opposisjonstilværelsen. Han sa:
«(…) når representanten Bjørke
undrar seg over om regjeringsmakt gjer blind, er det nesten like freistande
å stilla spørsmålet tilbake til opposisjonspartia om dei hadde brukt
like sterke ord i denne debatten om dei hadde sete i regjering i
dag.»
Martin Kolberg
ga et klart og tydelig svar til Terje Breivik. Han sa:
«Hadde opposisjonen vært like høylytt
og like prinsipiell hvis vi hadde vært i regjeringsposisjon? Jeg
må bare si: Ja (…).»
Og nå har vi
fasiten på Breiviks spørsmål. Svaret er ja.
Peter Frølich (H) [17:04:54 ] (komiteens leder): Denne saken
er litt merkelig, om jeg må få si det sånn, for den tar utgangspunkt
i et premiss om at man skal gjenopprette en rettighet, og da må
jo tanken være at det er en rettighet som en gang eksisterte, men
som ble fratatt noen. Men etter alle solemerker har rettigheten aldri
eksistert. Den rettigheten som det påstås at man nå gjeninnfører,
har aldri eksistert – og det er ikke noe jeg finner på her fra talerstolen.
Det er noe som har vært hevdet, som sikker rett for skiftende regjeringer
– rød og blå og gul og grønn. Det har ikke eksistert en sikker rett
for Sivilombudet til å hente innsyn i r-notater.
Hva kan vi lene
oss på for å havne på en sånn konklusjon? Ta f.eks. domstolene våre.
Kan domstolene våre få innsyn i r-notater i forbindelse med straffesaker
eller sivile saker? Nei, det kan de ikke. Det er et totalt, absolutt bevisforbud
mot å legge fram r-notater i norske rettssaler. Kan regjeringen
i dag få tilgang til r-notater fra tidligere? Nei, det kan den ikke.
Kan Riksrevisjonen få tilgang til det? Nei, det kan den heller ikke.
Det er det som har vært rettstilstanden fram til nylig.
Så gjorde man
den øvelsen at man presiserte dette i loven. Jeg kan forstå at det
har vært litt uklarhet knyttet til begrepet «dokumenter (...) knyttet
til disse» – hvis jeg husker å sitere riktig fra lovteksten. Det
kan ha vært litt uklarhet om rekkevidden av akkurat det vilkåret.
Hvis det var problemet, kunne vi gått inn med rødpennen og gjort
justeringer. Men her kaster man jo barnet ut med badevannet. Man
fjerner hele unntaket og gir Sivilombudet en rett, som ingen andre
har utenom Stortinget i plenum. Det er kun Stortinget i plenum som
har noe av den samme rettigheten som Sivilombudet – ikke regjeringen,
ikke domstolene, osv.
Jeg kunne fortsatt,
men jeg har likevel lyst til å understreke at jeg tror ikke dette
blir misbrukt. Heldigvis er det sånn i Norge at selv om noen får
en hjemmel som man kanskje prinsipielt sett ikke skulle ha, blir
ikke den misbrukt i første sving. Sivilombudet består av kloke mennesker
som vet å bruke dette, og de kommer mest sannsynlig til å følge
den praksisen som har vært, at det aldri blir bedt om r-notater.
Det har ikke skjedd, så vidt jeg vet. Jeg er trygg på at de kommer
til å håndtere det på en god måte. Men når vi nå begynner å stemme
for Dokument 8-forslag i salen, uten noen større utredning, gjennomtenkt
struktur eller systematikk rundt disse spørsmålene, ender vi opp
med et regelverk som rett og slett mangler logikk og indre sammenheng.
Nils T. Bjørke (Sp) [17:08:39 ] : Eg må kommentera det representanten
Frølich sa. Litt av utfordringa er at då dette vart handsama i fjor,
vart det jo stramma inn, for det vart lagt til at det gjaldt dokument
som har direkte tilknyting, så avgrensingane vart jo større enn
dei var tidlegare. Når ein snakkar om at dette ikkje er grundig
handsama, vil eg minna om Harberg-utvalet. Dei har samrøystes, i
handsaminga av det, vore tydeleg på at med dei avgrensingane som
ligg der, er dette ein fornuftig måte å gjera det på. Så er det
noko som er handsama og handtert, er det dette.
Eg var saksordførar
for gjennomgangen til Harberg-utvalet av Stortingets eksterne organ
i fjor. Som representanten Jaffery snakka om i stad, var det nettopp
det me peikte på, at her må ein sjå at Sivilombodet er eit heilt
spesielt ombod for oss, som berre kan be om dette når det faktisk
kan gå ut over enkeltmenneske. Det er deira viktigaste oppgåve å
seia frå om.
Det er freistande
å seia litt av det ein sa i fjor. Det vart teke opp før i dag at
ein var tydeleg på at ein ikkje trudde me ville stå for det same
når me kom i regjering. Då er det veldig kjekt å stå her no, som
ein del av regjeringsfraksjonen, og syta for at Sivilombodet får
den innsynsretten ombodet treng for å gjera jobben sin med å hindra
urett mot den einskilde. I ei tid då demokratiet er truga i mange
delar av verda, skal me hegna om vårt eige. Ved å gjenreise innsynsretten
til Sivilombodet slår me fast at maktfordelinga ligg i botnen av
det norske demokratiet.
Seher Aydar (R) [17:10:46 ] : Ombudsordningen er noe vi er
stolte over å ha gitt resten av verden. Hvis vi ser på hva et ombud
egentlig er, betyr det på gammelnorsk advokat eller en som fører
ordet på vegne av noen andre – altså at når du selv, et enkeltmenneske, ikke
har sjanse til å vinne fram mot overmakten, kan ombudet gjøre det
for deg. Sivilombudet skal holde øye med forvaltningen. Det skal
sikre at de styrende ikke gjør urett mot de styrte, og er på den
måten folkets advokat. Får du et krav fra kemnerkontoret om å betale vanvittige
strafferenter, Nav fratar deg rett til foreldrepenger eller Utlendingsnemnda
nekter deg oppholdstillatelse fordi du må pendle til jobb, kan Sivilombudet
komme til bunns i saken og deretter sørge for at myndighetene ikke
tråkker på dine rettigheter.
Det jeg skal
si nå, har jeg sagt fra talerstolen før, og jeg gjør det igjen:
Uten innsyn – ingen kontroll. For at Sivilombudet skal kunne gjøre
jobben sin, kan ingen nekte dem å se dokumenter som er relevante
for saken. Ombudet må kunne følge hele veien for å finne ut hvor
feilen ble gjort. Noe annet ville vært å si: Sivilombudet skal kikke
makta i kortene, men makta skal få lov til å gjemme esset på forhånd.
Det var nettopp det som skjedde da den forrige regjeringen valgte
å putte inn «unntatt fra dette er regjeringsnotater og dokumenter
direkte knyttet til disse» i ombudets innsynsrett.
Harberg-utvalget
var på sin side enstemmig mot et slikt unntak, men problemet var
jo at de borgerlige hadde flertall. Sivilombudet ble vingeklippet,
og esset var borte. Det var et tap for folket. Konsekvensene lot
ikke vente på seg. Fra den nye loven ble vedtatt i mai 2021, til utgangen
av året forteller Sivilombudet at de ikke kunne komme til bunns
i to saker fordi de ikke lenger fikk innsyn i regjeringsdokumenter.
Fra da av kunne Sivilombudet kun følge en feil oppover i det statlige
byråkratiet, men hva regjeringen visste, og når de visste det, skulle ikke
undersøkes.
Sånt kan ikke
Rødt sitte stille og se på. For oss veier rettighetene til vanlige
folk mye tyngre enn at de politiske lederne på toppen skal få slippe
å levere fra seg notater, som kanskje til og med kan være pinlige
noen ganger. Derfor fremmet Rødt forslaget som vi behandler i dag,
om umiddelbart å gi Sivilombudet innsynsretten tilbake. Esset skal
tilbake i kortstokken, og er det nødvendig, skal folkets advokater
få se dem alle sammen.
La meg understreke
at det er ingen av dem som stiller seg bak forslaget, som har sagt
at dette skal publiseres overalt. Det handler om en mulighet, en
rettighet. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV støtter dette forslaget. Sammen kan vi gjenreise tilliten til
at Norge, landet som oppfant ombudsordningen, har et uavhengig og
robust sivilombud – en folkets advokat som ikke får stukket kjepper
i hjulene når det skal tale folkets sak. Innsynsretten Sivilombudet
nå får, er helt i tråd med hva ombudet selv sier de trenger for
å gjøre jobben sin. Det er også i tråd med hva Norge har forpliktet
seg til, bl.a. da vi sluttet oss til Venezia-kommisjonens prinsipper.
Alle r-notatene skal selvfølgelig ikke automatisk på Aftenpostens
forsider. Formålet med denne endringen er å gi Sivilombudet muligheten
til å komme til bunns, i sin viktige rolle som folkets advokat.
La meg igjen
understreke at jeg er veldig glad for at vi har fått nye tider.
Nå skal vi gi folkets advokat muligheten til å komme til bunns i
de sakene de trenger.
Grunde Almeland (V) [17:14:59 ] : Det er tydelig at det har
vært sagt mye i denne saken fra flere hold. Jeg merker meg også
at det bare i salen i dag, selv blant dem som stemmer for dette
forslaget, heller ikke er enighet om hvordan virkeligheten har vært.
Framstillingen er i hvert fall svært ulik i de innleggene jeg har
hørt fram til nå.
Jeg vet at det
ikke er noen partier i salen her i dag som er uenig i at Sivilombudet
må ha rett til innsyn i de dokumentene som fører til et forpliktende
vedtak. Uenigheten i salen består heller i om Sivilombudet skal få
utvidet innsynsrett til også å omfatte tilgangen til såkalte regjeringsnotater,
eller om den retten fortsatt skal forbeholdes Stortinget i plenum.
Det er også greit
å minne om hva et regjeringsnotat faktisk er. Regjeringsnotater
er ikke beslutningsgrunnlag, verken for vedtak i departementene
eller hos Kongen i statsråd, det er ikke et direkte grunnlag for
forvaltningens vedtak. De er heller brukt for å føre en ærlig og konfidensiell
diskusjon mellom ulike statsråder om saker som omfatter flere departementer.
Nettopp fordi de er konfidensielle, kan regjeringsnotater inneholde
vurderinger som ikke reflekterer regjeringens syn eller regjeringens
vedtak, men synspunkter og momenter fra enkeltstatsråder eller fra
embetsverk, som ikke nødvendigvis en statsråd deler.
Jeg har tidligere
i behandlingen av denne saken reagert litt på framstillingen av
historikken, om det har eksistert en innsynsrett eller ikke. Derfor
er jeg i dag glad for å høre at bl.a. representanten Bjørke så tydelig
sier at den ikke har eksistert, men det man heller har reagert på,
er det man oppfatter som en utvidelse. Det bringer i hvert fall
noe av flertallet nærmere det som flere av oss mener har vært historien.
Det er, som flere
representanter har påpekt, en mulighet for å få utlevert regjeringsnotater
gjennom vedtak i plenum i Stortinget. Det mener jeg er en ordning
som er god, for i de tilfellene der det faktisk er tvingende nødvendig,
har vi faktisk også en demokratisk åpning til å gjøre det. Til tross
for at den muligheten har blitt brukt lite, er det konkrete eksempler
på at den faktisk har blitt brukt – i motsetning til Sivilombudet,
som aldri har fått innsyn i et regjeringsnotat. Jeg må si at jeg
synes ikke det er veldig overraskende, all den tid de heller ikke
har hatt tilgang til det. Men det kan selvsagt skje nå, hvis saken
er alvorlig nok, allerede med det regelverket vi har i dag, fordi
Stortinget i plenum kan vedta det og dermed gi Sivilombudet det
innsynet.
Regjeringsnotater
er nyttige fordi de flytter fortrolige diskusjoner mellom statsråder
og embetsverket fra møterommet til papiret. Det gjør saksbehandlingen bedre
og mer oversiktlig, samtidig som de gir oss et historisk arkiv som
dokumenterer interne diskusjoner i en regjering. Min bekymring er
at det vedtaket som flertallet legger opp til i dag, fører til at
færre av de beslutningene vil skriftliggjøres, og at den ærlige
og åpne tonen i regjeringsnotatene, som offentligheten etter en
stund får innsyn i, ikke lenger vil eksistere.
Selv om prinsippet
om å gi Sivilombudet innsyn i alt de trenger, er godt, vil dagens
vedtak potensielt kunne føre til det motsatte, nemlig at både Sivilombudet
og ettertiden får mindre innsyn i regjeringens interne diskusjoner,
og ikke minst at vi får svakere prosesser i regjering med påfølgende,
og muligens, svakere beslutninger. Derfor er dette noen av grunnene
til at Venstre i dag gjør som vi alltid har gjort – og jeg ser på
hva vi har gjort, og ikke på hva enkeltpersoner har sagt: Vi kommer
til å stemme mot dette forslaget.
Avslutningsvis
vil jeg bare markere én ting: Når dette nå gjøres, når man gir denne
nye innsynsretten, pålegger det også den sittende regjeringen et
stort ansvar å sørge for at vi også for framtiden har et historisk
arkiv som gjør det mulig å gå gjennom skriftliggjøringen av de diskusjonene
som har vært internt i en regjering. Så håper jeg også at man etter
hvert ser på hvilke nye initiativer man setter i gang for å gi en
sammenheng i regelverket vårt.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Lubna Boby Jaffery (A) [17:20:21 ] : Det kan nesten framstå
som om representanten Frølich lider av erindringsforskyvning. Det
virker som om dette ikke har vært et tema. Det var den forrige regjeringen
og det forrige flertallet som gjorde dette til et tema ved å endre loven.
Det som skjedde da, var at man ga forvaltningen et stort skjønn,
en stor mulighet, til å tolke hva som skulle hemmeligholdes eller
ikke. Dette var ikke en del av loven om Sivilombudet. Og Harberg-utvalget
har diskutert dette. Det må sies at enkelte partier som stemmer
imot i dag, har vært enig i Harberg-utvalgets vurdering.
Det framstilles
som om Sivilombudet nå kommer til å be om innsyn i tide og utide.
Da må man spørre seg selv: Hva er det Sivilombudet faktisk gjør?
Sivilombudet passer på at enkeltinnbyggere ikke blir ofre for urett.
Og det er sjelden at enkeltinnbyggere behandles i regjeringsnotater.
Å si at man skal ha rett til innsyn, betyr ikke det samme som at
man skal ha rett til offentliggjøring. Det har man også diskutert
i Harberg-utvalget.
Jeg synes det
er litt underlig at man framstiller dette som en sak som noe flertallet
har funnet på. Dette hadde aldri vært et tema hvis ikke den forrige
regjeringen og det forrige stortingsflertallet endret loven. Det
var også tidligere et forsøk fra regjeringen Solberg på å sende
ut på høring et forslag der man gjorde endringer i loven om Sivilombudsmannen,
som det het den gangen. Det ble trukket. Det viser at dette er en
debatt som enkelte har vært opptatt av, men med motsatt fortegn.
Vi går for mer åpenhet. Det er også en del av Hurdalsplattformen.
Det er helt klart
at regjeringsnotatene, det sier også flertallet, har en særstilling
– og også protokoller og diskusjoner mellom departementene. Det
opprettholder vi. De er særskilte. Det skal være mulig for regjeringer
å ha gode diskusjoner uten at man skal bruke dem til å diskutere
regjeringens vurderinger i Aftenposten eller andre steder som en
del av behandlingen av en sak. Det er ikke det vi ønsker.
Jeg tror dessverre
ikke det er første gang vi vil diskutere dette. Men jeg er glad
for at vi nå har fått et flertall som sikrer Sivilombudet innsyn.
Peter Frølich (H) [17:23:30 ] : Hvis jeg har erindringsforskyvning,
har kanskje representanten Jaffery hørselsforskyvning. For jeg sa
veldig klart og tydelig fra denne talerstolen i sted at jeg, for
det første, har ingen tro på at det blir et ras av innsynsbegjæringer
fra Sivilombudet nå. Det er de altfor ansvarlige og profesjonelle
til å gjøre.
Det andre jeg
erkjente, er at dette selvfølgelig har vært en debatt. Jeg underkjenner
ikke det. Jeg har faktisk fulgt den debatten veldig nøye, og jeg
har fortsatt ikke funnet en eneste kilde som klarer å overbevise
meg om dette narrativet, at dette en gang var en rettighet som så ble
trukket inn.
Nils Bjørke har
truffet ganske godt når han sier at det dette koker ned til, er
formuleringen om hva som er sakens tilknyttede dokumenter. Det kunne
vi løst ved å gå inn og justere eller foreta en presisering av tolkningen
av hvordan det skulle forstås – hvis det i det hele tatt har vært
et praktisk problem, noe vi har fått noen små indikasjoner på, men
uten at det skulle rettferdiggjøre det vi gjør i dag, nemlig å blåse
opp døren og egentlig stille den vidåpen og gi Sivilombudet en hjemmel
som prinsipielt sett ingen annen instans i dette landet skulle hatt
enn Stortinget i plenum.
Nils T. Bjørke (Sp) [17:25:09 ] : Eg skal ikkje dra dette langt,
men når Frølich snakkar om at det er så dramatisk at me gjer dette,
må eg få presisera det som står i Harberg-utvalets rapport, at det
skal svært sterke grunnar til for å be om sånne dokument. Og ein
prøvde jo, då ein behandla dette i fjor vår, å iallfall få vekk
det tillegget som kom inn, men det var ikkje vilje frå stortingsfleirtalet.
Då er det fornuftig å gjera det skikkeleg no, når ein fyrst har
teke tak i dette, og som verkelig har vore behandla gjennom Harberg-utvalet.
Så er det somme
som seier at «ja, men Stortinget i plenum» – ja, men Sivilombodet
er ikkje ein del av Stortinget. Dei skal vera uavhengige i si gjerning.
Det er liksom det som er heile poenget med dette. Me må sikra oss
at dei, når det verkeleg røyner på, har ei moglegheit for å få den
informasjonen dei treng. Det er det dette handlar om, og difor er
eg i dag stolt over at me har eit fleirtal for dette.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Dermed er også
dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves?
– Møtet er hevet.
Votering, se tirsdag 10. mai