Stortinget - Møte torsdag den 5. mai 2022

Dato: 05.05.2022
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 272 S (2021–2022), jf. Dokument 8:130 S (2021–2022) og Dokument 8:148 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:33:07]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Lan Marie Nguyen Berg om å gjøre energisparing tilgjengelig for alle og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby og Alfred Jens Bjørlo om tiltak for energisparing og mer energi inn i kraftmarkedet (Innst. 272 S (2021–2022), jf. Dokument 8:130 S (2021–2022) og Dokument 8:148 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken.

Representantforslaget om å gjøre energisparing tilgjengelig for alle og representantforslaget om tiltak for energisparing og mer energi inn i kraftmarkedet omhandler noen av de samme temaene, så komiteen besluttet derfor å behandle de to representantforslagene sammen.

Til sammen er det fremmet 24 forslag i innstillingen, der komiteens flertall stiller seg bak ett. En samlet komité understreker at både Norge og resten av verden må fortsette å erstatte fossil energi med fornybar energi for å nå klimaavtalens mål. For å lykkes med det er tilstrekkelig tilgang på fornybar energi helt sentralt.

Utbygging av ny energiproduksjon kan medføre uønskede konsekvenser, og derfor er energieffektivisering viktig i alle sektorer, herunder også i byggsektoren. Komiteen stiller seg derfor bak målet om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030.

Komiteen viser til at regjeringen i februar oppnevnte en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon med mål om at Norge fortsatt skal ha overproduksjon av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.

Energieffektivisering er en viktig del av kommisjonens mandat. Kommisjonen skal vurdere potensialet for energieffektivisering i ulike sektorer, hvilken rolle det kan spille i den langsiktige utviklingen på forbrukssiden. Kommisjonen skal videre vurdere virkemidlene for å utløse potensialet for den energieffektiviseringen. På samme måte skal de vurdere behovet for en bedre samordning av eksisterende virkemidler og behovet for å etablere nye.

Komiteens tilråding, der Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg, fremmes av et flertall bestående av Miljøpartiet De Grønne, SV, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Høyre. Da dette kom opp i komiteen, var Senterpartiet og Arbeiderpartiet usikre på hvilke konsekvenser spesielt punktet vedrørende omsetning av energi ville ha. Jeg vil komme mer inn på dette i et senere innlegg. Men både Senterpartiet og Arbeiderpartiet stiller seg bak forslaget til vedtak fordi vi har tillit til at regjeringen regulerer dette på en hensiktsmessig måte og vurderer hvordan dette best kan gjøres for at intensjonen i vedtaket blir ivaretatt. Så vi støtter flertallets tilråding.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Solkraft er eit uutnytta potensial i Noreg, trass i at solenergi og batteriteknologi har hatt ei drivande utvikling dei siste tiåra. I dag kan me fanga solenergi på overskya dagar. Lagring av solenergi er ikkje ei stor utfordring i dag, for batterikapasiteten og kvaliteten har blitt betydeleg forbetra. Solenergi er i dag eit godt supplement til energiforsyning i private bustader, burettslag og til industri. Auka kraftprisar har òg sett solkraft og potensialet til solkraft i fokus.

Me har i dag ei regjering som skalerer opp solenergisatsinga. Denne regjeringa meiner det er viktig at alle skal kunna ta del i klimaomstillinga, og har difor føreslått ei auka løyving på 100 mill. kr gjennom Enova, der kommunar bl.a. kan søkja om støtte til energitiltak i kommunale bustader.

Regjeringa er òg oppteken av at hushald med låg inntekt skal ha moglegheit til å energioppgradera bustadene sine, og har difor forslag om støtteordning gjennom Husbanken til låginntektsfamiliar.

I tillegg lanserte Enova i februar ei rekkje nye tiltak, bl.a. auka støtte til solcellepanel, støtte til smart straumstyring, smart varmtvasstank og kartleggingsstøtte til burettslag og bustadsameige. Enova auka òg støtta til solceller med over 20 000 kr til maksimalt 47 500 kr, noko som bidreg til å gjera investering i solcelleanlegg meir lønsamt for bustader.

Regjeringa jobbar med fleire tiltak som har forslag som skal redusera energibruken med minst 10 kWh i 2030. Planen skal presenterast i samband med statsbudsjettet for 2023. Solkraft er eit viktig tiltak på vegen mot å nå klimamåla våre om å kutta 55 pst. av utsleppa innan 2030.

Som representanten Mykjåland påpeikte, går Arbeidarpartiet inn i fleirtalsinnstillinga.

Lars Haltbrekken (SV) []: Energieffektivisering er et av de aller viktigste tiltakene vi kan gjennomføre for å kutte utslipp av klimagasser, spare naturen for unødvendige inngrep og også gi folk et varig vern mot høye strømpriser. Vi har i dette landet lenge hatt et mål om å frigjøre 10 TWh fra byggene våre. Det har fortsatt ikke kommet en handlingsplan for hvordan dette skal nås, men det er lovet at den skal komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, og vi ser fram til at den handlingsplanen kommer.

I mellomtiden har det kommet fram tall som viser at vi kan øke energifrigjøringen i byggsektoren ytterligere, opp mot 13 TWh. SV ønsker å bruke også det potensialet, å få frigjort også de terawattimene, men vi vil være forsiktige med å pålegge regjeringen nå å måtte inkludere de 13 terawattimene i den handlingsplanen som skal lages. Da frykter vi at handlingsplanen kan bli forsinket, og at det viktige arbeidet med energieffektivisering blir forsinket. Derfor bør regjeringen se på om det er mulig å få det til i den planen. Hvis det er det, fint, kom med det! Hvis det ikke er mulig, må man komme tilbake til Stortinget med en plan som gir 13 TWh.

Jeg hadde for snart ett år siden gleden av å stå på et borettslagstak her i Oslo, som hadde solceller, sammen med representanter fra Arbeiderpartiet, nåværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide og representanten Ole André Myhrvold fra Senterpartiet. Vi etterlyste da avgiftsfritak for borettslag og sameier som har solceller på sitt tak. Har en villa og har solceller, slipper en å betale elavgift av nettleie for bruken av den solstrømmen. Bor en i blokk, må en i dag dessverre betale elavgift og nettleie, og det gjør at den solcellesatsingen blir mindre lønnsom for borettslag og sameier.

Ett år etter at vi la press på den forrige regjeringen for å få gjennomført et avgiftsfritak også for folk som bor i blokk, har det fortsatt ikke skjedd noe. Jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg kan si noe om når folk i blokk og borettslag også kan få fritak for elavgift og nettleie fra solstrømmen sin.

Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Vi debatterer i dag en rekke mer og mindre gode forslag for å bli bedre på energieffektivisering og å sikre enkel tilgang på energi i bygg. Det eneste vi har klart å enes om, er å fjerne de byråkratiske barrierene som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg. Det er jo noe. Det er et skritt i riktig retning.

Men det løser ikke alle de andre utfordringene vi står overfor, hvis vi skal nå de målene vi alle tilsynelatende er enige om. Det er målsettingen om å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering, som Stortinget vedtok i 2017, og en rekke andre lignende målsettinger som det tilsynelatende er en rørende enighet om.

Dette har også en sosial dimensjon som ofte går tapt i de vedtakene som fattes her. Når strømprisene er så skyhøye som de har vært og fortsetter å være, har ikke hvem som helst råd til å investere i etterisolering, til å bytte ut vinduer, til å installere varmepumper eller til å begynne å satse på lokal solkraftproduksjon. Det er svinedyrt – hvis det er lov til å si – og vi kan ikke overlate energipolitikken til markedskreftene på denne måten, for det skaper urettferdighet. Det gir ikke det ønskede målet vi har satt oss, fordi det er en rekke mennesker som ikke har råd til å energieffektivisere.

Jeg må også komme med en stemmeforklaring, som jeg har gruet meg litt til i dag. Rødt støtter ikke forslag nr. 2, fra Venstre. Her pleier politikere å si at ved en inkurie har man gjort sånn og sånn. Jeg har gjort en tabbe ved å gi støtte til dette forslaget i innstillingen fordi det også inneholder noen formuleringer om midlertidige stillinger som Rødt selvfølgelig ikke er for å opprette i kommunene, for vi arbeider mot midlertidighet. Jeg håper med dette at det inntrykket er rettet opp. Vi støtter altså ikke forslag nr. 2, men fremmer forslaget Rødt har sammen med Venstre, og forslagene Rødt har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil takke komiteen for behandlingen av representantforslaget om energisparing og mer energi inn i kraftmarkedet, som jeg også er med på. Selv om det nå ikke blir flertall for så veldig mye, er det ene for så vidt et viktig vedtak, om å fortsette det systematiske arbeidet for å fjerne barrierer som er der, for å få mer solenergi også i Norge.

Når det gjelder energisparing, handler dette om nå å få en systematisk politikk for å nå målet om å spare 10 TWh innen 2030 – det målet som i sin tid kom på plass gjennom en stortingsbehandling, vel også et Dokument 8-forslag, og ble bekreftet i energimeldingen da den ble behandlet i 2016. Når det gjelder energisparing, er det snakk om to mål. Det er å få energieffektivisering, slik at vi frigjør energi, altså de 10 terawattimene, samtidig som det er viktig også å ha tiltak som gjør at folk med dårlig råd får en mulighet til å redusere sitt eget forbruk og dermed få mer kontroll over sin egen økonomi.

Jeg håper, selv om det er mange av disse forslagene som nå ikke får flertall, at dette likevel tas med i den behandlingen som regjeringen skal gjennom når vi skal se på tiltak for hvordan vi skal nå 10 TWh. For her er det mange forslag, også det som Rødt nå gikk ut av, at man hjelper fylker og kommuner til å ha energirådgivere for privatpersoner og bedrifter. Det er et viktig tiltak. Når det gjelder obligatorisk energikartlegging av offentlige bygg og å trappe opp innsatsen for energitiltak i kommunale boliger, er det kommet på plass økte bevilgninger. Forslagene om kompetanseheving når det gjelder energisparing i byggenæringen, og at vi følger opp EUs bygningsenergidirektiv og tydeligere energikrav ved rehabilitering, er alle sammen forslag som jeg håper regjeringen kan se nærmere på i sitt videre arbeid.

Som jeg nevnte, er det bra at vi får flertall for å se på reguleringer. Men jeg håper også at man går inn i forslag nr. 1, som handler om å endre plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav om solenergi etter plan- og bygningsloven. Dette gjøres i delstater i Tyskland. Det er et virkemiddel som vi også kunne hatt.

Jeg skal ta opp forslag nr. 23, fra Venstre. Vi bør gjøre en liten endring i det forslaget, noe stortingssekretariatet har gjort oss oppmerksom på. Forslaget lyder da:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tilføre Statnett midler som sikrer en lavere økning av nettleien i fremtiden enn det som er planlagt.»

Presidenten: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp forslag nr. 23 og vist til den endringen som skal gjøres for at det skal bli korrekt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Høyre mener at det er svært viktig å legge til rette for energieffektivisering. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Vi har også en utfordring med å holde et kraftoverskudd, og jo mer vi faktisk kan spare energi, jo mindre ny kraft må vi bygge ut, som alltid vil innebære et miljøinngrep.

Den samlede energibruken i bygg er på om lag 84 TWh. I de siste årene har det blitt gjort flere skjerpelser når det gjelder nybygg, med energikrav der, men det store potensialet ligger i den bygningsmassen vi allerede har. Der er det samtidig viktige avveininger å gjøre, slik at staten unngår å støtte tiltak som man uansett ville ha gjennomført.

Samtidig, siden jeg ikke har noen kommenterer til selve forslaget, har jeg lyst til å dele en refleksjon etter at jeg har vært ute og snakket med folk og bedrifter om energisparing og det viktige arbeidet vi gjør fra Stortinget. Det viktigste arbeidet er det faktisk bedriftene og den enkelte forbruker som gjør selv, og jeg må si at jeg er rørt når jeg ser viljen til å gjøre egentlig enda mer enn det som er kravet. Når det er bedrifter som skal oppføre et nybygg, tenker man mye lenger enn det som er dagens krav, og det samme gjelder mange forbrukere, som er opptatt av miljø og klima og strekker seg enda lenger, enten det lønner seg eller ikke – så en honnør til den viljen som er der ute.

Så vil jeg si, som representanten Elvestuen, at jeg regner med at energikommisjonen tar notis av de diskusjonene og refleksjonene som komiteen har gjort seg i dette arbeidet.

Rasmus Hansson (MDG) []: I dag blir det flertall for ett av 23 forslag om å spare så mye som 13 TWh strøm i Norge, men det ene forslaget er viktig nok. Stortinget ber altså regjeringen om å rydde opp i et helt utdatert regelverk som bl.a. hindrer at borettslag kan utnytte solenergien som skinner på takene deres.

Det er seks år siden Stortinget første gang ba regjeringen om å rydde opp, slik at borettslag ikke ble straffet for å investere i solceller, og to regjeringer – først en blå og nå, foreløpig, en rød og grønn – har greid å somle bort tiltak tilsvarende strøm nok til å lade 500 000 elbiler ved å la være å stimulere til bruk av solceller på taket, og det bare til boligblokker. Det er vanskelig å forstå den typen politisk prioritering.

Dagens regjering er opptatt av at det nå er vanlige folks tur, og da er det i hvert fall veldig viktig at dagens regjering faktisk gjennomfører dette vedtaket uten å somle tilnærmelsesvis så mye som tidligere regjeringer har somlet.

Samtidig stemmer Arbeiderpartiet og Senterpartiet ned en drøss med andre gode forslag som til sammen kunne ha spart energi tilsvarende strømmen som produseres av alle norske vindturbiner. Regjeringen har ikke lagt fram ett forslag som på en alternativ måte sparer inn denne strømmen. Imens sliter folk med skyhøye strømregninger, og de er utålmodige etter å ta grep. Energisparing er det enkleste, det er det billigste, det er det raskeste man kan gjøre for å hjelpe folk og næringsliv med å komme videre i det grønne skiftet og klimajobben – som er blitt enda mer akutt på grunn av katastrofen i Ukraina.

Enovas ordninger er for dårlige, folk har ikke hørt om dem, de når ikke ut til dem som trenger det mest, og mange effektive tiltak får ikke støtte i det hele tatt. Hvis regjeringen denne gangen tar tak i det Stortinget vedtar, vil vi kunne hjelpe folk til å kutte strømregningene og utnytte det enorme potensialet som solstrøm og annen alternativ energi utgjør for norske boligblokker. Det vil bety mindre belastning på strømnettet, smartere boliger, mindre rasering av natur – veldig bra.

Så vi må få fart på energisparingen, og vi må få fart på politikken. Folk over hele landet venter at dette nå skjer. Vi i Stortinget må vente at regjeringen nå leverer, og at statsråden bekrefter at det vil bli levert raskt på dette vedtaket. Og med dette anbefaler jeg de forslagene Miljøpartiet De Grønne er med på.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan forsikre om at regjeringen følger opp det vi har blitt enige med SV om, og det er å fremme en plan for hvordan vi skal spare minst 10 TWh i energibruken fram til 2030. Det ligger selvfølgelig fast. Energisparing er viktig. Jeg tror det var SV som da vi i 2016 behandlet forrige energimelding, fikk flertall for å sette et klart mål om 10 TWh. Det har kanskje ikke blitt gjort all verden etterpå, men vi er i hvert fall i gang.

Jeg har lyst til å understreke at det er ganske krevende å gjøre tiltak for det, for det er veldig mange enkeltpersoner rundt omkring i ulike situasjoner som skal være med på å fatte – skal vi si – egne beslutninger for å oppnå det sparesystemet. Vi kommer til å vurdere alle de ulike mulighetene som ligger for å oppnå en sånn type mål, og kommer tilbake igjen til Stortinget med det, for det er særdeles viktig at vi lykkes med det.

Jeg vil også bare ta opp dette med barrierer for lokal energiproduksjon, som er viktig. Derfor foreslo vi også, da vi la fram tilleggsmeldingen til energimeldingen, at vi ville gjennomføre en studie for å få opp alle barrierene som nå hindrer lokal energiproduksjon. Formålet med å fremme en sånn barrierestudie er selvfølgelig at vi vil fjerne de tiltakene som er uhensiktsmessige. Det å stemme for det forslaget som nå er fremmet, er det ingen problemer knyttet til. Det er egentlig bare en oppfølging av det som ligger i tilleggsmeldingen. At Stortinget er opptatt av det, synes jeg er bra.

Det er flere ting enn sol som er interessant i den sammenhengen. Det begynner også å utvikles mange muligheter knyttet til mikrovind, som kan være spennende å vurdere i den sammenhengen. Jeg tror den situasjonen vi er inne i, med høye kraftpriser, også avstedkommer mange ulike nye teknologiske løsninger for hvordan man kan produsere energi eller spare energi, som det er viktig at vi klarer å utnytte og introdusere i markedet og overfor folk som kan ta investeringsbeslutninger i det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil spørre statsråden om han vil sørge for at det blir fortgang i arbeidet med å gi dem som bor i borettslag og sameier – som har muligheten til å ha solceller på sitt tak – fritak for elavgift og nettleie ved bruk av denne solstrømmen, på linje med det som folk i rekkehus og villaer får.

Statsråd Terje Aasland []: Vi kommer nå til å gjennomføre denne barrierestudien og selvfølgelig foreslå tiltak raskt etter at den er gjennomført, nettopp for å oppnå mer lokal solproduksjon også i borettslag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg håper at det avgiftskuttet kan komme før den studien, og at det kan gjøres uavhengig av den, og at dette er noe som kan komme senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett – nei, unnskyld – i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Revidert kommer om et par dager, så det var kanskje å ta seg vann over hodet!

Jeg håper statsråden kan svare på at han vil se på dette, uavhengig av den utredningen som Stortinget nå blir enige om skal gjennomføres.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er viktig at vi foretar en helhetlig gjennomgang av de ulike barrierene, og at vi faktisk trekker konklusjonen basert på det. Men jeg merker meg hva Haltbrekken sier, og skal vurdere det spørsmålet i fortsettelsen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det forslaget vi bl.a. har debattert i dag, er basert på oppdaterte studier om hvor mye det er rimelig greit å spare i norske bygg og tilknyttede strukturer. Svaret er omtrent 13 TWh. Arbeiderpartiet har en tidligere avtale med SV om å forsøke å spare 10 TWh. Det har ikke gått så fort, men vi er glad for å høre at statsråden bekrefter at arbeidet skal framskyndes.

Spørsmålet er: Vil regjeringen ta inn ny informasjon og øke effektiviseringsmålet til 13 TWh, eventuelt enda mer, dersom ny kunnskap tilsier det?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er uenig i at det ikke går fort. Vi forholder oss til den tidslinjen og det vi har blitt enige med SV om. Jeg tror det er klokt å ha gjennomtenkte løsninger for dette, og at en ikke hiver seg på mange antatt gode forslag som ikke nødvendigvis er det. Vi jobber målrettet med nettopp å legge fram en plan som sier at vi skal ha minst 10 TWh som grunnlag for det. Det oppfyller også langt på vei spørsmål nummer to. Vi ser også på muligheten for å øke det utover 10 TWh, men vi forholder oss til det vi har vedtatt sammen med SV, og vi kommer tilbake til Stortinget med det.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for svaret.

Jeg er litt forundret over at statsråden er så fornøyd med framdriften i dette arbeidet. Det er altså seks år siden Stortinget fattet sitt forrige vedtak, og veldig lenge siden Olje- og energidepartementet anslo et energisparingspotensial på omtrent 15 TWh.

Nå er det viktigste at statsråden bekrefter at dette nå skal gå fort, og forhåpentligvis fortere enn det har gått til nå. Det er det som er spørsmålet: Kan statsråden garantere at det vil ta langt mindre tid enn de seks årene det har tatt til nå, faktisk å iverksette de tiltakene som skal til for å spare minst 10 TWh, og også minst 13 TWh?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg forholder meg til minst 10 TWh, som Stortinget har vedtatt. Jeg kan garantere at det vil gå raskere enn seks år. Vi er allerede i gang. Vi har allerede bevilget mer penger til enøktiltak, bl.a. i tilknytning til kommunale boliger. Vi følger også opp det som Stortinget har sagt, og vi vil fra 2023 overlate deler av dette ansvaret til Husbanken.

Ola Elvestuen (V) []: Det er spørsmål om energisparing, men det er også et forslag her om mer produksjon, særlig av solenergi. Statsråden sier at de vil se på det å fjerne barrierer for solenergi, regulatoriske barrierer etc. Men potensialet for solenergi i Norge er egentlig stort. Man kan få 8–10 TWh innen 2030.

Så mitt spørsmål blir: Vil statsråden også se på mer offensive grep for å nå et mål på f.eks. 8 TWh, og da se på forslag som bl.a. det man har i Tyskland, hvor man kan stille krav, og det er delstater som stiller krav, om å ha solceller på offentlige bygg, på næringsbygg etc.? Vil statsråden kunne jobbe også for solceller ut fra en tydelig målsetting om hvor mange terawattimer vi trenger å få inn før 2030, og gjerne med 8 TWh som et minimum?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes lokal energiproduksjon er utrolig spennende, og det har noen kvaliteter i seg, i utgangspunktet og tilsynelatende. Solenergi kommer til å bli veldig attraktivt – det er attraktivt allerede. Jeg synes det er mye spennende tenkning rundt det som er i Tyskland, om at en pålegger dette for nye bygg, når det gjelder f.eks. næringsbygg, men det må også innpasses i den øvrige strukturen i det norske kraftsystemet. Så det å foreta den barrierestudien og så treffe konklusjoner om hva en ønsker å bidra til, eller hva en må gjøre av endringer, tror jeg er veldig klokt. For det kan også være sånn at hvis en bare legger til rette for lokal energiproduksjon uten å se barrierene og gjøre noe med dem, vil det kanskje virke mot sin hensikt totalt sett. Det er viktig at vi får den barrierestudien på plass, og så trekker konklusjoner etter det. Men jeg synes lokal energiproduksjon, spesielt solenergi, er særdeles interessant.

Presidenten: Sist inntegnede taler er Gro-Anita Mykjåland.

Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Terje Aasland []: Unnskyld! Jeg ble litt forundret, jeg trodde det var en replikk og ble stående.

Presidenten: Presidenten beklager.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Jeg lurer rett og slett på om statsråden ble redd han skulle få replikk fra Mykjåland nå.

Når det gjelder budsjettavtalen mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, er det sagt flere ganger her at det er inngått en avtale om at vi skal redusere energiforbruket i bygg med minst 10 TWh innen 2030. Jeg er veldig glad for at komiteen konsentrerer seg om det nå, for vi hatt dette målet, som flere representanter har sagt, i mange, mange år. Så handler det ikke for Stortinget om å sette flere mål. Det handler om å få en regjering som faktisk leverer på de målene som Stortinget har satt, og det er jeg glad for at vi klarer nå.

Lokal kraftproduksjon og lokal lagring vil være positivt for kraftnettet dersom det bidrar til å redusere overføringsbehovet. Vi vet at det vil komme store investeringer i kraftnettet de neste årene, og lokal lagring er gjennomgående positivt fordi det kan føre til at vi får en større fleksibilitet. Men når det gjelder omsetning av energi mellom bygg, er det noen ulike ting som vi må passe på og vurdere, og som vi ønsker å peke på nå. Det er sånn i Norge at nettselskapenes kostnader skal dekkes inn, og dersom noen kunder får lavere nettleie, må de øvrige kundene i kraftnettet betale mer. Det kan fort bli tilfellet hvis de aktuelle prosjektene ikke bidrar til å redusere nettselskapets kostnader. Da kan et sånt grep gjøre at forskjellene øker, at de som har anledning til å gjøre store investeringer, f.eks. i et mikronett, kan få lavere kostnader, mens de som blir igjen på nettet, vil få økte kostnader. Det er rett og slett fordi det da vil være færre som bidrar inn i dette spleiselaget, og det mener Senterpartiet vil være uheldig.

Det kan framover tenkes at det vil bli utviklet nye næringsområder eller boligområder der en reduserer de totale kostnadene. Det er allerede noen gode eksempler på det i landet. Det blir testet ut, og det er veldig bra.

Et tilleggsaspekt ved omsetning av energi mellom bygg utover nettperspektivet er at en etablerer et nytt marked for kjøp og salg av energi ved siden av sluttbrukerselskapene, og dette er noe jeg håper regjeringen vil se på før det gjøres eventuelle endringer. Derfor synes jeg denne debatten har pekt på at det er mange ulike elementer, og det at en skal ha en barrierestudie som viser hva vi faktisk bør gå inn på, sånn at vi ikke får noen uheldige konsekvenser, er jeg veldig glad for at statsråden tar på alvor.

Det har ikke tegnet seg noen andre på talerlisten, og som saksordfører ønsker jeg å takke for debatten, og så ser jeg virkelig fram til at vi kan sette i gang arbeidet rundt energieffektivisering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 10. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel