Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [10:03:18 ] (ordførar for saka): Først
vil eg takke komiteen for det gode samarbeidet som vi har hatt gjennom
denne prosessen, for innspel som har kome, og for den gode dialogen
som har vore.
Dette er ei sak
som er viktig for byutvikling i Ålesund kommune. Eg vil vise til
departementet si vurdering av representantforslaget, der det kjem
fram at departementet ikkje finn grunn til å føreslå endringar i
Bypakke Ålesund no.
Når det gjeld
det statlege prosjektet E136 Breivika–Lerstad, viser departementet
til at det gjennom behandling av St.meld. 20 for 2020–2021, jf.
Innst. 653 S for 2020–2021, er lagt til grunn ei delfinansiering
med bompengar.
Dette betyr mykje
for lokalbefolkninga og dei som bur i området. E136 Breivika–Lerstad
har vore avgjerande for å få gjennomført Bypakke Ålesund. Vegen
vert lagd i ein tunnel utanfor Lerstad. Dette er ei stor forbetring
av bukvaliteten og livskvaliteten for dei som bur i området. Det
har eg sjølv sett med eigne auge og òg høyrt frå medlemer av kommunestyret
i Ålesund, som kan fortelje om det engasjementet og ønsket som ligg bak
å få til dette. Det er ei svært stor betring i bukvaliteten for
dei som bur der. Å få vekk trafikken som no går opent forbi, betyr
mykje. Det betyr mykje for livskvaliteten deira å få vekk støyen
frå trafikken, med den tunnelen som kjem der, og det skjønar eg
godt.
Prosjektet har
vore etterspurt i lang tid, nettopp fordi det gjev så mange fordelar
for lokalbefolkninga. Ikkje minst vil bypakka gje ei stor forbetring
i kollektivtrafikktilbodet. Det vil betre framkomsten for buss og
gje fleire kollektivtilknytingspunkt, som at bussar no kan stoppe
smartare, og folk får moglegheit til å parkere i nærområdet av byen,
i Spjelkavik, og ta buss vidare.
Bypakka inneber
òg ei rekkje forbetringar for syklande og gåande. Dette er viktige
trafikksikkerheitstiltak som vert tekne godt imot.
Vi ønskjer å stå
fast på det vi har gjort, og gjennomføre bypakka slik ho ligg føre
i dag.
Kirsti Leirtrø (A) [10:06:28 ] : Ålesund har ventet lenge på
en bypakke og har endelig fått den – riktignok en nedskalert pakke.
Nullvekstmålet ble lagt til grunn i Stortinget i klimaforliket allerede
i 2012, og det innebærer at veksten i persontransport i byområdene
skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi trenger ulike
virkemidler for å nå målene og for å bedre framkommeligheten og
redusere kø rundt byene våre. Nå snakker Fremskrittspartiet i saken
her om folkets vilje, men det er ingen tvil om at flertallet i bystyret
i Ålesund har gått inn for den pakken som Stortinget nå har vedtatt
– og de må representere folkets vilje.
Nå er bompenger
også en del av forutsetningen for å bedre framkommeligheten og redusere
kø. En annen forutsetning for utvikling og gode boforhold er et
godt kollektivtilbud og trafikksikkerhet for syklende og gående.
Fremskrittspartiet vil med dette forslaget stanse den utviklingen
Ålesund og regionen ønsker seg. Vi har lyttet til regionens prioriteringer,
det gjorde vi også da vi jobbet med NTP. Vi venter nå på tilbakemelding
på andre typer prosjekt, fordi den nasjonale transportplanen ble
lagt ved protokollen.
Erlend Larsen (H) [10:08:20 ] : Veiutbygginger engasjerer,
prioritering av strekninger engasjerer også. Noen ganger må en sette
strek for diskusjoner for å ta en avgjørelse for å komme videre.
Langvarige omkamper kan utsette viktige infrastrukturprosjekter
i mange år.
Det er et grunnleggende
prinsipp at bompengefinansiering av veier skal ha lokalpolitisk
forankring før Stortinget fatter det endelige vedtaket. Det har
også denne saken. For mindre enn et år siden vedtok Stortinget Bypakke
Ålesund. Dette vedtaket kom som følge av at det to år tidligere
ble fattet lokalpolitiske vedtak om å etablere en bypakke for Ålesund,
og vedtaket er også forankret i Nasjonal transportplan. Ålesund
kommune vedtok den 6. juni 2019 at de gikk inn for å etablere en bypakke,
og elleve dager senere fattet Møre og Romsdal fylkeskommune tilsvarende
vedtak. To år etter de lokale vedtakene ble bypakken som nevnt vedtatt
i Stortinget. Ett år etter det igjen blir det forsøk på omkamp.
I denne regjeringsperioden
har vi sett en regjering som bare sitter og venter på lokal motstand
og konflikt. Det er en drømmesituasjon for en regjering som skal kutte
i samferdselsbudsjettet. Den enkleste øvelsen av alle kutt er å
utsette prosjekter, sette dem på vent. Også dette prosjektet vil
utsettes til en gang ut i evigheten dersom representantforslaget
blir vedtatt.
Jeg skulle gjerne
sett at vi hadde klart å bygge veier uten bompenger, men det er
dessverre ikke gjennomførbart. Vi er et lite land i antall innbyggere
og et stort land i forhold til antall kilometer vei. Høyre støtter
derfor flertallet i å avvise representantforslaget.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:10:01 ] : 53 mrd. kr tek den norske
stat inn i bil- og bilrelaterte avgifter frå bilistane. På mange
måtar kan ein seie at det er eit gedigent landevegsrøveri det norske
folk opplever, fordi dagens regjering har lagt inn ca. 19 mrd. kr
til vegbygging i 2022 – 19 mrd. kr. 53 mrd. kr vert tekne inn i
bil- og bilrelaterte avgifter, i tillegg til 15 mrd. kr i bompengar.
Om ikkje det er
nok med dei 15 mrd. kr i bompengar, skal ein her i Bypakke Ålesund
ta inn 3,9 mrd. kr i bompengar for å finansiere eit prosjekt til
ca. 4,5 mrd. kr. Det er ikkje fakkeltog eller flaggheising i Ålesund
for Bypakke Ålesund. Folk og næringslivet er eigentleg utruleg lite
happy med å måtte betale 3,9 mrd. kr for å finansiere noko dei ikkje
skal bruke. Bilistane og særleg næringslivet skal ikkje bruke dei
tiltaka som vert bygde i Bypakke Ålesund.
Når ei av dei
største næringane vi har langs kysten, fiskerinæringa, f.eks. skal
køyre den døde laksen gjennom Ålesund og vidare ut til Europa og
til marknaden, skal dei altså betale bompengar for gang- og sykkelvegar inne
i Ålesund. Ingen av dei som køyrer laksen, skal bruke desse tiltaka
inne i Ålesund by, og det er heller ingen andre som kjem til å bruke
det, for folk vil velje andre løysingar. Folk vil velje Stryn, Ørsta,
Volda, andre større regionsenter fordi dei ikkje vil betale bompengar
for noko dei sjølve ikkje skal bruke.
Prinsippet om
at det ein betalar for, skal ein få igjen nytta av, er ikkje til
stades i denne bypakken. Derfor er vi imot Bypakke Ålesund.
Så høyrer vi at
statsråden også planlegg å innføre bompengar og auke satsane for
elbil. Ein har fått store delar av folket i Noreg til å kjøpe elbil,
og då skal sjølvsagt skattar og avgifter tyngje også det området
ned, til liks med alt anna. Det er ganske spesielt når ein tek inn mange
gongar meir i bil- og bilrelaterte avgifter enn det ein brukar på
veg. 53 mrd. kr inn i bil- og bilrelaterte avgifter og 15 mrd. kr
i bompengar for å byggje veg for 10–15 mrd. kr, det er landevegsrøveri.
Eg tek opp Framstegspartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.
Mona Fagerås (SV) [10:13:14 ] : Hva er en bypakke? Bypakker
er med på å dekke veibygging, kollektivtrafikk og gang- og sykkelstier,
og bypakker gir bedre og tryggere veier, bedre kollektivtilbud og
nye sykkelveier. Etter min mening er dette en helhetlig tankegang
om infrastruktur i byene våre. Men det er det ikke for Fremskrittspartiet.
For Fremskrittspartiet er en bilist kun en bilist – men sånn er
det da virkelig ikke. Jeg er en bilist! Men jeg har barn som sykler
både til skolen og på fotballtrening, og jeg har en gammel mor som
går på butikken og handler. Jeg ønsker jo at de skal ha trygge gangfelt
og trygge sykkelstier. Jeg finner til og med selv på å gå meg en
tur til byen min, for å handle eller bare for å få frisk luft. Jeg
er også en hyppig bruker av kollektivtrafikk, spesielt her i Oslo,
selv om onde tunger mener at jeg burde gå mer. Men en sånn helhetlig
tankegang har altså ikke Fremskrittspartiet. For Fremskrittspartiet
er en bilist kun en bilist.
I Tromsø griner
de nå etter at departementet har sendt signaler om at finansiering
av bypakken blir vanskelig. Jeg skjønner dem godt, for bypakken
er viktig for helheten i trafikkbildet – men altså ikke viktig for
Fremskrittspartiet. Jeg tror til og med laksen vil ha trygge veier,
sånn at den kan komme seg trygt fram.
Da Fremskrittspartiet
satt i Samferdselsdepartementet, var det et nullvekstmål, altså
at veksten i persontransporten i byområdene skulle tas med kollektivtransport,
sykkel og gange. Da var det et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet,
men sånn det ikke lenger. Jeg vil også minne Fremskrittspartiet
om den historiske veksten i bompengeinnkreving, den historiske økningen
i antallet bomstasjoner og den historiske veksten i bompengegjeld
nettopp i den tiden Fremskrittspartiet hadde finansministeren og
samferdselsministeren.
At Ålesund nå
skal få en sårt tiltrengt bypakke, synes jeg er bra. Å stoppe den
er useriøst, intet mindre.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:16:11 ] : Hadde Ålesund vore ein
by i stagnasjon eller i tilbakegang i folketal, hadde vi ikkje hatt
bruk for nokon Bypakke Ålesund. Heldigvis er ikkje Ålesund det –
Ålesund er ein by i vekst. Då er vi nøydde til å finne løysingar
for denne veksten som både gjer det mogleg for Ålesund og Ålesund-regionen
å vekse – noko som er bra for heile Nord-Vestlandet og for Noreg
– og at det skal bli godt å bu der, samtidig som vi når dei nasjonale
måla som blei viste til av førre talar, nemleg at Stortinget, med
Framstegspartiets støtte, har vedteke eit nullvekstmål som medfører
at all vekst i persontransporten i byområde skal bli teken av kollektiv,
sykkel og gange. Då må vi få til gode spleiselag der også staten
er med, i lag med lokale styresmakter og trafikantar.
Det er nettopp
det Bypakke Ålesund handlar om. Det er ein samla pakke for å sikre
at Ålesund er ein god by for alle. Grovt sagt skal halvparten av
pengane brukast til å byggje vegtunnel frå Moa til Lerstad, eit
stort og viktig vegprosjekt, og den andre halvparten skal brukast på
trafikksikring, kollektivtiltak og sykkelvegar, bl.a. på å byggje
nytt kollektivknutepunkt ved Ålesund sjukehus, ny bru over Brosundet,
miljøgate og tiltak rundt campus – rett og slett å sørgje for at
det veksande senteret Ålesund i framtida har eit påliteleg og effektivt
transportsystem for alle transportformer, som samtidig gjev god
byutvikling og gjer det godt for folk å bu og leve der.
Venstre har vore
ein sterk tilhengar av å få på plass desse bypakkane. Vi var ein
pådrivar for å få dei på plass for dei aller største byane først,
og vi har i neste omgang vore ein pådrivar for å få dei på plass
også for dei mellomstore byane i Noreg, medrekna Ålesund. Dette
er ein framtidsretta måte å tenkje på, og det gjer det mogleg å leve
eit godt liv i byane, anten ein er menneske eller fisk.
Eg er glad for
at det er eit breitt fleirtal i salen her i dag og i komiteen som
avviser den, etter mitt syn, ganske horrible tanken om å skrinleggje
denne pakken og dermed setje framtidig byutvikling i Ålesund på
spel.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:18:53 ] : Bypakke Ålesund ble
behandlet av Stortinget 15. juni i fjor, da Stortinget ga sin tilslutning
til pakken. Innholdet i denne bypakken er basert på lokalpolitiske
vedtak. Derfor overrasker det meg at Fremskrittspartiets representant og
forslagsstillerne ønsker å overprøve beslutninger fattet av det
demokratisk valgte lokale folkestyret.
Representantene
fra Fremskrittspartiet hevder i henhold til forslaget at det er
betydelig lokal motstand i befolkningen og næringslivet mot Bypakke
Ålesund. Men det er nå en gang slik at det er lokale myndigheter, på
vegne av befolkning og næringsliv i Ålesunds-regionen, som har vedtatt
bypakken slik den foreligger. Det er et grunnleggende prinsipp for
bompengefinansiering at det foreligger lokalpolitisk tilslutning.
Representantene
fra Fremskrittspartiet ser ut til å mene at tiltakene i denne pakken
er feilprioritering i forhold til hvilke prosjekter de mener er
riktig å gjennomføre. Det ramses opp en rekke tiltak som man mener
er viktig å gjennomføre, men som ikke er en del av den vedtatte
bypakken. Samtidig ønsker representantene mindre bompenger. Det
henger i grunnen ikke godt sammen.
Statens rolle
i saker som dette er å sikre at det faglige opplegget knyttet til
finansiering og gjennomføring er realistisk, og at det er innenfor
rammene av det som Stortinget har satt. Det dreier seg både om valg
av prosjekter og tiltak i pakken og hvordan disse skal finansieres.
I tillegg må innkrevingsopplegget, dvs. plassering av bomstasjoner,
takstsystem og takstnivå, være i henhold til gjeldende retningslinjer.
Det er videre viktig at lokale myndigheter holder seg innenfor realistiske
økonomiske rammer. Alt dette ligger til grunn for statens kvalitetssikring
av det lokale forslaget til Bypakke Ålesund.
Bypakke Ålesund
har en økonomisk ramme på 4 mrd. kr. Det opprinnelige forslaget
fra Ålesund hadde en dobbelt så høy økonomisk ramme. Jeg har latt
meg fortelle at min forgjenger i ministerstolen, som for øvrig representerte
Fremskrittspartiet og hadde bakgrunn fra Møre og Romsdal, bidro
til at den vedtatte pakken nå framstår som mer edruelig.
Bompengeinnkreving
i Bypakke Ålesund skal etter planen starte i 2022, og jeg ser ikke
behov for at vi skal gjøre endringer i det nå. Bypakken er lokalpolitisk
behandlet, vedtatt i Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune,
og behandlet og vedtatt i Stortinget i juni i fjor.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Larsen (H) [10:21:58 ] : I juni 2019 vedtok Ålesund
kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune at de ønsket å etablere
en bypakke for Ålesund, slik at veistrekninger blir utbygd. I vedtaket
fra kommunen og fylkeskommunen står det også at utbyggingen skal finansieres
med bompenger. I dette representantforslaget ber forslagsstillerne
om at planleggingen av Bypakke Ålesund stanses, og hevder at dette
er i tråd med folkets vilje i byen. I Norge har vi et representativt
demokrati, og to nivåer vedtok altså i 2019 at de ønsket Bypakke
Ålesund. Dersom det er slik at folkets vilje er å stanse prosjektet,
forventer jeg at både kommunen og fylkeskommunen har snudd og vedtatt
å oppheve det de selv vedtok i juni 2019.
Mitt spørsmål
til statsråden er da: Har kommune og fylke opphevet sine vedtak
om Bypakke Ålesund og bompengefinansiering?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:22:46 ] : Nei, det er ingenting
som tyder på det.
Erlend Larsen (H) [10:22:50 ] : Representantforslaget ber om
at Statens vegvesen setter fortgang i planarbeidet for ny E39 Vegsund–Breivika
så snart som mulig. Mitt spørsmål til statsråden er da:
Har dette initiativet
kommet fra Ålesund kommune og fylkeskommunen, eller er dette et
initiativ som kommer opp først gjennom dette representantforslaget?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:23:07 ] : Det kan jeg ikke svare
på. Jeg er ikke kjent med det.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:23:25 ] : Samferdselsministeren
seier at ønsket om å byggje meir veg, som Blindheim–Breivika, som
har bortimot 30 000 bilar i døgnet, heng ikkje heilt i hop med at
ein ikkje vil ha bompengar. Då er spørsmålet mitt til samferdselsministeren:
Kan ministeren forklare at det heng i hop at staten tek inn over
50 mrd. kr i bil- og bilrelaterte avgifter og 15 mrd. kr i bompengar,
det står altså i ministeren sitt eige statsbudsjett, og legg til
grunn at ein skal byggje veg for 19 mrd. kr, som no vert signalisert skal
kuttast kraftig? Korleis heng det i hop at ein skal fortsetje å
ta inn bompengar, når ein faktisk ikkje brukar dei pengane ein tek
inn i bil- og bilrelaterte avgifter og faktisk ikkje brukar bompengeinntektene
heller? Korleis heng det i hop?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:24:21 ] : Hvordan norske veier
finansieres gjennom bompenger, har en lang forhistorie – så vidt
jeg vet langt tilbake til 1980-tallet. Det krever, som jeg sa i
mitt innlegg, lokalpolitisk behandling, det krever regionalpolitisk
behandling, og det krever nasjonal behandling. Det har blitt fremmet bompengeproposisjoner
om både enkeltstrekninger og for så vidt også bypakker gjennom mange
år. Det har vært lagt fram for Stortinget av undertegnede, og det har
vært lagt fram av mine forgjengere. Det har vært lagt fram av Fremskrittspartiet
i regjering, og det har vært lagt fram av Arbeiderpartiet i regjering,
og i grunnen har alle partier sluttet seg til det. Og som en representant
sa i et tidligere innlegg, er det faktisk sånn at under Fremskrittspartiet
i Samferdselsdepartementet økte innkrevingen av bompenger ganske
betydelig og flatet ut på et høyere nivå enn det var før regjeringsskiftet
i 2013. Så Fremskrittspartiet er ikke spesielt motstander av bompenger,
i hvert fall ikke når de får makt.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:25:23 ] : Eg reknar med at samferdselsministeren
har sett seg godt inn i korleis vegar vart bygde tidlegare, og faktum
er at med Framstegspartiet i regjering bygde vi langt, langt meir
veg. Vi bygde bl.a. 280 km med firefelts motorveg, og bompengedelen
gjekk ned frå over 40 pst. til ca. 20 pst. Er samferdselsministeren
einig i at når ein tek inn 53 mrd. kr i bilrelaterte avgifter, 15 mrd. kr
i bompengar, ser det merkeleg ut at når ein skal byggje veg for
19 mrd. kr, må ein fortsetje med å ta inn bompengar? Er ikkje det
veldig rart?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:26:02 ] : Det er vel ikke spesielt
mye rarere enn det har vært under foregående regjeringer. Finansieringsmodellen
er ganske eksakt lik. Fremskrittspartiet har vært villig til å ta
inn bompenger i regjering, og man har stemt for bypakker i Stortinget når
man har hatt regjeringsmakt. Så jeg tenker at det taler for seg.
Mona Fagerås (SV) [10:26:29 ] : Bypakker gir bedre og tryggere
veier, bedre kollektivtilbud, nye sykkelveier og er en fornuftig,
helhetlig tankegang om infrastruktur i byene våre. Men som jeg var
inne på i innlegget mitt tidligere, sitter hele den politiske ledelsen
i Tromsø og nærmest griner fordi departementet har gitt dem signaler
om at finansiering av bypakken der kan bli vanskelig. Dette har
skapt spørsmål om hvordan denne regjeringen vil prioritere de viktige
bypakkene framover, så derfor blir mitt spørsmål til ministeren:
Hvordan vil denne regjeringen prioritere bypakkene framover? Er dette
også en prioritet fra samferdselsministerens side?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:27:23 ] : Vi startet, i motsetning
til den foregående regjering, en prosess med Tromsø. Vi har laget
et mandat som er godkjent i regjering, og vi har satt i gang forhandlingene.
Det som det ble en god del diskusjon om i Tromsø, naturlig nok, var
et brev vi sendte til Statens vegvesen, hvor vi sa det som er ganske
innlysende, i alle fall for de fleste her, nemlig at man ikke kan
fastsette en ramme for forhandlingene økonomisk sett før vi har
et statsbudsjett på plass i denne salen. Dessuten er det sånn at
når man går i gang med byvekstforhandlinger, er det nær sagt underlig
hvis man tenker at resultatet skal presenteres på forhånd. Det er
jo en forhandlingsprosess hvor man skal oppnå noen mål, og den økonomiske
biten er en del av helheten i pakken. Denne regjeringen har ambisjoner
om å få på plass byvekstavtaler, men vi er i en situasjon nå hvor
vi må prioritere annerledes nasjonalt sett, og det vil selvfølgelig
også kunne påvirke rammene til byvekstavtaler.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Stordalen (FrP) [10:28:42 ] : Det er ikke noen tvil
om at når det gjelder bompengedebatten, skiller de øvrige partiene
seg fra Fremskrittspartiet ganske tydelig. Det blir hevdet at Fremskrittspartiet
krevde inn mye bompenger i regjering. Ja, det er som følge av at
det var en historisk veisatsing – over en dobling i veibudsjettene.
Det har aldri blitt bygd så mye vei i Norge som under Fremskrittspartiet
i regjering.
Så vet nok alle
at bompengeandelen i veiprosjektene gikk ned. Når det gjelder bypakker,
tror jeg også det er vel kjent for det ganske land, i hvert fall
for denne salen og øvrige partier, at det var et bompengeforlik.
Det var fordi det var en Fremskrittsparti-statsråd som fokuserte
på å få ned kostnadene i disse bypakkene, nettopp fordi det er ganske
urimelig – det har Fremskrittspartiet ment i regjering og også i
denne salen – å kreve bompenger for noe bilistene ikke skal bruke.
Det har også vært
en debatt i denne salen tidligere i år om noe jeg kalte «luksusfellen».
Det er greit når statsråden står og sier at det er lokalt forankret.
Men det er også Samferdselsdepartementet og denne salen som konfirmerer
de forslagene og tiltakene og er med på det. De partiene som ivrer
mest, er de partiene som sier nei til biltrafikk inn i byene, og
som vil ha nullvekst. Nullvekstmålet i 2012 er greit å nevne – men
i 2012 hadde vi ikke den elbilparken som vi har i dag. Det var ingen
som så for seg det da, den gangen. Nullvekst handlet selvfølgelig
om forurensing, miljø, lokale utslipp og litt areal. Nå ser vi at
de partiene som var for nullvekstmålet i 2012, bruker det samme
argumentet overfor elbilene i dag.
Ja, det er en
kjensgjerning: Fremskrittspartiet er imot at bilistene skal betale
for sykkel og gange i kollektivprosjekter. Jeg mener det er på høy
tid at denne salen tar diskusjonen på alvor framover. Vi har sett
alle opprørene i senere år mot disse bypakkene, særlig i storbyene. Det
er ikke noen tvil om at kostnadene øker betydelig for de som skal
bruke det nettet, også i Ålesund.
Vi mener at man
må se på andre tilskuddsordninger, rett og slett, for det er faktisk
en offentlig oppgave å bygge ut infrastruktur og sørge for det.
Og det er ikke noe misforhold: Fremskrittspartiet er for at man
kan sykle og gå, de som kan det. Fremskrittspartiet er for å kunne bruke
kollektivtransport, de som kan det – men vi synes det er feil at
det er bilistene som skal betale det store gildet.
Frank Edvard Sve (FrP) [10:31:37 ] : Det kunne ha vore freistande
å seie at det vi ser i bompengedebatten, det som gjeld bompengar,
eigentleg er moderne landevegsrøveri. Ein meir moderne måte å sjå
det på er at den norske staten har lagt inn avgifter på bil og bilbruk som
skal gå til å dekkje kostnader til veg som bilistane skal bruke.
Men det som har skjedd i etterkant, er at desse bypakkene og bompengepakkene
berre har vorte ei mjølkeku for å få inn midlar til å dekkje alt
anna enn det bilistane skal bruke og ha ansvaret for. Dette er hovudproblemet.
Så vert det sagt av representanten frå SV her at det var så mykje
bompengar då vi var i regjering. Ja, vi hadde diverre ikkje fleirtal
åleine, men det er heilt openbert at vi bygde 280 km med firefelts
motorveg, vi bygde mengder med veg – langt, langt meir enn det dagens
regjering gjer – og vi bygde veg for meir enn det Stortinget og
regjeringa tok inn i bil- og bilrelaterte avgifter. I dag er det
stikk motsett. I dag tek ein inn 53 mrd. kr i bil- og bilrelaterte
avgifter, 15 mrd. kr i bompengar, og så skal ein byggje veg for
19 mrd. kr.
Så høyrer vi at
samferdselsministeren og leiaren i transportkomiteen spring rundt
og seier at vi skal kutte ned vegbygginga fordi det vart eit så
dyrt landbruksoppgjer, og det er så dyrt med krigen i Ukraina –
samtidig som staten fløymer over med pengar. Budsjettet for olje og
gass er 277 mrd. kr, men det ligg an til å verte langt innpå 1 000 mrd. kr
som kjem inn i statskassa, så det er ikkje mangel på pengar.
Så er det slik
at innbyggjarane får den politikken dei stemmer for, den politikken
dei på ein måte bestiller. I Møre og Romsdal har Framstegspartiet
vore det største partiet og er det også no. Då vi sat i regjering,
klarte Framstegspartiet – fordi folk stemte på Framstegspartiet i
Møre og Romsdal – å gjere ein forskjell. Vi fjerna alle bompengane
i Møre og Romsdal, til 1,3 mrd. kr, fordi vi var eit parti som folk
stemte på, og vi leverte tilbake til innbyggjarane. Vi er framleis
det desidert største partiet i Møre og Romsdal, med over 22 pst.
Diverre er det no eit raud-grønt fleirtal i Stortinget som gjer
at vi ikkje har den same påverknaden. Resultatet ser vi no. Det
går ikkje mange månadene vi er ute av det borgarlege fleirtalet,
før Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV hiv seg på – med støtte
frå Høgre – for å få meir bompengar. Vi klarte å halde Høgre lite
grann i kragen og unngå bompengar. No ser vi at bompengane fløymer
på. Og det er på mange måtar imot folkets vilje, det er heilt openbert.
Geir Inge Lien (Sp) [10:34:53 ] : Det er interessant å følgje
debatten og høyre historia om det som har skjedd. Når representanten
Sve seier at det som skjer no, er landevegsrøveri, må eg berre seie
at Framstegspartiet stod for ein stor del av det, dei var sjølve
med på landevegsrøveriet i si tid. I perioden deira var det ikkje bygt
så mykje europaveg – eller vegar i Møre og Romsdal i alle fall.
Rett nok betalte dei ein del bompengar, men det vart ikkje bygt
vegar der.
Det som er gledeleg
i denne saka, er at no skal vi bruke store summar på trafikksikring,
på kollektivtiltak og sykkelvegar. Blant dei store prosjekta er
nytt kollektivknutepunkt ved Ålesund sjukehus. No flyttar vi inngangspartiet
frå nedsida til oversida, det vil vere revolusjonerande for sjukehuset,
for dei som skal bruke det og for tilgjenget, ny bru over Brosundet
og ikkje minst miljøgate og tiltak rundt campus.
Då eg var i Ålesund
i lag med statsråden, kunne ordføraren og fleire representantar
frå kommunestyret frå vindauget i rådhuset i Ålesund stolt vise
fram kva som skulle skje rundt Sørsida, det prosjektet som vil falle godt
inn, og som er eit samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen.
Det er utruleg viktig for utviklinga når det gjeld vidaregåande
opplæring og ikkje minst byutvikling. Så det er mykje her, som eg
sa i innlegget mitt før, som vil føre til at Ålesund no vil få eit
utruleg lyft. Det er ein by i vekst, dette treng Ålesund. Vi får
stå på, det er eit breitt, solid og godt fleirtal for å lytte til
folket og ønska deira. No må vi få prosjektet opp og fram.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel