Presidenten: Etter
ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også
ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [13:41:41 ] (ordfører for saken): Først
av alt vil jeg takke komiteen for et godt arbeid, og vi vil, når
saken voteres over, ta noen nye, viktige skritt i retning av satsing
på hydrogen. Det å satse på hydrogen og ammoniakk er viktig i arbeidet
med å kutte utslippene av klimagasser, særlig fra industrien, skipsfarten
og tungtransporten. I tillegg er det også et potensial for å bruke
hydrogen i togdriften, og det er kjent at vi fortsatt har noen togstrekninger
i dette landet som drives med diesel.
Flere plasser
i landet er det også planer om hydrogenproduksjon, bl.a. i Berlevåg,
i Glomfjord, i Meråker og andre plasser. Under den forrige regjeringen
ble det bestemt at ferjene i det nye anbudet på Vestfjordsambandet
skal gå på hydrogen. I tillegg til å kutte utslipp av klimagasser
vil dette bidra til å skape lønnsomhet for hydrogenproduksjon i
Nordland, og da nærmere bestemt Glomfjord. Dette var en svært viktig
avgjørelse, som har og hadde støtte langt utover den daværende regjeringen.
I diskusjonen
om hydrogensatsing blir vi ofte også stilt overfor det evige dilemmaet
om høna og egget – hva kommer først? Bruken eller produksjonen?
Svaret er begge deler, og jeg er glad for at hele komiteen mener det
haster med å få på plass virkemidler som sikrer lønnsomhet i produksjon
og i bruken av hydrogen og ammoniakk i Norge.
Det er en samlet
komité som peker på at vi tidligere i år så at de store planene
om hydrogenproduksjon på Mongstad, i regi av Equinor, Eviny og Air
Liquide, ble lagt i skuffen, og som beklager dette. Grunnen var
manglende forutsigbarhet i rammebetingelsene. Det er en samlet komité
som viser til behovet for raskt å få på plass bedre rammebetingelser,
f.eks. differansekontrakter, som kan gjøre det lønnsomt å bruke
hydrogen og ammoniakk selv om prisen er noe høyere enn fossilt brensel.
Jeg regner med
at de ulike partiene vil redegjøre for sine ulike standpunkt og
forslag i denne saken, og jeg vil med det ta opp de forslag SV er
en del av.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.
Marianne Sivertsen Næss (A) [13:44:58 ] (komiteens leder):
Hydrogen har vel aldri vært så relevant og aktuelt som i dag. Norge
har gode forutsetninger for å ta andel i et marked for hydrogen
i hele landet. Både i Hurdalsplattformen og i tilleggsmeldingen
er vi tydelig på at vi skal bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede
innen hydrogen, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.
Vi sier også at vi vil stimulere til at klimavennlige energibærere
som hydrogen, ammoniakk og biodrivstoff utvikles for tungtransport
og store skip.
For kort tid siden
kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at de globale klimautslippene
fortsetter å øke. Rapporten viser at det haster med å kutte utslipp
og øke tempoet i omstillingen også i Norge. Nettopp derfor må vi
intensivere innsatsen for å bygge ut mer ren og fornybar energi,
og det skal ikke være noen tvil: Vi er tydelig på å nå våre klimamål
om 55 pst. utslippskutt i den totale økonomien.
For å bidra til
å redusere norske klimagassutslipp er det viktig å legge til rette
for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp. Vi vil
bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, og vi vil
også skape et nasjonalt marked for hydrogen, der staten går inn
som en viktig drivkraft. Akkurat som innenfor olje og gass må vi
posisjonere oss riktig for å sørge for at vi utvikler et skikkelig
marked for hydrogen og CCS, der Norge skal være med i tet. Det er
derfor veldig positivt at regjeringen nylig tildelte to CO2 -lisenser, en i Nordsjøen
og en i Barentshavet. Sistnevnte vil bidra til å realisere prosjektet
Barents Blue, det første storskala anlegget for lavutslipps ammoniakkproduksjon
i Europa, lokalisert i Finnmark. Begge lisensene er viktige for
å gjøre norsk sokkel ledende innen CO2 -
lagring, men også for å utvikle blått hydrogen og ammoniakk i hele
landet. Det styrker utviklingen av det som allerede er viktige klimatiltak,
og bidrar samtidig til å bygge opp under nye kommersielle næringer
på norsk sokkel.
Helt til sist:
Som innvalgt representant fra Finnmark må jeg si at Finnmark har
noen helt klare fortrinn for produksjon av hydrogen, som god tilgang
på fornybar energi, lavere priser på strøm, tilgang på naturgass,
kaldt klima med dertil kaldt sjøvann til nedkjøling, tilgang på lagringsfelt
for CO2 og en etablert energibransje.
Her leder Berlevåg an nasjonalt og produserer allerede i dag grønt
hydrogen.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:48:09 ] : Først en begrepsforklaring
til vårt forslag. Vi snakker om «en storstilt satsing». Det gjorde
også regjeringen når det gjaldt havvind, men det var altså en halvering,
mens dette faktisk innebærer at vi ønsker å øke hydrogen- og ammoniakkproduksjonen
og ta det i bruk. Derfor har Høyre foreslått helt konkrete punkter,
ti ulike punkter, som vi mener vil gjøre at vi forserer arbeidet
med å ta i bruk hydrogen og ammoniakk, som vil ha en veldig stor
betydning for å posisjonere Norge til å ta i bruk klimavennlig teknologi.
Det gjelder også differansekontrakter, pilotanlegg og masse annet,
og det blir spennende å se hvor mange partier som går inn for å
støtte de ambisiøse punktene som vi har foreslått.
Så til dette med
marked – vestfjordferja, som representanten Haltbrekken var inne
på, og det å lage et marked for hydrogen. Det er litt interessant
å se også Arbeiderpartiets holdning til dette, for her kommer vi
opp i et vanskelig prinsipielt spørsmål, og det er dette med teknologinøytralitet.
Vi, eller Høyre i regjering, lot heller hensynet være å satse på
hydrogen i den konkrete saken med ferja mellom Lofoten og Bodø,
og det ser vi fruktene av nå, med en helt fantastisk oppblomstring
av industri i Nordland og andre steder for å tilby hydrogen til det
markedet. Jeg tror regjeringspartiene også vil gjøre klokt i å gjøre
den typen vurderinger når det gjelder f.eks. Nordlandsbanen, Rørosbanen
og andre sånne prosjekter, som vil skape et stort marked, og som
vil gjøre at man tidligere tar i bruk den typen teknologiske løsninger.
Og når det gjelder
blått hydrogen fra Barentshavet: Jeg er helt enig i analysen til
representanten Sivertsen Næss, men da må også regjeringen være enig
i at vi skal utnytte potensialet for gass i Barentshavet, hvis vi
er så opptatt av at vi skal bruke blått hydrogen derfra. Da må vi
si ja til 26. konsesjonsrunde, slik at vi leter nå og får mer gass
om ti år, vi må si ja til områdeløsningen i Barentshavet, som er
veldig viktig, og som Equinor har lagt fram nå, og vi må se på muligheten
for en rørledning som kobler sammen Barentshavet med rørledningsnettet
i Nordsjøen, slik at blått hydrogen fra Barentshavet kan fraktes
på en konkurransefremmende måte til Europa, i stedet for at det
må skipes ut og dermed få en konkurranseulempe. Her er det viktige
spørsmål både for Norge og for Finnmark.
Jeg tar opp de
forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Bård Ludvig Thorheim teke opp dei forslaga han
refererte til.
Ole André Myhrvold (Sp) [13:51:33 ] : I dag lanserer Siemens
og Deutsche Bahn sitt første hydrogentog, som skal settes inn i
trafikk i Bayern. Det finnes også banestrekninger i Norge hvor hydrogentog
kan være et alternativ i framtiden. Rørosbanen er en av dem. På
Vestfjordsambandet, som før nevnt her, skal det i framtiden seiles
ferjer som går på hydrogen. Og til tross for at noen kanskje var
mer optimistiske for 15 år siden med tanke på å få bygd ut et nett
eller få flere hydrogenkjørte biler på norske veier, vil hydrogen
være en viktig energibærer i framtiden for å kutte klimagassutslipp
i industrien og i transporten. Derfor har også industrien en rekke
planer med produksjonsanlegg flere steder i Norge.
Samtidig ser vi
at det har gått for sakte. Virkemidlene har vært fraværende, og
nylig skrinla bl.a. Equinor planer om et hydrogenprosjekt på Mongstad.
Det er i den erkjennelsen at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
startet sitt arbeid umiddelbart med å skalere opp satsingen, få
på plass virkemidler gjennom Enova og øke ambisjonen for hydrogen
og ammoniakk med grunnlag i veikartet for hydrogen. I regjeringens
nylig lanserte energimelding ble det forsterket ytterligere ved
at man tydeliggjorde ambisjonene om å bygge opp en sammenhengende
verdikjede for hydrogen med lave eller ingen utslipp til produksjon,
distribusjon og bruk, parallelt med å redusere norske klimagassutslipp.
Regjeringen vil
legge til rette for etablering av en samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon
av blått hydrogen, bl.a. gjennom Gasscos arkitektfunksjon, ved å tildele
areal for CO2 -lagring etter
lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle
relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt
og effektivt. Olje- og energidepartementet tilbød for to måneder
siden letetillatelser etter lagringsforskriften på norsk sokkel
– en i Nordsjøen og en i Barentshavet. Få dager senere ble ytterligere
et område i Nordsjøen utlyst. Det viser at dette er en regjering
som har ambisjoner og holder tempoet oppe i satsingen, og det er
vi glade for.
I utredningen
regjeringen har varslet om hvordan staten kan bidra til å bygge
opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen, inngår også utredning
av et statlig eierskap som virkemiddel. Det arbeidet imøteser vi.
Det vil bli helt sentralt for den videre satsingen på hydrogen i
Norge.
Hydrogen er en
energibærer Norge og verden kommer til å trenge i framtiden, og
vi har som land eventyrlige muligheter, som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
ønsker å ta del i.
Presidenten: Det
vert då pause i debatten for å gå til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Sofie Marhaug (R) [14:21:09 ] : Norge må komme langt på veien
mot et lavutslippssamfunn allerede i 2030 hvis det skal være noen
realisme i klimamålene. Det krever en storstilt satsing på elektrifisering
av fastlandsindustri og transport. Hvis vi skal klare det, må vi også
satse på hydrogen og ammoniakk. Det er nødvendig for den norske
skipsflåten, som de verdensledende skipsverftene og forskningsmiljøene
kan bruke som utgangspunkt for en storstilt satsing på og utvikling
av hydrogen som drivstoff i ferger, skip og landtransport. Det kan
også bidra til enda mer miljøvennlig kraftforedlende industri i
framtiden.
Det er tydelig
at det trengs en rekke tiltak hvis Norge skal lykkes med dette,
og Høyre har levert noen sånne forslag. Samtidig går de inn for
å begrense noen av virkemidlene som regjeringen vurderer, og det
synes jeg ikke de argumenterer så godt for. At både Equinor og Statkraft
har store ambisjoner for hydrogensatsing, taler nettopp for at statlig
eierskap er en viktig del av løsningen. Vi er helt avhengig av statlig
eierskap og innsats for å kutte i utslipp og skape arbeidsplasser
i framtiden. Derfor går Rødt også imot de fleste av Høyres forslag
i denne saken.
Hydrogensatsingen
må bidra til å få oss ut av olje- og gassalderen. I Øygarden utenfor
Bergen, som har vært referert til tidligere i dag, har vi sett at
begrenset tilgang på kraft og nett gjør at en aktør som vil bygge
hydrogenfabrikk, utkonkurreres av olje- og gassindustri som vil elektrifisere
plattformer fra land. Olje- og gassindustrien får til og med skrive
av kostnadene på petroleumsskatten.
Rødt har varslet
støtte til forslag nr. 10, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
om hurtigbåtsatsingen i fylkeskommunene. Det er viktig med gode
rammer for fylkenes klimaarbeid, slik at dette ikke fører til høye kostnader
for kundene, for det vil føre til mindre bruk og mindre klimaeffekt
av det som gjennomføres. I dag er fylkeskommunene underfinansiert
nettopp på dette punktet, og jeg tør minne om at den forrige regjeringen, som
i praksis fremmer dette forslaget nå, har mye av ansvaret for den
underfinansieringen.
Vi trenger en
rekke virkemidler for økt hydrogensatsing, og de må rettes inn på
en måte som kutter utslipp og utvikler norsk industri og næringsliv.
Rødt vil ikke avvise differansekontrakter som en del av den løsningen
framover, men det er under gitte forutsetninger. Verken Solberg-regjeringens
energimelding eller Støre-regjeringens tillegg gir gode nok svar
på hvordan vi skal få til den hydrogensatsingen, og vi håper og
tror at komiteen kan utarbeide flere gode forslag i forbindelse
med energimeldingen.
Ola Elvestuen (V) [14:24:31 ] : Når Europa skal kutte sine
utslipp med 55 pst. innen 2030, må hydrogen og grønn eller blå ammoniakk
være en sentral del for å nå det målet. Fra norsk side, hvis vi
ser forbi 2030, er vårt mål for 2050 at vi skal kutte 90 pst. av
våre utslipp i 2030. Det er det som ligger i loven – altså et mye
sterkere og mer ambisiøst mål enn å bli klimanøytrale. Det vil si
at vi må slutte med alle fossile drivstoff innen 2050.
Å satse på hydrogen
har Norge også gjort tidligere. Forrige regjering la fram en hydrogenstrategi,
og det har vært satset på hydrogen via Enova og andre støtteordninger.
Vi var også godt i gang med å få på plass fyllestasjoner for hydrogen,
men det stoppet dessverre opp da man fikk eksplosjonen i Sandvika
i forrige periode. Det har gjort at det egentlig har stoppet helt
opp og trenger å få en ny driv.
Hydrogen vil
ikke bli nødvendig for så mange av personbilene, men noen er det,
men innenfor tungtransport og særlig skipsfart vil hydrogen og ammoniakk være
en helt sentral del av det vi trenger for å slutte med de fossile
drivstoffene.
Når vi ser på
disse forslagene, er spørsmålet, som også andre har vært inne på:
Skal man fokusere på tiltak for å øke produksjonen, eller er det
etterspørselen det er viktig å få dratt i gang? Jeg tror helt klart
at når det gjelder hydrogen, er det på etterspørselssiden vi må
sette inn de politiske tiltakene, for det går for sent for å få
økt den, og man får ikke den produksjonen man trenger. Teknologien
er der, mulighetene er der, og også interessen, men det går for
sent på etterspørselssiden. Da handler dette om å videreføre, altså
å bruke alle virkemidlene vi har, f.eks. via anbud. Flere har referert
til ferjestrekningen i Vestfjorden, og det er viktig. Men vi må
også få på plass en fylleinfrastruktur som gjør at tungtransport og
de som skal satse innenfor skipsfart, har en forutsigbarhet for
at det er tilrettelagt når de skal gjøre sine investeringer.
Statsråd Terje Aasland [14:27:43 ] : Aller først synes jeg
det er veldig flott at Stortinget er såpass engasjert i hydrogen.
Det er ingen tvil om at hydrogen er en viktig energibærer i framtiden,
med et betydelig potensial for å redusere utslippene fra en rekke
sektorer – ikke minst, som det er nevnt, fra transportsektoren,
og da kanskje tyngre kjøretøy først og fremst. Maritim sektor kan være
veldig aktuell for ammoniakk, og vi har også et stort behov i industrien.
Vi har lang erfaring
med å bruke og produsere hydrogen i Norge – en snart 100-års historie.
Jeg besøkte Nel på Notodden, som nå utvikler elektrolysører som kan
være såpass effektive at de faktisk kan brukes til å balansere ut
nettet for uregulerbar kraft. Hydrogen går en spennende framtid
i møte, og jeg mener at vi er framme i skoene når det gjelder hydrogensatsingen.
Ikke minst har Enova gitt betydelig støtte til tre store industriprosjekt
med Yara, TiZir og Horisont Energi på over 1 mrd. kr.
I tillegg er
vi opptatt av å videreutvikle verdikjeder for bruk, som også Stortinget
sier, og vi prøver å jobbe aktivt inn mot markedsutviklingen i Europa
når det gjelder blått hydrogen. Så det er mange spennende forhold når
det gjelder hydrogen, og vi har allerede en rekke virkemidler nettopp
for å understøtte mulighetene for å få fram flere energiprosjekter.
Så bare litt
til forslagene, og spesielt da forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, som
jeg egentlig er veldig enig i. Der skriver de:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter
med hydrogen eller ammoniakk som energibærer, deriblant differansekontrakter.»
Jeg må si at
jeg er veldig enig i det forslaget, men det er sånn at regjeringen
allerede er i gang med det. Vi skrev det også veldig tydelig i svarbrevet
vårt til komiteen at vi er i gang med å vurdere ulike virkemidler
og flere virkemidler for å understøtte hydrogen. Vi redegjorde også
for at Enova allerede kan bruke differansekontrakter som et grunnlag
for å fremme hydrogen i ulike faser. Så jeg mener at grunnlaget
er der. Vi er inne i et tidsvindu hvor hydrogenutviklingen er i
startfasen, men det er viktig at vi klarer å utvikle, som representanten
Elvestuen også var innom, nettopp etterspørselssiden, og da tror
jeg det å bidra i det europeiske systemet for å få på plass blått
hydrogen vil være særdeles avgjørende. Da er det viktig at vi forbereder
også norsk sokkel på det som handler om det blå hydrogenet, med
å fange CO2 og deponere
CO2 . Og vi har da tildelt
og også utlyst nye muligheter for nettopp CO2 -lagring som en del av
denne hydrogenstrategisatsingen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lars Haltbrekken (SV) [14:31:09 ] : Tidligere i år kom den
kjedelige nyheten om at hydrogenprosjektet på Mongstad i regi av
Eviny, Air Liquide og Equinor ble skrinlagt. En hovedgrunn til at
dette ble skrinlagt, var den manglende innsatsen fra regjeringen
bl.a. når det gjelder differansekontrakter, som kunne ha sikret
lønnsomhet i dette arbeidet.
I svarbrevet
til komiteen skriver olje- og energiministeren at Olje- og energidepartementet
vil sette i gang et helhetlig utredningsarbeid om mulighetene innenfor hydrogen,
der vurdering av nye virkemidler vil inngå. Mitt spørsmål er: Når
kommer denne utredningen, og når kan aktørene ha trygghet for å
sette i gang sine prosjekter?
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland [14:32:12 ] : Som vi varslet, jobber
vi nå med dette. Jeg kan ikke tidfeste akkurat når vi kommer til
å legge dette fram, men det er viktig for regjeringen å få på plass
virkemidler som faktisk fungerer.
Når det gjelder
det konkrete prosjektet som representanten Haltbrekken nevnte, mener
jeg at det er riktig og viktig at det er en aktør som Enova som
faktisk vurderer hvordan en skal gå inn og eventuelt bistå eller
ikke bistå de ulike prosjektene. Enova har muligheten til å bruke
differansekontrakter i sin verktøykasse, og jeg synes det er riktig
at det er den vurderingen de gjør, som vi forholder oss til. Jeg
synes det ville være galt hvis jeg som statsråd eller noen på et
eller annet politisk nivå skal vurdere de enkelte prosjekter og
hvilke virkemidler som er riktig. Jeg tror vi trenger å utvikle
flere virkemidler, kanskje mer kraftfulle virkemidler, i fortsettelsen,
men det er viktig at det gjøres av kompetente faglige miljøer som
forstår det som er behovet, absolutt best.
Lars Haltbrekken (SV) [14:33:15 ] : Kan jeg da tolke svaret
fra statsråden dit hen at han mener det var helt greit at hydrogenprosjektet
på Mongstad ble skrinlagt?
Statsråd Terje Aasland [14:33:27 ] : Det har jeg overhodet
ikke sagt. Jeg har sagt at det er naturlig at det er Enova som vurderer
det, og det mener jeg er riktig.
Bård Ludvig Thorheim (H) [14:33:46 ] : Mitt spørsmål er angående
blått hydrogen. Som også representanten Sivertsen Næss understreket,
er Barentshavet svært viktig i den sammenheng. Er det sånn at statsråden
ser utvinning av mer gass i Barentshavet i et nytt lys, gitt de
mulighetene som er for blått hydrogen? Da tenker jeg på både områdeløsning, 26. konsesjonsrunde
og også å utrede muligheten for å koble Barentshavet til Nordsjø-rørledningsnettet.
Statsråd Terje Aasland [14:34:23 ] : Jeg synes Barentshavet
har mange spennende muligheter i seg med hensyn til å videreutvikle
olje- og gassproduksjonen, men også fornybar energiproduksjon i
Barentshavet er spennende. Jeg synes Horisont Energi har et spennende prosjekt.
Det kan være et stort potensial for å utvikle blått hydrogen. Det
vil i seg selv være en evakueringsløsning for gass funnet og produsert
i Barentshavet i tilknytning til LNG-en fra Melkøya. Så det er evakueringsmuligheter
som allerede er der for gass som blir funnet nå og i tiden framover,
når det gjelder Barentshavet.
Når det gjelder
det konkrete gassrøret som representanten Thorheim spør om, er det
til utredning og vurdering av Gassco akkurat nå, og jeg vil selvfølgelig
avvente hvordan Gassco vurderer dette. Det har vært mye omdiskutert,
men for meg er det viktig, også gjennom infrastruktur og denne typen
evakueringsløsninger, faktisk å vektlegge aktiviteten i Finnmark.
Bård Ludvig Thorheim (H) [14:35:29 ] : Det var et oppløftende
svar og godt å høre.
Det er sånn at
EU-kommisjonen har vært skeptisk til gass fra arktiske områder.
Gitt den situasjonen vi ser nå, hvor Rystad-rapporten sier at Europa
vil trenge gass ut 2050, og potensialet for blått hydrogen, vil
regjeringen ta et initiativ for å få med EU i et samarbeid om både å
få gass og etter hvert blått hydrogen fra Barentshavet som en felles
løsning, og få dem til å forstå bedre at her ligger det vinn-vinn-situasjoner,
også med de gode tradisjonene vi har for bærekraftig forvaltning?
Statsråd Terje Aasland [14:36:13 ] : Det er noe EU-kommisjonen
ikke bare én gang, men flere ganger har uttalt, egentlig over flere
år. Jeg husker for noen år tilbake, da de startet med dette, og
jeg tror de kanskje oppfatter Barentshavet og de områdene hvor vi
holder på med aktivitet, på en helt annen måte. Det er ikke islagte områder
på noe som helst vis. Det å ha en aktiv tilnærming til det og også
hvordan vi klarer å framstille, men ikke minst presentere de mulighetene
som er i Barentshavet for en framtidig energimiks i Europa, er viktig, når
det gjelder både gass og blått hydrogen, i denne sammenhengen. Så
vi følger opp det sporet med å få EU-kommisjonen til å se på dette
med samme øyne som det norske myndigheter har gjort, som faktisk langt
på vei er i tråd med det som er EU-kommisjonens synspunkter, når
alt kommer til alt.
Ola Elvestuen (V) [14:37:25 ] : Jeg skal ikke begynne å prøve
å tolke EU-kommisjonens synspunkter. Jeg tror kanskje vi har litt
ulikt syn på hva det er.
Hvis vi ser på
Europa i dag og det russiske angrepet på Ukraina, vil Europa både
på grunn av klimatiltak og også på grunn av angrepet trenge mer
gass, men de forsterker også omstillingen bort fra gass. Så det
vil være mer gass, men over kortere tid enn det man har sett på tidligere.
Samtidig er det klart at med de klimaambisjonene som er, må blått
hydrogen være en del av det man trenger også i Europa, i hvert fall
over en ganske lang periode.
Da blir mitt
spørsmål: Hvordan vil statsråden legge opp politikken for å styre
også vår produksjon av gass mot en produksjon av blått hydrogen
som går utover bare å ha lagringsmulighet på sokkelen?
Statsråd Terje Aasland [14:38:30 ] : Der tror jeg representanten
Elvestuen hadde en veldig fornuftig tilnærming i sitt innlegg. Det
er at vi i utgangspunktet bør utvikle produksjonen i takt med økt
etterspørsel. Det å bidra til at Europa, og ikke minst ulike land
i Europa, blir enda mer opptatt av og ser mulighetene i det blå hydrogenet,
blir viktig, og deriblant også lagring av CO2 . Så vi jobber aktivt inn
mot EU, Kommisjonen og landene, for nettopp å fremme mulighetene
som ligger i blått hydrogen.
Vi har sagt i
tilleggsmeldingen at når det gjelder blått hydrogen, ønsker vi å
bidra til at vi har en produksjonsutvikling som er i tråd med det
som er markedsutviklingen. Jeg tror markedsutviklingen kommer til
å gå ganske raskt. Vi har ganske mange interessante forhold innenfor
transportsektoren. Tyngre, større aktører innenfor lastebil er i
ferd med å introdusere hydrogen som løsning. Vi ser det ikke minst
knyttet til industrimiljøene. Tyskland, som et eksempel, er veldig
aktiv på dette området.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Tom Kalsås (A) [14:39:56 ] : Skal Norge klare å nå målene vi
har satt oss under Parisavtalen om opp mot 55 pst. utslippskutt
innen 2030, er jeg overbevist om at vi trenger en storstilt satsing
på produksjon av hydrogen og ammoniakk – dette fordi hydrogen og
ammoniakk er energibærere med betydelig potensial for å redusere
utslipp fra en rekke sektorer, f.eks. større kjøretøy og skip. I
tillegg vil hydrogen og ammoniakk spille en avgjørende rolle for
å dekke Europas energibehov når de skal bort fra kull, og når de
etter hvert også skal gjøre seg mindre avhengig av olje og gass.
Jeg kommer fra
et fylke som har tilgang på mye fornybar kraft, men også naturgass
ved prosessanlegget på Kårstø. Derfor ligger alt til rette for å
bygge opp en ny og grønn industriell produksjon av hydrogen og ammoniakk
ikke bare i Rogaland, men også flere andre plasser i landet. Såkalt
grønn hydrogen og ammoniakk er laget av fornybar kraft, hvor en
allerede har kommet langt i planleggingen av en ammoniakkfabrikk
f.eks. i Sauda. I forrige uke var jeg med på en presentasjon av
planene for en fyllestasjon for hydrogen i Sandnes.
På sikt vil en
kunne produsere betydelige mengder blått hydrogen og ammoniakk ved
hjelp av de store mengdene naturgass vi har. Skal dette skje uten
store utslipp, er vi avhengig av å få på plass en løsning for CO2 -fangst og -lagring. Derfor
er jeg glad for at vi nå har fått en regjering som er tydelig på
at vi vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for
hydrogen med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon
og bruk utvikles parallelt. Allerede i tilleggsrunden til statsbudsjettet
i fjor høst styrket regjeringen arbeidet med hydrogen, bl.a. med
økte bevilgninger til Forskningsrådet og Enova. I desember tildelte
Enova over 1 mrd. kr til tre konkrete hydrogenprosjekter på henholdsvis
Herøya utenfor Porsgrunn, i Tyssedal og i Hammerfest.
Så er det positivt
at Høyre setter hydrogen og ammoniakk på agendaen med sitt representantforslag. Men
jeg kan ikke la være å påpeke at det er synd at Høyre ikke tok tak
i dette de åtte årene de satt i regjering. Først sommeren 2020 kom
daværende olje- og energiminister med det som ble kalt en hydrogenstrategi,
men som Høyre sikkert har prøvd å glemme, ble strategien slaktet, bl.a.
i Teknisk Ukeblad, som skrev:
«Det har vært en lang prosess fram
til at denne strategien ble lagt fram». (...) «Alt lå til rette
for at Norge nå kunne ta fart, og igjen legge seg først i hydrogenfeltet.
Derfor er det også skuffende at strategien er så grå og visjonsløs.»
Nok en gang ser
vi at Høyre fremmer representantforslag i opposisjon for å prøve
å dekke over at de ikke leverte noe som helst de åtte årene de satt
i regjering.
Lars Haltbrekken (SV) [14:43:13 ] : Det er flere fylkeskommuner
som nå som sitter og vurderer nye anbud for bl.a. hurtigbåttrafikken,
og som ønsker å satse på nullutslippsløsninger, men som per i dag
ikke har sikkerhet for at de økte kostnadene det kan medføre, blir
dekket. I budsjettavtalen fra i fjor høst som SV inngikk med regjeringspartiene,
står det heldigvis et punkt om at staten skal bidra til å dekke
merkostnadene knyttet til valg av nullutslippsløsninger på bl.a.
hurtigbåter. Det forventer vi at regjeringen oppfyller i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, sånn at vi framover unngår å inngå anbud
som betyr store utslipp.
Intensjonen i
forslag nr. 10, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, om å
øke den økonomiske støtten til nullutslippsløsninger, deler vi,
men vi er redd for at det å ta det fra Klimasats uten samtidig å
si at Klimasats skal styrkes, blir feil og vil gå ut over andre
viktige klimatiltak. Derfor kommer vi ikke til å støtte det forslaget. Men
vi forventer allikevel at regjeringen oppfyller punktet fra budsjettavtalen
i revidert nasjonalbudsjett, som gjør at vi får nullutslippsløsningene
på vannet framover.
Marianne Sivertsen Næss (A) [14:45:17 ] : Jeg registrerer i
debatten at representanten Thorheim fra Høyre ivrer veldig for en
gassrørledning fra Barentshavet og å knytte den mot Nordsjøen. Det
er et interessant ønske, for det kan bety så mangt. Det kan bl.a.
bety at Melkøya og Hammerfest LNG legges ned, for de tidligere utredningene
som har vært gjort på en gassrørledning, har vist at man inkluderer
gassen fra Snøhvit-feltet for å kunne forsvare en sånn utbygging.
Jeg vil vise
til det statsråden sier, og det er at det vurderes tre alternativer
her, og to av dem vil i hvert fall innebære at man bygger samfunn
i nord. Det ene er å satse på Barents Blue, ammoniakkanlegget, som
en områdeløsning for gass for Barentshavet. Det andre er «Tog 2»
på Melkøya, som også ville betydd betydelig aktivitet i nord. Så
jeg vil anmode representanten Thorheim om å følge med på Gasscos
arbeid – og heller stå i lag med meg og kjempe for aktivitet i nord.
Så til differansekontrakter.
Der er det sånn at det nå ligger inne et forslag som ser ut til
å få flertall, som går ut på at man skal vurdere nye virkemidler.
Statsråden var veldig tydelig på at dette er et arbeid som allerede
pågår, og Enova bruker allerede differansekontrakter som et virkemiddel.
Jeg vil også vise til budsjettavtalen for 2022 mellom regjeringspartiene
og SV, hvor man også nevner at differansekontrakter blir vektlagt
som et egnet virkemiddel for å komme i gang med en grønn industriutvikling.
Men for ikke
å skape usikkerhet hos aktørene er det helt greit at vi går inn
for forslag nr. 1, som uansett er et arbeid som allerede er i gang,
som statsråden fortalte. Men jeg stiller et lite spørsmål til behandlingen
i ettertid, om hvor produktivt det er å fatte vedtak i Stortinget i
saker regjeringen allerede jobber med.
Bård Ludvig Thorheim (H) [14:47:26 ] : Jeg vil svare representanten
Sivertsen Næss.
Jeg tror vi har
et felles ønske og intensjon om å gjøre det beste for Finnmark og
Nord-Norge, og så er spørsmålet hvordan vi gjør det. Jeg tror for
det første at vi må lete etter mer gass, som er hele grunnlaget
for blått hydrogen og LNG. Så tror jeg også at markedet for LNG kommer
til å være veldig godt i veldig lang tid framover, når hele verden
skal omstille seg, og det kommer til å være et substitutt for kull
langt utenfor Europa. Jeg tror det er mulig å gjøre flere ting her.
Jeg må presisere
at Høyre ønsker å få vurdert en tilkobling mellom Barentshavet og
rørledningsnettet i Nordsjøen, og det er veldig positivt hvis det
allerede er i gang. Det mener jeg absolutt bør vurderes nøye, og
man bør selvfølgelig også se på ringvirkningene av det i Finnmark
og i Nord-Norge.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se tirsdag 10. mai