Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt
til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:42:42 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for sitt arbeid.
Vi behandler et
representantforslag om endring av straffeprosessloven og varetektsfengsling
av terrormistenkte, fremmet av representantene Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen. Dette er et forslag som omhandler straffeprosessloven
§ 172, som er et hjemmelsgrunnlag for pågripelse og varetektsfengsling.
Forslagsstillerne
foreslår at bestemmelsen i straffeloven kapittel 18 om terrorlovbrudd
som har en strafferamme på mindre enn ti års fengsel, inntas i straffeprosessloven
§ 172 b. Forslagsstillerne begrunner dette med at
«det klart er egnet til å støte
allmennhetens rettsfølelse og skape utrygghet i samfunnet at personer
mistenkt for terrorrelaterte lovbrudd er på frifot i påvente av
rettsbehandlingen av anklagen».
I statsrådens
svarbrev til komiteen understrekes:
«Norge har allerede måttet tåle
kritikk fra blant annet internasjonale overvåkingsorganer for vår varetektspraksis.
Det er derfor grunn til å utvise forsiktighet med å utvide varetektsordningens
anvendelsesområde ytterligere.»
Komiteen peker
på at statsrådens vurdering derfor er at det ikke er noen god løsning
å utvide ordningen med rettshåndhevelsesarrest til å omfatte samtlige
terrorlovbrudd, slik forslagsstillerne tar til orde for.
For oss i SV er
det viktig å understreke at man skal være svært varsom med å bruke
rettshåndhevelsesarrest som ikke er fengsling med grunnlag i etterforskningshensyn,
men av hensynet til allmennhetens rettsfølelse og trygghet. Vi har
et sterkt uskyldspresumpsjonsprinsipp i Norge som vi skal være forsiktig
med å utvanne. Det kan få svært dramatiske konsekvenser. Vi skal
huske på at det å frihetsberøve mennesker er inngripende, og blant
statens aller kraftigste maktmidler. Derfor kommer ikke SV til å
støtte dette forslaget.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:45:05 ] (komiteens leder): Som
saksordføreren har vært inne på, er det gode grunner til at Fremskrittspartiet
har fremmet dette forslaget. Det handler om den allmenne rettsfølelse, folks
oppfatning av rett og galt, men det handler først og fremst om allmennhetens
trygghet.
Personer som er
i stand til å begå terrorhandlinger og involvere seg i den type
virksomhet, er personer som potensielt er farlige for samfunnet.
Det er personer som vi må verne oss mot. Det er klart at når man
har eksempler på enkeltsaker der personer som skal stilles for retten,
er på frifot, reagerer folk. De reagerer med god grunn. Man kan
godt diskutere i det vide og det brede om anvendelsen av rettshåndhevelsesarrest
og varetektsfengsling generelt, men det viktige her er å ivareta det
norske samfunnets interesser. Det handler om trygghet for folk flest,
og det handler om den allmenne rettsfølelsen.
Jeg registrerer
at i denne saken, som i den forrige, står Fremskrittspartiet ganske
alene. For de øvrige partiene i denne sal er det kanskje grunn til
å reflektere over at man velger å forholde seg på denne måten til
Fremskrittspartiets forslag. Begge forslagene er svært godt begrunnet.
Jeg registrerer at en del av de partiene som tidligere – i hvert
fall i forrige stortingsperiode – kanskje ville ha valgt å støtte
disse forslagene, velger ikke å gjøre det nå, fordi man sitter i
regjering. Vi har en mindretallsregjering – det er jeg utmerket
godt klar over. Regjeringer er ofte slik at de har noen ønsker om
hva Stortinget skal vedta og hva det ikke skal vedta. Det ligger
i sakens natur, men Stortinget vedtar det Stortinget ønsker å vedta.
Jeg vil minne de øvrige partigruppene om at man kan gå inn og vurdere
sakene ut fra deres meritter og ikke ut fra hva slags svar de får
fra det enkelte departement. Stortinget bør vurdere sine egne saker
på fritt grunnlag. Det er bare en anmodning. Jeg håper at vi kan ha
reelle debatter, diskutere reelle saker, diskutere reelt innhold,
og at det faktum at departementet og statsråden vender tommelen
ned, ikke nødvendigvis betyr at Stortinget ikke kan skaffe flertall
for forslagene. Jeg ønsker bare å minne om det.
Med det tar jeg
opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Per-Willy Amundsen har teke opp det forslaget han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:48:42 ] : Varetektsfengsling
må generelt benyttes med stor varsomhet, og det er klare vilkår
for å kunne fengsle noen før det foreligger en rettskraftig dom.
Dette tøtsjer borti noen av våre mest grunnleggende rettigheter,
nemlig menneskerettighetene – retten til ikke å bli fengslet uten
en rettskraftig dom.
Ordinær varetektsfengsling
etter straffeprosessloven § 171 innebærer forvaring i fengsel som
gjøres av hensyn til etterforskningen, for å sikre at siktede ikke stikker
av, påvirker bevis eller vitner eller på ny foretar en straffbar
handling, altså særlige fengslingsgrunner. Straffeprosessloven § 172,
som er gjenstand for forslaget fra Fremskrittspartiet, skiller seg
fra den ordinære fengslingsregelen ved at det ikke er fengsling
med grunnlag i etterforskningshensyn, men av hensyn til allmennhetens
rettsfølelse og trygghet. Derfor er også vilkårene for å kunne benytte
seg av rettshåndhevelsesarrest vesentlig strengere. Høyesterett
har også konstatert at bestemmelsen i lys av EMK, Den europeiske
menneskerettskonvensjon, må anvendes med stor varsomhet.
Jeg vil også tillate
meg å minne komitélederen på at dette ikke er snakk om mennesker
som har en rettskraftig dom, eller som er dømt for terrorvirksomhet,
eller at det er varetektsfengsling med bakgrunn i en gjentakelsesfare.
Det er ikke det vi diskuterer nå, med henvisning til samfunnets
trygghet, som komitéleder viste til.
Norge bruker varetekt
oftere og over lengre perioder sammenlignet med flere andre land,
noe vi også har fått kritikk for av internasjonale overvåkingsorganer. Det
vi ikke trenger, er videre grenser for å benytte varetekt. En enda
videre fullmakt for bruk av rettshåndhevelsesarrest kan føre til
at uskyldspresumpsjonen utvannes. Rettshåndhevelsesarrest har karakter
av framskutt soning, hvor mennesker berøves friheten uten at det
foreligger en særlig fengslingsgrunn. Det skal vi være forsiktig
med.
Jeg vil også understreke
viktigheten av at når det foretas en lovendring, bør det være for
å løse et problem. Lovendringer på strafferettens område bør skje
etter grundige utredninger og høringer, slik at regelverket ses i
sammenheng, og at behovet for endringen blir vurdert på en tilstrekkelig
god måte.
På den bakgrunn
kommer Venstre ikke til å støtte forslaget om å utvide adgangen
til å benytte seg av rettshåndhevelsesarrest.
Statsråd Emilie Mehl [11:51:24 ] : Jeg er glad for at et flertall
i justiskomiteen deler mitt syn på saken. Det er verken behov for
eller gode grunner til å utvide ordningen med rettshåndhevelsesarrest
til å omfatte samtlige terrorlovbrudd.
Varetektsfengsling
er et inngripende tvangsmiddel som innebærer at siktede fengsles
før retten har avsagt en fellende dom. Samtidig er det noen saker
som er så alvorlige at det ikke vil være riktig at siktede er på
frifot fram til domfellelse. Straffeprosessens regler må innrettes
sånn at det er fornuftig balanse mellom allmennhetens tillit til
systemet og behovet for trygghet på den ene siden og den enkeltes
rettssikkerhet på den andre siden.
Terrorhandlinger
er veldig alvorlig kriminalitet. Samtidig er jeg opptatt av at det
er et stort spenn av ulike typer lovbrudd. Når det gjelder de mest
alvorlige terrorhandlingene, er jeg helt enig i at mistanke om slike
lovbrudd bør kunne gi grunnlag for rettshåndhevelsesarrest. Dette
følger av gjeldende rett i dag.
Spørsmålet er
om dagens rettstilstand bør endres for de mindre alvorlige terrorbestemmelsene.
Det er etter min vurdering flere vektige grunner til at det ikke
er en god løsning.
For det første
er det allerede i dag hjemmel til å beslutte pågripelse og varetektsfengsling
i slike saker når de alminnelige vilkårene for varetektsfengsling
er oppfylt.
For det andre
har rettshåndhevelsesarrest betenkelige sider. Høyesterett har vært
helt tydelig på at denne formen for varetektsfengsling må benyttes
med stor varsomhet i lys av menneskerettighetene.
Jeg vil vise til
uskyldspresumpsjonen, som flere har vært inne på, og prinsippet
om at ingen skal straffes uten dom. Ved at det kan besluttes rettshåndhevelsesarrest
i de aller mest alvorlige terrorsakene og ellers varetekt etter
lovens normalordning i andre terrorsaker, mener jeg at vi samlet
sett har en god og tillitvekkende ordning i dag.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Sakene nr. 6 og
7 vil verta handsama under eitt.
Votering, se voteringskapittel