Stortinget - Møte tirsdag den 3. mai 2022

Dato: 03.05.2022
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget går da til votering og starter med sakene nr. 5–12 fra torsdag 28. april, dagsorden nr. 72.

Votering i sak nr. 5, debattert 28. april 2022

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og André N. Skjelstad om å styrke investeringene i norsk helsenæring (Innst. 238 S (2021–2022), jf. Dokument 8:108 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 28. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Guro Angell Gimse på vegne av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 4, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et forum for å legge til rette for samarbeid mellom offentlige og private aktører i helsesektoren.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 95 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom Nordisk ministerråd etablere et forum for samarbeid og spesialisering innenfor helsenæringen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 med forslag om å utvide Skattefunn-ordningen slik at den treffer flere store aktører innenfor helsenæringen.»

Votering:

Forslagene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:108 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og André N. Skjelstad om å styrke investeringene i norsk helsenæring – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innenfor rammene av strengt personvern og datasikkerhetshensyn komme tilbake til Stortinget med tiltak for å redusere ventetid før godkjenning og tilgang til helsedata for private aktører i helsesektoren.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 58 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.30)

Votering i sak nr. 6, debattert 28. april 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Sandra Bruflot og Mari Holm Lønseth om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri (Innst. 259 S (2021–2022), jf. Dokument 8:111 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 28. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ni forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 4, fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 5, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 9, fra Lan Marie Nguyen Berg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 9, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å fjerne merverdiavgiften på reparasjon av klær og sko.»

Venstre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre moms på klær som sendes til destruksjon.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en lov som forbyr kasting av brukbare varer.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ordninger for levetidsmerking av klær og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 med tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å reparere ødelagte tekstiler fremfor å kjøpe nytt.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen delta i arbeidet med utvikling av et felleseuropeisk regelverk og tiltak innen sirkulær økonomi og jobbe for at PEF-rammeverket (Product Environmental Footprint) medberegner den totale miljøbelastningen over hele livsløpet til et produkt, inkludert mikroplastutslipp.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 63 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme en plan for hvordan kravet om separat utsortering av tekstiler innen 2025 skal oppfylles, herunder hvordan tekstiler skal samles inn, sorteres og resirkuleres, og hvilke gjenvinningsløsninger det vil være behov for. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre krav til at tekstilimportører og tekstilprodusenter sikrer sporbarhet i verdikjeden til tekstilprodukter og tekstilavfall.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen støtte arbeidet med å videreutvikle en miljømerkeordning som omfatter sirkulære aspekter, funksjon, kvalitetskrav, garantiperiode, levetid, produktdesign og muligheter for reparasjon, blant annet ved å styrke Miljømerking Norge og Svanemerket.»

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 59 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede en produsentansvarsordning for tekstiler.

II

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og vurdere endringer for å sikre at klesbransjen i større grad gjenbruker usolgte tekstilvarer i stedet for å destruere dem, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Samtlige partier har nå varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 28. april 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn og Alfred Jens Bjørlo om lokal CO2-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen (Innst. 257 S (2021–2022), jf. Dokument 8:95 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 28. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Ove Trellevik på vegne av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Ved en inkurie hadde Høyre i innstillingen blitt stående som forslagsstillere på forslag nr. 2. Dette ble redegjort for av saksordfører under debatten.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for tilkobling med hydridkabler ved utbygging av Sørlige Nordsjø II og fremtidige havvindprosjekter.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 74 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om utredning av lokal CO2-fangst og -lagring ved nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 84 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:95 (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn og Alfred Jens Bjørlo om lokal CO2-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede lokal CO2-fangst og -lagring fra gasskraftverk offshore som skal ha som hovedformål å produsere kraft til nye eller eksisterende olje- og gassprosjekter.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 65 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.02)

Votering i sak nr. 8, debattert 28. april 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1381 mv. (Innst. 240 S (2021–2022), jf. Prop. 60 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 28. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 234/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1381 av 20. juni 2019 om åpenhet og bærekraft i EUs risikovurdering i næringsmiddelkjeden, og om endring av forordning (EF) nr. 178/2002, (EF) nr. 1829/2003, (EF) nr. 1831/2003, (EF) nr. 2065/2003, (EF) nr. 1935/2004, (EF) nr. 1331/2008, (EF) nr. 1107/2009 og (EU) 2015/2283 og direktiv 2001/18/EF.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 28. april 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i genteknologiloven (offentlighet) (Innst. 258 L (2021–2022), jf. Prop. 60 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 28. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i genteknologiloven (offentlighet)

I

I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. skal § 12 lyde:

§ 12. Offentlighet

Offentleglova gjelder for saker som behandles etter denne loven. Selv om opplysninger ellers skal være offentlige etter andre og tredje ledd, gjelder unntakene i offentleglova §§ 20 og 21.

I saker om innesluttet bruk skal, uten hinder av taushetsplikt, følgende opplysninger alltid være offentlige:

  • a) beskrivelse av den genmodifiserte organismen, brukerens navn og adresse, formålet med bruken og bruksstedet

  • b) metoder og planer for overvåking og beredskap

  • c) vurderinger av hvilke virkninger som kan forutses.

I saker om utsetting skal opplysningene alltid være offentlige. Etter anmodning fra søkeren kan følgende opplysninger unntas fra innsyn hvis det dokumenteres at innsyn kan skade søkers interesser vesentlig:

  • a) opplysninger om fremstillings- eller produksjonsprosessen, unntatt opplysninger som er relevante for sikkerhetsvurderingen

  • b) opplysninger om kommersielle forbindelser mellom en produsent eller importør og søkeren eller innehaveren av godkjenningen

  • c) opplysninger som viser søkerens anskaffelser, markedsandeler eller forretningsstrategier

  • d) opplysninger om DNA-sekvenser, unntatt sekvenser som brukes til å påvise, identifisere og kvantifisere transformasjonshendelsen (genmodifiseringshendelsen)

  • e) opplysninger om avlsmønstre og avlsstrategier.

Andre punktum gjelder ikke risikovurderinger eller opplysninger som inngår i konklusjonene til relevante vitenskapelige utvalg eller i konklusjonene i vurderingsrapportene, og gjelder påregnelige virkninger for menneskers helse, dyrehelse eller miljøet. Departementet kan gi forskrift om at også andre opplysninger kan unntas fra innsyn i saker om utsetting.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10, debattert 28. april 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad om en bedre barselomsorg (Innst. 255 S (2021–2022), jf. Dokument 8:85 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 28. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 19 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Marian Hussein på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 2–4, fra Marian Hussein på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 5, fra Sandra Bruflot på vegne av Høyre og Pasientfokus

  • forslag nr. 6, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 7–11, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 12, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 13–16, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 17, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 18, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 19, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der de foreslår å rettighetsfeste og finansiere hjemmebesøk etter fødsel og hjemreise, slik at kvinnen får tilbud om oppfølging av jordmor 3 dager etter hjemreise, og om nødvendig etter 7 dager, og hjemmebesøk av helsesykepleier etter 7 til 10 dager til alle førstegangsfødende.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i den helhetlige gjennomgangen av svangerskaps-, føde- og barselomsorgen foreslås tiltak for å legge til rette for hele og faste stillinger i barselomsorgen, og at det legges til rette for rekruttering og ansettelse av en bredde av helsepersonell.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–16, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å lovfeste helseforetakenes plikt til å tilby følgetjeneste for gravide, for å skape forsvarlige tjenester og trygghet for den fødende.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det legges til rette for tilgjengelige barseltjenester for familier som har behov for det, også utenfor normal arbeidstid.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsepersonell får nødvendig og oppdatert kunnskap om flerlingefødsler, og at det utvikles nasjonale, standardiserte retningslinjer for flerlingesvangerskapsomsorgen.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom permisjons- og stønadsordningene for tvilling- og flerlingeforeldre og komme tilbake til Stortinget med en sak om forslag til forbedrede og utvidede permisjons- og stønadsordninger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte dagens ordning med innsatsstyrt finansiering av fødeavdelingene med en øremerket ordning som sikrer én-til-én-oppfølging i aktiv fødsel.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 10, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilbud om én time hos fysioterapeut etter fødsel for alle fødekvinner for å sjekke bekken-/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap eller fødsel.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt kompetansesenter for fødsels- og barselomsorg, blant annet med hensikt å forebygge fødselsskader.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8, 9 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barselkvinner får tilbud om å bli på barselavdelingen den tiden det normalt tar å etablere amming. Tidlig utskriving skal være kvinnens eget valg.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kvinner tilbud om en oppfølgingssamtale med jordmor eller fødselslege tre uker etter fødsel.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen definere ammeveiledning som nødvendig helsehjelp, samt sikre at alle fødeavdelinger oppfyller kravene til Mor-barn-vennlig standard, og at alle helsestasjoner er godkjent som ammekyndige.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal opptrappingsplan for jordmortjenesten for å sikre god oppfølging av gravide og en trygg fødsels- og barselomsorg over hele landet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen definere ammeveiledning som nødvendig helsehjelp.»

Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Pasientfokus ble med 61 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Sør-Øst RHF om å videreføre ABC-klinikken på dagens Oslo universitetssykehus og sørge for at klinikken styrkes i nye OUS.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i gjennomgangen av finansieringsmodeller for fødselsomsorgen vurdere løsninger for å sikre finansiering av fødselsforløp, jordmorstyrte enheter på sykehus i hele landet og bedre samhandling mellom helseforetak og kommuner, og komme tilbake til Stortinget med egen sak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom og endre finansieringsmodellen for kommunale jordmødre slik at kommunene ikke taper på å tilby svangerskapsoppfølging av jordmor.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 67 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med det varslede arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan og helhetlig gjennomgang av føde- og barseltilbudet, sikre kvinner nødvendig helsefaglig oppfølging etter fødsel, herunder hjemmebesøk.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble bifalt med 54 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Samtlige partier har nå varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen utrede behovet for behandlingssenter hvor mor kan være sammen med barnet ved alvorlig fødselsdepresjon.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.30)

Votering i sak nr. 11, debattert 28. april 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Marian Hussein og Seher Aydar om å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter (Innst. 256 S (2021–2022), jf. Dokument 8:89 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 28. april

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om endring av folketrygdloven § 25-6 a for å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere den vedtatte endringen i folketrygdloven § 25-6 a om overtredelsesgebyr for å sikre at bestemmelsen ikke har utilsiktede konsekvenser for hverken leger eller pasienter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til endring som ivaretar dette.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:89 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Marian Hussein og Seher Aydar om å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble innstillingen bifalt med 69 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.33)

Votering i sak nr. 12, debattert 28. april 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.) (Innst. 254 L (2021–2022), jf. Prop. 57 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 28. april

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etter ett år evaluere endringen i pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 a andre ledd som åpner for at statsforvalteren kan prioritere hvilke saker som skal følges opp med tilsyn og på hvilken måte.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 68 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.14)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.)

I

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten gjøres følgende endringer:

§ 1-6 nytt andre ledd skal lyde:

Virksomheter som er omfattet av loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter eller den som opptrer på vegne av pasienten. Denne plikten gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til pasient over 18 år uten samtykkekompetanse. Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og blant annet oppfylle krav til informasjon i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten skal § 3-11 lyde:
§ 3-11 Om informasjon

Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b, § 2-2, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.

Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.

Virksomheter som er omfattet av loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter eller den som opptrer på vegne av pasienten. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller fra nærmeste pårørende til pasient over 18 år uten samtykkekompetanse.

Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og blant annet oppfylle krav til informasjon i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første til fjerde ledd.

III

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

Ny § 3-7 skal lyde:
§ 3-7 Pasientens, brukerens og pårørendes rett til svar på henvendelser

Pasienten, brukeren eller pårørende skal få svar på henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.

§ 7-4 overskriften skal lyde:
§ 7-4 Anmodning om tilsyn
§ 7-4 a skal lyde:
§ 7-4 a Saksbehandling ved anmodning om tilsyn

Statsforvalteren skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen etter § 7-4 første ledd, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen.

Statsforvalteren skal vurdere hvordan anmodningen skal følges opp. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal statsforvalteren snarest mulig undersøke forholdet.

Hvis statsforvalteren mener at det bør ilegges en reaksjon som nevnt i § 7-4 andre ledd, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Dette gjelder likevel ikke når statsforvalteren selv vil gi faglig pålegg etter helsepersonelloven § 56. Første og andre ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren skal gi den som har fremsatt en anmodning, innsyn i relevante saksdokumenter og anledning til å uttale seg til disse, så langt taushetsplikt ikke er til hinder for dette. Det samme gjelder i saker hvor Statens helsetilsyn behandler varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a, helsetilsynsloven § 6, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 a og pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6.

Statens helsetilsyn eller statsforvalteren skal gi den som har fremsatt en anmodning informasjon om hvordan tilsynsmyndigheten har fulgt opp henvendelsen.

Reglene om klage i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse på anmodninger om tilsyn.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Statens helsetilsyn og statsforvalterens saksbehandling, herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter paragrafen her.

IV

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 56 skal lyde:
§ 56 Faglig pålegg til helsepersonell

Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg til helsepersonell om å gjennomføre tiltak for å heve sin kompetanse. Pålegget kan gis når helsepersonell forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.

Pålegget må være nødvendig for å forebygge at helsepersonellet foretar nye overtredelser.

Faglig pålegg er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 57 andre ledd skal lyde:

Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for faglig pålegg etter § 56 unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav, eller ved brudd på vilkårene for en begrenset autorisasjon etter § 59.

§ 58 skal lyde:
§ 58 Begrenset suspensjon og full suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan gi helsepersonell forbud mot utøvelse av bestemt virksomhet inntil det er tatt endelig beslutning i saken (begrenset suspensjon), dersom det er nødvendig for å stanse virksomhet som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall etter § 57 er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn midlertidig tilbakekalle en autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning (full suspensjon) inntil det er tatt endelig beslutning i saken.

Suspensjon etter første og andre ledd kan gjøres gjeldende i seks måneder, og kan forlenges en gang med ytterligere seks måneder.

Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Ny § 58 a skal lyde:
§ 58 a Suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved brudd på opplysningsplikten

Statens helsetilsyn kan suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren ikke oppfyller pålegg om å gi opplysninger til tilsynsmyndighetene etter § 30, jf. helsetilsynsloven § 7, innen fristen for å oppfylle pålegget. Vedtaket om suspensjon skal oppheves når opplysningene er overlevert til tilsynsmyndigheten.

Suspensjon er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 59 andre ledd skal lyde:

Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der det er nødvendig for å gripe inn i yrkesutøvelse som kan være til fare for sikkerheten i og tilliten til helse- og omsorgstjenesten og faglig pålegg etter § 56 ikke fremstår tilstrekkelig.

§ 59 a oppheves.
§ 65 a første ledd innledningen og bokstav a skal lyde:

Tilsynsmyndighetene kan ilegge følgende reaksjoner til helsepersonell som utøver yrket midlertidig i Norge uten norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, jf. § 52 første ledd:

  • a) faglig pålegg

§ 66 første ledd skal lyde:

Tilsynsmyndighetene skal varsle arbeidsgiver ved faglig pålegg, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon. Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet.

§ 66 tredje ledd skal lyde:

Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, ved begrensning av autorisasjon og ved gitt faglig pålegg til helsepersonell, skal Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.

§ 67 a oppheves.

V

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 4-2 a lyde:

§ 4-2 a Om informasjon

Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens og brukerens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.

Kommunen eller andre som yter tjenester etter loven her, har plikt til å besvare henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter og brukere, eller den som opptrer på vegne av pasienten eller brukeren. Bestemmelsen gjelder også henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra nærmeste pårørende til avdød pasient eller bruker eller fra nærmeste pårørende til pasient eller bruker over 18 år uten samtykkekompetanse.

Henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet skal besvares på egnet måte og oppfylle krav til informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innhold i informasjonsplikten etter første ledd.

VI

I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. gjøres følgende endringer:

§ 8 skal lyde:
§ 8 Pålegg om retting, stenging og oppfølging av faglige pålegg

Hvis en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse.

Dersom virksomheten drives uforsvarlig med fare for liv og helse til pasienter eller brukere, og pålegg om retting ikke etterkommes innen fristen, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om stenging.

Tilsynsmyndighetene kan pålegge en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten å legge til rette for og følge opp faglige pålegg etter helsepersonelloven § 56 for helsepersonell som virksomheten har arbeidsgiveransvar for. Tilsvarende kan kommuner pålegges å følge opp faglige pålegg til fastleger.

§ 10 skal lyde:
§ 10 Administrative reaksjoner overfor helsepersonell

Tilsynsmyndighetene gir administrative reaksjoner etter reglene i helsepersonelloven kapittel 11.

Tilsynsmyndighetene skal føre et nasjonalt register over faglige pålegg, tilbakekall, frivillig avkall og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og rekvireringsrett og begrensning av autorisasjon etter helsepersonelloven kapittel 11.

VII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres over III, ny § 3-7.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 87 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.45)

Presidenten: Det voteres over III, § 7-4 a andre ledd.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 73 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.07)

Presidenten: Det voteres over resten av III samt øvrige romertall.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–9 samt nr. 14 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 3. mai 2022

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 61.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Sak nr. 2 var redegjørelse.

Votering i sak nr. 3, debattert 3. mai 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Rauand Ismail om å hente hjem norske barn og kvinner fra interneringsleirer i Syria (Innst. 260 S (2021–2022), jf. Dokument 8:102 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Ingvild Wetrhus Thorsvik satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske barna og kvinnene som oppholder seg i interneringsleirer i Syria, kan komme til Norge raskest mulig. De som har bedt om hjelp til å komme tilbake til Norge, skal få bistand til dette.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:102 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Rauand Ismail om å hente hjem norske barn og kvinner fra interneringsleirer i Syria – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 80 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.40)

Votering i sak nr. 4, debattert 3. mai 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal og Morten Stordalen om tap av stemmerett for terrordømte (Innst. 261 S (2021–2022), jf. Dokument 8:103 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i straffeloven, slik at det hjemles fradømmelse av stemmerett for den som dømmes for overtredelse av straffeloven kapittel 18.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:103 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal og Morten Stordalen om tap av stemmerett for terrordømte – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.28)

Votering i sak nr. 5, debattert 3. mai 2022

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen om endring av straffeprosessloven (varetektsfengsling av terrormistenkte) (Innst. 262 L (2021–2022), jf. Dokument 8:104 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring av straffeprosessloven (varetekstfengsling av terrorrmistenkte )

I

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:

§ 172 første ledd bokstav b skal lyde:

b. overtredelse eller forsøk på overtredelse av straffeloven § 133 annet ledd, § 136, § 136 a, § 136 b, § 137, § 140, § 145 og § 146 eller overtredelse av § 272.

II

Loven trer i kraft straks».

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:104 L (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen om endring av straffeprosessloven (varetektsfengsling av terrormistenkte) – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 84 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.12)

Presidenten: Sakene nr. 6 og 7 var interpellasjoner.

Votering i sak nr. 8, debattert 3. mai 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om løpende opptak til barnehageplasser (Innst. 264 S (2021–2022), jf. Dokument 8:140 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å sikre full barnehagedekning»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til insentivordninger til barnehager som tar inn barn utenom ordinære opptak.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:140 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om løpende opptak til barnehageplasser – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om innføring av en lovbestemt ordning for kontinuerlig opptak ved barnehager i Norge. Rett til barnehageplass skal slå inn tidligst fra den tid barnet fyller ett år, eller fra foreldrepermisjonens slutt dersom denne tas ut i lengre tid.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 83 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.26)

Votering i sak nr. 9, debattert 3. mai 2022

Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Kari-Anne Jønnes og Mathilde Tybring-Gjedde om auka kompetanse innan riving og demontering (Innst. 263 S (2021–2022), jf. Dokument 8:131 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Torleik Svelle på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at lærarutdanningane og etter- og vidareutdanningstilbod til lærarar gjev auka forståing for berekraftig utvikling og fagleg og pedagogisk arbeid med berekraft i alle fag, i tråd med innføringa av berekraftig utvikling som eit tverrfagleg tema i læreplanane gjennom fagfornyinga.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa vurdere korleis nye anleggsmaskiner og utstyr som er baserte på nullutslepp, kan bli integrerte i utdanningsløpa.»

Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 59 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp at intensjonene i læreplanene om bærekraft, samt sirkulærøkonomi og gjenbruk innen demontering og bygg blir fulgt opp i fag- og yrkesopplæringen.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble bifalt med 63 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringa vurdere korleis ein kan løfte og formalisere kompetansen for yrkesutøvarar innan demontering og gjenbruk i bygg- og anleggsbransjen i utdanningssektoren, og kome tilbake til Stortinget med ein plan for gjennomføring. Planen bør særleg ha tema som:

  • korleis berekraft, sirkulærøkonomi og gjenbruk blir synleggjort i fagplanane for modulstrukturert fag- og yrkesopplæring, som skal fornyast sommaren 2023

  • korleis demontering og gjenbruk kan passe inn i dei yrkesfaglege løpa.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.00)

Forrige kapittel