Stortinget - Møte torsdag den 28. april 2022

Dato: 28.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 254 L (2021–2022), jf. Prop. 57 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [16:37:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven mv. (administrative reaksjoner, tilsynsmyndighetenes saksbehandling av henvendelser om pliktbrudd m.m.) (Innst. 254 L (2021–2022), jf. Prop. 57 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Eg trur me alle kan vera samde om at norske helsetenester skal byggjast på openheit og tillit. Kvar enkelt pasient skal verta sett, og helsetenesta skal møta pasientane med respekt.

Regjeringa har til Prop. 57 L for 2021–2022 lagt fram forslag om fleire endringar i helse- og omsorgslovgjevinga med mål om eit meir effektivt og føremålstenleg tilsyn med norsk helsevesen. Føremålet med tilsynet av helse- og omsorgstenesta er å styrkja og sikra sikkerheit og kvalitet i tillegg til tillit frå innbyggjarane til helsepersonell og tenesta. Dette vert slått fast i føremålsparagrafen i helsetilsynsloven.

Eg vil takka komiteen for arbeidet i denne saka og for innspel som har kome frå ulike organisasjonar. Med unntak av forslag til endring i pasient- og brukarettsloven § 7-4 a andre ledd og ny § 3-7 vert tilrådingane i innstillinga fremja av ein samla komité. Eg legg til grunn at dei partia som vil framheva ulikskapen, gjer nettopp det.

Endringane som vert føreslåtte i pasient- og brukarrettsloven § 7-4 a, vil gje statsforvaltaren større moglegheit til å prioritera og vurdera om og korleis oppmoding om mogleg pliktbrot skal følgjast opp av tilsynsmyndigheitene. Sjølv om enkelte medlemer av helse- og omsorgskomiteen i innstillinga gjev uttrykk for at dei er bekymra for at det å kunna prioritera vil svekkja tilsynsmoglegheitene, vil eg minna om at forslaget inneheld eit viktig moment: at dersom det er grunn til å anta at det ligg føre forhold som er til fare for pasientar eller brukarar, skal statsforvaltaren alltid undersøkja forholda.

Regjeringa føreslår òg ei presisering om at verksemder i helse- og omsorgstenestene pliktar å svara på førespurnader frå pasientar, brukarar og pårørande om kvalitet og pasienttryggleik. Komiteen meiner det er viktig at helsetenesta får tilbakemeldingar frå brukarar og pårørande, slik at uønskte hendingar kan følgjast opp, og at ein kan oppklara misforståingar, forbetra kommunikasjonen og reetablera tilliten.

Vidare er det ein samla komité som stiller seg bak forslaget frå regjeringa om å oppheva reaksjonen «advarsel» i helsepersonelloven og innføra «fagleg pålegg» som ny reaksjonsform.

Vidare vert det føreslått ei endring i helsepersonelloven om suspensjon. Forslaget som vert fremja frå ein samla komité, omhandlar at Statens helsetilsyn kan avgrensa suspensjonen til berre å gjelda tilgang til å utføra visse arbeidsoppgåver framfor å suspendera all rett til å praktisera yrket.

Eg har stor tru på at desse endringane vil gjera helse- og omsorgstenestene våre endå betre og skapa meir tillit mellom tenesteytar, tenestemottakar og pårørande, og legg med det fram tilrådinga frå komiteen.

Truls Vasvik (A) []: Det er viktig at virkemidlene for å håndtere alvorlige hendelser i helsetjenestene er hensiktsmessige. Det handler både om ivaretakelse av helsepersonell og pasienter og om grunnleggende pasientsikkerhet. For her snakker vi i realiteten om forvaltning av grunnfjellet i helse- og omsorgstjenesten vår, nemlig tilliten som befolkningen, pasientene og pårørende har til den livsviktige tjenesten vi er så stolte av i dette landet.

For å oppnå det må vi få et enda mer effektivt og formålstjenlig tilsyn. Nettopp det er målet med denne proposisjonen og lovendringene som foreslås. Sentralt er å korte ned tiden fra det skjer en hendelse som innebærer brudd på helselovgivningen, til rask oppfølging og lærdom som kan forebygge at bruddet gjentar seg. Også det handler om å ivareta tillit, og det handler om å ivareta pasientsikkerheten.

Når statsforvalteren og Statens helsetilsyn nå gis en større mulighet til å prioritere tilsyn, handler det også om å arbeide mer effektivt. Det er viktig å merke seg, som representanten før meg sa, at forhold som er til fare for pasientsikkerheten, alltid skal undersøkes. Det er viktig at ingen er i tvil om det. Det er også tryggheten for at man har en plikt til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende om kvalitet og pasientsikkerhet som presiseres i denne proposisjonen. Jeg tror det er altfor mange av oss som har opplevd, eller i alle fall har hørt om, folk som ikke har mottatt svar på henvendelsene sine. Det skal nå løses. Det er også avgjørende for tilliten at de får svar på henvendelsene sine.

Det er klokt å gjøre endringer i det som ikke har virket godt nok. Det å gi en advarsel har hatt usikker effekt. Derfor er det bra at regjeringen nå legger opp til å bytte ut dette med et faglig pålegg og muligheten til i større grad å følge opp helsepersonell, og at en pålegges å motta veiledning eller gjennomføre andre kompetansehevende tiltak når det er nødvendig. Det handler i bunn og grunn om å forbedre tjenestene våre.

Så skal det selvfølgelig sterkere lut til når det er snakk om alvorlige brudd, som begrensing av autorisasjon og begrensning i adgangen til å utføre visse arbeidsoppgaver. Vi må aldri glemme at det vi prater om her, er folk som behandler folk som faktisk kan dø av det de gjør, og da må det være mulighet for sterkere lut og kraftige virkemidler hvis det er behov for det.

Jeg er glad for at regjeringen i denne proposisjonen varsler at den vil sette i gang utredningsarbeid knyttet til også andre sider av tilsynsvirksomheten. Jeg kan love statsråden at vi kommer til å følge nøye med. Jeg ser fram til et godt regelverk som sikrer de gode tjenestene, og som sikrer en fortsatt høy tillit til tjenestene våre i befolkningen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten er viktig for Høyre. En forutsetning for det er at pasientens behov alltid settes først, og at det gjennomføres jevnlige og gode tilsyn i helse- og omsorgstjenesten om pasientsikkerhet og kvalitet. Det er også viktig at tilsynene følges opp i ettertid og får konsekvenser, sånn at helse- og omsorgstjenesten blir bedre og tryggere for både pasientene, pårørende og helsepersonell.

Lovproposisjonen vi behandler i dag, kommer fordi det er reist spørsmål ved om dagens lovregulering av tilsyn og de administrative reaksjonene mot helsepersonell i tilstrekkelig grad bidrar til at formålet om pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten oppfylles. Det gjelder også praktiseringen av regelverket. Vi vet at saksbehandlingstiden hos tilsynsmyndighetene er lang, og at praksisen rundt dette varierer mellom de ulike statsforvalterne.

Vi vet også at tilsynsaktivitet, prioritering av saker, rettsanvendelse og bruk av ressurser ikke alltid treffer der effekten er størst for å oppnå målet om pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Lang saksbehandlingstid, som er tilfellet i dag, innebærer en merbelastning for helsepersonell, pasienter og pårørende i de ulike sakene. Det må vi gjøre noe med. Dagens regelverk gir lite rom for prioritering og valg av ulike framgangsmåter for hvordan anmodninger om vurdering av mulige pliktbrudd skal følges opp. Tilsynsrapporter viser også at mange virksomheter der lovbrudd er påpekt, ikke raskt nok iverksetter de tiltakene som kreves for å få til de nødvendige endringene.

Høyre støtter alle de foreslåtte endringene i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven, bl.a. den nye reaksjonen om faglig pålegg til helsepersonell og presisering i loven om at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten plikter å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende om kvalitet og pasientsikkerhet.

Forslaget om å gi statsforvalterne større mulighet til å prioritere og vurdere om og hvordan anmodninger skal følges opp fra tilsynsmyndighetenes side, har skapt reaksjoner, noe også høringssvaret fra bl.a. Kreftforeningen viser. Men det er viktig, som flere også har påpekt i løpet av denne debatten, å si at dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal Statsforvalteren alltid undersøke forholdet. Det presiserer også departementet i sitt brev.

Høyre mener forslagene til endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven vil bidra til å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten og tilliten i helse- og omsorgstjenesten.

Bård Hoksrud (FrP) []: Tillit og gode helsetjenester er utrolig viktig for innbyggerne. Jeg opplever at alle partiene er enige om at vi skal gå inn for disse endringene som ligger her, og det er fornuftig å gjøre grep som kan effektivisere, som kan gjøre ting enklere. Men jeg tror også at man skal ha med seg – både i den foregående saken og i flere andre saker vi har – at tilsynsmyndighetene våre blir satt på prøve og utfordret med tanke på hvor godt man sikrer pasienten. Tillit hos pasienten er utrolig viktig, og da er det viktig at man får svar, men også at man opplever at klager blir tatt på skikkelig alvor.

Det man nå legger opp til, er at flertallet bare sier at dette gjør vi, uten noen forbehold – og det er med referanse til den forrige saken, hvor det viste seg at man kanskje var litt vel frampå da man i 2019 bare enstemmig sa at dette gjør vi. Det kunne faktisk være fornuftig å se etter ett år om man bør få en evaluering av hvordan dette gikk. Jeg tror det hadde vært bra.

Jeg synes man skal bite seg merke i at en av de store pasientorganisasjonene, nemlig Kreftforeningen, er veldig tydelig på at de er bekymret for konsekvensene ved at statsforvalteren selv skal kunne få lov til å velge og bestemme hvilke saker man skal prioritere opp eller ned. Det kan få store, uheldige konsekvenser, og det kan redusere tilliten hos pasientene. Det er i hvert fall noe av det som er aller viktigst for Fremskrittspartiet: at vi må ha god tillit til de gode helsetjenestene vi har. Men det skjer dessverre av og til ting som ikke skal skje, og da må den som har opplevd dette, ha muligheten til å kunne klage, og man skal bli tatt på alvor og ivaretatt på en god måte.

Det er egentlig det det handler om. Derfor var jeg litt overrasket over å høre på de tre foregående innleggene, for det kan høres ut som man er veldig uenig, men det er ingen uenighet i det som ligger her når det gjelder saken. Uenigheten handler om hvorvidt man skal åpne for at man skal få en evaluering etter ett år for å se hvordan denne ordningen har virket, og se på bekymringer som bl.a. Kreftforeningen og andre sender signaler om at kan være utfordringer med det forslaget som ligger der nå.

Derfor tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet er med på i denne saken, fordi jeg mener det er et godt forslag. Og som sagt: Vi har dessverre litt for ofte sett at vi er litt for tøffe og kjører litt for hardt på, og så viser det seg i etterkant at det kanskje hadde vært lurt med en liten evaluering litt etterpå.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Seher Aydar (R) []: Jeg ønsker å forklare hvorfor Rødt stemmer imot den foreslåtte presiseringen av plikt for helse- og omsorgstjenester til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende.

I Norge er mangelen på helsepersonell så alvorlig at vi kaller det en krise. Vi har en sykepleierkrise, vi har en fastlegekrise, vi mister kompetanse, og vi klarer ikke å rekruttere dem vi trenger. Fastlegene og sykepleierne drukner i oppgaver. De har allerede en stor administrasjonsbyrde. Derfor mener vi i Rødt at Stortinget må være forsiktig med å pålegge dem enda flere administrative oppgaver uten at vi er sikre på at det har en positiv betydning for pasientene. Vi må være helt sikre på at oppgavene vi pålegger dem, har en reell gevinst, at det er verdt å legge enda en stein til byrden de allerede bærer.

Det finnes allerede et lovverk som sikrer virksomheter og helsepersonells plikt til å informere og følge opp henvendelser fra pårørende og pasienter. Svarfrist og svarplikt følger også av forvaltningsloven. De må bli fulgt opp. Pasient- og brukerombudet skriver i sitt høringsinnspill at en ytterligere lovregulering er overflødig og kompliserende.

Rødt er opptatt av pasientenes rettigheter og mulighet til å bli hørt på alle nivåer, men vi kan ikke se at dette forslaget har en reell betydning for å styrke pasientenes rettigheter, slik Pasient- og brukerombudet beskriver. Da mener vi at det ikke kan forsvares å pålegge allerede pressede helsearbeidere flere administrasjonsoppgaver. Jeg mener også at pasientene ivaretas best av helsepersonell som har tid til å gjøre jobben sin.

Utenom det jeg beskrev nå, og det mindretallsforslaget vi er en del av, om at statsforvalteren skal evaluere, så støtter Rødt innstillingen.

Grunde Almeland (V) []: For å sikre troverdighet, tillit og samarbeid mellom folk og myndigheter på helseområdet er det viktig med et regelverk som legger til rette for at folk får svar på sine spørsmål, at det er stor grad av transparens, og at virkemidlene som brukes for å håndtere brudd på loven, er hensiktsmessige. At det føres tilsyn med jevne mellomrom, er viktig for å ivareta pasientenes rettssikkerhet og sørge for at de får den hjelpen de har krav på.

Pasientenes beste og deres rettssikkerhet er det som er avgjørende for Venstre. Det er bred enighet blant høringsinstansene om at det er hensiktsmessig å lette den store arbeidsbelastningen statsforvalterne opplever. Hvis statsforvalterne er presset, vil det kunne gå ut over den jobben som skal gjøres, og det er ikke et godt utgangspunkt.

Til forslaget om ny § 3-7, om at pasienter, brukere og pårørende skal ha rett til svar på henvendelser, så er dette forslaget fra Venstre en selvfølge å støtte. Vi kan ikke ha et helsebyråkrati som unnlater å gi svar på bekymringer pasienter, brukere og pårørende måtte ha. Det er viktig for tilliten og rettssikkerheten at spørsmål som oppleves som viktige for den enkelte, ikke avvises av myndighetene på grunn av andre vurderinger. Det er slik øvrig offentlig forvaltning fungerer, og det skulle bare mangle at man ikke også får svar på spørsmål som omhandler egen og andres helse.

Venstre kommer derfor til å stemme i tråd med innstillingen fra flertallet i denne saken, men vi mener samtidig det er viktig at slike endringer ikke får negative konsekvenser på vegne av pasientene. Vi kommer derfor også til å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og SV, om å evaluere ordningen etter et år.

Kunnskap og erfaringer fra lovendringer er viktige for å opprettholde tilliten pasientene har til systemet og motvirke beslutninger med negative konsekvenser. Derfor mener vi at den foreslåtte endringen i § 7-4 a andre ledd bør evalueres etter et år.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen ønsker at det tilbys gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester i hele landet. Tilsyn har til formål å bidra til sikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og å styrke befolkningens tillit til tjenesten og helsepersonellet.

I proposisjonen foreslår regjeringen flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen som skal bidra til at tilsynsmyndighetenes virksomhet og reaksjonssystemet treffer bedre, for å oppnå pasientsikkerhet og tillit. Det foreslås å tydeliggjøre at det er opp til statsforvalter å vurdere om en anmodning om vurdering av mulige pliktbrudd skal følges opp, og eventuelt hvordan det skal skje. Det vil bidra til at statsforvalterne får et større handlingsrom for å foreta bedre og mer effektiv prioritering av sakene. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal imidlertid forholdet alltid undersøkes.

I en del av sakene vil det være mest hensiktsmessig at mulige pliktbrudd tas opp med og følges opp av den som yter helsetjenesten. Det foreslås derfor presiseringer i virksomhetenes plikt til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende.

Videre foreslås det flere endringer i helsepersonellovens bestemmelser om administrative reaksjoner. Regjeringen foreslår at reaksjonen «advarsel» oppheves, fordi effekten av denne reaksjonen er usikker. I stedet foreslår regjeringen en ny reaksjon – «faglig pålegg». Reaksjonen «faglig pålegg» innebærer ingen begrensning i autorisasjonen, men at helsepersonellet kan pålegges å motta veiledning eller gjennomføre andre kompetansehevende tiltak.

Regjeringen foreslår også endringer i reglene om suspensjon. Endringene innebærer at Statens helsetilsyn kan begrense suspensjonen til kun å gjelde helsepersonells adgang til å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, i stedet for en suspensjon av all rett til å praktisere yrket i perioden.

Endringene vil bidra til et mer effektivt og formålstjenlig tilsyn. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall slutter seg til lovforslagene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Tilsyn er viktig, for det handler om å sørge for at pasienter og brukere får tjenestene sine i henhold til det som står i regelverket. Vi diskuterer i dag pasient- og brukerrettighetsloven, og én ting er tilsyn og å sørge for at regelverket blir fulgt opp. Noe annet er hvordan brukerne eller pasientene får være med og påvirke egne tjenester. I pasient- og brukerrettighetsloven står det:

«Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.»

I Hurdalsplattformen står det ikke så mye om brukermedvirkning og hva regjeringen vil gjøre for å bidra til det, med utgangspunkt i pasient- og brukerrettighetsloven. Vi vet også at det er mange, f.eks. i kommunehelsetjenesten, som ikke gjennomfører brukerundersøkelser i tilstrekkelig grad. Mitt spørsmål til statsråden er:

Hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at brukerne og pasientene får mulighet til å gi bedre tilbakemeldinger til helse- og omsorgstjenestene på tjenestene som blir levert?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det at pasienten står i sentrum og er med på alle beslutninger om seg selv i sin behandling, er ganske grunnleggende i helsetjenesten vår. Det at man jobber videre med å forsterke brukerperspektivet i alle tjenestene vi yter, er denne regjeringen opptatt av. Det oppnår vi gjennom å ha en god helsetjeneste hvor fagfolkene er trygge og har tilstrekkelig kompetanse. Så jeg ser ingen «mismatch» her mellom den forrige regjeringens ambisjoner og denne regjeringens ambisjoner, selv om jeg har inntrykk av at det framstilles litt slik. Det at pasientene skal være med på beslutninger om egen behandling, er grunnleggende. De største endringene i forbindelse med den proposisjonen vi behandler i dag, gjelder tilsynets mulighet til å kunne prioritere det viktigste først. Det vi har sett, er at det hos en del statsforvaltere har bygd seg opp restanser fordi alle saker er like viktige.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg er enig i det siste som statsråden sa, og det påpekte jeg også i innlegget mitt. Det er ulik praksis blant statsforvalterne, og da handler det om å gi mer rom for at de skal kunne prioritere saker.

Tilsyn er viktig. Det handler om å avdekke hvorvidt regelverket ikke blir fulgt. Men det er like viktig at brukerne får mulighet til å gi tilbakemeldinger til tjenestene. Det føler jeg at statsråden og jeg deler syn på. Men det er litt ulik praksis på dette området – bl.a. på sykehus og i kommunehelsetjenesten – med hensyn til hvordan en faktisk følger opp den rettigheten man har i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven, om å kunne medvirke til egne helse- og omsorgstjenester. Det vil jeg utfordre statsråden på, for det står veldig lite konkret om det i Hurdalsplattformen. Det jeg lurer på, er:

Hva konkret vil regjeringen gjøre for å styrke muligheten til å påvirke helse- og omsorgstjenestene i større grad enn det mange kanskje opplever i dag?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at noe av den endringen vi legger opp til i dag, er at man skal få svar fra den tjenesten man møter. Men jeg tror det er viktig å jobbe med de systemene som skal ivareta brukerperspektivet – det å ha lokale brukerutvalg. Pasient- og brukerombudet har en viktig ombudsrolle. Nå har regjeringen startet arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse, og vi har hatt stor glede av å møte flere av ungdomsrådene i helseforetakene våre, som også er en viktig brukerstemme, og som sykehusene lytter til og bruker når de legger sine planer og utvikler tjenesten. Så dette kan skje på mange måter, og det er et perspektiv jeg mener er ganske gjennomgående i de satsingene som ligger i Hurdalsplattformens helsekapitler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se tirsdag 3. mai