Presidenten: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [16:38:18 ] (ordførar for saka): Eg
trur me alle kan vera samde om at norske helsetenester skal byggjast
på openheit og tillit. Kvar enkelt pasient skal verta sett, og helsetenesta
skal møta pasientane med respekt.
Regjeringa har
til Prop. 57 L for 2021–2022 lagt fram forslag om fleire endringar
i helse- og omsorgslovgjevinga med mål om eit meir effektivt og
føremålstenleg tilsyn med norsk helsevesen. Føremålet med tilsynet
av helse- og omsorgstenesta er å styrkja og sikra sikkerheit og
kvalitet i tillegg til tillit frå innbyggjarane til helsepersonell
og tenesta. Dette vert slått fast i føremålsparagrafen i helsetilsynsloven.
Eg vil takka
komiteen for arbeidet i denne saka og for innspel som har kome frå
ulike organisasjonar. Med unntak av forslag til endring i pasient-
og brukarettsloven § 7-4 a andre ledd og ny § 3-7 vert tilrådingane
i innstillinga fremja av ein samla komité. Eg legg til grunn at dei
partia som vil framheva ulikskapen, gjer nettopp det.
Endringane som
vert føreslåtte i pasient- og brukarrettsloven § 7-4 a, vil gje
statsforvaltaren større moglegheit til å prioritera og vurdera om
og korleis oppmoding om mogleg pliktbrot skal følgjast opp av tilsynsmyndigheitene.
Sjølv om enkelte medlemer av helse- og omsorgskomiteen i innstillinga
gjev uttrykk for at dei er bekymra for at det å kunna prioritera
vil svekkja tilsynsmoglegheitene, vil eg minna om at forslaget inneheld
eit viktig moment: at dersom det er grunn til å anta at det ligg
føre forhold som er til fare for pasientar eller brukarar, skal
statsforvaltaren alltid undersøkja forholda.
Regjeringa føreslår
òg ei presisering om at verksemder i helse- og omsorgstenestene
pliktar å svara på førespurnader frå pasientar, brukarar og pårørande
om kvalitet og pasienttryggleik. Komiteen meiner det er viktig at
helsetenesta får tilbakemeldingar frå brukarar og pårørande, slik
at uønskte hendingar kan følgjast opp, og at ein kan oppklara misforståingar,
forbetra kommunikasjonen og reetablera tilliten.
Vidare er det
ein samla komité som stiller seg bak forslaget frå regjeringa om
å oppheva reaksjonen «advarsel» i helsepersonelloven og innføra
«fagleg pålegg» som ny reaksjonsform.
Vidare vert det
føreslått ei endring i helsepersonelloven om suspensjon. Forslaget
som vert fremja frå ein samla komité, omhandlar at Statens helsetilsyn
kan avgrensa suspensjonen til berre å gjelda tilgang til å utføra visse
arbeidsoppgåver framfor å suspendera all rett til å praktisera yrket.
Eg har stor tru
på at desse endringane vil gjera helse- og omsorgstenestene våre
endå betre og skapa meir tillit mellom tenesteytar, tenestemottakar
og pårørande, og legg med det fram tilrådinga frå komiteen.
Truls Vasvik (A) [16:41:37 ] : Det er viktig at virkemidlene
for å håndtere alvorlige hendelser i helsetjenestene er hensiktsmessige.
Det handler både om ivaretakelse av helsepersonell og pasienter
og om grunnleggende pasientsikkerhet. For her snakker vi i realiteten om
forvaltning av grunnfjellet i helse- og omsorgstjenesten vår, nemlig
tilliten som befolkningen, pasientene og pårørende har til den livsviktige
tjenesten vi er så stolte av i dette landet.
For å oppnå det
må vi få et enda mer effektivt og formålstjenlig tilsyn. Nettopp
det er målet med denne proposisjonen og lovendringene som foreslås.
Sentralt er å korte ned tiden fra det skjer en hendelse som innebærer brudd
på helselovgivningen, til rask oppfølging og lærdom som kan forebygge
at bruddet gjentar seg. Også det handler om å ivareta tillit, og
det handler om å ivareta pasientsikkerheten.
Når statsforvalteren
og Statens helsetilsyn nå gis en større mulighet til å prioritere
tilsyn, handler det også om å arbeide mer effektivt. Det er viktig
å merke seg, som representanten før meg sa, at forhold som er til
fare for pasientsikkerheten, alltid skal undersøkes. Det er viktig
at ingen er i tvil om det. Det er også tryggheten for at man har
en plikt til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende
om kvalitet og pasientsikkerhet som presiseres i denne proposisjonen.
Jeg tror det er altfor mange av oss som har opplevd, eller i alle
fall har hørt om, folk som ikke har mottatt svar på henvendelsene
sine. Det skal nå løses. Det er også avgjørende for tilliten at
de får svar på henvendelsene sine.
Det er klokt
å gjøre endringer i det som ikke har virket godt nok. Det å gi en
advarsel har hatt usikker effekt. Derfor er det bra at regjeringen
nå legger opp til å bytte ut dette med et faglig pålegg og muligheten
til i større grad å følge opp helsepersonell, og at en pålegges
å motta veiledning eller gjennomføre andre kompetansehevende tiltak
når det er nødvendig. Det handler i bunn og grunn om å forbedre
tjenestene våre.
Så skal det selvfølgelig
sterkere lut til når det er snakk om alvorlige brudd, som begrensing
av autorisasjon og begrensning i adgangen til å utføre visse arbeidsoppgaver.
Vi må aldri glemme at det vi prater om her, er folk som behandler
folk som faktisk kan dø av det de gjør, og da må det være mulighet
for sterkere lut og kraftige virkemidler hvis det er behov for det.
Jeg er glad for
at regjeringen i denne proposisjonen varsler at den vil sette i
gang utredningsarbeid knyttet til også andre sider av tilsynsvirksomheten.
Jeg kan love statsråden at vi kommer til å følge nøye med. Jeg ser
fram til et godt regelverk som sikrer de gode tjenestene, og som
sikrer en fortsatt høy tillit til tjenestene våre i befolkningen.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:44:37 ] : Pasientsikkerhet og kvalitet
i helse- og omsorgstjenesten er viktig for Høyre. En forutsetning
for det er at pasientens behov alltid settes først, og at det gjennomføres
jevnlige og gode tilsyn i helse- og omsorgstjenesten om pasientsikkerhet
og kvalitet. Det er også viktig at tilsynene følges opp i ettertid
og får konsekvenser, sånn at helse- og omsorgstjenesten blir bedre
og tryggere for både pasientene, pårørende og helsepersonell.
Lovproposisjonen
vi behandler i dag, kommer fordi det er reist spørsmål ved om dagens
lovregulering av tilsyn og de administrative reaksjonene mot helsepersonell
i tilstrekkelig grad bidrar til at formålet om pasientsikkerhet,
kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten oppfylles. Det
gjelder også praktiseringen av regelverket. Vi vet at saksbehandlingstiden
hos tilsynsmyndighetene er lang, og at praksisen rundt dette varierer
mellom de ulike statsforvalterne.
Vi vet også at
tilsynsaktivitet, prioritering av saker, rettsanvendelse og bruk
av ressurser ikke alltid treffer der effekten er størst for å oppnå
målet om pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. Lang
saksbehandlingstid, som er tilfellet i dag, innebærer en merbelastning
for helsepersonell, pasienter og pårørende i de ulike sakene. Det
må vi gjøre noe med. Dagens regelverk gir lite rom for prioritering
og valg av ulike framgangsmåter for hvordan anmodninger om vurdering
av mulige pliktbrudd skal følges opp. Tilsynsrapporter viser også
at mange virksomheter der lovbrudd er påpekt, ikke raskt nok iverksetter
de tiltakene som kreves for å få til de nødvendige endringene.
Høyre støtter
alle de foreslåtte endringene i helsepersonelloven og pasient- og
brukerrettighetsloven, bl.a. den nye reaksjonen om faglig pålegg
til helsepersonell og presisering i loven om at virksomheter i helse-
og omsorgstjenesten plikter å besvare henvendelser fra pasienter,
brukere og pårørende om kvalitet og pasientsikkerhet.
Forslaget om
å gi statsforvalterne større mulighet til å prioritere og vurdere
om og hvordan anmodninger skal følges opp fra tilsynsmyndighetenes
side, har skapt reaksjoner, noe også høringssvaret fra bl.a. Kreftforeningen
viser. Men det er viktig, som flere også har påpekt i løpet av denne
debatten, å si at dersom det er grunn til å anta at det foreligger
forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, skal
Statsforvalteren alltid undersøke forholdet. Det presiserer også
departementet i sitt brev.
Høyre mener forslagene
til endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven
vil bidra til å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten og tilliten
i helse- og omsorgstjenesten.
Bård Hoksrud (FrP) [16:47:49 ] : Tillit og gode helsetjenester
er utrolig viktig for innbyggerne. Jeg opplever at alle partiene
er enige om at vi skal gå inn for disse endringene som ligger her,
og det er fornuftig å gjøre grep som kan effektivisere, som kan
gjøre ting enklere. Men jeg tror også at man skal ha med seg – både
i den foregående saken og i flere andre saker vi har – at tilsynsmyndighetene
våre blir satt på prøve og utfordret med tanke på hvor godt man
sikrer pasienten. Tillit hos pasienten er utrolig viktig, og da
er det viktig at man får svar, men også at man opplever at klager
blir tatt på skikkelig alvor.
Det man nå legger
opp til, er at flertallet bare sier at dette gjør vi, uten noen
forbehold – og det er med referanse til den forrige saken, hvor
det viste seg at man kanskje var litt vel frampå da man i 2019 bare
enstemmig sa at dette gjør vi. Det kunne faktisk være fornuftig
å se etter ett år om man bør få en evaluering av hvordan dette gikk.
Jeg tror det hadde vært bra.
Jeg synes man
skal bite seg merke i at en av de store pasientorganisasjonene,
nemlig Kreftforeningen, er veldig tydelig på at de er bekymret for
konsekvensene ved at statsforvalteren selv skal kunne få lov til
å velge og bestemme hvilke saker man skal prioritere opp eller ned. Det
kan få store, uheldige konsekvenser, og det kan redusere tilliten
hos pasientene. Det er i hvert fall noe av det som er aller viktigst
for Fremskrittspartiet: at vi må ha god tillit til de gode helsetjenestene
vi har. Men det skjer dessverre av og til ting som ikke skal skje,
og da må den som har opplevd dette, ha muligheten til å kunne klage,
og man skal bli tatt på alvor og ivaretatt på en god måte.
Det er egentlig
det det handler om. Derfor var jeg litt overrasket over å høre på
de tre foregående innleggene, for det kan høres ut som man er veldig
uenig, men det er ingen uenighet i det som ligger her når det gjelder
saken. Uenigheten handler om hvorvidt man skal åpne for at man skal
få en evaluering etter ett år for å se hvordan denne ordningen har
virket, og se på bekymringer som bl.a. Kreftforeningen og andre
sender signaler om at kan være utfordringer med det forslaget som
ligger der nå.
Derfor tar jeg
opp det forslaget som Fremskrittspartiet er med på i denne saken,
fordi jeg mener det er et godt forslag. Og som sagt: Vi har dessverre
litt for ofte sett at vi er litt for tøffe og kjører litt for hardt
på, og så viser det seg i etterkant at det kanskje hadde vært lurt
med en liten evaluering litt etterpå.
Presidenten: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.
Seher Aydar (R) [16:50:46 ] : Jeg ønsker å forklare hvorfor
Rødt stemmer imot den foreslåtte presiseringen av plikt for helse-
og omsorgstjenester til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere
og pårørende.
I Norge er mangelen
på helsepersonell så alvorlig at vi kaller det en krise. Vi har
en sykepleierkrise, vi har en fastlegekrise, vi mister kompetanse,
og vi klarer ikke å rekruttere dem vi trenger. Fastlegene og sykepleierne drukner
i oppgaver. De har allerede en stor administrasjonsbyrde. Derfor
mener vi i Rødt at Stortinget må være forsiktig med å pålegge dem
enda flere administrative oppgaver uten at vi er sikre på at det
har en positiv betydning for pasientene. Vi må være helt sikre på
at oppgavene vi pålegger dem, har en reell gevinst, at det er verdt
å legge enda en stein til byrden de allerede bærer.
Det finnes allerede
et lovverk som sikrer virksomheter og helsepersonells plikt til
å informere og følge opp henvendelser fra pårørende og pasienter.
Svarfrist og svarplikt følger også av forvaltningsloven. De må bli fulgt
opp. Pasient- og brukerombudet skriver i sitt høringsinnspill at
en ytterligere lovregulering er overflødig og kompliserende.
Rødt er opptatt
av pasientenes rettigheter og mulighet til å bli hørt på alle nivåer,
men vi kan ikke se at dette forslaget har en reell betydning for
å styrke pasientenes rettigheter, slik Pasient- og brukerombudet
beskriver. Da mener vi at det ikke kan forsvares å pålegge allerede pressede
helsearbeidere flere administrasjonsoppgaver. Jeg mener også at
pasientene ivaretas best av helsepersonell som har tid til å gjøre
jobben sin.
Utenom det jeg
beskrev nå, og det mindretallsforslaget vi er en del av, om at statsforvalteren
skal evaluere, så støtter Rødt innstillingen.
Grunde Almeland (V) [16:52:53 ] : For å sikre troverdighet,
tillit og samarbeid mellom folk og myndigheter på helseområdet er
det viktig med et regelverk som legger til rette for at folk får
svar på sine spørsmål, at det er stor grad av transparens, og at
virkemidlene som brukes for å håndtere brudd på loven, er hensiktsmessige. At
det føres tilsyn med jevne mellomrom, er viktig for å ivareta pasientenes
rettssikkerhet og sørge for at de får den hjelpen de har krav på.
Pasientenes beste
og deres rettssikkerhet er det som er avgjørende for Venstre. Det
er bred enighet blant høringsinstansene om at det er hensiktsmessig
å lette den store arbeidsbelastningen statsforvalterne opplever. Hvis
statsforvalterne er presset, vil det kunne gå ut over den jobben
som skal gjøres, og det er ikke et godt utgangspunkt.
Til forslaget
om ny § 3-7, om at pasienter, brukere og pårørende skal ha rett
til svar på henvendelser, så er dette forslaget fra Venstre en selvfølge
å støtte. Vi kan ikke ha et helsebyråkrati som unnlater å gi svar
på bekymringer pasienter, brukere og pårørende måtte ha. Det er viktig
for tilliten og rettssikkerheten at spørsmål som oppleves som viktige
for den enkelte, ikke avvises av myndighetene på grunn av andre
vurderinger. Det er slik øvrig offentlig forvaltning fungerer, og
det skulle bare mangle at man ikke også får svar på spørsmål som omhandler
egen og andres helse.
Venstre kommer
derfor til å stemme i tråd med innstillingen fra flertallet i denne
saken, men vi mener samtidig det er viktig at slike endringer ikke
får negative konsekvenser på vegne av pasientene. Vi kommer derfor
også til å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og
SV, om å evaluere ordningen etter et år.
Kunnskap og erfaringer
fra lovendringer er viktige for å opprettholde tilliten pasientene
har til systemet og motvirke beslutninger med negative konsekvenser. Derfor
mener vi at den foreslåtte endringen i § 7-4 a andre ledd bør evalueres
etter et år.
Statsråd Ingvild Kjerkol [16:55:18 ] : Regjeringen ønsker at
det tilbys gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester i hele
landet. Tilsyn har til formål å bidra til sikkerhet og kvalitet
i helse- og omsorgstjenesten og å styrke befolkningens tillit til
tjenesten og helsepersonellet.
I proposisjonen
foreslår regjeringen flere endringer i helse- og omsorgslovgivningen
som skal bidra til at tilsynsmyndighetenes virksomhet og reaksjonssystemet treffer
bedre, for å oppnå pasientsikkerhet og tillit. Det foreslås å tydeliggjøre
at det er opp til statsforvalter å vurdere om en anmodning om vurdering
av mulige pliktbrudd skal følges opp, og eventuelt hvordan det skal
skje. Det vil bidra til at statsforvalterne får et større handlingsrom
for å foreta bedre og mer effektiv prioritering av sakene. Dersom
det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare
for pasient- og brukersikkerheten, skal imidlertid forholdet alltid
undersøkes.
I en del av sakene
vil det være mest hensiktsmessig at mulige pliktbrudd tas opp med
og følges opp av den som yter helsetjenesten. Det foreslås derfor
presiseringer i virksomhetenes plikt til å besvare henvendelser
fra pasienter, brukere og pårørende.
Videre foreslås
det flere endringer i helsepersonellovens bestemmelser om administrative
reaksjoner. Regjeringen foreslår at reaksjonen «advarsel» oppheves, fordi
effekten av denne reaksjonen er usikker. I stedet foreslår regjeringen
en ny reaksjon – «faglig pålegg». Reaksjonen «faglig pålegg» innebærer
ingen begrensning i autorisasjonen, men at helsepersonellet kan
pålegges å motta veiledning eller gjennomføre andre kompetansehevende
tiltak.
Regjeringen foreslår
også endringer i reglene om suspensjon. Endringene innebærer at
Statens helsetilsyn kan begrense suspensjonen til kun å gjelde helsepersonells
adgang til å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, i stedet
for en suspensjon av all rett til å praktisere yrket i perioden.
Endringene vil
bidra til et mer effektivt og formålstjenlig tilsyn. Jeg er derfor
glad for at komiteens flertall slutter seg til lovforslagene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [16:57:59 ] : Tilsyn er viktig, for
det handler om å sørge for at pasienter og brukere får tjenestene
sine i henhold til det som står i regelverket. Vi diskuterer i dag
pasient- og brukerrettighetsloven, og én ting er tilsyn og å sørge
for at regelverket blir fulgt opp. Noe annet er hvordan brukerne
eller pasientene får være med og påvirke egne tjenester. I pasient- og
brukerrettighetsloven står det:
«Pasient eller bruker har rett
til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.»
I Hurdalsplattformen
står det ikke så mye om brukermedvirkning og hva regjeringen vil
gjøre for å bidra til det, med utgangspunkt i pasient- og brukerrettighetsloven.
Vi vet også at det er mange, f.eks. i kommunehelsetjenesten, som
ikke gjennomfører brukerundersøkelser i tilstrekkelig grad. Mitt
spørsmål til statsråden er:
Hva vil regjeringen
gjøre for å sørge for at brukerne og pasientene får mulighet til
å gi bedre tilbakemeldinger til helse- og omsorgstjenestene på tjenestene
som blir levert?
Statsråd Ingvild Kjerkol [16:59:04 ] : Det at pasienten står
i sentrum og er med på alle beslutninger om seg selv i sin behandling,
er ganske grunnleggende i helsetjenesten vår. Det at man jobber
videre med å forsterke brukerperspektivet i alle tjenestene vi yter,
er denne regjeringen opptatt av. Det oppnår vi gjennom å ha en god
helsetjeneste hvor fagfolkene er trygge og har tilstrekkelig kompetanse.
Så jeg ser ingen «mismatch» her mellom den forrige regjeringens
ambisjoner og denne regjeringens ambisjoner, selv om jeg har inntrykk
av at det framstilles litt slik. Det at pasientene skal være med på
beslutninger om egen behandling, er grunnleggende. De største endringene
i forbindelse med den proposisjonen vi behandler i dag, gjelder
tilsynets mulighet til å kunne prioritere det viktigste først. Det
vi har sett, er at det hos en del statsforvaltere har bygd seg opp restanser
fordi alle saker er like viktige.
Erlend Svardal Bøe (H) [17:00:16 ] : Jeg er enig i det siste
som statsråden sa, og det påpekte jeg også i innlegget mitt. Det
er ulik praksis blant statsforvalterne, og da handler det om å gi
mer rom for at de skal kunne prioritere saker.
Tilsyn er viktig.
Det handler om å avdekke hvorvidt regelverket ikke blir fulgt. Men
det er like viktig at brukerne får mulighet til å gi tilbakemeldinger
til tjenestene. Det føler jeg at statsråden og jeg deler syn på.
Men det er litt ulik praksis på dette området – bl.a. på sykehus
og i kommunehelsetjenesten – med hensyn til hvordan en faktisk følger
opp den rettigheten man har i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven,
om å kunne medvirke til egne helse- og omsorgstjenester. Det vil
jeg utfordre statsråden på, for det står veldig lite konkret om
det i Hurdalsplattformen. Det jeg lurer på, er:
Hva konkret vil
regjeringen gjøre for å styrke muligheten til å påvirke helse- og
omsorgstjenestene i større grad enn det mange kanskje opplever i
dag?
Statsråd Ingvild Kjerkol [17:01:13 ] : Jeg mener at noe av
den endringen vi legger opp til i dag, er at man skal få svar fra
den tjenesten man møter. Men jeg tror det er viktig å jobbe med
de systemene som skal ivareta brukerperspektivet – det å ha lokale
brukerutvalg. Pasient- og brukerombudet har en viktig ombudsrolle.
Nå har regjeringen startet arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk
helse, og vi har hatt stor glede av å møte flere av ungdomsrådene
i helseforetakene våre, som også er en viktig brukerstemme, og som
sykehusene lytter til og bruker når de legger sine planer og utvikler tjenesten.
Så dette kan skje på mange måter, og det er et perspektiv jeg mener
er ganske gjennomgående i de satsingene som ligger i Hurdalsplattformens
helsekapitler.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 3. mai