Stortinget - Møte torsdag den 28. april 2022

Dato: 28.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 256 S (2021–2022), jf. Dokument 8:89 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:10:07]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Marian Hussein og Seher Aydar om å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter (Innst. 256 S (2021–2022), jf. Dokument 8:89 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke medlemmene i komiteen for samarbeidet i saken.

Innføringen av et overtredelsesgebyr ble enstemmig vedtatt under forrige regjering og forrige storting. Det kom etter at Riksrevisjonen i 2015 påpekte at det var behov for flere sanksjonsmuligheter mot leger som overtrer blåreseptordningen. Riksrevisjonen mente bl.a. at spennet fra informasjon og veiledning på den ene siden til tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning på den andre siden var for stort. Det tar vi på alvor.

Denne saken har etter hvert ført til stor usikkerhet, og det handler mye om den innførte forskriften for hvordan denne gebyrordningen skulle praktiseres. Forskriften kom fra den forrige regjeringen. Jeg er derfor glad for at helseministeren har vist handlekraft og startet en prosess for å endre forskrifter og retningslinjer. Det vil sikre at loven ikke praktiseres urimelig.

Det er viktig, som helseministeren har klargjort, at Helfo ikke kan hoppe over trinn i virkemiddelpyramiden. Det gir leger og befolkningen trygghet og forutsigbarhet.

Det er uansett viktig å si hvorfor dette kom på plass. Det kom på plass fordi, som jeg sa i stad, det var ting som man måtte ta på alvor. Det er ikke snakk om å straffe leger som gjør en feil, det er snakk om en mulighet for å bøtelegge leger som gjentatte ganger over tid ikke retter seg etter veiledning og pålegg fra helsemyndighetene. Det vil nok ikke være hverdagskost, men det er et steg i en liste med tiltak.

Etter at det har vært mye støy, mye usikkerhet, det har vært aksjon, det har vært en stri start på dette året med denne saken, er det bra at også Legeforeningen er fornøyd med at helseministeren har pauset ordningen, og det er altså satt i gang et grundig arbeid med denne ordningen nå. Det er der vi er, og det arbeidet ser jeg fram til å følge videre.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): På bakgrunn av en gransking fra Riksrevisjonen om at statens utgifter til blåreseptmedisiner var blitt fordoblet siden 1995, vedtok altså et enstemmig storting i 2019 at feil forskrivning av legemidler på blå resept skulle straffes med gebyrer. I Høyre har vi stor forståelse for at legene opplever at gebyrsatser for feil forskrivning er svært krevende, særlig i en tid hvor det er stort press på fastlegene allerede. Og da leger over hele landet på nyåret aksjonerte ved å unnlate å skrive ut medisiner på blå resept til pasientene, ba vi umiddelbart helseministeren om å gå i dialog med Legeforeningen, og det gjorde helseministeren. Vi ba også statsråden sørge for at ordningen med bøtelegging ble pauset, og at det ble foretatt en ny vurdering av saken.

For Høyre var det helt uakseptabelt at vi kom i en situasjon hvor pasienter ikke fikk nødvendige medisiner fordi legen ikke våget å skrive ut medisiner på blå resept i frykt for å bli stilt ansvarlig og bøtelagt.

Høyre mener det ikke vil være riktig å støtte en lovendring gjennom det foreliggende representantforslaget i dag. Det er ingen tvil om at Stortinget enstemmig vedtok lovendringen, til tross for at Legeforeningen også den gang ga kritisk høringsuttalelse til endringen.

Vi mener statsråden i sitt brev viser at hun ønsker å følge opp denne krevende saken. Vi støtter at hun vil sikre at loven ikke praktiseres urimelig, og at hun vil se på mulige løsninger som ivaretar hensynet til både behandlerne, pasientene og trygg forvaltning av folketrygdens ordninger. Høyre støtter også at det bør ses på om bøtesatser bør settes ned, slik statsråden har signalisert, og at det skal forskriftsfestes at Helfo ikke skal kunne hoppe over trinn i virkemiddelpyramiden. Høyre støtter også at det skal vurderes andre reaksjonsformer som er mer egnet enn gebyr.

Det kan være at de andre partiene i debatten vil gjøre et nummer av at Høyre kunne ha sikret flertall for en lovendring allerede nå. Til det har jeg tre ting å si: For det første skal forslag til forskriftsendringer og revidert retningslinje sendes ut på høring, og det vil være nyttig å avvente denne høringen og se hva regjeringen foretar seg, før vi beslutter i denne saken. For det andre har Helsedirektoratet trukket tilbake rundskrivet, slik at ordningen er pauset. Det sikrer at pasienter nå ikke opplever utfordringer med å få sine rettmessige blåreseptmedisiner. For det tredje vil Høyre være åpne for å støtte lovendringer etter at høringsrunden er gjennomført, dersom det viser seg riktig.

Vi forventer at regjeringen kommer til Stortinget, slik at vi får vedtatt eventuelle lovendringer etter en ny og grundig behandling etter høring.

Dersom vi sikrer riktig bruk av blåreseptordningen, legger vi til rette for at de som trenger det, får akkurat den hjelpen de trenger. Vi sikrer en rettferdig og bærekraftig helsetjeneste.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Kompleksiteten i denne saka kjem på bakgrunn av ei rekkje reaksjonar knytte til den då sitjande Solberg-regjeringa si godkjenning om endring i forskrift om utmåling og betaling av overtredingsgebyr, som fyrst tredde i kraft ved nyttår. Grunnlaget for dette var eit samla storting som i 2019 godkjente lovendringane etter innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen, etter at Riksrevisjonen framheva at det var naudsynt med fleire sanksjonsmoglegheiter mot legar som bryt med blåreseptordninga.

Folketrygdloven § 25-6 a gjev heimel for pålegging av slikt brotsgebyr. Lovføresegna slår fast at det er behandlaren som kan påleggjast gebyret, og at departementet fastset skyldkravet.

Etter dei store og veldige reaksjonane rundt innføring av dei nye forskriftsføresegnene har helse- og omsorgsministeren varsla at regjeringa på ny vil sjå på heilskapen rundt denne tematikken. Dei massive innspela som kom, og Legeforeningen si store bekymring om at denne endringa vil skapa stor frykt i legestanden når det gjeld utskriving av blå resept, er ikkje bra. Eg sluttar meg difor til statsråden sine gode vurderingar – som er gjevne alle involverte partar, også helse- og omsorgskomiteen, til handsaming – knytte til dette representantforslaget.

Regjeringa er samstundes tydeleg på at dersom det vert avdekt moment som talar for og har betydning for korleis dagens lovheimel er innretta, vil ein sjå på dette og eventuelt koma tilbake til Stortinget for ei avklaring.

Dette er ei særs god tilnærming, og eg vil fylgja denne saka tett opp i det vidare løpet. Eg er glad for at eit stort fleirtal i komiteen ser likt på denne saka og har same haldning til det vidare arbeidet og ikkje støttar det nemnde representantforslaget i dag.

Bård Hoksrud (FrP) []: Intensjonen med å gi Helsedirektoratet anledning til å ilegge behandlende lege et overtredelsesgebyr for uaktsom eller forsettlig feil forskrivning av blåresepter er noe som virker fornuftig og riktig for å hindre misbruk av ordningen. Og ja, det var med bakgrunn i en rapport fra Riksrevisjonen et enstemmig storting gikk inn for dette, men de massive reaksjonene som har kommet fra Legeforeningen og leger rundt omkring i hele landet, tyder på at dette kanskje ikke var det smarteste man har gjort.

Jeg er enig i at dette er viktig, og det handler selvfølgelig om å sikre at skattepengene blir ivaretatt og brukt på en god måte, og at alle som er i blåreseptordningen, får medisinen de trenger. Men det er vel et ordtak som sier at det er forskjell på å skjære seg litt i kinnet og å kutte av seg hele haken – og her virker det som at det er det siste som er linjen Helsedirektoratet har lagt seg på overfor legene. Når man foreslår å ilegge leger et gebyr på opp mot 200 000 kr for å gjøre feil når man forskriver medisiner og utstyr via blåreseptordningen, blir det helt urimelig, og det har ført til et opprør blant mange leger, som har sagt at de ikke vil skrive ut medisiner på blå resept, fordi feil vil kunne medføre enorme økonomiske konsekvenser for den enkelte lege.

Dette burde være signaler som både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tok til seg – og derfor støttet forslag som ville bidra til å sikre at legene fortsatt vil forskrive medisiner til pasientene.

Fremskrittspartiet er enig i at dersom det dokumenteres at legene bevisst misbruker ordningen, skal det selvfølgelig slås ned på, men her mener vi at reaksjonsformen som Helsedirektoratet har lagt opp til, både blir feil og er altfor streng. Derfor fremmer vi også forslag som hindrer at man kan ilegge overtredelsesgebyr for feil forskrivning nå. Jeg vil derfor ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Jeg er enig i at det er bra at statsråden foreløpig har valgt å avvente litt, og at man skal ha en ny runde og gå igjennom dette, men det hadde vært smartere å følge opp det forslaget som foreligger, og sørge for at man i hvert fall stopper den debatten som har vært der ute, og den bekymringen som jeg fortsatt opplever er der. Selv om jeg hører at de tre foregående talerne har argumentert med at det nå er ro blant leger og i Legeforeningen osv., er det nok ikke en unison oppfatning at den roen er så stor som de foregående representantene har gitt uttrykk for her fra talerstolen. Jeg tror det ville være fornuftig å stemme for de forslagene som mindretallet fremmer.

Derfor er jeg glad for å kunne ta opp de forslagene, og så håper jeg at det er noen flere som vil ta til fornuft og stemme for forslagene, slik at det blir flertall for dem.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: I Hurdalsplattformen står det:

«Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene. Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben.»

Det er en dissonans mellom det Arbeiderpartiet som skriver dette i Hurdalsplattformen, og det Arbeiderpartiet som går inn for å holde fram med ordningen med personlige bøter til leger for å gjøre feil med blå resept. Jeg vil også referere til Legeforeningen, som i en uttalelse sier at de mener at innføringen av dette regelverket er et uttrykk for manglende tillit til legene, som har fått i oppgave å forvalte regelverket på myndighetenes vegne.

En forskriftsendring, som regjeringen foreslår, vil ikke fjerne personlige bøter som en reaksjon. Til det må en lovendring til, slik vi foreslår. Det er prinsippet om personlig straff som må bort. Et annet prinsipp er at det er lov å gjøre feil. SV var et av partiene som stemte for denne forskriftsendringen forrige gang, men nå sier vi at vi snur.

Jeg viser også til høringsinnspillene fra Løvemammaene, som skrev:

«Vi fikk flere henvendelser fra våre medlemmer under aksjonen til Legeforeningen, der fastleger og spesialisthelsetjenesten ikke ville foreskrive blå resept (…).»

Det brukes medikamenter som er svært dyre, og for noen familier vil det bli en totalsum på over 250 000 kr per måned.

Jeg tviler på at vi kommer nærmere en tillitsreform med dagens regelverk, og jeg vil oppfordre representantene i denne sal til å støtte våre forslag om endringer av folketrygdloven § 25-6 a for å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blå resepter.

Seher Aydar (R) []: Blåreseptordningen er basert på tillit. Om en pasient har krav på en medisin på blå resept, er i prinsippet et forhold mellom pasienten og Helfo. Vi har lenge hatt et regelverk hvor legen gjør denne vurderingen på vegne av Helfo. Helfo sparer mye tid på det, og det er trygt og enkelt for pasientene.

Legene har ingenting å tjene på å skrive ut blå resepter der kriteriene ikke er oppfylt. I 2015 påpekte Riksrevisjonen at sanksjonsmulighetene som fantes for leger som gjorde feil, ikke ble brukt fordi de ble oppfattet som for strenge. De etterspurte andre sanksjoner, og regjeringens svar var å gi mulighet for å skrive ut overtredelsesgebyrer. Det gikk enstemmig gjennom i helsekomiteen og Stortinget.

Det er ikke alltid vi forstår alle konsekvensene av vedtakene vi gjør. Da må vi gjøre noe for å rette det opp når det blir tydelig at det bærer galt av sted, og sånn er det med denne saken. Da Helfo sendte ut melding til alle leger om at de risikerer personlige bøter på opptil 200 000 kr om de gjør feil med blå resepter, og at de også for mindre feil kan straffes med så mye som 10 000–50 000 kr, ble det ganske tydelig at dette var feil vei å gå.

Vi som storting har både ansvar for og mulighet til å rette opp når konsekvensene av de vedtakene vi gjør, blir feil eller blir på en måte som kommer til å gå ut over spesielt pasienter, som det også i denne saken egentlig gjør. Bak hver utskrevne blå resept ligger det en komplisert vurdering. Legene er personlig ansvarlig for blå resepter de skriver ut, og de har også kunnet stole på andre legers vurderinger, men nå kan det bli dyrt. Når leger ikke kan ta risikoen for det, er det pasientene det går ut over, spesielt de som står utenfor fastlegeordningen, og de som har komplekse tilstander med flere behandlere. Med andre ord: Det vil svekke rettighetene til dem vi skal passe ekstra på.

Overtredelsesgebyrene vil både true pasientenes rettigheter og øke presset på en fastlegeordning som allerede er i krise. Protestene har kommet fra mange hold. Legene har selv gått til aksjon, som vi vet om, men også pasientforeningene har reagert med bekymring. Den europeiske legeforening skriver at de ikke har hørt om noe lignende før.

Med dette forslaget kan vi rette opp de feilene vi har gjort, og de uønskede konsekvensene. Jeg er enig i at det er bra at helseministeren sørget for at dette ble satt på vent eller pause, men det løser ikke problemene, for problemene er fortsatt der, og bekymringene er fortsatt store. Derfor håper jeg vi kan få flertall for i hvert fall minst ett av de forslagene vi står bak i dag.

Grunde Almeland (V) []: Som flere har sagt fra talerstolen i dag, var det et enstemmig storting som i 2019 vedtok å gi staten mulighet til å sanksjonere fastleger som skriver ut blå resept på feil grunnlag, med bøter på opptil 213 000 kr. Venstre var også et av de partiene. Men jeg tror vi skal være ydmyke nok til å se at når effektene ikke blir slik vi ønsker, og konsekvensene blir annerledes enn slik vi hadde tenkt, er det klokt å vurdere situasjonen på nytt, for det vedtaket var en åpenbar feil. Derfor ønsker også Venstre å rette opp i dette og kommer til å stemme for de forslagene som ligger fra mindretallet.

Vi har allerede en presset fastlegesituasjon i Norge, og vi trenger flere fastleger. Lovendringen med bøter hjelper ikke på den situasjonen, snarere tvert imot, den kan føre til at flere vegrer seg for å skaffe fastlegehjemmel, av frykt for bøter ved den minste feil. Sånn kan vi ikke ha det.

Fastlegene legger prestisje i jobben sin og gjør grundige faglige vurderinger før de skriver ut resept til pasientene sine. Dette regelverket er en eneste stor mistillit til fastlegene dersom vi ikke i dag endrer det, og det vil ikke Venstre stå inne for. Vi har tillit til at fastlegene bruker sitt faglige skjønn for å gi best mulig behandling til sine pasienter.

Jeg er glad for at helseministeren har varslet at hun vil se på dette, men jeg merker meg at det måtte en landsdekkende fastlegeaksjon til for at statsråden skulle forstå alvoret, og selv da tok det tid. Først da opposisjonen på Stortinget begynte å legge press, varslet statsråden grep.

Men vi trenger ikke fortsette å vente. Det er fullt mulig å ta stilling til dette nå, og derfor kommer altså Venstre til å stemme for forslagene slik de ligger. Det trengs fortgang for å gjenopprette tilliten til fastlegene og starte jobben med å løse fastlegekrisen. Å stemme for disse forslagene vil være et viktig første steg.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Overtredelsesgebyr som sanksjonsmulighet mot leger som misbruker blåreseptordningen, trådte i kraft 1. januar 2022. Legeforeningen og andre aktører er sterkt kritiske til ordningen.

Lovforslaget om overtredelsesgebyr ble vedtatt etter at Riksrevisjonen i 2015 påpekte behov for flere sanksjonsmuligheter mot leger som overtrer blåreseptordningen. Begrunnelsen var at det var for stort spenn fra informasjon og veiledning til tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning. Tap av retten til å forskrive på blå resept brukes ikke som sanksjonsmulighet fordi det også får konsekvenser for retten til å skrive legeerklæringer.

Gebyrordningen gjelder uavhengig av behandlernes ansettelsesforhold. Jeg er opptatt av at ordningen ikke praktiseres urimelig og skaper vanskeligere arbeidsforhold for fastlegene, og har lyttet til den kritikken som har kommet mot en forskrift som var laget før jeg tiltrådte i departementet.

Vi ser nå på mulige løsninger som ivaretar hensynet til behandlerne, pasientene og trygg forvaltning av folketrygdens midler.

Jeg vil understreke at Helsedirektoratets retningslinjer for utmåling er trukket tilbake, og leger vil ikke ilegges overtredelsesgebyr etter dagens regelverk. Direktoratet skal lage høringsnotat med forslag til endringer.

Helfos virkemidler spenner fra informasjon og veiledning til tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning og politianmeldelse. Det er Helfo som skjønnsmessig vurderer hva som er riktig reaksjonsform. Jeg mener uansett det bør forskriftsfestes at Helfo ikke kan hoppe over trinn i virkemiddelpyramiden, med mindre det foreligger særlige grunner.

Jeg vil vurdere om en mer egnet reaksjonsform kan være midlertidig suspensjon av retten til å forskrive på blå resept – generelt eller for spesifikke grupper legemidler.

Direktoratets forslag til endringer skal etter planen sendes på høring høsten 2022. Dersom det kommer opp momenter av betydning for lovhjemmelen, skal vi vurdere disse. Jeg vil komme tilbake til Stortinget dersom Stortinget bør ta stilling til saken på nytt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marian Hussein (SV) []: En forskrift, som den regjeringen foreslår, vil ikke fjerne personlige bøter som reaksjon. Det må en lovendring til. Det er prinsippet om personlige bøter til offentlig ansatte som må bort. I og med at statsråden ikke vil fjerne denne reaksjonsformen – ja, jeg registrerer at det er trukket tilbake, men det ligger fortsatt der – vil jeg spørre statsråden: Hvilke offentlig ansatte skal vi bøtelegge neste gang? Er det de Nav-ansatte som gir for mye penger fordi de har brukt skjønn og fattet f.eks. sosialhjelpsvedtak, hvor man gir mer til livsopphold?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror det er en dårlig løsning at representanten Hussein sier hva jeg mener. Det blir feil, det blir rett og slett ikke riktig. Vi sender dette ut på høring, og vi er klar til også å legge fram saken igjen for Stortinget hvis det er slik at Stortinget bør ta stilling til nye lovhjemler. Legeforeningen mener f.eks. at en midlertidig suspensjon av retten til å forskrive på blå resept, enten generelt eller for spesifikke grupper legemidler, er en mer egnet reaksjon enn gebyr. Det vil jeg se nærmere på. Jeg vet ikke hvor representanten Hussein har disse uttalelsene fra, men det er kanskje en fordel om hun har kontroll på sine egne uttalelser og ikke statsrådens, for de blir altså referert feil.

Marian Hussein (SV) []: Jeg registrerer at statsråden mener at jeg tar feil i mye, og jeg er ikke den som synes at det er vanskelig å si at jeg tok feil, særlig i denne saken. Vi har et samlet storting som fattet et vedtak som var feil, og det er det viktig at vi retter opp. Samtidig spurte jeg statsråden om hun mener at prinsippet om at offentlig ansatte som forvalter offentlige midler, skal få personlige bøter, er et riktig reaksjonsmønster, og hvor dette skal ende. Vi vet at i land som USA risikerer man f.eks. å bli saksøkt, at det er et virkemiddel når leger gjør feil. Jeg ønsker ikke at vi skal komme dit at vårt samfunn blir bygd på mistillit. Vi bør bygge et samfunn på tillit til fagfolk.

Presidenten: Spørsmålet var kanskje litt utenfor saken, men statsråden kan svare hvis hun finner det formålstjenlig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hussein spurte meg hvilke andre yrkesgrupper i velferdsstaten jeg ønsker å bøtelegge. Jeg har ingen jeg ønsker å bøtelegge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 3. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel