Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Karianne B. Bråthen (A) [13:07:59 ] (ordfører for saken):
Som saksordfører vil jeg aller først takke komiteen for en konstruktiv
tilnærming til saken, og også takke for de seks skriftlige høringsinnspillene
som er framkommet. Næringsministeren har også kommet med sitt svar
og samarbeidet med flere departementer for å belyse det.
Samtlige partier
– kanskje bortsett fra ett – ser ut til å mene at helsenæringen
er viktig. Så skilles våre veier når vi kommer til de konkrete tiltakene
som forslagsstillerne etterspør.
For Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er helsenæringen viktig. Helsenæringen er en kunnskapsintensiv
næring i vekst, og som ministeren sier i sitt brev angående saken:
«Regjeringens samlede nærings- og
innovasjonspolitikk skal støtte opp om bedrifter som ønsker vekst
og vi vil være en aktiv partner for næringslivet.»
For våre vekstbedrifter,
som for næringslivet ellers, er det summen av rammebetingelsene
som er avgjørende for utvikling. Da er det en glede å registrere
at det forslagsstillerne etterspør, allerede eksisterer. Det er
samarbeid på ulike plan, det er fokusområder på forskning, det jobbes
med å redusere ventetid for godkjenning og tilgang til helsedata,
og SkatteFUNN-ordningen er et lett tilgjengelig lavterskeltilbud
for næringslivet.
Selv om vi alle
opplever at helsenæringen er viktig, undrer jeg meg litt over at
dette Dokument 8-forslaget kommer nå. Som nevnt ovenfor eksisterer
flesteparten av tiltakene Venstre etterspør, allerede, og SkatteFUNN-ordningen
fungerer etter intensjonen. Da er det litt spesielt at partiet som
står bak det forslaget, satt i regjering og satt med næringsministeren
inntil svært nylig. Man kan forvente at de burde være klar over
hva deres egen kollega holdt på med.
Er det slik at
kunnskapen slettes når man trer ut av regjeringskontorene, eller
er det slik at de som satt i den forrige regjeringen, ikke hadde
oversikt over hva deres egen regjering jobbet med? Eller er det
– som jeg er mest redd for – et uttrykk for et parti som har et
markeringsbehov, og ikke et behov for å videreutvikle god og treffsikker
politikk for en viktig framtidsnæring?
Jeg vil poengtere
at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen arbeider hver dag for endring.
Helsenæringen er en framtidsnæring som kan skape nye arbeidsplasser, ny
økonomisk vekst og øke eksporten – og det er en næring med stort
potensial. Det er et potensial denne regjeringen har arbeidet med
helt siden den overtok.
Guro Angell Gimse (H) [13:10:41 ] : Norsk helsenæring er en
viktig og framtidsrettet næring der Norge har gode forutsetninger
for å lykkes. Høyre syns det er bra at Venstre er utålmodig i sakens
anledning. Vi tror det er svært viktig at det offentlige kommer
på banen på ulike måter for å bidra til oppsving i en viktig næring, bl.a.
gjennom offentlige innkjøp. Vi vet at det handles for over 600 mrd. kr
til sammen i det offentlige, og innovative innkjøp i både kommuner,
fylkeskommuner og stat er stadig i fokus.
Vi opplever også
at vi har noe å gå på der. Det er litt for lett for kommuner, fylkeskommuner
og stat å gjøre som man alltid har gjort, og velge det man kjenner
til. Gjennom at det offentlige i større grad etterspør innovative
produkter, vil man kunne få et oppsving i utviklingen. I tillegg
bidrar man til å styrke kulturen for næringsutvikling innen helse
i ulike sektorer. Fordi det offentlige er profesjonell og ryddig
som innkjøper, minimeres også risikoen for satsinger på innovasjon
for de ulike helsenæringene.
Vi må få tilgang
til helsedata, og det må gjøres forenklet og bli mer effektivt.
Det vil kunne bidra til utvikling av legemidler og medisinsk teknologi.
For å få til det må helseanalyseplattformen komme på plass. Dette
kommer vi i Høyre til å følge med på at regjeringen faktisk gjør
noe med, for vi tror det hindrer viktig nyutvikling i bransjen.
Utvikling av helsenæringen
er viktig av mange grunner, bl.a. fordi det bidrar til bedre helse-
og omsorgstjenester. Vi vet vi har store utfordringer i helsesektoren
i årene som kommer, og vi må jobbe smartere og få store innovasjoner
innen både medisin og teknologi for at vi skal greie å holde tritt
med utfordringene.
Så til forslagene
fra Venstre. Grunnen til at vi ikke stemmer for forslag nr. 2, handler
om at vi syns det er en god diskusjon i Nordisk ministerråd om helsenæringene.
Når det gjelder SkatteFUNN, ønsker vi ikke å opprette flere ordninger
før vi vet at de eksisterende også fungerer. Grunnen til at vi ikke
stemmer for forslag nr. 4, er at det allerede finnes gode forum
for samarbeid i dag, bl.a. HelseOmsorg21-rådet, og vi mener vi ikke
bør opprette nye forumer.
Til slutt: Vi
er med som medforslagsstiller på forslaget om helsedata, for dette
er en viktig flaskehals vi så fort som mulig må sørge for å fjerne,
for den hemmer utviklingen. Jeg tar med dette opp forslaget.
Presidenten: Representanten
Guro Angell Gimse har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:13:48 ] : I en tid da veldig mye
naturlig nok handler om energisikkerhet, det grønne skiftet og selvfølgelig
også olje og gass, er det verdt å minne om at en av de andre store
samfunnsutfordringene vi står overfor, både i Norge og stort sett
i hele den vestlige verden, handler om demografi.
Det er i det store
og hele et gode at vi blir eldre, men med alderdom kommer også sykdommer.
Det samme er det med velstandsutviklingen – med den kommer også
livsstilssykdommer, som utgjør en stadig større del av det samlede
sykdomsbildet i Norge.
Jeg vil gi honnør
til Venstre for at de fremmer dette forslaget og skaper debatt om
et veldig viktig tema. Jeg tror at man fra høyre til venstre i denne
salen, kanskje minus partiet lengst til venstre, forstår at staten
eller det offentlige alene ikke kan løse alle disse utfordringene.
Én ting er at
vi er uenige om hvem som skal stå for selve behandlingen, f.eks.
på sykehus, men denne saken handler om mer enn det. Den handler
f.eks. om forskning og utvikling, om innovasjon, om legemiddelutvikling
og om legemiddelproduksjon. Dette er en næring som er veldig kapitalkrevende,
som er kompetanseintensiv, og som har stort potensial for bl.a.
eksport.
Det vi har lært
gjennom denne saken, er at flere av de andre nordiske landene ligger
til dels langt foran oss i Norge. Norge ligger et stykke bak i løypa,
særlig målt mot Sverige, Danmark og Finland. De har flere selskaper,
mer verdiskaping, mer eksport og mer forskning og utvikling. Nordens
største selskap, Novo Nordisk i Danmark, er et legemiddelselskap.
Så har vi gjennom de skriftlige innspillene til komiteen blitt kjent
med at et av de store problemene her i Norge er tidsbruken fra man søker
om til man får godkjenning og tilgang til helsedata, som er helt
avgjørende for utviklingsarbeidet til disse selskapene.
Forrige taler
var innom helseanalyseplattformen, som er forsinket, i likhet med
en del andre store statlige IKT-prosjekter. Det er kanskje ikke
noen stor overraskelse at det har blitt sånn, men det er nå likevel
sånn. I påvente av at den plattformen kommer på plass, tror vi det er
lurt at regjeringen gjør et arbeid for å få hurtighet i dette, og
vi vil derfor varsle at vi kommer til å stemme for forslag nr. 1
i denne saken.
Grunde Almeland (V) [13:17:03 ] : Innledningsvis kan jeg berolige
saksordføreren med at det verken er hukommelsestap eller markeringsbehov
som ligger bak Venstres ambisjoner for en næring der vi internasjonalt
har mulighet til å ta en ledertrøye. Det er ambisjoner som jeg gjerne
inviterer saksordføreren også til å dele med oss, for bakteppet
for Venstres forslag er todelt.
Vi vet vi må omstille
økonomien i en grønn retning med flere arbeidsplasser innenfor bransjer
med høy kompetanse og verdiskaping for å ha noe å leve av i framtiden.
I tillegg vet vi at de offentlige utgiftene framover vil øke raskere
enn inntektene som konsekvens av en aldrende befolkning, og at staten
framover vil måtte stramme inn i offentlige budsjetter for å kunne
dekke utgifter til pensjoner, helse og omsorg. En innovativ og sterk
helsenæring bidrar ikke bare til arbeidsplasser og vekst i økonomien,
men gir også mulighet til å bedre livskvaliteten for personer med
omsorgsbehov og reduserer de offentlige utgiftene gjennom bruk av
ny helseteknologi og nye behandlingsmetoder. Derfor trenger vi en
sterk helsenæring og å bruke mulighetene vi har i Norge, for å legge
til rette for å ta ut noe av det potensialet denne næringen har.
Vi har denne våren
arrangert en høring med næringen og fått to klinkende klare tilbakemeldinger:
Det må bli enklere og lettere å ta i bruk Norges verdensledende helsedata,
og samarbeidet mellom private og det offentlige må bli bedre. Det
er i dag en betydelig konkurranseulempe for helsenæringen at tilgangen
til helsedata er utsatt for langt tregere saksbehandlingstid enn
i våre naboland.
Jeg er glad for
at Høyre og Miljøpartiet De Grønne støtter oss i at det er behov
for tiltak for å redusere ventetiden for godkjenning og tilgang
til helsedata for private aktører. Det bidrar til vekst, verdiskaping
og bedre behandling av pasienter med sjeldne diagnoser. Samtidig
er det andre unisone innspillet fra næringen at det offentlige og
private nettopp bør samarbeide bedre, og at staten og det offentlige
har en viktig rolle i å utvikle et hjemmemarked for næringsutvikling
og innovative anskaffelser. Norge har muligheten til å videreutvikle
et profesjonalisert og bærekraftig hjemmemarked og styrke kulturen
for næringsutvikling innenfor helse i alle sektorer.
Den første kunden
er ofte avgjørende for selskapene i helsenæringen. Som hovedregel
er den første kunden en offentlig aktør, og det er helt avgjørende
at det offentlige tør å etterspørre innovative løsninger, samtidig
som de opptrer som en profesjonell og tydelig innkjøper. Næringen
har vært tydelig på at innovative offentlige anskaffelser gjennom
pandemien har blitt nedprioritert, og vi forventer at det offentlige
framover vil bruke anskaffelser til å stimulere til økt bruk av
innovative løsninger også i helsesektoren.
Jeg er glad for
den diskusjonen vi har hatt i dag, og jeg håper at det framover
kan bety endringer for næringen. Med det tar jeg opp de forslag
som Venstre er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Grunde Almeland tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:20:24 ] : Denne regjeringen
har som kjent høye ambisjoner på vegne av norsk næringsliv. Vi er
opptatt av at næringslivet vårt er kunnskapsintensivt, konkurransedyktig
og omstillingsdyktig. Den norske helsenæringen er en slik kunnskapsintensiv
næring i vekst, og derfor deler jeg selvsagt Stortingets ambisjoner
for helsenæringen. Ikke minst skal det være attraktivt for internasjonale
helsenæringsaktører å etablere seg, investere, drive og skape verdier
i Norge.
Koronapandemien
har også vist oss hvor sårbare vi er. I Hurdalsplattformen har regjeringen
pekt på at produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge kan
være av betydning. Helse- og omsorgsministeren og jeg jobber godt
sammen om oppfølging av dette punktet, ut fra erkjennelsen av at
det i så fall vil måtte skje gjennom samarbeid med private, lønnsomme
aktører.
En satsing på
produksjon av legemidler i Norge går inn i regjeringens ambisjon
om å øke eksporten og verdiskapingen i konkurranseutsatt og grønn
sektor. Det handler om å øke investeringen i fastlandsindustrien,
og at det etableres lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. Gjør
vi dette på en god måte, kan vi lykkes med å bidra til både vekst
i helsenæringen og en styrket helseberedskap, i tillegg til å styrke
konkurransekraften i norsk næringsliv.
Pandemien har
også vist oss at vi er avhengige av internasjonalt samarbeid, ikke
minst når det gjelder tilgangen til legemidler. Som jeg redegjorde
for i mitt svar til Stortinget, deltar vi nå i en felles nordisk
studie om vaksineproduksjon. Når denne kommer, er det naturlig for
regjeringen å se på om det er behov for ytterligere å styrke samarbeidet
på nordisk nivå, som flere representanter peker på som viktig. Til
uken skal vi, sammen med en næringslivsdelegasjon, til Sverige på
offisielt besøk med kronprinsparet. Der vil også helsenæringen og nordisk
samarbeid være et viktig tema.
Så har jeg merket
meg at flere peker på betydningen av tilgang til helsedata for næringslivet.
Arbeidet med å gjøre det enklere å få tilgang til disse helsedataene
pågår. Helse- og omsorgsministeren har orientert meg om at arbeidet
ikke er stoppet opp, selv om helseanalyseplattformen er satt på
pause som følge av dommen fra EU-domstolen.
Den forrige regjeringen
la fram en egen helsenæringsmelding. Denne regjeringen stiller seg
bak ambisjonene i den, og meldingen følges opp. Ambisjonene om å
få til mer og bedre samarbeid mellom næringslivet og den offentlige
helse- og omsorgstjenesten er viktig, og i oppdragsdokumentene til
de regionale helseforetakene for 2022 er det understreket at helsetilbud
i verdensklasse utvikles nettopp gjennom samarbeid med næringslivet
og akademia, nasjonalt og internasjonalt.
Det framgår av
mitt svar til Stortinget at regjeringen allerede er i gang med å
følge opp de aller, aller fleste punktene som representantene tar
opp. Det betyr ikke at vi er i mål på disse områdene. Regjeringen
er utålmodig på næringslivets vegne, ikke minst også på vegne av helsenæringen,
og går på jobb hver dag med en ambisjon om å styrke verdiskapingen
i norsk næringsliv. Derfor tar vi med oss disse innspillene videre,
og jeg vil takke forslagsstillerne spesielt for engasjementet for
saken.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se tirsdag 3. mai