Stortinget - Møte torsdag den 28. april 2022

Dato: 28.04.2022
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 257 S (2021–2022), jf. Dokument 8:95 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:30:16]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn og Alfred Jens Bjørlo om lokal CO2-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen (Innst. 257 S (2021–2022), jf. Dokument 8:95 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Denne saka me i dag behandlar, er på mange måtar ei vidareføring av debatten om elektrifiseringa av sokkelen, men då meir på kva måte me kan elektrifisera der ute på sokkelen.

Som kjent har Stortinget teke i bruk kvoteplikt og CO2-avgift for å oppnå klimamåla på sokkelen. Samtidig har Stortinget forsterka kravet til utslippskutt på sokkelen frå 40 pst. til 50 pst. i 2030. Oljenæringa har heile tida vore tydeleg på at måla ikkje lèt seg nå utan bruk av kraft frå land. Uansett gjev kvotekjøp og CO2-avgift oljeselskapa eit økonomisk insentiv til å finna andre løysingar enn å kjøpa kvotar og betala avgift for å fortsetja med å sleppa ut store mengder CO2, og det føregår ei stor teknologisk utvikling på feltet.

Oljeselskapa er i dag pålagde å vurdera elektrifisering ved alle nye feltutbyggingar. I Stortinget har me tidlegare vedteke, i Innst. 193 S for 2021–2022:

«Stortinget ber regjeringen om at hvert enkelt «kraft-fra-land»-prosjekt må vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med «kraft-fra-land» bør knyttes til områder hvor det er sterkt nett og god tilgang på kraft.»

Dette medfører at utsleppsreduserande alternativ til kraft frå land kan verta ytterlegare aktualisert av kraftsituasjonen på land.

Det er ein samla komité som viser til høyringsinnspela, der det vert påpeikt at industrien har fleire gode alternativ til kraft frå land, som f.eks. karbonfangst og -lagring på eksisterande plattformer. Flytande gasskraftverk på eigne innretningar med CCS er også eit alternativ. Direktekopla havvind er også eit godt alternativ eller eit supplement til kraft frå land. I tillegg er det ei stor utvikling på dette området.

Gasskraftverka som driftar oljeplattformene ute på norsk sokkel, er den største utsleppskjelda i norsk klimarekneskap. Utsleppa frå sokkelen skal halverast innan 2030 og vera netto null i 2050, og det er i tråd med oljeselskapa sine eigne ambisjonar.

Så er det ein feil i innstillinga: Høgre skal berre vera med og stemma for forslag nr. 1 og nr. 3 og ikkje forslag nr. 2.

Når det gjeld forslag nr. 1, må me sjå det i samanheng med merknaden. Det er ein samla komité som i merknaden meiner at utgreiingskrav av lokal CCS på eksisterande felt ut frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv kan vera interessant.

Når det gjeld forslag nr. 2, støttar Høgre som sagt ikkje det. Me støttar forslag nr. 3, som går på dette med hybridkablar, som me meiner er viktig å få på plass, og difor støttar me òg det forslaget.

Då tek eg opp dei forslaga som Høgre er ein del av.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ove Trellevik har teke opp dei forslaga som han refererte til.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Vi har tre forslag til behandling i dag som handler om hvordan vi skal nå klimamålene på norsk sokkel, noe som er helt avgjørende for at vi som nasjon skal nå våre klimaforpliktelser.

Arbeiderpartiet er tydelig på at vi skal utvikle – ikke avvikle – petroleumsnæringen. Det betyr å sikre at også denne næringen omstilles. Noe annet vil bety en avvikling, bl.a. fordi investeringsviljen på norsk sokkel svekkes. Skal vi sikre et langsiktig liv for petroleumsnæringen, må det som er den største utslippskilden i Norges klimaregnskap, nemlig utslipp fra gasskraftverkene som driver oljeplattformene ute på norsk sokkel, kuttes. Vi snakker om en halvering av utslippene innen 2030 og netto null i 2050. Derfor er det høyst relevante og viktige spørsmål som løftes i forslagene vi har til behandling.

Kvoteplikt og CO2-avgift er hovedvirkemidlene for å få ned utslippene på norsk sokkel. Når prisen på å slippe ut klimagasser går opp, blir det relativt sett billigere å investere i teknologi for å redusere utslipp. Det gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere utslippene fra produksjonen.

I Norges klimaavtale med EU omfattes kvotesystemet. EU-kommisjonen foreslår nå å redusere antall kvoter som utstedes, med 4,2 pst. per år sammenliknet med dagens 2,2 pst. Dette gir sterke insentiver til selskapene, i tillegg til at de i henhold til regelverket er pålagt å vurdere alternative løsninger for energiforsyning – som gassturbiner med CO2-håndtering, kraft fra land, havvind eller andre løsninger.

Arbeiderpartiet mener det er i dialogen og utviklingen av klimapartnerskap med næringen at det må utredes nye virkemidler for elektrifisering. Per nå er teknologien for CO2-fangst som er egnet til offshore-bruk, under utvikling og i en tidlig fase. Det vil derfor være viktig for utbygging av nye felt og der det er hensiktsmessig, at man fortsatt også vurderer gassturbiner med CO2-håndtering som en alternativ nullutslippsløsning.

Når det gjelder Sørlige Nordsjø II, er vi tydelige på at det første prosjektet skal tilknyttes Sør-Norge og ikke bidra til å øke eksportkapasiteten fra Fastlands-Norge. Regjeringen har meldt at de vil se på løsninger for nett for vindkraft til havs for de resterende 1 500 MW i Sørlige Nordsjø som ikke legger til rette for nye mellomlandsforbindelser.

Innen 2050 skal utslippene på norsk sokkel være netto null, og vi vil gjennom klimapartnerskap med næringen jobbe systematisk for å nå dette målet.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil utvikle norsk petroleumsnæring, ikke avvikle den, men det må gjøres på en måte som ivaretar våre klimaforpliktelser. Da må utslippene fra virksomhetene på sokkelen kraftig ned. Våre offshore olje- og gassinstallasjoner er i dag den desidert største utslippskilden i Norges klimaregnskap. Ambisjonen er å halvere utslippene innen 2030 og ha netto nullutslipp i 2050, noe som også er i tråd med næringens egen ambisjon.

Elektrifisering er avgjørende for å nå de målene. Regjeringen følger opp det i Hurdalsplattformen, men presiserer samtidig at det skal sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, og at elektrifisering av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Det betyr ikke at regjeringen er imot annen teknologi, som f.eks. CO2-fangst og -lagring på sokkelen. Vi har som nasjon allerede erfaringer med det fra Sleipner-feltet, og med de etablerte virkemidlene som finnes, bør aktørene i næringen ha all interesse av å vurdere å ta i bruk de løsningene som finnes.

CO2-fangst og -lagring ved Sleipner-plattformen fanger riktignok ikke all CO2. Ulike teknologileverandører og oljeselskaper jobber derfor med å spisse dette og lage mer effektive løsninger. Representanten Trellevik nevnte bl.a. flytende gasskraftverk med CCS-teknologi som ett eksempel. Dette arbeidet er i en tidlig fase, og all teknologi er ikke nødvendigvis moden ennå. I tillegg har man problemstillinger som vekt- og plassbegrensninger på plattformene og kostnadene tilknyttet slik teknologi.

Næringen selv peker på muligheten for at å bruke CO2-fangst og -lagring i tilknytning til olje- og gassinstallasjonene i flere tilfeller kan være rimeligere enn å ta kraft fra land. Equinor utreder bl.a. muligheten for CO2-fangst og -lagring på Wisting i Barentshavet. Det viser at dagens virkemidler fungerer, og at det er tilrettelagt for at selskapene selv utvikler, vurderer og eventuelt tar i bruk CCS på feltene der det er hensiktsmessig, uavhengig av utredningskrav. Et utredningskrav, som foreslått i dag, har derfor i seg selv en begrenset verdi så lenge rammevilkårene ellers er til stede for at ulike teknologier blir vurdert og utprøvd der det er hensiktsmessig og lønnsomt.

Regjeringen ønsker å utvikle et klimapartnerskap med næringen, og vi er overbevist om at vi sammen vil klare å kutte klimagassutslippene på sokkelen, slik at vi når de målene vi har satt oss for 2030 og 2050. Havvind, CCS, annen teknologi og elektrifisering vil være helt avgjørende for å nå de målene.

Lars Haltbrekken (SV) []: I kampen mot klimakrisen må vi ta i bruk mange virkemidler for å få ned utslippene. Skal vi klare å nå Norges forpliktelser om å kutte utslippene med 50–55 pst., som er innmeldt til FN, eller 55 pst., som det står i Hurdalsplattformen, eller 70 pst., som er SVs mål, innen 2030, kommer vi ikke utenom å gjøre noe med utslippene fra Norges desidert største forurenser, nemlig oljeselskapene. Der har utslippene økt med 70–80 pst. siden 1990, og det er den desidert største kilden til utslipp av klimagasser og dermed også Norges største bidrag til global oppvarming i dag. Da er det viktig å pålegge oljeselskapene å utrede fangst og lagring av CO2 fra disse utslippene.

Det er velkjent at SV er imot nye utbygginger på norsk sokkel. Vi er imot ny letevirksomhet og nye produksjonstillatelser. Dessverre ser vi at det fortsatt er et flertall i denne sal for nærmest å sette i gang en oljebonanza i enkelte områder, og da er det viktig at det stilles krav om store utslippskutt fra de prosjektene som flertallet ønsker å gjennomføre. Dette er også krav som vi mener kan bidra til å få stoppet noen av de verste prosjektene.

Jeg tar med det opp det forslaget som SV er en del av.

Presidenten: Då har representanten Lars Haltbrekken teke opp det forslaget han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Karbonfangst og -lagring må ikke bli en hvilepute for å la være å kutte i utslipp, selv om det for noen virksomheter er nyttig og nødvendig, f.eks. sementproduksjon eller avfallsforbrenning. Det kan også være nyttig og nødvendig på eksisterende felt på sokkelen, men vi må være ærlige på at det fremdeles er mye som er usikkert knyttet til teknologien, og som ikke har vært utprøvd i så stor skala eller over så lang tid. Problemet med en del av forslagene som vi debatterer i dag, er at de baserer seg på å gi tillatelse til nye utvinninger i framtiden, som i sin tur bidrar til fossil forbrenning og økte globale utslipp.

I Rødt skulle vi ønske at debatten i større grad dreide seg om å øke finansieringen til konkrete anlegg, som sementfabrikken til Norcem i Brevik og avfallsforbrenningsanlegget til Fortum på Klemetsrud i Oslo. I stedet snakker vi kun om sokkelen, og vi får en debatt om ikke bare de eksisterende olje- og gassfeltene, men også nye. Det er dessverre et forsøk fra flere partier på å forlenge olje- og gassproduksjonen. Sånn ender vi opp med en klimapolitikk som mest av alt minner om den romerske guden Janus, med to ansikter vendt i diametralt motsatte retninger – på den ene siden ambisiøse klimamål og på den andre siden massive bidrag til utslipp av klimagasser globalt. Det er forklaringen på hvorfor vi i Rødt er ganske lunkne til en del av forslagene, selv om tanken om eksisterende felt i og for seg har noe for seg.

Ola Elvestuen (V) []: Til siste taler: Jeg ser virkelig ingen motsetning mellom karbonfangst og -lagring på Norcem og disse forslagene om karbonfangst og -lagring på sokkelen. Dette handler om hvordan vi skal nå våre klimamål, og at vi skal nå dem innen 2030. Venstre har lagt fram dette fordi vi mener at denne teknologien – og det er en kjent norsk teknologi – er nødvendig for at vi skal få ned utslippene med 50 pst. på sokkelen, og for at vi skal ha mulighet til å nå 55 pst. reduksjon i Norge innen 2030. Det kan gjøres på enkeltplattformer eller i større nettverk.

Det betyr ikke at vi er mot kraft fra land. Kraft fra land trenger vi, også i petroleumssektoren. Det er helt nødvendig for å få ned utslipp, akkurat som vi trenger at satsingen på havvind tar sin andel. Derfor har vi også lagt inn forslag om at vi trenger den hybridkabelen som vi har diskutert i Stortinget flere ganger. Det kommer til å fortsette til vi får den på plass. Den er nødvendig for å få stor nok havvindsatsing i Sørlige Nordsjø og vil være med og drive teknologiutviklingen. Når det gjelder flytende havvind, har vi det største flytende havvind-prosjektet på Hywind Tampen, som også er knyttet opp til utslipp innenfor petroleumssektoren. Det kan vi gjøre mer av, og vi må satse på enøktiltak.

Grunnen til at vi har lagt fram dette forslaget, er at det også er en konflikt med kraft fra land. Det er en konflikt og en diskusjon om kraftkrevende industri og de utslippsreduksjonene vi trenger. Det kan være konflikter om løsninger for linjeføring på land og tilknytningen mot sokkelen. I deler av landet, f.eks. i Troms og Finnmark, er det slik at når elektrifiseringen av Melkøya er gjort, er det lite overskudd igjen for nye kraft fra land-prosjekter i nord, uten at man tar hele overskuddet.

I dag er utslippene på sokkelen 27 pst. av de norske utslippene. Skal vi ned med 50 pst. innen 2030, som er helt nødvendig, må vi altså ned 6,2 millioner tonn. Med mindre det er nye tall som er kommet nå, når vi ikke det målet – selv med alle kraft fra land-prosjektene som er vedtatt og planlagt. Vi trenger kraft fra land, vi trenger havvind, vi trenger enøktiltak, men vi må også ha flere prosjekter med karbonfangst og -lagring.

Til slutt har jeg lyst til å si at jeg egentlig er fornøyd både med støtten vi har til noen forslag i denne saken, og med det regjeringen skriver om at de også åpner for kraft fra land i det arbeidet de har opp mot petroleumsbransjen.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen vil videreutvikle norsk petroleumsindustri og dermed legge til rette for sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter. Gjennom dette vil vi også bidra til et viktig arbeid knyttet til europeisk energitrygghet. Klimagassutslippene skal ned, og det gjelder også innenfor petroleumsproduksjonen. Jeg er helt overbevist om at det kommer til å bli brukt mange ulike former for teknologi for å bringe fram løsningen.

I henhold til Oljedirektoratets tall vil utslippene i 2025 være om lag 24 pst. lavere enn i 2015. Hovedårsaken er økt drift med kraft fra land. Både næringen selv og Stortinget har satt ambisiøse mål for utslippsreduksjoner på norsk sokkel. Regjeringens mål er at vi i samarbeid med næringen kutter utslipp fra olje- og gassproduksjon med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050.

Hovedvirkemidlene for å få ned utslipp på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. Det koster å slippe ut CO2. De høye utslippskostnadene gir selskapene en sterk egeninteresse av å redusere utslipp. Dette er interessene de har hver dag, hele tiden. Det bidrar til kontinuerlig forbedring, og vi vet at det virker. De høye utslippskostnadene gir også selskapene insentiver til å ta i bruk CO2-fangst og -lagring fra gassturbiner offshore dersom en slik løsning er teknisk mulig og kan bidra til rimelige utslippsreduksjoner. Rettighetshaverne på de enkelte olje- og gassfelt vil som ledd i driften av feltet vurdere om det er lønnsomt å ta i bruk CO2-fangst på gassturbinene.

Det er viktig å understreke at når det gjelder nye større utbygginger, skal rettighetshaverne i tråd med regelverket vurdere alternative løsninger for energiforsyningen til feltet. Dette innebærer at alle relevante løsninger skal vurderes. Kraft fra land, havvind, gassturbiner med fangst og lagring av CO2 eller andre løsninger er da helt naturlig at blir vurdert.

Ulike teknologileverandører og oljeselskaper arbeider i dag med nye og mer kompakte løsninger for CO2-fangst som kan være egnet til bruk offshore. Dette arbeidet er fremdeles i en tidlig fase. Dagens virkemidler og praksis legger allerede til rette for at selskapene utvikler, vurderer og eventuelt tar i bruk CO2-fangst og -lagring når det er hensiktsmessig. Jeg tror det er en klok tilnærming til denne saken.

Når det gjelder hybridkabler, har regjeringen besluttet at kraften fra 1 500 MW fra Sørlige Nordsjø II skal sendes i kabel til det norske fastland. Det tror jeg er en god understøtting av det norske kraftsystemet. Når det gjelder den andre fasen av Sørlige Nordsjø II, som også er på 1 500 MW, vil regjeringen ta stilling til hvordan den skal kobles til nettet etter at det er gjennomført en utredning av ulike nettløsninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha på kraftsystemet. Dette vil også eventuelt omfatte fase to av Sørlige Nordsjø i tilknytning til det. Norges vassdrags- og energidirektorat skal gjennomføre utredningen i samarbeid med Statnett.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Saken vi diskuterer i dag, handler om utslippene fra produksjon av olje og gass, men det foregår også store utslipp fra olje- og gassproduksjonen når denne oljen og gassen forbrennes.

Den 22. desember 2020 kom Høyesterett med en avgjørelse som innebærer at det ikke bare er konsekvensene av utslippene fra produksjonen som skal vurderes framover, men også utslippene fra forbruket av olje og gass. Et halvt år etter at Høyesterett kom med sin dom, ga regjeringen tillatelse til utbygging av Breidablikk-feltet. Her var ikke de klimamessige konsekvensene opp mot 1,5-gradersmålet vurdert. Mitt spørsmål er: Er det sånn at høyesterettsdommen ikke hadde trådt i kraft da regjeringen behandlet Breidablikk-utbyggingen?

Statsråd Terje Aasland []: Etter at denne regjeringen overtok regjeringsansvaret, har vi beregnet utslippet av forbrenning ved de ulike tillatelsene som er gitt, og det er helt i tråd med det som er sagt at en skal gjøre. Vi følger opp de plikter og retningslinjer som gjelder for de utredningsforhold vi skal forholde oss til i tilknytning til tildeling av nye konsesjoner.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er helt riktig at det var den forrige regjeringen som ga tillatelse til utbygging av Breidablikk-feltet. Er det da sånn å tolke statsrådens svar at han mener den forrige regjeringen ga tillatelse til Breidablikk-feltet på et feilaktig grunnlag, og at de burde ha utredet klimakonsekvensene av å forbrenne denne oljen og gassen på forhånd, før vedtaket ble fattet?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg redegjorde for, har vi nå begynt å beregne også utslippskonsekvensene av forbrenningsfasen når det gjelder olje og gass, og vi mener det er en riktig oppfølging, sånn denne regjeringen har vurdert det. Hvordan den forrige regjeringen vurderte sine tildelinger og konsesjoner, må nesten ligge litt til historien og ut fra vurderingene som ligger der.

Vi har til intensjon å følge opp veldig tydelig de forpliktelser som påhviler oss når vi skal gi konsesjoner. Jeg er helt overbevist om at den debatten kommer til å vedvare også i fortsettelsen. Det som er viktig for meg å understreke, er at Stortinget gjennom gjentatte vedtak har sagt at vi skal legge til rette for petroleumsaktivitet og ha høy aktivitet på norsk sokkel, og at norsk sokkel skal være attraktiv. Det følger vi også opp og anser ikke det som et juridisk tema i utgangspunktet. Vi følger opp det som Stortinget har vedtatt i denne sammenhengen.

Lars Haltbrekken (SV) []: Også norsk oljepolitikk må forholde seg til Grunnloven og høyesterettsdommer. Det regner jeg også med at statsråden er enig i.

For øvrig synes jeg ikke helt at jeg får svar på spørsmålet mitt, men jeg velger å tolke statsråden dithen at han mener det burde ha vært gjort klimavurderinger av Breidablikk-utbyggingen i tråd med det Høyesterett sa i desember 2020, før tillatelsen ble gitt. Hvis den tolkningen er riktig – statsråden får eventuelt korrigere meg: Vil da statsråden ta initiativ til at man får en ny behandling av den utbyggingen, sånn at den kan bringes i samsvar med høyesterettsdommen og Norges Grunnlov?

Statsråd Terje Aasland []: Denne regjeringen forholder seg selvfølgelig til de avgjørelser som er tatt av retten, og derfor sier jeg også at vi utreder og beregner konsekvensene av forbrenning av det som kommer som følge av de tillatelsene vi gir.

Vi kommer ikke til å behandle Breidablikk-tillatelsen på nytt og mener den ble behandlet av den foregående regjeringen ut fra de forutsetningene som lå til grunn, som bl.a. var gitt av Stortinget.

Ola Elvestuen (V) []: Det er et veldig viktig spørsmål representanten Haltbrekken tar opp, men jeg har et spørsmål som er knyttet mer til dette representantforslaget og hvordan vi skal få ned utslippene med 50 pst. fra produksjon innen 2030.

Det regjeringspartiene skriver, er at de i sin klimaavtale med petroleumssektoren omtaler CO2-fangst og lagring som en mulighet innenfor dette. Spørsmålet mitt blir da: Selv om hovedvirkemiddelet er kvotepris og CO2-pris, er det ingenting ved det som tilsier at man når 50 pst. reduksjon med mindre man er villig til å øke avgiftene tilstrekkelig for å nå det. Hvilken plan ser man for seg å lage så vi kan få trygghet for at virkemidlene står i forhold til de reduksjonene vi må oppnå?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror ikke jeg skal forskuttere helt hvordan en sånn plan vil se ut endelig, men det er viktig at vi klarer, også for legitimiteten til norsk petroleumsvirksomhet, å kutte de utslippene vi skal, fram til 2030 og komme i netto null-situasjonen i 2050. Jeg tror det vil være sett med ulike virkemidler eller teknologier som kommer til å være med på å bringe fram løsningene. Litt ut på 2030-tallet tror jeg flytende havvind vil være en vesentlig faktor. Det vil også kunne være med på å understøtte det norske kraftsystemet som allerede er etablert.

Så må vi finne fornuftige virkemidler som bidrar til det. Det er ingen tvil om at CO2-pris, kvotepris og dette med CO2-avgiften vil være hovedvirkemiddelet for å få ned utslippene, men vi kommer til å legge til rette for at en kan bruke både kraft-fra-land-løsninger og CO2-fangst og lagringsprosjekter knyttet til gassturbinene og kanskje først og fremst satse på flytende havvind eller havvind.

Ola Elvestuen (V) []: Vil Stortinget på egnet måte bli forelagt en plan for hvordan dette regnestykket vil se ut, og hvordan vi kan nå målet, sånn at vi ikke bare ender opp med at vi i 2030 ser resultatet av summen av enkeltbeslutninger? Jeg er helt sikker på at skal vi få til dette, er vi nødt til å ha en plan, gjerne utarbeidet sammen med næringen, men det må være en mer konkret plan, sånn at vi vet at regnestykket går opp. Vil Stortinget på egnet måte bli forelagt en slik plan?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er klokt å involvere Stortinget i den diskusjonen. Når vi skal lage virkemidler for å kutte klimagassutslipp, om det er i olje- og gassektoren, i transportsektoren eller på andre områder, eller i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, tror jeg at skal vi lykkes med noe i framtiden, må vi finne brede, gode løsninger for de tiltakene som ligger i bunnen, for å utvikle de målene som vi setter oss. Der føler jeg egentlig at Stortinget også i denne saken langt på vei er enige om hva en ønsker å bidra med.

Ulike former for teknologi skal bidra til klimagassutslippsreduksjoner på norsk sokkel, og vi må legge til rette for det i størst mulig grad og sørge for, sånn vi gjør nå, å følge opp selskapene gjennom de tillatelsene de får ved nye, større prosjekter – at de har utredet ulike alternativer i forhold til energibehovet på sokkelen.

Votering, se tirsdag 3. mai

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Sakene nr. 8 og 9 vert behandla under eitt.

Forrige kapittel
Neste kapittel