Eivind Drivenes (Sp) [11:59:25] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid og samarbeid i saken. Bakgrunnen for saken er et forslag fra Kristelig Folkeparti der en ønsker at barnetrygden og kontantstøtten holdes utenfor beregningsgrunnlaget for ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.

Komiteens flertall viser til at barnetrygden for så vidt alt er håndtert gjennom budsjettforliket, der Stortinget ber regjeringen fremme en sak om at sosialstønad ikke skal være en del av beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven, med ønske om oppstart fra 1. september dette året. Andre del av forslaget går ut på å holde kontantstøtten utenfor beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven. Dette er derimot gjenstand for diskusjon.

Kontantstøtteordningen er en ordning for at foreldre skal ha valgfrihet til å velge å være hjemme med barna eller kjøpe barnehageplass. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at kontantstøtteordningen skal gjelde for barn fra 12 til 18 måneder, og at det skal være en venteordning for dem som ikke har barnehageplass, for de barna som er fra 18 til 24 måneder.

Komiteens flertall tilrår at kontantstøtten fortsatt skal beholdes som en del av beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.

For sosialstønad er det en individuell behandling i hvert enkelt tilfelle. Her blir alle forhold vurdert for å gi både søker og ikke minst barna den økonomiske tryggheten for en levestandard som er tilstrekkelig for barnets utvikling. Det er også interessant å se på hvor mange barn dette gjelder, dvs. hvor mange foreldre som får sosialstønad og i tillegg mottar kontantstøtte. Andelen kontantstøttemottakere varierer gjennom året, men andelen av de som mottok både sosialstøtte og kontantstøtte i 2018–2020, er 1,1–2,4 pst. I snitt for året – det varierer veldig fra måned til måned – er det 250–300 barn i hele landet. Det er også store variasjoner fra fylke til fylke. Så dette er en interessant problemstilling.

Et annet interessant trekk med kontantstøtten er at det er utbetalt kontantstøtte for 17 pst. av barn uten innvandrerbakgrunn og 28 pst. av barn med innvandrerbakgrunn. Kontantstøtte kan kanskje også være til hinder for en god integrering.

Når det gjelder utviklingen totalt, ser vi at antall mottakere av kontantstøtte er redusert med en fjerdedel de siste ti årene og var under 9 000 i 2021. Kontantstøtte er ikke det det engang var, men er likevel en viktig ordning for valgfriheten til foreldrene.

Tilbake til forslaget om å holde kontantstøtten utenfor beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven: Vi i Senterpartiet støtter opp om komiteens flertall som fortsatt vil beholde kontantstøtten som en del av beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven. Det blir gjort individuelle vurderinger i hver sak.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [12:02:51]: Når man får økonomisk sosialhjelp fra Nav, er det en midlertidig økonomisk støtte som skal dekke helt nødvendige utgifter til å leve og bo.

For enslige er det snakk om rundt 6 500 kr i måneden. For par er det i underkant av 11 000 kr. Det skal dekke utgifter for en hel måned – til bolig, til mat, til seg selv og litt mer til barna. Det sier seg selv at folk som mottar økonomisk sosialhjelp fra Nav, står i en ekstremt vanskelig livssituasjon som de færreste av oss i denne salen kan forestille oss. Vi er likevel valgt til å representere folk i Norge, også dem. Jeg tror vi har godt av å minne oss selv om hva økonomisk sosialhjelp faktisk er til for, for det er sikkerhetsnettet i Norge. Det er det som tar imot oss hvis ingenting annet gjør det. Det er fundamentet for hele fellesskapet vårt.

I 2020 trakk to tredjedeler av alle norske kommuner i sosialhjelpen for dem som mottok barnetrygd. Det betyr at hvis man hadde så dårlig råd at man trengte sosialhjelp, og man hadde barn i tillegg, straffet det seg. Heldigvis har vi fått en ny regjering i Norge, en regjering som prioriterer dem som trenger det mest, framfor dem som har mest.

Derfor ble Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen enig med SV om å danne flertall for ikke å medregne barnetrygden for dem som mottar sosialstøtte i statsbudsjettet for 2022. Det kunne ikke kommet raskere.

I nabolaget mitt på Tøyen vokser det opp barn i fattigdom, hvert tredje av dem, faktisk. De erfaringene jeg tar med meg fra det nabolaget, tar jeg med meg inn i stortingssalen. Et av de viktigste målene for oss som er i denne salen, må jo være å jobbe for at de barna som vokser opp i Norge, uansett hvor de vokser opp eller hvem de er, skal få de samme mulighetene uansett.

Det å sørge for at familier som i dag mottar økonomisk sosialhjelp, kan beholde den universelle barnetrygden vi har for absolutt alle i Norge, sånn at alle barn får de samme mulighetene, er ett steg vi må ta. Framover må vi ta mange flere. Vi må sørge for at folk får et mer rettferdig og stabilt boligmarked. Vi må sørge for at folk får muligheten til å lære seg norsk og bli en del av samfunnet, og ikke minst må vi få flere familier ut i arbeid. Det kommer denne regjeringen til å legge all vår innsats i å sørge for.

Er det én ting vi vet, er det at kontantstøtten bidrar til det motsatte. Den er hemmende for integrering, for likestilling og for arbeidslinja. Og er det noe vi trenger for å motkjempe fattigdom, er det bedre integrering, bedre likestilling og å få flere ut i arbeid. Der kontantstøtten kun gjelder noen få, gjelder barnetrygden oss alle. Vi har bestemt at fellesskapet skal stille opp for alle i Norge hvis de får barn, og det gleder jeg meg til å stemme for i dag.

Aleksander Stokkebø (H) [12:06:08]: På Høyres vakt styrket vi familienes økonomi og tok opp hansken mot barnefattigdom. Et av verktøyene for å gjøre det, er barnetrygden, og derfor ble den med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre økt for første gang på over 20 år. For barn og unge mellom 6 og 18 år ble det 1 000 kr ekstra. Samtidig vet vi at de første årene av barnets levetid kan være spesielt krevende og kostbare. Derfor økte vi barnetrygden for barn opp til 6 år med 8 200 kr. Hele økningen ble holdt utenfor beregningen av sosialhjelp, og det var et positivt bidrag særlig til familier med lav inntekt.

Utover den historiske satsingen som er gjort, mener Høyre at veien videre må være en diskusjon i de årlige budsjettprosessene hvor en vurderer tiltak og hvilke tiltak som har best effekt. Det er den samlede innsatsen, summen av tiltakene og effekten av dem, som teller i kampen mot barnefattigdom.

Det viktigste vi kan gjøre, er å få flere i jobb. Under vårt siste år i regjering økte innsatsen for dem uten arbeid med 1,4 mrd. kr. I tillegg gjorde vi på Høyres vakt en rekke andre grep som hjalp barnefamiliene og bekjempet barnefattigdom. Vi laget en egen strategi mot barnefattigdom, og barnetrygden ble som nevnt økt med 8 200 kr for barn under 6 år. Vi innførte gratis kjernetid sånn at alle barn, uavhengig av økonomi, fikk delta i barnehagen. Vi fikk på plass bemannings- og pedagognormer som sikrer flere trygge voksne til å følge opp barna. Vi senket skatten for dem med minst og foreslo å øke foreldrefradraget til 25 000 kr per barn, slik at det ble mer rom i økonomien til barnefamiliene. Vi satte i gang fritidskortet, hvor barn og unge fikk 2 000 kr i året til å delta på en valgfri fritidsaktivitet, sånn at alle skulle få råd til å delta. Dessverre ble flere av disse sosiale satsingene, som fritidskortet, reversert av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Men Høyre gir seg ikke. På vår vakt styrket vi familienes økonomi, økte barnetrygden og tok opp hansken mot barnefattigdom, og den jobben skal vi fortsette med uforminsket styrke.

Kirsti Bergstø (SV) [12:09:11] (komiteens leder): De økonomiske forskjellene i samfunnet øker, og de kjennes aller mest for dem som har aller minst. Jeg har selv jobbet på Nav og sett fortvilte foreldre, som erkjenner at deres inntekt ikke strekker til, i øynene og sett den fortvilelsen og avmakten som følger med det.

I altfor mange kommuner har de som har måttet søke om økonomisk sosialhjelp og fått det, erfart at det i praksis betyr at de mister sin barnetrygd. Det har SV klart å snu i mange kommuner gjennom å jobbe for at lokale endringer skulle skje. Jeg er veldig glad for at vi har et flertall som har samlet seg om å si at i Norge skal det ikke lenger være sånn at man i praksis mister barnetrygden når man søker om økonomisk sosialhjelp. Det betyr utrolig mye for dem det gjelder. Det å rett og slett ha mer å leve av er helt avgjørende for å kunne gjøre noe med nettopp de økende økonomiske forskjellene. Det er hva man har til å betale for brød og melk hver eneste måned, som avgjør om man klarer seg eller ikke, om man får endene til å møtes. Derfor har jeg også lyst til å takke Kristelig Folkeparti i dag for å ha presset på for å øke nettopp barnetrygden.

Det er ofte sånn at vi ender opp i diskusjoner om behovsprøving eller universelle ordninger når vi har debatter som dette. Derfor er det så viktig at vi nå har et nytt flertall, som ikke har behovsprøving som vei, men det å bre ut velferden gjennom universelle ordninger som står seg selv om inntektene varierer. Livet er uforutsigbare greier, men det å ha nok til å kunne ha brød og melk på bordet er noe man må sikre, det er det som er grunnlaget for tryggheten til folk, det er velferd.

Derfor er det er like lite provoserende at folk som kanskje ikke har det største behovet for barnetrygden, får nettopp den, som at også de som har mye, får muligheten til å dra på sykehus uten å komme ut med en voldsom regning. Det er sånn vi styrker fellesskapet.

Derfor vil jeg takke for initiativet fra forslagsstillerne, men er likevel glad for at vi faktisk har gjort de endringene som det bes om.

Mímir Kristjánsson (R) [12:12:21]: Vi bor i det rikeste landet i den rikeste tiden på jorda – et land som flyter over av melk og honning, og der vi hvert eneste år setter nye rekorder både på børsen og i antall milliardærer. Likevel er det sånn i dette landet at 116 000 barn må vokse opp i det som Statistisk sentralbyrå kaller vedvarende lavinntekt, eller som alle andre i Norge ville kalt fattigdom. Det er en skandale, det er en skam, og det er en alvorlig politisk feil som har fått utvikle seg under skiftende regjeringer over lang tid.

Jeg er trygg i troen på at den beste måten å hjelpe fattige mennesker på, er å gi dem penger. Den enkleste og beste måten for å få fattige mennesker til å ha mer å rutte med, er å gi dem penger. Å gi dem skjemaer de må fylle ut, dokumentasjonskrav de må bevise – nei, det er ikke den aller beste måten å sørge for at fattige familier får mer å rutte med. Det er mye bedre å gi dem penger. Å ha barn er en av de største innvirkningene på økonomien for alle, enten man har lite eller mye penger, og det er en ekstra stor innvirkning for dem som har lite fra før. Det er dette som er fantastisk med barnetrygden. Det er ingen spørsmål stilt, annet enn at barnet er der og er født, selvfølgelig. At barnetrygden er universell, har vært avgjørende for at den har fungert så godt for å bekjempe fattigdom.

Så er det ett problem, og det er at vi ofte snakker om at barnetrygden ikke er behovsprøvd. Men i store deler av Norge har jo barnetrygden vært omvendt behovsprøvd! Den har vært sånn at uansett hvor rik man er, får man barnetrygd, men hvis man er veldig, veldig fattig, da får man ikke barnetrygd. Da skal den avkortes mot sosialhjelpen. Derfor er det så gledelig det regjeringen har gjort allerede i budsjettet i fjor høst ved å si at man nå skal holde barnetrygden utenfor beregningen av sosialhjelp. Derfor er det også gledelig at Kristelig Folkeparti, som skal ha mye honnør for den kampen de kjempet for å øke barnetrygden i forrige periode, nå kommer med et forslag som skal sikre at kommunene heller ikke får det handlingsrommet på sikt, uansett hvilken regjering som styrer.

Jeg må minne om at torsdag i forrige uke hadde vi en opphetet debatt om Stortingets godtgjørelser og doble feriepenger osv. Da var ikke stortingsflertallet klare for å gå inn for det som heter avkorting av Stortingets godtgjørelse opp mot tidligere opptjente feriepenger. Nå sitter vi med avkorting i motsatt ende av skalaen, nemlig at folk skal få sin sosialhjelp eller sin bostøtte avkortet dersom de får barnetrygd. Det er en skammelig og dårlig avkorting og er et målrettet angrep på dem med dårligst økonomi. Derfor er jeg glad for at vi nå har fått ryddet opp i det, og derfor vil vi også stemme for forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [12:15:36]: For mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge i dag. Tall fra SSB viser at barn av innvandrerforeldre og enslige forsørgere er sterkest representert av barn med familier med lavinntekt. Årsaken til dette er kompleks og sammensatt, og det er derfor avgjørende med en helhetlig innsats.

Barnetrygden sto på stedet hvil under Arbeiderpartiet og Senterpartiets forrige regjeringsperiode. Jeg er derfor veldig glad for at Kristelig Folkeparti, både i budsjettforlik i Stortinget og i regjering de siste årene, har fått gjennomslag for å øke barnetrygden betydelig – for de minste ungene opp til 6 år med 8 200 kr. Bakgrunnen for dette er at det er i denne fasen barnefamiliene har lavest inntekt. For de over 6 år økte man barnetrygden med 1 000 kr. Dette gjorde vi fordi vi vet hvor viktig det er at barn vokser opp med trygge økonomiske rammer, og fordi barnetrygden er viktig for å motvirke barnefattigdom og økte forskjeller.

I tillegg fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for at vi skulle innføre et fritidskort på 2 000 kr i året for barn mellom 6 år og 18 år – et viktig tiltak for å sikre at ingen barn skal stå med lua i handa for å be om å bli med på en fritidsaktivitet. Denne muligheten har regjeringen sagt at de vil skrote. Det er trist – først og fremst for alle dem som ikke får mulighet til å være med.

Også kontantstøtten er et viktig tiltak mot barnefattigdom. Bakgrunnen for kontantstøtten er å gi småbarnsforeldre fleksibilitet og valgfrihet for barna når de er veldig små. Det er de som er best til å vurdere om ungene skal være litt lenger hjemme, eller når de skal begynne i barnehagen. Likevel viser tallene fra SSB at kontantstøtten også har hatt betydning for familier med lavinntekt. Kontantstøtten er ikke primært et fattigdomstiltak, men det er likevel viktig å sikre at kommunene ikke kan ta med kontantstøtten i beregningen når ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven skal utmåles.

Jeg er glad for at SV har fått gjennomslag for at barnetrygden skal holdes utenfor beregningen av sosialhjelp, men de går dessverre ikke langt nok. Det må også holdes utenfor ved beregning av ytelser etter bostøtteloven. Det samme gjelder for kontantstøtten. Derfor vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Statsråd Hadia Tajik [12:18:23]: Barnefamiliar som har lite pengar, har ofte samansette utfordringar med behov for eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Eg er veldig oppteken av at me skal prøva å finna dei mest mogleg treffsikre tiltaka for å betra levekåra til familiar som er vanskelegstilte, og sikra behova til ungane sånn at dei vert særskilt varetekne. Eg opplever at alle dei som har teke ordet så langt, gjev uttrykk for nokre av dei same ambisjonane, men me gjev uttrykk for veldig ulike verkemiddel.

Denne regjeringa meiner at universelle velferdstenester og gode ordningar for inntektssikring bidreg til sosial utjamning, at det dempar konsekvensane av låg inntekt, og ikkje minst at det førebyggjer framtidig fattigdom blant ungar. Regjeringa vil bl.a. satsa på billigare barnehage og SFO for alle barnefamiliar, innføra eit dagleg skulemåltid og auka momskompensasjonen til dei frivillige. Dette er satsingar som skapar meir rom i privatøkonomien.

Straumordningane som har vorte sette i verk gjennom denne vinteren, viser òg at me har ei regjering som er oppteken av sosial rettferd. Eg minner om at det var ingen verktøy i verktøykassa då me stod overfor straumprisar som kunne ramma spesielt dei som har minst frå før. Dei ordningane var denne regjeringa nøydd til å laga sjølv, ifrå botnen av.

Eg meiner òg at andre tiltak i regi av kommunane kan treffa ungar betre enn det dette representantforslaget vil kunna gjera. Det kan f.eks. vera dekning av utgifter til idrett eller andre fritidsaktivitetar. Me veit at økonomisk sosialhjelp er ei behovsprøvd yting som skal sikra eit forsvarleg livsopphald. Ved vurderinga av retten til økonomisk sosialhjelp og berekninga av stønadsnivået kan ein ta omsyn til alle typar inntekter, inkludert barnetrygd. Det lokalpolitiske handlingsrommet gjev i dag ganske stort rom for kommunane til å behandla barnetrygda ulikt ved berekning av stønad til barnefamiliar, men me veit jo at barn og unge likevel er spesielt sårbare, og at det kan vera behov for særleg å vareta dei. Det er ei ordning som er uavhengig av inntekt, og me ser òg at ein tredjedel av kommunane rapporterer at dei nettopp held barnetrygda utanfor berekninga av økonomiske stønadar.

I budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV kom det fram at regjeringa skal fremja lovforslag om at barnetrygda skal verta halden utanfor ved berekning av økonomisk stønad, med effekt frå 1. september 2022. Det ser eg fram til å koma tilbake til, så raskt som mogleg. Når det gjeld kontantstøtta, har regjeringa gjennom Hurdalsplattforma varsla at me der vil ta nokre grep, bl.a. å avvikla kontantstøttordninga for ungar mellom 18 og 24 månadar, og at me skal erstatta den med ei småbarnsstøtte for dei som har søkt om, men ikkje fått barnehageplass.

Tobias Drevland Lund (R) [12:22:11]: 115 000 barn i Norge vokser opp i vedvarende lavinntekt, eller det representanten Kristjánsson kalte fattigdom. Mitt eget fylke eller valgdistrikt, Telemark, er et av fylkene i Norge som har aller flest barn som vokser opp i fattigdom. Dette er våre barn – våre barn og unge som kanskje ikke får de samme mulighetene som andre barn og unge, som kanskje ikke får de samme mulighetene til å dra på fotballtrening, dans eller teater, fordi lommeboka til foreldrene rett og slett ikke strekker til. Dette er barn i familier som kanskje ikke har råd til å kjøpe vinterjakke eller sko når vinteren kommer, fordi lommeboka ikke strekker til. Dette er barn i familier som kanskje aldri får muligheten til å dra på ferie, verken innenlands eller utenlands, fordi lommeboka til foreldrene ikke strekker til.

Hva sier barna og de unge selv om denne situasjonen når de skal prøve å sette ord på det? En anonym gutt er sitert på det norske barne- og familiedirektoratets nettsider. Der står det:

«Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de til slutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte.»

En bedre beskrivelse av situasjonen barn som vokser opp i fattigdom, befinner seg i, skal man lete lenge etter.

Å gjøre noe med fattigdommen i Norge krever mange strukturelle tiltak:

• innenfor arbeidslivet, for å sørge for et trygt organisert arbeidsliv

• innenfor boligmarkedet, for å sørge for at flere får tilgang til rimelige steder å bo

• innenfor skole og med inkludering

Men ett tiltak som er enkelt og svært målrettet, er å sørge for at alle familier får tilgang til barnetrygd. Altfor lenge har det vært en praksis der alle i Norge får muligheten til å motta barnetrygd, bortsett fra dem som trenger det aller, aller mest, nemlig familier som på en eller annen måte får utbetalt økonomisk sosialhjelp. Det betyr at barnetrygden er blitt avkortet for disse familiene. Vi har altså hatt et system som tillater å stjele penger fra dem som trenger det aller mest. Denne uretten er vi i Rødt utrolig glad for at endelig blir gjort noe med.

Jeg har selv vært med som folkevalgt i Kragerø kommunestyre og sørget for at alle barnefamilier skal få tilgang til sosialhjelp. Det samme har Rødts folkevalgte rundt omkring i hele Norge kjempet for i mange, mange år. Vi har møtt motstand, vi er blitt avfeid – særlig av høyresiden – men nå skjer det. Derfor er det en stor seier i kampen mot de økende forskjellene og i kampen for å sørge for at alle barn og unge, uansett hva slags bakgrunn de har, skal få bedre muligheter.

Kristelig Folkepartis forslag nr. 1 er også noe Rødt støtter som et viktig forslag.

Torbjørn Vereide (A) [12:25:22]: Før eg kjem til innlegget mitt, ønskjer eg for ordens skuld å seie at det ved ein inkurie har skjedd ein feil i merknaden i innstillingsdokumentet. Det gjelder siste avsnitt på side 2 og første avsnitt på side 3. Der er det ikkje meininga at vi skal liggje inne. Eg håper at det blir teke med i protokollen og korrigert.

Når ein har vakse opp under ganske heldige forhold og kjent kva verdi det har å vere ein del av eit fellesskap, ha tryggleik i barndomen, få moglegheit til å vere på SFO-en, ha mat i matpakka, delta på idrettsarrangement og over linja sleppe å tenkje over familieøkonomien som fem-, seks- og sjuåring – då er ein heldig.

For underteikna, til liks med sikkert veldig mange andre, er det ein kontrast når ein ser sine eigne vener bli sitjande igjen utanfor SFO-en, måtte bli sitjande igjen når ein reiser på fotballtreninga, eller at når ein sjølv tenkjer på moglegheita til å vere med på skuleturar og utflukter, har ein vener som tenkjer på kor vanskeleg det er for mamma og pappa å betale rekningane sine.

Vi veit at for dei som har minst, og for alle dei 116 000 barna som lever i fattigdom, er mangelfull økonomi grunnlag for uro, og i mange tilfelle blir det utløp til krangel og utryggleik. Barnetrygda har alltid vore meint som ei universell ordning som skal treffe alle, men det vi ser, er at det er nettopp dei som har trunge ho aller mest, dei som har minst, som ikkje har fått ho. Noko sånt hadde vi aldri akseptert om det var prisrabattar på barnehage for alle utanom dei som hadde minst, eller i andre delar av samfunnet. Sånn kan vi ikkje ha det, og difor er eg utruleg glad for at regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV og saman med fleire ryddar opp i dette ein gong for alle.

Eg må òg leggje til det prinsipielle med kontantstøtte, og eg synest det er fleire representantar som har teke det opp på ein utmerkt måte: Det er ei ordning som er med på å skape forskjellar. Difor seier vi nei til ho.

Arbeidet vårt føregår på mange område. Det føregår i arbeidslivet, det føregår i utdanning, og det føregår òg i sosial utjamning. Der er regjeringa vår botnsolid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:49]: Jeg vil også takke Kristelig Folkeparti for å ha reist temaet. Senterpartiet er en varm forsvarer av at barnetrygden skal være en universell ordning, og vi har også klart i vårt stortingsprogram at barnetrygden skal holdes utenfor ved utregning av sosialhjelp.

Vi har ikke fattige barn i Norge, men vi har fattige foreldre. Det vi nå gjør, er å rette opp en urett. Når vi gjør det, er det et resultat av forhandlingene mellom SV og regjeringspartiene. Det er det som førte til at det nå blir rettet opp. Verken av den forrige regjeringen eller under nåværende regjering ble det prioritert å rette opp dette. Rett skal være rett når det gjelder presentasjonen av hva som skjer.

Vi er også veldig glad for at barnetrygden nå ikke skal tas inn i beregningen av økonomisk sosialhjelp, og at det skal rettes opp fra 1. september i år. Vi fra regjeringspartienes side står bak kontantstøtteordningen. Det er beskrevet i Hurdalsplattformen. Når vi kjenner til kontantstøtten og hvordan den nå er blitt revidert, ser vi ikke at en skal behandle den på samme måte som barnetrygden. Altså: Vi skal ikke holde kontantstøtten utenfor ved beregning av økonomisk sosialstøtte – dette fordi det er et valg som den enkelte har, om en vil ha barnehageplass eller kontantstøtte. Dette gjelder svært få mennesker. I perioden 2018–2020 var det 1,1–2,4 pst. av dem som mottok kontantstøtte, som også fikk økonomisk sosialhjelp.

Det siste punktet som jeg vil kommentere, er det – som ikke lenger er fra et flertall, fordi Arbeiderpartiet ved en inkurie var med på det – som står om at en «er opptatt av å jobbe for at det skal innføres en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet.»

Senterpartiet er, som det framgår av innstillingen, uenig i slik normering. Det er opp til folkevalgte i kommunene å vurdere ulike forhold i landet, eksempelvis bokostnader. Derfor er det ikke rett å ha en statlig normering på det punktet, og det framgår av vår merknad i innstillingen.