Cecilie Myrseth (A) [10:09:18] (ordfører for saken): Denne saken har overskriften: Bedre ivaretakelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av alvorlig psykisk syke personer.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Jeg er enig med alle som sier at det psykiske helsevernet har vært nedprioritert altfor lenge. Arbeiderpartiet er enig i og har allerede satt i gang arbeidet med det. Det er en av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens viktigste prioriteringer framover på helsefeltet.

Jeg har full forståelse for utålmodige pasienter, pårørende og ikke minst de som jobber i helsetjenesten. Opptrappingsplanen for psykisk helse, med øremerkede midler for å sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og for å stoppe nedbyggingen av sengeplasser, har vært etterlengtet og vært et behov som vi har visst om lenge.

Med tanke på denne saken har man også i Hurdalsplattformen sagt at man skal evaluere endringene i psykisk helsevernloven om innføring av kravet til samtykkekompetanse ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern. Så det er et arbeid som nå allerede i gang. I tillegg har man startet opp et helhetlig arbeid på rusfeltet.

Det er også viktig med penger og prioriteringer. Derfor er det viktig og klokt at man har begynt å øke grunnfinansieringen til sykehusene, hvor psykisk helse skal prioriteres. Det står også i oppdragsbrevet som nummer én. En stor utfordring er at vi mangler helsepersonell. Det kommer til å være viktig om vi også skal klare å få til den opptrappingen innenfor psykisk helsevern.

Så er jeg er enig i at det var en bekymringsfull avslutning på fjoråret. Vi hadde flere alvorlige hendelser, så at det da skapes debatt, er fullt forståelig. Det er en krevende balansegang mellom den enkeltes rett til frihet og samfunnets krav på trygghet. Men det å ha en psykisk lidelse, også alvorlig lidelse, er ikke det samme som at man er farlig. De færreste er det. Det er behandling som er veien å gå, og vi må sikre at folk får den hjelpen de trenger, at de får riktig hjelp til riktig tid. Vi har også et stort ansvar for ikke å stigmatisere alvorlig syke pasienter. Jeg synes vi skal tenke oss om – også når vi skriver og diskuterer. Det er også sånn at tvang er ulike ting – den nyansen må vi også ha med oss i denne debatten.

Men la det ikke være noen tvil: Denne regjeringen skal følge opp når det gjelder arbeid med psykisk helse.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:12:36] (komiteens leder): Ja, det er et mørkt bakteppe bak noe av det vi diskuterer i dag – tragiske hendelser i fjor høst, men også veldig krevende grenseganger, særlig knyttet til dette mellom helse- og straffelovgivning og bruk av tvang.

For Høyre er det viktig å vektlegge at hovedregelen når det gjelder helsehjelp, er at det skal være frivillig. Selv om tvang i noen tilfeller er en nødvendig del av pasientbehandlingen, er det viktig å understreke at tvang er det sterkeste virkemiddelet vi har, og at det kun skal benyttes dersom det er grunnlag for det. Så er det, som jeg nevnte, en vanskelig balansegang mellom den enkeltes rett til frihet og samfunnets krav på trygghet. Det er også veldig vanskelige avveininger vi skal anerkjenne at fagfolk som foretar vurderingene om samtykkekompetanse, har. Et av målene må være at folk får god behandling og fanges opp tidlig, slik at vi slipper å bruke tvang. Det er Høyres utgangspunkt.

Det var også det overordnede målet i 2017, som det, meg bekjent, var tverrpolitisk enighet om her i Stortinget. Lovendringene som da ble foretatt, ble også evaluert i ettertid, og konklusjonen var at det har ført til økt rettssikkerhet og bedre mulighet for brukermedvirkning. Derfor må målet fortsatt være redusert bruk av tvang og at tvang kun benyttes der det virkelig er behov. Så må vi også få med oss at det er mulig å bruke tvang. Selv om gjennomføringen av lovendringene skjedde etter 2017, var det faktisk økt bruk av tvang i årene etterpå.

Jeg ser at Fremskrittspartiet har et løst forslag i salen i dag. Det er litt vanskelig å forstå intensjonen med det forslaget, all den tid psykisk syke personer som utgjør en fare for seg selv eller andre, skal underlegges tvang med dagens lovverk. Derfor er det vanskelig å forstå hva Fremskrittspartiet mener med at man på egnet vis skal frihetsberøves.

Så er det også helt umulig å kjenne seg igjen i det bildet som Arbeiderpartiet og Cecilie Myrseth tegner av Høyres innsats på dette feltet. Psykisk helse har vært Høyres klare prioritering i åtte år. Det har bidratt til en vekst på 2 600 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, en historisk satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten med 1,3 mrd. kr. 93,8 pst. av kommunene har nå psykolog fordi vi har stilt krav om psykologkompetanse. Vi har satset på rus og psykisk helse i spesialisthelsetjenesten, men det gjenstår fortsatt arbeid – for oss og for den nye regjeringen.

Morten Wold (FrP) [10:15:55]: I Fremskrittspartiet sier vi ofte at «min frihet slutter der din begynner». Med det menes at jeg kan gjøre som jeg vil, så lenge det ikke går ut over andres frihet til å leve sitt liv. Det er et godt slagord, som er verdt å dvele ved knyttet til den saken vi nå behandler.

La meg slå fast: Alvorlig psykisk syke mennesker er like mye verdt og har de samme menneskerettigheter som andre. Men vi ser at uskyldige mennesker, nabolag, bygdesamfunn og byer kan få føle hvordan nettopp denne friheten også kan bli deres ufrihet – fordi alvorlig psykisk sykes liv og fremferd kan påvirke hverdagen negativt.

Derfor ønsker Fremskrittspartiet at det skal foretas en konsekvensutredning av bl.a. samtykkekravet i psykisk helsevernloven fra 2017, samt at det skal foretas endringer i både denne og straffeloven for bedre å sikre samfunnets behov for vern mot – og behandling av – alvorlig psykisk syke personer som kan utgjøre en fare for seg selv og andre. Dessverre står Fremskrittspartiet sørgelig alene om dette ønsket i denne saken.

Samfunnet er i endring, psykiske lidelser øker i omfang, hjelpeapparatet er i mange tilfeller ikke på plass, og ressursene er for små. Derfor prioriterte Fremskrittspartiet 900 mill. kr ekstra for å bygge flere døgnplasser i psykiatrien i vårt alternative statsbudsjett for 2022. Vi mener samfunnet trenger beskyttelse mot enkelte alvorlig psykisk syke personer som vurderes å utgjøre en fare for seg selv og andre, gjennom at de underlegges tvungent psykisk helsevern. For det må kunne sies at det skaper rettssikkerhetsmessige utfordringer om mennesker som er en fare for seg selv eller andre, ikke får tilstrekkelig oppfølging – om det så må skje ved hjelp av tvang.

Det er mulig enkeltsaker som har fått medieoppmerksomhet, blir nevnt av andre talere. Når det gjelder vårt løse forslag, som representanten Wilhelmsen Trøen kommenterer, antar jeg at forslagsstiller Hoksrud i sitt innlegg sier noe om grunngivingen for det. Jeg vil kort nevne at i min hjemkommune falt en alvorlig psykisk syk person mellom alle stoler. Beskyttet av lovverket om eget samtykke kunne han ikke pålegges behandling. Et nabolag levde i frykt, likeså barn og ansatte i en barnehage like ved. Politi og helse var på hyppige visitter, men manglet lovhjemmel for å kunne gripe inn med tvunget hjelp.

Det er i slike tilfeller Fremskrittspartiet mener bruk av tvungent psykisk helsevern gir mulighet for å hjelpe den syke – forhåpentligvis tilbake til et liv der han vil forstå at hans frihet slutter der andres begynner.

Jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Marian Hussein (SV) [10:18:58]: Tidligere denne uken møtte jeg proffene hos Forandringsfabrikken, som på vegne av veldig mange barn og unge i Norge som har ulike erfaringer, ga meg noen råd. I boken «Psykisk helsevern – fra oss som kjenner det» står det mye klokt om oppsummerte erfaringer. Det står:

«Vi som kommer til psykisk helsevern, er hele mennesker, med styrker og svakheter, og har et liv med både godt og vondt. Mange av oss har opplevd at dette «forsvinner» i møtet med behandlerne. Det er viktig for oss at dere husker og forstår at vi ikke først og fremst er «pasienter» eller diagnosene dere gir oss.»

Det er viktig at vi også husker dette i denne sal.

Alle mennesker kan oppleve å ha et behov for oppfølging av psykisk helsevern i løpet av livet. Det har vært bred enighet i Norge om at helsetilbudet for dem med psykiske lidelser skal være raskt tilgjengelig og integrert i folkehelsetilbudet og primærhelsetjenesten. Målet har vært at alle skal kunne leve et best mulig liv med den helsen man har.

Vi behandler i dag et forslag fra Fremskrittspartiet, som har vært medlemmer av Solberg-regjeringen, en regjering som ikke innfridde løftet om oppfølging av psykisk helse med nødvendige ressurser. Det var en regjering med tre folkehelseministre, med navnene Åse Michaelsen, Sylvi Listhaug og Terje Søviknes – alle fra Fremskrittspartiet.

Solberg-regjeringen innførte i 2014 den gylne regel, der psykisk helse skulle få mer ressurser enn somatikken. Riksrevisjonens undersøkelse rettet sterk kritikk mot at den gylne regel ikke ble innfridd, selv om det hadde vært et uttalt mål for spesialisthelsetjenesten at psykisk helsevern skulle prioriteres over somatikken. De nasjonale helseforetakene har dermed ikke klart å nå målet på seks år. På et tidspunkt uttalte Psykologforeningen at den gylne regel er en politisk bløff. Jeg må si meg enig i deres uttalelse.

Normalisering av psykiske lidelser, nedbygging av store døgninstitusjoner, samlokalisering og integrering med somatikken har vært, og er fortsatt, svært viktig. Videre er det viktig å fortsette arbeidet med styrking av den lokale førstelinjen, poliklinisk behandling, DPS-er, ambulerende team og hele tilbudet i kommunen. Vi hadde nylig en annen debatt i denne sal om nedbygging av de psykiatriske sykehusene. Det er en kjensgjerning at vi i denne sal har vært mye flinkere til å bygge ned kapasiteten i det psykiske helsevern i spesialisthelsetjenesten, uten i tilstrekkelig grad å bygge opp kapasiteten i behandlingstilbudet i kommunene der folk bor. Vi må ha både lavterskeltilbud og tilgjengelig psykisk helsetilbud med nok ansatte, som har tid til menneskene som trenger hjelp.

Hege Bae Nyholt (R) [10:22:20]: Tvang kan være svært inngripende, og det kan være traumatisk i seg selv og bør unngås så langt det lar seg gjøre. Rødt mener at problemet som forslagsstillerne peker på, må løses gjennom et styrket tilbud innen psykisk helse framfor økt bruk av tvang.

Men en psykiatri uten tvang krever bedre rammebetingelser, økt kompetanse, god bemanning og brukermedvirkning. Vi må jobbe for et samfunn som inkluderer, ikke ekskluderer. Vi trenger å styrke det generelle forebyggende arbeidet som alle må gjennom – gjennom barnehagen og skolen og i hverdagen – og vi må styrke barselomsorgen og øke bemanningen i barnehagene og på skolen. Vi må gi kontaktlærerne nok tid til å ta den ekstra praten med elever som trenger det, eller ha et tett samarbeid med foreldre og andre instanser.

Både skoleelever og studenter rapporterer i ulike spørreundersøkelser at de føler seg mer ensomme og har mer psykisk uhelse nå under pandemien. Vi må styrke lagene rundt barna og familien, og da må vi bygge de generelle velferdstjenestene opp, og ikke ned.

Samtidig må hjelpen til mennesker som sliter, bli bedre. Ulike hjelpetelefoner forteller om massiv pågang, ventelistene til psykologene er lange, og det er for få lavterskeltilbud. Vi vet at altfor mange mennesker med psykiske lidelser får enten ingen hjelp eller liten hjelp.

På morsdagen kunne ikke jeg slå på tråden til mammaen min eller dele en kake – jeg måtte tenne et lys på en grav i Trondheim. Som pårørende har jeg sett psykiatrien ramle sammen foran øynene på oss, og jeg vet hva konsekvensene av det er. Nedbygging av sengeplasser i psykiatrien er et alvorlig problem, og konsekvensen er et psykisk helsevern som ikke har nok ressurser til å være der når folk trenger det.

Et sentralt poeng som er kommet fram i saker som har fått stor plass i mediebildet den siste tiden – om psykisk syke som har begått voldshandlinger eller selvmord – er at oppfølgingen etter innleggelse har vært minimal. Politiet og spesialisthelsetjenesten samarbeider ikke, men dytter pasientene mellom seg, og ettervernet er nesten fraværende. Tjenestene er oppstykket, og de ulike leddene kommuniserer ikke.

Psykisk helse er blitt sultefôret på ressurser over lang tid. Selv om det helt siden 1990-tallet har vært et politisk mål å styrke psykisk helse, er tjenestene blitt kuttet. Liggetiden i institusjonene har gått ned med over 30 pst. på ti år. Spesialistene selv forteller at liggetiden er for kort til å få gjort utredning og behandling, og mottaksapparatene i kommunene er ikke tilfredsstillende.

Det er på høy tid at psykisk helse blir prioritert. Vi må ha flere langtidsplasser og bygge ut og stabilisere de kommunale tilbudene og jobbe godt forebyggende.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:25:28]: I 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og behandling uten samtykke når det ikke er fare for pasientens liv eller andre personers liv eller helse.

Vi i regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse i psykisk helsevernloven. Vi trenger ny kunnskap, bl.a. om hvilke tiltak som kan svare på de utfordringene vi ser. Vi har fått mange gode innspill om viktige perspektiver og problemstillinger. Jeg jobber nå, bl.a. sammen med justis- og beredskapsministeren, med å ferdigstille mandatet for evalueringen.

Vi vil bl.a. se på hvordan dagens regelverk praktiseres, og hvilke utfordringer tjenestene, brukerne og pårørende opplever. Vi vil også forespørre politi- og påtalemyndighet om deres erfaringer etter lovendringen, og om det er tilkommet nye utfordringer for deres oppgaveløsning som knyttes til lovendringen.

En slik evaluering må også åpne for om det skal gjøres lovendringer for å få et regelverk som fungerer godt for pasienter, pårørende og helsepersonell som skal ta det i bruk. Tvang er noen ganger en nødvendighet, men målet må være riktig bruk av tvang.

Regjeringen er opptatt av å skape gode forhold for mennesker med psykiske lidelser, deres pårørende og de som jobber i tjenestene. God behandling til rett tid er også forebyggende. Menneskerettighetene krever at vi balanserer retten til selvbestemmelse mot retten til helse. Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi vil inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD.

Justis- og beredskapsministeren og jeg har et felles ansvar for å beskytte fellesskapet mot personer som kan være farlige for andre. Vi vil arbeide videre for å sikre alvorlig syke mennesker bedre og tidligere hjelp og et godt samarbeid mellom helsetjenesten og politiet når det er nødvendig.

Vi jobber også med en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Opptrappingen skal ha hovedvekt på kommunene, men også bidra til økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser. Tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske og rusrelaterte helseutfordringer vil ha en viktig plass i arbeidet med opptrappingsplanen.

Bård Hoksrud (FrP) [10:38:32]: Dette er en kjempevanskelig debatt, for det handler om flere perspektiver, og det handler om flere innfallsvinkler. Jeg mener at det er veldig viktig å ivareta de menneskene som har psykiske utfordringer, og man skal ikke stigmatisere eller den type ting, men det handler også om at vi må ta inn over oss at det er noen andre perspektiver vi også må ha med. Det handler om de menneskene som bor i nærområdene, de menneskene som lever med den som er psykisk syk, og som er redde og frykter for både liv og helse, både for dem som er rundt, og ikke minst for den personen som er psykisk syk, fordi den personen ikke blir lagt inn og får den hjelpen og helsebehandlingen man trenger.

Som jeg sa – og utfordret statsråden på: Den pappaen som for to dager siden tok kontakt og var utrolig lei seg da han hørte at flertallet på Stortinget ikke ville være med på å ta tak i dette, har kjempet i to år, sammen med sønnen sin, men har altså opplevd at man ikke får den hjelpen sønnen trenger. Det handler om samtykkekompetanse, for i det ene øyeblikket kan man være villig til å få hjelp, men i det neste er man kanskje ikke det, og da er det noen andre som må ivareta det.

Det er et nabolag som i 30 år har opplevd å leve med utfordringer rundt seg, fordi det er noen personer som er inn og ut, og som faller mellom stolene, mellom helsevesen og justisvesen og fengsel. Dette er personer som ikke har gjort noe galt, og derfor kan ikke justisvesenet gjøre noe. De er syke, men de er ikke så syke at helsevesenet kan gjøre den jobben og sørge for å legge dem inn, så de får den hjelpen de trenger. Som den fortvilte pappaen sier: Jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke kan få til å gjøre dette, for det handler om at jeg ikke vil at ungen min skal kunne risikere å begå selvmord, eller at han skal skade andre. Alt dette er ting som får konsekvenser, og som vil få store konsekvenser for livet til den personen det gjelder.

Det handler om menneskerettigheter. Det er jeg opptatt av. Ja, vi er veldig opptatt av menneskerettigheter, men vi må ikke glemme at det også er menneskerettigheter for andre, de som står på siden, og som opplever terrorisering, usikkerhet, utrygghet for barna sine osv., fordi de lever med noen som man er usikker på hva kan finne på å gjøre. Det er noe av bakgrunnen for at vi har løftet denne debatten.

Dessverre hadde vi noen hendelser i fjor, men vi har disse tilfellene støtt og stadig. Jeg opplever det ofte, det er ikke bare denne pappaen. Jeg har møtt mange som er i en fortvilt situasjon, for de ser at de ikke får den hjelpen de trenger. Psykiatere sier at de ikke har mulighet til å gjøre noe, for hvis en person selv ikke vil, får man ikke gjort noen ting.

Cecilie Myrseth (A) [10:41:46]: Det er helt riktig at det finnes veldig mange historier som er tøffe, som er krevende. Derfor er det så viktig at man får til den opptrappingen som denne regjeringen faktisk varsler. Dette er krevende, ikke minst for de pasientene som har krav på og trenger riktig hjelp.

Men jeg vil også bidra til å nyansere litt, for det bildet som representanten Bård Hoksrud prøver å tegne, stemmer jo ikke. Statsråden har på en glimrende måte nettopp forklart hva som er satt i gang av arbeid fra denne regjeringen. Det kan man like eller ikke, men man må ta inn over seg at det arbeidet allerede er i gang. Å be om at man skal vurdere forslag, komme tilbake med lovendringer eller vurdering av lovendringer – det arbeidet er jo i gang, så jeg forstår ikke helt den kritikken.

Så til nyanser når det gjelder tvang. Tvang er mange forskjellige ting, og det handler om å bruke riktig tvang. Tvang er et verktøy i verktøykisten. Det er ikke noe man bruker fordi man tenker at det er en lettvint løsning. Det er ingen lettvint løsning for en behandler å ta i bruk tvang, men noen ganger er det nødvendig av hensyn til pasienten og til omgivelsene. Tvang kan være innleggelse – tvangsinnleggelse – det kan også være andre ting. Det kan være uten døgnopphold, det kan være observasjon. Det handler om å sikre kunnskapen om bruken av tvang og bruke det riktig, og så handler det om at man må ha nok folk i helsetjenesten, og der har det ikke vært gjort nok.

Det er litt fascinerende at representanten fra Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, ikke var særlig fornøyd med å ha blitt kritisert fra talerstolen. Jeg kan bare si at jeg nevnte ikke Høyre én gang, men åpenbart traff kritikken. Det som har skjedd de siste åtte årene, har ikke vært godt nok, og vil man ikke lytte til Arbeiderpartiet, må man i alle fall lytte til Riksrevisjonen. Det er Riksrevisjonen som har kastet dommen over de siste åtte årene med Høie og Solberg, da man ikke har gjort nok. Når det gjelder den gylne regel, er det jo en grunn til at det ble kalt for politisk bløff av Psykologforeningen, for ikke et eneste av de åtte årene ble den oppfylt, da man skulle satse mer på psykisk helse enn på somatikken. Det er rett og slett arven etter Solberg.

Men nå kommer det nye politiske løsninger, nye prioriteringer. Vi har mange ting å ta tak i, og jeg er helt sikker på at denne regjeringen kommer til å levere.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:44:35]: Det er godt å registrere at representanten fra et av regjeringspartiene er helt sikker på at regjeringen kommer til å levere. Vi venter i spenning.

Det som i hvert fall er klart, er at man kan oppleve denne debatten på mange måter. Det blir gjerne sånn at det er lett å oppfatte at denne debatten nesten ene og alene handler om rettigheten til den enkelte som blir underlagt tvungent psykisk helsevern, og – i de tilfellene som man må bruke tvang – problematisering av den tvangsbruken.

Vi har over tid gjort endringer i norsk lovgivning som har begrenset muligheten for å ta i bruk en av de mest grunnleggende funksjonene som vårt samfunn, som staten, skal kunne levere til sine borgere. Det handler om samfunnsvern, det handler om å skape sikkerhet, det handler om å skape trygghet i sine nærmiljø, være sikker på at barna dine er trygge når de leker ute i nabolaget. Den tryggheten kan vi ikke lenger garantere alle, for man har gjemt seg bak en masse flotte formuleringer i konvensjoner og det man gjerne kaller menneskerettigheter. Man er så opptatt av rettighetene til den enkelte og at man ikke skal bruke tvang, at man setter vanlige, lovlydige borgere i fare og usikkerhet. Det er realiteten. Og hvis vi skal diskutere menneskerettigheter, er altså den mest grunnleggende menneskerettigheten – som er vår oppgave – nettopp det å skape den tryggheten og den sikkerheten i nabolagene der ute og for folk flest.

Det er riktig, som flere har vist til: Vi har hatt en del grelle eksempel den senere tid på at personer som ikke burde gått løs, har gjort det. De har utøvd vold, skapt farlige situasjoner, og menneskeliv har gått tapt. Disse endringene har skjedd over tid, og når man ikke engang ønsker å gå inn på de forsiktige forslagene Fremskrittspartiet la på bordet før denne debatten, velger Fremskrittspartiet tydelig å si ifra med vårt konkrete forslag, som vi legger frem i Stortinget i dag, om at vi er nødt til å sette grenser. Vi er nødt til å rulle tilbake. Viktigst er trygghet og sikkerhet for folk flest.

Sandra Bruflot (H) [10:47:52]: Jeg er enig med de talerne som sier at dette er vanskelige saker. Men når vi diskuterer dette, mener jeg også man bør ha med seg hva tvang egentlig er. Det er snakk om beltelegging, det er snakk om å tvangsmedisinere mennesker mot deres vilje, det er snakk om å holde dem i institusjoner mot deres vilje, og i noen tilfeller er det nødvendig. Men vi kan ikke havne der at vi skal bruke tvang overfor mennesker der det kanskje ikke er nødvendig, for sikkerhets skyld. Da er vi på vei ned en vei som jeg egentlig ikke tror vi ønsker å gå.

I dag er det slik at dersom man utgjør en fare for seg selv eller for andre, kan man ilegges tvang. Derfor er jeg litt usikker på hva Fremskrittspartiet egentlig ønsker med forslaget, som man ikke har rom for allerede i dag. Kanskje er det nødvendig at helsepersonell og andre blir klar over hva man faktisk har rom til å gjøre i dag, fordi det rommet er der. Så jeg er litt usikker på hva forslaget innebærer, uten at vi kompromisser med de rettighetene du og jeg har til ikke å bli ilagt tvang når det egentlig ikke er nødvendig, også dersom vi ikke har lyst til å tvangsmedisinere og holde folk låst inne mot deres vilje resten av livet. De skal jo på et eller annet tidspunkt tilbake til samfunnet, og da er det andre ting vi må gjøre enn kun å bruke tvang og tenke at det skal løse alt.

Så til Cecilie Myrseth, som var inne på hvorfor kritikken traff og ikke: Vi vet jo hvem som satt i regjering i åtte år – det er ikke Senterpartiet dere snakket til. Det tror jeg også er grunnen til at Trøen ønsket å svare. Men den gylne regel ble innført fordi vi ønsket å ha en større vekst i psykisk helse enn i somatikk. Nå er den fjernet, men den førte til en større oppmerksomhet rundt psykisk helse – vi nådde den på rus, selv om vi ikke nådde den på psykisk helse – og ventetidene gikk ned med ni dager for barn og ti dager for voksne fra 2013 til 2020. Så når vi snakker om arv, var det altså kortere ventetider – og det under en pandemi – med den forrige regjeringen enn det var da vi tok over etter den før det.

Det er hyggelig og fint hvis man ønsker å satse på psykisk helse, men vi håper det blir noe mer enn bare fine ord fra denne talerstolen.

Bård Hoksrud (FrP) [10:50:39]: Dette handler ikke om å tvangsinnlegge folk for sikkerhets skyld, men det handler faktisk om å sørge for at folk som er en fare for seg selv og andre, ikke bør være ute i samfunnet. De har altså ikke gjort noe galt ennå, men alle som bor rundt, alle som lever i nærområdet, opplever og frykter at de faktisk skal gjøre det.

Det som skjedde i 2017, med Høyres helseminister, som var veldig opptatt av at man skulle redusere kraftig i tvangsbruken, var at samtykkekompetansen kom, og det er veldig lett å få samtykkekompetanse. Jeg synes at man skal ta det inn over seg når psykiatere sier klart og tydelig at etter at endringen kom i 2017, har det blitt mye vanskeligere. Jeg tror at representanten Bruflot og andre bør ta seg en tur ut og prate med dem som har levd med dette i 30 år rundt seg, som har hatt nye personer inn og ut, og som begynner å lure når de hører slike debatter som vi har nå.

Jeg er opptatt av at vi skal ivareta menneskerettighetene til de personene som er syke, men vi har også et ansvar for menneskerettighetene til alle de andre som lever i utrygghet og usikkerhet, og som er redde for at det skal få katastrofale konsekvenser. Det er det det handler om.

Vi må ikke kompromisse med rettighetene til den enkelte, sa representanten Bruflot. Nei, det er jeg helt enig i, men jeg mener at det er et viktig prinsipp representanten Wold var inne på, at min frihet slutter der din frihet begynner. Når noen ikke klarer å innordne seg eller ikke vil innordne seg etter det, må det faktisk få konsekvenser. Og det handler om å hjelpe. Det handler ikke om at man ønsker dette bare fordi man skal plassere dem bort, men det handler om å hjelpe. For det er slik at en del av dem som er veldig alvorlig psykisk syke, ikke klarer å ta ansvar, hva som er rett for den enkelte. Vi opplever til stadighet at det kommer blålysbiler og henter personer, som blir kjørt på akuttmottak – og de reiser hjem igjen, fordi man ikke kan holde pasienten igjen med bruk av tvang. Det er en utfordring.

Jeg synes det er bra at man fokuserer på psykisk syke. Man skal ikke stigmatisere, for heldigvis er de aller, aller fleste som alle andre. Vi kan oppleve å få psykiske utfordringer, det kan skje med alle, men det handler faktisk også om at man må klare å balansere dette.

Så er det litt spesielt at Senterpartiet, som er en del av denne regjeringen, fremmet et forslag i 2020 der man var opptatt av nettopp denne problematikken. Jeg registrerer at de sitter stille i debatten i dag. Og når det gjelder både den pappaen og alle de andre som tar kontakt (presidenten klubber), er jeg bekymret for hvordan de opplever dette.

Sandra Bruflot (H) [10:53:56]: Jeg kan opplyse representanten Hoksrud om at min mor jobber innen psykisk helsevern. Hun har jobbet med både dem som er under tvang, og dem som ikke er under tvang. Så jeg kan berolige Fremskrittspartiet med at også politikere fra Høyre snakker med folk, også på dette området – så har vi slått det fast.

Er man til fare for seg selv og andre, kan man ilegges tvang. Etter at endringen kom i 2017, har antallet som er innen tvungent psykisk helsevern, gått opp. Så det er ikke sånn at denne endringen gjør at det er umulig å ilegge noen tvang når de er til fare for seg selv og for andre.

Så er jeg helt enig i at man må se på dem som faller mellom to stoler når det gjelder helse og justis. Men forslaget til Fremskrittspartiet klarer jeg ikke å se at verken gjør det eller er en endring, noe annet enn sånn det er i dag.

I fjor, hvis jeg ikke tar helt feil, var stort sett hele helsekomiteen enig i at bruken av tvang skulle gå ned. Det er med andre ord ganske mye som har endret seg på ett år. Jeg er enig i at vi skal se på ting som skjer i samfunnet og endre politikken vår deretter, men vi skal være forsiktig med å endre rettighetene til en stor pasientgruppe der de aller, aller fleste ikke er farlige, på grunn av enkelthendelser som har fått tragiske utfall. Det mener i hvert fall jeg man bør være forsiktig med. Man skal selvfølgelig se på om ting funker eller ikke, sånn som de er i dag, men muligheten til f.eks. å være ute på permisjon tror jeg fortsatt folk skal ha senere også, hvis vi gjør endringer i dette lovverket. Vi kan ikke forsikre oss mot alt. Det er ikke mulig. Vi skal heller ikke gå rundt og være redde for psykisk syke personer. De fleste er ikke farlige. Er de farlige, kan de ilegges tvang.

Så vil jeg også minne Fremskrittspartiet på at de satt i regjering da den endringen kom. Og til slutt vil jeg bare gjenta: Er man til fare for seg selv eller andre, kan man fortsatt ilegges tvang.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:56:17]: Jeg registrerer at representanten Bruflot hevdet at dersom man er en fare for seg selv og andre, kan man ilegges tvang. Ja, det er riktig i noen tilfeller, men problemet er, og har vist seg over tid å være, at terskelen er blitt for høy. Hvordan begrunner jeg det? Jo, det er bare å vise til de hendelsene vi har sett, de faktiske hendelsene der ute, mennesker som føler seg terrorisert i sitt eget nabolag, personer som føler seg tvunget til å flytte fordi de er redd for sikkerheten og tryggheten til sine egne barn – drap, voldshendelser. Ikke minst har politiet selv pekt på denne problemstillingen. Jeg registrerer at Høyre ikke lytter til politiet, men åpenbart er mer opptatt av å lytte til helsemyndighetene.

Der ligger kanskje problemet, for min personlige erfaring er at helsebyråkratene er noen av de største motstanderne av å bruke tvang på dette feltet. Argumentet man møter, er: Vi kan ikke gi behandling til personer som ikke har utsikter til bedring. Det er det man møter når man snakker med deler av helsebyråkratiet, som rett og slett hevder at man ikke skal være oppbevaringsanstalt for farlige personer. Denne uenigheten mellom justisinteresser på den ene siden og helseinteresser på den andre siden er kanskje en av grunnene til at vi har havnet der vi er.

Det er flott å vise til personlige anekdoter. Jeg kan vise til personlige anekdoter selv, og til erfaringer fra folk jeg kjenner som jobber i helsevesenet, som kanskje er annerledes. Men det overordnede bildet og det som er realiteten i vårt forslag, er at erfaring viser at vi ikke er der vi bør være. Terskelen er blitt for høy. Da må vi som lovgiver ta grep. Da må vi gjøre de endringene som er nødvendig for å kunne kombinere – ja, selvfølgelig skal vi ivareta den enkelte psykisk syke, men en av de viktigste oppgavene vi har, er tross alt samfunnsvernet, det å ta vare på tryggheten og sikkerheten til den enkelte, skape trygge nærmiljøer og sørge for at folk i dagliglivet ikke føler på utrygghet fordi de har psykisk syke rundt seg som kan være i stand til å utøve vold og andre forferdeligheter.

Bård Hoksrud (FrP) [10:59:35]: Representanten Bruflot sa at det er ikke noe problem, man kan tvangsinnlegge. Da skal jeg ta et eksempel fra virkeligheten: Kjempetrøbbel mange år, kommunen er bekymret, politiet er bekymret, helsevesenet er bekymret, ingen får gjort noe som helst med personen. Det ender opp med at man må bruke sommeren med vaktselskap for å ivareta tryggheten og sikkerheten både til dem som bor der, og til naboene.

Og så sier man at man kan tvangsinnlegge! Ja, da føler jeg i hvert fall at terskelen for når man tvangsinnlegger, er ganske heftig. Dette er altså det man lever med, folk som truer, folk som løper rundt. Det ser ut som – ja, jeg tror ikke jeg skal si det her engang, president – men det hadde vært en opplevelse for flere representanter. Dette er hverdagen som mange mennesker opplever der ute og er bekymret for, og derfor ønsker man at man skal være mer tydelig og ha mer mulighet for å ivareta samfunnssikkerheten.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:00:48]: Eg har følgt med på debatten i dag med interesse. Det er ganske tydeleg kvar skiljelinjene ligg her, med Framstegspartiet, som ønskjer eit mykje strengare lovverk, med Høgre, som er fornøgde med lovverket, og med oss, som ønskjer å sjå på lovverket.

Det som er urovekkjande i denne debatten, er nokre representantar sin skepsis mot fagetatar, mot faglege råd, mot faglege tilbakemeldingar og det som kjem frå dei som jobbar med og kjenner til psykisk helse. Eg har lyst til å minne dei som sit her i salen, på at psykisk helse som fagfelt er ganske nytt. Det er ikkje mange år sidan pasientar – eller menneske, medmenneske – blei stengde inne. Dei budde på institusjonar heile sitt liv, det var det einaste dei kjende til. Det vil me ikkje tilbake til.

Ein har nådd langt innanfor psykisk helse, men det me treng, er ei evaluering av lov om psykisk helsevern, fordi fagfeltet endrar seg heile vegen. Slik eg har forstått dei som sit her i salen i dag, er det einigheit om at det må evaluerast. Det er eg glad for at det skal.

Eivind Drivenes (Sp) [11:59:25] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid og samarbeid i saken. Bakgrunnen for saken er et forslag fra Kristelig Folkeparti der en ønsker at barnetrygden og kontantstøtten holdes utenfor beregningsgrunnlaget for ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.

Komiteens flertall viser til at barnetrygden for så vidt alt er håndtert gjennom budsjettforliket, der Stortinget ber regjeringen fremme en sak om at sosialstønad ikke skal være en del av beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven, med ønske om oppstart fra 1. september dette året. Andre del av forslaget går ut på å holde kontantstøtten utenfor beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven. Dette er derimot gjenstand for diskusjon.

Kontantstøtteordningen er en ordning for at foreldre skal ha valgfrihet til å velge å være hjemme med barna eller kjøpe barnehageplass. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at kontantstøtteordningen skal gjelde for barn fra 12 til 18 måneder, og at det skal være en venteordning for dem som ikke har barnehageplass, for de barna som er fra 18 til 24 måneder.

Komiteens flertall tilrår at kontantstøtten fortsatt skal beholdes som en del av beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.

For sosialstønad er det en individuell behandling i hvert enkelt tilfelle. Her blir alle forhold vurdert for å gi både søker og ikke minst barna den økonomiske tryggheten for en levestandard som er tilstrekkelig for barnets utvikling. Det er også interessant å se på hvor mange barn dette gjelder, dvs. hvor mange foreldre som får sosialstønad og i tillegg mottar kontantstøtte. Andelen kontantstøttemottakere varierer gjennom året, men andelen av de som mottok både sosialstøtte og kontantstøtte i 2018–2020, er 1,1–2,4 pst. I snitt for året – det varierer veldig fra måned til måned – er det 250–300 barn i hele landet. Det er også store variasjoner fra fylke til fylke. Så dette er en interessant problemstilling.

Et annet interessant trekk med kontantstøtten er at det er utbetalt kontantstøtte for 17 pst. av barn uten innvandrerbakgrunn og 28 pst. av barn med innvandrerbakgrunn. Kontantstøtte kan kanskje også være til hinder for en god integrering.

Når det gjelder utviklingen totalt, ser vi at antall mottakere av kontantstøtte er redusert med en fjerdedel de siste ti årene og var under 9 000 i 2021. Kontantstøtte er ikke det det engang var, men er likevel en viktig ordning for valgfriheten til foreldrene.

Tilbake til forslaget om å holde kontantstøtten utenfor beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven: Vi i Senterpartiet støtter opp om komiteens flertall som fortsatt vil beholde kontantstøtten som en del av beregningsgrunnlaget etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven. Det blir gjort individuelle vurderinger i hver sak.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [12:02:51]: Når man får økonomisk sosialhjelp fra Nav, er det en midlertidig økonomisk støtte som skal dekke helt nødvendige utgifter til å leve og bo.

For enslige er det snakk om rundt 6 500 kr i måneden. For par er det i underkant av 11 000 kr. Det skal dekke utgifter for en hel måned – til bolig, til mat, til seg selv og litt mer til barna. Det sier seg selv at folk som mottar økonomisk sosialhjelp fra Nav, står i en ekstremt vanskelig livssituasjon som de færreste av oss i denne salen kan forestille oss. Vi er likevel valgt til å representere folk i Norge, også dem. Jeg tror vi har godt av å minne oss selv om hva økonomisk sosialhjelp faktisk er til for, for det er sikkerhetsnettet i Norge. Det er det som tar imot oss hvis ingenting annet gjør det. Det er fundamentet for hele fellesskapet vårt.

I 2020 trakk to tredjedeler av alle norske kommuner i sosialhjelpen for dem som mottok barnetrygd. Det betyr at hvis man hadde så dårlig råd at man trengte sosialhjelp, og man hadde barn i tillegg, straffet det seg. Heldigvis har vi fått en ny regjering i Norge, en regjering som prioriterer dem som trenger det mest, framfor dem som har mest.

Derfor ble Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen enig med SV om å danne flertall for ikke å medregne barnetrygden for dem som mottar sosialstøtte i statsbudsjettet for 2022. Det kunne ikke kommet raskere.

I nabolaget mitt på Tøyen vokser det opp barn i fattigdom, hvert tredje av dem, faktisk. De erfaringene jeg tar med meg fra det nabolaget, tar jeg med meg inn i stortingssalen. Et av de viktigste målene for oss som er i denne salen, må jo være å jobbe for at de barna som vokser opp i Norge, uansett hvor de vokser opp eller hvem de er, skal få de samme mulighetene uansett.

Det å sørge for at familier som i dag mottar økonomisk sosialhjelp, kan beholde den universelle barnetrygden vi har for absolutt alle i Norge, sånn at alle barn får de samme mulighetene, er ett steg vi må ta. Framover må vi ta mange flere. Vi må sørge for at folk får et mer rettferdig og stabilt boligmarked. Vi må sørge for at folk får muligheten til å lære seg norsk og bli en del av samfunnet, og ikke minst må vi få flere familier ut i arbeid. Det kommer denne regjeringen til å legge all vår innsats i å sørge for.

Er det én ting vi vet, er det at kontantstøtten bidrar til det motsatte. Den er hemmende for integrering, for likestilling og for arbeidslinja. Og er det noe vi trenger for å motkjempe fattigdom, er det bedre integrering, bedre likestilling og å få flere ut i arbeid. Der kontantstøtten kun gjelder noen få, gjelder barnetrygden oss alle. Vi har bestemt at fellesskapet skal stille opp for alle i Norge hvis de får barn, og det gleder jeg meg til å stemme for i dag.

Aleksander Stokkebø (H) [12:06:08]: På Høyres vakt styrket vi familienes økonomi og tok opp hansken mot barnefattigdom. Et av verktøyene for å gjøre det, er barnetrygden, og derfor ble den med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre økt for første gang på over 20 år. For barn og unge mellom 6 og 18 år ble det 1 000 kr ekstra. Samtidig vet vi at de første årene av barnets levetid kan være spesielt krevende og kostbare. Derfor økte vi barnetrygden for barn opp til 6 år med 8 200 kr. Hele økningen ble holdt utenfor beregningen av sosialhjelp, og det var et positivt bidrag særlig til familier med lav inntekt.

Utover den historiske satsingen som er gjort, mener Høyre at veien videre må være en diskusjon i de årlige budsjettprosessene hvor en vurderer tiltak og hvilke tiltak som har best effekt. Det er den samlede innsatsen, summen av tiltakene og effekten av dem, som teller i kampen mot barnefattigdom.

Det viktigste vi kan gjøre, er å få flere i jobb. Under vårt siste år i regjering økte innsatsen for dem uten arbeid med 1,4 mrd. kr. I tillegg gjorde vi på Høyres vakt en rekke andre grep som hjalp barnefamiliene og bekjempet barnefattigdom. Vi laget en egen strategi mot barnefattigdom, og barnetrygden ble som nevnt økt med 8 200 kr for barn under 6 år. Vi innførte gratis kjernetid sånn at alle barn, uavhengig av økonomi, fikk delta i barnehagen. Vi fikk på plass bemannings- og pedagognormer som sikrer flere trygge voksne til å følge opp barna. Vi senket skatten for dem med minst og foreslo å øke foreldrefradraget til 25 000 kr per barn, slik at det ble mer rom i økonomien til barnefamiliene. Vi satte i gang fritidskortet, hvor barn og unge fikk 2 000 kr i året til å delta på en valgfri fritidsaktivitet, sånn at alle skulle få råd til å delta. Dessverre ble flere av disse sosiale satsingene, som fritidskortet, reversert av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Men Høyre gir seg ikke. På vår vakt styrket vi familienes økonomi, økte barnetrygden og tok opp hansken mot barnefattigdom, og den jobben skal vi fortsette med uforminsket styrke.

Kirsti Bergstø (SV) [12:09:11] (komiteens leder): De økonomiske forskjellene i samfunnet øker, og de kjennes aller mest for dem som har aller minst. Jeg har selv jobbet på Nav og sett fortvilte foreldre, som erkjenner at deres inntekt ikke strekker til, i øynene og sett den fortvilelsen og avmakten som følger med det.

I altfor mange kommuner har de som har måttet søke om økonomisk sosialhjelp og fått det, erfart at det i praksis betyr at de mister sin barnetrygd. Det har SV klart å snu i mange kommuner gjennom å jobbe for at lokale endringer skulle skje. Jeg er veldig glad for at vi har et flertall som har samlet seg om å si at i Norge skal det ikke lenger være sånn at man i praksis mister barnetrygden når man søker om økonomisk sosialhjelp. Det betyr utrolig mye for dem det gjelder. Det å rett og slett ha mer å leve av er helt avgjørende for å kunne gjøre noe med nettopp de økende økonomiske forskjellene. Det er hva man har til å betale for brød og melk hver eneste måned, som avgjør om man klarer seg eller ikke, om man får endene til å møtes. Derfor har jeg også lyst til å takke Kristelig Folkeparti i dag for å ha presset på for å øke nettopp barnetrygden.

Det er ofte sånn at vi ender opp i diskusjoner om behovsprøving eller universelle ordninger når vi har debatter som dette. Derfor er det så viktig at vi nå har et nytt flertall, som ikke har behovsprøving som vei, men det å bre ut velferden gjennom universelle ordninger som står seg selv om inntektene varierer. Livet er uforutsigbare greier, men det å ha nok til å kunne ha brød og melk på bordet er noe man må sikre, det er det som er grunnlaget for tryggheten til folk, det er velferd.

Derfor er det er like lite provoserende at folk som kanskje ikke har det største behovet for barnetrygden, får nettopp den, som at også de som har mye, får muligheten til å dra på sykehus uten å komme ut med en voldsom regning. Det er sånn vi styrker fellesskapet.

Derfor vil jeg takke for initiativet fra forslagsstillerne, men er likevel glad for at vi faktisk har gjort de endringene som det bes om.

Mímir Kristjánsson (R) [12:12:21]: Vi bor i det rikeste landet i den rikeste tiden på jorda – et land som flyter over av melk og honning, og der vi hvert eneste år setter nye rekorder både på børsen og i antall milliardærer. Likevel er det sånn i dette landet at 116 000 barn må vokse opp i det som Statistisk sentralbyrå kaller vedvarende lavinntekt, eller som alle andre i Norge ville kalt fattigdom. Det er en skandale, det er en skam, og det er en alvorlig politisk feil som har fått utvikle seg under skiftende regjeringer over lang tid.

Jeg er trygg i troen på at den beste måten å hjelpe fattige mennesker på, er å gi dem penger. Den enkleste og beste måten for å få fattige mennesker til å ha mer å rutte med, er å gi dem penger. Å gi dem skjemaer de må fylle ut, dokumentasjonskrav de må bevise – nei, det er ikke den aller beste måten å sørge for at fattige familier får mer å rutte med. Det er mye bedre å gi dem penger. Å ha barn er en av de største innvirkningene på økonomien for alle, enten man har lite eller mye penger, og det er en ekstra stor innvirkning for dem som har lite fra før. Det er dette som er fantastisk med barnetrygden. Det er ingen spørsmål stilt, annet enn at barnet er der og er født, selvfølgelig. At barnetrygden er universell, har vært avgjørende for at den har fungert så godt for å bekjempe fattigdom.

Så er det ett problem, og det er at vi ofte snakker om at barnetrygden ikke er behovsprøvd. Men i store deler av Norge har jo barnetrygden vært omvendt behovsprøvd! Den har vært sånn at uansett hvor rik man er, får man barnetrygd, men hvis man er veldig, veldig fattig, da får man ikke barnetrygd. Da skal den avkortes mot sosialhjelpen. Derfor er det så gledelig det regjeringen har gjort allerede i budsjettet i fjor høst ved å si at man nå skal holde barnetrygden utenfor beregningen av sosialhjelp. Derfor er det også gledelig at Kristelig Folkeparti, som skal ha mye honnør for den kampen de kjempet for å øke barnetrygden i forrige periode, nå kommer med et forslag som skal sikre at kommunene heller ikke får det handlingsrommet på sikt, uansett hvilken regjering som styrer.

Jeg må minne om at torsdag i forrige uke hadde vi en opphetet debatt om Stortingets godtgjørelser og doble feriepenger osv. Da var ikke stortingsflertallet klare for å gå inn for det som heter avkorting av Stortingets godtgjørelse opp mot tidligere opptjente feriepenger. Nå sitter vi med avkorting i motsatt ende av skalaen, nemlig at folk skal få sin sosialhjelp eller sin bostøtte avkortet dersom de får barnetrygd. Det er en skammelig og dårlig avkorting og er et målrettet angrep på dem med dårligst økonomi. Derfor er jeg glad for at vi nå har fått ryddet opp i det, og derfor vil vi også stemme for forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [12:15:36]: For mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge i dag. Tall fra SSB viser at barn av innvandrerforeldre og enslige forsørgere er sterkest representert av barn med familier med lavinntekt. Årsaken til dette er kompleks og sammensatt, og det er derfor avgjørende med en helhetlig innsats.

Barnetrygden sto på stedet hvil under Arbeiderpartiet og Senterpartiets forrige regjeringsperiode. Jeg er derfor veldig glad for at Kristelig Folkeparti, både i budsjettforlik i Stortinget og i regjering de siste årene, har fått gjennomslag for å øke barnetrygden betydelig – for de minste ungene opp til 6 år med 8 200 kr. Bakgrunnen for dette er at det er i denne fasen barnefamiliene har lavest inntekt. For de over 6 år økte man barnetrygden med 1 000 kr. Dette gjorde vi fordi vi vet hvor viktig det er at barn vokser opp med trygge økonomiske rammer, og fordi barnetrygden er viktig for å motvirke barnefattigdom og økte forskjeller.

I tillegg fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag for at vi skulle innføre et fritidskort på 2 000 kr i året for barn mellom 6 år og 18 år – et viktig tiltak for å sikre at ingen barn skal stå med lua i handa for å be om å bli med på en fritidsaktivitet. Denne muligheten har regjeringen sagt at de vil skrote. Det er trist – først og fremst for alle dem som ikke får mulighet til å være med.

Også kontantstøtten er et viktig tiltak mot barnefattigdom. Bakgrunnen for kontantstøtten er å gi småbarnsforeldre fleksibilitet og valgfrihet for barna når de er veldig små. Det er de som er best til å vurdere om ungene skal være litt lenger hjemme, eller når de skal begynne i barnehagen. Likevel viser tallene fra SSB at kontantstøtten også har hatt betydning for familier med lavinntekt. Kontantstøtten er ikke primært et fattigdomstiltak, men det er likevel viktig å sikre at kommunene ikke kan ta med kontantstøtten i beregningen når ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven skal utmåles.

Jeg er glad for at SV har fått gjennomslag for at barnetrygden skal holdes utenfor beregningen av sosialhjelp, men de går dessverre ikke langt nok. Det må også holdes utenfor ved beregning av ytelser etter bostøtteloven. Det samme gjelder for kontantstøtten. Derfor vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Statsråd Hadia Tajik [12:18:23]: Barnefamiliar som har lite pengar, har ofte samansette utfordringar med behov for eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Eg er veldig oppteken av at me skal prøva å finna dei mest mogleg treffsikre tiltaka for å betra levekåra til familiar som er vanskelegstilte, og sikra behova til ungane sånn at dei vert særskilt varetekne. Eg opplever at alle dei som har teke ordet så langt, gjev uttrykk for nokre av dei same ambisjonane, men me gjev uttrykk for veldig ulike verkemiddel.

Denne regjeringa meiner at universelle velferdstenester og gode ordningar for inntektssikring bidreg til sosial utjamning, at det dempar konsekvensane av låg inntekt, og ikkje minst at det førebyggjer framtidig fattigdom blant ungar. Regjeringa vil bl.a. satsa på billigare barnehage og SFO for alle barnefamiliar, innføra eit dagleg skulemåltid og auka momskompensasjonen til dei frivillige. Dette er satsingar som skapar meir rom i privatøkonomien.

Straumordningane som har vorte sette i verk gjennom denne vinteren, viser òg at me har ei regjering som er oppteken av sosial rettferd. Eg minner om at det var ingen verktøy i verktøykassa då me stod overfor straumprisar som kunne ramma spesielt dei som har minst frå før. Dei ordningane var denne regjeringa nøydd til å laga sjølv, ifrå botnen av.

Eg meiner òg at andre tiltak i regi av kommunane kan treffa ungar betre enn det dette representantforslaget vil kunna gjera. Det kan f.eks. vera dekning av utgifter til idrett eller andre fritidsaktivitetar. Me veit at økonomisk sosialhjelp er ei behovsprøvd yting som skal sikra eit forsvarleg livsopphald. Ved vurderinga av retten til økonomisk sosialhjelp og berekninga av stønadsnivået kan ein ta omsyn til alle typar inntekter, inkludert barnetrygd. Det lokalpolitiske handlingsrommet gjev i dag ganske stort rom for kommunane til å behandla barnetrygda ulikt ved berekning av stønad til barnefamiliar, men me veit jo at barn og unge likevel er spesielt sårbare, og at det kan vera behov for særleg å vareta dei. Det er ei ordning som er uavhengig av inntekt, og me ser òg at ein tredjedel av kommunane rapporterer at dei nettopp held barnetrygda utanfor berekninga av økonomiske stønadar.

I budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV kom det fram at regjeringa skal fremja lovforslag om at barnetrygda skal verta halden utanfor ved berekning av økonomisk stønad, med effekt frå 1. september 2022. Det ser eg fram til å koma tilbake til, så raskt som mogleg. Når det gjeld kontantstøtta, har regjeringa gjennom Hurdalsplattforma varsla at me der vil ta nokre grep, bl.a. å avvikla kontantstøttordninga for ungar mellom 18 og 24 månadar, og at me skal erstatta den med ei småbarnsstøtte for dei som har søkt om, men ikkje fått barnehageplass.

Tobias Drevland Lund (R) [12:22:11]: 115 000 barn i Norge vokser opp i vedvarende lavinntekt, eller det representanten Kristjánsson kalte fattigdom. Mitt eget fylke eller valgdistrikt, Telemark, er et av fylkene i Norge som har aller flest barn som vokser opp i fattigdom. Dette er våre barn – våre barn og unge som kanskje ikke får de samme mulighetene som andre barn og unge, som kanskje ikke får de samme mulighetene til å dra på fotballtrening, dans eller teater, fordi lommeboka til foreldrene rett og slett ikke strekker til. Dette er barn i familier som kanskje ikke har råd til å kjøpe vinterjakke eller sko når vinteren kommer, fordi lommeboka ikke strekker til. Dette er barn i familier som kanskje aldri får muligheten til å dra på ferie, verken innenlands eller utenlands, fordi lommeboka til foreldrene ikke strekker til.

Hva sier barna og de unge selv om denne situasjonen når de skal prøve å sette ord på det? En anonym gutt er sitert på det norske barne- og familiedirektoratets nettsider. Der står det:

«Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de til slutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte.»

En bedre beskrivelse av situasjonen barn som vokser opp i fattigdom, befinner seg i, skal man lete lenge etter.

Å gjøre noe med fattigdommen i Norge krever mange strukturelle tiltak:

• innenfor arbeidslivet, for å sørge for et trygt organisert arbeidsliv

• innenfor boligmarkedet, for å sørge for at flere får tilgang til rimelige steder å bo

• innenfor skole og med inkludering

Men ett tiltak som er enkelt og svært målrettet, er å sørge for at alle familier får tilgang til barnetrygd. Altfor lenge har det vært en praksis der alle i Norge får muligheten til å motta barnetrygd, bortsett fra dem som trenger det aller, aller mest, nemlig familier som på en eller annen måte får utbetalt økonomisk sosialhjelp. Det betyr at barnetrygden er blitt avkortet for disse familiene. Vi har altså hatt et system som tillater å stjele penger fra dem som trenger det aller mest. Denne uretten er vi i Rødt utrolig glad for at endelig blir gjort noe med.

Jeg har selv vært med som folkevalgt i Kragerø kommunestyre og sørget for at alle barnefamilier skal få tilgang til sosialhjelp. Det samme har Rødts folkevalgte rundt omkring i hele Norge kjempet for i mange, mange år. Vi har møtt motstand, vi er blitt avfeid – særlig av høyresiden – men nå skjer det. Derfor er det en stor seier i kampen mot de økende forskjellene og i kampen for å sørge for at alle barn og unge, uansett hva slags bakgrunn de har, skal få bedre muligheter.

Kristelig Folkepartis forslag nr. 1 er også noe Rødt støtter som et viktig forslag.

Torbjørn Vereide (A) [12:25:22]: Før eg kjem til innlegget mitt, ønskjer eg for ordens skuld å seie at det ved ein inkurie har skjedd ein feil i merknaden i innstillingsdokumentet. Det gjelder siste avsnitt på side 2 og første avsnitt på side 3. Der er det ikkje meininga at vi skal liggje inne. Eg håper at det blir teke med i protokollen og korrigert.

Når ein har vakse opp under ganske heldige forhold og kjent kva verdi det har å vere ein del av eit fellesskap, ha tryggleik i barndomen, få moglegheit til å vere på SFO-en, ha mat i matpakka, delta på idrettsarrangement og over linja sleppe å tenkje over familieøkonomien som fem-, seks- og sjuåring – då er ein heldig.

For underteikna, til liks med sikkert veldig mange andre, er det ein kontrast når ein ser sine eigne vener bli sitjande igjen utanfor SFO-en, måtte bli sitjande igjen når ein reiser på fotballtreninga, eller at når ein sjølv tenkjer på moglegheita til å vere med på skuleturar og utflukter, har ein vener som tenkjer på kor vanskeleg det er for mamma og pappa å betale rekningane sine.

Vi veit at for dei som har minst, og for alle dei 116 000 barna som lever i fattigdom, er mangelfull økonomi grunnlag for uro, og i mange tilfelle blir det utløp til krangel og utryggleik. Barnetrygda har alltid vore meint som ei universell ordning som skal treffe alle, men det vi ser, er at det er nettopp dei som har trunge ho aller mest, dei som har minst, som ikkje har fått ho. Noko sånt hadde vi aldri akseptert om det var prisrabattar på barnehage for alle utanom dei som hadde minst, eller i andre delar av samfunnet. Sånn kan vi ikkje ha det, og difor er eg utruleg glad for at regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV og saman med fleire ryddar opp i dette ein gong for alle.

Eg må òg leggje til det prinsipielle med kontantstøtte, og eg synest det er fleire representantar som har teke det opp på ein utmerkt måte: Det er ei ordning som er med på å skape forskjellar. Difor seier vi nei til ho.

Arbeidet vårt føregår på mange område. Det føregår i arbeidslivet, det føregår i utdanning, og det føregår òg i sosial utjamning. Der er regjeringa vår botnsolid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:49]: Jeg vil også takke Kristelig Folkeparti for å ha reist temaet. Senterpartiet er en varm forsvarer av at barnetrygden skal være en universell ordning, og vi har også klart i vårt stortingsprogram at barnetrygden skal holdes utenfor ved utregning av sosialhjelp.

Vi har ikke fattige barn i Norge, men vi har fattige foreldre. Det vi nå gjør, er å rette opp en urett. Når vi gjør det, er det et resultat av forhandlingene mellom SV og regjeringspartiene. Det er det som førte til at det nå blir rettet opp. Verken av den forrige regjeringen eller under nåværende regjering ble det prioritert å rette opp dette. Rett skal være rett når det gjelder presentasjonen av hva som skjer.

Vi er også veldig glad for at barnetrygden nå ikke skal tas inn i beregningen av økonomisk sosialhjelp, og at det skal rettes opp fra 1. september i år. Vi fra regjeringspartienes side står bak kontantstøtteordningen. Det er beskrevet i Hurdalsplattformen. Når vi kjenner til kontantstøtten og hvordan den nå er blitt revidert, ser vi ikke at en skal behandle den på samme måte som barnetrygden. Altså: Vi skal ikke holde kontantstøtten utenfor ved beregning av økonomisk sosialstøtte – dette fordi det er et valg som den enkelte har, om en vil ha barnehageplass eller kontantstøtte. Dette gjelder svært få mennesker. I perioden 2018–2020 var det 1,1–2,4 pst. av dem som mottok kontantstøtte, som også fikk økonomisk sosialhjelp.

Det siste punktet som jeg vil kommentere, er det – som ikke lenger er fra et flertall, fordi Arbeiderpartiet ved en inkurie var med på det – som står om at en «er opptatt av å jobbe for at det skal innføres en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet.»

Senterpartiet er, som det framgår av innstillingen, uenig i slik normering. Det er opp til folkevalgte i kommunene å vurdere ulike forhold i landet, eksempelvis bokostnader. Derfor er det ikke rett å ha en statlig normering på det punktet, og det framgår av vår merknad i innstillingen.

Tage Pettersen (H) [12:32:54] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for at vi klarer å behandle denne saken om strømstøtte til frivillige organisasjoner på svært kort tid. Det viser at vi tverrpolitisk har vært opptatt av å komme med en viktig håndsrekning til frivilligheten så raskt som mulig, når Stortinget først fikk en sak om dette.

I saken foreslår regjeringen å bevilge 250 mill. kr til en midlertidig tilskuddsordning som følge av ekstraordinære strømpriser. Frivillige organisasjoner har ikke vært omfattet av ordningene regjeringen har lagt fram tidligere. Det totale bevilgningsbehovet er basert på estimater på strømforbruk, gjennomsnittlig strømpris for desember 2021, terminpriser for perioden januar–mars 2022 og en kompensasjonsgrad på om lag samme nivå som strømstønadsordningen for husholdninger. Det foreslås at tilskuddet fordeles til kommunene, som deretter viderefordeler til lag og foreninger i sin kommune.

Både Norges Idrettsforbund og Frivillighet Norge har vært tydelige i sine innspill under behandlingen. Oppsummert har de løftet inn følgende: at alle idrettslagseide anlegg, uansett eierform og hva lokalene brukes til, kan søke kompensasjon, at alle organisasjonsledd må inkluderes i ordningen, at det ikke må bli en øvre begrensning på antall kilowattimer det kan søkes kompensasjon for, at ordningen må utvides til å inkludere økte kostnader til bruk av alle typer energikilder, og at terskelverdien for kompensasjonen senkes til 50 øre/kWh.

Komiteen har også merket seg at Frivillighet Norge trekker fram viktigheten av at en oversikt over hvem som søker om støtte, hvem som får tildelt støtte, og hvor mye støtte den enkelte får, blir offentlig tilgjengelig.

De fleste innspillene er ivaretatt gjennom merknader fra komiteen. De borgerlige partiene fremmer imidlertid flere forslag i saken, som det vil bli redegjort for senere i debatten. Men jeg benytter anledningen nå til å ta opp de forslagene Høyre står bak, pluss til å si at vi støtter Kristelig Folkepartis løse forslag nr. 7.

Innstillingen fremmes av en samlet komité. Vi ber der regjeringen løpende sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke har fått tildelt tilstrekkelige midler til å dele ut støtte til frivillige organisasjoner i sin kommune, med om lag tilsvarende dekningsgrad som stønadsordningen for private husholdninger, og komme tilbake med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir behov for økte bevilgninger.

Helt avslutningsvis vil jeg vise til at komiteen er tydelig på at ordningen må bli ubyråkratisk, enkel og sikre rask utbetaling til frivilligheten. Denne utålmodigheten forutsetter vi også at formidles til kommunene som skal forvalte denne ordningen.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:35:54]: Jeg er stolt av at en på rekordtid har fått laget en solid støtteordning for idretten og frivilligheten. Her har det vært effektivt arbeid fra regjeringa og nå en effektiv behandling i Stortinget. Jeg vil også takke komiteen for godt og raskt arbeid og takke SV spesielt for de gode samtalene vi har hatt, som ligger til grunn for den enigheten i saken som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV her har. Dette betyr at vi raskt får en ordning opp å stå og ikke minst at vi raskt får pengene ut. Det er viktig, for behovet der ute er stort.

De økte strømregningene har truffet idretten og frivilligheten hardt, organisasjoner som har hatt stram økonomi. Konsekvensene kunne derfor blitt alvorlige. Flere har snakket om at de hadde måttet kutte i tilbudet, og spesielt i tilbud til barn og unge. Det hadde betydd mindre aktivitet i en tid da vi trenger mer aktivitet. Vi er på vei ut av en pandemi der vi egentlig trenger mer idrett, mer frivillighet og enda flere og sterkere fellesskap.

Jeg tror også det er klokt at en – som regjeringa har lagt det opp – får på plass en ordning på om lag samme nivå som husholdningene, med de samme prinsippene, og at det er kommunene som skal fordele. De kjenner de frivillige organisasjonene og idretten i sitt nærmiljø godt. De får også rom for skjønn, sånn at en får tilpasset til de lokale forholdene.

Som alltid når det kommer sånne ordninger, er det litt usikkerhet. Treffer disse ordningene meg? Treffer de min organisasjon og vårt behov? Derfor er jeg veldig glad for at det så tydelig er avklart også i enigheten at dette er ordninger som ikke skal ha makstak, som skal inkludere fjernvarme – som også er direkte linket til strøm og strømprisen – og at en ivaretar ulike driftsformer, eierformer og underorganisasjoner, til og med f.eks. dem som leier bygg. Her er målet å få på plass en ordning som dekker de økte strømutgiftene. Ordningen skal være enkel, ubyråkratisk, rettferdig og ikke minst transparent. Målet nå må være å få pengene ut raskt.

Det er gjort et grundig arbeid med underlaget for dette estimatet. Det understrekes av at ingen andre partier har avvikende forslag til bevilgninger. Det stiller Stortinget seg enstemmig bak. Det er også et samlet storting som stiller seg bak et forslag som kom på initiativ fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om at en skal følge situasjonen nøye og eventuelt komme tilbake i RNB.

Opposisjonen fremmer også et par forslag for å markere seg – jeg vil i hvert fall kalle det det – i saker som er avklart i enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, omtalt i merknader. Derfor vil det bli noe ulik avstemning, men jeg håper ikke disse forslagene skaper usikkerhet der ute om hvem som skal få støtte, og at ordningen raskt må på plass. Det viktige for oss har vært å unngå forsinkelser med nye utredninger, og noen av forslagene legger opp til dette. Derfor vil vi ikke støtte de løse forslagene som har kommet fra Kristelig Folkeparti i saken.

Olav Urbø (Sp) [12:39:09]: I dag handsamar vi stønad for frivillige organisasjonar med omsyn til høge straumprisar. Frivillige organisasjonar er på mange måtar det tredje beinet eit samfunn er bygt på, ved sida av det offentlege og det private. Det vert lagt ned ein enorm dugnadsinnsats, dei bidreg til kompetanse, læring og ikkje minst inkludering og møteplassar for folk i alle aldrar.

Frivilligheita omfattar i ei eller anna form alle i dette landet og er ein del av identiteten vår. Tilgang på gode lokale er ein føresetnad, å eige eller leige bygg har ein kostnad, og straumprisen er ikkje uvesentleg. Å handtere dei straumprisane vi har no, er nesten ikkje mogleg for mange lag og foreiningar. Høvet til å få dekt dei auka kostnadene på anna vis er særs avgrensa, og risikoen for redusert aktivitet er difor stor.

Med korona som bakteppe er det ikkje mindre aktivitet ein treng no, men så mykje aktivitet som råd. Her vil frivillige lag og foreiningar spele ei viktig rolle. Det var difor heilt nødvendig å få på plass ei ordning så raskt som råd. Det har regjeringa gjort.

Ordninga og kompensasjonsgraden er på same nivå som for hushald og har ei ramme på 250 mill. kr. Den skal administrerast av kommunane, og den skal vere enkel, effektiv og sikre rask utbetaling. Det finst forskjellige typar eigartilhøve og driftsformer innanfor frivillige organisasjonar. Ordninga skal ta høgde for det, og i tillegg kan det i særskilde tilfelle utøvast skjønn. Ordninga skal òg inkludere anlegg som brukar fjernvarme.

Regjeringa har lagt til rette for at ordninga kan tre i kraft så raskt som råd, og det er viktig. Straumrekninga kjem kvar månad, og det er alt krevjande for mange.

Ramma på 250 mill. kr er basert på eit estimert forbruk av straum, og ikkje dokumentert forbruk. Det er difor hefta ein del uvisse rundt det. Den uvissa må handterast for å sikre at frivilligheit kjem like godt ut som hushald. Difor fremjar ein samla komité forslag om at ein må kome attende i revidert dersom det viser seg at det trengst auka løyvingar.

Sigbjørn Framnes (FrP) [12:41:25]: Vinterens høge straumprisar har ramma hardt, og dei har ramma breitt. Mykje er sagt om straumkrisa, men lite er gjort. Regjeringa har endeleg fremja forslag om ordning for frivillige lag og organisasjonar som er ramma av straumkrisa. Me i Framstegspartiet har lenge påpeikt at frivilligheita er hardt ramma, og me har bl.a. sendt inn ei rekkje skriftlege spørsmål. Desse har statsråden svart kort på utan å ta tilstrekkeleg inn over seg kor hardt krisa har ramma.

Når regjeringa endeleg legg fram ei sak, gjer dei det med ei pakke som ikkje er god nok. Den føreslegne ordninga dekkjer rett og slett ikkje meirkostnadene som frivilligheita har. Det er tydeleg at regjeringa ikkje lyttar til frivilligheita eller idretten. Heldigvis gjer me det her på Stortinget. Eg vil hevde at det var Framstegspartiet, saman med resten av opposisjonen, som sikra at SV fekk pressa regjeringspartia til ein anstendig avtale. No får frivilligheita og idretten dekt utgifter til alle bygg dei brukar, uavhengig av organisasjonsform. No sikrar me at det ikkje skal vere eit tak på ordninga, og me sikrar at også fjernvarme blir dekt.

Det er ein skuffelse at posisjonen er for veike til å stemme for forslaga frå opposisjonen. Det er uforståeleg, all den tid dei hevdar i merknader å stå bak innhaldet. Framstegspartiet fremja, saman med dei andre borgarlege partia, forslaget som er i tråd med det SV har pressa regjeringspartia til å bli med på. Forslaget er meir bindande enn berre merknader.

Eg kan love at Framstegspartiet kjem til å følgje med argusauge kva regjeringa leverer. Det vil vere eit svik mot frivilligheita og idretten viss ein ikkje følgjer opp Stortingets vilje.

Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiets forslag i innstillinga og varsle at me også kjem til å støtte dei to lause forslaga, nr. 6 og nr. 7, frå Kristeleg Folkeparti.

Kathy Lie (SV) [12:44:04]: Dette har vært en tøff vinter, og det blir en tøff vår for mange på grunn av de ekstremt høye strømprisene. Ganske tidlig i vinter fikk vi flere meldinger og medieoppslag om fortvilte organisasjoner, og da særlig idrettslag, som hadde fått så høye strømregninger at de ikke visste om de kunne fortsette driften. I mitt hjemfylke, Buskerud, har vi også sett at åtte år gamle Erle Gusfre fra Drammen har skrevet brev til statsministeren fordi idrettslaget hennes måtte avlyse fotballtreningen fordi de ikke hadde råd til å varme opp kunstgressbanen sin. Flere idrettslag har sagt at de enten må stenge eller øke deltakeravgiftene. Det er ikke god politikk for barn og unge.

SV har alltid vært opptatt av at alle barn og unge skal kunne delta på fritidsaktiviteter, og spesielt nå, etter at mange tilbud har vært stengt på grunn av pandemien, er det særlig viktig å opprettholde arenaer for barn og unges aktivitet. SV er tydelig på at vi har som mål å redusere forskjellene i samfunnet, og at et viktig tiltak for at barn ikke skal utestenges på grunn av familiens dårlige økonomi, er lavest mulig deltagerbetaling. Derfor har det vært svært viktig for oss å få på plass en støtteordning som kan hjelpe de frivillige organisasjonene som nå sliter med de skyhøye strømregningene, slik at de kan opprettholde sine tilbud uten at regningen belastes familiene.

Denne proposisjonen måtte vi vente på en stund, men da den først kom, har vi hatt god og effektiv behandling av den i Stortinget. Jeg vil berømme Arbeiderpartiet og Senterpartiet for gode og konstruktive forhandlinger om saken. Ordningen er gjort så enkel og ubyråkratisk som mulig for at pengene skal komme raskest mulig ut til mottagerne, og vi er enige om at det er den organisasjonen som betaler strømregningen, som skal få støtte, uavhengig av om de leier eller eier, eller hva eierformen for anleggene måtte være. Det skal ikke settes makstak på forbruk, noe som er viktig for å favne frivillige organisasjoner, uavhengig av størrelsen på anlegget. Alt fra grendehus, haller og bane til skianlegg er inkludert.

Videre er jeg glad for at anlegg som benytter fjernvarme, også skal inkluderes i ordningen, da ganske mange idrettslag er tilknyttet fjernvarme. SV hadde også et ønske om at anlegg som benytter gass som energikilde, skulle inkluderes, men det ble vi ikke enige om. Vi forholder oss likevel til den enigheten vi har, fordi det vi derimot ble enige om, er noe vi er svært godt fornøyd med, nemlig at regjeringen løpende skal sikre bevilgninger til kommuner som kan dokumentere at midlene ikke strekker til, og at eventuelt økte bevilgninger vil bli håndtert i revidert nasjonalbudsjett.

Med dette forslaget og vedtak til bevilgning håper jeg Erle og alle andre barn og unge kan se fram til masse god aktivitet og et viktig fellesskap.

Hege Bae Nyholt (R) [12:47:17]: Det er bra at vi diskuterer en krisepakke til frivilligheten. Strømpriskrisen kommer på toppen av andre problemer frivilligheten har kjent på de to siste årene. Det har vært tøft å drive ulike organisasjoner og lag som kor og korps, frivillighetssentraler og idrettsforeninger, for å nevne noen av de veldig mange som er en del av frivilligheten, da vi innførte både en meter og to meter og Teams. Alle som har prøvd å være med på en korøvelse for små barn på Teams, vet at det er utfordrende. Øvelser ble flyttet ut i friluft, inn i biler eller over på digitale flater.

Vi vet at frivilligheten stilte opp som aldri før under pandemien. De har bemannet hjelpetelefoner, organisert innkjøp for mennesker i karantene og lånt ut fritidsutstyr til barn og unge i de periodene hvor det nærmest var det eneste vi hadde lov til. Folk over hele landet har jobbet på for å finne kreative løsninger for å holde liv i denne utrolig viktige delen av samfunnet vårt. Men det har vært tøft. Mange lag og organisasjoner har kjent på manglende inntekter fra utleie – det er ikke så mange som har giftet seg eller konfirmert seg de to siste årene – eller at kontingenten har falt bort fordi folk har sluttet.

Høsten og vinterens strømpriskrise har vist oss at dagens energimarked ikke fungerer. Jeg vil derfor vise til Rødts primærstandpunkt i denne saken, som er at vi må ta politisk styring over energimarkedet og innføre en makspris på strøm. Vi har foreslått en makspris på 35 øre per kilowattime. Hvis regjeringen hadde turt å ta den politiske kontrollen over energien, kunne vi ha sikret ren energi til en fornuftig pris både til husholdninger, til næringslivet og til frivilligheten. Men når regjeringen ikke er villig til å ta politisk ansvar og innføre makspris, er det bra at det kommer en støtteordning. Vi er likevel bekymret for at terskelen for å få denne støtten er for høy. Rødt foreslår derfor at støtteordningen slår inn ved strømpris på over 35 øre per kilowattime, ikke 70 øre.

2022 er utropt til frivillighetsåret. Det er et år hvor vi skal sette søkelys på alt det gode og viktige – og for noen livsviktige – arbeidet som gjøres over hele landet av ulike lag og organisasjoner. Det er altså året hvor vi skal møtes igjen, ansikt til ansikt. For å sitere statsråd Ola Borten Moe fra et intervju: Vi skal venne oss til hverandre igjen. For mange er det nettopp gjennom frivilligheten vi gjør det. Da må det være lunk på panelovnene, varme på kaffetrakteren og lys i lampene i både haller og ulike lagshus, og de ulike lagene og organisasjonene må ha en økonomi som ikke er spist opp av skyhøye strømpriser.

Med det fremmer jeg Rødts forslag.

Sofie Høgestøl (V) [12:50:22]: Venstre er glad for at man endelig har fått på plass strømstøtte til frivilligheten, men like fullt mener Venstre at regjeringens forslag ikke favner bredt nok. Mange frivillige lag og foreninger er i dag i en svært krevende økonomisk situasjon på grunn av pandemien. På toppen av dette skal ekstraordinært store strømutgifter betales.

Her er et konkret eksempel fra Lier kommune som viser hvor store disse utgiftene har blitt: Stoppen Sportsklubb og Sparta/Bragerøen idrettslag betaler strømutgifter til undervarme på kunstgressbaner. I 2020 betalte de om lag 107 000 kr for dette. I 2021 kom regningen på over 338 000 kr. Kostnadene har altså nesten tredoblet seg. Stoppen Sportsklubb betaler i tillegg strømutgifter for Liungbanen. I november og desember 2021 lå strømregningen over 11 000 kr høyere enn på samme tid i 2020. Det understreker hvilke kostnadssummer vi nå snakker om.

Venstre viser til at det er kommunene som skal stå for tildeling av midler til strømstøtte. I regjeringens opprinnelige forslag var det i utgangspunktet bare organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, som skulle motta denne støtten. En del eierformer medfører imidlertid at eiere ikke kan være registrert i Frivillighetsregisteret. Dette kan gjelde private eiere, stiftelser og samvirkeforetak. Likevel la regjeringen opp til at kommunene bare i særskilte tilfeller skulle kunne vurdere om det også skal gis tilskudd til sånne private virksomheter, som da ikke er registrert i Frivillighetsregisteret.

Vi fryktet at dette var noe som kunne ha bidratt til stor grad av usikkerhet og ulike lokale fortolkninger. Frivillighet Norge var også bekymret for at dette kunne gått ut over bredden i frivilligheten. Venstre delte disse bekymringene og fremmet derfor en del forslag for å utvide kompensasjonsordningen. Vi registrerer at regjeringspartiene og SV har inngått et forlik som ivaretar mye av dette, og det er vi glad for, men vi mener som sagt fortsatt at forslaget slik det står nå, ikke favner bredt nok. Derfor fremmer Venstre – i samarbeid med de borgerlige partiene – en rekke forslag for at denne ordningen skal treffe enda litt bedre.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [12:52:45]: Noen mener at konkurransedrevet næringsliv er bærebjelken i samfunnet. Andre mener at offentlig sektor er bærebjelken i samfunnet. Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at ideell sektor og frivilligheten bør anerkjennes som en av de store bærebjelkene i samfunnet i mye større grad enn det gjøres per i dag. Vi setter derfor stor pris på at disse tiltakene kommer fra regjeringen, og vi setter stor pris på arbeidet som er gjort i komiteen og blant partiene på Stortinget for å få denne ordningen så god som mulig, og ut så raskt som mulig. Vi forventer at merknadene følges opp, særlig at fjernvarme også skal inngå i ordningen.

Vi kommer også til å støtte flere av forslagene fra de blå partiene for å sikre at ordningen blir så inkluderende som mulig, men vi kommer ikke til å støtte de forslagene som ønsker å inkludere fossil energi i tiltakene. Vi forstår utmerket godt behovet, vi forstår intensjonen, men vi i De Grønne mener det er en bedre løsning heller å bruke penger på å sørge for alternative oppvarmingsløsninger, enn å sørge for at de fortsatt blir låst til å benytte seg av fossil energi.

Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [12:54:12]: De høye strømprisene har skapt store utfordringer for svært mange lag og foreninger. Flere lag har stått mellom enten å måtte kutte i aktiviteten eller kreve økte deltakeravgifter for å betale regningene sine. Det kan ikke skje. Barn og unge har allerede betalt en høy pris for de strenge koronatiltakene de siste årene. Hvis idrettslagene, menighetene og frivilligheten nå blir nødt til å kutte aktivitetstilbudet, vil det gå direkte ut over dem som allerede har betalt en høy pris. Derfor trenger vi nå en kompensasjonsordning som er rausere, og som treffer alle strømkunder.

Det er trist at regjeringen ikke har klart å komme med en god nok kompensasjonsordning for de idrettslagene, menighetene og alle andre frivillige lag og organisasjoner som nå lider på grunn av høye strømpriser. Dette er frivillige lag og organisasjoner som gjør en uvurderlig jobb for lokalsamfunnet. Det engasjerer å lese om idrettslaget på min egen hjemplass, Nærbø idrettslag, som har 94 000 kr i økte strømutgifter på én måned. Det er mye penger som helt klart vil påvirke hvor mye de ellers vil kunne bruke på aktiviteter i løpet av en måned. Med en makspris på 50 øre per kilowattime vil vi sikre at idrettslag og menigheter vil sitte igjen med en bedre kompensasjonsordning.

Forslaget fra regjeringen involverer ikke friskolene, folkehøyskoler, Den norske kirke, rusomsorg, barnevern og en rekke ideelle aktører. Dette er skoler og institusjoner som gjør en uvurderlig jobb, og som burde vært inkludert i kompensasjonsordningen fra dag én. Flere av skolene vil kunne bli nødt til å nedbemanne for å kunne betale de høye strømprisene. Det går ut over kvaliteten, og det går ut over ungene, som taper på dette.

Regjeringens håndtering av strømkrisen har båret preg av stadig flikking på ordningene – litt økning her og litt justering der. Denne ordningen er en del av dette. Istedenfor å lage en ordning hvor frivilligheten var inkludert fra starten av, har det blitt laget en ordning som kun treffer noen. Om denne ordningen treffer godt nok, eller om det blir ytterligere flikking, vil kun tiden vise.

Kristelig Folkeparti fremmer forslag om en makspris som sørger for at vi kompenserer alt over 50 øre for alle strømkunder. Dette gjør vi etter å ha sett lappeteppet av ordninger fra regjeringen og at de ikke klarer å treffe sånn som vi hadde ønsket. Kristelig Folkeparti mener det er mye bedre å lande på en ordning som gir det samme til alle, som er enkel å forstå, og som er midlertidig for de mest kritiske fasene den er gitt i. Derfor foreslår vi nå en makspris eller en kompensasjon for alt over 50 øre fra desember 2021 til mars 2022. Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Turid Kristensen (H) [13:05:32]: De ekstraordinære strømprisene er vanskelige å takle for mange, og det gjelder ikke minst idretten og frivilligheten. Ropene om hjelp var tydelige da prisene for alvor ble høye. Uten tilskuddsordningen var beskjeden krystallklar: Enten måtte organisasjonene sette opp medlemskontingenten, eller så måtte de ta ned aktiviteten. Begge deler er veldig uheldig. Etter nesten to år med pandemi er det siste vi trenger at barn og unge blir møtt med stengte dører. Det må bare ikke skje.

Regjeringspartiene skryter av at endringen kommer raskt. Det er nok et definisjonsspørsmål. Høyre og Venstre etterlyste ved flere anledninger tiltak for å hjelpe frivilligheten. Den 17. desember fremmet vi et forslag hvor vi ba regjeringen om å vurdere hvilke konsekvenser strømprisene hadde, og komme tilbake så raskt som mulig med avbøtende tiltak. Det ble nedstemt. Den 24. januar fremmet vi et forslag om at det skulle opprettes en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå frivillige lag og organisasjoner. Dette ble også nedstemt. Regjeringens svar var hele veien at de hadde forståelse for den vanskelige situasjonen, og at de fulgte situasjonen nøye. Det hjalp ikke akkurat de som var rammet, og jeg mener det ikke burde være nødvendig å følge situasjonen nøye fullt så lenge som de gjorde for å få øye på alvoret.

Vi er imidlertid veldig glade for at vi i dag omsider får på plass en ordning som skaper mer forutsigbarhet og ro for en veldig viktig sektor i vårt samfunn. Jeg er også glad for at vi får på plass en ordning som er veldig mye bedre enn den som først ble lagt fram av regjeringen – en ordning som tar opp i seg det aller meste av det Høyre har ment at ordningen må omfatte, og en ordning som SV helt åpenbart har vært med på å påvirke og forbedre kraftig. Så en takk til SV fra meg her i dag.

Vi fremmer i dag flere forslag om det vi mener har vært nødvendig for å få en god nok ordning for idretten og frivilligheten. De viktigste endringene for Høyre er at ordningen må gjelde alle idrettsanlegg, uansett eierform, alle typer lokaler hvor frivilligheten betaler energiregningen, alle organisasjonsledd og ulike typer energikilder.

Det beste hadde utvilsomt vært om regjeringspartiene og SV hadde stemt for forslagene som fremmes her i dag. De fremmes ikke som en markering, som representanten Torstein Tvedt Solberg nevnte her på talerstolen. Faktisk la vi fram våre forslag og våre merknader før enigheten ble oppnådd. Så om noe er det regjeringspartiene og SV som faktisk har kopiert våre forslag og det vi mener er nødvendig. Men selv om det ikke blir vedtatt, regner jeg uansett med at regjeringen vil følge opp, og jeg forventer at de gjør det, når det først er oppnådd en enighet. Dette trenger og fortjener idretten og frivilligheten og alle dem som får glede av den aktiviteten de skaper.

Amalie Gunnufsen (H) [13:08:35]: Jeg tror veldig mange av dere som sitter her, i en eller annen form var med og feiret at frivillighetens år 2022 var i gang, allerede i desember. Etter 15 måneder med tomme fotballbaner, klubbhus og dansegulv, med usikkerhet, tap av inntekter og smittevernregler, var det endelig frivillighetens tur. Men allerede i november var det veldig tydelig at idretten skulle gå rett fra en helsekrise og inn i en strømkrise. I Lyngdal idrettslag gikk strømutgiftene fra 15 000 kr de to siste månedene i 2020 til 93 000 kr de to siste månedene av 2021. Det er en økning på 600 pst.

Hjemme i Kristiansand sto det en flunkende ny turnhall klar. De har bygget den etter alle skikker, slik at det ikke skulle være noe varmetap, men strømregningene for november og oktober ble allerede et stort sjokk for klubben. De sa selv at de godt kunne ta ned varmen, men det sier seg selv at det ikke er lett å øve på flikk flakk med ullodder.

Idretten og frivilligheten består av mange fantastiske ildsjeler som ønsker å gjøre noe godt for barn og unge og nærmiljøet sitt. Disse frivillige, som bruker all sin fritid på å planlegge og tilrettelegge for andre, hadde fortjent en pause fra uforutsigbarheten etter pandemien. Det er veldig bra at disse pengene kommer, men allerede da Stortinget behandlet den ordinære strømstøtten den 17. desember, ble disse pengene og disse tiltakene etterlyst, mens frivilligheten har vært henvist til å vente helt fram til 3. februar. Det sier seg selv at det ikke har vært en pause fra uforutsigbarheten gjennom en kald desember og kald januar måned.

Helt til slutt: Frivilligheten er veldig mangfoldig. Lag og idrettsforeninger driver på forskjellige måter. I går kunne vi lese i Fædrelandsvennen om Sparebanken Sør Amfi Grimstad. Det er et AS, men det eies av en friidrettsklubb. I november og desember 2021 hadde de nærmere 200 000 kr i strømutgifter. Det var en tredobling fra 2020. Selv om vi får forsikringer i dag, var likevel daglig leder av arenaen ganske bekymret for om de kom til å gå konkurs, for til tross for at de er et AS, kan de ikke ha noen inntekter på annen måte fordi de mottar spillemidler. Jeg synes i hvert fall at det bare skulle mangle at støtten kommer fram til alle anlegg som har et innslag av frivillighet, helt uavhengig av eierform.

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:11:32]: Det hadde vært en fordel om opposisjonen faktisk hadde lest proposisjonen vi behandler i dag. Det har de tydeligvis ikke gjort, for i denne salen kommer det veldig mange påstander om hva den inneholder og ikke, som er helt grunnleggende feil. Det er ingenting nytt i forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV utover at vi har presisert at strømstøtten også gjelder fjernvarme, noe som hele tiden var intensjonen, men som vi skriver tydelig inn. Det henger sammen med strømprisen. Vi sier også at vi kommer tilbake til Stortinget dersom det varslede beløpet på 250 mill. kr ikke er nok.

Alle Høyres, Venstres og Fremskrittspartiets forslag er ivaretatt i den proposisjonen som ble fremmet til Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis forslag om terskler på antall øre per kilowattime. Det er altså slik at de forholdene Stortinget og komiteen har vært opptatt av, har vi også vært opptatt av. Derfor har vi lagt fram en ordning som har tatt høyde for det. Det er heller ikke slik at vi avgrenser hvilke frivillige lag og foreninger som kan få strømstøtte etter eierform osv. Man kan få dersom man er medlem av frivillighetsregisteret, men vi sier også at den enkelte kommune kan utvise skjønn og gi til grupperinger som har et stort innslag av frivillighet, men som ikke er medlem av frivillighetsregisteret.

Vi har her laget en svært treffsikker, enkel og ubyråkratisk ordning som nettopp tar høyde for at frivilligheten er mangfoldig, og vi vil ikke at noen skal falle utenfor, men vi ser ingen grunn til å kompensere kommunene for de kommunalt eide og driftede anleggene. Der har kommunene helt andre økonomiske muskler enn frivilligheten, og de kan og bør ta vare på dette selv.

Vi trenger å produsere mer strøm og ren energi framover. Den nye regjeringen er allerede i gang. Det tok oss 100 dager å lansere en offensiv havvindstrategi, der forrige regjering brukte åtte år på ikke å få ut fingeren.

Tage Pettersen (H) [13:13:57]: Jeg tror vi lar havvinddiskusjonen bli liggende til en annen debatt enn denne.

Veldig kort til statsrådens bekymringer for hvorfor opposisjonen har fremmet forslag: De forslagene handler veldig kort sagt om bekymringer som er brakt videre fra Norges Idrettsforbund og Frivillighet Norge. Det handler igjen om at den proposisjonen regjeringen har lagt fram, er på i underkant av én A4-side, med rom for ganske mye tolkning. Det er den tolkningen de to sentrale organisasjonene i Frivillighets-Norge har vært opptatt av, og det er det som også er omsatt i forslag som er fremmet her i dag.

Jeg er glad for at statsråden sa det hun sa nå, for det var egentlig derfor jeg tegnet meg. I replikkordskiftet på gulvet sa statsråden at det var en forutsetning å være registrert i frivillighetsregisteret. Det ble sagt i replikkordskiftet, og så modererte statsråden seg nå nettopp i det siste innlegget, og sa det som står i proposisjonen. Det er jeg veldig glad for. Det er også en av bekymringene som ligger der, for der ligger det også et rom for tolkning. Hva ligger i formuleringen «i særskilte tilfeller kan kommunene gjøre» osv.? Det er ikke minst også en av bekymringene som Frivillighet Norge har trukket fram, og som jeg oppfatter at en enstemmig komité er enig om, for det er mange ulike former for eierskap der ute, og vi er derfor bekymret for at noen ikke skal falle inn under definisjonen «særskilte tilfeller».

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:15:40]: Det blir ikke mer sant at proposisjonen er mangelfull, av at opposisjonen gjentar det. Nå har vi sagt flere ganger at de forslagene som er fremmet av opposisjonen, med unntak av forslagene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkepartis om makstak osv., er ivaretatt i proposisjonen. Jeg sa ikke i replikkordskiftet at det kun er de som er medlem av frivillighetsregisteret, som kan få. Vi har nettopp lagt opp til en fleksibilitet i denne ordningen, fordi kommunene, den enkelte bygd eller by, kjenner best til sin frivillighet. Derfor lar vi det nettopp være opp til kommunene å se om det er noen som kanskje ikke tilhører frivillighetsregisteret, som faller utenfor, men likevel burde kvalifisere til å få strømstøtte. Dette er en enkel og ubyråkratisk ordning uten makstak som ivaretar alle bekymringene til opposisjonen. Så har jeg sagt det krystallklart.

Turid Kristensen (H) [13:16:57]: Ting blir heller ikke mer usanne av at statsråden til stadighet vil påstå at vi kommer med usannheter. Det er heller ikke sånn at statsråden ikke kan være helt trygg på at vi har lest de proposisjonene som statsråden legger fram for komiteen. Noe annet ville være useriøst, og jeg tror faktisk ikke statsråden tror at vi tar så lemfeldig på behandlingen av viktige saker i familie- og kulturkomiteen.

Når det er sagt, er det helt riktig at statsråden har åpnet for at kommunene i særskilte tilfeller kunne fravike krav om registrering i frivillighetsregisteret, noe også min gode kollega Tage Pettersen var inne på. Men her ble det åpnet for en stor usikkerhet, og jeg tror jeg har hørt statsråden også si her i dag, om ikke tidligere, at noe av det viktigste nå er at vi fjerner usikkerheten og skaper ro for en viktig sektor i vårt samfunn.

Det vi nå sier, er at det ikke skal være bare i særskilte tilfeller. Det skal gjelde alle anlegg, uavhengig av eierform. Det skal gjelde alle typer lokaler, uavhengig av hvem som skal bruke dem. Det var i hvert fall vårt forslag; det har kanskje ikke statsråden og regjeringen gått inn for. Vi har fremmet en rekke forslag som ville fjernet usikkerhet, som ville sørget for at alle ble omfattet. Det gjelder også dette med fjernvarme, og vi foreslo også gass for nettopp å ivareta og sikre at vi også kan ha alternative energiformer i framtiden.

Jeg håper statsråden i framtiden vil være trygg på og ha tillit til at representantene i familie- og kulturkomiteen forbereder seg og går nøye gjennom og leser de sakene som departementet sender over til komiteen. Det lover jeg at vi gjør, og så får vi lov til å være uenige. Vi kan ha ulike tolkninger av ting, men å påstå at noen farer med usannheter, synes jeg faktisk vi ikke bør gjøre fra denne talerstolen.

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:19:06]: Dette er litt uvanlig. Vi har en proposisjon som er kort og enkel, og det er bra for at folk skal kunne få med seg dette på en enkel måte, og at vi klarer å forklare en strømstøtteordning på enkelt vis. Det tror jeg er en fordel. Men når komiteen har stilt sine spørsmål og skrevet sine merknader, og vi sier at det er ivaretatt i den ordningen som er laget, er det litt underlig at opposisjonen fortsatt markerer seg ved å fremme enkeltforslag som vi også gjennom komiteens behandling har fått avdekket at slår inn åpne dører og allerede er ivaretatt, med unntak av – rett skal være rett – Høyres forslag om også å omfatte gass og disse maksprisforslagene.