Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:07:03 ] (ordførar for saka):
Det er mi fyrste saksordføraroppgåve, og eg skal presentere innstillinga
frå energi- og miljøkomiteen til Dokument 8:20, fremja av representantane
Sylvi Listhaug og Frank Edvard Sve. Det er eit tredelt forslag der representantane
ber Stortinget gjere vedtak om at regjeringa skal kome attende til
Stortinget med ein plan for drenering av høgrisikoområdet for skred
ved Åkneset i Stranda kommune, og at regjeringa skal sørgje for at
NVE blir tilført nødvendige midlar, slik at drenering av fjellskredområdet
ved Åkneset kan gjennomførast.
Eg vil takke komiteen
for konstruktivt samarbeid om denne innstillinga i saka. Samtalane
vi har hatt, understreker at alle skjøner at skredførebygging er
ei viktig og alvorleg sak, og at samfunnssikkerheit er eit stort
politisk ansvar.
Til grunn for
arbeidet med innstillinga ligg, forutan representantforslaget, Meld.
St. 33 for 2012–2013 om klimatilpassing i Noreg og Meld. St. 29
for 2011–2012 om samfunnssikkerheit og beredskap. NVE har òg laga to
rapportar som omhandlar skred i Noreg, rapport nr. 77 og rapport
nr. 22. Dette er soleis ikkje ei sak som er ny, og det er ei av
fleire saker som NVE allereie har stort fokus på og er godt i gang
med. Førebygging og rassikring er svært viktig for å vareta samfunnssikkerheita
i Noreg.
Det er ikkje eit
spørsmål om raset ved Åkneset i Stranda kommune kjem til å gå, men
når. Kor stor tsunamien blir når fjellmassane rasar ned i fjorden,
er avhengig av om alt rasar på ein gong, eller om det skjer litt
etter litt. Her er det gjort utrekningar og prognosar, og det er planlagt
både evakuering og tiltak for å beskytte samfunnet mot skadane raset
vil påføre.
Fjellsprekkar
over dei 54 millionar kubikkmeter fjell som kan rase, blei oppdaga
i 1983, og måleinstrument syner at denne sprekken utvidar seg fire–ti cm
i året. Raset vil gjelde ti kommunar i Storfjord-regionen, og minst
5 000 menneske kan bli råka av tsunamien, i tillegg til dei materielle
skadane.
Denne tilrådinga
vi kjem med, er fyrst og fremst ei politisk støtte til å prøve ut
ein ny metode, ikkje eit forsøk på å gå inn og overprøve NVE sine
prioriteringar i dette arbeidet. Tilrådinga frå komiteen er fremja
av medlemmane frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
(Presidenten klubbar).
Presidenten: Taletiden
er ute.
Jeg regner med
at representanten vil ta opp forslag?
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:10:31 ] : Ja, det vil eg.
Presidenten: Da
har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp forslaget fra
SV, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.
Linda Monsen Merkesdal (A) [14:11:13 ] : Førebygging er ei
av dei viktigaste oppgåvene når det gjeld å handtera naturfarar
og hendingar som truar samfunn, liv, helse og verdiar. Åkneset i
Møre og Romsdal har eit fjellparti som har krav på alle desse faktorane.
NVE sine rapportar i 2016 og 2021 slår fast at Åkneset i Stranda kommune
er klassifisert som eit høgrisikoobjekt for fjellskred med eit stort
skadepotensial.
Det er belastande
for eit samfunn å leva i eit særs rasutsett område. Det positive
i NVE sin rapport frå 2021 er at det truleg kan vera mogleg å bremsa
utglidingane i fjellmassane ved å drenera bort vatn frå fjellet.
Dette gjer ein etappevis over fleire år.
Det finst gode
eksempel frå andre land der slike dreneringstiltak har ført til
eit redusert tempo i utgliding av fjell. NVE skisserer ei trinnvis
gjennomføring med kontinuerleg evaluering av tiltaka. Forundersøkingane
som NVE har gjort, viser så langt gode resultat, og dreneringa blir
vurdert å ha svært god nytte for samfunnet samanlikna med kostnadene.
Dersom ein startar opp med første fase i 2024–2025, vil kostnadene
til oppstart liggja på omkring 30–40 mill. kr.
Allereie no i
2022 aukar midlane til førebygging av flom- og skredfare med 120 mill. kr
samanlikna med 2021. Den samla løyvinga til NVEs flomarbeid og skredførebyggjande
tiltak vil i 2022 vera på over 720 mill. kr.
Det er NVE som
prioriterer skredførebyggjande tiltak i den årlege prioriteringa
av skredsikringsprosjekt, basert på forsking, undersøkingar og observasjonar.
Arbeidarpartiet har tillit til NVE som fagdirektorat og til prioriteringane
NVE kjem med.
Eg vil koma med
ei stemmeforklaring. Senterpartiet og Arbeidarpartiet kjem òg til
å støtta framlegg til dette.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:14:03 ] : Norge har dramatisk natur
og mye vær, om vi kan si det på en sånn måte. Klimaendringene gjør
at vi trolig kan vente oss et klima som er både våtere, varmere
og villere. Det vil også påvirke naturen ved at vi oftere vil oppleve
tilstander som f.eks. flom og tørke, og ikke minst ras.
En av de fremste
oppgavene staten har, er å beskytte egne innbyggere. Derfor bruker
Norge mye ressurser på bl.a. rassikring og klimaforebygging. I framtiden
kommer vi til å bruke mer ressurser på det.
De siste årene
har befolkningen fått flere påminnelser om hvor ustabil naturen
kan være, først gjennom de årlige minutt for minutt-sendingene fra
fjellpartiet Mannen i Rauma, og ikke minst med det tragiske kvikkleireskredet
ved Gjerdrum for ett år siden.
Filmbransjen har
også satt saken på dagsordenen gjennom katastrofefilmen «Bølgen»,
en film som nettopp tar utgangspunkt i et ras fra Åkneset, som denne
saken handler om. Åkneset har på grunn av sin risikograd blitt fulgt
opp gjennom mange år av eksperter og ulike typer måleutstyr, ikke
minst av det nye seismiske måleutstyret som jordskjelvforskere fra
NORSAR har fått på plass – alt dette for å sikre en så god overvåking
som mulig, for på den måten å kunne sørge for innbyggernes trygghet.
Senterpartiet
har gjennom mange år slåss for å styrke bevilgningene til flom-
og skredforebygging, og vi er glade for at regjeringen i statsbudsjettet
fulgte opp det med en kraftfull styrking av posten. Det er Norges
vassdrags- og energidirektorat, NVE, som fagdirektorat som prioriterer
hvilke sikringsprosjekter som skal gjennomføres gjennom årlige føringer.
Ved Åkneset er man godt i gang med et prosjekt for å lede vann bort
fra fjellet, med godt resultat, for å forsinke utglidningene i fjellmassivet.
NVE skisserer en trinnvis gjennomføring med løpende evaluering av
tiltakene.
Det er ingen tvil
om at dette er en alvorlig sak, ikke minst for dem som bor i de
omkringliggende områdene, og det vil ha enorme konsekvenser den
dagen fjellet kommer. Derfor er dette også klassifisert som et høyrisiko
objekt, og NVE gir allerede området stor oppmerksomhet. Deres arbeid
bygger på faglige vurderinger, og de tiltak man gjennomfører, har
et klart mål, nemlig å beskytte folk og samfunn.
Bård Ludvig Thorheim (H) [14:16:54 ] : Arbeidet knyttet til
Åkneset er høyt prioritert. Det handler om å sikre liv, helse og
andre samfunnsverdier.
Arbeidet med flom
og skred er blitt høyt prioritert under Solberg-regjeringen, med
en høyere bevilgning for hvert år siden 2013. Nå er det iverksatt
veldig gode tiltak for å overvåke bevegelsene ved Åkneset, og man har
gode beredskapsplaner. For Høyre er det også viktig at dette arbeidet
følges opp, og at planene for det pionerarbeidet som skal gjøres
med drenering, får fortsette som planlagt og innenfor det tidsløpet
som er tenkt. Vi antar også at regjeringen kommer til å følge opp
det på en god måte.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:18:27 ] : Åknes/Tafjord-prosjektet
kom i stand i 2003, etter at det kom ei bekymringsmelding frå dåverande
beredskapsleiar hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal til ordførarane
i kommunane som ligg rundt fjellskredområdet på Åkneset. Allereie
i 1996 – og i åra før det – kom det varsku frå befolkninga som budde
der. Det var ei sprekke som vart større og større. Tidlegare kunne
ein hoppe over ho, men til slutt kunne ein ikkje hoppe over sprekka,
og det vart så breitt at dei ikkje kunne kome seg over. Då varsla
dei kommunane, Fylkesmannen tok fatt i det, og kommunane sette i
gang Åknes/Tafjord-prosjektet.
Det kom i gang
i 2003, og regjeringa vart innlemma i det i 2004/2005. I åra framover
vart det brukt over 200 mill. kr på monitorering i fjellet. Det
er kanskje det området i verda som har mest utstyr i fjellet. Det
er instrumenter som geofonar, laser, radar og totalstasjonar som
skannar heile fjellsida. Det er borehol 100 meter ned i fjellet,
med datamaskiner i hola som måler rørsle heilt ned til 100 meter.
Dette fjellpartiet, som er 54 mill. kubikkmeter, 1,3 km langt og
700 meter breitt, er 100 meter djupt og glipene nedover er 100 meter djup,
60 meter djup og 33 meter djup, for å vere heilt nøyaktig.
Utgangspunktet
er at det er så formidabelt stort at det er vanskeleg å sjå for
seg kva som er realiteten. Det er heilt rett, som saksordføraren
sa, at det ikkje er snakk om om raset går – raset er eigentleg,
per definisjon, i gang. Det glir litt kvart år, men det skal kollapse
før ein får eit fysisk ras i fjorden.
I 1934 gjekk det
eit ras i Tafjord, litt lengre inn i fjorden, på 1 mill. kubikkmeter,
som vart til 3 mill. kubikkmeter som gjekk i fjorden. Det var 75 meter
høge bølger innover i fjorden, og 40 innbyggjarar omkom i den rasulykka.
Ein kunne merke bølgjer ut av fjorden og inn i andre fjordar. I
Ørsta vart båtane skylte på land. Det var 3 mill. kubikkmeter –
her snakkar vi om 54 mill. kubikkmeter, og kanskje tek raset med
seg meir masse også.
Kvart år vert
det i det nasjonale risikobildet lagt fram som eitt av dei fem største
scenarioa for ei gedigen katastrofe. Det einaste som har vore over
dette, er pandemi – og vi har sett kva det fører til.
Så eg er veldig
glad for at det ser ut til at Stortinget kan vere samla i ei slik
sak. Kommunane, fylket og Fylkesmannen har heile tida jobba for
at det ikkje skal vere ei politisk sak. Det skal vere ei sak som
dei viktige forvaltningsnivåa tek på alvor, og då er det veldig
viktig at Stortinget gjev ei tydeleg bestilling. Vi håpar at regjeringa
tek imot den bestillinga. Det oppfattar eg at dei vil gjere, og
det er underteikna veldig glad for.
Presidenten: Presidenten
vil anta at representanten Sve vil ta opp Fremskrittspartiets forslag
i saken.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:21:33 ] : Vi sluttar oss heller
til det framlegget som vart tilrådinga frå komiteen til slutt. Det
er eit framlegg som har støtte frå alle, også oss.
Presidenten: Det
er helt i orden – takk for avklaringen.
Ola Elvestuen (V) [14:21:53 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for å ha fremmet forslaget. Åkneset er en viktig sak, og det er
en sak som Venstre har vært opptatt av gjennom flere år. Gjennom
denne saksbehandlingen får vi både en viktig oppdatering av hvordan
det nå ligger an, og en mulighet for at Stortinget i fellesskap
får være med på å dytte prosessen videre.
Fra Venstres side
har dette vært en diskusjon helt siden vi i budsjettet for 2015
forhandlet inn at staten skulle overta alle kostnadene ved overvåkningen
av Åkneset, som var viktig. Tidligere var det kommunene som igangsatte
og finansierte det, i hvert fall hoveddelen. Da var det viktig for
oss, i samarbeid med den daværende regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet,
at staten tok ansvaret.
For budsjettåret
2017 var det også forhandlinger her på Stortinget hvor vi fikk inn
midler til å igangsette den undersøkelsen som NVE nå har gjennomført,
om muligheten for og effekten av en mulig drenering av Åkneset. Som
en oppfølging av det, synes jeg det er veldig bra at – så vidt jeg
kan se – et enstemmig storting sier at vi skal gå videre også med
den prosessen, og at vi må få utarbeidet en plan for hvordan drenering
kan gjøres. NVE må selvfølgelig være med og foreta de prioriteringene
som må gjøres, når det eventuelt er behov for at det gjennomføres.
Vi har mange områder
som er utsatt for ras i Norge. Dette gir også et kunnskapsgrunnlag
for Stortinget. Dersom man havner i en situasjon hvor NVE mener
det er behov for tiltak, og at det trengs å gjennomføres nå, men det
er behov for midler til å kunne gjøre det, har vi det kunnskapsgrunnlaget
vi trenger for å kunne tre inn der også, når vi skal behandle f.eks.
budsjetter framover.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:24:12 ] : Jeg forstår veldig
godt at det er stor interesse for denne saken, og det var fint å
høre på representanten Sves kunnskapsrike innlegg.
Et tiltak som
kan redusere faren for et så stort fjellskred, vil ha stor betydning
å få til. Det vil ha betydning lokalt og regionalt, og det vil ha
betydning for menneskene som bor i området. Det er mye velferd i
forebygging og rassikring.
NVE har undersøkt
mulighetene for å drenere fjellpartiet Åkneset i Møre og Romsdal
og på den måten redusere bevegelsen i fjellet. Så langt viser heldigvis
undersøkelsene lovende resultater, og dette er verdifull kunnskap
om et nytt risikoreduserende tiltak mot fjellskred.
Det er viktig
at vi som bor i et land med så vill natur, får mer kunnskap og kompetanse
om hvordan vi kan forebygge framtidige hendelser. Samtidig må vi
også ha med oss at drenering er et helt nytt og krevende tiltak. Det
er aldri blitt gjort i Norge før, og derfor er det også viktig at
vi lytter til fagfolkenes vurderinger.
NVE anbefaler
at et slikt tiltak først må planlegges og prosjekteres og deretter
gjennomføres etappevis, over flere år. Det må gjøres grundige målinger
og evalueringer underveis for å vurdere om effekten er god nok til
å fortsette. Jeg vil selvsagt be NVE utarbeide en plan for drenering,
men utover det legger jeg til grunn at framdriften må være basert
på NVEs løpende faglige vurderinger og prioriteringer.
Befolkningens
liv, helse og trygghet er en høyt prioritert oppgave for regjeringen.
Det er derfor viktig for meg å få fram at NVE har et omfattende
system med døgnkontinuerlig overvåking og varsling. Dette er etablert
for alle fjell i landet som er såkalte høyrisikoobjekter, også ved
Åkneset. Overvåkingssystemet gjør det mulig å varsle bevegelser
i fjellet i god tid, slik at folk kan evakueres dersom et skred
er under utvikling. Dette ivaretar sikkerheten for liv og helse.
Men dersom et tiltak kan bidra til at vi unngår de omfattende skader
som et fjellskred gir, er det selvsagt veldig interessant.
Regjeringen er
opptatt av å øke tempoet i arbeidet med forebygging av alle typer
flom- og skredskader. For 2022 er midlene til forebygging av flom-
og skredskader økt med 120 mill. kr sammenlignet med 2021, og den samlede
bevilgningen til NVEs arbeid på dette området vil være på over 720 mill. kr
i 2022. NVE prioriterer sin bistand til kommuner etter risiko. Målet
er at vi skal få mest mulig igjen i form av redusert risiko for
tap av liv og for skader. Dette er de vanlige prinsippene for bruk
av midler til flom- og skredforebygging, og det sikrer at gode,
faglige vurderinger ligger til grunn.
Avslutningsvis
vil jeg gjerne understreke at disse prinsippene bør vi holde fast
på også i denne saken, særlig når det er snakk om et helt nytt og
krevende tiltak der det er nødvendig å vinne erfaringer underveis.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:27:22 ] : Eg vil eigentleg takke
statsråden for innlegget. Det er ei viktig sak, og eg synest det
er veldig flott at statsråden engasjerer seg så godt i denne saka.
Åkneset har hatt
besøk av ganske mange statsministrar og ikkje minst olje- og energiministrar.
Eg veit ikkje om det er heilt vanleg, men eg har lyst til å invitere
ministeren på besøk, til å verte floge ut. NVE, med senter på Stranda,
stiller heilt sikkert opp og får statsråden ut på Åkneset. Eg trur
det kan vere ein veldig nyttig informasjon, også for statsråden.
Så hjarteleg velkommen til Stranda. Det er mi heimbygd. Viss det
var litt spesielt – det var ein invitasjon.
Statsråd Marte Mjøs Persen [14:28:12 ] : Det er veldig hyggelig
å bli invitert, ikke minst til stortingsrepresentanters hjembygder,
og ras- og skredsikring er et felt som engasjerer meg veldig. Jeg
tror at det kanskje er noe med oss vestlendinger, som har det litt
iboende i oss at vi vet hvor stor fare det er i det som handler
om ras- og skredsikring, og hvor viktig det er for oss mennesker
å være trygge. Det er, som jeg sa i hovedinnlegget mitt, mye velferd
i forebygging av ras og skred. Så dette er et prosjekt jeg gjerne
vil følge tett, og jeg forstår hvor viktig det er. Selvsagt vil
jeg gjerne, når anledningen byr seg, komme og se fjellet og mulighetene
for skredsikring på Åkneset. Så takk for det.
Presidenten: Presidenten
kan underskrive på at vestlendinger har et spesielt forhold til
dette temaet.
Replikkordskiftet
er over.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [14:29:36 ] : Ja, nok ein vestlending,
også frå Møre og Romsdal – frå nabokommunen til Stranda, kan ein
få lov til å seie når ein er her i Oslo, det er i alle fall ikkje
langt unna.
Eg legg til grunn
informasjonen frå dei to NVE-rapportane nr. 77 frå 2016 og nr. 22
frå 2021, som slår fast for det første at Åkneset i Stranda kommune
er klassifisert som eit høgrisikoobjekt for fjellskred med eit stort skadepotensial,
og for det andre at det truleg kan vere mogleg å bremse denne utglidinga
av fjellmassane – det viser òg delar av rapportane – så det er viktig
no å få drenert bort vatn i fjellmassane.
Drenering av fjellpartiet
Åkneset er eit lovande, men samtidig nytt og krevjande prosjekt.
Forundersøkingar viser så langt gode resultat, og dreneringa vert vurdert
til å ha svært god nytte for samfunnet samanlikna med kostnadene.
Vi ser at det
vert anslege at den første anleggsfasen med boreleiting og drenering
av vatn i dei øvre fjellpartia vil kunne gjennomførast i 2024 og
2025. Kostnadene til denne fasen er førebels estimert til omtrent
30–40 mill. kr. Det er då veldig kjekt for meg som representant
frå Møre og Romsdal å kunne få lov til å støtte eit slikt forslag
og det gode arbeidet som har vore gjort tverrpolitisk, og ikkje
minst det som representanten Frank Edvard Sve har vore med på å
bidra til, både gjennom vervet sitt som ordførar og også som fylkespolitikar.
Då er det kjekt at vi kan stå samla her i dag, og at vi no ber regjeringa
sikre at det raskt blir utarbeidd ein plan for drenering av høgrisikoområdet
for det store fjellskredet ved Åkneset i Stranda kommune, og vi
høyrer òg at regjeringa vil det.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:32:06 ] : Det er eit litt unikt
augeblikk at vi er så einige, og det set eg veldig stor pris på
i denne saka. Det er NVE si oppgåve å prioritere, greie ut og finne
ut kva som må gjerast. Vår oppgåve i Stortinget er først og fremst
å løyve midlar og prioritere innanfor det som er viktigast. Budsjettavtalen står
vi bak, og der er det løyvd meir pengar til rasførebyggjande tiltak
og flaumsikring.
SV har også eit
alternativt budsjett der vi har prioritert dette endå høgare. Det
trur eg er viktig framover, for klimaendringane og det som skjer
rundt oss med det, vil berre forsterke behovet for å førebyggje.
Det som stortingsmeldingane understrekar, og det som dokumentarfilmar
på tv understrekar rundt desse spørsmåla, er at å førebyggje er
meir lønsamt enn å reparere etterpå.
Eg vil berre avslutte
med å seie at eg set veldig stor pris på Stortinget si haldning
til denne saka og på at vi kan gå vidare og få gjort meir – forhåpentlegvis
meir. Vi veit ikkje om dette vil utsetje dette raset så veldig lenge, men
direktoratet får i alle fall ei veldig tydelig politisk støtte til
å prøve noko heilt nytt, som kanskje kan gje oss både kunnskap og
ny innsikt i også andre saker framover.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Den neste saka
er referat, i tråd med dei endringane som blei gjorde i dagsordenen
tidligare i dag.
Votering, se voteringskapittel
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.