Cecilie Myrseth (A) [15:51:53]: Hvorfor har vi tiltak som gjør så stor inngripen i folks liv? Det handler jo om at det er en pandemi som velger ikke å være ferdige med oss, selv om vi alle så gjerne skulle vært ferdige.

Regjeringens rolle er å respondere raskt, følge med og handle ved behov. I september feiret vi med glede gjenåpning og endelig litt mer frihet, men før jul hadde vi også det største utbruddet av den nye varianten her i Norge, og igjen ble målet å begrense kontakten mellom folk.

Konsekvensene over tid er store, for bransjer, for arbeidsplasser og for barn og unge. Det er alarmerende tall for spiseforstyrrelser – en økning. Det er ensomhet, konsekvenser for psykisk helse og for helsepersonell i både kommuner og sykehus, og forskjellene mellom folk øker.

Vi kjenner alle noen som jobber i disse bransjene, bl.a. en veldig hardt rammet serverings- og utelivsnæring. Vi kjenner disse folkene, det er skikkelige folk som tar smittevern på alvor. Det er ikke det dette handler om, at man ikke har forståelse for en næring. Det handler om å ta pandemien på alvor.

For regjeringen er det særdeles viktig å ivareta arbeidsplasser og bidra til at bedriftene klarer seg også gjennom disse ukene. Tiltak og kompensasjon må derfor gå hånd i hånd. Det gjør de med denne regjeringen. Økonomiske tiltak er innført, lønnsstøtte. Det kommer også ekstra støtte til sykehusene.

At folk er lei, at det er tiltakstrøtthet, og at en er sliten, er fullt forståelig. At det stilles spørsmål og er diskusjon, er også fullt forståelig og helt naturlig i et demokrati. Men noen må gjøre disse krevende vurderingene. De må gjøres balansert, og det må være de faglige rådene som ligger til grunn, selv når det er vanskelig og vi er slitne, for målet må jo være å ha kontroll og vite hva vi skal ha kontroll over, at det er en balanse, at vi har kontroll i helsevesenet vårt. Så må det selvfølgelig måles opp mot hva som er forholdsmessig, og det skal være i tråd med smittevernloven. Det ansvaret tar regjeringen. Men det er en helhet her vi ikke kan se bort fra, og de tiltakene som er innført, bygger altså på faglig begrunnede råd som er gitt til regjeringen.

Det ble først innført skjenkestopp klokka 24, men man så at man var nødt til å stramme ytterligere til. Vi har altså prøvd, fordi det har vært stor vilje i denne salen til å se på ulike måter å gjøre det på. Vi har prøvd, i fjor, på å gjøre vurderinger av om man kan skille mellom matservering og bar. Det funket ikke så godt, det må vi innrømme, også vi som var med på det fordi vi ønsket det så inderlig. Det er ikke mulig å skille mellom restauranter med Michelin-stjerne og uteplasser som serverer «grændis».

Så er det noen som sier: Jammen, er det så stor forskjell på et glass vin og en Pepsi Max? Forskjellen er at jo flere glass vin en tar, jo mindre blir meteren. Jeg tror ikke det samme skjer uansett hvor mange Pepsi Max-flasker en drikker. Er det én ting en ikke skal gjøre, er det å begynne å rasjonere hvor mye folk får lov til å drikke.

Situasjonen i verden, inkludert Norge, er alvorlig. Vi ser det når smittetallene går fra 3 000 om dagen til 8 000 om dagen på ganske kort tid. Vi er nødt til å ha kontroll. Rimelig snart, neste uke, kommer jo regjeringen med nye vurderinger.

Så til de forslagene som ligger. For det første er begge forslagene som å slå inn åpne dører. Regjeringen følger smittevernloven. Man gjør vurderinger hele tiden, det er man pålagt, av om de tiltakene som innføres, er forholdsmessige, og man gir ut nødvendig informasjon. Den er offentlig. Derfor kommer vi ikke til å støtte de forslagene som ligger.

Men er det én ting som er sikkert, er det at idet det er forsvarlig, kommer vi ikke til å vente en dag lenger enn nødvendig med å åpne opp. Det er ingen som ønsker strengere tiltak enn nødvendig, men vi er nødt til å ha kontroll og sørge for at helsevesenet også har kontroll.

Erna Solberg (H) [15:57:09]: Jeg har vel en viss følelse av at jeg har vært her før og diskutert akkurat den samme saken. Heldigvis er vi i en litt annen situasjon enn vi var i for ett år siden. Vi er i en situasjon hvor selv om smittetallene er høye, så er svært mange vaksinert, svært mange har fått en tredje dose, og svært mange deler av vårt samfunn kan fungere godt. Likevel er det ingen tvil om at belastningen vi har i både førstelinjen i kommunene og sykehusene er så stor, ikke minst på grunn av hvor lenge dette har pågått, at det er nødvendig å ha ordentlige smitteverntiltak som bidrar til at vi har kontroll.

Det er heller ikke vanskelig å forstå hvor håpløst og vanskelig dette føles for en næring som har måttet ta mesteparten av de inngripende tiltakene. Tirsdag hadde jeg møte med en rekke næringsdrivende innenfor reiseliv og restaurantvirksomhet i Bergen. Det er klart at håpløsheten er stor. Det de ønsker seg mest av alt, er forutsigbarhet fremover, forutsigbarhet for kompensasjonsordninger, fleksible og gode ordninger, men også forutsigbarhet for når det er trygt nok til å starte opp – for opp og ned er veldig krevende på kort tid.

Det er ingen grunn til ikke å si at det kunne vært greit å være for å heve skjenketaket av hensyn til næringen og heve forbudet mot skjenking, men det er altså ikke det som er bakgrunnen for at vi er nødt til å jobbe med disse sakene. Det er en smitte vi er nødt til å forholde oss til. Vi har en vifte av tiltak vi kan bruke, og valget av tiltak i den viften har Stortinget gitt regjeringen i ansvar å forvalte. Derfor dreier denne saken for oss i Høyre seg ikke om spørsmålet om hvilke smitteverntiltak som er riktige, men om hvem som skal fatte vedtakene. Vi mener det er regjeringens ansvar og plikt å sikre og håndtere dette. Det mente vi i januar i fjor, og det mener vi altså i januar i år også, uansett hvilken posisjon vi sitter i.

Det er slik at vi fra Stortinget, senest ved revidering av smittevernloven i 2019, har pålagt regjeringen ansvaret for å se helheten i dette. Da må vi ha tillit til at regjeringen faktisk gjør de riktige vurderingene, og ikke overta ansvaret uten noe særlig annet grunnlag enn det som er offentlig gitt uttrykk for fra regjeringens side, for å gjøre andre valg. Derfor vil vi i utgangspunktet si at det er helt grunnleggende for oss at vi ikke skal gå inn og plukke hvilke smitteverntiltak som velges. Selv om det i viften er flere andre tiltak som kan velges, er vi enig i formålet, nemlig at vi må få ned møteplassene mellom folk, vi må sørge for at folk klarer å holde meteren, vi må sørge for at smittevernet er der. Men det er altså regjeringens ansvar og plikt å sørge for å ta de riktige valgene i denne sammenhengen.

Å fastsette smitteverntiltak er krevende, og det er summen av tiltak som er viktig. Det er derfor også vanskelig å snakke om hvert enkelt tiltak uavhengig av hva alternativene skulle være. Den helheten har vi fagmyndigheter til å gi råd om, og vi har en regjering til å fastsette vedtakene rundt det.

Det er lagt frem flere forslag, og vi kommer til å stemme imot ut fra et prinsipielt synspunkt knyttet til forholdet mellom regjeringen og Stortinget. Det er også fremmet flere andre forslag i forbindelse med denne saken. De fleste av de forslagene har implisitt at regjeringen ikke følger den smittevernloven Stortinget har vedtatt. Det har ikke jeg noe grunnlag for å si at den ikke gjør. Vi kommer altså til å stemme imot de forslagene som er fremmet, ut fra at vi mener vi må forvente at regjeringen følger reglene. Hvis de ikke følger reglene som ligger i smittevernloven, er det en sak hvor kontrollkomiteen og andre etterpå må vurdere om det er gjort på riktig måte.

Men det er ett område hvor jeg vil få lov til å gi en anbefaling til regjeringen. Det er nemlig slik at vi fra 21. januar i fjor begynte å offentliggjøre begrunnelsene våre på regjeringen.no for alle typer inngripende smitteverntiltak ut fra diskusjonen som hadde vært om dette. Det synes å ha glippet for regjeringen. Det er ingen oppdateringer eller offentliggjøringer på regjeringen.no om begrunnelsene for dette siden 28. april. Det betyr at de innstrammingsvedtakene som er gjort, ikke er begrunnet på samme måte. Jeg vil anbefale regjeringen å gå tilbake til den praksisen.

Hans Inge Myrvold (Sp) [16:02:43]: Pandemiutviklinga har vore og er utfordrande for mange – sidan i haust, då Noreg vart forklart at ein kunne leva normalt, til no, der ein i desember på ny måtte innføra djupt inngripande tiltak i samfunnet for å redusera smitteomfang og ikkje minst antalet innleggingar på sjukehus. Nye virusvariantar gjev oss nye utfordringsbilde som må handterast. Helsemyndigheitene har framleis ikkje god nok oversikt over kva omikron vil gje av langvarige effektar, særleg for omsynet som gjeld sjukehusinnleggingar og intensivbehandling.

I midten av desember var det ingen i denne salen som stilte spørsmål eller kom med kritikk rundt nye, varsla tiltak frå regjeringa. Heller tvert om – det var brei semje om innføringa og alvoret. Det er sjølvsagt ikkje ein ønskt situasjon, og ein erkjenner at tiltaka har vore særleg krevjande for restaurant- og serveringsbransjen, som har hatt det tøft lenge. Difor har fleire av tiltaka som regjeringa har følgt opp med den siste tida, som t.d. lønsstøtteordning og kommunal kompensasjonsordning, vore viktige og riktige bøtande tiltak opp mot bransjen.

8 385 – dette talet er antal positive smittetilfelle i landet siste døger. Det har aldri vore registrert tilsvarande antal tidlegare under nokon tid av pandemien. Samstundes kjem det ei rekkje nyhendeoppdateringar frå verda elles som refererer til store og til dels ekstreme eskaleringar av smitte og sjukehusinnleggingar. Mange samfunn er no heilt eller delvis stengde ned, som t.d. Nederland og Canada. Noreg var forholdsvis tidleg ute med ny strategi og nye tiltak i midten av desember samanlikna med andre europeiske og nordiske land. Dette har vore med på å dempa presset i helsetenestene.

Me veit at kombinasjonen av smittevern og alkohol ikkje er ein god formel. Ansvaret som kviler på kvar enkelt av oss, er stort. Å invitera til sosial kontakt må avgrensast til me har betre og meir overordna kontroll. Difor bør ikkje Stortinget gå inn i enkeltelement av ein samla pakke av smitteverntiltak, med den erfaringa Stortinget har med dette frå tidlegare.

Kontrollmyndigheitene i kommunane har formidla til meg og rapporterer om eit stort og betydeleg avvik på smittevernoppfølging når ein samlar seg og inntek alkohol. Mange verksemder har vore flinke til å leggja til rette for avstand og avgrensingar i antal, men eit fåtal av oss er flinke nok til å ta gode nok omsyn når ein samlar seg rundt eit bord i sosialt lag. Det vert difor heilt feil på noverande tidspunkt å ta stilling til endringar i smitteverntiltaka gjennom desse representantforslaga, og i alle fall før nye helsefaglege vurderingar er lagde fram frå FHI og Helsedirektoratet. Regjeringa har tidleg varsla at dei vil koma med ei ny oppdatering om ei dryg veke. Inntil då må me som dei fremste folkevalde støtta opp under og ikkje byggja ned alvoret i den faktiske situasjonen landet og verdssamfunnet elles står i.

Stortinget skal vareta alle delar av samfunnet og det regulerte næringslivet. Regjeringa har fått tildelt mynde til å gjera heilskaplege og forholdsmessige vurderingar. Dei kjenner også til dei mange innspela og den kritiske situasjonen for restaurant- og serveringsbransjen. Eg er overtydd om at dette vert innspel som regjeringa vil ta med seg inn i sitt vidare arbeid med oppdaterte tiltak.

La oss halda fram med å tenkja førebygging der liv og helse står i sentrum.

Bård Hoksrud (FrP) [16:07:24]: Vi har stått to år i en pandemi, og helsevesenet vårt har hatt det beintøft, og mange andre grupper i samfunnet i tillegg. Det har vært tøft, og det har vært vanskelig, og mange har strukket seg mye, mye lenger enn det vi kan forvente, for å sikre at samfunnet fungerer slik det skal.

Men det er også noen grupper, som restaurantbransjen, som har blitt beinhardt rammet av de restriksjonene man har innført. Mange av dem har vært stengt ned både ni og kanskje helt opp mot ti måneder. Det er klart at det får konsekvenser, og det er mange, mange tusen ansatte som nå er usikre på om de faktisk kommer i jobb igjen, og om bedriften faktisk er der. Det er også bedriftseiere som er frustrerte og usikre på om de kommer til å overleve, og vi har sett en rekke konkurser. Det er alvorlig.

Det har i stort vært bred enighet om de tiltakene som har vært gjort, og det som fagmyndighetene har kommet med, men jeg synes også at Stortinget bør merke seg at de konklusjonene som fagmyndighetene nå kommer med, ikke lenger er like tydelige og klare, når det gjelder f.eks. dette med restauranter. Jeg har registrert at både Nakstad, FHI og andre er mer utydelige på hvorvidt dette tiltaket er et så godt tiltak, enn det jeg opplever at statsråden er. Jeg hører nå at en Arbeiderparti-representant står her og sier at Arbeiderpartiet er opptatt av at man ikke skal ha dette lenger enn det som strengt tatt er helt nødvendig, men jeg har møtt i debatt med statssekretæren og registrert at statsråden sier at det skjer ingenting før 14. januar, selv om man sier at man følger utviklingen hver eneste dag, eller kontinuerlig.

Da har man egentlig bestemt seg, og det gjorde man for en måned siden, og det er jo det som gjør at vi tar denne diskusjonen i Stortinget igjen. Jeg synes det er trist at Høyre velger å bare følge etter og ikke ta stilling til de nye tingene som har kommet fram, og som jeg mener har kommet godt fram de siste ukene. Jeg har også registrert at FHI i lang tid har sagt at man har vært moderat, hvorvidt man har ment at disse effektene har vært slik som statsråden og det politiske flertallet sier og hevder her, men at de endret før den siste stengningen. Så ser det jo heller ikke helt bra ut når man den ene uka sier kjør på, arranger julebord, ikke avlys – og så går det en uke, og så stenger man ned.

Da er det også greit å ha med litt fakta. Kommuneoverlegen i Bergen hadde en rykende fersk undersøkelse, en rapport, som viser at for fjoråret under ett var det 24,4 pst. som ble smittet i egen husstand. Det var 4,6 pst. som ble smittet i utlandet, 4,8 pst. var elever i barneskole, og 4,7 pst. ble smittet på arbeidsplassen, mens 1,5 pst. av de smittede ble smittet på en bar eller på et utested, og kun 0,5 pst. ble smittet under et restaurantbesøk. Det viser jo at det er behov for å ta denne debatten.

Så er det jo spesielt å registrere at både SV og Venstre var høye og mørke og gikk ut som en løve og falt ned som en skinnfell. De kommer nå med et forslag som ikke betyr noen verdens ting, annet enn at statsråden skal fortsette å gjøre det hun har gjort, nemlig å vurdere. Det har hun jo sagt, at hun skal vurdere, men hun skal ikke gjøre noe før tidligst 14. januar og sender nå ut signaler om at man fortsatt kan risikere at det tar enda lengre tid.

Men Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslagene. Det eneste er dette som går på innsyn, å få vite hvilke vurderinger som er gjort. Der har jeg også selv sendt et spørsmål til statsråden, nettopp for å utfordre på å få utgitt disse opplysningene, rundt de juridiske betenkningene. For når vi skal iverksette inngripende tiltak, må man være sikker på at det er de rette tiltakene og forsikre seg om at det er dette tiltaket man bør gjøre eller ikke bør gjøre.

Vi er enig i at vi står i en pandemi. Fremskrittspartiet har stort sett støttet opp om de tiltakene som har vært, men det handler nå om at det har blitt reist tvil ved om hvorvidt dette tiltaket er det rette og viktigste. Vi har altså en bransje, som jeg startet med, som står i en kjempevanskelig situasjon, og mange, mange tusen ansatte risikerer å miste jobben sin og aldri få tilbake jobben sin, og mange ser at livsverket sitt er i ferd med å gå til grunne.

Så jeg håper at de partiene som er i denne salen, faktisk vurderer Fremskrittspartiets forlag og støtter det, for å oppheve dette. Det betyr fortsatt at det skal være lokale forskjeller, og det skal være opp til lokale myndigheter, kommunene, å vurdere hvilke tiltak man skal ha i forhold til reduksjon i skjenketid osv., og eventuelt ikke skjenketid i det hele tatt. Og jeg tar vel opp forslagene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:12:36]: Det er dessverre ikkje overraskande at Høgre ikkje vil stille krav til at inngripande tiltak skal vurderast fortløpande, eller at offentlegheit og storting skal ha tilgang til grunnlaget for avgjerder. Spesielt det siste er litt spesielt, ettersom vi høyrde at tidlegare statsminister i innlegget no nettopp kom med eit tips, eit råd, til regjeringa om å offentleggjere det. Kvifor kunne ikkje Høgre da støtte nettopp det forslaget?

Men vi hugsar jo korleis det var under høgreregjeringa si handtering av pandemien. Dei måtte pressast til å offentleggjere grunngivingar; dei nekta Stortinget innflytelse og kontroll med inngripande tiltak. SV har føreslått det no i fleire rundar, vi har eit forslag inne til behandling i Stortinget no. Og ikkje minst er situasjonen i helsevesenet – låg bemanning, dei dårlegaste i Europa på intensivkapasitet per 100 000 innbyggjarar – ein arv som har gjort at handteringa no er enda vanskelegare, og som også dimensjonerer tiltak i dag. Det er jo klart at det er situasjonen i helsetenesta som gjer at behovet for inngripande tiltak blir større. Det er denne fella vi åtvarar Støre-regjeringa mot å gå i. Vi må aldri gløyme kor alvorleg inngripande tiltak er, kor alvorleg det er for folk, for tilsette, for bedrifter og for velferd. Når ein gjennom smittevernloven vedtar inngripande tiltak som kan ha vesentleg påverknad på folks liv, må vedtaket byggje på klare faglege grunngivingar, og det må vere samhøve mellom konsekvensane av tiltaket og smitteeffekt. Loven krev solide grunngivingar, som det står skrive, og desse skal gjerast fortløpande.

Det kan vere mange gode grunnar til anten å oppheve eller forsterke tiltak undervegs også utover dei fastsette datoane ein har sett, og det har altså skjedd. Men all den tid Stortinget – og for den saks skuld offentlegheita – ikkje veit kva grunngivingane er for desse tiltaka, blir Stortinget sett i ein veldig vanskeleg situasjon. Det blir veldig vanskeleg å stemme for å oppheve eit enkeltvedtak. SV kjem difor ikkje til å støtte forslaget om å oppheve nasjonal skjenkestans. Men vi vil presisere at inngripande tiltak skal vurderast fortløpande, ikkje månadleg. Det opnar ikkje smittevernloven for, inngripande tiltak skal vurderast fortløpande for å grunngi at det er samhøve mellom tiltak og effekt.

Stortinget har gitt fullmaktene – heilt riktig – til inngripande tiltak i pandemi, men da har vi også ei plikt til å kontrollere at vedtak er skikkelege, og at det er samhøve. Viss vi skal kunne vareta vår plikt, krev vi innsyn. Vi skulle også kunne krevje av regjeringa at dei følgjer den loven som til kvar tid er vedtatt av Stortinget, og – som SV altså har føreslått, og som no er til behandling i denne sal – vi skal kunne etterbehandle forslag. Vårt forslag går altså ut på at det skal gjerast vurderingar fortløpande. Det betyr at det skal gjerast raske vurderingar av alle vedtak, også nasjonal skjenkestans.

Så støttar vi forslaget frå Venstre. Vi meiner det er heilt openbert at grunngivingane må gjerast offentlege, slik at både offentlegheit og storting kan vere i stand til å drive kontroll. For det er jo ikkje slik, og kan aldri bli slik, for alle som trur på demokrati, at det kan finnast ei lita gruppe menneske som veit best kva som er best. Det er ingen som veit kva som er best. Ekspertane veit ikkje det, byråkratar veit ikkje det, politikarar veit ikkje det, folk veit ikkje det – ingen veit det. Men det er når ein gjer dette offentleg, at vi får ein stor offentleg debatt, at vi kan kome fram til dei aller beste avgjerdene.

I historias lys trur eg at vurdering av Stortingets kontroll med inngripande smitteverntiltak kjem til å få hard medfart. Stortinget har ikkje i tilstrekkeleg grad kontrollert at inngripande smitteverntiltak har vore bygde på skikkelege grunngivingar, og kontrollert det på ein ordentleg måte. Men vi har framleis moglegheit til å gjere noko med det, og med det fremjar eg forslaget til SV.

Seher Aydar (R) [16:17:50]: Gjennom hele pandemien har Rødt vært opptatt av at smitteverntiltakene må møtes tydeligere og bedre med økonomisk kompensasjon, sånn at det ikke er arbeidsfolk som må betale den høyeste prisen. Men skiftende regjeringer klarer ikke å levere kompenserende tiltak som er gode nok. Folk som allerede har lavere lønninger enn gjennomsnittet, blir gang på gang permittert. Det er ikke bare økonomien, men også den mentale helsen som blir påvirket av det. Folk som jobber i serveringsbransjen, trenger også at regjeringen stiller opp raskt og tydelig for dem. Når det ikke skjer, har vi forståelse for at frustrasjonen øker.

I Rødt har vi valgt å fokusere mest på at sykehuskapasiteten må økes, at de som jobber i front, får bedre arbeidsvilkår, at de som mister jobben eller blir permittert, blir kompensert, og at folks psykiske helse og tilgangen til hjelp styrkes. Vi har vært opptatt av det politiske ansvaret for de økonomiske og sosiale konsekvensene av smitteverntiltakene.

Så er det sånn at vi i dag behandler et konkret forslag – eller to. Det er viktig for oss å legge helsemyndighetenes kunnskap til grunn i møte med økt smitte i samfunnet. I denne saken er det knyttet usikkerhet til effekten. Når forslaget om skjenkestopp nå først kommer til Stortinget, kommer Rødt til å støtte en begrenset åpning framfor full skjenkestopp. Samtidig er det viktig for oss å nevne at det forutsetter gode smitteverntiltak. Utelivsbransjen har allerede erfaringer med tiltak som avstand og bordservering, vi har hatt flere runder med kortere åpningstider, regulert lydnivå osv.

En fersk rapport fra FHI viser at det ikke er skille mellom de kommunene som har hatt full skjenkestopp, og de som har hatt begrensninger i skjenking. Da er det vanskelig for oss å forsvare tiltak som er en enorm belastning for en bransje som over disse to årene allerede har måttet bære store byrder.

I dag kommer Rødt til å stemme for begge de løse forslagene, fra SV og fra Venstre. Vi kommer også til å støtte forslagene nr. 1 og nr. 3 i representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Vi kommer til å stemme mot forslaget om at det kun skal knyttes til matservering. Erfaringer fra i fjor tilsier at akkurat det ikke fungerte så godt. Så i dag stemmer vi for disse forslagene. Framover forventer jeg av regjeringa at vi kan ha mer åpenhet rundt vurderingen av tiltakene, og også forskning på tiltak og oversikt over tiltaksbyrden. Etter over to år med pandemi skulle det egentlig bare mangle at vi ikke har lært oss dette.

Sveinung Rotevatn (V) [16:20:53]: Denne saka reiser to spørsmål. Det eine er det prinsipielle rundt forholdet mellom storting og regjering, og det andre er det faktiske rundt smitteverntiltaket skjenkestopp.

Når det gjeld det prinsipielle, om forholdet mellom storting og regjering, er eg og Venstre einige i det representanten Solberg gjorde klart i innlegget sitt, nemleg at når Stortinget har delegert myndigheit til regjeringa, med god grunn, i dette tilfellet for å kunne balansere smitteverntiltak mot kvarandre, bør den myndigheita liggje til nettopp regjeringa. Det er ikkje unikt for denne saka, det er mykje myndigheit og mange fullmakter som er gjeve til regjeringa, der i og for seg eg og partiet Venstre kan ha sterke meiningar, men der vi likevel meiner at regjeringa bør ta avgjerda. Det gjeld f.eks. klagevedtak på ulv like før jul eller ein mykje venta utnemning av sentralbanksjef, og ein del andre spørsmål der det er mykje politisk debatt, der eg har sterke syn, men der eg meiner at Stortinget ikkje bør fatte avgjerder og gjere enkeltvedtak. Difor kjem ikkje Venstre til å støtte dei ulike forslaga frå Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne her i dag.

Når det gjeld det faktiske, nemleg diskusjonen rundt skjenkestopp som smitteverntiltak, har eg tillate meg offentleg, og det gjer eg også her, å meine noko om det, for når vi ser utviklinga som har vore sidan før jul, vert spørsmålet vi alle må stille oss, om dette er eit riktig tiltak, om det er eit forholdsmessig inngrep i livet til folk og for næringslivet, i lys av den situasjonen vi står i.

Eg har full forståing for at det var svært stor usikkerheit før jul. Regjeringa måtte handle raskt; ein kunne ikkje vente på at kommunane skulle fatte avgjerdene, ein måtte ha nasjonale tiltak. Då visste vi lite. No veit vi meir. Det aller meste som har kome av informasjon om omikron-varianten, iallfall som eg er vorten gjort kjent med, har drege i positiv og ikkje i negativ retning. Det er bra. Vaksinane vert rulla ut. Eg skal sjølv ta tredje vaksinedose etter møtet i dag, gjeve at møtet ikkje dreg altfor langt ut i tid. Eg kan avsløre at eg ikkje er blant dei mest risikoutsette i dette samfunnet. Det er eg for så vidt glad for personleg, men det seier også noko om kor langt vaksineringa er komen. Det er bra, det gjer oss meir motstandsdyktige.

Å ha nasjonal skjenkestopp i alle kommunar, for alle, utan rom for lokale variasjonar, er eit svært inngripande tiltak, og eg må seie at eg er svært tvilande til om det er forholdsmessig i den situasjonen vi er i no. Difor vil eg oppfordre regjeringa og statsråden til å ikkje la det gå prestisje i saka, men når ein no skal gjere ei ny vurdering 14. januar, å la kommunane få den myndigheita som dei har vore i god stand til å handtere når det gjeld reglar for skjenking gjennom heile pandemien.

Så er det eit forslag som eg sjølv har sett fram, og det håpar eg at Stortinget vil støtte. Representanten Solberg sa i innlegget sitt at mange av forslaga, og eg tolka det slik at det òg gjaldt mitt forslag, er ein indirekte mistillit til at regjeringa ikkje følgjer smittevernlova. Eg vil understreke at det er det ikkje. Men det som er viktig med forslaget mitt, er at når regjeringa gjer desse vurderingane om forholdsmessigheit, bør ein offentleggjere dei vurderingane. Det gjorde Solberg-regjeringa rutinemessig, klokeleg – det har ikkje vorte gjort, det har ikkje vorte oppdatert med den nye regjeringa, i alle fall ikkje som eg har fått med meg. Det bør den nye regjeringa gjere.

Det er i høgste grad eit spørsmål Stortinget bør engasjere seg i, at ein får ut den informasjonen om forholdsmessigheitsvurderingar som regjeringa føretar seg etter smittevernlova. Eg håpar at Stortinget, og også partiet Høgre, vil støtte forslaget eg har kome med i den samanhengen.

Eg tek dermed opp det forslaget, og så har eg varsla at Venstre i tillegg kjem til å støtte forslaget frå Sosialistisk Venstreparti.

Rauand Ismail (MDG) [16:25:09]: Utelivsbransjen er noe av limet i samfunnet vårt. For mange er det den viktigste sosiale arenaen de har. Det jobbet 70 000 mennesker i serveringsbransjen i 2019. I 2020 var det 60 000. Mange flere arbeidsplasser står nå i fare for å forsvinne for godt. Derfor ba MDG allerede før jul om at full skjenkestopp ble erstattet med mer fleksible løsninger. Vi vet mye om hva som virker mot smitte – avstand, færre nærkontakter, håndvask, munnbind og selvsagt vaksine. At to personer kan sitte rundt et bord med avstand og drikke Pepsi Max, men ikke drikke øl eller vin, står ikke på listen over tiltak vi vet virker. Full skjenkestopp rammer tusenvis av lavtlønnede og en hel landsdekkende næring. Det gjør lokalsamfunnene våre litt fattigere.

Å oppheve den nasjonale skjenkestoppen betyr ikke fullt frislipp. En løsning kan være å overlate ansvaret til kommunene, slik NHO Reiseliv har tatt til orde for, eller skjenkestopp fra et gitt klokkeslett på kvelden til et gitt klokkeslett på kvelden og kun bordservering.

Så vil jeg minne om dette: Polet er åpent, REMA 1000 selger fortsatt øl. Hvis begrunnelsen for skjenkestopp er alkoholpåvirkning som fører til smitte, klarer de fleste helt fint å drikke seg fulle på hjemmefester. Smittevernet er neppe noe bedre der enn det er på restauranter og puber over hele landet. Å oppheve skjenkestoppen handler ikke om fyll, det handler om å redde en hel bransje.

Til slutt vil jeg si noe om Stortingets rolle. Jeg trodde ikke det skulle bli nødvendig, men når vår tidligere statsminister ikke har tenkt å overkjøre regjeringen, samtidig som en hel bransje er i ferd med å knekke ryggen på grunn av regjeringens smitteverntiltak, mener jeg det er på sin plass: All makt er i denne salen. Stortinget har totalt misforstått sin rolle hvis vi tror jobben vår er å nikke til alt regjeringen kommer med av smitteverntiltak. Ja, regjeringen har ansvaret for å lede oss gjennom krisen, men Stortinget har en avgjørende kontrollfunksjon. Under koronapandemien har vi et soleklart selvstendig ansvar for å vurdere tiltaksbyrden opp mot helsegevinsten.

MDGs vurdering i denne saken, som jeg vet at mange i denne salen deler, og som jeg vet at mange i befolkningen deler, er at total nasjonal skjenkestopp, som Norge i dag altså er det eneste landet i Europa som har innført, har en altfor stor tiltaksbyrde. Det dreper rett og slett en hel bransje.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [16:28:00]: Jeg har jobbet lenger i norsk helsevesen enn jeg har vært politiker. I norsk helsevesen får man av og til inn så mange pasienter at man ikke vet hvordan man skal prioritere. Da prioriterer man det alvorligste først.

Nå er det sånn at vi har fått en skjenkestopp. Den skjenkestoppen er ikke et alkoholpolitisk spørsmål for Kristelig Folkeparti, hvis noen skulle tro det. Vi ønsker utelivsbransjen vel. Dette handler om et smitteverntiltak sammen med alle andre tiltak. Jeg hørte angivelig at Folkehelseinstituttet denne uken sa at det ikke handlet om enkelttiltak, men om summen av tiltak for å få ned smitten, og da var dette ett av tiltakene i summen.

På en dag hvor vi har de største smittetallene vi noen gang har hatt, med et virus som er mutert, som vi vet smitter mer enn det gjorde i fjor, og som skaper enda større press på norsk helsevesen, er det et paradoks for meg at vi – uten det beste bakgrunnsstoffet, som jeg mener regjeringen har – skal avgjøre dette i denne sal. Før jul satt vi i denne salen og snakket om spesialsykepleiere og leger, og vi – både tidligere regjering og denne regjeringen – snakket om at vi måtte få sykehusene opp å gå fordi det var mange pasienter som var satt på vent og ikke fikk operert eller behandlet det de skulle fordi det ble tatt kapasitet til pandemien.

I denne situasjonen velger Kristelig Folkeparti å støtte regjeringens tiltak med skjenkestopp, når det er det faglige rådet, for vi har ikke de andre rådene som noen i salen angivelig har. Summen av tiltak må vi i fellesskap gjøre, og også ha tiltak for utelivsbransjen, nettopp for å komme i mål med pandemien.

Vi vet at den beste muligheten for å komme i mål med pandemien er at flest mulig bør – eller må, vil jeg si – vaksinere seg hvis de ikke har en grunn for ikke å gjøre det. Det vil hjelpe helsevesenet; det vil hjelpe utelivsbransjen.

Når man har jobbet i helsevesenet, vet man også at informasjon skaper trygghet, informasjon skaper tillit, og informasjon skaper forståelse. Derfor vil jeg støtte meg til representanten Solberg, som ber om at vi får informasjon om begrunnelsen for tiltak, sånn at folk forstår, sånn at vi forstår, og sånn at næringslivet forstår hvorfor en har valgt disse tiltakene nå.

Jeg tror vi har en enda tøffere vår foran oss fordi dette viruset muterer så fort. Derfor skulle jeg ønske at vi i fellesskap nå lot regjeringen få ha ansvaret for faktisk å finne de beste tiltakene, med faginstansene i ryggen. I fellesskap må vi samtidig stille med tiltak for en næring som er i knep, men vi må velge hva som haster mest, og for Kristelig Folkeparti kommer liv og helse først.

Statsråd Ingvild Kjerkol [16:32:50]: Jeg forstår godt at tiltakene vi har innført, har vært tøffe for en næring som har hatt det vanskelig lenge. Skjenkestopp er et inngripende tiltak, og det er ikke et tiltak vi har innført med lett hjerte.

Regjeringens beslutning om nasjonal skjenkestopp bygger imidlertid på klare anbefalinger fra FHI og Helsedirektoratet, som mente det var nødvendig, gitt den alvorlige og uoversiktlige smittesituasjonen. Etter anbefaling fra etatene besluttet regjeringen 13. desember full skjenkestopp. Dette var en innskjerping av skjenkestoppen som da gjaldt fra kl. 24.00.

Nå er smittetallene på nytt økende i Norge. Situasjonen er derfor fremdeles alvorlig og uoversiktlig. I går satte vi smitterekord, i dag setter vi ny smitterekord – med 8 391 smittede. Det er nødvendig med kontaktreduserende tiltak.

FHI skriver at «skjenkestopp vurderes å ha en betydelig smitteverneffekt». Folk passer mindre på seg selv og andre jo mer alkohol de drikker. Skjenkestopp bidrar til å redusere mobiliteten og kontakten i befolkningen og dermed også til redusert smittespredning. Forskning fra FHI viser også at ansatte i restaurant- og utelivsbransjen er blant dem med aller høyest smitterisiko på jobb.

Det er på det rene at full skjenkestopp reduserer kontakt mellom mennesker i større grad enn skjenkestopp til kl. 24, kl. 22 eller et annet tidspunkt. Det reduserer også kontakten mellom folk i større grad enn skjenkeadgang knyttet til matservering.

Av erfaring vet vi at det er summen av en rekke tiltak som gir tilstrekkelig effekt. At tiltakene har vært samlet i større pakker, er i tråd med anbefalinger vi har fått fra etatene. Totaleffekten kan være større enn summen av hver enkelt del, ved at tiltakene påvirker hverandre. Dette gjelder også forbud mot alkoholservering.

Det er en utfordring at alle grupper som blir berørt av deler av pakken, kan ha veldig gode grunner for å unntas. Men tar vi ut enkelte deler av tiltakspakken, vil effekten av tiltakene reduseres. Det kan være enkelt både å dokumentere og se de negative sidene av hvert enkelt tiltak, men vanskeligere å dokumentere smitteeffekten av de ulike enkelttiltakene.

Dersom den nasjonale skjenkestoppen som både Helsedirektoratet og FHI mener er nødvendig, oppheves, må andre tiltak innføres for å beholde totaleffekten av pakken. I tillegg må vi være mer tilbakeholdne med å lette på andre tiltak. Jeg vil gjerne utfordre stortingsrepresentantene som fremmer dette forslaget, om å gi sine vurderinger av disse spørsmålene.

Jeg vil også minne om at regjeringen prioriterer å skjerme barn og unge, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv ved vurdering av smitteverntiltak. Jeg vil understreke at det er utrolig viktig for regjeringen å ivareta arbeidsplasser og bidra til at bedriftene kommer seg best mulig gjennom den perioden dette vil vare. Derfor har vi også innført flere kompensasjonsordninger, bl.a. lønnsstøtteordning.

Situasjonen kan endre seg fort, og vi må se an utviklingen før vi kommer med justeringer. Vi har satt inn kraftige smitteverntiltak for å beholde kontrollen og for å unngå at helse- og omsorgstjenesten blir overbelastet. Dette vil også ha betydning for å dempe høyt sykefravær og at veldig mange i samfunnskritiske funksjoner blir smittet samtidig.

Vi må hele tiden veie ulike hensyn opp mot hverandre når vi setter inn tiltak. Vi følger situasjonen fortløpende og vil på nytt gjøre en samlet vurdering av tiltakene i løpet av neste uke, herunder også vurdering av skjenkestoppen.

Sivert Bjørnstad (FrP) [16:52:44]: Alle er vi leie av pandemien, og alle har vi forståelse for at pandemihåndtering er svært krevende for enhver regjering – som det var for den forrige, så også for denne. Jeg tror ikke det er noen uenighet om det i denne salen på tvers av partiene. Men det er saklig uenighet om det vi diskuterer i dag, ikke bare mellom partiene som vil stemme forskjellig her i dag, men også internt i partiene – heldigvis, for dette er ikke en problematikk eller debatt som bør følge partilinjene. Derfor er jeg glad for at Senterpartiets kommunalråd i Trondheim, Marte Løvik, i Adresseavisen i dag tar til orde for å fjerne den nasjonale skjenkestoppen snarest mulig. Det samme gjør Høyres gruppeleder Ingrid Skjøtskift. Tidligere har vi hørt at Senterpartiets ordfører og Kristelig Folkepartis gruppeleder i Hemsedal og Arbeiderpartiets byrådsleder i Bergen har uttalt det samme, og det har nå senest også en av Arbeiderpartiets representanter i Stortinget gjort. Det er sjeldent, men det er klokt.

Jeg tror de målbærer en undring og bekymring i folket – en undring over om akkurat dette tiltaket er forholdsmessig, en undring over hvor stor forskjell det er mellom å ta seg et glass brus og det å ta seg et glass vin eller en øl til maten. De målbærer en undring over hvorfor det må være full stans når FHIs egne forskere sier at delvis skjenkestans fungerer like godt som full stans. De målbærer en bekymring for folks livsverk og arbeidsplasser. Restaurant- og matbransjen er en bransje med jevnt over svært lave marginer, men sysselsetter veldig mange.

Et av problemene både dagens og tidligere helseminister har reist, er problemet med å differensiere ulike skjenkesteder. Men hvor mye har de egentlig prøvd? Mange kommuner klarte dette i januar i fjor. Hvorfor har ikke nasjonale myndigheter lært av det? Har de i det hele tatt forsøkt? Det beste hadde vært en nasjonal forskrift som klargjør hvem som får skjenke, og hvem som ikke får, gitt de rammene vi til enhver tid har.

Ingen tar til orde for fullt frislipp her i dag. Det er ikke snakk om folk på nattklubber og dansegulv til klokken tre om natten. Forhåpentligvis kommer vi dit at det blir mulig igjen, men vi er ikke der nå. Vi er der at vi bør åpne for noen glass vin til et måltid – ikke fordi det er så viktig å drikke vin i seg selv. De fleste av oss klarer oss selvsagt uten, men det er viktig for å ta vare på arbeidsplasser og bedrifter i en bransje som har slitt konstant i snart to år. Og vi er der at der man kan åpne noe, bør man gjøre nettopp det.

Silje Hjemdal (FrP) [16:55:42]: Tusenvis av arbeidsplasser er rammet av dette forbudet. En ting er skjenkeforbud, som jeg sa tidligere, men dette oppfatter jeg også som et næringsforbud. Dette er helt vanlige folk. Det er kokker, servitører, studenter, mødre, fedre, arbeidsgivere, leverandører, produsenter av lokale råvarer, unge som gamle skattebetalere – helt vanlige folk.

Jeg synes derfor det er rimelig arrogant at heller ikke statsråden på mitt spørsmål om hun ønsker å gi en unnskyldning overfor den arrogansen bransjen føler de er møtt med, kunne komme med den i dag. Man må gjerne skyve kompensasjonsordninger foran seg, men når det også er den klare tilbakemeldingen fra næringen selv at det ikke kompenserer for det forbudet man har innført, oppleves det som svært, svært problematisk.

Dette er arbeidsgivere og bedriftseiere som kanskje har tatt lån på huset eller leiligheten sin for å kunne drive videre i håp om forutsigbarhet. Jeg forstår at mange nå er veldig frustrert, og nettopp derfor så jeg også det var varslet at man nå igjen vurderer å gå til søksmål mot staten, noe jeg faktisk etter hvert synes blir en meget interessant prosess å følge. Vi har heller ikke i dag fått noen videre utdyping av hvilke vurderinger som ligger til grunn for et så inngripende tiltak som dette er. Man prøvde å vise til at man hadde hatt dialog med bransjen, men tilbakemeldingen fra min egen hjemby, Bergen, er snarere tvert imot helt motsatt.

Og til dem som kritiserer Fremskrittspartiet for å løfte disse forslagene i dag: Jeg er meldt inn i Fremskrittspartiet kanskje først og fremst fordi det er det partiet som tør å være vaktbikkjer og stille spørsmål ved ting – også i krisesituasjoner. Det er jeg veldig stolt av, og det tar jeg en debatt om når tid som helst.

Imidlertid var det noe annet i dag som var litt rart. Rett før vi startet debatten, ble det varslet at næringsminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet kommer til Bergen i kveld for å snakke med representanter for restauranter og skjenkesteder i byen, og man viste bl.a. til initiativet for et nasjonalt opprop fra Tom Greni. Det som er rart, er at ingen har hørt om møtet, det ligger ingen informasjon på departementets sider, og ingen av aktørene har fått invitasjon. Det hadde vært fint om helseministeren kunne redegjøre mer for hva dette møtet med bransjen innebærer.

Tove Elise Madland (A) [16:59:04]: Landet vårt har i snart to år stått i ein pandemi. Det har vore krevjande for heile landet. I Noreg, som det tillitsbaserte landet det er, der tilliten mellom innbyggjarar og myndigheiter er stor, var det lett å få innbyggjarane med på dugnad. Å stå i ein slik tilstand over lang tid er krevjande, og mange er slitne. Me høyrer dagleg om smittetoppar og sjukehusinnleggingar. Vårt fantastiske helsepersonell er òg slitne, men trass i dette gjer dei ein formidabel innsats.

I restaurantnæringa, servicenæringa, kjem det – og har kome – konkursar. Regjeringa har stilt opp med ei god lønsstøtteordning, og næringa ønskte ordninga velkomen. Som ein næringslivsleiar på Haugalandet sa til meg: Eg har ikkje råd til å miste fleire tilsette. Eg treng fagfolka mine. Det er eit sterkt vitnesbyrd om ein krevjande situasjon.

Dessverre var smittesituasjonen slik at me i desember var nøydde til å innføre nok ein skjenkestopp, ei avgjerd regjeringa tok ut frå smittefaglege råd og etter tilrådingar frå FHI og Helsedirektoratet. Ein nasjonal smittestopp rammar restaurantnæringa ekstra hardt nok ein gong. Næringa blør, og det er konkursar, og dei tilsette mistar si trygge, faste løn som dei har kvar einaste månad.

Konkursar kjem trass i lønsstøtteordning, men eg er veldig glad for at vi har ei lønsstøtteordning, for utan den hadde dette vore mykje, mykje verre. Som folkevalde representantar ser og høyrer me ropa frå bransjen. Dei står i ein svært alvorleg situasjon.

Skjenkestoppen var – og er – nødvendig. Den var smittevernfagleg grunngjeven. Me må likevel snu alle steinar og sjå på alle moglegheiter. Kva er det mogleg å gjere? Me må sjå dei tilsette og næringa. Eg er sikker på at regjeringa vil følgje opp dette på ein god måte, ut frå dei vurderingane som blir tekne saman med både departement og FHI. Pandemien har me stått i i snart to år. Det er tungt akkurat no, men saman vil me klare det. Skjenkestoppen må opphevast så snart som mogleg. Det veit eg at regjeringa tek på høgste alvor.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [17:02:02]: Det som er skråsikkert og dokumentert, er at restauranter går konkurs, at ansatte mister jobben eller blir permittert, at livsverk går i grus, og at leverandører rammes. Det er dokumentert, det er helt klart. Da slipper vi å diskutere det, og vi er enige om det.

Noe annet som er helt klart, er tallene. I uke 1 i 2021, altså hele uken for ett år siden, var det 4 589 som ble smittet. I første uke nå i 2022 var det 33 666, og i dag var det 8 391. Det vil si at det er veldig, veldig mange flere som blir smittet nå. Tiltakene som var i januar i fjor, var også kraftige. Vi kunne være bare fem sammen, og vi kunne nesten ikke gå ut.

Hva skulle ikke tiltakene vært nå? Nå burde man jo stengt samfunnet ned. Vi burde holdt oss under dyna, alle sammen, hvis vi skal tro på våre egne tall. I dag er til og med 80 pst. eller 90 pst. – jeg vet ikke – vaksinert. Den gangen var de ikke det. Allikevel er tiltakene i dag mindre kraftige enn de var da. Kanskje man ikke er helt skråsikker på hva man skal gjøre. Allikevel er man i denne salen skråsikker på at akkurat det ene tiltaket med skjenkestopp er klokt, eller samlet sett er klokt, som man sier. Ja vel.

Så er det slik at Espen Nakstad og Camilla Stoltenberg ikke bestemmer norsk politikk. De gir råd og anbefalinger. Så har Jonas Gahr Støre sagt at vi må se om det er forholdsmessig, og nå har vi dokumentert at det ikke er forholdsmessig. Bransjen fortviler, folk som jobber, fortviler, studenter fortviler, eiere fortviler, leverandører fortviler, og så mener man at det er forholdsmessig. Nei, det er ikke forholdsmessig. Man vet ikke engang om det virker. Hvordan kan det da være forholdsmessig?

Dette er politisk prestisje. Det er klassisk politisk prestisje, og det vet alle. Det var politisk prestisje da Erna Solberg var på talerstolen her under den forrige regjeringen, og den forrige regjeringen var så perfekt. Nå kommer denne regjeringen og er akkurat like perfekt til tross for at man mente noe annet forrige gang. Det er politisk prestisje.

Jeg kan garantere én ting, og nå ser jeg statsråden litt i øynene, og det er at denne skjenkestoppen kommer til å bli endret om en uke. Da er det ansvarlig, helt uavhengig av hva rådene og anbefalingene skulle være fra FHI og direktoratet. Den kommer til å bli opphevet, selv om man sier at man da får andre tiltak. Men skjenkestoppen vet man er veldig upopulær, man vet at den rammer. Det vet de i dag, og det vet de neste fredag. Allikevel skal man holde folk på pinebenken én uke til, helt unødvendig.

Carl I. Hagen (FrP) [17:05:27]: Det står i § 1-5 Grunnleggende krav ved iverksetting av smitteverntiltak, altså i smittevernloven:

«Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.»

Det blir spennende å se hva domstolene finner om denne skjenkestoppen når det gjelder disse tre nødvendige bestemmelser, men det er en ting til:

«Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.»

Da går jeg ut fra at regjeringen i realiteten har en slik gjennomgang. På den ene siden er det kostnadene for samfunnet ved det inngripende tiltaket – og det er det mange som har snakket om her i dag; det er ganske dramatisk – og på den andre siden hva vi oppnår. Hvor mange innleggelser i sykehusene blir hindret av skjenkestoppen? Da kan man vurdere det forholdsmessig, og da ligger bevisbyrden i å si at skjenkestoppen medfører så og så mange som ikke blir innlagt på sykehus, for det er jo av hensyn til helsevesenet alt dette skjer.

Hvis vi går litt tilbake i tid, vet vi at det var 1 400 som døde av vanlig influensa i 2017–2018. Det var altså flere som døde av en vanlig influensa enn som hittil har dødd med covid-19, ikke nødvendigvis av covid-19.

Det blir spennende å se disse juridiske vurderingene av forholdsmessighet. Jeg er ikke i tvil om at jeg vurderer at skjenkestoppen er både lovstridig og grunnlovsstridig.

Så er det det som hele tiden sies om at fagfolkene har gitt råd. Det høres ikke sånn ut fra statsråden. Det høres ut som at fagfolkene har bestemt, og at hun bare er en lakei som gjennomfører fagfolkenes meninger. Jeg vil gjerne understreke at statsråden og regjeringen er ansvarlige for sine vedtak. At de hører på såkalte fagfolk, er greit, men man behøver ikke nødvendigvis være fagmann eller fagdame for å vurdere om man kan sitte på en restaurant hvor alle må sitte på anviste plasser ved bord, får servert mat og får lov til å drikke et glass vin eller øl, eller Coca Cola eller Pepsi Max, hvis grensen f.eks. settes til kl. 22 om kvelden. At noen kanskje oppfører seg galt i beruset tilstand kl. 02 om natten, aksepterer jeg, men det er fullt mulig å fjerne skjenkestoppen og følge resten av § 13 i covid-19-forskriften.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [17:08:51]: De fleste er vel rimelig lei av både koronapandemi og tiltak, og mye er sagt i debatten. Jeg synes allikevel det er på sin plass å minne om at situasjonen var mye verre i fjor. Det ble utbredt blant folk å gå på nettet og bruke klikk og hent fordi landet var nedstengt. Nå har vi kommet mye lenger. Vi har kommet så langt at vi i debatten som var tidligere i uka, hører at forskerne i FHI sier nei, det er ikke noe grunnlag for å si at en begrenset åpning og skjenking har større smitteeffekt enn det at man har nedstengt. Det har ikke det. Det er faktisk slik at det er fullt mulig å gjennomføre det. Derfor har noen av oss tatt til orde for å fremme et forslag, som det også er vår plikt å gjøre som folkevalgte representanter. Det er helt riktig at det er delegert myndighet til regjeringen, men det er ikke dermed sagt at man til enhver tid skal være stilltiende enig i hva som skjer.

Dette er en næring som over lang tid har ligget i stabilt sideleie, og knapt har kommet seg opp i knestående før man blir valset til bakken igjen. Hele livsverket står og faller snart på dette. For svært mange er det falt. Det er folk som må gå ut av arbeidslivet og finne seg noe annet å gjøre, og da er det min plikt som folkevalgt å si: Nei, dette stoler jeg ikke på lenger. Det er faktisk slik at det er andre lover som skal benyttes når noen endrer adferd fordi de har fått for mange glass vin. Det vi i denne salen gjør, er å vise mistillit overfor en hel næring, som er underlagt alkoholloven og alkoholforskriften når den serverer folk. Det er nemlig den som skal definere når adferden er endret slik at man ikke skal ha skjenking lenger. Det er ikke smittevernloven, og det synes jeg det er på sin plass at denne salen faktisk tar et grep om.

Jeg håper at flere gjennom debatten har blitt opplyst nok til at man kan støtte forslagene fra Fremskrittspartiet.

Cecilie Myrseth (A) [17:11:24]: Det er interessant å høre en del av representantene fra Fremskrittspartiet stå og etterlyse kunnskap, faglige råd og begrunnelser. Man kommer ikke med en eneste begrunnelse selv for hvorfor man vil avvikle tiltak, for hvordan det er forsvarlig, eller hvem som sier at det er lurt å gjøre det. Når jeg hører særlig noen av de siste representantene snakke her, vil jeg si at det er ingen i regjeringen som har mistillit til næringen, men man tar et virus på alvor og kommer med nødvendige tiltak. Man viser lederskap også når det er vanskelig, for det er nemlig det lederskap handler om.

Når det gjelder representanten Hagen, er jeg ikke så overrasket, men den forakten man viser for fagfolk fra talerstolen, forundrer meg. Måten man omtaler FHI og helsemyndighetene på, må jeg bare ta avstand fra. Det som man bygger de faglig begrunnede smitteverntiltakene på, er viktige fagfolk som har peiling. Jeg tror FHI har mer peiling enn Fremskrittspartiet, rett og slett. Jeg velger å lytte til dem. Jeg velger også å lytte til Sykepleierforbundet, som gikk ut i går og advarte mot det man nå gjør. Jeg velger å lytte til den debatten som høylytt gikk før jul, når det gjelder intensivkapasiteten – sykepleiere som gråter av fortvilelse på tv. Derfor gjør vi nødvendige tiltak. Så gjør man jo kontinuerlige vurderinger. Det er ingen som ønsker å ha den typen tiltak. Man gjør det fordi det er nødvendig.

Representanten Hoksrud prøver å slå politisk mynt på at man den ene dagen ba om å gå på julebord, og den andre dagen kommer man med tiltak. Hvorfor ba man om å gå på julebord? Jo, fordi man er opptatt av næringen, fordi man er opptatt av at så langt det er mulig, må man benytte de tilbudene som er, fordi denne næringen har lidd så lenge. Men hva var det som endret seg? Jo, det kom en ny virusvariant. Det visste man ikke den ene dagen, men man visste det den andre, og da valgte man å handle. Det er det man må gjøre når man viser politisk lederskap.

Man viser fremdeles til at man kan ta bare ett eller noen glass vin. Ja, men det kan jo ikke vi som politikere bestemme. Enten er det åpent eller så er det ikke det. Enten har man tro på at det å begrense nærkontakter, det å begrense kontakt mellom folk, funker – eller ikke. Det er dessverre sånn det må være akkurat nå, men jeg er helt sikker på at når man får det faglige grunnlaget på bordet, vil man gjøre riktige beslutninger i regjeringen, og så fort det er mulig, vil man åpne det man kan åpne.

Hans Inge Myrvold (Sp) [17:14:39]: Eg skal fatta meg kort til litt oppsummering. Eg skal ikkje koma i vegen for vaksinedosen til representanten Rotevatn, men det er umogleg å ikkje kommentera noko av det som er sagt frå talarstolen.

Det vert referert til fleire senterpartiordførarar som har teke ordet i denne saka gjennom pandemien – og elles kjem det mange gode råd og innspel frå senterpartiordførarar – men éin ting er sikkert, og det er at det me treng no, er dei faglege vurderingane som ligg til grunn. Difor har eg teke meg den fridomen i media å vera tydeleg på at me no forventar ei oppdatering, ei fagleg kvalifisert oppdatering frå folkehelsemyndigheitene på korleis dette artar seg. Det er akkurat det regjeringa treng for å gjera sine vurderingar og for å koma tilbake til samfunnet og innbyggjarane våre med sine innstillingar til vedtak.

Me veit klekkeleg godt at inntak av alkohol skapar større utfordringar for oss når det gjeld å halda på dei smitteverntiltaka som er i samfunnet. Då eg snakka med dei kontrollmyndigheitene som eg refererte til i innlegget mitt tidlegare i dag, kunne vedkomande erkjenna at i 199 av 200 av dei gjennomførte kontrollane som var gjorde ute i eit knippe kommunar, vart det avdekt i merknadane i den rapporten at smittevernfaglege tilrådingar ikkje vert følgde av gjester. Det vil implisitt seia at ein ikkje klarar å oppretthalda dette på ein så god måte som me no treng.

Eg håpar at me heller kan bruka denne talarstolen framover til å diskutera korleis me faktisk skal klyva ut av pandemien på ein god måte og heller byggja opp under det, i staden for at me no skapar både større frykt, større misnøye og mistillit ute blant befolkninga.

Morten Stordalen (FrP) [17:17:11]: Det er ganske spesielt at man her som parti nesten blir sett ned på fordi man faktisk tar opp problemstillinger som ikke bare bransjen nå stiller spørsmål ved. Tidligere statsminister Solberg går opp og sier at det er en uting at Stortinget blander seg inn i dette. Nei, det er det ikke. Hvis det er noe Stortinget skal, er det å ivareta innbyggernes interesser – og også næringslivet. Når statsråden sier, som Solberg sa, at det er faglige råd og en vifte med tiltak, er det helt riktig, men det skal være forholdsmessighet.

Det må være grunn til å stille spørsmål, for det er en helt annen situasjon nå i januar enn det var i januar for ett år siden. Nå har man flere forskere, FHI og leger. Senest i dag var det en smittevernoverlege i Bergen som sa at han mener tiltaket er for strengt. Han referer også til oversikten fra Bergen som viser at «kun 341 smittetilfeller av de totalt 17.608 i Bergen er knyttet til serveringssteder.»

Når statsråden sier her i dag at vi må redusere kontakten med hverandre, er det egentlig rart at ikke restaurantene er helt stengt. Det kan virke som man viser mistillit til disse serveringsstedene og bransjen, for det står klart i de råd og regler som ble iverksatt midnatt den 15. desember:

• Serveringssteder skal sørge for at alle kan holde 1 meter avstand til andre enn husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.

• Serveringssteder skal ikke gjennomføre aktiviteter som normalt innebærer mindre avstand mellom gjestene enn 1 meter.

• Serveringssteder skal sørge for smittevernet, men må også passe på at det ikke er for mange.

• Det er krav om munnbind der det ikke er mulig å holde meteren, unntak mens man sitter ved bordet.

• Det er plikt til å registrere gjester som samtykker til det.

Det hadde holdt, det. Hvis regjeringen hadde hatt tillit til de stedene, hadde man sluppet det punktet om at det ikke er lov å servere alkohol. Det er det vi i Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved når vi tar opp dette forslaget. Det er rett og slett slik at hvis man overholder det, er det ikke et problem. Det er faktisk serveringsstedenes ansvar å sørge for å overholde de reglene – hvis ikke har man en stor utfordring.

Jeg mener det utvises en arroganse fra regjeringen og enkeltrepresentanter i denne sal når man mener at et parti eller politikere ikke bør reise dette i Stortinget. Er det noe som er vår jobb i Stortinget, er det å reise folks interesser.

Sveinung Rotevatn (V) [17:20:24]: I sitt svar til meg i replikkvekslinga sa helse- og omsorgsministeren at regjeringa har grunngjeve det forholdsmessige i dette tiltaket fordi Helsedirektoratet har gjort det. Det er ikkje godt nok. Det er ikkje Helsedirektoratet som har myndigheit til å ta desse avgjerdene. Det er ikkje Helsedirektoratet som står ansvarleg overfor Stortinget for dei. Det er det regjeringa som gjer. Og det er regjeringa si sjølvstendige plikt å vurdere det forholdsmessige og grunngje det.

Dessutan heng ikkje regjeringa si haldning her saman, for det er også tilfelle der regjeringa har valt ein annan konklusjon enn den Helsedirektoratet har trekt. For eksempel er det raudt nivå i vidaregåande skular. Då tilrådde fagmyndigheitene ikkje å gå vidare med det. Regjeringa gjorde ei anna vurdering utan å offentleggjere si vurdering av det forholdsmessige. Det illustrerer kvifor det er viktig at regjeringa sjølv kjem ut med grunngjevingane. Det illustrerer også kvifor det er viktig at forslaget som Venstre og eg har sett fram i dag, bør verte vedteke. Så det håpar eg at Stortinget vil røyste for, inkludert partiet Høgre, som det no står på. Det handlar ganske enkelt om å be regjeringa Støre følgje same praksis som regjeringa Solberg.

Éin ting er den formelle publiseringa. Statsråden sa at dei ikkje har hatt tid til å oppdatere nettsida til regjeringa . Det kan ein tru på eller ikkje tru på, men eit større problem er det at statsråden sjølv i media, f.eks. i Aftenposten i dag, på direkte spørsmål om det forholdsmessige ikkje vil grunngje det, men berre viser til at det er gjort ei heilskapleg vurdering av det frå regjeringa. Det er ikkje godt nok, og difor vil eg be Stortinget røyste for det forslaget.

Grunnen til at dette er viktig, er at det ikkje er tilstrekkeleg at eit tiltak fungerer. Det er ikkje slik at fordi eit tiltak er kontaktreduserande eller avgrensar smitte, er det difor forholdsmessig. Eg trur både at eit munnbindpåbod reduserer smitte, eg trur at eit skjenkeforbod reduserer smitte, og eg trur at det å nekte folk å ha besøk i eigen bustad reduserer smitte, men likevel vil ein gjere ei ulik vurdering av dei tiltaka fordi dei grip inn i folks liv på ein ulik måte. Munnbind er ikkje veldig inngripande. Å nekte nokon å ha besøk i eigen bustad er svært inngripande. Eit skjenkeforbod er også svært inngripande, både for enkeltindivid, og ikkje minst for næringslivet.

Difor vil eg avslutte med å gjenta oppmodinga frå hovudinnlegget mitt til statsråden: Det er å ikkje la det gå prestisje i denne saka. Venstre respekterer at det her er forskjell i rolla mellom storting og regjering. Vi meiner at regjeringa bør ta desse avgjerdene, men ein bør ikkje la det gå prestisje i det, for eg er tvilande til at dette er eit forholdsmessig tiltak, for å seie det forsiktig. Det har store konsekvensar, og ikkje minst skapar det stor folkeleg motstand. Det handlar også om legitimiteten til heile smittevernpolitikken, som også er eit relevant element i desse vurderingane som eg håpar regjeringa vil leggje vekt på når dei skal ta sine avgjerder om vegen vidare etter 14. januar.

Truls Vasvik (A) [17:23:48]: Mye er sagt, og det ble vel sågar sagt før her i dag at det er ingen som vet hvilke tiltak som egentlig fungerer. Vel, jeg er trygg på at Helsedirektoratet og FHI vet mer om de faglige begrunnelsene enn det en enkel gutt fra landet, som meg selv, gjør. Det håper jeg i hvert fall vi kan legge til grunn.

Det er akkurat fagligheten som er poenget her. I Dagens Medisin i dag står det om bl.a. forsker Fredrik Methi ved FHI, som har undersøkt hva som skjedde ved skjenkestoppen høsten 2020. Han sier:

«Når vi sammenligner smitten i kommuner med full, delvis og ingen skjenkestopp, så ser vi at etter fire uker så var smitten redusert med 50–60 prosent i kommuner med full og delvis skjenkestopp.»

Før noen arresterer meg på det, står det også at det er vanskelig å si hvilke tiltak som spesifikt gjelder, nettopp på grunn av at det er en pakke med tiltak det er snakk om. Det var det også høsten 2020, og det er også det som bringes til torgs nå.

Men da er svaret egentlig ganske enkelt: Hvis vi skal lette på noe, må noe strammes inn. Da må vi her i salen spørre oss hva som skal strammes inn. Skal vi kutte ut barneidretten enda mer enn det vi har gjort, eller skal vi stramme inn på andre områder? Det må vi nesten ha et svar på når også forskningen sier at det er pakken av de forskjellige tiltakene som fungerer. Eller ønsker de som har fremmet forslag, som Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne i dag, at vi faktisk skal presse helsetjenestene våre enda hardere? Det er det som er resultatet.

Jeg tror det er mange av oss som har hatt møter med utelivsaktører og ansatte i bransjen over hele landet. For min egen del kan jeg i hvert fall si at jeg kjenner godt på den håpløsheten de kjenner. Jeg tror vi alle kjenner noen som er rammet og ikke får gå på jobb nå om dagen. Så er ikke dette bildet så ensidig heller. Det er en stor restauranteier i Larvik som heter Pål Taklo, som har opptil flere steder der. Han uttalte da skjenkestoppen ble innført:

«Når det gjelder alkohol, kan vi styre det greit når folk er inne hos oss, men så skal folk hjem, de mingler og skal ta taxi. [...] Vi får være med på smittedugnaden.»

Det sa en av de største driverne i Larvik.

De faglige rådene fra Helsedirektoratet og FHI er veldig tydelige på skjenkestopp. Jeg er glad for at vi har en regjering som lytter til fagmyndighetene våre når det gjelder medisinskfaglige spørsmål. Det er veien ut av denne pandemien. Men den aller viktigste veien ut er at alle må ta vaksinen.

Silje Hjemdal (FrP) [17:26:32]: Jeg reagerte litt på innlegget til representanten Myrseth, som bl.a. trekker fram representanten Carl I. Hagen og flere av oss andre som har fremmet dette forslaget, som noen som har forakt for fagfolk. Det kunne ha vært fristende å snu på det og si at det snarere tvert imot kanskje er Arbeiderpartiet som faktisk har forakt for en hel næring, ettersom vi fremdeles – nå når det ser ut som debatten går inn for landing – ikke har fått klare oppklaringer av hvilke vurderinger som ligger til grunn, og hvordan denne forholdsmessighetsvurderingen er gjort.

Så kan man gjerne si det sånn at det er forskjell på Fremskrittspartiets og Arbeiderpartiets tilnærming når det gjelder forbud. I en rettsstat er det slik – det er i hvert fall min tilnærming – at når man skal innføre et forbud, noe som er ganske annerledes enn en rekke andre tiltak, skal det begrunnes. Noen begrunnelse har vi ikke fått, og da er det helt klart – slik jeg sa i sted – at det i denne salen må være tillatt å være en vaktbikkje som utfordrer nettopp på det.

Det har Fremskrittspartiet gjort før. Da var Senterpartiet og Arbeiderpartiet enig med oss i at det var det helt riktig å gjøre. Så kan man gjerne skyve foran seg at det kanskje var noen uheldige konsekvenser av dette med matservering, og at det ikke var regulert godt nok, men det har man hatt tilstrekkelig med tid til å finne løsninger på. Jeg skjønner ikke at det skal være så utrolig mye mer komplisert enn at de lokale politikerne kunne ha fått dette ansvaret, eller at man rett og slett bare hadde satt et krav om kjøkken på disse stedene.

Så her er det veldig mange unnskyldninger for hvorfor man ikke ønsker å støtte Fremskrittspartiets forslag, selv om man gjorde det for et år siden. Dette gjør man da samtidig som man – som jeg har sagt tidligere – ikke kommer med de gode begrunnelsene, og samtidig som vi ikke har fått noen forsikringer om hva slags erstatning eller kompensasjonsordning denne næringen kan se for seg å få med dette næringsforbudet. Det er heller ikke noen beklagelse fra statsråden til alle de tusenvis av ansatte for den arrogansen regjeringen har utøvd overfor disse arbeidstakerne. Det synes jeg er veldig trist, og jeg hadde håpet at vi i hvert fall kunne behandle hverandre med litt respekt fra talerstolen, selv om man er uenig i sak.

Bård Hoksrud (FrP) [17:29:39]: Representanten Myrseth var oppe og sa at regjeringen var så god til å handle når man trengte å gjøre det. Ja, det er hver gang det skal gjøres innskrenkninger, men da man skulle se på det og vurdere det andre veien, bestemte regjeringen for en måned siden at det var 14. januar man skulle kunne gjøre endringer – ingenting før det. Det er ganske spesielt og arrogant, og jeg synes det er trist at regjeringen på den måten velger bare å overkjøre og ikke ta hensyn til dette.

Så skjønte ikke statsråden spørsmålet mitt i stad. Jeg trodde det var klart. Det er veldig enkelt, for det handler om kunnskap, det handler om de rådene man skal få. Da må man faktisk vite hvor mange med omikron som ligger på sykehus. Det tror jeg kan være viktig, og spesielt når man ser det i forhold til smittetallene. Det er greit å ha med seg at i Oslo – det har jeg fått fra en som er smittesporer – er det siden november 271 personer som er kartlagt med smittevei restaurant/bar, det er 5 000 med ukjent smittevei, det er 5 000 husstander, og det er 3 000 i skole og barnehage som har fått koronasmitte. Det er de stedene de har fått det – altså en veldig liten andel på restaurant.

Ja, vi får de faglige rådene, vi vet hva fagmyndighetene ønsker, men vi får ikke vite hva regjeringen har lagt til grunn for sin beslutning, og det er jo noe av det som er diskusjonen. Jeg mener at det er helt riktig at Stortinget skal kunne diskutere dette.

Så opplever jeg at representanter bl.a. fra Senterpartiet står på denne talerstolen og håper at vi skal bruke talerstolen til å diskutere hvordan vi skal komme ut av pandemien. Selvfølgelig skal vi det, det er ingen som er uenig i det. Vi skal bruke den til ikke å skape frykt eller misnøye, men Stortinget må kunne diskutere og ta opp ting som regjeringen holder på med som det er mulig å sette spørsmålstegn ved. Og det er ikke bare Fremskrittspartiet som stiller spørsmål om dette. Det er ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, det er Fellesforbundet, det er NHO, det er bedriftsforbundet for små og mellomstore bedrifter som stiller de samme spørsmålene, som er kritisk til den skjenkestoppen som regjeringen har lagt opp til.

Det er mange, mange tusen mennesker der ute som har mistet jobben sin, eller som er permittert, det er bedrifter som går konkurs hver eneste dag. Dette er virkeligheten der ute, og det er trist at ikke regjeringen ønsker å ta dette mer inn over seg – og regjeringspartiene, for jeg synes man har en arrogant holdning i den debatten som har vært i Stortinget i dag.

Jeg synes det er trist. Dette er en viktig sak for veldig mange, og man kan risikere at man vil få et søksmål mot staten. Det har enkelte organisasjoner sagt at de nå vurderer, og det bør man faktisk også ta på alvor. Og alle er enig: Helsepersonellet vårt har gjort en fantastisk jobb, vi må sørge for å bidra til at de fortsatt skal kunne gjøre det, og vi skal gjøre alt vi kan for at vi skal komme ut av pandemien, men tiltakene må stå i forhold til hverandre for at man skal ha den store tilliten i befolkningen. Det er viktig.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:32:49]: Når jeg hører debatten, lurer jeg av og til på om vi må løfte blikket litt. Norge er faktisk et av landene som er kåret av Bloomberg til å være de som har håndtert koronakrisen best, både helsemessig og økonomisk. Det er fordi folk har fulgt de rådene og tiltakene som har vært satt inn gjennom denne pandemien.

Høyre vil ikke være med og overkjøre regjeringen, for Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å sette inn koronatiltak ut fra faglige råd. Jeg mener også at Stortinget ikke har den samme fagkompetansen som regjeringen sitter på, basert på de rådene en får fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Det kan også være sånn at full skjenkestopp ikke vil være nødvendig framover. For eksempel kan det være at en kan se på begrensninger i åpningstidene istedenfor full skjenkestopp, men det er det fagmyndighetene som må vurdere. Vi forventer også at regjeringen sammen med fagmyndighetene gjør de vurderingene når en i neste uke skal vurdere situasjonen og de videre tiltakene.

Jeg tror også det er viktig at regjeringen i større grad bidrar til å etablere forståelse hos folk og næringsliv for hvorfor en gjennomfører de tiltakene en gjør, med å begrunne beslutningene sine. Da er det helt riktig at en også i større grad bør offentliggjøre de vurderingene en har gjort, sånn som den forrige regjeringen gjorde. Når en ikke har gjort det siden april i fjor, begynner det å bli ganske lenge siden, og det håper jeg den sittende regjeringen følger opp.

Det er ingen tvil om at det er en vanskelig situasjon for serveringsstedene. Jeg tror også at en i denne debatten heller ikke må glemme at veldig mange serveringssteder har fått veldig god trening i hvordan de skal bidra til å håndtere situasjonen, og hvordan de skal bidra til å ha gode smitteverntiltak ved nettopp å ha kontaktreduserende tiltak. Det håper jeg også vektlegges når regjeringen sammen med fagmyndighetene i neste uke skal gjøre nye vurderinger av situasjonen og tiltakene.

Men glem ikke at vi er et av de landene i verden som har håndtert denne situasjonen best, både økonomisk og helsemessig, og det mener jeg er viktig å ta med seg når vi har denne debatten.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [17:35:34]: Eg har lyst til å poengtere at me framleis står midt i ei krise. Pandemien er ikkje over. Me har i desse dagar rekordhøg smitte, og sjukehusa har covid-fatigue, dvs. at dei er slitne. Eg skulle ønske at Framstegspartiet då dei hadde moglegheita i regjering, hadde brukt tida si på å ruste opp helsevesenet.

Skjenkestoppen er ikkje eit enkeltståande tiltak, men del av ein tiltakspakke, fordi omikron er ein stor trussel for samfunnet vårt. Med så mange smitta som me har i dag, må mange halde seg heime. Det igjen går ut over arbeidsplassar, bedrifter og helsevesenet, som i dag blør fordi dei manglar folk i arbeid. Det er høgt sjukefråvær rundt om i heile landet vårt. Me må få ned smittetala.

Skjenkestopp gjer at utelivs- og restaurantbransjen, leverandørar og taxinæringa blir ramma. Frustrasjonen og sinnet som kjem frå næringane, er forståeleg, for det er levebrødet deira. Tiltak me veit fungerer, er avstand. Avstanden mellom oss er det som gjer at færre kan bli smitta. Når me går ut og tar oss nokon glas, er det for å skape nærleik. Det er derfor ein av grunnane til at desse næringane blir ramma. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har sikra lønsstøtteordning og ekstra kompensasjon til kommunane, sånn at kommunane kan dele ut til dei ramma bedriftene.

I morgon skal eg nok ein gong feire bursdagen min i eit samfunn som er ramma av skjenkestopp, og det går heilt fint. Eg kunne godt ha tenkt meg å ha med meg venninnene mine ut på ein heilaftan, men det går ikkje. Eg håpar eg kan det i næraste framtid. Dette er eit inngripande tiltak, og det må me skjøtte med omhug. Det er eg sikker på at regjeringa gjer, og eg er sikker på at me nok ein gong kan få oss ein heilaftan ute på byen i den næraste framtida.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [17:38:01]: Det er sjarmerende å høre på denne debatten, må jeg si. Representanten Myrseth åpnet sitt forrige innlegg med å si at man vil åpne når det er forsvarlig. Ja, det er interessant, for hele Europa ellers, med større smittetrykk, synes det er forsvarlig nå, bortsett fra Nederland, som Jonas Gahr Støre fremhevet – vi snakker om alle de andre landene som har funnet ut at det med høyere smittetrykk likevel er forsvarlig å ha servering og skjenking. Ja vel, da har man altså funnet ut at noe annet er forsvarlig i Norge, og det er interessant.

Representanten Myrseth igjen: Vi lytter til faglige råd. Men hvorfor følger de ikke alle de faglige rådene? De spurte hva Fremskrittspartiet vet om medisinskfaglige råd som ikke de kjenner til. Ingenting – vi vet ingenting mer om de faglige rådene enn de som har ansvaret, Helsedirektoratet og FHI. Vi vet ingenting mer enn dem. Regjeringen gjør det samme, den tar ikke alle råd og anbefalinger og implementerer det til politikk. Hva er det regjeringen vet som disse fagfolkene ikke vet? Jeg vet ikke, men man må prøve å være litt konsekvent i argumentasjonen. Vi sitter og snakker til hverandre som om vi er en gjeng med barneskoleunger. Vi må kunne bruke noe intellektuell kapasitet til å forstå hva de andre sier, og prøve å se det opp mot hverandre. Jeg skjønner at man skal ha partilojalitet og regjeringslojalitet, men det fins nyanser her på begge sider. Det er folk i Fremskrittspartiet som er uenig i dette, og jeg er helt sikkert på at det er folk i Arbeiderpartiet som er uenig i Arbeiderpartiets standpunkt. Kan vi ikke prøve å ha en debatt som er saklig, istedenfor å stå og forsvare det som partiet eller den øverste ledelsen har sagt at de skal gjøre?

Så er det interessant å høre på representanten Vasvik. Han spør: Hvilke andre områder skal Fremskrittspartiet stramme inn på hvis man skal oppheve skjenkestoppen? Aha, neste fredag blir skjenkestoppen opphevet, og så kommer det et og annet tiltak som sier at nå er totaliteten der slik at skjenkestoppen kan oppheves. Jeg tar gjerne et veddemål om det, men jeg er rimelig sikker på det.

Og så det som kom fra representanten Bøe fra Høyre: Vi har klart oss bra økonomisk gjennom denne pandemien. Ja, det skulle bare mangle med 1 million offentlig ansatte, 1,2 millioner pensjonister, 1 million på Nav og 1 million barn og unge. Det skulle bare mangle, det er offentlig ansatte alle sammen – det skulle bare mangle at vi har klart oss økonomisk. Det det går ut over, er privat sektor, som er relativt liten i Norge. Det er de som rammes, om det er kultur, om det er restaurantbransjen, eller om det er barer og puber. Det er de som rammes. Selv noen av disse kulturinstitusjonene er også statlig finansiert. Det er det private næringsliv som rammes, og da er det ikke rart vi har klart oss økonomisk – det skulle bare mangle. Jeg som stortingsrepresentant lider ingen nød, jeg får lønnen min hver eneste dag og hver eneste måned og plages ikke av dette, og jeg drikker øl hjemme.

Statsråd Ingvild Kjerkol [17:41:20]: Jeg tar ordet for å kommentere representanten Rotevatns innlegg. Det er rett og slett ikke riktig slik representanten framstiller det. Rotevatn understreker at regjeringen har en plikt til å gjøre en selvstendig vurdering. Og ja, det har vi gjort, på samme vis som den regjeringen Rotevatn inntil 14. oktober var en del av. Vi har til og med gjort det gjennom en kongelig resolusjon som koronakommisjonens første rapport påpekte, for virkelig å vise at dette går gjennom den myndigheten og det som ligger i smittevernloven. Vi har åpent redegjort for hvorfor vi f.eks. innførte rødt nivå i videregående skole og ikke gult nivå, slik som fagmyndighetene anbefalte. Det har både jeg og kunnskapsministeren gjort offentlig i mange kanaler.

Hvis man ser på nettsiden for oppdateringene fra 21. januar 2021 til 28. april 2021, hvor regjeringen Solberg offentliggjorde sine beslutninger, har de gjengitt fagmyndighetenes vurderinger og sluttet seg til dem, akkurat det samme som regjeringen Støre har gjort. Så sluttet forrige regjering å oppdatere disse nettsidene 28. april 2021. Min ambisjon er at vi igjen skal oppdatere dem. Det skjedde en rekke beslutninger fra Solberg-regjeringen som dessverre ikke ble publisert på denne nettsiden, og når vi får hodet over vannet, skal vi sørge for at det blir kommunisert godt der.

Det er ikke greit at det framstilles som at regjeringens vurderinger verken er gjort eller offentliggjort, for det er rett og slett ikke riktig.

Cecilie Myrseth (A) [17:43:32]: Jeg er bare nødt til å oppklare én ting. Det ble altså sagt i denne salen: «såkalte fagfolk» i FHI. Jeg mener det er forakt for kunnskap, for fagfolk. Det står jeg for.

Så må Fremskrittspartiet tåle å bli motsagt. Det er ikke slik at når man blir motsagt eller får argumenter mot seg, er de som gjør det, arrogante, men det er å gjøre seg mindre enn man er, for et parti. Det er heller ingen som har sagt at man ikke bør løfte debatten. Vi står her i nasjonalforsamlingen og diskuterer smitteverntiltak. Det er i alle mediekanaler. Det er vel ikke akkurat å si at man ikke bør løfte debatten. Så i stedet for å gjøre seg små og kalle andre arrogante, som en hersketeknikk, burde man forholde seg til og – slik som representanten Tybring-Gjedde sier – lytte til hva de andre sier.

Så er det også slik at for denne regjeringen er det viktig med arbeidsplassene, og liv og helse må også alltid komme først.

Sofie Marhaug (R) [17:44:47]: Det er klart at dette er en sak som er vanskelig for mange, også for mange partier, for vi har jo ikke gått til valg på om vi skal ha skjenkestopp eller ikke. Eller, det er mulig at noen partier har det, men det er i hvert fall ikke det vi i Rødt har rettet vår oppmerksomhet mest mot når vi har utformet vår politikk. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal gjøre politiske vurderinger under pandemien, og vi er nødt til å ta stilling til hva som er forholdsmessig. Da er det veldig interessant å vite hva som er vurderingene til regjeringen, for regjeringens vurderinger er ikke offentlig kjent for oss.

Det er klart at det er mange muligheter for å begrense smitten. I Bergen, der jeg kommer fra, har man en ganske omfattende studie av smittesporingen som viser at rundt 2 pst. knyttes til utesteder, og at nærmere 10 pst. knyttes til hjemmefester. Jeg er ganske sikker på at mange av dem som jobber i utelivsbransjen, mener at noe av den jobben de gjør, også under pandemien, handler om å begrense smitte knyttet til inntak av mat og drikke. Og det tror jeg at de har rett i, selv om risikoen for smitte selvfølgelig øker hver gang mennesker samles. Spørsmålet er: Hva er de beste tiltakene, og hvilke hensyn skal veie tyngst?

Problemet med skjenkestoppen handler ikke om at folk har lyst til å gå ut og drikke – det er i hvert fall ikke det som får oss til å engasjere oss – men det handler om at noen i praksis har fått yrkesforbud her. De som jobber i utelivsbransjen, har gang på gang på gang måttet ta byrden når samfunnet skal stenges ned. Og i desember var det ganske spesielt, for jeg gikk og handlet julegaver på kjøpesentre som var stappfulle av folk. Vi kunne valgt annerledes, vi kunne hatt en annen politisk prioritering for å begrense kontakten mellom mennesker, f.eks. gjennom å redusere julehandelen i stedet for å redusere julebordinntektene til utelivsbransjen.

Så kan man si at ingen av delene er veldig høyverdige, men vi gjør politiske vurderinger av dette hele tiden. Vi i Rødt har vurdert det slik at begrunnelsene og vurderingene for hvorfor akkurat utelivsbransjen enda en gang skal ta den byrden, og at de ansatte i utelivsbransjen enda en gang skal ta den byrden, er for oss vanskelig å ha full oversikt over og innsikt i. Vi mener at det er tynt begrunnet, det mangler en demokratisk forankring, og vi vil støtte en del forslag her.

Frank Edvard Sve (FrP) [17:48:02]: Det er ein litt merkeleg debatt. Det må eg ærleg innrømme. Når nokon trur at viss folk berre får drikke alkohol heime, vert det mindre smitte enn å gjere det på ein restaurant der ein kan sitje og ete mat, og der ein kan gjere det i organiserte former, då sporar det – og eg – litt av i forhold til kva som er realiteten. Dette er ein debatt mellom regjeringspartia, og Høgre har også hengt seg på og har teke ei veldig konservativ rolle og skal ikkje utfordre noko som helst. Men når ein ser på mediebildet, er det også ordførarar frå regjeringspartia, Senterpartiet og Arbeidarpartiet, som ber om å få oppheve desse skjenkestoppane, bl.a. i Hemsedal og i Tromsø, der dei ikkje forstår kvifor det skal vere skjenkeforbod.

Når ein kjem inn på Hemsedal og f.eks. Stranda, som eg kjem frå, eller Trysil, som er store turistdestinasjonar no om vinteren, kva er logikken når ein kjem skjenande inn på skisenteret og ikkje kan ta seg ein pils til maten, men ein kan reise bort til hytta og ha fest i lag med venar og kjente, det er heilt ok? Det er jo det som vert gjort når ein låser dette ute. Det gjer at det igjen er ei rekkje område som vert ramma, for n’te gongen – for ikkje å snakke om dei områda som f.eks. er stengde ned, som cruiseindustrien. Det er berre å ta seg ein tur til Geiranger eller Flåm eller kvar det måtte vere. Cruiseindustrien er stengd ned, ingen får gått på land, og i tillegg får dei skjenkestopp på skjenkestopp. Eg må berre innrømme at det vel er få plassar det er meir trygt å gå og ta seg ein øl eller eit vinglas attmed mat enn inne på ein restaurant, i forhold til det som er av mange andre påverknadsmoglegheiter i ein sånn samanheng, både kjøpesenter og alt mogleg anna, slik det vert sagt her.

Totalt sett er det merkeleg at ein ikkje lèt det lokale sjølvstyret styre. Det er jo ein masse kommunar der det omtrent ikkje er smitte. Når ein då ikkje kan servere på ein restaurant eller skirestaurant i dei områda fordi nokon sentralt har bestemt at det skal vere skjenkestopp, er det ganske ufatteleg, for å seie det mildt. Eg såg i media for kort tid sidan at både Venstre og mange andre liksom skulle slå på stortromma og oppheve denne skjenkestoppen, men det ser ikkje slik ut. Det er stort sett berre Framstegspartiet som sit igjen med eit forslag om å oppheve det, og det vert interessant å sjå kva dei forskjellige røystar. Eg er i alle fall utruleg skuffa over at regjeringa skjer alle over ein kam, gjer det enklast mogleg og igjen rammar restaurant- og barnæringa kraftig – ei næring som har lege nede mange gongar før.

Bård Hoksrud (FrP) [17:51:17]: Jeg må bare innom representanten Vasvik, som faktisk poengterte noe veldig bra. Han sa at det ifølge FHI i dag – han hadde sett det i et av mediene – er 50–60 pst. reduksjon også ved delvis nedstengning. Det betyr altså at regjeringen har en annen mulighet. Hvis man hadde støttet Fremskrittspartiets forslag i dag, kunne man altså gått inn for en delvis nedstengning, som også bransjen selv har tatt til orde for, der man kan servere alkohol, men med noe kortere åpningstid. Det er også et av tiltakene man kan gjøre.

Jeg sa at vi støtter de andre forslagene, og jeg har lyst til å presisere at vi selvfølgelig gjør det subsidiært. Vi har vårt eget forslag, som vi mener er det aller beste, og som vi hadde håpet enda flere hadde støttet.

Carl I. Hagen (FrP) [17:52:22]: Cecilie Myrseth, fra Arbeiderpartiet, mente jeg hadde kritisert fagfolkene. Det har jeg ikke gjort. Jeg har kritisert regjeringen for hele tiden å skyve fagfolkene foran seg og derved prøve å frasi seg sitt eget ansvar for å foreta en helhetsvurdering.

Jeg har nå hørt fagfolkene på pressekonferanser i ganske mange måneder, og er det noe de hele tiden understreker, er det jo usikkerheten. Jeg har i dag prøvd å spørre: Hvor mange færre innleggelser får vi på sykehus som følge av skjenkestoppen? Det er jo det som er det helt avgjørende faktagrunnlaget for å kunne vurdere om de negative konsekvenser av skjenkestoppen er forholdsmessige i forhold til det vi oppnår. Jeg kan ikke erindre at verken Helsedirektoratet eller FHI noen gang engang har antydet hvor mange færre innleggelser på sykehus det blir som følge av skjenkestoppen.

En annen representant snakket om at dette er en del av en tiltakspakke. Det er mulig noen mener det, men vi foreslår ikke å oppheve tiltakspakken. Det vi foreslår, er å oppheve fjerde ledd i § 14 i covid-19-forskriften, og det lyder som så:

«Serveringssteder som har skjenkebevilling etter alkoholloven kapittel 4 og 5 eller forskrift om alkoholordningen for Svalbard kapittel 3, skal ikke utøve skjenkebevillingen.»

Alt annet av regler er ganske detaljerte i covid-19-forskriften, hvor det slås fast at de som har skjenkebevilling, skal ha sitteplasser til alle gjester. Det har som regel ikke en pub eller en bar, men det er det nok av bestemmelser i covid-19-forskriften som regulerer. Det vi nå foreslår fjernet, gjelder kun alle de restauranter og serveringssteder som nå ikke har gjester fordi gjestene i tillegg til å spise et godt måltid mat, gjerne vil ha et glass øl eller vin til maten, i stedet for Cola.

Dessverre er vi mennesker slik innrettet, i hvert fall noen, at hvis man ikke kan få et glass vin eller øl til maten, og maten på restaurant er dyr i Norge, lar man være å gå på restaurant. Da holder man seg hjemme. Det er jo det som er problemet for alle arbeidsplassene vi i dette huset og med regjeringen nå i realiteten har fjernet. Ansvaret er hos staten. Det blir spennende å se de søksmål som jeg håper kommer.

Truls Vasvik (A) [17:55:49]: Representanten Tybring-Gjedde, og i og for seg representanten Carl I. Hagen også, poengterte helt riktig at jeg sa at tiltakene er en pakke, og at det er derfor jeg ba om å få vite hva Fremskrittspartiet ville stramme inn. Da viste representanten Tybring-Gjedde til regjeringen neste uke. Det mener jeg er totalt uansvarlig i forhold til å se tiltakene som en helhet, som vi alle faktisk mener er riktig.

Pandemien foregår nå. Folk ligger på sykehus. Bransjer sliter med skyhøyt sykefravær, og bransjer sliter med økonomien. Det er alvor. Til representanten Hagen, som visstnok kritiserte regjeringen og ikke fagfolkene: Jeg forutsetter, president, at hvis jeg hadde kalt mine kollegaer «såkalte politikere», hadde jeg blitt klubbet for disrespekt for mine kollegaer. Det forutsetter jeg også skjer når vi prater om våre fagfolk.

Ja, i andre land er det åpent, slik at folk kan ta seg et glass vin ute. De har også skyhøye smittetall. De har en dødsrate som er betydelig høyere enn i Norge. Derfor er våre fagmyndigheter tydelige i sine vurderinger. Dem mener vi det er verdt å lytte til, og det er jeg glad for at regjeringen gjør.

Morten Stordalen (FrP) [17:57:18]: Jeg må kommentere representanten Myrseth, som mente at det ikke var så lett for Stortinget å regulere nærkontakter på restauranter, og derfor var det egentlig håpløst. Det er ikke det overhodet. Det Fremskrittspartiet inviterte til, er å få debatten om hvorvidt man kunne hatt et gradert tilbud. Det betyr at om kommunene vil stenge kl. 22, gjør de det. Vil de stenge kl. 24, gjør de det. Fremskrittspartiet har ikke tatt til orde for å åpne opp og si at det ikke betyr noen ting, men vi tar ett punkt som vi setter store spørsmålstegn ved.

Så registrerer jeg nå på vg.no at byrådslederen i Oslo mener akkurat det samme. Han er enig med Fremskrittspartiet. Men jeg hadde forventet at når statsråden er invitert til Stortinget for å ta debatten, kunne hun faktisk klare å begrunne og vise til den konkrete faglige vurderingen av det ene konkrete med skjenkestopp, delvis eller helt. Det har statsråden fortsatt ikke svart på, annet enn å si at det er en totalvurdering, men hun klarer ikke å komme på talerstolen og fortelle hva det ville betydd dersom man stengte kl. 22, med en middag eller ikke. Det hadde vi forventet. Så er det rart å høre Arbeiderpartiet, som tidligere lyttet til Fellesforbundet, som også er tydelig her og lytter til arbeidsfolk. Men at byrådslederen i Oslo nå er enig med Fremskrittspartiet, bør være et tankekors.

Jeg håper at når debatten blir så polarisert, er det noen som sitter på fakta. Vi har akkurat det samme faktagrunnlaget. Vi setter bare spørsmålstegn, i likhet med andre fagfolk som nå har satt det spørsmålstegnet i det offentlige ordskiftet de siste par ukene.

Da er det interessant å se, siden forslaget antakeligvis blir nedstemt, hva regjeringen gjør om noen få dager, om det da plutselig er helt ok fordi det har passert datoen da man, som man sa i desember, skulle ta en ny vurdering. Det er veldig spesielt. Jeg håper ikke det blir praksisen framover.

Det er heller ikke slik Fremskrittspartiet begynner å løfte opp og gå i strid mot det faglige. Det har vi ikke for vane å gjøre. Under pandemien har Stortinget stort sett vært samlet i det aller meste og i stort. Jeg tror også statsråden husker det selv i en debatt som er reist. Det var om karantenehotell der man kunne bo hjemme og tryggere istedenfor å bo sammen med andre og med økt smitte. Det var heller ikke noen klar faglig anbefaling. Det eneste faglige var at vi skulle ha avskrekkende tiltak for at folk ikke skulle reise så mye. Så har vi satt spørsmålstegn ved akkurat det med alkoholnekt kontra det å ha kunne ha et delvis tilbud om servering.