Presidenten: Etter ønske fra kommunal-
og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:03:08 ] (ordfører for saken):
Jeg kan opplyse om at jeg har født et barn på sykehuset i Bærum,
da det ikke var plass i Oslo. Men det skal vi ikke snakke om nå.
I denne saken behandler vi to Dokument 8-forslag under
ett, et fra Senterpartiet og et fra Fremskrittspartiet.
Vi er godt kjent med at boligmarkedet ikke
er velfungerende, verken i pressområder eller i alle distriktskommuner.
Senest i dag lanserte NBBL tall som viser at det er flere som leier
enn eier enn for bare ti år siden. Sånn kan vi ikke ha det. Er vi
kommet dit at det skal være mer lønnsomt å investere i bolig enn
å jobbe? En bekjent oppsummerte det treffende med at han hadde tjent
mer per time på å sove i en leilighet på Grünerløkka enn hva han
tjente per time på jobb.
Det går flere boligdebatter i salen i dag og
også i morgen.
Vi i Arbeiderpartiet har fremmet en offensiv,
ny boligpolitikk, med 30 konkrete forslag, i arbeidet med alternativt
budsjett for dette året. Der fremmet vi forslag om å styrke kommuneøkonomien,
noe som kunne gitt kommunene større muskler til å realisere egne
boliger for flere og til å prøve ut ulike prosjekter som kunne gitt nye
veier inn i boligmarkedet.
Vi fremmer i dag sammen med Senterpartiet og
SV forslag i tilrådningen om å styrke leie-til-eie-ordningen. Dette
må vi få til hvis vi skal få ned ulikhetene som nå eskalerer i boligmarkedet.
I vinter foreslo vi en rekke tiltak for å gi
nye veier inn i boligmarkedet og også for å bygge flere boliger.
Vi ønsket å styrke Husbankens utlånsramme, øke bostøtten, etablere
prøveordninger for å hjelpe folk inn i boligmarkedet og prioritere
penger til utarbeidelse av metodikk for leie-til-eie. Vi foreslo
også å innføre en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale
tomtekjøp til 20 mill. kr. Ikke minst har vi foreslått to ganger
i Stortinget å utrede endringer i plan- og bygningsloven sånn at kommunene
kan få mulighet til å fastsette disposisjonsform i boligprosjektene.
Vi foreslår også å reetablere prosjektet Boligetablering i distriktene.
Det forslaget bygger på en tilsynsordning som het nettopp Boligetablering
i distriktene, og som denne regjeringen avsluttet kort tid etter
at den kom i regjering. Den ordningen bidro til å bygge ny kunnskap
om boligmarkedet i distriktene, og det er kunnskap som brukes lokalt
av kommuner nå for å utvikle kommunenes boligmarked. Det er behov
for mer kunnskap om hvordan utfordringene ved boligmarkedene i distriktene
kan adresseres.
Torill Eidsheim (H) [11:06:13 ] : Dette representantforslaget
handlar om rettferdig bustadpolitikk i bygd og by. For at folk skal
få lov til å velje å bu, leve og arbeide i heile landet, er det
viktig at det er god tilgang på eigna bustader. Det er tverrpolitisk
einigheit om at det er rett å vareta eigarlinja som vi har i Noreg,
at ho framleis skal stå sterkt. I Noreg eig så mange som åtte av
ti sin eigen bustad. Det gjev oss økonomisk tryggleik, og det gjev auka
stabilitet.
I enkelte distrikt har det derimot vist seg
å vere eit problem at byggjekostnaden overstig marknadsverdien. Ein
slik situasjon fører med seg auka risiko, slik at bankane vegrar
seg frå å gje lån. Det er viktig å sikre finansieringsmoglegheiter
for bustader i heile landet. Nettopp difor har Husbanken allereie
verkemiddel som skal motverke denne effekten. Dei har òg moglegheit
til å ta distriktspolitiske omsyn.
I dette forslaget blir det vist til NOU 2020: 15,
Det handlar om Norge, der utvalet peiker på at Husbanken har verkemidla,
men at dei i for liten grad er tekne i bruk i distriktskommunane.
Når statsråden no har gjeve Husbanken i oppdrag å styrkje informasjonsarbeidet,
er dette viktig. Det ligg ein stor meirverdi i å nytte dei distriktspolitiske
omsyna i långjevinga. Samtidig er det grunn til å minne om at lån
frå Husbanken skal supplere marknaden, ikkje konkurrere med private
bankar.
Forslagsstillarane ønskjer toppfinansiering,
og eg vil minne om at startlån i realiteten er ei allereie etablert toppfinansieringsordning,
altså ei ordning som er komen i tillegg til anna lånefinansiering.
Det er mogleg å kombinere startlån med ordinært lån i Husbanken,
til oppføring eller utbetring, og det kan òg kombinerast med lån
i andre bankar. Det er òg mogleg for kommunen å lempe på krava i
tilfelle der det er eit avslag på startlån som hindrar moglegheita
for å oppretthalde eit arbeidsforhold, eller at det hindrar utvikling
av det lokale næringslivet.
Forslagsstillarane ønskjer leige-til-eige i
utvida omfang. Då vil eg minne om at det finst fleire ulike modellar av
leige-til-eige, og at det er viktig å sikre at vi vel ein som er
optimalt innretta til beste for forbrukarane.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:09:40 ] : De senere
ukene har det vært en rekke oppslag i media om manglende boligbygging
i distriktene. Et ungt par på Værøy har fortalt om hvordan de måtte
skrinlegge sine planer om å bygge nytt hus fordi de ikke fikk låne det
de trengte i banken utover egenkapital. Bankene kan gi lån basert
på husets markedsverdi når det er ferdigstilt. Problemet er at byggekostnadene
i distriktene er mye høyere enn den faktiske markedsverdien. Så
fort du setter nøkkelen i døra til et nybygd hus på bygda, stuper
markedsverdien dramatisk i forhold til hva det har kostet å bygge.
I tillegg vet vi at varekostnadene i distriktene og særlig i nord
er mye høyere enn i mer sentrale deler av landet.
Disse utfordringene er godt beskrevet av det
allerede nevnte distriktsdemografiutvalget, som bl.a. sier:
«Tilgang på egnede og varierte boliger
har betydning for om folk etablerer seg og blir boende på et sted.»
Det samme utvalget slår også fast at Husbanken
må ha en tydelig distriktspolitisk oppgave med å bidra til god tilgang
på egnede boliger særlig for unge og eldre.
Senterpartiet har foreslått en ny boliglånsordning
i Husbanken som skal dekke det mellomlegget som vanlige banker ikke
kan eller vil ta. I forslaget beskriver vi en ordning som toppfinansierer
lån til boligbygging i områder der anslått markedsverdi er lavere
enn byggekostnadene. Vi ber også regjeringen om å utarbeide retningslinjer
for hvilke kostnader som skal kunne inkluderes i denne spesifikke
ordningen.
Vi registrerer at Høyres svar så langt har
vært at det allerede finnes ordninger i Husbanken som kan brukes. Det
refereres til startlån, men dessverre er ikke det tilstrekkelig.
Husbankens egne tall viser at bare 3 pst. av deres grunnlån brukes
i distriktskommuner, som har 14 pst. av befolkningen. Samtidig vet
vi at manglende tilgang på boliger i distriktene i stor grad hemmer
rekruttering av arbeidskraft. Hele 25 pst. av næringsvirksomhetene
her opplyser at det er en viktig årsak til deres rekrutteringsutfordringer.
Det viser at boligmangel rammer både bolyst og næringsvekst på en
svært uheldig måte.
I byene er utfordringen ofte motsatt, som også
saksordføreren var inne på. Der er markedsverdien så høy at det
nesten er umulig for unge kjøpere å få seg egen bolig. Mange boligbyggelag
og utbyggere tilbyr en leie-til-eie-modell, som også representanten
fra Høyre nevnte, der man etter en gitt periode som leietaker tilbys
å kjøpe boligen. Senterpartiet mener dette er en god ordning, men ønsker
at modellen skal tilbys i langt større grad i pressområder. Det
vil hjelpe unge i etableringsfasen inn i boligmarkedet, og det kan
styrke deres egenkapital til senere boligkjøp. I vårt forslag ber
vi derfor regjeringen om å sørge for at en leie-til-eie-ordning
utvides i omfang.
Til slutt: Senterpartiet håper et flertall
i Stortinget støtter opp om disse forslagene, da det vil stimulere
til økt boligbygging i distriktene og hjelpe unge inn i boligmarkedet
i byene. Det vil gi flere muligheter til å skaffe eget tak over
hodet. Det handler om politisk vilje til prioritering.
Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Kari Anne
Bøkestad Andreassen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [11:13:00 ] (komiteens leder): SV er helt
enig i de problemstillingene som blir tatt opp i dette representantforslaget
fra Senterpartiet. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin.
I byene og presseområdene støtes veldig mange nå ut eller pådrar
seg en gjeld de ikke har mulighet til å betjene, fordi kostnadene
er så høye. I distriktene, der det er lite press, kan man risikere
å bli sittende igjen med et større lån enn det boligen er verdt
etter at den er nybygd. Så her trengs det sterkere ordninger for
å se hvordan dette skal løses, og de må komme gjennom Husbanken.
Grunnen til at vi ikke støtter Senterpartiets
forslag i denne saken, er at de mener at disse ordningene skal basere
seg på lavere renter. Det er litt vanskelig å se hvordan det virkemiddelet
skal kunne virke når renten er på et så lavt nivå som i dag. Så
det er ikke tilstrekkelig.
Jeg hører regjeringen peke på startlånet, men
startlånet er veldig begrenset på dette området og i hovedsak prioritert
til kun de aller mest vanskeligstilte. Det er bra og riktig, men
det trengs en ny startlånsordning for nyetablerte som har betalingsevne,
men som ikke har «foreldrebanken» i orden, slik at de kan få det
topplånet i Husbanken som de trenger for å etablere seg, enten det er
her eller der i landet. For mange som skal etablere seg utenfor
sentrale strøk, vil dette være nødvendig og viktig. I de mest pressede
områdene er prisene så høye at nesten ingen med vanlige lønninger
lenger har råd til å kjøpe seg inn.
Vi peker på leie-til-eie-ordningen. Den har
blitt redusert de siste årene. Regjeringen sier at det er kommunesektoren
som etterspør mindre, og det kan godt hende at det er riktig. Men
da må man se på innretningen av den ordningen, for det er absolutt
en god ordning, som gjør at man etter hvert kan kjøpe seg inn i
en bolig med mindre inngangskapital. Det kan være viktig også i
distriktskommunene.
Mange kommuner tilbyr gratis tomter, hvis de
har tomter. Det betyr at kommunene ikke må selge unna eiendom, men
tilby tomter. Det er en mulighet kommunene har. Det andre er at
kommunene i større grad også må bygge boliger for eldre som trenger
å flytte inn i mer hensiktsmessige boliger. Da frigjøres også en
del hus som kan være aktuelle for dem som ønsker å flytte.
Det er både behov for å avlaste de som vil
bygge nytt i distriktene, og behov for flere tiltak, for å sikre
at vi får den boligbyggingen folk ønsker – i både bygd og by.
Statsråd Nikolai Astrup [11:16:26 ] : Boligen er noe av det
viktigste vi har. Derfor er regjeringen opptatt av at boligmarkedet
skal være velfungerende og effektivt over hele landet. I enkelte
deler av landet er det press på boligmarkedet med en boligprisvekst
de senere år som gir grunn til bekymring. Særlig gjelder dette Oslo, hvor
det nå, under det rød-grønne byrådet, i gjennomsnitt tar fem år
å få frem en reguleringsplan. Det bygges for lite; etterspørselen
er høyere enn tilbudet.
I andre deler av landet er bildet et annet.
Enkelte kommuner har små, usikre eller stagnerende boligmarkeder.
Dette er i stor grad distriktskommuner med lave boligpriser og svak
prisvekst. Lav boligbygging i distriktene gir lite fornyelse av
den eksisterende boligmassen. Tilgangen på egnede boliger kan være
avgjørende for om folk etablerer seg eller blir boende på et sted.
Et lite og ensidig boligtilbud kan være til hinder for rekruttering
av arbeidskraft i distriktene.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at Husbanken
har en viktig rolle i å bidra til velfungerende boligmarkeder i
hele landet. Et av formålene med Husbankens låneordninger er å støtte
opp under boligbygging i distriktene.
Husbanken kan lempe på krav om belåningsgrad
i områder der private banker i liten grad finansierer nybygging.
Dette er fordi markedsprisene på brukte boliger i distriktsområder
ofte er lavere enn byggekostnadene. Kommunene kan også fravike krav
om at mottakere av startlån må ha langvarige finansieringsproblemer dersom
boligsituasjonen hindrer utvikling av det lokale næringslivet.
Jeg har bedt Husbanken sørge for at adgangen
til å ta distriktspolitiske hensyn i långivningen blir bedre kjent. Jeg
har også bedt Husbanken skaffe mer kunnskap om hvordan ordningene
praktiseres.
Private banker finansierer i ulik grad nye
boliger i distriktene. Det er viktig at lån fra Husbanken skjer
i et samspill med private banker. Lån fra Husbanken skal supplere
markedet, ikke konkurrere med private banker.
Kommunene har et særskilt ansvar for boligsosiale tiltak,
men de er også en boligpolitisk aktør i videre forstand. Kommunene
må kunne se sammenhengen mellom boligsosiale tiltak og ordinær boligforsyning.
Det vil bidra til et mer fleksibelt og variert boligtilbud i distriktene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:18:49 ] : Boligmarkedet er
en propp i systemet. Jeg opplever at statsråden tar innover seg
det i sitt innlegg, men så var det tiltak og vilje til å gjøre noe.
For eksempel skrev avisa Valdres 14. mai at attraktiviteten i Valdres
går ned på grunn av mangel på boliger. Avtroppende «innovangsjonsminister»
Hallgrim Rogn sa at «tilflyttingsmessig handler det faktisk mindre
om arbeidsplasser enn boliger akkurat nå».
Kulant, med administrerende direktør Saglien,
er en nyetablert bedrift som har opplevd 150 pst. vekst, men sliter
med bolig til sine ansatte og mulige nye til bedriften. Hva vil
statsråden si til disse bedriftene som nå vil vokse, vil bruke mulighetene
i markedet og tilby tjenester som folk vil ha, men ikke kan rekruttere
kompetansen de trenger, fordi de mangler boliger?
Statsråd Nikolai Astrup [11:19:44 ] : Dette er dessverre en
problemstilling mange steder, og jeg tenker at det er viktig med
dialog mellom kommunen og virksomhetene for å legge til rette for
boligbygging. Da er det viktig at kommunen kjenner til og tar i
bruk de mulighetene som ligger i Husbanken, og den ordningen som
ligger der for å kunne finansiere boliger i områder av landet hvor
prisen for å bygge boliger er høyere enn markedsverdien når boligen
står ferdig. Vi har virkemidler på plass, de må tas i bruk, og kommunene
har et betydelig ansvar for å sørge for at det utvikles nok tomter
til boligbygging i sine områder. Og så vet vi jo at det er en del
som flytter fra sitt hjemsted, men beholder boligen der som fritidsbolig.
Dette er det mange kommuner som har pekt på som en utfordring, fordi
det binder opp boliger som ellers kunne vært brukt til folk som ønsker
å være fastboende. Så reguleringsplanen i kommunene har mye å si
for hvordan boligutviklingen blir.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:20:40 ] : Jeg kan ta noen
flere eksempler. Vestre Slidre kommune har også prøvd å gi bort
boligtomter. Kommunen i Valdres har definitivt regulert, bygd ut
veier og stått på for å kunne tilby attraktive tomter med strålende
utsikt over Jotunheimen og hva det måtte være som burde være attraktivt
og fristende for folk som vil etablere seg. Og som sagt, arbeidsmarkedet
er der, jobbene er der, men folk får kanskje ikke lån i banken til
å finansiere – kanskje det er større krav om egenkapital enn det
det er andre steder i landet. Derfor lurer jeg på om boligmarkedet
skal være for dem som har formue eller egenkapital og muligheter,
eller om man faktisk også vil tilrettelegge for dem som vil etablere
seg og ta jobb, enten man er ung eller eldre. Derfor opplever jeg
ikke at vi kan vise til dagens ordninger, for de fungerer åpenbart
ikke. Hva slags nye initiativ og nye ordninger er det statsråden
vil komme på banen med for å sørge for at boligmarkedet ikke er
en propp i systemet?
Statsråd Nikolai Astrup [11:21:44 ] : Jeg er veldig glad for
å høre representanten beskrive et arbeidsmarked som under denne
regjeringen blomstrer i Distrikts-Norge. Det er ikke ofte vi hører
det fra representantens parti, men det er godt å få det bekreftet
i dag, selv om det er en litt annen sammenheng enn det vanligvis
sies i.
Så er jeg helt enig i at vi må legge til rette
for at det bygges nok boliger, og at det er attraktivt for flere
å bygge nye boliger også i distriktene. Særlig i områder hvor næringslivet
etterspør arbeidskraft, er dette enormt viktig. Som sagt mener jeg
at ordningene som Husbanken har, må bli bedre kjent.
Regjeringen legger frem tre nye distriktspolitiske strategier
om kort tid, og der vil vi gå nærmere inn i disse problemstillingene
– fordi det er viktig. Vi opplever at mange kommuner – med rette
– er opptatt av dette. Vi ønsker å legge til rette som best vi kan
fra regjeringens side, og så er samspillet mellom kommunene, boligkjøpere
og næringsliv utrolig viktig i dette.
Heidi Greni (Sp) [11:23:00 ] : Etter at Norman-utvalget avga
sin innstilling, var jeg på et seminar med Victor Norman. Han startet
omtrent slik: Det første du må tenke på hvis du skal bosette deg
i en distriktskommune, er at du skal bo der hele livet, at du skal
jobbe i det arbeidsmarkedet, og at du må være ekstra nøye med å
finne deg kjerring, for du må være sikker på at du skal være gift
hele livet. – Han sa naturligvis kone og ikke kjerring.
Det er litt av utfordringen og den risikoen
som ligger i dette. Han var veldig tydelig på at vi må gjøre noe
med risikoavlastning for dem som ønsker å etablere seg og bygge
hus i disse områdene hvis vi skal få ungdommen til å flytte tilbake.
Selv om det er fraflytting i en kommune, blir det ikke noen ledige
hus, for de husene som står der, bruker etterkommerne til fritidsbolig,
og det koster en femtedel av en hytte.
Ser ikke statsråden at vi faktisk må ha noen
effektive virkemidler når dagens politikk ikke virker, hvis vi deler målet
om at ungdommen skal flytte tilbake til distriktskommunene og vi
skal ha en balansert utvikling i hele landet?
Statsråd Nikolai Astrup [11:24:05 ] : Jeg er helt enig i at
vi må ha effektive virkemidler, og vi må ha mer enn bare boligpolitikk,
selv om boligpolitikk selvfølgelig også er viktig. Derfor legger
regjeringen frem tre nye distriktspolitiske strategier før sommeren,
hvor vi går gjennom bredden, kan du si, i de virkemidlene som vil være
nødvendige for å gjøre lokalsamfunn landet rundt attraktive for
unge spesielt, både de som ønsker å bli værende, de som ønsker å
flytte tilbake, og også nye som ønsker å flytte dit.
Jeg tror det er fullt mulig å få det til, men
det krever altså ikke ett virkemiddel eller to virkemidler. Det
krever at vi tenker helhetlig og bredt på disse utfordringene, og
at kommunene, næringsliv, frivillighet og det nasjonale nivået jobber
sammen for å utløse det fantastiske potensialet vi har i distriktene.
Vi ønsker et samfunn der det å bo, leve og jobbe i distriktene er
sett på som noe positivt, at vi klarer å tiltrekke oss flere til
å gjøre det. Jeg tenker at vi må bidra til det som best vi kan fra
nasjonale myndigheter, men det er altså ikke bare boligpolitikk som
da er viktig – men også boligpolitikk.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:25:25 ] : Jeg registrerer at statsråden
sier han ikke bare må tenke på ett virkemiddel. Men problemet er
at statsråden, til tross for en stor utfordring som har vedvart
over tid, ikke er villig til å vurdere et eneste nytt virkemiddel
og bare sier at det man har per i dag, er godt nok.
Eksempelvis: I flere kommuner i Nord-Norge
er under 1 pst. av boligene bygd etter år 2000. Jeg var selv på Værøy
i fjor – der er riktignok 2,8 pst. av boligene bygd etter år 2000
– og besøkte en fiskeforedlingsbedrift, som viste til en stor utfordring
med å tiltrekke seg arbeidskraft, og at boligsituasjonen er den
store utfordringen. De forsøker selv å legge til rette, men savner
sterkere virkemidler fra staten. Hvorfor er ikke regjeringen, ut
ifra den alvorlige situasjonen som en ser, villig til å vurdere nye
tiltak, slik Senterpartiet foreslår i denne saken?
Statsråd Nikolai Astrup [11:26:22 ] : Senterpartiet foreslår
to ting i denne saken. Det ene er at Husbanken skal tilby lån også
i områder i landet hvor det ikke er lønnsomt å bygge. Det kan Husbanken
allerede gjøre, og jeg har gitt Husbanken beskjed om at den muligheten
må bli bedre kjent. Her slår Senterpartiet inn åpne dører.
Det andre forslaget er at vi skal satse på
leie-til-eie. Ja, det gjør vi. Vi har allerede, for lenge siden,
satt ned et erfaringsnettverk med boligutviklerne for å se på hvordan
vi kan skalere opp den ordningen, slik at den får en reell betydning
for unge som ønsker seg inn på boligmarkedet.
Jeg forstår ikke helt representantens kritikk.
Han har fremmet to forslag, hvorav regjeringen innfrir på begge.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:27:11 ] : Problemet er nettopp at
det ikke blir gitt tilstrekkelig med lån til distriktene for å sikre
boliger der. Hvis man ser på den rapporten som eksempelvis Samfunnsøkonomisk
analyse kom med, viser den at ca. to tredjedeler av bedriftene i distriktene
har problem med rekruttering av arbeidskraft. En fjerdedel av bedriftene
sier at boligmangel er en utfordring når det gjelder arbeidskraft.
Så den situasjonen som statsråden beskriver, er ikke riktig, utfordringen
er der per i dag. Vi foreslår en konkret ordning som skal forsterke
Husbankens virkemidler for å legge til rette for boligbygging i
distriktene. Hvorfor stemmer regjeringspartiene det ned dersom statsråden
mener at det er helt i tråd med regjeringens politikk?
Statsråd Nikolai Astrup [11:27:58 ] : Senterpartiet foreslår
ikke en ny ordning, Senterpartiet foreslår en ordning som allerede
finnes. Og så kritiserer Senterpartiet regjeringen for ikke å følge
opp et forslag som egentlig handler om noe vi allerede gjør. Jeg
er helt enig i at den ordningen må bli bedre kjent. Kommunene har et
betydelig ansvar. Heldigvis er det slik at representanten og jeg
deler en tillit til kommunene, tillit til at de faktisk klarer å
navigere seg rundt i det statlige systemet og ta disse ordningene
i bruk. Vi skal bidra til at ordningen blir bedre kjent, og kommunene
må faktisk bidra til at ordningene tas i bruk i større grad enn
i dag. Så er vi enige om at det kreves mer enn bare boligpolitikk
for å få løst utfordringene i Distrikts-Norge, men boligpolitikk
er også viktig.
Karin Andersen (SV) [11:28:53 ] : Alle er enige om at vi skal
bruke leie-til-eie-ordningen mer, og statsråden sier også at det
er behov for å se på den. Utviklingen har vært sånn de siste årene
at de bevilgningene som er gitt, til en viss grad har blitt sendt
tilbake til statskassen fordi de ikke er brukt. Det er i hvert fall
SV veldig lei seg for, for vi mener at dette er en viktig ordning.
Da vil jeg være litt mer konkret, og vil ikke
bare høre at det skal lages en strategi for ditt og datt: Hva konkret er
det statsråden arbeider med for å gjøre innretningen på de tilskuddene
som kommunene kan søke på når det gjelder leie-til-eie-prosjekter,
mer attraktive også for kommunesektoren, slik at flere vil ta det
i bruk?
Statsråd Nikolai Astrup [11:29:41 ] : Hvis leie-til-eie skal
bli et reelt alternativ som virkelig får betydning for unge menneskers
mulighet til å komme inn på boligmarkedet – de trenger ikke være
unge heller, for den saks skyld – kreves det mer enn statlige ordninger
gjennom Husbanken. Da kreves det også at vi har med oss private
boligutviklere, at de også bygger leie-til-eie-boliger i stor skala,
slik at det får en reell betydning. Vi skal fortsette med å støtte
opp om leie-til-eie-initiativ gjennom statlige støtteordninger,
men vi må altså ha med oss de store utviklerne. Og nå ser vi at
det skjer enormt mye på dette området. Det vi nå gjør, er å kartlegge
om det finnes noen regelverkshindringer som står i veien for denne
typen prosjekter, at man kan gjøre dette i stor skala – boliger
som er organisert på ulikt vis, borettslagsmodell, sameiemodell.
Hva er det dette innebærer for nettopp den typen konsept? Vi ønsker
å rydde hindringer av veien og bidra til at det kan bygges mye mer
også blant de private, slik at det får en reell betydning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:31:23 ] : Senterpartiet er opptatt
av at det skal være mulig å bo, arbeide og leve et godt liv i hele
Norge. Skal vi klare det, må en sørge for et godt tilbud av varierte
arbeidsplasser. En må sørge for gode tjenester nær folk. En må sørge
for å ta et oppgjør med den politisk styrte sentraliseringen av
Norge som dagens regjering og støttepartiet Fremskrittspartiet står for.
Og så må vi sørge for et velfungerende boligmarked i bygd og by
– enten det nå er i Berlevåg eller i Bærum, i Aremark eller i Asker.
Den 16. april i år intervjuet NRK Arne Mathisen
fra fiskeforedlingsbedriften Lofoten Viking på Værøy, som jeg også
var og besøkte i fjor vår. Og til NRK sier Mathisen:
«Du får ikke tak i arbeidsfolk uten
at det er boliger tilgjengelig. Nesten tre av fire ansatte hos oss
er ikke fra Værøy i utgangspunktet, så det er klart at det er ei
stor utfordring vi må løse.»
Bedriften forsøker selv å legge til rette med
ulike løsninger for å tilby folk bolig. Men dette er en stor utfordring
i mange kommuner i Norge. På Værøy er ca. 2,8 pst. av boligene bygd
etter år 2000, i Vardø er det 0,9 pst., i Gamvik 1 pst. og i Loppa
1,4 pst., mens i nabokommunen min, Ullensaker, er ca. 50 pst. av
boligene bygd etter år 2000.
Det er klart vi må sørge for mer boligbygging
og legge til rette for mer varierte boliger for å møte behovet, ikke
minst for folk som ønsker å bosette seg i en kommune, og for at
bedrifter som har behov for arbeidskraft, skal få den arbeidskraften
de har behov for.
Det er jo en negativ spiral for en kommune
som allerede har utfordringer med å opprettholde bosetting, arbeidsplasser
og tjenestetilbud, når boligbyggingen blir redusert og i noen tilfeller
knapt nok eksisterer fordi den forventede markedsverdien av boligen
er lavere enn byggekostnaden. Da er selvsagt det reelle egenkapitalkravet
som blir i slike situasjoner, viktig, men også det at en blir stående
igjen med en bolig som en eventuelt skal selge på et senere tidspunkt,
til en lavere verdi enn en bygde den for.
Jeg må si jeg er overrasket over at flertallet
ikke er villig til å gå inn for vårt forslag. Statsråden mener at
det er å slå inn åpne dører, mens flertallet i sine merknader sier
at de er for å vurdere kost-nytte-verdien av vårt forslag, og så
argumenterer de mot vårt forslag i merknadene.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:34:49 ] : Er det bare folk
som pusher 50, med formue, som skal ha mulighet til å bygge bolig?
Er det sånn at muligheten for å bygge seg en enebolig er forbeholdt
områder med vekst og et stort marked for omsetning av boliger?
Jeg stiller retoriske spørsmål for å sette
på spissen situasjonen vi er i. Folk over hele landet får ikke innpass på
boligmarkedet. At en stor andel av befolkningen eier sin egen bolig,
har vært en del av suksessen i Norge. Det er et gode og en trygghet
for livet folk lever, forutsigbarheten i hverdagen og en økonomisk
sikkerhet om noe annet skulle skjære seg.
Nå er vi der at folk som vil flytte og etablere
seg i distriktene rundt omkring i landet, ikke får muligheten til det.
Bankene vil kanskje ikke gi lån. Man har kanskje ikke mer enn 15 pst.
egenkapital, og det holder kanskje ikke om markedsverdien på boligen
er lavere etter at den er bygd, enn det byggekostnaden er.
Skal man bygge på bygda, må man bygge for å
bo livet ut. Legger vi til grunn, som både distriktsnæringsutvalget
og demografiutvalget gjør, at sentralitetsklasse 4, 5 og 6 er distrikt,
utgjør det 79 pst. av landets kommuner og 30 pst. av landets befolkning
– med 1,6 millioner folk. Dette gjelder altså veldig mange.
Senterpartiet vil ta tak i dette. Historisk
vet vi at man etter krigen hadde en enorm etterspørsel etter bolig.
Da satte man pristak og ga sterke insentiver til boligbygging. I
dag foreslår Senterpartiet to konkrete tiltak og får gjennomslag
for ett av dem. At leie-til-eie-ordningen utvides i omfang, er en
god start. Inn i den utvidelsen må man ha med seg at også her er
en del av premisset at det er prisstigning og et marked for omsetning
av boligen. Det vil si at leie-til-eie ikke lar seg gjøre i mange
kommuner med mindre man endrer premisset her. Jeg ser også at bekymringen
rundt prisstigning er omtalt i innstillingen.
Senterpartiets andre forslag om en ny boliglånsordning
i Husbanken for å finansiere lån til boligbygging i områder der
anslått markedsverdi er lavere enn byggekostnaden, ville tatt tak
i problemet med avstand mellom kostnad for å bygge og sluttverdi
i markedet. Den siste tida har vi dessuten fått høre om en prisvekst
på 40 pst. for enkelte byggevarer. Dette gjør det enda tøffere å
realisere boligdrømmen gjennom nybygg.
Statsråden er uhyre opptatt av dagens ordninger
i Husbanken. Jeg vil anbefale statsråden å sjekke vilkår og rente,
for det må gjøres grep her hvis de skal treffe den gruppen vi er
bekymret for gjennom representantforslaget. Dette er i tillegg hodebry
for både unge og eldre som vil etablere seg i Bygde-Norge, og kommuner
som vil rekruttere til seg nye innbyggere. Dette er et reelt problem,
og problemet krever tiltak.
Torill Eidsheim (H) [11:38:03 ] : Det er viktig å sjå etter
at Husbankens prioriterte oppgåve skal vere og er bustadsosialt
arbeid og å auke talet på bustader som er miljøvenlege og har universell
utforming. I tillegg bidrar Husbanken gjennom å initiere forsking
og utgreiingar på aktuelle område.
For mange distrikt er det nettopp kommunen
som er den aller viktigaste aktøren for å utvikle bustadmarknaden.
Kommunar som tek ei aktiv rolle, som utviklar planar, som gjev økonomiske
insentiv, og som kommuniserer godt med marknadene, kan styrkje og
påverke aktørane i den lokale bustadmarknaden. Dette skaper gode,
levande lokalsamfunn.
Eksempel viser at mange finn gode løysingar
gjennom slikt samarbeid, men det viser seg òg at kommunane i dag
har varierande grad av kunnskap og kompetanse på stadutvikling og
utviklingsbehovet sitt.
I tider med omstilling og endring må det erkjennast at
det å treffe riktig med bustadsatsinga kan vere krevjande. Men nettopp
difor er det viktig å understreke verdien av forsking og samarbeid
mellom dei ulike aktørane.
For at kommunane skal lykkast med å nå måla
i det bustadsosiale arbeidet, skal Husbanken vere relevant og tilføre
kommunane meirverdi og vere ein fagleg støttespelar for kommunane.
Difor bør midlane til Husbanken i størst mogleg grad vere reserverte
for dei med låg inntekt.
Sjølveigardemokratiet skal vere ein grunnstein
i det norske samfunnet. Befolkningsvekst og tilflytting utan tilstrekkeleg
bustadbygging er hovudårsaka til stigande prisar. I Høgre føreslår
vi fleire tiltak i programmet vårt for å leggje til rette for auka
bustadbygging og for at det skal bli enklare for førstegongskjøparar.
Eg vil særleg nemne forenkling og modernisering, slik at vi kan
klare å gjere det både billigare og betre å skaffe seg eigen bustad.
I tillegg har eg lyst til å nemne bustadforskrifta, som vi meiner
bør justerast eller vurderast justert, slik at det blir lagt større
vekt på beteningsevna enn på eigenkapitalkravet.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:41:09 ] : Som vi hører
i debatten, er statsråden og regjeringspartiene godt fornøyd med
dagens ordninger når det gjelder både leie-til-eie og toppfinansiering
for boligbygging i distriktene, selv om tallene, statistikken det
vises til, ikke sier det samme. Som tidligere nevnt går 3 pst. av Husbankens
grunnlån til kommuner i lav sentralitetsklasse.
Det er vel og bra at statsråden nå informerer
om at han har gitt beskjed til Husbanken om at eksisterende ordninger
må bli bedre kjent. Det er kanskje uheldig at det skjedde helt på
tampen av inneværende periode når disse statistikkene har vært slik
over tid, og kanskje tilfeldig at det gjøres nå når dette forslaget
fra Senterpartiet lanseres.
Jeg vil bare presisere at Senterpartiet fortsatt
står bak forslaget om å ha en spesifikt egen ordning øremerket dette
gapet som oppstår i distriktene. Det som er viktig for meg å presisere,
er at i denne ordningen vil vi ikke gjøre som Husbanken gjør i dag,
nemlig å stille særkrav utover det som ligger i byggteknisk forskrift,
TEK17. I dag står det at dersom man skal få dekket gapet mellom byggekostnad
og markedsverdi, må man oppfylle særskilte krav til livsløpsstandard
og miljø i distriktene. Det igjen fordyrer hele byggeprosessen,
slik at vinningen går opp i spinningen. Jeg er glad for at Senterpartiet
stiller seg bak en egen ordning innenfor Husbanken.
Heidi Greni (Sp) [11:43:05 ] : Denne debatten viser at det
er mange som ikke skjønner utfordringene i distriktskommunene. Det
er ikke slik at når noen flytter til en kommunal eldrebolig, så
blir det frigitt en bolig. De boligene blir gjerne overtatt av etterkommerne,
som bruker dem som fritidsbolig.
Det er ikke slik at det er bare utfordringer
med at de ikke får lån, det er også den store risikoen når de har
fått lån, hvis det skal være lån til ekstra høy pris. Vi må gjøre noe
som stimulerer til at ungdommen faktisk vil bygge i Distrikts-Norge,
for det er ikke ledige boliger. Det er i hvert fall ikke ledige
boliger som er egnet etter dagens standard.
Jeg blir veldig i stuss når jeg hører representanten Eidsheim
si at Husbanken har et boligsosialt formål, og at vi må sørge for
at det er de med lav inntekt som blir ivaretatt av Husbanken. Samtidig
sier statsråden at Senterpartiet sparker inn åpne dører fordi Husbanken
ivaretar utfordringen med boligbygging i distriktene gjennom det
regelverket vi har i dag. Da er det noe som ikke henger på greip,
og jeg håper statsråden kan avklare hvilke låneordninger i Husbanken
det er som bidrar til boligbygging i distriktskommuner i dag, og
om de ordningene eventuelt må utvides hvis vi skal få dette til
å fungere. Tilbakemeldingene fra kommunene er jo at dette ikke fungerer,
og tilbakemeldingene fra næringslivet er at dette er et kjempestort
problem når det gjelder å skaffe kompetanse.
Statsråden sa noe slikt som at det ikke er
ett virkemiddel som skal til for å få folk til å bosette seg i distriktet.
Det er jeg helt enig i. Og som han sa: Det må være et samarbeid
mellom stat, kommune og næringsliv. Kommunene og næringslivet presser
på for å få denne ordningen, det er staten som setter ned hælen
og bremser. Dette må vi rett og slett få løst.
Flere har vært inne på startlånsordningen.
Det er jo ikke slik som statsråden prøver å framstille det, at det kan
kommunene fritt bruke til å tette gapet mellom taksten på boligen
og anskaffelsesverdien. Det er jo et klart krav etter at regjeringen
endret kravet til startlånsordningen, at det skal være varig vanskeligstilte
som skal nyte godt av startlånsordningen. Det vi snakker om, er
jo ikke varig vanskeligstilte. Det vi snakker om nå, er ungdom eller
andre som ønsker å flytte tilbake til egen kommune, men der det
fort er en million i forskjell mellom markedsverdien på boligen
og det det koster å anskaffe seg boligen. Det betyr at de løper
en enorm risiko, og at de må ha en million ekstra i egenkapital
for å få lån til den boligen.
Jeg hadde håpet, når regjeringen nå har satt
ned flere utvalg for å se på distriktspolitikken, at de også var
villige til å være med på noen virkemidler for å snu sentraliseringen.
Karin Andersen (SV) [11:46:16 ] : SV er helt enig i at det
trengs nye virkemidler, men vi tror kanskje ikke at det er lån og
mer lån. Vi må nå se på hva vi må gjøre for å få til balansert og
god boligbygging over hele landet. Nå har markedet overtatt alt,
og da får vi disse utslagene. Det er altfor dyre boliger i pressområdene,
dette blir sett på som en investering. I utkanten, i distriktskommunene,
er det ingen investering. Da blir det et tap, og da blir det ingenting.
Det betyr at vi får utviklet veldig store skjevheter, som dette
representantforslaget tar fatt i.
Jeg tror dette kommer av veldig ulikt syn –
i hvert fall mellom de borgerlige partiene og SV, og jeg tror kanskje også
Arbeiderpartiet og Senterpartiet – på hva Husbanken skal være. Husbanken
var i utgangspunktet en samfunnsutvikler som skulle ta for seg hvordan
vi skulle utvikle dette samfunnet godt, slik at alle kunne ha tilgang på
en god bolig. Nå utvikler høyresida Husbanken til en rent sosial
bank, bare til de aller mest vanskeligstilte.
Alle vil ha virkemidler til de sosialt vanskeligstilte
– SV foreslår bedre virkemidler til de sosialt vanskeligstilte enn
det regjeringen gjør – men vi mener at Husbanken også skal spille
en større rolle når vi skal utvikle et sunt og balansert boligmarked
over hele landet. Det kan gjøres gjennom mange ulike ting, og det
trengs – som SV har foreslått før – en nasjonal boligplan for boligbygging i
hele landet, der Husbanken har en rolle for å sørge for et mer rettferdig
boligmarked.
Jeg er enig med Senterpartiet i veldig mye
av det de sier, men jeg er veldig uenig i at vi skal bruke statlige midler
til å bygge boliger som ikke har livsløpsstandard, særlig i Distrikts-Norge.
Vi vet at alderssammensetningen er veldig skjev der. Det blir mange
flere eldre, og vi har nok utilgjengelige boliger som ikke fyller
den standarden. Det vi mangler, er boliger som gjør at man kan bli
boende hjemme hvis man blir gammel, og det blir veldig mange.
Det er helt nødvendig å holde på den standarden
og ikke kutte på slike ting for liksom å spare penger på kort sikt.
Det er veldig dårlig når man da ser at det kanskje blir noe omsetning
på disse boligene etter hvert, og kanskje noen eldre som bor i en
utrangert bolig utenfor sentrum, vil kjøpe denne boligen hvis vedkommende
har lyst til å flytte igjen. Da må de boligene som er i det markedet,
til alle de eldre som trenger en mer tilgjengelig bolig, ha livsløpsstandard.
Akkurat på det punktet er jeg svært uenig med det Senterpartiet
sa i stad.
Presidenten: Representanten Torill
Eidsheim har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Torill Eidsheim (H) [11:49:33 ] : Berre for å få det heilt
klart: Husbanken har verkemiddel til å kunne ta distriktspolitiske
omsyn. Som det er sagt fleire gonger i salen her i dag, er det denne
moglegheita som må bli betre kjend.
Forslagsstillarane og fleire andre i salen
i dag har teke til orde for å utvide leige-til-eige-ordninga i omfang.
Det er vi einig i. Men det er også viktig å tenkje over at det finst
fleire ulike modellar for leige-til-eige, og at det kan synast som
at enkelte av desse ikkje er optimalt innretta til det beste for
forbrukaren. Difor er det viktig at modellane har ei innretning
som er målretta, og som sikrar at fleire vanskelegstilte kan kjøpe
seg ein bustad og få ta del i den verdiauken og den tryggheita som
kan liggje i å eige ein eigen bustad. Vi ser fram til resultatet
av det pågåande arbeidet.
Statsråd Nikolai Astrup [11:50:46 ] : Representanten Greni
ba regjeringen og regjeringspartiene være med på virkemidler for
å gjøre noe med boligsituasjonen i distriktene. Selv har de foreslått
ett, og det virkemidlet finnes allerede. Jeg må si jeg er litt overrasket over
anslaget fra talerstolen fra representantene fra Senterpartiet.
Vi er enige om hva problemet er, og vi er enige om at vi må gjøre
noe med det, og vi er i og for seg enige om at Husbanken skal ha
en rolle å spille i det.
Så er det ingen forvirring i dette. Hovedregelen
når det gjelder startlån, er at det skal gå til personer som har langvarige
betalingsproblemer, men man kan også gi startlån i distriktene,
særlig der det er behov for det ut fra næringspolitiske hensyn,
altså at det er jobber, men det finnes ikke boliger for dem som
jobber der, å bo i.
Representanten Andersen trekker opp behovet
for en nasjonal plan for boligbygging, der Husbanken skal spille
en sentral rolle. La meg bare si at i deler av landet der det er
press, er utfordringen at det ikke reguleres nok boligtomter. Det
tar altfor lang tid. SV har sittet i byrådet i seks år og må snart
feie for egen dør. Det hjelper altså ikke med en nasjonal plan fra
statens side for hvor mange boliger som skal bygges i Oslo, hvis
ikke byrådet klarer å regulere nok tomter til at det blir bygget.
Svaret fra SV er å tilføre mer kapital gjennom billige lån til unge mennesker
fra Husbanken. Og hva skjer da når det ikke bygges flere boliger,
men tilføres mer kapital? Jo, da går prisene ytterligere opp, alt
annet like – enda sterkere boligprisvekst. Vi må ikke bare snakke
om etterspørselssiden. Vi må også snakke om tilbudssiden, og det
gjelder enten vi snakker om distriktene eller pressområdene. Så her
er tilbudssiden helt sentralt.
Det er ikke enkle svar på de sammensatte utfordringene
vi har diskutert med utgangspunkt i dagens forslag. Jeg tror ikke
det er ett virkemiddel som skal til. Jeg tror det er mange, og ikke
alt handler om bolig heller. Men nå er det disse to forslagene vi
har til behandling i dag, og det er to forslag som dels er innfridd,
og dels som det jobbes med, og jeg er glad for at Stortinget sånn
sett gir sin tilslutning til det arbeidet som regjeringen allerede gjør
på dette området.
Heidi Greni (Sp) [11:53:36 ] : Statsråden har flere ganger
i dag sagt at dette ikke handler om ett tiltak, det handler om veldig
mange andre. I dette representantforslaget fremmer vi to forslag.
Ett gjelder boligbygging i distriktene. Om en liten time skal vi
diskutere planretningslinjene og betydningen av det. Det er et annet
forslag vi har fremmet. Men nå er det flere her i dag som har fått
påpakning for at de har snakket om noe utenfor saken, så jeg tenkte
vi skulle vente med dette til vi diskuterer den saken.
Jeg tror kanskje representanten Andersen misforsto mitt
innlegg. Vi er selvsagt ikke imot at det skal bygges boliger tilpasset
eldre i norske kommuner. Det er vi jo veldig for. Vi må styrke de
støtteordningene. Men det jeg prøvde å si – hvis jeg uttrykte meg
klønete – er at selv om man bygger den typen boliger i distriktene,
betyr ikke det at man nødvendigvis frigjør en bolig til unge som ønsker
å flytte tilbake. Det som er utfordringen, er at det huset de flytter
fra, gjerne blir overtatt av arvinger som bruker det som fritidsbolig,
slik at det ikke blir et bolighus som kommer inn på markedet. Så
Senterpartiet støtter absolutt at det skal bygges flere boliger
med livsløpsstandard og flere boliger tilpasset eldre rundt omkring
i alle norske kommuner.
Presidenten: Representanten Karin Andersen
har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [11:55:02 ] : Da får Senterpartiet ordne
opp i det, for det var representanten Bøkestad Andreassen som sa
at man ikke trengte livsløpsstandard.
Ja, det er nødvendig med mer bygging, men det
er ikke nok så lenge det bare er markedet som regulerer. Og det
er byggeklare tomter i denne byen, men her sitter også utbyggerne
og venter på at de får solgt alle. Så her er det mye penger i spill,
og det betyr at det ikke er behovet for bolig som er i sentrum for
denne debatten.
Så synes jeg at statsråden skal slutte å feilinformere om
SVs politikk når det gjelder startlån. Vi har foreslått en startlånsordning
til dem som har betalingsevne. Det er ikke noe billigere lån enn
andre får, men er et startlån for dem som ikke har «foreldrebanken»
i orden til egenkapitalen, slik at de får lån i Husbanken til å
komme seg inn i boligmarkedet. De får da ikke et større lån enn
det de kan betjene. Det er forutsetningen i hele SVs opplegg.
Presidenten: Representanten Kari Anne
Bøkestad Andreassen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [11:56:21 ] : Det er en
liten klargjøring til representanten Andersen fra SV. Mitt poeng
er at da statsråden viste til at det allerede finnes ordninger for
det vi gjerne kaller toppfinansiering i distriktsboligbyggingen,
nevnes det ikke at noen av kriteriene i Husbanken for å komme inn
der, er de ekstrakravene som stilles til livsløpsstandard og miljøkrav.
Begge deler er noe vi selvfølgelig støtter i prinsippet, men vi
mener ikke at det skal ligge til grunn for bygging i disse områdene
– at det skal utelukke alternative løsninger, for vi ser de sakene
som er blitt løftet, i Værøy og ellers. Det skal ikke være et absolutt
krav at alle boliger som skal komme inn under en slik ordning, må
ha de ekstrastandardene. De ordningene som allerede finnes i Husbanken,
som går på livsløp og ellers, skal selvfølgelig ivaretas – også
med støtte fra Senterpartiet.
Statsråd Nikolai Astrup [11:57:25 ] : Når det gjelder den siste
problemstillingen, om livsløpsstandard, henviste representantene
fra Senterpartiet til Norman-utvalget. Jeg tenker at det er spesielt
viktig at det er livsløpsstandard når det bygges nye boliger i distriktene. Men
så er det også sånn at det å bygge nytt med livsløpsstandard koster
ikke noe mer hvis man planlegger det fra start. Men det Husbanken
også gir lån til, er utbedring av eksisterende boliger, for å sørge
for at de som ikke har mulighet og anledning til å flytte fra sin bolig,
kan få den tilpasset med rimelige lån og tilskudd. Det tenker jeg
også er en stor fordel.
Så til representanten Andersen, som presiserer
at startlån skal gis innenfor rammen av hva hver enkelt kan betjene,
og at det ikke skal være billigere enn andre lån, hvis jeg forsto
representanten rett. Det er jo startlån i dag. Det er billigere
enn banklån. Det er også grunnen til at vi har startlån. Men spørsmålet
som melder seg, er egentlig hva partiet SV tenker om boliglånsforskriften. Dette
er jo det samme som å skrote boliglånsforskriften. Det kan godt
hende at det kan være behov for å gjøre justeringer i boliglånsforskriften,
men å skrote den tror jeg vil være uheldig. Det er jo en grunn til
at vi har den. Det SV også foreslår, er å fjerne rentefradraget.
Gjør man det, rammer man jo dem som har kommet sist inn i boligmarkedet,
og som har de høyeste lånene relativt sett. De er gjerne unge, sårbare
mennesker. Så vi snakker i praksis om å sette unge mennesker i en
gjeldsfelle, og det tror jeg er svært uheldig.
Vi må huske på at selv om det er lenge siden
nå, har vi hatt perioder i det norske boligmarkedet med store boligprisfall.
Hvis man gir inntil 100 pst. belåning, slik man gjorde før, og boligprisene
faller – som gjerne sammenfaller med at unge mennesker mister jobben,
som mange har gjort under pandemien – vel, så har man ikke anledning
til å beholde boligen. Man er nødt til å selge den, og da til en
lavere pris enn det lånet man har, tilsier. Det er en gjeldsfelle.
Så SVs svar på unge menneskers boligutfordringer i storbyen er først
en skattebombe og så en gjeldsfelle. Jeg tror det er en veldig dårlig
kombinasjon, rett og slett. Derimot tror jeg på at vi bruker startlånet
nettopp til å hjelpe dem som har vedvarende utfordringer med å komme
seg inn på boligmarkedet, slik at de får trygge rammer rundt livet
sitt. Vi har styrket startlånsordningen ikke minst for barnefamilier,
for å sørge for at de får mulighet til en trygg start på livet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt
om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel