Presidenten: Etter
forslag fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kristian Tonning Riise (H) [17:14:58 ] (ordfører for saken):
Hjelpemiddelordningen er en viktig del av velferdspolitikken i Norge
for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og helseutfordringer.
Ansvaret for
hjelpemiddelforvaltningen i Norge er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet,
som forvalter spesialisthelsetjenesteloven og lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester, og Arbeids- og sosialdepartementet, som forvalter
folketrygdloven.
Som hovedregel
skilles det mellom hjelpemidler som er egnet til å avhjelpe/erstatte/kompensere
for et varig funksjonstap, som dekkes av folketrygdloven, og hjelpemidler
ved midlertidig behov for habilitering og rehabilitering, som dekkes
av omsorgstjenesteloven og er kommunens ansvar. Det gjøres imidlertid
også en individuell og konkret vurdering av søkers behov og formål
med stønaden ved søknad om hjelpemidler hos Hjelpemiddelsentralen,
og hjelpemiddelet kan dekkes av folketrygden i de tilfellene der
samme hjelpemiddel har flere formål.
Dette er et system
som i hovedsak fungerer godt. Samtidig peker forslagsstiller på
konkrete eksempler der ordningen ikke fungerer godt nok og brukere
opplever å falle mellom to stoler. Slike tilfeller er det viktig
å løse, slik at hjelpemiddelordningen blir så smidig og tilpasset
som mulig. Spørsmålet er imidlertid om løsningen som foreslås i
dette representantforslaget, er rett medisin.
Representantforslaget
foreslår å endre ansvarsdelingen for tildeling av hjelpemidler.
Det er imidlertid uklart hvorvidt endringer i lov og ansvarsdeling
mellom stat og kommune er det som skal til for å gjøre tjenesten for
brukerne mer sømløs og ubyråkratisk.
Dagens system
har nokså tydelige og velkjente grenser for hvilke hjelpemidler
staten skal finansiere, og hvilke hjelpemidler kommunen skal finansiere.
Dagens ansvarsfordeling mellom kommune og stat trenger ikke å være
hugget i stein, og det kan være gode argumenter for å endre på denne.
Vi bør imidlertid erkjenne at slike endringer ikke vil føre til
at alle gråsoner opphører.
Da er det mer
nærliggende å se til andre løsninger som har til hensikt å skape
mer sømløse tjenester. Nav arbeider f.eks. med å digitalisere hjelpemiddelområdet for
å kunne skape sømløse digitale løsninger mellom bruker, kommune
og etat. Det er helt klart behov for å jobbe videre med slike og
andre løsninger for å få til et enda smidigere samarbeid mellom
førstelinjen og hjelpemiddelsentralene og sørge for at personer
med funksjonsnedsettelse får et best mulig og helhetlig tilbud.
På denne bakgrunn
stemmer vi derfor imot innstillingen og støtter heller ikke forslagene
fra mindretallet.
Lise Christoffersen (A) [17:17:47 ] : Takk til forslagsstillerne
for å reise en viktig sak, og takk til saksordføreren for en grei
gjennomgang.
Det er alltid
en god kjøreregel for velferdstjenestene våre at de er brukerorienterte.
Hjelpemiddelformidlingen har vært tema mange ganger i Stortinget,
og dagens debatt blir sikkert ikke den siste. Tekniske hjelpemidler kan
løse praktiske utfordringer i hverdagen for personer med funksjonsnedsettelse.
Hjelpemidler tilpasset den enkeltes behov kan være det som skal
til for at personer med funksjonsnedsettelse skal komme inn på arbeidsmarkedet,
eller fortsatt kunne stå i arbeid dersom sykdom eller skade rammer.
Sysselsettingsgraden blant personer med nedsatt funksjonsevne er
likevel lav – før koronaen bare 43,8 pst., mot 74 pst. i befolkningen
for øvrig, og situasjonen er forverret under pandemien. Nå er sysselsettingsgraden
bare 40,6 pst., og den har falt mer enn for andre i løpet av det
siste året.
Målet om et universelt
utformet samfunn ligger dessverre langt fram i tid. Solberg-regjeringa
og stortingsflertallet, inklusiv Fremskrittspartiet, som forslagsstillerne
i denne saken tilhører, opphevet den tidsfristen Stoltenberg-regjeringa
hadde satt til 2025. Det betyr samtidig at tilgangen på hjelpemidler
for mange blir desto viktigere. Det gjelder for den enkelte, men
også for samfunnet som helhet. Når vi snakker om inkludering i utdanning,
arbeid, fritid og på boligmarkedet, er en god hjelpemiddelordning
alfa og omega. Det handler om muligheten til å leve et selvstendig
liv.
Så er spørsmålet:
Er lovendringer og detaljstyring fra Stortingets side, basert på
enkeltsaker, det som skal til for å hindre at noen opplever dårlig
service eller faller mellom to stoler innenfor en ordning som brukerorganisasjonene
i det store og hele er ganske fornøyd med, men som selvfølgelig
alltid kan bli bedre? Arbeiderpartiet er ikke helt overbevist om
at det er løsningen. Vi mener at en mer farbar vei er å lytte til
innspill fra brukerorganisasjonene, slik Stortinget gjorde i 2017,
da flertallet, mot stemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, sørget for
å skrinlegge regjeringas planer om å overføre hjelpemiddelordningen
til kommunene, eller slik Stortinget gjorde i 2018, da flertallet
mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fattet sju
konkrete vedtak om forbedringer i hjelpemiddelordningen, igjen etter innspill
fra brukerorganisasjonene.
Jeg anbefaler
derfor forslagsstillerne å støtte innstillinga i saken, som handler
om å følge opp de vedtakene Stortinget allerede har gjort, for å
styrke hjelpemiddelordningen.
Bjørnar Laabak (FrP) [17:20:56 ] : Dette er et veldig viktig
tema. Representantforslaget tar for seg en helt konkret sak ut fra
innspill fra innbyggere som har hatt dette som opplevelser. De to
forslagene jeg tar opp, som vi er en del av, sier noe om ansvarsfordelingen,
og å se på lovverket der, og også det konkrete som gjelder overgang
– om andre eventuelt skal vurdere om det hjelpemiddelet man allerede
har fått, kan opprettholdes.
Vi må huske på
at mange kommuner er veldig flinke til å bistå innbyggerne når det
gjelder å se nærmere på hvilke tilbud som finnes av hjelpemidler,
hvilke hjelpemidler man bør søke, og hvorfor. Kanskje den store
utfordringen er at det – fra spesialisthelsetjenesten ned til kommunen
som hjelper til med en hel del andre ting i oppfølgingen etter f.eks.
et opphold på sykehus – er veldig mange hjelpemidler man må søke
om i Nav-systemet. Det er lange lister over hva som er mulig, og
utfordringen er at den enkelte innbygger ofte møter tre ulike fagprofesjoner
og får tre ulike svar. Jeg sier ikke at det er slik, men det er
systemmessig slik det teoretisk sett kan være, og noen opplever
det slik. Ikke fordi noen gjør en dårlig jobb – hvis man ser på
nettsidene til flere kommuner rundt om i Norge, er det mange som
gir gode råd, god veiledning, oppfølging i hjemmet til folk, på
arbeidsplasser, osv., noe som er et godt grunnlag for å få tak i
de riktige hjelpemidlene.
Men når vi hører
historier som at man har med seg en gårullestol, som noen et annet
sted mener at ikke er nødvendig, at man har en vanlig rullestol
i stedet, da er det på tide å se litt på om dette er riktig i forhold
til både lovverk og hvordan praksisen er. Og det er det hele representantforslaget
går ut på. Dette kan man altså endre på hvis man gjør disse små
endringene og justeringene og sjekker opp litt hva som faktisk skjer.
Med det tar jeg
opp de to forslagene.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Laabak har tatt opp de forslagene han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:23:37 ] : Disse hjelpemidlene
er utrolig viktige. De er nødvendige, og det er helt sentralt at
en får dem raskt, og at det er mest mulig ubyråkratisk.
Vi er i den situasjonen
at mange hjelpemidler er koblet til samspillet mellom spesialisthelsetjenesten, som
er statlig, og primærhelsetjenesten, som er kommunal.
Som saksordføreren
var inne på i en god redegjørelse, ble denne saken behandlet den
30. januar 2018. Der fikk Senterpartiet med flere flertall for at
en skulle skrinlegge overføringen av ansvaret for hjelpemidler fra
stat til kommune. Det ble, som representanten Lise Christoffersen
sa, gjort vedtak om å forenkle de administrative rutinene i saken.
Det er for Senterpartiet viktig at det blir fulgt opp. Vi ser ingen
grunn til å forandre på ansvarsforhold og dermed tilhørende finansiering
av dette.
Det som derfor
er viktig nå, er at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet absolutt
burde støtte forslaget til vedtak, som da ville kunne få flertall
i salen. Subsidiært burde de gjøre det, for det som er forslaget
fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, er jo at regjeringa på
egnet måte og i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner
skal rapportere tilbake til Stortinget hvilke resultater som er
oppnådd gjennom iverksetting av Stortingets vedtak den 30. januar
2018. Det er meget sentralt, og jeg vil appellere til Fremskrittspartiet
om subsidiært å støtte innstillinga, slik at vi på den måten kan
få et flertallsvedtak i saken.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:26:04 ] : Forslaget vi diskuterer
i dag, gjelder det å sikre en brukerorientert hjelpemiddelordning.
Det er ikke flertall
i komiteen for forslaget om å gjennomgå og fremme forslag til endringer
i lov og i ansvarsdeling for tildeling av hjelpemidler. Som nevnt
allerede, ligger ansvaret for hjelpemiddelforvaltningen i Norge
i både Helse- og omsorgsdepartementet, som forvalter spesialisthelsetjenesteloven
og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og Arbeids- og sosialdepartementet,
som forvalter trygdeloven.
Flertallet peker
på veldig viktige utfordringer med gråsonetilfeller som gjør at
brukere opplever å falle mellom to stoler. Det pågående arbeidet
med å digitalisere hjelpemiddelområdet kan bidra til å ta ned og
løse noen av disse utfordringene. Ved at det legges til rette for
sømløse digitale løsninger mellom bruker, kommune og etat, med det
formål å skape sammenhengende tjenester, vil man kunne ivareta brukernes
behov uavhengig av ansvarsfordelingen mellom stat og kommune.
I likhet med
flertallet i komiteen er jeg opptatt av at vi skal ha et smidig
samarbeid mellom førstelinjen i kommunen og arbeids- og velferdsetaten,
slik at personer med funksjonsnedsettelser får et best mulig og
helhetlig tilbud. Jeg vil derfor også gjøre oppmerksom på at regjeringen
i de årlige budsjettproposisjonene lagt frem høsten 2018, 2019 og
2020 har redegjort for hvordan tidligere anmodningsvedtak er fulgt
opp. Arbeids- og velferdsstaten har som del av dette arbeidet med
ulike forsøk for å fornye og forbedre bestillingsordningen, bl.a. med
en utvidelse av produktgruppene og bruk av eksterne lagre av statlige
hjelpemidler i kommunene. Forsøksordningen for en utvidet bestillingsordning
er nå etablert i fem fylker.
Forsøksordningen
med eksterne lagre av statlige hjelpemidler er evaluert. Evalueringen
viser at ordningen gir stor gevinst for kommunene med tilgjengelighet av
høyfrekvente hjelpemidler, altså hjelpemidler som ofte blir brukt,
og enklere formidling når man kan slippe søknadsprosessen via hjelpemiddelsentralen.
Etaten har kommet
godt i gang med arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet, og
i juni 2020 ble det etablert et samarbeidsprosjekt mellom direktoratet
og KS. Hensikten er å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes
behov, uavhengig av ansvarsdelingen mellom arbeids- og velferdsetaten
og kommunene. De ulike hovedproduktene i prosjektet vil bli ferdigstilt
fortløpende frem mot 2023, og det forventes at gevinstene realiseres
løpende i perioden.
Et flertall i
komiteen foreslår at regjeringen på egnet måte skal komme tilbake
med en redegjørelse for hvilke resultater som er oppnådd gjennom
iverksetting av Stortingets vedtak om forbedringer av hjelpemiddelordningen.
Det har foreløpig bare flertall i komiteen og ikke i salen, så vidt
jeg forstår.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [17:29:01 ] : Innstillinga i saken
er at regjeringa presenterer en sak for Stortinget i samarbeid med
de funksjonshemmedes organisasjoner og utdyper nærmere hva som er
oppnådd som resultat av de vedtakene som Stortinget gjorde i 2018,
og det er nesten utrolig at flertallet ikke ønsker å bli orientert
om det. Nå merket jeg meg at statsråden var inne på digitalisering
– det var et av de sju vedtakene. Statsråden nevnte også oppfølging
av anmodningsvedtak, men det er veldig korte snutter som ikke gir
oss noe totalbilde av hvordan situasjonen nå er på hjelpemiddelområdet. Men
siden flertallet tydeligvis ikke ønsker en sånn sak, får vi bruke
de mulighetene vi har, og en mulighet er å spørre statsråden her
og nå om han kan gi et litt bredere bilde av hvordan vedtakene i
Stortinget er oppfylt.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:30:12 ] : På ett minutt er
det ikke tid til å gå inn i alle anmodningsvedtakene, men de er
jo løpende utkvittert også gjennom budsjettproposisjonene. Men så
forstår jeg at det flertallet i komiteen spør etter, er ikke bare
hva regjeringen har gjort for å følge opp, men hva er resultatene
– har dette ført til noe i praksis? Der er det jo sånn, som et helt
generelt poeng, at jeg er pliktig til å svare når Stortinget spør.
Det er mange måter Stortinget kan spørre på, og de måtene må disse
partienes representanter gjerne bruke, så skal vi finne frem hva
vi har av konkrete resultater hvis det kommer spørsmål om det.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [17:31:05 ] : La debatten om
ansvaret skal være hos kommune eller stat, ligge, og tenk heller:
Hva vil statsråden konkret gjøre? Nå kjenner jeg bare to personer
som har kontaktet meg om denne saken – jeg nekter å tro at det er
tilfeldig, de er naboer. Det betyr at det sannsynligvis er flere
hundre mennesker i dette landet som står i fare for å miste hjelpemidlene
sine fordi Nav ikke vil gi dem fornyede hjelpemidler.
Så ser jeg at
regjeringspartiene ikke vil stemme for noen ting i denne saken.
Da lurer jeg på om statsråden vil foreta seg noe for at mennesker
ikke skal miste hjelpemidlene sine. Jeg vet at vi politikere gjerne
går litt rundt grøten når vi svarer. Jeg håper statsråden ikke gir meg
et såkalt bla-bla-svar, men at han vil være konkret på hva han vil
gjøre for at handikappede mennesker ikke mister hjelpemidlene de
har i dag.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:32:06 ] : Nei, jeg har ikke
lyst til å gi noe bla-bla-svar, men det går selvfølgelig ikke an
å si at ingen skal miste hjelpemidlene sine. Hele poenget med denne
ordningen er jo at det er individuelle vurderinger, og det kan selvfølgelig
også bety – det ligger i en individuell vurdering – at vurderingen
av og til er at dette er et hjelpemiddel som ikke vi støtter, eller
som faller utenfor regelverket. Jeg får mange henvendelser fra folk
som peker på nettopp det, og jeg forstår at noen ganger oppleves
det urettferdig. Noen ganger er det også feil, det er viktig å si.
Når så mange saker behandles, og det er så viktig, og en skal treffe
så individuelt, gjøres det feil i et så stort system. Jeg sa litt
i innlegget mitt om hva vi kan gjøre for å gjøre det enklere. Men
noen ganger er det rett og slett sånn at det faller utenfor regelverket.
Vi politikere har satt noen rammer for hvilke hjelpemidler man får,
og hvilke man ikke får. Da er det i hvert fall viktig at folk vet
at da skal man ikke bli sure på Nav, som forholder seg til regelverket.
Da må man heller snakke med politikerne for å endre regelverket.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 16.
Votering, se fredag 11. juni