Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til saksordføreren og 3 minutter til de
øvrige partienes hovedtalere og medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Dag Terje Andersen (A) [11:06:23 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Riksrevisjonens årsrapport er også en sak som, i likhet
med den forrige, vanligvis ikke fører til veldig stor oppmerksomhet,
men som til forskjell fra den forrige kanskje heller ikke gjør det
denne gangen. Det betyr ikke at det ikke er et viktig dokument,
for det gir oss en god oversikt over den jobben som Riksrevisjonen
har gjort det foregående året, og – det vil jeg slå fast med en
gang – viktigheten av den jobben som har blitt gjort det foregående
året. Det har vært et aktivt år for Riksrevisjonen, men de har,
som resten av samfunnet, selvfølgelig blitt påvirket av den pandemien
vi er inne i.
En av oppgavene
Riksrevisjonen har, er å drive finansiell revisjon, og det har de
gjort av 230 selskaper og enheter i staten. Det som er hovedtrekket
i det – hvert år – er at når man ser på hvor mange revisjoner Riksrevisjonen
har gjort, blir hovedinntrykket at det aller meste er på stell i
offentlig forvaltning når det gjelder regnskapsførsel og dokumentasjon
på det som foregår. Jeg kan vel si, og det tror jeg at jeg har komiteen
med meg på, at et permanent unntak i vår periode har vært Forsvarsdepartementet.
Ellers er det også eksempler på at det har vært merknader, og at
neste års ettersyn viser at de merknadene fra Riksrevisjonen er
blitt hensyntatt, og at bedre og korrekte regnskapsrutiner er innført.
Det er betryggende.
Gjennom forvaltningsrevisjonene
får vi en grundig gjennomgang av hvorvidt liv og lære står i forhold
til hverandre, altså om de formål og de vedtak som er fattet, blir
fulgt opp, og der gjør departementet grundige vurderinger som gir
oss grunnlag for å gå inn i viktige saker. Hvis jeg skal nevne et
kort fellestrekk for dem, så kan jeg vel si – og vi har ganske nylig
hatt enkelttemaer på det – at IKT-sikkerhet er i ferd med å bli
et tema som går igjen i ganske mange forvaltningsrevisjoner, enten
det gjelder helse, politi eller andre områder i samfunnet. Det er
et utfordrende område. Det er et område som utvikler seg så fort
at det å holde tritt kan være krevende, men ikke desto mindre er
det et hovedtema som må følges grundig videre.
Så er det selskapskontrollen,
som har gitt oss mye arbeid i denne perioden. Det er selvfølgelig
delvis på grunn av at staten forvalter store verdier, delvis alene
og delvis sammen med andre, og at både resultatoppnåelse, f.eks.
ved utenlandsinvesteringer, og ikke minst den diskusjonen vi har
hatt i løpet av denne perioden om utviklingen i lederlønninger –
som på en måte ikke står i forhold til et samfunn som nå i en periode
har vært veldig opptatt av moderasjon, hvis jeg kan si det på den
måten – har vært temaer som har gått igjen for oss i denne perioden.
Vi setter også pris på at vi har sett to eksempler den siste perioden
på tverrdepartementale undersøkelser for å se hvordan vi oppnår
felles mål, at vi arbeider på tvers av departementer og ikke bare
sektorvis.
Jeg vil til slutt
i og med at denne rapporten – og det passer egentlig veldig godt
at det er årsrapporten fra Riksrevisjonen – er den siste saken som
denne komiteen behandler i plenum, og som vi har avgitt innstilling
på, si for hele perioden: Tusen takk for et veldig godt og inspirerende
samarbeid med Riksrevisjonen, for gode rapporter i demokratiets
tjeneste, for den bistand de også gir internasjonalt for å bidra
til at verdenssamfunnets transparente innsyn i forvaltningen blir
bedre mange steder, men først og fremst for den jobben de har gjort for
oss. Jeg vet at vi i kontrollkomiteen har satt veldig pris på den
kontakten vi har hatt, også når det gjelder særskilte oppgaver,
som Kielland-diskusjonen, som vi hadde her i salen på mandag, og
spesielle oppdrag knyttet til det. Så hjertelig takk for det samarbeidet,
og for øvrig også hjertelig takk for samarbeidet vi har hatt i komiteen
i forbindelse med den siste saken komiteen nå har til behandling.
Nils T. Bjørke (Sp) [11:11:39 ] : Eg vil takka saksordføraren
og komiteen for ei samla innstilling. Eg trur det viser ein styrke
i arbeidet i kontroll- og konstitusjonskomiteen når me klarar å
samla oss om innstillinga på eit så viktig felt.
I over 200 år
har me hatt ein riksrevisjon som går etter i saumane korleis pengane
me løyver, og vedtaka me gjer, vert til praktisk politikk. Om omstillingar
har vorte til gode tenester for folk, og om gevinstar har late seg
realisera, er naudsynt informasjon både når ein skal vurdera kva
som kom ut av gamal politikk, og om det trengst nye politiske grep.
Det siste året
har vore krevjande for Riksrevisjonen som for oss alle. Trass i
pandemien har me fått gode rapportar som set spørsmål ved gjennomføringa
av sentrale prioriteringar på område som politi, psykiatri, fiskeri og
IKT-tryggleik.
Eg vil takka Riksrevisjonen
for arbeidet. Eg vil særleg framheve to undersøkingar som omhandlar
fleire departement. Riksrevisjonen må gå etter i saumane korleis politiske
mål på tvers av departement vert gjennomførte, slik at staten ikkje
opptrer som eit fleirhovuda troll mot kommunar og næringsdrivande.
I vår har me handsama
fleire saker som rører ved verksemda til Riksrevisjonen. Harberg-utvalet
drøfta rolla til stortingsorgana meir prinsipielt, og no har me sett
ned eit lovutval for Riksrevisjonen. Me vil ha debattar framover
om kva som er god innretning av kontrollane Riksrevisjonen gjer.
Det trur eg er klokt og rett. Men om innretninga av verksemda kan
justerast, ligg Riksrevisjonen si rolle som uavhengig kontrollorgan
for Stortinget fast.