Stortinget - Møte mandag den 31. mai 2021

Dato: 31.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 506 L (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021), kapittel 11)

Søk

Innhold

Sak nr. 23 [17:05:32]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, kapittel 11, Ny lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret (Innst. 506 L (2020–2021), jf. Dokument 21 (2020–2021), kapittel 11)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [] (ordfører for saken): Det har vært interessant å arbeide med den delen av kontrollfunksjonsutvalget som ble tildelt utenriks- og forsvarskomiteen, nemlig spørsmålene om lovfesting av Ombudsmannen for Forsvaret, som det har hett til i dag, som heretter blir Forsvarsombudet.

Komiteen tar det samme utgangspunkt som kontrollfunksjonsutvalget når den sier at Stortingets eksterne organer verken har eller bør ha formell myndighet til å instruere eller overprøve forvaltningens avgjørelser. Dersom de eksterne organene kunne instruere eller overprøve forvaltningens avgjørelser, ville de i praksis ta del i den offentlige myndighetsutøvelsen som de selv og Stortinget skal kontrollere.

Det minner oss om, med henvisning til en annen debatt vi har hatt i dag, at det er viktig at nettopp Stortingets parlamentariske kontroll er det Stortinget som har hånd om. Eksterne organer er ikke nødvendigvis kontrollører av regjeringens oppfølgende politikk, så disse eksterne organene må også ses ut fra hvilket oppdrag de har fått i mandatet.

Så erstatter man den tidligere instruksen fra 1952 med lov – det er veldig stor begeistring for å lovfeste – og under behandlingen av lovutkastet kom det inn to veldig viktige uttalelser. Den ene var fra Forsvarsdepartementet, som mente at man hadde valgt en veldig vid ordlyd når det gjaldt nemndens anledning til å få seg forelagt ethvert dokument i Forsvaret, og adgang til ethvert anlegg uansett gradering. Det er i samsvar med den påpekningen strammet inn – dog er det et mindretall som opprettholder den opprinnelige formuleringen fra Harberg-utvalget.

Det andre er mindre dramatiske forskjeller, hvor vi er kommet frem til enighet i komiteen. Jeg vil peke på bl.a. en endring vi har gjort fra Harberg-utvalget, og det er å beholde antall nemndsmedlemmer på syv. Der var forslaget at man skulle gå fra syv faste til fem, uten vararepresentanter. I dag er det syv pluss syv. Vi mente at den nemnden ble noe for utsatt for forfall med tanke på at de skal behandle saker og holde en jevn saksflyt, så av hensyn til de gruppene de skal betjene, som nå også er blitt flere i antall fordi man også inkorporerer dem som har tjenestegjort tidligere, synes vi det var riktig å beholde antall nemndsmedlemmer på syv, men dog uten vararepresentanter.

Jeg kommer tilbake i et senere innlegg hvis det skulle være behov for det.

Martin Kolberg (A) []: Ombudsnemnda for Forsvaret er et viktig organ. Det fungerer i en sterk og trygg tradisjon, og helt tilbake til 1952 har nemnda på selvstendig grunnlag løst saker og konflikter som naturlig oppstår i Forsvaret. Nemnda og ombudet selv har bidratt til å gjøre hverdagen bedre for våre soldater, og det har også gjort Forsvaret bedre.

Arbeiderpartiet mener at den gjennomgangen av forslaget som Harberg-utvalget har laget, er et veldig godt grunnlag for videre utvikling av nemnda, og Arbeiderpartiet slutter seg i all hovedsak til dette. Harberg-utvalget bekrefter nemndas betydning og foreslår at nemnda opprettholdes – og derved videreføres. Arbeiderpartiet slutter seg sterkt til dette.

Det er nødvendig å konsentrere seg om to–tre deler av dette nye lovforslaget, der det er noe det er enighet om, men også noe det er tydelig uenighet om. Det er to ting jeg vil bruke tid på her innenfor den smale taletiden vi har.

Det ene er at lovforslaget nå også åpner opp for at nemnda skal håndtere utenlandsveteranenes situasjon. Det er en veldig ny dimensjon i nemndas arbeid og vil nok komme til å prege nemndas struktur og profil på en annen måte enn det vi har vært vant til. Det tror jeg vi skal legge til grunn, men Stortinget gjør dette med åpne øyne, for å si det slik. Det har vært et press i mange år for å få dette til, og det gjør vi i dag.

Det som imidlertid er det alvorligste – og det vil nok bli behov for kanskje flere innlegg på dette punktet – er uenigheten mellom posisjon og opposisjon når det gjelder lovbestemmelsen om begrensningen i tilgangen til dokumenter. Vi har hatt den diskusjonen på prinsipielt grunnlag i flere runder gjennom denne vårsesjonen, og jeg har i andre sammenhenger gitt tydelig uttrykk for hva jeg mener om dette, nemlig hvor uheldig det er at Stortinget vedtar begrensninger i kontrollinstituttenes mulighet til tilfang på dokumenter.

Tidligere var det, som presidenten særlig kjenner til, håndtering av R-notater som var grensen. Det er ikke tilfellet nå. Nå har posisjonen lagt til grunn Forsvarsdepartementets forståelse av at man ikke skal ha anledning til å be om andre ting enn det som er innenfor kategorien «begrenset». Smak på den. Det er en tydelig vingeklipping av Ombudsnemndas autoritet og mulighet til å gjøre jobben sin, og jeg beklager sterkt at det ser ut til å bli flertall for det. Jeg kommer tilbake på dette punktet, for det vil bli nødvendig.

Morten Wold (FrP) []: Fremskrittspartiet har alltid vært et parti som støtter ombudsmannsordninger. Dagen i dag er en historisk dag. Etter at Ombudsmannsnemnda ble vedtatt opprettet i 1952, er dagen endelig kommet, og en lov kommer på plass. At Ombudsmannsnemnda har gjort en god jobb, i tråd med de føringer Stortinget har lagt til grunn, er hevet over enhver tvil.

Dersom jeg husker riktig, er den norske ordningen den første av sitt slag i noe land. I så måte har Norge vært en pådriver gjennom sitt fokus og ønske om å ta vare på Forsvarets personell og sivilt ansatte.

Forsvaret, som er det skarpeste leddet i det norske samfunnet, må evne å ta vare på sine egne mannskaper og dem som har valgt en sivil jobb innen organisasjonen. Stortinget har valgt å følge dette opp gjennom Ombudsmannsnemnda.

Veteraner sitter dessverre ofte igjen med en opplevelse av at samfunnet de representerte under utenlandstjeneste, ikke er like mye til stede når de kommer hjem igjen. Mange har slitt, og sliter, med ettervirkninger av brutale opplevelser langt unna Norge og familien. En del av disse har fått god hjelp og støtte fra Ombudsmannsnemnda når livet har vært på sitt mørkeste.

Min forståelse er at prosessen mellom Ombudsmannsnemnda og Harberg-utvalget var god, og det er i all hovedsak en enstemmig innstilling. Fremskrittspartiet er opptatt av at Ombudsmannsnemnda skal ha tilgang til relevant informasjon for å kunne utføre sine oppgaver. Uenighetene knyttet til informasjonstilgang og fysiske lokasjoner bygger på ulik tolkning av hva som lå i forslaget til ny lov.

Flertallet, som Fremskrittspartiet er en del av, er ikke ute etter å hindre Ombudsmannsnemnda i å få relevante opplysninger. Vi ønsker bare at det legges klare kriterier for hvilke opplysninger og lokasjoner som skal være tilgjengelige for å gjøre undersøkelser som er relevante med tanke på nemndas oppdrag.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Senterpartiet støttar opp om Ombodsnemnda for Forsvaret. Me støttar òg Harberg-utvalet si innstilling.

Det er grunn til uro over at dagens regjering aukar omfanget av gradering av dokument og aukar hammeleghald i eit omfang som ein ikkje kan la liggje utan å omtale det. Me såg det i prosessen kring langtidsplanen, me har sett det òg i samband med eksportkontroll og i saka som me har hatt tidlegare i dag, om EOS-utvalet og deira moglegheit til å utøve sitt arbeid. No ynskjer ein å innskrenke moglegheita til innsyn i dokument for Ombodsnemnda, til å vere avgrensa. Det vil gjere arbeidet vanskelegare. Det vil gjere det svært vanskeleg å komme til botns i viktige saker som dei kan ha på sitt bord. Det vil bryte med ein praksis som har vore hevdvunnen i mange tiår.

Medlemene av Ombodsnemnda for Forsvaret har mandatet sitt direkte frå Stortinget, dei er valde av Stortinget, og har sjølvsagt teieplikt om dei sakene dei handterer når desse er graderte eller har fortruleg informasjon. Det er no eingong slik at Stortinget står over regjeringa – sjølv om me både i denne saka, i andre saker og av utsegner kan lure på om alle regjeringsmedlemene har skjønt det. Difor vil Senterpartiet støtte at me legg til grunn Harberg-utvalet sitt opphavelege forslag til ny § 4 om tilsyn, noko som vil gi dei moglegheit til å utøve arbeidet sitt på den måten som me ønsker at dei skal få gjere.

Det har vore gjort eit særdeles godt arbeid frå Ombodsnemnda i mange år, og med vekslande samansetjing. Å sitja i nemnda er ikkje den mest profilerte oppgåva ein kan ha, men desto viktigare er ho for dei som kan få sine saker opp og få dei handsama der. No snakkar eg ikkje om enkeltsaker, men om saker som gjeld mange i Forsvaret.

Eg er lei meg for at ein i denne saka innskrenkar moglegheitene til Ombodsnemnda for Forsvaret.

Eg tar opp forslaget som Senterpartiet er ein del av.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: I fjor fikk Rødt med seg et enstemmig storting på å endre Harberg-utvalgets mandat, for at utvalget skulle komme med anbefalinger for å styrke Stortingets medvirkning og kontroll med utenriks- og forsvarspolitikken. Ombudsnemnda for Forsvaret har som oppgave å sikre rettighetene til Forsvarets personell – sivile, militære, ansatte og vernepliktige. Dette er en helt sentral del av Stortingets medvirkning og kontroll med forsvarspolitikken. Derfor var det viktig og bra at alle partiene på Stortinget stilte seg bak Harberg-utvalgets forslag til ny lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret. Forslagets § 4 fastslår nemlig at Ombudsnemnda uten hinder av taushetsplikt og gradering har rett til enhver opplysning og ethvert dokument som Ombudsnemnda mener er nødvendig for å ivareta sine oppgaver etter loven, at de skal ha tilgang til ethvert sted under Forsvarets kontroll, og at nemndas rapporter om kritikkverdige forhold skal offentliggjøres, så sant de ikke har taushetsbelagte eller graderte opplysninger. Rødt står sammen med mindretallet som vil vedta dette, og viser dessuten til Harberg-utvalgets anbefaling om at der en riksrevisjonsrapport inneholder graderte opplysninger, skal det gis ut en ugradert versjon, hvor disse opplysningene er tatt ut, men som ellers er så fullstendig som mulig.

Så har dessverre departementet, under Bakke-Jensens ledelse, fått med seg regjeringspartiene, med Fremskrittspartiet på slep, på det stikk motsatte. Man vil nemlig frata ombudet retten til innsyn og stedlig kontroll. Kanskje er det ikke overraskende at en regjering som dessverre, må vi si, systematisk misbruker hemmelighold for å unndra seg kritikk og løpe fra ansvaret, også vil innskrenke innsynet. Men at stortingsflertallet lar seg overtale til å la regjeringen bestemme og begrense at Stortinget fører kontroll med regjeringen, er urovekkende og rammer en av grunnpilarene i det norske demokratiet. Det Stortinget gjør i dag, er altså ikke bare å skade ivaretakelsen av forsvarspersonell og å vingeklippe den første moderne ombudsordningen i Norge, nemlig denne fra 1952, det er nok et eksempel på det som blir arven etter den sittende regjeringen – den solbergske antiparlamentarismen – en nedbygging, bit for bit, av det norske parlamentariske demokratiet. Gjenoppbyggingen må begynne etter valget.

Michael Tetzschner (H) []: Skoleeksempler er ofte ganske grelle og sterke. Det foregående innlegget kan stå som et eksempel på at man ikke har forstått hva denne ombudsordningen har drevet med siden 1952. Det har også adresse til dem som sier at det er en voldsom innskrenkning i både innsyn og andre regelverk – men det er det slett ikke, for den instruksen som er nå, har ikke den utvidede hjemmelen som noen fant på å foreslå i kontrollfunksjonsutvalget.

Dagens ordning er nettopp den vi viderefører eller anbefaler videreført, nemlig at det er umiddelbar anledning til å se dokumenter av lavere sikkerhetsgrad, men at det selvfølgelig nedgraderes til nemndens bruk. Og det er det som har vært gjeldende praksis til i dag. Det er også litt av problemet når man går over fra instruks, en instruks som ikke har vært forandret siden 1952. Det var forresten en mindre endring i 1955, men ellers har denne instruksen stått helt uantastet og uten problemer siden 1952 – hvilket faktisk bør få Stortinget til å gjennomtenke om lovformen av og til kan bli litt for stiv, for en instruks kan forandres etter hvert som de praktiske behovene endrer seg. Men her har man ikke hatt det behovet som man nå argumenterer med at blir annerledes ved denne presiseringen av hva som er riktig sikkerhetsgrad. Vi har også lagt inn noen merknader som forutsetter at det også blir en medvirkning når man er på tilsyn og skal utøve mandatet sitt.

En grunn til at man ikke har satt dette på spissen tidligere, er at nemnden har arbeidet såkalt lavpraktisk. De har vært ute på befaring, og de har hørt på klager og eventuelle synspunkter på forpleining, på bekledning – altså de praktiske tingene som følger av vanlig interessearbeid når man er ute på en arbeidsplass. Det burde ikke komme som noen overraskelse – og jeg må igjen si dette, som også er nevnt av Harberg-utvalget – at dette ikke er en del av den parlamentariske kontrollen med landets forsvarsetat, og at regjeringen holder seg til Stortingets vedtatte forsvarspolitikk. Dette er altså et velferdsorgan som fungerer praktisk, og som vi alle synes skal fungere fortsatt, for evalueringen – som også Rambøll gjennomførte – sa at den har vært utmerket og har stor troverdighet hos begge sider, og slik skal den fortsatt være.

Martin Kolberg (A) []: Harberg-utvalget har lagt til grunn et prinsipp som Arbeiderpartiet for sin del har fulgt gjennom alle de behandlingene som Harberg-utvalget har utløst, nemlig at Stortingets kontrollorganer skal gis den autoriteten som er nødvendig for å være helt sikre på at de greier å utøve sitt verv slik som Stortinget forutsetter. Det gjelder også i denne saken. Det som det er grunn til å merke seg, og som må sies tydelig fra Stortingets talerstol, er at det var et enstemmig Harberg-utvalg. Så har det kommet inn en usynlig hånd, noe som jeg har opplevd ganske mange ganger gjennom min parlamentariske karriere, som overstyrer det som åpenbart var Stortingets enstemmige holdning, nemlig at prinsippet om at Stortingets kontrollorganer skulle ha full tilgang, og at de selv skulle bestemme normen, skulle videreføres.

Det kom inn to høringsuttalelser, som representanten Tetzschner helt riktig peker på. En av dem kom fra forsvarsministeren. Det som nå står i flertallsinnstillingen, er avskrift av Forsvarsdepartementet – en avskrift. Men det kom også en uttalelse fra Ombudsnemnda, som pekte i den andre retningen. Det velger man altså å legge til side nå. Og så kan man si: Hvor alvorlig er det? Det er i alle fall prinsipielt veldig alvorlig at Stortinget velger et galt prinsipp for utformingen av en ny lov. Det er det som er det alvorlige. Dette følger jo dessverre av – man kan si – den intensjonen som presidentskapets flertall også har lagt til grunn i forbindelse med en del andre spørsmål. Derfor blir det veldig alvorlig – for jeg tror at nemnda på mange sett selvfølgelig kan fortsette å fungere noenlunde på en rimelig måte, men de vil ikke ha loven i ryggen hvis det kommer til konfliktsituasjoner med Forsvaret. Da vil Forsvaret si at nei, dette er gradert, dette får dere ikke vite noe mer om. Dette har Stortinget bestemt, og jeg forstår ikke at man tør å gjøre sånne vedtak. Det er det jeg prøver å si.

Og det er her saken står, og derfor er det egentlig litt rart, vil jeg si – slik som jeg kjenner Høyre og Høyres juridiske og politiske tradisjoner – at man går vekk fra det og hodestups støtter det som Forsvarsdepartementet ønsker seg av ny lov og ordning.

Statsråd Frank Bakke-Jensen 17:29:36: Jeg tør nok å påberope meg at dette arbeidet er i god Høyre-tradisjon. Ombudsnemnda for Forsvaret er en viktig institusjon. Den er viktig både for Forsvaret og for Forsvarets personell. Nemnda ble opprettet som den første ombudsmannsordningen av et enstemmig storting i 1952, og den skal sikre de allmennmenneskelige rettighetene for Forsvarets personell.

Forsvaret er basert på allmenn verneplikt, og de vernepliktige har begrensede rettigheter og er underlagt et strengt disiplinærsystem. Alle tjenestepliktige plikter å følge ordre. Forsvarets tilsatte kan – med enkelte avgrensninger – beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. Tjeneste i krise og konflikt kan medføre tap av liv eller at våre soldater må ta liv. Det er viktig at disse gruppene har et særlig vern. Tradisjonelt har ombudets rolle vært å sikre de såkalte allmennmenneskelige rettighetene til Forsvarets personell. Økonomiske og sosiale rettigheter, undervisning og velferdsarbeid, kantine, personlig utrustning og bekledning, kosthold og husrom har stått sentralt. Rambølls evaluering viser at dagens ordning fungerer godt. Ombudsmannen er godt likt og respektert – og brukt. Ordningen oppleves også som en ressurs og støttespiller for flere aktører og som tilgjengelig for dem som har behov for bistand. Jeg støtter flertallets forslag og ser positivt på at Stortinget ønsker å lovfeste Ombudsmannsnemnda for Forsvaret. Det er også gledelig at Ombudsmannen nå får formalisert sitt ansvar for personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner; det har jeg lenge tatt til orde for.

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret utgjør altså en viktig funksjon. Samtidig er det viktig at den lovfastsatte innsynsretten er utformet slik at den står i forhold til den funksjonen nemnda skal ivareta. Personellets allmennmenneskelige rettigheter kan vanskelig begrunne adgang til eller innsyn i de mest skjermede opplysningene og objektene i Forsvaret. Lovtekniske hensyn tilsier også at man bør utforme en så presis lovtekst som mulig. Den bør gjenspeile behovet for innsyn sett i forhold til oppgavene som skal løses. Komiteens flertall legger opp til en mer presis avgrensning av § 4. Det kan forventes å virke konfliktdempende og hindre unødig tolkningstvil eller tvist om grensene for innsyn.

Av hensyn til vår forsvars- og beredskapsevne er det flere forhold i forsvarssektoren som det kreves særskilt autorisasjon for å få kunnskap om. Det kan gjelde alt fra lokasjoner, eiendom, bygg og anlegg til operasjoner og planverk. Forslaget fra komiteens flertall tar hensyn til konsekvensene av dette og er formulert sånn at det etter mitt syn ikke utgjør en risiko for forsvars- og beredskapsevnen. Et av kravene i lovgivningsprosessen er at den normen som skal utformes, skal være tilpasset behovet som skal dekkes, samtidig som hjemmelen som utformes, ikke gis et videre nedslagsfelt enn nødvendig. Dette taler for at det ikke er behov for å utvide tilsynsretten i lovs form.

Sikkerhetsloven stiller krav til dem som skal motta gradert informasjon. Så lenge nemndas medlemmer er klarert og autorisert, kan de delta på brifer og foredrag med gradert innhold – som de har gjort før. Derfor er jeg uenig i at dette er en innskrenkning av mandatet til nemnda. Nei, det er en videreføring av den praksisen som har vært ført, og så er den skrevet i lovs form, sånn at vi lovfester nemndas virke.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg registrerte at når det gjelder min oppfordring om at man redegjorde for hvilke regler vi har strammet inn i – når det gjaldt innsynsretten, som da skulle være åpen og vid i dag – har jeg ikke fått den begrunnelsen fra noen av dem som står ved denne dissensen.

Harberg-utvalget har vært nevnt, og Harberg-utvalget har jo også gjort en endring, nemlig at det ikke skal behandles rettslige klager på individnivå. Dermed bortfaller den delen man kan si er mer interessant for Sivilombudet å behandle. Der er det også, hvis man leser i innstillingen, gjort en grensedragning mot Sivilombudet. På de områdene hvor man kan si at nemnda tidligere hadde et visst snev av rettshåndheving, er det nå mer findyrket i retning av det velferdsmessige, som da ikke retter seg så mye mot den enkelte persons tjenesteforhold, men mot hvordan det er tilrettelagt for gruppen som tjenestegjør, i sin alminnelighet.

Jeg synes man skal ta dette litt ned og ikke prøve å tillegge dette å være et organ som fører kontroll med forsvarspolitikken på vegne av Stortinget, for det har man helt andre organer til. Da kommer man ut i sånne sirkelargumenter som særlig representanten Moxnes rotet seg inn i.

Jeg vil avslutte med å si at vi endret ikrafttredelsestidspunket fra 1. juli til 1. oktober fordi det på en bedre måte vil falle sammen med valgperiodene, sånn at man kan gjøre et gjenvalg eller gi en ny besetning etter som Stortinget finner det for godt med tanke på konstitueringen rundt 1. oktober. Jeg regner også med at ingen vil ha vondt av det hvis det skulle gå noen dager over, så det er sagt.

Ellers vil jeg også si at i løpet av de årene man kjenner til rapportene fra Forsvarsombudet, har ikke den nåværende rettstilstanden, som videreføres og ikke innstrammes, vært rapportert til Stortinget som noen hemning i å utføre det mandatet de har fått.

Så får vi se om noen av skeptikerne mot formodning skulle få rett i at det blir vanskelig for nemnda å fortsette med en uendret rettstilstand. Det tror jeg mange vil bli forundret over om skulle skje, men i så fall kan de rapportere det gjennom de årlige dokumentene, Dokument nr. 5, til Stortinget.

Presidenten: Representanten Martin Kolberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Kolberg (A) []: Det er ingen innskrenkning. I den nåværende instruksen står det ingenting om dette. Og den har tjent oss godt, det er jeg enig i. Så kommer Harberg-utvalgets forslag, og hvorfor har da Forsvarsdepartementet så voldsom interesse av plutselig å si: Nei, vi kan egentlig ikke videreføre praksisen, vi vil helst ha en tydelig lovformulering som sier hvor grensen går.

Hvorfor har man det engasjementet – hvis man var så fornøyd med det sånn som det var, nemlig at man hadde en vid og åpen måte å kunne håndtere dette på?

Jeg er ikke jurist, som representanten Tetzschner er, men jeg har vært med på en del ting. Og ingen skal si til meg at ikke en lovformulering som gir en klar begrensning, kan ha sin spesielle hensikt når man kommer til konfliktsituasjoner. Det er det jeg advarer mot, og jeg gjentar det for siste gang.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg er heller ikke jurist, men grunnen til at vi er nødt til å avgrense dette, er at vi nå leverer en lov om Ombudsnemnda. Den lovfastsatte innsynsretten er utformet slik at den står i forhold til den funksjonen nemnda skal ivareta. Det er ikke et ublutt krav til en lovtekst. Det er helt i henhold til måten vi lager lover på i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

Votering, se tirsdag 1. juni