Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Marianne Marthinsen (A) [16:35:29 ] (ordfører for saken):
Vi har nå til behandling et omfattende Dokument 8-forslag som temamessig
befinner seg i skjæringspunktet mellom utenriks- og forsvarskomiteen
og finanskomiteen. I tillegg til at det tar for seg viktige aspekter
ved innretningen av vår utviklingspolitikk, fremmer det også en
rekke konkrete forslag knyttet til utformingen av det norske skattesystemet.
Denne innstillingen har derfor, på utenriks- og forsvarskomiteens initiativ,
også vært innom finanskomiteen til uttalelse før den ble endelig
avgitt fra vår side.
Jeg har lyst
til å gi uttrykk for at jeg mener at dette er forslag som hadde
fortjent en bredere behandling og debatt enn det innspurten i Stortinget
har tillatt. Det å sette egen skatte- og handelspolitikk i sammenheng med
utviklingspolitiske mål og det «momentumet» vi ser på skatteområdet
internasjonalt akkurat nå, er noe Stortinget burde ha jobbet mye
grundigere med enn det denne prosessen har lagt opp til. Kanskje
kan det bli en oppgave for et nytt politisk flertall til høsten.
FNs 10. bærekraftsmål
handler om å bekjempe ulikhet. Til tross for det øker ulikheten
og vanskeliggjør utvikling og fattigdomsbekjempelse bl.a. i land
som Norge yter bistand til. Det er derfor et viktig signal når en
samlet komité i denne innstillingen skriver at «ulikhet og fordeling
må bli en sentral satsning i norsk utviklingspolitikk».
Komiteen understreker
også – enstemmig – at ulovlig kapitalflukt og multinasjonale selskapers
skatteunndragelser er en viktig grunn til at økonomiske ulikheter i
verden har økt kraftig. Dette svekker staters evne til å mobilisere
egne ressurser og sikre velferd til egen befolkning. Dette krever
en veldig mye tydeligere oppfølging enn det vi har sett så langt.
I februar kom
sluttrapporten fra FACTI-panelet, som Norge har finansiert. Rapporten
tar til orde for en gjennomgripende reform av et utdatert internasjonalt økonomisk
system – det er et ganske radikalt dokument – og kommer med en rekke
konkrete anbefalinger for videre oppfølging. Mange av de anbefalingene
speiler temaer som er til diskusjon i OECD, og der deltar Norge aktivt.
Det bør vi fortsette med. Samtidig er det, etter komiteens mening,
avgjørende at internasjonale skatteregler utvikles i fora som inkluderer
flest mulig land. Disse avveiningene mellom det å sikre framdrift
og det å sikre bredde og legitimitet kan være krevende, de er ofte
vanskelige, og de bør etter komiteens mening så langt som mulig
drøftes med Stortinget. Det bør utviklingsministeren merke seg at
Stortinget nå har sagt.
Mye burde ha
vært sagt om alle de konkrete forslagene som fremmes, men jeg nøyer
meg med å si at de tar opp i seg svært mange temaer som krever utvikling
av ny politikk, og varsler – selv om det ikke framgår av innstillingen
– at Arbeiderpartiet kommer til å stemme for forslag nr. 1, forslagene
nr. 3–10 og forslagene nr. 13–15.
Michael Tetzschner (H) [16:38:51 ] : Noe av problemet, men
kanskje også hensikten, med disse Dokument 8-forslagene er jo at
de ofte nærmest inneholder en stilltiende forutsetning om at det
ikke er utviklet politikk på området. Hvis man ser hvilke dokumenter
som fremlegges for Stortinget, og hvilket arbeid som gjøres av våre
myndigheter også i internasjonale fora for å komme til livs det
fenomenet som – av og til treffende, men ikke alltid – beskrives
av forslagsstillerne, kan man jo lure på om ikke temaet fortjener
en nøyere bearbeidelse, gjerne knyttet til de dokumentene de andre
har behandlet. Derfor blir selvfølgelig en handlingsliste i 15 punkter
som resolusjon betraktet imponerende, men som et stykke beslutningsgrunnlag
for Stortinget er det vel ikke fullt så imponerende, for vi er jo
avhengige av å få hele bildet.
Dette er ikke
politikk som skal utvikles. Det har for vår del vært nødvendig å
minne om den politikken som Stortinget allerede har sluttet seg
til gjennom de forskjellige utviklingsmeldingene vi har hatt, og
det pågående internasjonale arbeidet. For eksempel når det gjelder
antikorrupsjon, hadde man en bred drøftelse i Meld. St. 17 for 2017–2018.
Norge arbeider også hver eneste dag, kanskje ikke så påaktet, i
både FN, OECD, Verdensbanken og andre relevante fora for å øke åpenhet
og kontroll med internasjonale kapitalbevegelser for dermed å motvirke
korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.
Fattigdom bekjempes
også med økonomisk fremgang, og det har lenge vært omstridt hvorvidt
man i det hele tatt hadde et produksjonssystem som løftet store grupper
ut av fattigdom. Heldigvis har markedsøkonomien seiret i de fleste
sammenhengene.
Det kan dukke
opp andre problemer, men jeg tror at jeg for denne anledningen vil
nøye meg med å vise til de merknadene som regjeringspartiene og
andre har inne. Vi fremmer innstillingen om at selve dette representantinitiativet
ikke vedtas, men det betyr ikke at saken er uviktig, eller at det
ikke drives aktivt … (presidenten klubber).
Audun Lysbakken (SV) [16:42:11 ] : Gjennom dette forslaget
tar SV initiativ til å rigge Norge for en lederrolle i det som er
en av våre viktigste felles utfordringer, nemlig kampen mot global
ulikhet. Det er den kanskje tydeligste endringen i utviklingspolitikken
fra den rød-grønne regjeringens tid og til de borgerlige årene,
litt uavhengig av de ulike borgerlige konstellasjonene: at ulikhet,
som i vår tid ble løftet til en helt sentral del av norsk utviklingspolitikk,
har forsvunnet nedover på dagsordenen i den norske utviklingspolitikken
under den borgerlige regjeringen. Det er en veldig tydelig utvikling,
og det er en veldig tydelig forskjell, og med dette forslaget ønsker
vi å legge grunnen for at det kan snu hvis vi får et nytt flertall
til høsten.
Dette bygger
på en erkjennelse av at små forskjeller er avgjørende for utvikling,
og at utviklingspolitikken må handle om å få ned ulikheten mellom
land, men også om å redusere ulikheten i land. Betydningen av f.eks.
å ha et fungerende skattesystem, betydningen av at lokale økonomiske
eliter ikke kan få stikke av med alle ressursene, er helt avgjørende
hvis vi skal få til økonomisk vekst, hvis vi skal få til en fungerende
stat, og hvis vi skal legge grunnlag for utvikling.
Kampen mot skatteparadisers
skadelige effekt krever lovgivning og forvaltning som er i stand
til å tette hull, både i våre hjemlige systemer og i systemene i
utviklingsland. Kampen mot ulikhet globalt krever at land som Norge
går foran og legger prestisje i de nødvendige grepene.
Nå ser vi en
endring blant vestlige land. Fra mange år med stadig mer markedsliberalisme
ser vi at vinden snur, og spesielt oppsiktsvekkende er det kanskje
at den nye administrasjonen i USA viser en helt ny vilje til å skattlegge
multinasjonale selskaper, til å hindre kapitalflukt og til å jobbe
internasjonalt for et mer rettferdig skattesystem. Den holdningsendringen
gir også Norge muligheter.
Et tiltak som
vi framhever her i dag, er arbeidet med en FN-konvensjon om skatt.
Der må Norge ta en viktig rolle. Det er viktig at vi ser utviklingspolitikk
og handelspolitikk i sammenheng, at vi har en handelspolitikk som
skal jevne ut forskjeller, ikke forsterke dem, og at vi har en utviklingspolitikk
og en handelspolitikk som er samstemt.
Så hadde jeg
tenkt å etterlyse vilje til å se på forslagene en gang til fra partier
vi ofte har regnet som allierte i disse spørsmålene. Nå har Arbeiderpartiet
allerede signalisert at de vil stemme for en rekke av forslagene.
Det er jeg veldig glad for. Det hadde vært supert om Senterpartiet
ville vurdere det samme, for her tror jeg vi er enige om mye.
Jeg tar opp forslagene.
Presidenten: Representanten
Audun Lysbakken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Liv Signe Navarsete (Sp) [16:45:35 ] : Der fekk Senterpartiet
ei klar utfordring på tampen av innlegget til førre talar.
Det er ingen
tvil om at for Senterpartiet er det viktig å styrkje arbeidet mot
kapitalflukt og skatteparadis. Det er òg slik at det er mange av
desse forslaga Senterpartiet kan støtte, og me støttar definitivt
intensjonen bak forslaget, men for ein gongs skuld – det skjer kanskje
ikkje så ofte – må eg seie meg samd med representanten Tetzschner
i at så mange forslag som ikkje er greidde ut meir enn dei vert
i eit privat lovforslag, synest nok me i Senterpartiet er vanskeleg
å ta over bordet.
Det er den eine
grunnen til at me ikkje kjem til å støtte forslaget i dag. Den andre
handlar om å gjere desse spørsmåla til ei hovudsak i utviklingspolitikken.
Det kjem me nok til å diskutere i ei raud-grøn regjering, for for
Senterpartiet er kampen for å sikre alle tilgjengeleg vatn, mat
og dei heilt nødvendige ressursane så viktig at det bør vere ei
hovudsak, og løftast langt høgare enn det dagens regjering har gjort.
Senterpartiet
støttar definitivt at òg desse spørsmåla må løftast høgare, for
saman med klimautfordringane og koronapandemien som forverrar situasjonen
og rammar dei fattigaste hardast, er me heilt nøydde til å få systemendringar
som sikrar at me får mindre ulikheit både nasjonalt og ikkje minst
globalt. Det at Senterpartiet ikkje stemmer for forslaga i dag,
betyr ikkje at me er usamde i dei.
Til det at det
skal verta ei hovudsak i utviklingspolitikken – vel, me får då diskutere
kva som skal ha høgast prioritet. Det er ein samanheng her som eg
trur vert viktig å diskutere framover – ein samanheng mellom klimaendringar
og mellom ein håplaus fordelingspolitikk og manglande solidaritet
og det at enkeltland vert haldne systematisk nede. Det hindrar òg
at ein kan få metta befolkninga. Det hindrar at ein kan skape jobbar,
og det hindrar at ein kan byggje opp tenester og velferd som me
ser på som heilt sjølvsagde.
I grunntenkinga
trur eg me er heilt samde i mykje, og det er eit godt grunnlag å
diskutere vidare på i ei ny regjering etter valet.
Statsråd Dag-Inge Ulstein [16:48:50 ] : Først har jeg lyst
til å takke forslagsstillerne for å rette oppmerksomheten mot noen
av de aller viktigste temaene innen utviklingspolitikken. Det å
bekjempe skatteflukt og ulovlige kapitalstrømmer er ikke et sidespor
eller en distraksjon for andre viktige utviklingspolitiske mål. Det
er tvert imot en helt nødvendig satsing for å nå alle de andre.
Pandemien har
gjort det vanskeligere å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, men
det er fortsatt like viktig. Skal kampen mot fattigdom vinnes, må
det bli slutt på at utviklingsland tappes for mer penger gjennom korrupsjon,
skatteflukt og ulovlige kapitalstrømmer enn det de mottar i bistand.
Derfor arbeider Norge systematisk og langsiktig med alliansebygging
for å få til strukturelle endringer, og derfor var Norge blant pådriverne
for etableringen av FACTI, FNs panel for økonomisk ansvarlighet,
åpenhet og integritet for bærekraftig utvikling. Ulikhet rammer
ikke bare de aller fattigste mest, men er i tillegg et hinder for
økonomisk vekst. Det er bare landene selv som kan arbeide seg ut
av fattigdom, men jobben vår er å yte den støtten som gjør det lettere
å skape sin egen framtid og fjerne de hindrene for framgang som
er der.
Norge har gjennom
mange år arbeidet aktivt – gjennom både FN, OECD, Verdensbanken
og de regionale utviklingsbankene – for økt åpenhet og for å styrke
skattesystem og motvirke korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, og innsatsen
er trappet opp under denne regjeringen. Siden 2015 har vi doblet
det som er skatterelatert bistand, som var noen av de tydelige anbefalingene
som lå i Addis Tax Initiative, og det gjorde vi ett år før de målene som
var satt, altså i 2019. Etter aktiv norsk og nordisk innsats har
vi også, gjennom Verdensbanken og Afrikabanken, vært med og sett
at ambisjonsnivået knyttet til bekjempelse av ulovlig kapitalflyt
er hevet.
Vi driver også
skattesamarbeid på landnivå, slik at utviklingsland i større grad
kan ta del i de framskrittene som oppnås globalt. Programmet Skatt
for utvikling inngår bl.a. i den styrkede satsingen vi har gjennom Kunnskapsbanken,
og der ser vi bl.a. at Skattedirektoratet gjennom sin kunnskapsdeling
har fått og gitt viktige resultater. Blant annet har vi et samarbeid
mellom skattedirektoratene i Norge og Tanzania, som er et godt eksempel,
der vi bl.a. har hatt et prosjekt gjennom skatterevisjon fra gruveselskap.
Det førte til innbetalt ekstraskatt i flere saker, og i en enkeltsak
så mye som 1 mrd. kr.
De pågående prosessene
i regi av G20 og OECD for bedre skattlegging av internasjonale selskap
skal etter planen ferdigstilles i sommer, og de positive signalene fra
USA om bl.a. globalt minimumsnivå for selskapsbeskatning har gitt
nytt oksygen til de forhandlingene. Vi må nå konsentrere oss om
å fullføre disse forhandlingene i OECD og det inkluderende rammeverket
som er etablert.
Som nevnt har
vi gjennom årene drevet fram en rekke internasjonale prosesser og
erfaringer som har gjort at det først og fremst er nettopp omfattende
alliansebygging som kreves.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.
Votering, se tirsdag 1. juni