Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [12:45:14 ] (ordfører for saken): La meg
starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken.
Selv om de rød-grønne
partiene står alene om forslagene som er fremmet, er det ikke fordi
vi ikke er enig i det alvorlige utfordringsbildet som er beskrevet
i representantforslaget. Vi er alle enige om at alle skal ha like
muligheter, uavhengig av bakgrunn. Ulike former for rasisme og diskriminering
er med på å skyve mennesker ut i utenforskap, og det kan ha store
konsekvenser for den enkelte. Vi vet at det i dag forekommer diskriminering
med utgangspunkt i etnisitet og religion i skolen, i arbeidslivet
og i samfunnet for øvrig.
Komiteen viser
i denne saken til det grundige svarbrevet fra kultur- og likestillingsministeren
som er koordinert med fem andre departement. Her redegjøres det for
det arbeidet regjeringen har igangsatt innenfor dette området. Komiteen
viser også til høringsinnspillene som er kommet, som understreker
at rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem som kan ha store
konsekvenser for dem som rammes, og at fellesskapet må ta ansvar
for å løse disse samfunnsutfordringene.
Høyre viser til
at regjeringen har økt innsatsen mot rasisme og diskriminering betydelig
de siste årene. Et eksempel på dette er at regjeringen har etablert
en tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.
Det er den første av sitt slag. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering
på grunn av etnisitet og religion er også viktig. Det samme er handlingsplanen
mot diskriminering av og hat mot muslimer som kom høsten 2020, og
handlingsplanen mot antisemittisme som ble lagt fram i januar i
år.
VG har den siste
tiden publisert kronikker skrevet av unge norsk-asiater som har
opplevd diskriminering og rasisme. Oslo-byråd Lan Marie Berg sier
til avisen at det er kjempeviktig at unge står fram med sine erfaringer,
og at vi alle bør være takknemlig for at de orker å dele følelser
og opplevelser som er veldig personlige. Det er jeg helt enig i.
Det å forstå er viktig. Vi som politikere har en viktig rolle her.
Vi må gå foran, men det er også andre som bør være med på det. Næringslivet
er et eksempel på noen som har en viktig rolle i å tenke gjennom
hvordan de jobber for økt mangfold, og hvordan de jobber for at
ikke de gjennom det mister gode talenter.
Vi skal ta på
alvor det minoriteter i Norge forteller oss. Det finnes holdninger
som vi sammen må bekjempe. Derfor skal vi fortsette å jobbe systematisk
for å bekjempe alle former for rasisme.
Trond Giske (A) [12:48:07 ] : La meg først slutte meg til saksordføreren
i at dette er ting vi i hovedsak står sammen om. Også vi fra opposisjonen
er opptatt av at den handlingsplanen og den strategien som regjeringen
har lagt opp til, blir fulgt opp aktivt. Jeg ser på både Dokument 8-forslaget
og våre forslag fra mindretallet som et tegn på at vi er utålmodig
på et viktig område.
I år er det ti år
siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Vi vet hva
ekstrem, høyreorientert, rasistisk propaganda kan føre til. Det
er det ytterliggående resultatet av denne typen holdninger. Ord
har virkning, ord skaper engasjement, men de skaper også negativt
engasjement. Dette er en kamp vi må fortsette, og vi minne hverandre
på hva slags konsekvenser det kan ha hvis vi taper den kampen.
Men kampen mot
rasisme handler ikke bare om de ytterliggående, ekstreme standpunktene
og handlingene. Det handler også om hverdagen til mange mennesker.
Det handler om folk som må ha med seg en hvit venninne eller kamerat
for å få leid en leilighet i Oslo. Det handler om folk som opplever
skjellsord eller utestengning i skolehverdagen eller på arbeidsplassen.
Det handler om den strukturelle rasismen som kan ligge skjult i
systemene våre, som ikke er bevisst, men som blir resultatet av
ubevisste handlinger, holdninger og systemer.
Derfor er det
et viktig Dokument 8-forslag. Det er viktig at denne debatten holdes
levende, og det er viktig at vi har en offensiv og sterk strategi
for å bekjempe den synlige, bevisste rasismen, men også det som
ligger mer skjult, og som er mer ubevisst. Særlig det siste krever
det at vi skolerer oss på, at vi opplyser oss om, og at både de som
utsettes for det, og de som kanskje bidrar til det uten nødvendigvis
å mene det, får den informasjonen, kunnskapen og bevisstgjøringen
som trengs.
Med det tar jeg
opp de forslagene som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten
Trond Giske har tatt opp de forslagene han refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) [12:50:51 ] : Det er en av menneskehetens
selvinnlysende sannheter at alle vi mennesker er født likeverdige
– at uavhengig av kjønn, religion, hudfarge og bakgrunn er vi mennesker
like, og i et samfunn bør vi ha de samme mulighetene. Selv om vi
fortsatt har en del utfordringer i Norge, bør vi også med stolthet
trekke fram at Norge tross alt er et av verdens minst fordomsfulle
samfunn, hvor alle har gode muligheter og forutsetninger, uavhengig
av bakgrunn.
Det betyr imidlertid
ikke at alle eksempler på diskriminering og rasisme er fjernet i
samfunnet. «Jøde» brukes fortsatt som et skjellsord i noen skolegårder.
Det er muslimer som opplever å bli møtt med skepsis på grunn av
sin religion, og det er mange unge sikher som også har opplevd det
bl.a. på grunn av sin turban. Det er flere eksempler jeg kunne ha
nevnt på enkeltepisoder og enkelthendelser som viser at vi fortsatt
har en vei å gå når det gjelder å bekjempe alle fordommer og all
diskriminering i vårt samfunn.
Vi er likevel
fornøyd med de svarene som statsråden har kommet med når det gjelder
regjeringens innsats på de punktene som nevnes i forslaget. Det
er også en rekke handlingsplaner som er laget. Noen av dem har også Fremskrittspartiet
vært med på i regjering, og de er bl.a. nevnt i tidligere innlegg.
Så vi er fornøyd med den innsatsen som gjøres i dag, og derfor går
vi også mot forslagene og står sammen med regjeringspartiene i innstillingen.
Jeg vil avslutningsvis
også nevne den rasismedebatten som har vært det siste året, for
rasisme har flere ganger stått høyt på dagsordenen, bl.a. på grunn
av grufulle hendelser spesielt i USA som har skapt en debatt over hele
verden. Det viser at man fortsatt har en vei å gå i kampen mot diskriminering,
kanskje spesielt i en del andre land enn Norge.
Samtidig vil jeg
også advare mot en del av de avsporinger som dessverre kommer i
rasismedebatten, som jeg mener er kontraproduktive og ikke bidrar
til noen reell løsning av de utfordringene vi har, f.eks. når det
gjelder å fjerne statuer av folk som Winston Churchill, eller når man
får en debatt om det såkalte krenkelseshysteriet. Det er i mine
øyne en avsporing i en viktig debatt og bidrar ikke til å løse noe
som helst.
Olav Urbø (Sp) [12:53:38 ] : Det er på nokre område i samfunnet
ein undrar seg kvifor ein ikkje har kome endå lenger – eit av dei
er rasisme og diskriminering. At vi alle skal ha like mogelegheiter
og rettar uavhengig av kven vi er, eller kvar vi kjem frå, er heilt
grunnleggjande. Heldigvis er det slik for dei aller, aller fleste
av oss.
Samstundes er
vi dessverre ikkje i 2021 kvitt rasisme og diskriminering. Rasisme
skapar mistillit, rasisme skapar hat, rasisme skuvar menneske frå
kvarandre. Ikkje minst er det å verte utsett for rasisme og diskriminering forferdeleg
for den einskilde og kan føre til utanforskap.
Det er eit soleklart
ansvar vi har som einskildmenneske kvar dag å stå opp mot dette.
Samstundes har vi som samfunn eit stort ansvar for å leggje til
rette for at alle former for rasisme og diskriminering vert reduserte.
Det vert gjort
mykje godt arbeid i kampen mot rasisme. Samstundes krev førebygging
og kamp mot rasisme kontinuerleg innsats, og det er, som vi snakkar
om, kvar dag året igjennom. Utan det daglege, systematiske arbeidet
er planar lite verde.
Senterpartiet
støttar sterkt intensjonen i forslaget, men ikkje alle forslaga.
Grunngjevinga for det er at vi meiner det allereie er dekt av pågåande
tiltak. Senterpartiet fremja alt i 2018 eit representantforslag
om ein handlingsplan mot etnisk og religiøs diskriminering – noko
eit samla storting slutta seg til.
Rasisme og diskriminering
skjer på alle samfunnsarenaer – i arbeidslivet, på skulen og i fritida.
Det er berre ein ting som tel, og det er nulltoleranse. Førebygging,
informasjon og kompetanse om temaet er viktig, forsking like så.
Senterpartiet er med som forslagsstillar på fire forslag i dag som
har dette som tema.
Planen er no gradvis
å opne opp att samfunnet, og mange gler seg til det – også utelivsbransjen
som har hatt ei krevjande tid. Samstundes veit vi òg at det skjer diskriminering
her. Det er viktigare enn nokon gong å vere inkluderande på slike
sentrale og viktige møteplassar som utelivet representerer. Difor
har Senterpartiet fremja forslag om å senke terskelen for inndraging av
skjenkeløyve som følgje av diskriminering.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:56:14 ] : Rasisme er gift for
samfunnet vårt. Det skaper eksklusjon, det holder folk vekk, og
det bygger opp under motsetninger mellom folk.
Vi ser en rekke
eksempler på hvordan rasisme rammer bredt i Norge i dag. Vi ser
at personer med minoritetsklingende navn har 25 pst. mindre sjanse
for å bli kalt inn til jobbintervju enn andre. Vi ser særlig i leiemarkedet
at mange med minoritetsbakgrunn opplever å komme bakerst i køen.
Vi ser i utelivet at personer med minoritetsbakgrunn nektes adgang.
Og vi ser, ikke minst, en situasjon hvor politiet oftere stanser
personer med minoritetsutseende på gaten.
Det som er viktig
å si, er at alle disse eksemplene på ekskludering og diskriminering
ikke nødvendigvis er rasistisk motiverte handlinger, eller rasistisk
motiverte systemer, rasistisk motiverte lover. Nei, det er strukturer i
samfunnet vårt som får det resultatet at folk opplever utestengelse
og diskriminering. Forskningen er helt tydelig og klinkende klar
i Norge på at det også her finnes slik strukturell rasisme – overordnede
strukturer som gir ulikhet og utestengelse som resultat.
Derfor er det
viktig å anerkjenne den rasismen som mange opplever fra høyeste
hold, og ikke minst få den kunnskapen som trengs for å analysere,
avdekke og legge til rette for de tiltakene som best kan hindre
og forebygge denne formen for rasisme. Derfor har SV levert dette
representantforslaget, hvor vi tar til orde nettopp for mer forskning,
hvor vi tar til orde for en egen kommisjon som skal bestille ny
forskning, undersøke dette og komme tilbake med tiltak.
Dette er en debatt
som dessverre har blitt veldig polarisert. Debatten etter at SV
la fram forslagene, har bare bevist behovet for forslagene. Her
trenger vi å samle oss om en felles kunnskap, en felles situasjonsbeskrivelse, slik
at vi endelig kan komme videre og ta fatt i alle de tiltakene vi
er nødt til å gjøre for å bekjempe rasisme.
Jeg tar til slutt
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Tore Storehaug (KrF) [12:59:28 ] : I denne salen har vi store
og små diskusjonar, og ein av dei diskusjonane på sakskartet i dag
som eg er sikker på kjem til å dra ut lenger enn denne, er reglane
for ATV på berrmark og forskjellig anna.
Eg tenkte det
var viktig å gje nokre refleksjonar, for dette representantforslaget
har eit prisverdig mål og ein intensjon som det er lett å stille
seg bak. Ein treng ikkje å ha mykje kunnskap om norsk historie for
å vete at både samar og romar og andre grupper i vårt eige land har
vore utsette for måtar å behandle dei på som minoritetar, som ikkje
står seg i dag. Vi ser òg no, i vår eiga tid, at rasistiske skjellsord
blir brukte på bussar og i skulegardar, og at ein framleis har valdsepisodar
som er relatert til hudfarge, utsjåande eller kor ein kjem frå.
Når det er sagt,
skal eg ikkje utbrodere, for eg trur debatten har fått fram mange
av dei eksempla som viser kvifor det er viktig at vi framleis har
eit godt og strukturelt arbeid for å få vekk rasismen i samfunnet
vårt, og at det er eit arbeid som vi aldri må gje oss på.
Det har kome mange
gode politiske initiativ og vedtak som viser at ein går i rett retning,
men ein er langt frå i mål. Nokre eksempel på det er at regjeringa
har auka innsatsen mot rasisme og diskriminering gjennom f.eks. tilskotsposten
ein har fått på plass på statsbudsjettet, som er eit godt eksempel
på ein ny måte å jobbe på, der ein kan setje i verk tiltak, og som
gjer at ein får midlane til å kunne setje i verk tiltak for å motarbeide
diskriminering i arbeidslivet, på bustadmarknaden og på utestadar,
f.eks. Ein kunne òg ha trekt fram handlingsplanen mot rasisme og
diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som inneheld over
50 tiltak som skal kjempe mot desse utfordringane, eller ein annan
handlingsplan som ein representant frå eit regjeringskollegaparti
har vore inne på, nemleg handlingsplanen mot hat mot muslimar. På
Holocaustdagen i januar i år fekk ein òg lagt fram ein eigen handlingsplan
mot antisemittisme. Samla sett gjev desse handlingsplanane eit godt
grunnlag for å sørgje for at ein nettopp har den systematikken og
det pågåande arbeidet som er viktig, og som eg meiner det er viktig
at ein styrkjer, og at ein fortset med.
I denne saka blir
det sett fram ei stor mengde forslag. Eg meiner nok at det arbeidet
som ein frå regjeringa si side har sett i gang, som er systematisk
og kontinuerleg, og der ein òg på regjeringsnivå har starta samarbeid på
tvers av departementa for å koordinere innsatsen mot ekstremisme,
rasisme og hatefulle ytringar, viser at vi nok er veldig einige
i mål. Intensjonane her står vi heilt og fullt bak, for mangfald
er rikdom, og vi må sørgje for at alle får leve eit godt og fritt
liv i landet vårt. Derfor meiner Kristeleg Folkeparti det er viktig
at ein jobbar systematisk og iherdig, og at ein fortset med det
gode arbeidet som ein no er i gang med.
Tone Wilhelmsen
Trøen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Abid Raja [13:02:51 ] : I Norge har vi et godt lovverk
som slår fast at det er forbudt å diskriminere personer på grunn
av deres etniske eller religiøse bakgrunn. Det er likestillings-
og diskrimineringsloven helt tydelig på. Så er jeg også veldig glad
for at Stortinget her er veldig samstemt om målene og hva vi ønsker
å oppnå.
Likevel er det,
slik flere har vært inne på, dessverre slik at selv om vi har likestillings-
og diskrimineringsloven, som er helt tydelig, er det flere i Norge
som opplever rasisme, og rasisme er således et samfunnsproblem. Forskning
viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever
diskriminering på flere samfunnsområder i Norge. Personer med innvandrerbakgrunn
er mer utsatt for diskriminering enn andre.
Regjeringen deler
komiteens syn på at kampen mot rasisme er viktig. I Granavolden-plattformen
slår vi fast at regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering
og antisemittisme. Vi må jobbe for et mer inkluderende samfunn i
Norge, et samfunn der alle føler seg inkludert og representert.
Målet er et likestilt og fritt samfunn der ingen opplever diskriminering
og rasisme. Vi har derfor økt innsatsen mot rasisme, diskriminering
og hatefulle ytringer betydelig de siste årene.
Det foregår mye
godt og viktig arbeid i kampen mot rasisme, noe jeg merker meg at
også flere av komiteens medlemmer viser til. Regjeringen har lansert
en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet
og religion. Det er en bred plan med 50 tiltak innenfor ni ulike
områder. Høsten 2020 la regjeringen fram en handlingsplan mot diskriminering
av og hat mot muslimer. I tillegg la regjeringen fram en fornyet handlingsplan
mot antisemittisme på Den internasjonale holocaustdagen i år. Jeg
vil også trekke fram at regjeringen fra 2021 har etablert en tilskuddsordning
mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette er den
første av sitt slag.
Så vil jeg også
understreke at regjeringen legger til rette for forskning på rasisme
og diskriminering mot ulike grupper, bl.a. gjennom tiltak i flere
av regjeringens handlingsplaner. Blant dem er et forskningsprosjekt
om diskriminering på grunn av hudfarge og ytre kjennetegn og et
annet om befolkningens holdninger til religiøse og etniske minoriteter.
Det er også satt i gang kartlegging av rasisme og netthat i lys
av koronakrisen og en innholdsstudie om hatefulle ytringer mot muslimer.
Regjeringen har gjennom Forskningsrådet finansiert flerårig forskning
om antisemittisme og jødiske liv i Norge og har også bevilget midler
til forskning på sammenheng mellom opplevd diskriminering og utenforskap
på ulike arenaer i samfunnet. Jeg vil også opplyse om at det også
er flere andre tiltak som regjeringen jobber med.
Dette arbeidet
skal bidra til fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme
og diskriminering. Rasisme og diskriminering er uakseptabelt. Regjeringen
tar kampen mot rasisme på høyeste alvor, og jeg er veldig glad for
at Stortinget er samstemt om å nå disse målene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:06:05 ] : Det ropes etter mer
forskning både på rasisme generelt, men særlig på disse rasistiske
strukturene og mer usynlige formene for rasisme i Norge. Jeg vil
si med en gang at det er gledelig at regjeringen har bevilget noe
penger til forskning på rasisme, men beskjeden fra de fagfolkene som
jobber med dette, er at det er altfor lite. Derfor er det skuffende
at regjeringen, som vanligvis sier de er veldig opptatt av å føre
en kunnskapsbasert politikk og stadig ber om forskning for å underbygge
standpunkter, i dag, i dette representantforslaget, sier nei til
akkurat et forslag om å be regjeringen se til at det frambringes
mer forskning på rasisme, og særlig strukturell rasisme. Hva er
årsaken til det?
Statsråd Abid Raja [13:06:55 ] : La
meg først si at jeg er enig, jeg synes det er veldig mye bra som
ligger i forslagene, og en del av de tingene er vi dels veldig godt
i gang med. Så gjorde jeg nå litt rede for – og leste opp litt fra
– forskning og kunnskapsutvikling om rasisme som regjeringen allerede
er i gang med. Det er klart at det går an å vurdere å opprette et
helt nytt senter for forskning på rasisme, det er en mulighet, f.eks.
slik som vi har et senter for ekstremismeforskning, C-REX, på Universitetet
i Oslo. Et annet alternativ kan være å lyse ut midler til en større
langsiktig forskningssatsing, f.eks. over fem år, og kanskje legge
det til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter,
HL-senteret. Dette er ting som vi selvfølgelig også vil vurdere.
Det er en del budsjettmessige sider knyttet til dette, og da er
det naturlig at man følger opp dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosesser.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:07:52 ] : Jeg takker statsråden
for svaret. Det er gledelig å høre at regjeringen vil se på de konkrete
forslagene som statsråden refererte, og som representantforslaget
tar til orde for, og det er flere forskjellige måter å løse dette
på: et senter, et eget forskningsprogram, eller bare å be om at
det settes av mer penger til forskning på temaet. Så det vil Stortinget
gjerne se resultatene av framover.
Jeg vil stille
et spørsmål til, for høyreradikale konspirasjonsteorier er noe som
vokser fram og rammer minoriteter. I går var jeg så langt unna å åpne champagneflasken,
og det er lenge siden sist, for da framsto det, i hvert fall i en
time eller to, som at regjeringen endelig gikk inn for å ikke lenger
gi støtte til hatbloggen HRS. Det viste seg å være feil. Mitt spørsmål
er: Mener statsråden at HRS bidrar til å spre konspirasjonsteorier
som rammer minoriteter?
Statsråd Abid Raja [13:08:57 ] : Jeg
tror det er en sak som ligger til behandling i Stortinget, og jeg
tror den skal opp – nå er jeg litt usikker – neste uke. Jeg tror
jeg også så at det var avgitt en innstilling på det, og jeg tror det
var en enstemmig justiskomité. Nå er ikke Venstre representert i
den komiteen, og jeg har ikke helt oversikt over alle partiene som
er i den komiteen. Men jeg kan gjenta det jeg har sagt tidligere
om HRS, og det er at jeg kjenner ikke en eneste person i Venstre
som er for at HRS skal få støtte eller har fått støtte tidligere.
Himanshu Gulati (FrP) [13:09:40 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
mener jeg at Norge trolig er et av landene i verden med minst fordommer,
og hvor folk har flest muligheter til å oppnå sine drømmer, gitt
at de jobber hardt, uavhengig av sin bakgrunn, religion og hudfarge. Vi
har folk i stort sett alle posisjoner i Norge som uavhengig av bakgrunn
har vist at det er mulig å leve den norske drømmen.
Når det er sagt,
så kom det for noen måneder siden en rapport der man påsto at det
var tendenser til strukturell rasisme i norsk idrett. Vi så også
arbeiderpartipolitikere, bl.a. varaordføreren i Oslo, som har ment
at Norge har strukturell rasisme. Jeg vil spørre statsråden om han
mener at norsk idrett eller andre deler av det norske samfunnet
har strukturell rasisme.
Statsråd Abid Raja [13:10:24 ] : Det påhviler alle et ansvar
å bekjempe rasisme og bekjempe rasistisk retorikk, iallfall forstå
den retorikken man fører, og at det kan føre med seg fordommer,
myter og rasisme. Det bør alle være oppmerksom på. Jeg tror at det
er mange skap som bør ettergås. Kanskje også representanten vil
ta til orde for en dialog innad i eget parti om hva slags retorikk
enkelte representanter tidvis har ført, og hva slags fordommer og
myter det kan være med på å skape.
Jeg vil ikke gå
meg vill i diskusjonene om hvordan man skal definere strukturell
rasisme, for det er helt avhengig av hva hver enkelt person legger
i begrepet strukturell rasisme, og så vil man også få et svar ut
fra det. Det å si f.eks. at politiet som sådan – strukturelt sett,
gjennom hvordan de er satt opp lovgivningsmessig og budsjettmessig
– er rasistiske, det mener jeg ville være en helt fullstendig avsporing.
Det mener jeg ikke er tilfellet. Men at det allikevel kan finnes
rasistiske eksempler også blant politiet, det tror jeg ikke vi skal
lukke øynene for.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:11:50 ] (komiteens leder): Jeg
har lyst til å knytte noen avsluttende kommentarer til debatten.
Det er riktig og viktig at vi har en debatt om rasisme og diskriminering
i vår komité, så jeg har lyst til å gi en takk til representanten
Øvstegård, som har tatt dette opp, og en takk også til saksordføreren,
som la opp til en debatt hvor det kommer fram at vi alle er imot
alle former for rasisme og diskriminering.
Vi har et godt
lovverk, som statsråden sa, og vi har en handlingsplan mot rasisme
og diskriminering i alle dens former. Den går til 2023, og den skal
sikkert også fornyes. Den har Stortinget sluttet seg til. Det som
er bekymringsfullt, er vel kanskje hverdagspraten rundt rasisme
og diskriminering. Hva skjer rundt bordene? Hva skjer av slengbemerkninger
i skolegården? Når er det det starter? Jeg er også opptatt av at
kommunene i Norge tar dette til seg, som også regjeringen har gjort,
at man har kommunale planer for hvordan man skal forebygge rasisme
og diskriminering i kommunene, og at dette blir satt på dagsordenen
i kommunene.
Det ble nevnt
konspirasjonsteorier fra ytterliggående bevegelser. De er veldig
ofte knyttet til rasisme og diskriminering, og særlig har jødene
fått merke det. Det er utrolig viktig at vi har oppmerksomhet nettopp
mot denne typen konspirasjonsteorier, og at vi alle har et ansvar
for å svare på og slå dette ned når det sprer seg i sosiale medier.
Forskning var
et av temaene i dette Dokument-8-forslaget, og også det å opprette
et eget senter. Jeg tror at veien å gå er å bruke de strukturene
vi allerede har, og da særlig Holocaustsenteret, som har et kompetansemiljø, og
som har startet å bygge opp et stort nettverk både nasjonalt og
internasjonalt rundt forskning. Jeg tror vi kan få mer ut av ressursene
inn mot et sånt miljø, for det er viktig at det senteret samarbeider
med universitetene, hvor man også driver forskning på nettopp rasisme, hvordan
det foregår.
Det ble også nevnt
hvordan man kan inkorporere kompetanse og kunnskap i alt fra lærerutdanning
til skoleverket, og det mener jeg det ligger godt til rette for i
dag. Det det står om, er rett og slett hvordan man skal gjøre det,
og da tror jeg forskning og forskningsprogrammer er veien å gå,
og kanskje ikke å bruke ressurser på et nytt senter.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 25. mai