Presidenten: Etter ønske fra familie-
og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [12:45:14 ] (ordfører for saken): La meg
starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken.
Selv om de rød-grønne partiene står alene om
forslagene som er fremmet, er det ikke fordi vi ikke er enig i det
alvorlige utfordringsbildet som er beskrevet i representantforslaget.
Vi er alle enige om at alle skal ha like muligheter, uavhengig av
bakgrunn. Ulike former for rasisme og diskriminering er med på å
skyve mennesker ut i utenforskap, og det kan ha store konsekvenser
for den enkelte. Vi vet at det i dag forekommer diskriminering med
utgangspunkt i etnisitet og religion i skolen, i arbeidslivet og
i samfunnet for øvrig.
Komiteen viser i denne saken til det grundige
svarbrevet fra kultur- og likestillingsministeren som er koordinert
med fem andre departement. Her redegjøres det for det arbeidet regjeringen
har igangsatt innenfor dette området. Komiteen viser også til høringsinnspillene som
er kommet, som understreker at rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem
som kan ha store konsekvenser for dem som rammes, og at fellesskapet
må ta ansvar for å løse disse samfunnsutfordringene.
Høyre viser til at regjeringen har økt innsatsen
mot rasisme og diskriminering betydelig de siste årene. Et eksempel
på dette er at regjeringen har etablert en tilskuddsordning mot
rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Det er den første
av sitt slag. Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn
av etnisitet og religion er også viktig. Det samme er handlingsplanen
mot diskriminering av og hat mot muslimer som kom høsten 2020, og
handlingsplanen mot antisemittisme som ble lagt fram i januar i
år.
VG har den siste tiden publisert kronikker
skrevet av unge norsk-asiater som har opplevd diskriminering og
rasisme. Oslo-byråd Lan Marie Berg sier til avisen at det er kjempeviktig
at unge står fram med sine erfaringer, og at vi alle bør være takknemlig
for at de orker å dele følelser og opplevelser som er veldig personlige. Det
er jeg helt enig i. Det å forstå er viktig. Vi som politikere har
en viktig rolle her. Vi må gå foran, men det er også andre som bør
være med på det. Næringslivet er et eksempel på noen som har en
viktig rolle i å tenke gjennom hvordan de jobber for økt mangfold,
og hvordan de jobber for at ikke de gjennom det mister gode talenter.
Vi skal ta på alvor det minoriteter i Norge
forteller oss. Det finnes holdninger som vi sammen må bekjempe.
Derfor skal vi fortsette å jobbe systematisk for å bekjempe alle
former for rasisme.
Trond Giske (A) [12:48:07 ] : La meg først slutte meg til saksordføreren
i at dette er ting vi i hovedsak står sammen om. Også vi fra opposisjonen
er opptatt av at den handlingsplanen og den strategien som regjeringen
har lagt opp til, blir fulgt opp aktivt. Jeg ser på både Dokument 8-forslaget
og våre forslag fra mindretallet som et tegn på at vi er utålmodig
på et viktig område.
I år er det ti år siden terrorangrepet mot
regjeringskvartalet og Utøya. Vi vet hva ekstrem, høyreorientert, rasistisk
propaganda kan føre til. Det er det ytterliggående resultatet av
denne typen holdninger. Ord har virkning, ord skaper engasjement,
men de skaper også negativt engasjement. Dette er en kamp vi må
fortsette, og vi minne hverandre på hva slags konsekvenser det kan
ha hvis vi taper den kampen.
Men kampen mot rasisme handler ikke bare om
de ytterliggående, ekstreme standpunktene og handlingene. Det handler
også om hverdagen til mange mennesker. Det handler om folk som må
ha med seg en hvit venninne eller kamerat for å få leid en leilighet
i Oslo. Det handler om folk som opplever skjellsord eller utestengning
i skolehverdagen eller på arbeidsplassen. Det handler om den strukturelle
rasismen som kan ligge skjult i systemene våre, som ikke er bevisst,
men som blir resultatet av ubevisste handlinger, holdninger og systemer.
Derfor er det et viktig Dokument 8-forslag.
Det er viktig at denne debatten holdes levende, og det er viktig at
vi har en offensiv og sterk strategi for å bekjempe den synlige,
bevisste rasismen, men også det som ligger mer skjult, og som er
mer ubevisst. Særlig det siste krever det at vi skolerer oss på,
at vi opplyser oss om, og at både de som utsettes for det, og de
som kanskje bidrar til det uten nødvendigvis å mene det, får den
informasjonen, kunnskapen og bevisstgjøringen som trengs.
Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet
er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Trond Giske
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) [12:50:51 ] : Det er en av menneskehetens
selvinnlysende sannheter at alle vi mennesker er født likeverdige
– at uavhengig av kjønn, religion, hudfarge og bakgrunn er vi mennesker
like, og i et samfunn bør vi ha de samme mulighetene. Selv om vi
fortsatt har en del utfordringer i Norge, bør vi også med stolthet
trekke fram at Norge tross alt er et av verdens minst fordomsfulle
samfunn, hvor alle har gode muligheter og forutsetninger, uavhengig
av bakgrunn.
Det betyr imidlertid ikke at alle eksempler
på diskriminering og rasisme er fjernet i samfunnet. «Jøde» brukes
fortsatt som et skjellsord i noen skolegårder. Det er muslimer som
opplever å bli møtt med skepsis på grunn av sin religion, og det
er mange unge sikher som også har opplevd det bl.a. på grunn av
sin turban. Det er flere eksempler jeg kunne ha nevnt på enkeltepisoder
og enkelthendelser som viser at vi fortsatt har en vei å gå når det
gjelder å bekjempe alle fordommer og all diskriminering i vårt samfunn.
Vi er likevel fornøyd med de svarene som statsråden har
kommet med når det gjelder regjeringens innsats på de punktene som
nevnes i forslaget. Det er også en rekke handlingsplaner som er
laget. Noen av dem har også Fremskrittspartiet vært med på i regjering,
og de er bl.a. nevnt i tidligere innlegg. Så vi er fornøyd med den
innsatsen som gjøres i dag, og derfor går vi også mot forslagene
og står sammen med regjeringspartiene i innstillingen.
Jeg vil avslutningsvis også nevne den rasismedebatten
som har vært det siste året, for rasisme har flere ganger stått
høyt på dagsordenen, bl.a. på grunn av grufulle hendelser spesielt
i USA som har skapt en debatt over hele verden. Det viser at man
fortsatt har en vei å gå i kampen mot diskriminering, kanskje spesielt
i en del andre land enn Norge.
Samtidig vil jeg også advare mot en del av
de avsporinger som dessverre kommer i rasismedebatten, som jeg mener
er kontraproduktive og ikke bidrar til noen reell løsning av de
utfordringene vi har, f.eks. når det gjelder å fjerne statuer av
folk som Winston Churchill, eller når man får en debatt om det såkalte
krenkelseshysteriet. Det er i mine øyne en avsporing i en viktig
debatt og bidrar ikke til å løse noe som helst.
Olav Urbø (Sp) [12:53:38 ] : Det er på nokre område i samfunnet
ein undrar seg kvifor ein ikkje har kome endå lenger – eit av dei
er rasisme og diskriminering. At vi alle skal ha like mogelegheiter
og rettar uavhengig av kven vi er, eller kvar vi kjem frå, er heilt
grunnleggjande. Heldigvis er det slik for dei aller, aller fleste
av oss.
Samstundes er vi dessverre ikkje i 2021 kvitt
rasisme og diskriminering. Rasisme skapar mistillit, rasisme skapar
hat, rasisme skuvar menneske frå kvarandre. Ikkje minst er det å
verte utsett for rasisme og diskriminering forferdeleg for den einskilde
og kan føre til utanforskap.
Det er eit soleklart ansvar vi har som einskildmenneske
kvar dag å stå opp mot dette. Samstundes har vi som samfunn eit
stort ansvar for å leggje til rette for at alle former for rasisme
og diskriminering vert reduserte.
Det vert gjort mykje godt arbeid i kampen mot
rasisme. Samstundes krev førebygging og kamp mot rasisme kontinuerleg
innsats, og det er, som vi snakkar om, kvar dag året igjennom. Utan
det daglege, systematiske arbeidet er planar lite verde.
Senterpartiet støttar sterkt intensjonen i
forslaget, men ikkje alle forslaga. Grunngjevinga for det er at
vi meiner det allereie er dekt av pågåande tiltak. Senterpartiet
fremja alt i 2018 eit representantforslag om ein handlingsplan mot
etnisk og religiøs diskriminering – noko eit samla storting slutta
seg til.
Rasisme og diskriminering skjer på alle samfunnsarenaer
– i arbeidslivet, på skulen og i fritida. Det er berre ein ting
som tel, og det er nulltoleranse. Førebygging, informasjon og kompetanse
om temaet er viktig, forsking like så. Senterpartiet er med som
forslagsstillar på fire forslag i dag som har dette som tema.
Planen er no gradvis å opne opp att samfunnet,
og mange gler seg til det – også utelivsbransjen som har hatt ei
krevjande tid. Samstundes veit vi òg at det skjer diskriminering
her. Det er viktigare enn nokon gong å vere inkluderande på slike
sentrale og viktige møteplassar som utelivet representerer. Difor
har Senterpartiet fremja forslag om å senke terskelen for inndraging av
skjenkeløyve som følgje av diskriminering.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:56:14 ] : Rasisme er gift for
samfunnet vårt. Det skaper eksklusjon, det holder folk vekk, og
det bygger opp under motsetninger mellom folk.
Vi ser en rekke eksempler på hvordan rasisme
rammer bredt i Norge i dag. Vi ser at personer med minoritetsklingende
navn har 25 pst. mindre sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju
enn andre. Vi ser særlig i leiemarkedet at mange med minoritetsbakgrunn
opplever å komme bakerst i køen. Vi ser i utelivet at personer med minoritetsbakgrunn
nektes adgang. Og vi ser, ikke minst, en situasjon hvor politiet
oftere stanser personer med minoritetsutseende på gaten.
Det som er viktig å si, er at alle disse eksemplene
på ekskludering og diskriminering ikke nødvendigvis er rasistisk
motiverte handlinger, eller rasistisk motiverte systemer, rasistisk
motiverte lover. Nei, det er strukturer i samfunnet vårt som får
det resultatet at folk opplever utestengelse og diskriminering.
Forskningen er helt tydelig og klinkende klar i Norge på at det
også her finnes slik strukturell rasisme – overordnede strukturer
som gir ulikhet og utestengelse som resultat.
Derfor er det viktig å anerkjenne den rasismen
som mange opplever fra høyeste hold, og ikke minst få den kunnskapen
som trengs for å analysere, avdekke og legge til rette for de tiltakene
som best kan hindre og forebygge denne formen for rasisme. Derfor
har SV levert dette representantforslaget, hvor vi tar til orde
nettopp for mer forskning, hvor vi tar til orde for en egen kommisjon
som skal bestille ny forskning, undersøke dette og komme tilbake
med tiltak.
Dette er en debatt som dessverre har blitt
veldig polarisert. Debatten etter at SV la fram forslagene, har
bare bevist behovet for forslagene. Her trenger vi å samle oss om
en felles kunnskap, en felles situasjonsbeskrivelse, slik at vi
endelig kan komme videre og ta fatt i alle de tiltakene vi er nødt
til å gjøre for å bekjempe rasisme.
Jeg tar til slutt opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten Freddy
André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.
Tore Storehaug (KrF) [12:59:28 ] : I denne salen har vi store
og små diskusjonar, og ein av dei diskusjonane på sakskartet i dag
som eg er sikker på kjem til å dra ut lenger enn denne, er reglane
for ATV på berrmark og forskjellig anna.
Eg tenkte det var viktig å gje nokre refleksjonar,
for dette representantforslaget har eit prisverdig mål og ein intensjon
som det er lett å stille seg bak. Ein treng ikkje å ha mykje kunnskap
om norsk historie for å vete at både samar og romar og andre grupper
i vårt eige land har vore utsette for måtar å behandle dei på som
minoritetar, som ikkje står seg i dag. Vi ser òg no, i vår eiga
tid, at rasistiske skjellsord blir brukte på bussar og i skulegardar,
og at ein framleis har valdsepisodar som er relatert til hudfarge,
utsjåande eller kor ein kjem frå.
Når det er sagt, skal eg ikkje utbrodere, for
eg trur debatten har fått fram mange av dei eksempla som viser kvifor
det er viktig at vi framleis har eit godt og strukturelt arbeid
for å få vekk rasismen i samfunnet vårt, og at det er eit arbeid
som vi aldri må gje oss på.
Det har kome mange gode politiske initiativ
og vedtak som viser at ein går i rett retning, men ein er langt
frå i mål. Nokre eksempel på det er at regjeringa har auka innsatsen
mot rasisme og diskriminering gjennom f.eks. tilskotsposten ein
har fått på plass på statsbudsjettet, som er eit godt eksempel på
ein ny måte å jobbe på, der ein kan setje i verk tiltak, og som
gjer at ein får midlane til å kunne setje i verk tiltak for å motarbeide
diskriminering i arbeidslivet, på bustadmarknaden og på utestadar,
f.eks. Ein kunne òg ha trekt fram handlingsplanen mot rasisme og
diskriminering på grunn av etnisitet og religion, som inneheld over
50 tiltak som skal kjempe mot desse utfordringane, eller ein annan
handlingsplan som ein representant frå eit regjeringskollegaparti
har vore inne på, nemleg handlingsplanen mot hat mot muslimar. På
Holocaustdagen i januar i år fekk ein òg lagt fram ein eigen handlingsplan
mot antisemittisme. Samla sett gjev desse handlingsplanane eit godt
grunnlag for å sørgje for at ein nettopp har den systematikken og
det pågåande arbeidet som er viktig, og som eg meiner det er viktig
at ein styrkjer, og at ein fortset med.
I denne saka blir det sett fram ei stor mengde
forslag. Eg meiner nok at det arbeidet som ein frå regjeringa si
side har sett i gang, som er systematisk og kontinuerleg, og der
ein òg på regjeringsnivå har starta samarbeid på tvers av departementa
for å koordinere innsatsen mot ekstremisme, rasisme og hatefulle
ytringar, viser at vi nok er veldig einige i mål. Intensjonane her
står vi heilt og fullt bak, for mangfald er rikdom, og vi må sørgje for
at alle får leve eit godt og fritt liv i landet vårt. Derfor meiner
Kristeleg Folkeparti det er viktig at ein jobbar systematisk og
iherdig, og at ein fortset med det gode arbeidet som ein no er i
gang med.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Abid Raja [13:02:51 ] : I Norge har vi et godt lovverk
som slår fast at det er forbudt å diskriminere personer på grunn
av deres etniske eller religiøse bakgrunn. Det er likestillings-
og diskrimineringsloven helt tydelig på. Så er jeg også veldig glad
for at Stortinget her er veldig samstemt om målene og hva vi ønsker
å oppnå.
Likevel er det, slik flere har vært inne på,
dessverre slik at selv om vi har likestillings- og diskrimineringsloven,
som er helt tydelig, er det flere i Norge som opplever rasisme,
og rasisme er således et samfunnsproblem. Forskning viser at innvandrere
og norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering på
flere samfunnsområder i Norge. Personer med innvandrerbakgrunn er
mer utsatt for diskriminering enn andre.
Regjeringen deler komiteens syn på at kampen
mot rasisme er viktig. I Granavolden-plattformen slår vi fast at
regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering og antisemittisme.
Vi må jobbe for et mer inkluderende samfunn i Norge, et samfunn
der alle føler seg inkludert og representert. Målet er et likestilt
og fritt samfunn der ingen opplever diskriminering og rasisme. Vi har
derfor økt innsatsen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer
betydelig de siste årene.
Det foregår mye godt og viktig arbeid i kampen
mot rasisme, noe jeg merker meg at også flere av komiteens medlemmer
viser til. Regjeringen har lansert en handlingsplan mot rasisme
og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Det er en bred
plan med 50 tiltak innenfor ni ulike områder. Høsten 2020 la regjeringen fram
en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. I tillegg
la regjeringen fram en fornyet handlingsplan mot antisemittisme
på Den internasjonale holocaustdagen i år. Jeg vil også trekke fram
at regjeringen fra 2021 har etablert en tilskuddsordning mot rasisme,
diskriminering og hatefulle ytringer. Dette er den første av sitt
slag.
Så vil jeg også understreke at regjeringen
legger til rette for forskning på rasisme og diskriminering mot
ulike grupper, bl.a. gjennom tiltak i flere av regjeringens handlingsplaner.
Blant dem er et forskningsprosjekt om diskriminering på grunn av
hudfarge og ytre kjennetegn og et annet om befolkningens holdninger
til religiøse og etniske minoriteter. Det er også satt i gang kartlegging
av rasisme og netthat i lys av koronakrisen og en innholdsstudie
om hatefulle ytringer mot muslimer. Regjeringen har gjennom Forskningsrådet
finansiert flerårig forskning om antisemittisme og jødiske liv i
Norge og har også bevilget midler til forskning på sammenheng mellom
opplevd diskriminering og utenforskap på ulike arenaer i samfunnet.
Jeg vil også opplyse om at det også er flere andre tiltak som regjeringen
jobber med.
Dette arbeidet skal bidra til fornyet og forsterket innsats
i kampen mot rasisme og diskriminering. Rasisme og diskriminering
er uakseptabelt. Regjeringen tar kampen mot rasisme på høyeste alvor,
og jeg er veldig glad for at Stortinget er samstemt om å nå disse
målene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:06:05 ] : Det ropes etter mer
forskning både på rasisme generelt, men særlig på disse rasistiske
strukturene og mer usynlige formene for rasisme i Norge. Jeg vil
si med en gang at det er gledelig at regjeringen har bevilget noe
penger til forskning på rasisme, men beskjeden fra de fagfolkene som
jobber med dette, er at det er altfor lite. Derfor er det skuffende
at regjeringen, som vanligvis sier de er veldig opptatt av å føre
en kunnskapsbasert politikk og stadig ber om forskning for å underbygge
standpunkter, i dag, i dette representantforslaget, sier nei til
akkurat et forslag om å be regjeringen se til at det frambringes
mer forskning på rasisme, og særlig strukturell rasisme. Hva er
årsaken til det?
Statsråd Abid Raja [13:06:55 ] : La
meg først si at jeg er enig, jeg synes det er veldig mye bra som
ligger i forslagene, og en del av de tingene er vi dels veldig godt
i gang med. Så gjorde jeg nå litt rede for – og leste opp litt fra
– forskning og kunnskapsutvikling om rasisme som regjeringen allerede
er i gang med. Det er klart at det går an å vurdere å opprette et
helt nytt senter for forskning på rasisme, det er en mulighet, f.eks.
slik som vi har et senter for ekstremismeforskning, C-REX, på Universitetet
i Oslo. Et annet alternativ kan være å lyse ut midler til en større
langsiktig forskningssatsing, f.eks. over fem år, og kanskje legge
det til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter,
HL-senteret. Dette er ting som vi selvfølgelig også vil vurdere.
Det er en del budsjettmessige sider knyttet til dette, og da er
det naturlig at man følger opp dette i forbindelse med de ordinære budsjettprosesser.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:07:52 ] : Jeg takker statsråden
for svaret. Det er gledelig å høre at regjeringen vil se på de konkrete
forslagene som statsråden refererte, og som representantforslaget
tar til orde for, og det er flere forskjellige måter å løse dette
på: et senter, et eget forskningsprogram, eller bare å be om at
det settes av mer penger til forskning på temaet. Så det vil Stortinget
gjerne se resultatene av framover.
Jeg vil stille et spørsmål til, for høyreradikale
konspirasjonsteorier er noe som vokser fram og rammer minoriteter.
I går var jeg så langt unna å åpne champagneflasken,
og det er lenge siden sist, for da framsto det, i hvert fall i en
time eller to, som at regjeringen endelig gikk inn for å ikke lenger
gi støtte til hatbloggen HRS. Det viste seg å være feil. Mitt spørsmål
er: Mener statsråden at HRS bidrar til å spre konspirasjonsteorier
som rammer minoriteter?
Statsråd Abid Raja [13:08:57 ] : Jeg
tror det er en sak som ligger til behandling i Stortinget, og jeg
tror den skal opp – nå er jeg litt usikker – neste uke. Jeg tror
jeg også så at det var avgitt en innstilling på det, og jeg tror det
var en enstemmig justiskomité. Nå er ikke Venstre representert i
den komiteen, og jeg har ikke helt oversikt over alle partiene som
er i den komiteen. Men jeg kan gjenta det jeg har sagt tidligere
om HRS, og det er at jeg kjenner ikke en eneste person i Venstre
som er for at HRS skal få støtte eller har fått støtte tidligere.
Himanshu Gulati (FrP) [13:09:40 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
mener jeg at Norge trolig er et av landene i verden med minst fordommer,
og hvor folk har flest muligheter til å oppnå sine drømmer, gitt
at de jobber hardt, uavhengig av sin bakgrunn, religion og hudfarge. Vi
har folk i stort sett alle posisjoner i Norge som uavhengig av bakgrunn
har vist at det er mulig å leve den norske drømmen.
Når det er sagt, så kom det for noen måneder
siden en rapport der man påsto at det var tendenser til strukturell
rasisme i norsk idrett. Vi så også arbeiderpartipolitikere, bl.a.
varaordføreren i Oslo, som har ment at Norge har strukturell rasisme.
Jeg vil spørre statsråden om han mener at norsk idrett eller andre
deler av det norske samfunnet har strukturell rasisme.
Statsråd Abid Raja [13:10:24 ] : Det påhviler alle et ansvar
å bekjempe rasisme og bekjempe rasistisk retorikk, iallfall forstå
den retorikken man fører, og at det kan føre med seg fordommer,
myter og rasisme. Det bør alle være oppmerksom på. Jeg tror at det
er mange skap som bør ettergås. Kanskje også representanten vil
ta til orde for en dialog innad i eget parti om hva slags retorikk
enkelte representanter tidvis har ført, og hva slags fordommer og
myter det kan være med på å skape.
Jeg vil ikke gå meg vill i diskusjonene om
hvordan man skal definere strukturell rasisme, for det er helt avhengig
av hva hver enkelt person legger i begrepet strukturell rasisme,
og så vil man også få et svar ut fra det. Det å si f.eks. at politiet
som sådan – strukturelt sett, gjennom hvordan de er satt opp lovgivningsmessig
og budsjettmessig – er rasistiske, det mener jeg ville være en helt
fullstendig avsporing. Det mener jeg ikke er tilfellet. Men at det
allikevel kan finnes rasistiske eksempler også blant politiet, det
tror jeg ikke vi skal lukke øynene for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:11:50 ] (komiteens leder): Jeg
har lyst til å knytte noen avsluttende kommentarer til debatten.
Det er riktig og viktig at vi har en debatt om rasisme og diskriminering
i vår komité, så jeg har lyst til å gi en takk til representanten
Øvstegård, som har tatt dette opp, og en takk også til saksordføreren,
som la opp til en debatt hvor det kommer fram at vi alle er imot
alle former for rasisme og diskriminering.
Vi har et godt lovverk, som statsråden sa,
og vi har en handlingsplan mot rasisme og diskriminering i alle dens
former. Den går til 2023, og den skal sikkert også fornyes. Den
har Stortinget sluttet seg til. Det som er bekymringsfullt, er vel
kanskje hverdagspraten rundt rasisme og diskriminering. Hva skjer
rundt bordene? Hva skjer av slengbemerkninger i skolegården? Når
er det det starter? Jeg er også opptatt av at kommunene i Norge
tar dette til seg, som også regjeringen har gjort, at man har kommunale
planer for hvordan man skal forebygge rasisme og diskriminering
i kommunene, og at dette blir satt på dagsordenen i kommunene.
Det ble nevnt konspirasjonsteorier fra ytterliggående
bevegelser. De er veldig ofte knyttet til rasisme og diskriminering,
og særlig har jødene fått merke det. Det er utrolig viktig at vi
har oppmerksomhet nettopp mot denne typen konspirasjonsteorier,
og at vi alle har et ansvar for å svare på og slå dette ned når
det sprer seg i sosiale medier.
Forskning var et av temaene i dette Dokument-8-forslaget,
og også det å opprette et eget senter. Jeg tror at veien å gå er
å bruke de strukturene vi allerede har, og da særlig Holocaustsenteret,
som har et kompetansemiljø, og som har startet å bygge opp et stort
nettverk både nasjonalt og internasjonalt rundt forskning. Jeg tror
vi kan få mer ut av ressursene inn mot et sånt miljø, for det er viktig
at det senteret samarbeider med universitetene, hvor man også driver
forskning på nettopp rasisme, hvordan det foregår.
Det ble også nevnt hvordan man kan inkorporere kompetanse
og kunnskap i alt fra lærerutdanning til skoleverket, og det mener
jeg det ligger godt til rette for i dag. Det det står om, er rett
og slett hvordan man skal gjøre det, og da tror jeg forskning og
forskningsprogrammer er veien å gå, og kanskje ikke å bruke ressurser på
et nytt senter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 25. mai