Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til sakens ordfører og 3 minutter til
øvrige partigrupper og medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Nils T. Bjørke (Sp) [20:01:41 ] (ordførar for saka): Demokratiet
byggjer på maktfordelingsprinsippet. Stortinget er den lovgjevande,
løyvande og kontrollerande makta, regjeringa er den utøvande makta.
Maktfordelinga gjev ubalanse mellom den kjennskapen regjeringa og
Stortinget har til forvaltninga. Difor har Stortinget eigne organ
som er verkemiddel for Stortinget si utøving av den parlamentariske
kontrollen. Desse organa er Riksrevisjonen, Sivilombodsmannen, EOS-utvalet,
Noregs institusjon for menneskerettar og Ombodsmannen for Forsvaret.
Harberg-utvalet
behandla desse organa samla i Dokument 21 for 2020–2021. I innstillinga
støttar kontroll- og konstitusjonskomiteen påpeikinga frå utvalet om
at stortingsorgana skal vera uavhengige. Stortinget sine eksterne
organ skal vera reelt uavhengige av og ha avgrensa mynde over forvaltninga
dei kontrollerer. Både utvalet og komiteen understrekar at dei eksterne organa
er eit verkemiddel for Stortinget si utøving av den parlamentariske
kontrollen. Det inneber at det er ein demokratisk garanti for å
sikra det folkevalde Stortinget si stilling opp mot regjeringa og
embetsverket, og for å sikra ei effektiv og ansvarleg forvaltning.
Stortingsorgana bør ikkje ha mynde til å instruera forvaltninga, men
dei skal kunna påleggja forvaltninga å gje tilgang til naudsynt
informasjon.
Innstillinga
drøftar kontrollen med korleis regjeringa utøver lovgjevingskompetansen
som Stortinget har delegert. Departementa har ansvaret for at forskriftene er
i tråd med Stortingets føresetnader. Det må departementet ha eige
tilsyn med, som Sivilombodsmannen og Riksrevisjonen kan kontrollera.
Stortinget sine eksterne organ avgjer sjølve innhaldet i, omfanget
av og forma på rapporteringa til Stortinget. Rapportane må vera
relevante for Stortingets arbeid. Dei må m.a. vurdera om målsettinga
som ligg til grunn for stortingsvedtaket, er oppnådd.
Både utvalet
og komiteen meiner at Stortingets presidentskap må ha ansvaret for
gjennomgang av lovendringar som kan eller bør få konsekvensar for
Stortingets eksterne organ. Det går no føre seg eigne lovprosessar
for dei einskilde organa. I innstillinga legg komiteen nokre føresetnader
for desse lovarbeida. Komiteen støttar vurderinga til utvalet om
at det prinsipielt bør vera eit styre eller eit kollegialt organ
som er øvste ansvarleg i alle stortingsorgana. Unntaket er Sivilombodsmannen,
som framleis bør ha ein direktørmodell. Dei kollegiale organa bør
nemnast opp av Stortinget i plenum, på same måten som Sivilombodsmannen.
Dei kollegiale organa skal sjølve tilsetja administrativ leiar på
åremål på seks år. Åremålet kan verta forlengja ein gong.
Denne behandlinga
klargjer den grunnleggjande rolla stortingsorgana har i det demokratiske
systemet, og dei omsyna Stortinget må ta når me handsamar mandatet
til desse organa og arbeidet vidare. Det hadde gjerne vore meir
naturleg at me tok denne saka før førre sak, som var om Sivilombodsmannen,
men det er i alle fall viktig at me får dette på plass. Nettopp
det at me får eit system no der det er likt kven som er ansvarleg
for å tilsetja dagleg leiar og alt, trur eg vil gjera at dette vil
fungera på ein betre måte. Då tenkjer eg særleg på NIM – at ein der
får eit styre som òg er ansvarleg for direktøren.
Heidi Gren i hadde her overtatt
presidentplassen.
Martin Kolberg (A) [20:05:42 ] : Det ville kanskje vært naturlig
at Harberg hadde snakket før meg, men det får bli som det blir.
Jeg ba om ordet i denne saken, som er en generell gjennomgang av
Stortingets bekreftelse av hele utvalgsinnstillingen. Jeg har jo
i den forrige saken gratulert Harberg med dette arbeidet og står
bak hele innstillingen slik den ligger. I så måte er det prinsipielle
sagt fra min side. Men jeg vil benytte anledningen til å dele noen
erfaringer knyttet til dette med Stortinget.
Det er at det
uavhengig av regjeringsfarge er et iboende ønske om i mange sammenhenger
å holde Stortinget borte fra opplysninger. Det har vært en utfordring
i alle de årene jeg har sittet i kontrollkomiteen, og jeg vil benytte
anledningen til å si varsko på det punktet – også for framtiden.
For vi har opplevd mange korsveier, og det er mange ganger og mange
saker hvor departementet har stilt seg bak f.eks. statlige selskapers
ønske om å ikke gi Stortinget relevante dokumenter slik at Stortinget
kan få sagt om departementet oppfyller sine forpliktelser i henhold
til Stortingets vedtak.
Jeg skal gi et
eksempel for å tydeliggjøre dette, og jeg utfordrer ikke olje- og
energiministeren på dette nå, overhodet ikke, for vi har snakket
om dette før, kan jeg betro Stortinget. Det er at daværende Statoil,
nåværende Equinor, ikke gir oss skikkelige opplysninger om Angola-saken.
De kommer ikke. Og departementet har stilt seg bak og sagt at det
er greit. Det er ikke greit. Det er veldig ugreit. For på dette
punktet har Stortinget klare bestemmelser om hvordan departementet
skal forvalte sitt eierskap, men vi kommer ikke til bunns i det,
for vi får ikke den dokumentasjonen vi trenger. Og det går sin gang.
Dette er ikke
bra, og derfor er det så bra og greit at vi nå har Harberg-utvalget
i ryggen, og at et enstemmig storting, slik representanten Bjørke
nå har redegjort for, sier at sånn skal det være. Men da må vi,
uavhengig av regjeringsfarge, sørge for at forvaltningen ikke benytter muligheten
til å skjerme seg selv framfor å gi riktige opplysninger til Stortinget.
Svein Harberg (H) [20:08:56 ] : Denne delen av Harberg-utvalgets
innstilling avstedkommer ikke stor debatt, og det er egentlig veldig
greit. Men jeg har lyst til å presisere, som Kolberg nå også egentlig
var inne på, at her bestemmer vi viktige ting om hvordan dette skal være.
Dette var også en del av det grundige arbeidet vi måtte gjøre, der
vi så på hvordan det er konstitusjonelt riktig å oppnevne, og hvem
som skal ha ansvaret, og det har vi fått ryddet i.
Det var flere
av disse eksterne organene som var sammensatt på den måten at Stortinget
oppnevnte styret, men at Stortinget også oppnevnte direktør – og
så kjefter vi på styret for at ting ikke var som de skulle. Sånn kan
vi ikke ha det. Vi oppnevner styret, og det er de som på vegne av
oss skal sørge for at dette går riktig for seg, og det er dem vi
skal henvende oss til hvis det er noe som ikke går riktig for seg.
Og så må de organisere sine folk på den måten de trenger for å gjennomføre
det oppdraget.
Det var litt
viktig for meg å presisere at vi ryddet ganske godt i det, samtidig
som vi slår fast alle de prinsippene som ligger i bunnen for Stortingets
kontroll og kontrollfunksjoner. Det er jeg glad for at utvalget
var samlet om, at komiteen var samlet om, og at Stortinget er samlet
om.
Dag Terje Andersen (A) [20:10:44 ] : Jeg hadde ikke tenkt å
ta ordet, for i denne saken er det full, bred enighet på det grundige
grunnlaget som ligger fra Harberg-utvalget, men jeg vil kanskje
bare understreke det som ble sagt, både av Kolberg og av Harberg,
om viktigheten av dette for Stortingets kontrollfunksjon framover.
Det var jo derfor vi var så engasjert i den forrige saken, for den
brøt med de prinsippene vi alle her nikker til. Det er én ting.
En annen ting
gjelder det Harberg sier om oppnevning, og jeg er helt enig i det,
men jeg vil bare understreke ett poeng til som vi har vært veldig
enige om: For noen av våre funksjoner, og det gjelder forsvarsombudet,
riksrevisor og sivilombudet, er nettopp det faktum at den institusjonens
leder har sitt mandat fra Stortinget og ikke som ansatt fra et styre,
men at forsvarsombudet, når han skal ivareta norske soldater, veteraner
og andre, gjør det på vegne av Stortinget, at vi vet at riksrevisor
er Stortingets mann og ikke en eller annen – jeg holdt på si – direktør.
Det vil jeg også
understreke, og jeg gjør det fordi vi ved begynnelsen av denne kontrollkomiteens
periode var på en felles reise i Norden. Vi besøkte våre kolleger
i tilsvarende parlamenter og så på særlig to kontrollfunksjoner:
Det var Riksrevisjonen, og så var det EOS-utvalget, som jo har en
veldig spesiell forhistorie i Norge, og det er forskjellig organisert
i de nordiske landene. Men nettopp det at vi har folkevalgte, ikke
sittende stortingsrepresentanter, men at vi har det demokratiperspektivet
på utnevnelsen av de funksjonene var vi tverrpolitisk enige om i
kontroll- og konstitusjonskomiteen, at forskjellene egentlig var
en bekreftelse på at den modellen vi hadde i Norge, var veldig god,
fordi vår måte å organisere det på i veldig stor grad gir den autoriteten
det skal ha å være et organ på vegne av Stortinget. Jeg vil bare
understreke det elementet også, noe som vi har vært veldig enige
om i arbeidet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 17.
Votering, se tirsdag 18. mai