Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Før vi går til votering, vil statsråd Bru overbringe sju kongelige proposisjoner.

Statsråd Tina Bru overbrakte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten: Da er Stortinget klar til å votere, først over resterende sak fra torsdag 6. mai, dagsorden nr. 78.

Votering i sak nr. 5, debattert 6. mai 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge og Geir Pollestad om nasjonal beredskap og produksjon av smittevernutstyr (Innst. 363 S (2020–2021), jf. Dokument 8:124 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 6. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennom dialog med potensielle norske produsenter sikre en nasjonal produksjon og beredskap for kritisk viktig smittevernutstyr.

Stortinget ber regjeringen stille til rådighet investeringstilskudd til norske produsenter av smittevernutstyr.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet til nasjonal produksjon av beredskapsprodukter tillegges større vekt i anbudsprosesser.

Stortinget ber regjeringen etablere beredskapsavtaler med norske produksjonsmiljøer for produksjon av smittevernutstyr.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.29)

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene på gårsdagens kart, dagsorden nr. 79.

Votering i sak nr. 1, debattert 10. mai 2021

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud, Roy Steffensen, Himanshu Gulati, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Erlend Wiborg og Ellen Eriksen om å fjerne eiendomsskatten innen 2024 (Innst. 378 L (2020–2021), jf. Dokument 8:163 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten har Morten Ørsal Johansen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (fjerning av eiendomsskatten)

I

Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane oppheves.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, likevel senest 1. januar 2024».

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:163 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud, Roy Steffensen, Himanshu Gulati, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Erlend Wiborg og Ellen Eriksen om å fjerne eiendomsskatten innen 2024 – vert ikkje vedteke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.28)

Votering i sak nr. 2, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Perspektivmeldingen 2021 (Innst. 388 S (20202021), jf. Meld. St. 14 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 38 forslag. Det er

forslagene nr. 1–10, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslagene nr. 11–13, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 14, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslag nr. 16, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 17, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 15, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslag nr. 18, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 19, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 20, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 21, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet og Rødt
forslag nr. 22, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 23–25, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 26–29, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 30 og 36, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 31 og 32, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslagene nr. 33 og 34, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt
forslagene nr. 35, 37 og 38, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 38, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å sikre at lønn til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel ikke overstiger statsministerens lønn.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35 og 37, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning for å undersøke hvordan makt og innflytelse er fordelt og spredt i det norske samfunnet, i tråd med maktutredningen fra 2003. Utredningen bør eksplisitt romme vurderinger av maktforhold i arbeidslivet, samt hvilken innflytelse økonomiske særinteresser, rettsorganer, ekspertorganer og tenketanker øver på politikken og samfunnets utvikling.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kraftig styrke virkemidlene for økt bosetting og aktivitet i distriktene, herunder at distriktspolitiske hensyn skal være grunnleggende i næringspolitikken, styrke kommuneøkonomien med sterkere distriktsprofil og for å bekjempe sosial ulikhet og levekårsutfordringer, en nærhetsreform for offentlig sektor, sikre statlig finansiering av tilrettelegging og koordinering av desentralisert høyere utdanning, utbygging av bredbånd/5G hele landet og å bruke hele handlingsrommet i EØS-avtalen til å gi direkte bedriftsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 36, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen anerkjenne det organiserte arbeidslivet og gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet blant annet ved å fremme seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser, kraftig øke fagforeningsfradraget, gjeninnføre den kollektive søksmålsretten og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 47 stemmer mot forslaget fra Senterpartiet og 41 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.15)

Martin Kolberg (A) (fra salen): Jeg fikk ikke stemt fordi systemet låste seg etter forrige votering.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 33 og 34, fra Rødt.

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram beregninger i statsbudsjettet for 2022 som synliggjør konsekvensene for en vanlig families realinntekt etter skatt dersom ulike reformer for arbeidstidsreduksjon i de kommende tiårene finansieres gjennom økt progressiv beskatning.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram beregninger i statsbudsjettet for 2022 som synliggjør konsekvensene for en vanlig families realinntekt etter skatt dersom en styrking av standarden på det offentlige velferdstilbudet i de kommende tiårene finansieres gjennom økt progressiv beskatning.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31 og 32, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal foreta en helhetlig utredning av skattesystemet med sikte på å utnytte eksisterende skattegrunnlag bedre, ta i bruk nye skattegrunnlag og vurdere modeller for en grønn skatteomveksling.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at samfunnsøkonomiske analyser av infrastrukturprosjekter i Norge priser klimagassutslipp på samme nivå som i Sverige, samt inkluderer utslipp fra nedbygget myr og eventuelle andre utslipp som ikke er medregnet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 80 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 30, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide et utbyggingsprogram for Nord-Norge som inkluderer skatte- og avgiftsreduksjoner, infrastrukturinvesteringer, styrking av de personrettede økonomiske virkemidlene, kraftig reduserte priser på fly, ferger og hurtigbåter, gjenoppretting av Andøya flystasjon og reetablering av Troms og Finnmark som egne fylker.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en offentlig maktutredning for arbeidslivet, bl.a. for å belyse hvordan internasjonalisering, arbeidsinnvandring, endringer i næringsliv og utvikling av teknologi påvirker maktforholdet mellom partene i arbeidslivet, og fremme forslag som bidrar til at partene kan videreføre samarbeidet basert på likeverdig styrke. Utredningen skal undersøke og dokumentere konsekvensene uregulert arbeidsinnvandring gjennom EØS har på det norske arbeidsmarkedet, blant annet knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og produktivitetsutvikling innenfor ulike bransjer.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 51 stemmer mot forslaget fra Senterpartiet og Rødt og 36 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.45)

Presidenten: Beklager, det ble feil. Da må vi ta voteringen på nytt.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 76 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre lønnsfrys for høytlønte ledere i staten og nedsette en bredt sammensatt lavinntektskommisjon, som skal undersøke hvordan de reelle inntektene i Norge fordeler seg.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 52 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre og styrke nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter, naturressurser og infrastruktur, herunder gjennom å legge frem forslag til å styrke konsesjonslovverket.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 74 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse alle pågående sentraliseringsprosesser i staten og legge fram en helhetlig plan for hvordan staten gjennom økt lokal tilstedeværelse kan bidra til å styrke tjenestetilbud og beredskap nær folk i hele Norge.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 49 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23–25, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av alle tilleggsytelser til inntektssikringsordningene fra Nav og kommunene, med sikte på å slå sammen flere ytelser for å effektivisere og forenkle saksbehandlingen.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et årlig innvandringsregnskap etter mønster av Innvandringsregnskapet som utarbeides av CEFOS i Danmark.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene lage en oversikt som synliggjør den samlede integreringsgjelden som staten har pådratt seg knyttet til innvandring de siste tiår, samt beregninger av hvor mye integreringsgjelden vil øke ved estimert mottak av kvoteflyktninger, asylsøkere og familiegjenforeninger i årene fremover.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en fullstendig gjennomgang av statlig direktorats- og etatsstruktur og foreslå endringer for å forenkle, effektivisere og kutte i byråkratiet. Gjennomgangen og forslag til tiltak legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjett for 2022.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 64 stemmer mot forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet og 23 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.19)

Liv Signe Navarsete (Sp) (frå salen): Mi stemme vart ikkje registrert.

Presidenten: Da blir resultatet at 64 representanter stemte mot forslaget og 24 stemte for. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Det voteres over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 54 stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet og Rødt og 34 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.37)

Steinar Reiten (KrF) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt mot.

Presidenten: Da blir resultatet at 55 representanter stemte mot forslaget og 33 stemte for. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Det voteres over forslag nr. 20, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere de økonomiske forskjellene gjennom å øke formuesskatten og verdsettelsen av aksjer og driftsmidler samt næringseiendom til 80 pst.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 61 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen anerkjenne det organiserte arbeidslivet og gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet blant annet ved å fremme seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser, doble fagforeningsfradraget, gjeninnføre den kollektive søksmålsretten og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget regjeringen vurdere hvordan man kan integrere klima- og naturhensyn sterkere i utredningsinstruksen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om kraftfulle tiltak i statsbudsjettet for 2022 som sørger for at vi øker eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Aktuelle tiltak er bransjevise avtaler mellom næringsliv, fagbevegelse og myndigheter som forplikter til å satse der eksportpotensialet er størst; industrielle partnerskap på myndighets- og bransjenivå med andre land og EU; forenkling av virkemiddelapparatet som skal bli enklere og lettere tilgjengelig, og at eksportfremming blir en kjerneoppgave i utenrikstjenesten og statsforvaltningen.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en kostnadsevaluering av samtlige av Solberg-regjeringens reformer siste åtte år. Evalueringen må oppgi kostnad på gjennomføring av reformene og resultater per år og forventet effekt kommende år.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 50 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fellesskapet skal få sin del av den framtidige gevinsten ved investeringer som er muliggjort helt eller delvis av subsidier som staten har bidratt med for grønn omstilling. Subsidier kan ta form både som skattefordeler eller direkte støtte. Som en del av målet om å sikre fellesskapet gevinst skal regjeringen sette ned et ekspertutvalg som ser på innretning av direkte og indirekte subsidier for å fremme grønn omstilling, og hvordan disse kan utformes for å sikre at fellesskapet tar del i fremtidig avkastning muliggjort gjennom grønne subsidier.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 53 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere utviklingen på den sosiale mobiliteten i Norge årlig i forbindelse med fremleggelsen av nasjonalbudsjettet.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 50 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av fritaksmetoden hvor fordelingseffektene av denne belyses, samt belyse andre mulige alternativer til fritaksmetoden som i større grad ivaretar fordelingshensyn.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 44 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere de økonomiske forskjellene ved å senke inntektsskatten for vanlige og lave inntekter.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke den statlige innsatsen i satsingen på karbonfangst, -transport, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi og grønn skipsfart.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–10, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inkluderes, sammen med eventuelt andre utelatte variabler som kan belyse den økonomiske fordelingen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 sørge for at tabeller og figurer i budsjettdokumentene som omhandler fordelingseffekter av regjeringens endringer i skattesystemet, framstilles med en mer finmasket inndeling av høye inntekts- og formuesnivåer.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor blant annet aksjer i ikke-børsnoterte selskaper og andre formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken, inngår med sin reelle markedsverdi.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram beregninger for utviklingen til Gini-indeksen og andre mål på inntektsulikhet der tilbakeholdt utbytte er tilordnet eierne av bedriftene, for å få et bedre bilde av inntektsulikheten i Norge.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram en framstilling av den samlede effekten politikken regjeringen fører har for den disponible inntekten til ulike inntektsgrupper, inkludert anslåtte effekter av blant annet endringer i avgifter, egenandeler, stønader og velferdsordninger, etter mal av «Fördelningspolitisk redogörelse» i Sverige.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget om det årlige omfanget av skatteomgåelse og følgelig hvor stor skattetapet for staten beløper seg til i det enkelte år i forbindelse med framleggelse av nasjonalbudsjettet. Rapporten må også inneholde status på det internasjonale arbeidet mot skatteflukt og regjeringens initiativ det siste året for å bekjempe problemet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i lys av offentlige avsløringer om skatteomgåelse vurdere hensiktsmessigheten til blankoskjøter og patentbokser og fremme tiltak som forhindrer misbruk av disse ordningene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke kravene til åpenhet om eierskap og skatt i offentlige anskaffelser, herunder inkludere skattebetaling, reelle eiere og kostnadsstruktur i anskaffelsesregelverket.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal svarteliste for statlige investeringer som gir de statseide selskapene retningslinjer om hvilke jurisdiksjoner som er i tråd med god skatteetikk.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram en sysselsettingsreform der målet er å få flere unge inn i arbeidslivet blant dem som i dag står utenfor jobb og utdanning.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 14 (2020–2021) – Perspektivmeldingen 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Bygging av Stad skipstunnel (Innst. 389 S (2020–2021), jf. Prop. 97 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, mandag 10. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan starte opp investeringsprosjektet Stad skipstunnel innenfor en kostnadsramme på 4 090 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.10)

Votering i sak nr. 4, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Tenk Tromsø i Troms og Finnmark (Innst. 390 S (2020–2021), jf. Prop. 99 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, mandag 10. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget gir sin tilslutning til utbygging og delvis bompengefinansiering av Bypakke Tenk Tromsø i Troms og Finnmark fylke.

Stortinget samtykker i at Bompengeselskap Nord AS får tillatelse til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Bypakke Tenk Tromsø i Troms og Finnmark fylke. Vilkårene for finansieringen fremgår av Prop. 99 S (2020–2021).

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med Bompengeselskap Nord AS om delfinansiering av Bypakke Tenk Tromsø. Avtalen gir bompengeselskapet rett til å kreve inn bompenger innenfor vilkårene fastsatt i Prop. 99 S (2020–2021).

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 71 stemmer for komiteens innstilling og 16 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.42)

Emilie Enger Mehl (Sp) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Da blir resultatet at 72 representanter stemte for innstillingen og 16 stemte mot. – Dermed er innstillingen bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Gjennomføring av E10/rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark som OPS-prosjekt med delvis bompengefinansiering (Innst. 380 S (2020–2021), jf. Prop. 101 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette gjennomføringen av ny E10/rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt og omdisponere de statlige midlene til realisering av Nord-Norgebanen for å sikre en fremtidsrettet transportkorridor for sjømatnæringen i regionen, i tillegg til bedre vedlikehold og oppgradering av eksisterende riks- og fylkesveier langs strekningen for å øke trafikksikkerheten.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 87 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget legger til grunn at prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt finansieres uten bruk av bompenger.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.30)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan inngå en OPS-kontrakt for prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt og gjennomføre arbeider knyttet til prosjektet i regi av Statens vegvesen, men slik at de samlede statlige forpliktelsene ikke overstiger en ramme på 17 mrd. kroner, innenfor en øvre ramme for investeringer og drift av prosjektet på 18,3 mrd. kroner. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere rammene i senere år.

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark. Vilkårene framgår av Prop. 101 S (2020–2021).

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen for prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark.

E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark blir gjennomført som OPS-prosjekt.

Presidenten: Det voteres først over I og IV.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.19)

Presidenten: Det voteres over II og III.

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.40)

Votering i sak nr. 6, debattert 10. mai 2021

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering av prosjektet fv. 359 Kaste-Stoadalen i Nome kommune i Vestfold og Telemark fylkeskommune (Innst. 374 S (2020–2021), jf. Prop. 183 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 6, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen omklassifisere fylkesvei 359 i Vestfold og Telemark fylke til riksvei og gjennomføre prosjektet Kaste–Stoadalen i Nome kommune med statlig fullfinansiering.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av prosjektet fv. 359 Kaste–Stoadalen i Vestfold og Telemark fylke. Vilkåra kjem fram av Prop. 183 S (2020–2021).

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmare reglar for finansieringsordninga.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.52)

Presidenten: Sak nr. 7 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 8, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen, Arild Grande, Fredric Holen Bjørdal, Eva Kristin Hansen, Tuva Moflag og Elise Bjørnebekk-Waagen om et styrket Nav (Innst. 351 S (2020–2021), jf. Dokument 8:130 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 14 forslag. Det er

forslagene nr. 1–13, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 14, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemannings- og kompetansenorm i Nav, som sikrer tilstrekkelig sosialfaglig kompetanse i etaten og hos ansatte på lokalt nivå.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–13, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tildelingsbrevet til Nav med sikte på å redusere antall mål og å unngå detaljstyring av aktiviteter for å sikre at styringen av Nav bygger på tillit til de ansattes kompetanse.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen presentere tiltak for styrking av partnerskapet mellom stat og kommune og som sikrer et lokalt forankret Nav-kontor.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger og fremme forslag for Stortinget for å sikre at brukere som ikke er ferdig avklart, ikke blir stående uten inntektssikring i oppfølgingsløpet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) prioriteres og ikke anbudsutsettes, og at deltakerne må være ansatt i bedriften der tiltaket blir arrangert, og de må motta lønn.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en videreutvikling av Navs tilbud til unge, herunder gjøre en formell gjennomgang av en ungdomsgaranti, slik at den enkelte sikres tett oppfølging og det er tilstrekkelig mange og kvalitativt gode og adekvate arbeidsmarkedstiltak, der kompetanseheving står sentralt. Navs tilbud til personer med psykiske lidelser må styrkes.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er åpne og tilgjengelige Nav-kontor over hele landet, for å sikre tjenester for alle, herunder grupper som ikke behersker digitale løsninger.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ABE-reformen i Nav.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en aktivitetsreform med jobbgaranti for unge som mottar ytelsene gradert uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes av midler til å utvikle flere lokale forsøk for inkludering i arbeidslivet og sikre en bedre samordning og systematisering av erfaringene, slik at arbeidsmetoder som bidrar til inkludering i utdanning og arbeid, videreføres og videreformidles.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå organiseringsmodellen i Nav med den hensikt å fjerne tidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll og detaljstyring og isteden la ansatte få bruke sitt faglige skjønn og stole på deres vurderinger. Stortinget ber videre regjeringen komme tilbake med resultatet av gjennomgangen og samtidig sette ned et partssammensatt utvalg hvor brukerorganisasjonene er inkludert som part, for å arbeide frem nødvendige forbedringer i Nav.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som et viktig tiltak for økt handlefrihet og myndighet til det enkelte Nav-kontor, gjennomgå tildelingsbrevet til etaten og kommunebrev for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen for 2021 med et kritisk blikk og erstatte detaljstyring av virkemidler med mer vekt på styring gjennom oppnådde resultater.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre nok handlingsrom i førstelinjen hos Nav til å sikre mennesker i krise den økonomiske tryggheten og oppfølgingen det er behov for.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å påse at rettssikkerheten til den enkelte innbygger i møte med Nav blir styrket og at tilliten til Nav gjenopprettes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme sak om en gjennomgang av utfordringer i Nav for å sikre at Nav yter gode tjenester til befolkningen. Det må i denne sammenheng vurderes om Nav har tilstrekkelig med økonomiske ressurser til å kunne gjennomføre sitt samfunnsoppdrag.

Stortinget ber regjeringen sikre at Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.

III

Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.

Stortinget ber regjeringen sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag om at Nav-kontor skal tilby faglig hjelp med minst samme åpningstider som kommunens rådhus, og representantforslag om å sikre tilgjengelighet hos Nav (Innst. 379 S (2020–2021), jf. Dokument 8:154 S (2020–2021) og Dokument 8:156 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de lokale Nav-kontor i kommuner og bydeler kan gi innbyggerne faglig hjelp med minst samme åpningstider som kommunens rådhus.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle landets Nav-kontor har en daglig åpningstid som sikrer brukere som ikke kan eller ikke er komfortable med å benytte seg av digitale og selvbetjente løsninger, et Nav-kontor som er tilgjengelig, slik at det kan tilbys likeverdige tjenester til alle over hele landet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.

Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig kapasitet på kontaktsenteret i Nav for å unngå unødig lang responstid.

Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10, debattert 10. mai 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Elise Bjørnebekk-Waagen, Arild Grande, Fredric Holen Bjørdal og Lise Christoffersen om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte «oljepionerene» (Innst. 382 S (2020–2021), jf. Dokument 8:150 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, mandag 10. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

forslagene nr. 1–7, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 8, fra Margret Hagerup på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i påvente av et oppdatert regelverk for yrkesskade, vurdere om det er behov for en særordning for «oljepionerene» på linje med det som tidligere er gjennomført for Nordsjødykkerne og veteranene i utenrikstjeneste.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 56 stemmer mot forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti og 29 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.54)

Siv Mossleth (Sp) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Da blir resultatet at 57 representanter stemte mot forslaget og 29 stemte for. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig reform av yrkesskadeområdet med forenkling av dagens lov- og regelverk fra to til en lov (lov om arbeidsskadeforsikring) samt oppdatering av yrkessykdomslisten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av yrkesskadereglene slik at de står i forhold til den samfunnsutviklingen som har skjedd de siste 30 årene, herunder en forenkling av dagens regelverk fra to til ett tydelig regelverk og oppdatering av yrkessykdomslisten.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av folketrygdloven slik at Arbeids- og velferdsetaten har bevisbyrden i saker om yrkesskade.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i yrkesskadeforsikringsloven slik at forsikringsgiveren har bevisbyrden i saker om yrkesskade.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre finansforetakslovgivningen slik at det også blir obligatorisk medlemskap i Garantiordningen for forsikringer solgt grensekryssende fra EØS-land til dekning av sikredes risiko i Norge.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens praksis og foreslå nødvendige endringer som sikrer utenlandske arbeidstakere i Norge like gode rettigheter ved yrkesskade som norske arbeidstakere har.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynet og politiet har kompetanse og ressurser nok til å kontrollere at utenlandske arbeidstakeres lønns-, arbeids-, forsikrings- og boforhold er i samsvar med norske bestemmelser og standarder, slik at ulovlige forhold kan avdekkes før alvorlige ulykker skjer, og slik at de ulykkene som faktisk skjer, blir tilfredsstillende kartlagt og etterforsket.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene». Kommisjonen må sikre verifisering av omfang og skader samt en avgrensing av hva som skal omfattes av en kompensasjonsordning. Kommisjonen sammensettes av uavhengige fageksperter samt representanter for berørte parter, herunder representanter for relevante arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og organisasjoner som representerer de arbeidsmiljøskadde «oljepionerene», blant annet Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F.). Som følge av at «oljepionerene» er rammet av en urett langt tilbake i tid, haster det med å få avklart kompensasjonsordningen. Kommisjonen forutsettes å være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av desember 2022.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.12)

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene nr. 1–9 samt sak nr. 25 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1 og 2, debattert 11. mai 2021

Presidenten: Sakene nr. 1 og 2 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 103 og 104.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 3, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om forbud mot barnehijab (Innst. 395 S (2020–2021), jf. Dokument 8:136 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Jon Engen-Helgheim satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab i barnehage og i grunnskolen.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak

vedtak:

Dokument 8:136 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om forbud mot barnehijab – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.22)

Votering i sak nr. 4, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i midlertidige lover om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova, friskolelova, introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse av lovene) (Innst. 375 L (2020–2021), jf. Prop. 137 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidige lover om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova, friskolelova, introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse av lovene)

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 52 om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav a skal lyde:

a) Retten til å benytte seg av barnehageplassen etter barnehageloven § 16 gjelder med de begrensningene som følger av enkeltvedtak eller forskrifter med hjemmel i smittevernloven.

§ 2 bokstav b første punktum skal lyde:

b) Barnehageeiere kan bare gjøre tilpasninger i tilrettelegging som følger av enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring med hjemmel i barnehageloven kapittel VII, dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig.

§ 13 andre ledd skal lyde:

Loven oppheves 1. desember 2021.

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 skal § 10 andre ledd lyde:

Kapittel 2 trer i kraft straks og oppheves 1. desember 2021.

III

I midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 skal § 7 lyde:

Loven trer i kraft 1. januar 2021 og oppheves 1. desember 2021.

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Kari Elisabeth Kaski om fullføringsrett for elever som har hatt mye fravær og digital skole grunnet covid-19 (Innst. 384 S (2020–2021), jf. Dokument 8:217 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 2–6, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide retten til videregående opplæring og gi elever som går ut av videregående skole våren 2021, rett til opplæring inntil de har fullført og bestått videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for ikke å bestå fag våren 2021, og foreslå at en utvidet rett til videregående opplæring innebærer at elever som ikke består fag, skal få mer opplæring underveis i opplæringsløpet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomskolen, skal få tilbud om nødvendig innføring i norsk, engelsk og matematikk som sikrer dem den kompetansen som skal til for å kunne være elev i videregående skole.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge de ekstra ressursene som er nødvendig for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne gi et fullverdig tilbud til alle elever som må bruke ekstra tid på å fullføre og bestå videregående opplæring på grunn av covid-19-pandemien.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en ny rett til læreplass eller et likeverdig tilbud som del av opplæringsloven for lærlinger som mistet læreplassen skoleåret 2020/2021.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:217 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson, Mona Fagerås og Kari Elisabeth Kaski om fullføringsrett for elever som har hatt mye fravær og digital skole grunnet covid-19 – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake snarest med forslag til tiltak og utvidede rettigheter som sikrer at elever som ikke består fag eller mister læreplassen våren 2021, sikres utvidet rett til opplæring uten å bruke av ungdomsretten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 45 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.21)

Votering i sak nr. 6, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård, Lars Haltbrekken, Karin Andersen og Eirik Faret Sakariassen om gratis skolefritidsordning (SFO) (Innst. 403 S (2020–2021), jf. Dokument 8:213 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Jorodd Asphjell på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Jorodd Asphjell på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3–7, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å iverksette en fireårsplan for innfasing av gratis heldagsplass i SFO for alle barn fra 1. til 4. klasse.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre rentefrie lån for nødvendige investeringer til innføring av gratis SFO over hele landet og fremme nødvendige forslag for dette.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at SFO har nok ansatte og den kompetansen som kreves for å gi barna et SFO-tilbud med høy kvalitet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om hvordan kvaliteten i SFO kan heves, og starte arbeidet med en kvalitetsplan for å sikre kompetanse og utvikling i skolefritidsordningen. Meldingen skal gå inn på hvordan gratis SFO kan sikre et fellesskap med lek, fysisk aktivitet, sunn mat, kultur og et variert tilbud til alle barn, uavhengig av foreldres inntekt og bakgrunn.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfestet rett til søskenmoderasjon i SFO og mellom SFO og barnehage.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et pilotprosjekt i samarbeid med KS, der kommuner inviteres til å innføre flere hele stillinger for ansatte som jobber i SFO, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom skole og SFO. Prosjektet skal se på om dette kan bidra til å styrke kvaliteten i både skole og SFO, i tillegg til å gi bedre arbeidsvilkår for ansatte. Stortinget ber regjeringen innføre ordninger for belønning av kommuner som deltar, og i tillegg gjennomføre en følgeevaluering av pilotprosjektene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:213 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Freddy André Øvstegård, Lars Haltbrekken, Karin Andersen og Eirik Faret Sakariassen om gratis skolefritidsordning (SFO) – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt samarbeid mellom SFO og kulturskolen, frivillige organisasjoner og lokalt arbeids- og næringsliv, som kan støtte opp under skolens brede syn på kunnskap og kompetanse.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble det avgitt 45 stemmer for innstillingen og 42 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.23)

Åsunn Lyngedal (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Da blir resultatet at 44 representanter stemte for innstillingen og 43 stemte for forslaget. – Dermed er innstillingen bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Siv Mossleth, Åslaug Sem-Jacobsen og Kjersti Toppe om videre oppfølging av seksårsreformen for en bedre overgang mellom barnehage og skole og avvikling av kontroversielle kartlegginger (Innst. 402 S (2020–2021), jf. Dokument 8:267 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å forske på, og utvikle, en pedagogikk tilpasset fem- og seksåringene i skolen som forener lek og læring, slik at barna sikres en bedre overgang fra barnehage til skole.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp konklusjonene fra kunnskapsoversikten når det gjelder studier om forhold mellom undervisningsmåter og læringsutbytte samt hva som kjennetegner en god og læringsfremmende vurderingspraksis for de yngste elevene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innhente forskning om hva slags type lek som kan føre til hvilke former for læring.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle all bruk av kartlegging der de yngste elevene blir pålagt selvevaluering og evaluering av medelever og lærere blant annet ved bruk av såkalte «smile- og surefjesvurderinger».»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:267 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Siv Mossleth, Åslaug Sem-Jacobsen og Kjersti Toppe om videre oppfølging av seksårsreformen for en bedre overgang mellom barnehage og skole og avvikling av kontroversielle kartlegginger – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.08)

Votering i sak nr. 8, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Utdanning for omstilling – økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning (Innst. 391 S (2020-2021), jf. Meld. St. 16 (2020-2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Nina Sandberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovfesting av kommunenes ansvar for veiledet praksis for helse- og sosialfagsstudenter i kommunale virksomheter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler ikke uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning eller undergraver målsettingen om livslang læring for alle.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede strategien for fleksibel og desentralisert utdanning for Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 45 stemmer mot forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 42 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.07)

Emilie Enger Mehl (Sp) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt for.

Presidenten: Da blir resultatet at 44 representanter stemte mot forslaget og 43 stemte for. – Dermed er forslaget ikke bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 16 (2020–2021) – Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9, debattert 11. mai 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Silje Hjemdal, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland om forenkling av strømmarkedet til det beste for forbrukerne (Innst. 394 S (2020–2021), jf. Dokument 8:126 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen innføre en ny obligatorisk prisinformasjon/enhetspris på strøm, slik at forbruker enkelt kan sammenligne priser på tvers av alle avtaletyper, og dermed sikre at forbrukerne kan ta informerte valg.

Stortinget ber regjeringen innføre krav om at strømselskapene ved endring av avtale skal opplyse strømkundene i god tid og gjennom tydelig merket informasjon.

III

Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk informasjon om hvor lenge prisen på en strømavtale minimum varer. Denne prisinformasjonen skal opplyses om på strømregningen og ved alt salg og all markedsføring av strøm.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Voteringer