Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende
måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:35:22 ] (ordfører for saken): Jeg
vil først få takke komiteen for godt samarbeid, selv om det ikke
lyktes oss å bli helt enige. Det skal jeg komme nærmere tilbake
til.
I representantforslaget
blir det fremmet forslag der en ber regjeringen foreta nødvendige
forskrifts- og/eller regelendringer slik at betalingsplikten for
merverdiavgift når krav er omtvistet, suspenderes.
Bakgrunnen for
forslaget er at en må betale moms på fakturerte krav selv når kravet
er bestridt, og det kan gå lang tid før en får oppgjør. Spesielt
er dette relevant knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet som er
underlagt den såkalte hoppeplikten, som innebærer at en må utføre
alle endringer som kunden ønsker, selv når det er uenighet, og en
må fortsette arbeidet.
Komiteen har delt
seg i et flertall og et mindretall, der flertallet består av en
samlet opposisjon som går inn for at en skal gjøre slike endringer.
En presiserer at dette skal være knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet,
og en ber regjeringen om å følge opp snarest mulig og senest i forbindelse
med forslag til statsbudsjett for 2022.
Mindretallet mener
at dagens regler slik de følger av inneværende års statsbudsjett,
der en utsetter betaling av moms inntil oppdraget er gjennomført,
skal gjelde, og at en samtidig er åpen for å gjøre ytterligere vurderinger.
Jeg regner med at mindretallet vil utdype sitt syn nærmere.
Regelverket, slik
det er i dag, er en stor likviditetsmessig utfordring for entreprenører
som er omfattet av omtvistede krav. Det er en rekke omtvistede krav.
Disse kravene gjelder ikke bare når oppdraget er under arbeid, men
kan gå mange år i rettssystemet før det er avklart. Vi har eksempel
på omtvistede krav i hundremillionersklassen der det har gått opp
til fem år før de er avklart i rettssystemet.
Jeg registrerer
at eksempelvis finansministeren gir uttrykk for at det ikke bør
være for lang tid mellom innberetning og at varen eller tjenesten
er gjort tilgjengelig for bruk. Det er framfor alt byggherren som
har nytte av at det er gjort tilgjengelig. Entreprenøren har ikke
noen nytte av det, men det er entreprenøren som står ansvarlig for
å innberette moms. Derfor ber vi om rask oppfølging av dette fra
regjeringens side.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:38:45 ] : Denne saken er svært
viktig for bygg- og anleggsbransjen. Jeg har lyst til å rette en
stor takk til saksordføreren, Gjelsvik, for det arbeidet han har
gjort i komiteen, som nå fører frem til at vi får et positivt vedtak
i tråd med det som undertegnede og andre representanter fra Fremskrittspartiet
har foreslått.
Det er en problemstilling
innen bygg og anlegg at det er mange tvister. Det er også et litt
spesielt regelverk som regulerer dette. Det er det som karakteriseres
som hoppeplikten eller utførelsesplikten. Det betyr at byggherre
kan pålegge entreprenør å gjennomføre endringer i et prosjekt, fullføre
prosjektet, selv om det er uenighet om det er i henhold til den
avtalen som er inngått. I så fall må entreprenøren fakturere de
arbeidene som utføres, for å ha et krav å forfølge.
Det er mange tvister
med det offentlige som byggherre, og det er til dels veldig store
beløp. Dette fører til, når man må innbetale merverdiavgift ved
fakturering, store likviditetsmessige utfordringer for de mindre
entreprenørene. Fremskrittspartiet har tatt opp denne problemstillingen
gjentatte ganger, og Stortinget har vedtatt å be regjeringen se
på endringer i regelverket. Nå vil Stortinget vedta at det skal
gjennomføres endringer.
Så er det også
viktig å presisere at dette gjelder bygge- og anleggsvirksomhet.
De regelendringene som skal gjennomføres for å bidra til at man
ikke må «forskuttere» merverdiavgift, gjelder altså kun den bransjen,
og det er ikke generelle regelendringer. Det er en viktig presisering,
som også ligger i komiteens innstilling til vedtak. Begrunnelsen
er ganske godt dokumentert i sakens innstilling.
Anders Riise (H) [13:41:14 ] : Betalingsfrist for meirverdiavgifta
kan vere krevjande. Spesielt når beløpa er store, kan dette vere
ei stor belastning. Difor har også vi stor forståing for ønsket
frå bygg- og anleggsbransjen om at noko vert gjort. Men det vil
kanskje også gjelde andre bransjar. Det kan vere IKT-bransjen, og
det kan vere andre bransjar som kan slite med akkurat dei same utfordringane.
Difor bør ein kanskje også sjå på om regelendringane burde vere
slik at ein ikkje berre såg på meirverdiavgiftsbiten, men også på
uløyste krav og kor lenge dei skal stå før ein får ei løysing, slik
at vi ikkje får dei femårsintervalla som vi har sett i enkeltsaker.
Regjeringa har gjennom Prop. 1 S, statsbudsjettet, lagt fram forslag
til endring, og Stortinget har vedteke at kravet kan utsetjast til
anleggsarbeidet er ferdig – det har Stortinget slutta seg til. Det
er eit godt stykke på veg.
Eg ser at fleirtalet
ønskjer å gå endå lenger, og det synest vi er problematisk på noverande
tidspunkt, både overfor andre bransjar og fordi vi ser at det kan
skape uheldige verknader. Vi er usikre på om det er subsidievilkår
som er ramma, og vi er også usikre på om vi får eit komplisert regelverk
som gjer at vi kan få ei utholing og kreative utfordringar innanfor
regelverket.
Så vart vi utfordra
på å seie noko om kva mindretalet meiner om budsjettet for 2022.
Også i mindretalsmerknaden har vi meint at vi skal seie noko om
at vi forventar at regjeringa kjem med ei presisering av desse utfordringane.
Men som vi konkluderer no, meiner eg at vi ikkje ønskjer å gå inn
på ei særordning for bygg- og anleggsbransjen her i dag. Difor ser
vi fram til den vidare behandlinga og håper at vi kan få til noko
som vi kan leve med – for bygg- og anleggsbransjen, men også for dei
andre bransjane, og at vi ikkje gjer ei forskjellsbehandling fram
i tid. Det trur eg ville vere krevjande for Stortinget, men også
for dei bransjane som føler seg urettvist handsama.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:43:53 ] : Forslaget vi behandler
i dag, innebærer å endre reglene slik at betalingsplikten for merverdiavgift
utsettes til det omtvistede kravet er avgjort.
For et halvt år
siden ba Stortinget regjeringen om å vurdere en slik regelendring.
Regjeringen hadde påbegynt vurderingen da representantene fremmet
sitt forslag. Jeg understreker at forskriftsendringen fra 1. januar i
år, som var en direkte oppfølging av tidligere anmodningsvedtak,
har løst en del av problemet ved å skjerme entreprenørene fra merverdiavgiftsmessig
likviditetsbelastning underveis i prosjektet.
Det er flere grunner
til at jeg er skeptisk til forslaget i innstillingen. Merverdiavgiften
er en forbruksskatt. Det bør derfor være en viss nærhet i tid mellom
det tidspunktet leveransen blir tilgjengelig for bruk, og avgiftens
inntreden. Utgangspunktet er at avgiftsplikten inntrer ved levering.
Forslaget bryter med dette grunnleggende utgangspunktet og åpner
for at merverdiavgiften innbetales først lenge etter at leveransen
er tatt i bruk. Det vil være et systembrudd Norge synes å være alene om.
Det gir økt kredittrisiko og provenytap.
Merverdiavgiftsreglene
skal være enkle å forstå og praktisere. Det er viktig med et håndterbart,
etterprøvbart beskatningstidspunkt. Forslaget skaper nye avgrensningsproblemer.
Det vil gi kontrollutfordringer og åpne for uønskede tilpasninger,
særlig der entreprenører og oppdragsgivere er nærstående parter.
En særregel for
bygg- og anleggsbransjen vil kunne skape uønskede vridninger og
forskjellsbehandling og press på andre bransjer om tilsvarende endring.
En regelendring som bare gjelder for bygge- og anleggsarbeid, vil
også kunne gi ulik behandling av de ulike leverandørene til ett
og samme byggprosjekt.
Representantforslaget
reiser også statsstøtterettslige problemstillinger. Det tilsier
at en eventuell regelendring må avklares med ESA. Oppsummert har
denne saken flere utfordrende sider som må utredes grundig. Det
arbeidet er vi som sagt allerede i gang med, og jeg vil komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:46:36 ] : Dette er ingen ny sak.
Det er en sak som en samlet bransje har vært opptatt av over tid.
Og det som undrer meg litt, etter å ha hørt statsrådens innlegg,
er hva som har skjedd i regjering underveis her.
I januar i fjor
var statsminister Erna Solberg på Arctic Entrepreneur. Så vidt jeg
vet, var også finansministeren til stede der. På byggfakta.no har
man oppsummert statsministerens deltakelse på følgende måte:
«Til applaus fra salen kom statsministeren
med et tydelig løfte på at hun ønsker at det skal bli slutt på innbetaling
av merverdiavgift på tjenester som oppdragsgiver drøyer med å betale.»
Og hun fulgte
opp i en podcast i etterkant.
Har regjeringen
endret syn på dette? Men enda viktigere enn det: Vil regjeringen
nå sørge for rask oppfølging av Stortingets vedtak om å gjøre nødvendige endringer
som følge av det?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:47:43 ] : Regjeringen fulgte opp
det statsministeren uttalte, i et budsjettforlik med Fremskrittspartiet.
Og så har det vært ønsket å se på ytterligere forbedringer. Det
arbeidet er vi allerede godt i gang med. Men det er slik at når
man sitter i regjering, har man ansvar for å utrede en sak skikkelig.
Jeg har i mitt innlegg her og i brev til komiteen pekt på noen utfordringer.
Jeg ser at Senterpartiet
utelukkende ser den ene siden av den saken, men som ansvarlig statsråd
har jeg ansvar for å belyse denne saken skikkelig, og også se på hvilke
vridningseffekter dette vil kunne få, og hvilke konsekvenser det
vil kunne få for andre bransjer. Jeg synes det er uheldig hvis det
er slik at ulike leverandører i samme prosjekt har ulike regler
på dette feltet. Så en skikkelig utredning må vi ha.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:48:48 ] : Dette spørsmålet har vært
utredet over tid. Og det som var tema da statsministeren var på
Arctic Entrepreneur i fjor, er altså ikke det som regjeringen har
i inneværende års budsjett i samarbeid med Fremskrittspartiet, nemlig
at en utsetter inntil prosjektet er ferdigstilt. Det sier en samlet bransje
ikke er tilstrekkelig. Det er nettopp de lange tvistene som pågår
i rettssystemet over år, som gjør at det er en stor likviditetsmessig
utfordring, spesielt for små og mellomstore bedrifter – nettopp
noe av det som statsministeren også påpekte, da hun svarte opp i
podcast i etterkant. Hvorfor har regjeringen snudd trill rundt i
dette spørsmålet i løpet av et år?
Statsråd Jan Tore Sanner [13:49:30 ] : Jeg er helt uenig i
den påstanden. Det er mulig at Senterpartiet ser på seg selv som
en postkasse for alle forslag fra ulike bransjeorganisasjoner, men
sånn kan ikke en regjering opptre. Jeg er enig i at det er utfordringer
for mange innenfor bygg- og anleggssektoren. Derfor har vi foretatt
forbedringer i et samarbeid med Fremskrittspartiet. Derfor har vi
startet videre utredning av denne saken. Men jeg er ansvarlig for
at saken blir tilstrekkelig belyst. Det mener jeg at den ikke er
foreløpig. Derfor har vi behov for å se på ulike sider av denne
saken før vi kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:50:18 ] : Det klare etterlatte inntrykk
fra dem som var til stede på Arctic Entrepreneur i fjor, var at
dette var noe som regjeringen skulle rydde opp i, at det skulle
bli slutt på moms på omtvistede krav, nettopp fordi det er en stor
belastning for entreprenørene. Dette er en sak som finanskomiteen
har forholdt seg til i flere runder, som vi har brukt mye tid på,
og der et klart flertall i komiteen går inn for at det skal foretas
endringer. Det jeg i hvert fall ber statsråden om nå å bekrefte,
er at statsråden og regjeringen vil følge opp det vedtak som Stortinget
gjør om at en så raskt som mulig skal komme tilbake med nødvendige
forskriftsregelendringer som sørger for at det blir slutt på moms
på omtvistede krav for bygg- og anleggsbransjen.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:51:14 ] : For det første har regjeringen
foretatt forbedringer som oppfølging bl.a. fra statsministerens
tilstedeværelse på den konferansen, og vi har ønsket den forbedringen
som er på plass. Så er det slik at enhver regjering forholder seg
til et flertall i Stortinget, men en statsråd har ansvar for å belyse
saken skikkelig. Det mener jeg den ikke er for øyeblikket. Jeg tror
også at representanten fra Senterpartiet vil være tjent med at alle
sider ved denne saken blir belyst på en ordentlig måte, og at man
foretar de nødvendige avklaringer også med ESA hvis det viser seg
at dette har en statsstøtterettslig side.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:52:09 ] : Jeg skal ikke dvele så
veldig mye ved historien når det gjelder denne problemstillingen,
men jeg vil i likhet med representanten Gjelsvik presisere at det
er ikke en ny problemstilling. Det er en problemstilling vi har
diskutert i ulike sammenhenger, også her i Stortinget. Vi vet at
regjeringen må følge opp Stortingets vedtak, det skulle bare mangle,
men det som er avgjørende nå, er å få vite litt mer konkret når
Stortinget kan forvente at disse regelendringene kan gjennomføres.
Statsråd Jan Tore Sanner [13:52:46 ] : Jeg er helt enig i at
dette ikke er en ny problemstilling, men det betyr heller ikke at
dette er en enkel sak. Det tror jeg flertallet også bør se seg tjent
med å anerkjenne, at dette har ulike sider som vi er nødt til å
tenke skikkelig godt gjennom, og det må være godt utredet. Så fremgår
det av dette vedtaket Stortinget skal gjøre, at det er senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2022. Jeg forholder meg til de vedtakene
Stortinget gjør, og så skal jeg sørge for at saken blir tilstrekkelig
belyst.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se tirsdag 27. april